Rapport. Delrapport I: Forekomst av mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet i Forsvaret, Helse- og miljøundersøkelsene 2004-2010

- Åpen Rapport Delrapport I: Forekomst av mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet i Forsvaret, Helse- og miljøundersøkelsene 2004-2010 Forprosjekt forskning om mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet i Forsvaret Anita Øren og Anne Mette Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn Avdeling Helse 2011-06-01

SINTEF Teknologi og samfunn Avdeling Helse 2011-06-01

Historikk DATO SBESKRIVELSE V1 2011-06-01 Delrapport I V 1 2 av 56

Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn...7 1.1 Introduksjon... 7 1.2 Arbeidsrelatert mobbing... 8 1.2.1 Hva er mobbing... 8 1.2.2 Hvordan måles mobbing?... 9 1.3 Uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering... 11 2 Mål... 14 3 Metoder og materiale... 15 3.1 Litteratursøk... 15 3.1.1 Fase 1: Begynnende kunnskapssøk... 15 3.1.2 Fase 2: Litteratursøk ved nordiske forskningsinstitusjoner... 16 3.1.3 Fase 3: Identifikasjon av studier av mobbing og seksuell uønsket oppmerksomhet som kan sammenlignes med nåværende studie... 16 3.2 Data og variabler fra tidligere helse- og miljøundersøkelser i Forsvaret... 22 3.2.1 Variabler i datasettene... 22 3.2.2 Utvalget... 23 3.2.3 Svarprosent... 23 3.2.4 Type utsendelse av spørreskjemaet for Helse- og miljøundersøkelsene... 24 4 Resultater... 25 4.1 Evaluering av utvalgene fra tidligere utførte helse- og miljøundersøkelser i Forsvaret... 25 4.2 Forekomst av mobbing... 28 4.2.1 Om personene selv har blitt mobbet... 28 4.2.2 Andre mobberelaterte spørsmål... 31 4.2.3 Om andre har blitt mobbet på arbeidsplassen... 32 4.2.4 Vekting av data... 33 4.2.5 Risikofaktorer for mobbing... 34 4.3 Forekomst av uønsket seksuell oppmerksomhet... 36 4.3.1 Vekting av data... 38 4.3.2 Risikofaktorer for uønsket seksuell oppmerksomhet... 38 4.4 Seksuell trakassering... 40 5 Diskusjon/konklusjon/oppsummering... 41 5.1 Utvalgene... 41 5.2 Mobbing... 43 5.3 Uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering... 46 6 Konklusjon... 49 7 Referanser... 51 8 Vedlegg... 55 V 1 3 av 56

V 1 4 av 56

Forord Dette er en delrapport i forbindelse med et forprosjekt om mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet i Forsvaret, som SINTEF fikk i oppdrag å utføre i 2011 av Forsvarets sanitet (FSAN). Etter ønske fra oppdragsgiver ble det utarbeidet en delrapport som skulle omfatte en gjennomgang av data fra tidligere utførte undersøkelser i Forsvaret, der spørsmålene om personer hadde blitt mobbet eller utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, ble vurdert. I tillegg skulle det vurderes hvorvidt Forsvaret var preget av en høyere forekomst av mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet enn andre relevante arbeidsmiljø som det var naturlig å sammenligne med. Siden 2004 har FSAN i sin helse- og miljøundersøkelse inkludert spørsmål om de ansatte har blitt mobbet på sin arbeidsplass. I 2006 inkluderte de i tillegg et spørsmål om respondentene ble utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Fra 2009 ble spørsmål om seksuell trakassering inkludert. Disse spørsmålene samt bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, militær/sivil har blitt studert i denne studien. Vi vil takke Kathrine Øvrum, Geir Skjæret og John Iver Brevik fra Forsvarets Helseregister for et godt samarbeid i prosjektet og for utlevering av datafiler og tabeller. Vi vil også takke våre kolleger Tommy Haugan og Lilian Leistad for gode kommentarer og diskusjoner underveis. Til slutt vil vi takke prosjektsekretær Mona Eidem for flott bilde til forsiden. Trondheim, juni 2011 Anita Øren V 1 5 av 56

V 1 6 av 56

1 Bakgrunn 1.1 Introduksjon Opplevelse av stress i arbeidslivet, og resulterende konsekvenser for de ansatte og organisasjonen som helhet har blitt mye studert både nasjonalt og internasjonalt i løpet av de siste årene. Forskning har rettet fokus mot psykososiale jobbkarakteristika som økte jobbkrav, redusert autonomi, forutsigbarhet og hyppige omorganiseringer og funnet at disse faktorene er relatert til økte rater av sykefravær, muskel og skjelettplager og psykiske lidelser (Davis & Heaney, 2000; Head et al., 2007; Karasek & Theorell, 1990; Kivimaki et al., 2002). Mindre forskning har blitt rettet mot de negative effektene av destruktive sosiale relasjoner på arbeidsplassen (Hauge, Skogstad, & Einarsen, 2010). Ulike yrker assosieres med ulike kilder til stress som kan medføre økning i fysisk og psykisk arbeidsrelatert sykdom. Disse stresskildene kan være knyttet til arbeidets organisering, også til det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Eksempler på slike stresskilder er opplevelsen av å ha negative relasjoner på arbeidsplassen, høyt arbeidspress, omorganiseringer og økt forekomst av seksuelt uønsket oppmerksomhet og mobbing. Internasjonal forskning har framhevet at arbeid i militæret kan være stressende for de ansatte, samt at det stiller store krav til enkeltindividers mestringsevne (Spielberger & Reheiser, 1994). Videre har forskning vist at et arbeidsmiljø preget av stress kan forårsake en lavere tilfredshet med interpersonlige relasjoner på arbeidsplassen som i sin tur har blitt relatert til en økt frekvens av mobbing og trakassering på arbeidsplassen (Takaki et al., 2010). Det har også blitt påpekt at militærets mannsdominerte miljø i liten grad har vært i stand til å tiltrekke seg og beholde kvinnelig arbeidskraft (Turchik & Wilson, 2010). Mobbing og seksuell trakassering er en arbeidsrelaterte stressor som har fått økende oppmerksomhet i forskningen i løpet av de siste tiårene (Einarsen & Skogstad, 1996; Leymann, 1990; Leymann, 1996). I Norge viste SSB sin levekårsundersøkelse at totalt to prosent av norske sysselsatte hadde vært utsatt for plaging eller erting av arbeidskolleger og to prosent av en overordnet, et par ganger i måneden eller mer (SSB). Videre var det tre prosent som oppga å ha blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende, et par ganger i måneden eller oftere. Trakassering og mobbing på arbeidsplassen har blitt karakterisert som alvorlige arbeidsrelaterte stressorer, og forskning viser at opplevelsen av å bli mobbet på arbeidsplassen er relatert til redusert helse og velvære blant de ansatte (Hoel, Faragher, & Cooper, 2004). Videre har opplevelsen av mobbing og trakassering på arbeidsplassen blitt relatert til faktorer som en økning i generelt stress, psykologiske og psykosomatiske plager samt økt sykefravær (Kivimaki, Elovainio, & Vahtera, 2000; Vingård et al., 2005). I de følgende kapitlene oppsummeres forskningen som omhandler mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen. Vi har i det etterfølgende valgt å først fokusere på mobbing inkludert i dette hva det er samt hvilke konsekvenser det å bli mobbet har. V 1 7 av 56

1.2 Arbeidsrelatert mobbing Arbeidsrelatert mobbing er et interpersonlig fenomen, det vil si noe som skjer mellom to personer eller mellom en person og en gruppe (Liefooghe & Davey, 2001). Mobbing er en stressor i arbeidslivet som har alvorlige konsekvenser både for enkeltindivider og for organisasjonen som helhet, og som reflekterer arbeidsplassens sosiale klima (Saastamoinen et al., 2009). Forskning har vist at det å bli utsatt for mobbing på arbeidsplassen er relatert til kronisk utmattelse, psykosomatiske, psykologiske og fysiologiske helsesymptomer, og symptomer på post-traumatisk stress lidelse (Hansen et al., 2006b). Forskning har også vist at mobbing ikke kun er et problem knyttet til enkeltindivider, men til arbeidsmiljøet og til organisasjonen som helhet. For eksempel viser resultater at det å være vitne til mobbing kan være like skadelig som det å faktisk bli utsatt for det (McAvoy & Murtagh, 2003). Forskning har også vist at mobbing på arbeidsplassen forekommer relativt hyppig. Studier har estimert at mellom fem og 30 prosent av den europeiske arbeidsstokken har blitt utsatt for situasjoner eller atferd i arbeidslivet som kan klassifiseres som mobbing (Nielsen et al., 2009; Agervold, 2007). Prevalensen av mobbing varierer imidlertid noe med henblikk på hvilke definisjoner som brukes, samt også med hvilke grupper av ansatte som studeres. En studie gjennomført blant 2 539 norske arbeidstakere viste at 8,6 prosent rapporterte å ha blitt utsatt for mobbing på arbeidet i løpet av de siste seks månedene. Av personene som rapporterte mobbing i denne studien rapporterte 3,4 prosent av respondentene at de ble mobbet nå og da mens 1,2 prosent av respondentene rapporterte at de ble mobbet ukentlig (Einarsen & Skogstad, 1996). En senere undersøkelse utført i 2005 viste at 4,4 prosent ble mobbet i arbeidslivet (Einarsen 2007). I en oppfølgningsstudie av samme utvalget to år senere var andelen som oppga å ha blitt mobbet de siste seks månedene på arbeidsplassen 4,9 prosent (Berthelsen, 2008). Tilsvarende studie ble gjennomført i Danmark, blant 3 429 arbeidstakere i alderen 20-59 år (Ortega, et al., 2009). I denne studien rapporterte 8,3 prosent av utvalget at de hadde blitt utsatt for mobbing i løpet av det siste året, av disse rapporterte 1,6 prosent at mobbingen var alvorlig og forekom ukentlig. I Finland viser studier at prevalensen for arbeidsrelatert mobbing har variert mellom fem og ti prosent (Kivimaki et al., 2000; Vartia, 2001). Tilsvarende tall i en svensk undersøkelse basert på et representativt utvalg av svenske arbeidstakere var 3,5 prosent (Leymann, 1992). Ulikheter i definisjoner og ulike typer utvalg gjør imidlertid at sammenligninger mellom land blir vanskelig. I tillegg har det blitt vist at når respondentene blir gitt en definisjon på mobbing så går også andelen av personer som rapporterer å ha blitt mobbet opp (Hansen et al., 2006a). 1.2.1 Hva er mobbing Forskningen omhandlende mobbing og trakassering har ikke blitt enig om en klar definisjon av begrepet mobbing på arbeidsplassen (Kivimaki et al., 2003). I tillegg brukes ulike begreper som for eksempel psykologisk mishandling og trakassering for å beskrive negative sosiale relasjoner og vold på arbeidsplassen. Videre kan også mobbing ha ulike former, oppstå i ulike situasjoner og kontekster og bestå av både psykiske og fysiske aggressive handlinger (Einarsen, 1999), noe som kompliserer forskningsfeltet. Hovedsakelig kan det imidlertid sies at forskning omhandlende arbeidsrelatert mobbing og konsekvensene av dette har foregått innen rammen av to sentrale tilnærminger. Den ene tilnærmingen bruker aggresjonsteorier som en referanseramme for å kunne forklare mobbing, mens den andre beskriver V 1 8 av 56

mobbing som en ekstrem sosial stressor og bruker stress-teoretiske modeller for å forklare fenomenet mobbing på arbeidsplassen. Mobbing er begrepet som brukes i skandinaviske land. I det etterfølgende vil mobbing derfor omfatte både trakassering og psykologisk mishandling på jobben. Begrepet arbeidsrelatert mobbing ble først tatt i bruk av Heinz Leymann som definerte arbeidsrelatert mobbing som psykologisk terror, som bestod av uakseptabel atferd rettet mot en person eller en gruppe personer som setter disse i en hjelpesløs og forsvarsløs posisjon (Leymann, 1990). En annen definisjon på mobbing som har blitt brukt er at mobbing finner sted når noen, gjentatte ganger over en lengre tidsperiode (vanligvis 6 måneder) blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer, i en situasjon der han eller hun av ulike grunner kan ha vanskeligheter med å forsvare seg mot disse handlingene (Einarsen, 2000; Salin, 2003). Mobbing i arbeidslivet kan være av ulik karakter. Mobbingen kan være direkte, som er aggressive handlinger med mål om å ramme målet direkte. Eksempler på atferd som kan klassifiseres som direkte mobbing er erting, kjefting, ryktespredning og trusler. Mobbingen kan også være indirekte, dette betyr at atferden som karakteriserer mobbingen kan bestå av sosial isolasjon eller å tilbakeholde viktig informasjon. En annen type mobbing er knyttet til arbeidet. I tilfeller som dette består mobbingen i å utøve en type atferd som gjør det vanskelig for offeret å utøve sine arbeidsoppgaver. Mobbingen kan også være personlig. I dette ligger det atferder som for eksempel ryktespredning, seksuell trakassering eller baktaling. Til tross for at forskning ikke har kommet fram til en klar og entydig definisjon av mobbing, er det enighet om at den negative atferden må være gjentagende og ha en viss varighet, vanligvis over 6 måneder. Mobbing blir sett på som systematisk aggresjon rettet mot en eller flere individer av en enkelt person eller av en gruppe. Videre vil det være en ubalanse i maktforholdet mellom personen som bli mobbet og personen som mobber, dette innebærer at offeret for mobbing har vanskeligheter med å forsvare seg selv i en mobbesituasjon (Einarsen, 2000). Forskning har identifisert en rekke psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som har blitt assosiert med en økt frekvens av mobbing på arbeidsplassen. Eksempler på slike faktorer er høy grad av rollekonflikt (Agervold & Mikkelsen, 2004; Einarsen, Raknes, & Matthiesen, 1994; Kivimaki et al., 2000; Kivimaki et al., 2002), et negativt sosialt klima (Zapf, Knorz, & Kulla, 1996), organisatoriske forandringer, lav grad av kontroll samt lav grad av opplevd tilfredshet med ledelsen (Einarsen et al., 1994). 1.2.2 Hvordan måles mobbing? Flere metoder har blitt tatt i bruk for å undersøke arbeidsrelatert mobbing, og for å kartlegge prevalensen av mobbing i arbeidslivet. En metode innebærer å gi respondentene en liste over atferd som er negativ og som potensielt kan oppleves som mobbende eller trakasserende av arbeidstakeren. De mest kjente måleinstrumentene som har blitt tatt i bruk for å måle forekomsten av mobbing er The Leymann Inventory for Psychological Terrorization (Leymann, 1990). I forskning har denne skalaen blitt brukt for å identifisere mobbeofre som har blitt traumatisert av det å ha blitt mobbet. Leymann sin skala har imidlertid V 1 9 av 56

blitt kritisert for å være mindre egnet til å undersøke forekomsten av, og hva som karakteriserer mobbing blant den generelle arbeidspopulasjonen (Einarsen, Hoel, & Notelaers, 2009). En annen skala som i stor grad har blitt brukt i de skandinaviske landene er The Negative Acts Questionnaire, utviklet av Einarsen og Raknes (Einarsen & Raknes, 1994). Dette spørreskjemaet måler, på en 5-punkts skala om respondenten har blitt utsatt for en rekke negative handlinger og potensielt trakasserende atferder i løpet av de siste 6 måneder. Følgende faktorer har blitt identifisert ved bruk av Einarsen og Raknes sin skala: angrep på privatperson, sosial isolasjon, arbeidsrelatert mobbing og fysisk vold. I denne gjennomgangen av de tidligere utførte helse- og miljøundersøkelsene av ansatte i Forsvaret måles opplevd mobbing ved hjelp av et spørsmål hvor respondentene blir bedt om å angi hvorvidt de har blitt utsatt for mobbing på arbeidsplassen i løpet av de siste to, seks eller 12 måneder samt om de har sett andre blitt mobbet. Flere studier, spesielt i de skandinaviske landene har tatt i bruk tilsvarende spørsmålsformuleringer. Ett eksempel er en dansk studie utført av Hansen og kolleger (2011) blant 1944 ansatte ved private og offentlige arbeidsplasser. I denne studien ble respondentene bedt om å svare på fire spørsmål omhandlende mobbing. Spørsmålene omhandlet om de selv hadde blitt utsatt for mobbing på arbeidsplassen i løpet av de siste 6 måneder, om de hadde vært vitne til mobbing på arbeidsplassen i løpet av de siste 6 måneder og om de selv hadde deltatt i mobbingen. Arbeidstakerne som hadde blitt mobbet ble også bedt om å angi hvor lenge mobbingen hadde vedvart. Resultatene fra denne studien viste at 1,1 prosent opplevde at de ble mobbet ofte, mens 7,2 prosent rapporterte at de ble mobbet av og til. Resultatene viste også at kvinner i større grad rapporterte at de ble mobbet sammenlignet med menn. Tilsvarende fremgangsmåte ble brukt i en norsk studie av ansatte i NHO organisasjoner (Einarsen, et. Al., 1994). I denne studien ble det brukt to enkeltstående spørsmål som omhandlet arbeidsrelatert mobbing i tillegg til en skala (Bergen Bullying Index). De to enkeltstående spørsmålene ba respondentene om å angi om de selv hadde blitt utsatt for mobbing i løpet av de 6 siste månedene samt om de hadde observert at andre hadde blitt utsatt for mobbing i løpet av de siste 6 måneder. Resultatene fra denne studien viste at 13 prosent av respondentene hadde observert at mobbing har funnet sted, mens 2,7 prosent ble kategorisert som offer for mobbing. I flere danske og norske studier omhandlende arbeidsrelatert mobbing har man brukt spørsmål fra QPS- Nordic for å kartlegge prevalensen av mobbing på arbeidsplassen. QPS-Nordic ble designet for å måle det sosiale og psykologiske arbeidsmiljøet og består av skalaer som for eksempel opplevelse av jobbkrav, kontroll, mestring og forutsigbarhet i arbeidet (Dallner et al., 2000). QPS-Nordic bruker tre spørsmål for å kartlegge arbeidsrelatert mobbing. Det første spørsmålet omhandler om respondenten selv har blitt utsatt for mobbing i løpet de siste seks månedene. Spørsmål to ber respondenten om å angi om han/hun har observert at andre har blitt utsatt for mobbing på arbeidsplassen i tillegg til at respondenten blir bedt om å angi hvor mange man har observert bli mobbet fordelt på kvinner og menn. QPS-Nordic ble brukt i en studie omhandlende ansatte i Sjøforsvaret (N=1 604) utført av Magerøy og kolleger (2009). Deres resultater viste at 2,2 prosent av respondentene svarte bekreftende på at de selv hadde blitt mobbet, mens en andel på 9,9 prosent svarte at de hadde observert mobbing i løpet av de siste 6 måneder (Mageroy, Lau, Riise, & Moen, 2009). V 1 10 av 56

1.3 Uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering I Norge brukes begrepet uønsket seksuell oppmerksomhet. Når plagsom seksuell oppmerksomhet forekommer er det et alvorlig arbeidsmiljøproblem som kan få langvarige konsekvenser for den enkelte ansatte, både i form av høyt sykefravær og medføre nedsatt produktivitet. Uønsket seksuell oppmerksomhet er ikke nødvendigvis bare negativt. Positiv seksuell oppmerksomhet består av atferd som er gjensidig mellom to likeverdige partnere som i tillegg er lydhøre ovenfor hverandre. Atferden kan betegnes som negativ når opplevelsen fra den ene parten er sårende, uoppfordret og ensidig. Uønsket seksuell oppmerksomhet av negativ art kan ta form av alt fra verbale hentydninger og kommentarer til psykisk og fysisk press om seksuelle tjenester. Seksuell trakassering har blitt sett på både som en manifestasjon av mobbing, og som et separat organisatorisk problem (Vartia-Väänänen, 2003). På den ene siden har seksuell trakassering blitt sett på som en type arbeidsrelatert mobbing hvor seksualitet benyttes for å undertrykke offeret for mobbingen (Mikkelsen & Einarsen, 2001). Men i motsetning til hva som karakteriserer arbeidsrelatert mobbing kan seksualisert atferd som kun opptrer en gang bli klassifisert som seksuell trakassering. En annen faktor som skiller mobbing fra seksuell trakassering er at seksuell trakassering kan ha en fysisk komponent, mens arbeidsrelatert mobbing først og fremst karakteriseres av at fenomenet er psykologisk (Jones, 2006). Forskning innen feltet har ikke klart å enes om en klar konsis definisjon av begrepet seksuell trakassering (Antecol, Barcus, & Cobb-Clark, 2009). De fleste definisjoner enes imidlertid om at seksuell trakassering inkluderer upassende atferd som har en seksuell dimensjon (O'Donohue, Downs, & Yeater, 1998). Innen forskning har man også kommet til enighet om at seksuell trakassering ikke er et dimensjonalt begrep (Corr & Jackson, 2001). For eksempel beskrev Gelfand og kolleger (1995) seksuell trakassering ved å bruke tre sub-komponenter. Den første dimensjonen omhandlet trakassering basert på kjønn som i følge disse forskerne består av verbal og ikke-verbal atferd som inneholder fornærmende, fiendtlige eller nedverdigende holdninger mot kvinner. Dimensjon to ble av Gelfand og kolleger kalt uønsket seksuell oppmerksomhet. Denne dimensjonen inkluderer en rekke fornærmende, uønskede og ubesvarte atferder med en seksuell undertone. Eksempler på slik type atferd er det å bli plystret etter, å bli stirret på samt uønskede bemerkninger. Dimensjon tre kalte Gelfand og kolleger (1995) quid pro quo trakassering. I dette ligger det at man utøver seksuelt press for at det skal bli tatt jobbrelaterte hensyn (Gelfand, Fitzgerald, & Drasgow, 1995). Forskning beskriver quid pro quo trakassering som seksuell tvang (Gutek, Murphy, & Douma, 2004). De mest vanlige formene for seksuell trakassering er verbale former, som for eksempel seksualiserte spøker, etterfulgt av kommentarer om kropp og utseende og ikke-verbale former for trakassering som plystring og stirring (Pina, Gannon, & Saunders, 2003). Forekomsten av uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering varierer. I studier gjennomført blant ansatte i det amerikanske militæret har man funnet at så mange som 70,9 prosent av kvinner og 35,8 prosent av menn hadde opplevd en eller annen form for seksuelt trakasserende atferd i løpet av de siste 12 månedene (Antecol & Cobb-Clark, 2001). En undersøkelse som hadde studert kvinner som hadde vært i strid i Irak, mente at militære seksuelle traumer var en større risikofaktor for å utvikle post-traumatisk stressyndrom enn det å være i strid (Dutra et al., 2011) Den mest vanlige formen for seksuell trakassering V 1 11 av 56

ble funnet å være primitiv og støtende atferd, etterfulgt av uønsket seksuell oppmerksomhet. Hele 40,2 prosent av de amerikanske kvinnene som besvarte undersøkelsen rapporterte at de i løpet av de siste 12 måneder hadde blitt utsatt for atferd som ble oppfattet som støtende, uønsket og ugjengjeldt av kvinnene (Gelfand et al., 1995). Forekomsten av seksuell trakassering og tilhørende uønsket seksuell oppmerksomhet er generelt lavere i europeiske og mer spesifikt skandinaviske land. Årsaken til dette har blitt attribuert til at menn og kvinner i mange europeiske land er mer likestilte på arbeidsmarkedet (Gruber, 1997). Også norske studier har vist at forekomsten av uønsket seksuell oppmerksomhet på mannsdominerte arbeidsplasser i Norge generelt sett er lavere sammenlignet med tilsvarende tall i USA (Einarsen et al., 1994; Einarsen & Sørum, 1996). For eksempel viste en krysskulturell studie gjennomført av Einarsen og Sørum (1996) at både frekvensen og i hvilken grad atferden ble opplevd som støtende var lavere blant norske kvinner sammenlignet med tilsvarende tall blant amerikanske kvinner. Mens 60 prosent av amerikanske kvinner opplevde at de gjentatte ganger ble utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet fra sine kolleger eller sine overordnede var tilsvarende tall 27 prosent for norske kvinner. Tilsvarende rapporterte 36 prosent av amerikanske kvinner at de opplevde seg selv som offer for seksuell trakassering, mens tilsvarende tall for norske kvinner var 5 prosent (Einarsen & Sørum, 1996). I en dansk studie omhandlende psykososialt arbeidsmiljø og validering av the Copenhagen Psychosocial Questionnaire (2007) ble respondentene (N=3517) bedt om å angi om de hadde vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen i løpet av de siste 12 månedene. Resultatene viste at 97,1 prosent av arbeidstakerne ikke hadde opplevd seksuelt uønsket atferd på arbeidsplassen, mens en andel på 2,4 prosent rapporterte at de hadde opplevd dette av og til. Kun en svært liten andel av arbeidstakerne rapporterte at de opplevde seksuelt uønsket atferd så ofte som daglig (0,1 prosent), ukentlig (0,4 prosent) eller månedlig (0,1 prosent). I denne studien ble også respondentene bedt om å angi om hvem de hadde opplevd seksuell trakassering fra i arbeidssituasjonen. Den største andelen av arbeidstakerne som hadde opplevd mobbing rapporterte at denne kom fra kunder/klienter/pasienter, etterfulgt av seksuell trakassering fra kolleger (32 prosent) og fra en leder (20 prosent). Kun en mindre andel av arbeidstakerne hadde opplevd seksuell trakassering fra en underordnet (Copenhagen Psychological Questionnaire). I en studie gjennomført av Einarsen og kolleger ved et tilfeldig utvalg norske arbeidstakere (N=2539, svarprosent=57 prosent) ble respondentene bedt om å angi om de hadde opplevd seksuell trakassering i løpet av de siste 6 månedene. Deres resultater viser at 98,9 prosent av arbeidstakerne svarer at de ikke har blitt utsatt for seksuell trakassering i arbeidssituasjon, men at 1 prosent sier de har opplevd dette til en viss grad og 0,1 prosent rapporterer at de har opplevd høy grad av seksuell trakassering tilknytet arbeidssituasjonen (Einarsen et al., 2007). Generelt viser studier at seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet er et problem i de aller fleste land, men at prevalensen av denne typen atferd varierer (Timmerman & Fernando, 2011). Studier viser at andelen arbeidstakere som har opplevd en form for seksuell trakassering i Norge ligger på rundt 4 prosent (European Comission, 1998). Dette er noe høyere enn gjennomsnittlige tall for EU-land. I en oppsummering av studier fra 11 nord-europeiske land fant man at andelen arbeidstakere som har opplevd V 1 12 av 56

seksuell trakassering på arbeidsplassen lå på omtrent 2,5 prosent. Danmark og Storbritannia ligger høyere enn dette nivået og er på nivå med Norge. I Sverige er nivået noe lavere, mens det kun er litt over 1 prosent som har opplevd seksuell trakassering i Tyskland. Det er viktig å være oppmerksom på at skjevheter i utvalget kan medføre at atferd som mobbing, trakassering og vold blir underrapportert totalt sett. For eksempel kan det godt hende at mange arbeidstakere som har blitt utsatt for alvorlige tilfeller av mobbing, trakassering eller vold, ikke lenger er i arbeid. Dermed vil de heller ikke bli inkludert i dette utvalget. Risikofaktorer for seksuell trakassering Kjønn, sivil status og alder er tre faktorer som forskning har vist henger systematisk sammen med risikoen for å oppleve seksuell trakassering på arbeidsplassen. Forskning har vist at yngre, enslige kvinner er mest utsatt (O'Donohue et al., 1998). For eksempel i studien gjennomført av Einarsen og kolleger (2007) viste resultatene at det var tre ganger så mange kvinner som menn som rapporterte å ha vært utsatt for seksuell trakassering i løpet av de siste 6 månedene. Tilsvarende resultater ble også funnet i en stor studie av ansatte i det amerikanske militæret (Antecol & Cobb-Clark, 2001). Deres resultater viste at kvinner som var yngre enn 35 år også med større sannsynlighet hadde blitt utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen. Denne studien viste også at et høyere nivå av formalkompetanse var assosiert med en lavere sannsynlighet for å oppleve seksuell trakassering på arbeidsplassen. Forskning har også vist at ugifte kvinner i større grad er ofre for seksuell trakassering, videre også de som jobber i mannsdominerte yrker og miljøer (Einarsen et al., 2007; Schneider, Swan, & Fitzgerald, 1997). Konsekvenser Det å oppleve seksuell trakassering, eller uønsket seksuell oppmerksomhet i arbeidssituasjonen har vist seg å ha alvorlige konsekvenser både for de ansattes helse, trivsel og velvære, men også for organisasjonens effektivitet og økonomi. For organisasjonen har en økt frekvens av seksuell trakassering blitt relatert til økt grad av turnover blant de ansatte, redusert produktivitet samt økt sykefravær (O'Donohue et al., 1998). Forskning har også vist at personer som utsettes for seksuell trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet i arbeidssituasjonen er mindre fornøyde med jobben sin, samt at de rapporterer en høyere frekvens av fysiske og psykiske helsesymptomer (Bergman & Henning, 2008). Hyppige helsemessige konsekvenser som har blitt studert er psykologiske symptomer på stress som nervøsitet, anspenthet og sinne. Forskning har også vist at det å oppleve seksuell trakassering på arbeidsplassen har blitt knyttet til økt rapportering av depresjoner, angst og post-traumatiske stress lidelser (PTSD) (Kang, Dalager, Mahan, & Ishii, 2003; Murdoch, Polusny, Hodges, & Cowper, 2006; Murdoch et al., 2006). For eksempel i en tidlig studie av seksuell trakassering målt ved spørreskjema og oppfølgingsintervjuer av kvinner som rapporterte seksuell trakassering viste resultatene at 20 prosent av ofrene opplevde depresjoner, 80 prosent av ofrene følte avsky, mens 60 prosent av ofrene for seksuell trakassering rapporterte at de opplevde sinne (Jensen & Gutek, 1982). Også arbeidskolleger som er vitne til seksuell trakassering kan oppleve negative konsekvenser. V 1 13 av 56

2 Mål Forsvarets sanitet (FSAN) utfører årlig en helse- og miljøundersøkelse hvor de ansatte i Forsvaret blir spurt om forskjellige tema som f.eks. helse, eksponering av miljøfaktorer og psykososiale faktorer. Disse undersøkelsene har også inneholdt spørsmål om mobbing, uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering. Hensikten med denne delrapporten var å studere om det var en høyere forekomst av mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet i Forsvaret enn i andre organisasjoner/institusjoner som det er relevant å sammenligne Forsvaret med. V 1 14 av 56

3 Metoder og materiale 3.1 Litteratursøk Den første fasen i denne studien var å etablere et kunnskapsgrunnlag for å undersøke forekomsten av mobbing samt uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering i Forsvaret. I tillegg ønsket SINTEF å etablere et kunnskapsgrunnlag for å kunne si noe om hva som kjennetegner seksuell trakassering på arbeidsplassen samt arbeidsrelatert mobbing. Begge disse temaene har fått økende grad av oppmerksomhet i løpet av de siste tiårene, noe som betyr at det er gjennomført store mengder forskning på temaområdene. Litteratursøket som danner grunnlaget for kunnskapsgrunnlaget etablert i denne studien ble gjennomført i tre faser. Disse fasene beskrives i de etterfølgende avsnittene. 3.1.1 Fase 1: Begynnende kunnskapssøk Den første fasen for å etablere et kunnskapsgrunnlag omhandlende arbeidsrelatert mobbing og seksuell uønsket oppmerksomhet/seksuell trakassering besto av å gjennomføre et systematisk søk i følgende databaser: - PsychInfo - ISI Web of Science - Science Direct - Helsebiblioteket Formålet med dette søket var å gå bredt ut for å få et overordnet bilde av forskning omhandlende arbeidsrelatert mobbing og seksuell trakassering/uønsket seksuell oppmerksomhet. Videre ønsket vi gjennom dette søket å samle informasjon fra internasjonale forskningsstudier, dette for å på et senere tidspunkt gå mer konkret inn på hvilke land det er relevant for Norge å sammenligne seg med. Tabell 3.1. Søkeord som ble brukt i Fase 1: Begynnende kunnskapssøk Seksuell uønsket oppmerksomhet Arbeidsrelatert mobbing Generelle søkeord Sexual harassment Mobbing Armed forces Sexually unwanted attention Psychological terrorization Military Unwanted sexual attention Bullying Navy Quid pro Quo harassment Psychological climate + bullying Civilian population Gender harassment Work-related bullying Representative sample Psychological climate + sexual Psychosocial work environment + harassment/unwanted sexual attention bullying Psychosocial work environment + sexual Risk factors + Bullying harassment/unwanted sexual attention Gender imbalance + sexual harassment/unwanted Health consequences + bullying sexual attention Risk factors + sexual harassment/unwanted sexual attention Health consequences + sexual harassment/unwanted sexual attention V 1 15 av 56

Den samme strategien ble også brukt for å identifisere forskning gjennomført i militære organisasjoner. Resultatene av dette søket viste imidlertid at majoriteten av denne forskningen hadde blitt gjennomført i USA, og dermed ikke var direkte overførbar til det norske systemet. 3.1.2 Fase 2: Litteratursøk ved nordiske forskningsinstitusjoner I databasene som er nevnt ovenfor finnes primært publisert materiale. SINTEF ønsket også imidlertid å gå gjennom upubliserte arbeider. På grunn av dette valgte SINTEF i tillegg å foreta et søk blant aktuelle forskningsinstitusjoner i de nordiske landene. Formålet med dette søket var: 1. Identifisere studier som er gjennomført omhandlende seksuell trakassering og mobbing i det nordiske arbeidslivet. 2. Identifisere studier som det er mulig for Norge å sammenligne seg med, først og fremst med våre naboland, men også en sammenligning med studier som er gjennomført i andre land det er rimelig for Norge å sammenligne seg med. Samlet sett vil fase 1 og fase 2 i litteratursøket bidra til at SINTEF har oversikt over et teoretisk komplisert felt, samt også kunnskap om hvilke problemstillinger som har blitt undersøkt og de mest sentrale resultatene. 3.1.3 Fase 3: Identifikasjon av studier av mobbing og seksuell uønsket oppmerksomhet som kan sammenlignes med nåværende studie Prosjektets målsetting var å se på om forekomsten av mobbing og seksuelt uønsket oppmerksomhet er høyere i Forsvaret sammenlignet med forekomsten i andre deler av norsk arbeidsliv og i land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med. I fase 3 av litteratursøket var derfor formålet å identifisere studier som hadde tatt i bruk tilnærmet samme type spørsmålsformulering som ble brukt i Forsvarets Helseundersøkelse. I denne fasen av søket fokuserte SINTEF primært på studier gjennomført i de nordiske landene. De mest sentrale resultatene fra Norge og de Nordiske land forøvrig i denne gjennomgangen er gjengitt i Tabell 3.2 og Tabell 3.3 under. V 1 16 av 56

Tabell 3.2 Andel som oppgir mobbing i arbeidslivet i de Nordiske land Forfatter Land Einarsen et al, 2007, Norge Spørsmålsformulering Definisjon: Mobbing (for eksempel trakassering, plaging, utfrysning eller sårende erting og fleiping) er et problem på en del arbeidsplasser og for en del arbeidstakere. For at vi skal kunne kalle noe mobbing må det forekomme gjentatte ganger over en viss tidsperiode, og den som blir mobbet har vansker med å forsvare seg. Vi snakker ikke om mobbing dersom to omtrent like sterke personer kommer i konflikt eller dersom det kun dreier seg om en enkeltstående episode. Svaralternativer -Ja, sjeldent -Ja, noen ganger -Ja ofte -Nei, aldri År for data-innsamling Andel mobbing 2005 N=2 539 4,4% mobbet totalt 2,5% en sjelden gang 1,9% av og til eller oftere Berthelsen et al., 2008 Norge Har du selv vært utsatt for mobbing på arbeidsplassen i løpet av siste seks måneder? Definisjon: Mobbing (for eksempel trakassering, plaging, utfrysning eller sårende erting og fleiping) er et problem på en del arbeidsplasser og for en del arbeidstakere. For at vi skal kunne kalle noe mobbing må det forekomme gjentatte ganger over en viss tidsperiode, og den som blir mobbet har vansker med å forsvare seg. Vi snakker ikke om mobbing dersom to omtrent like sterke personer kommer i konflikt eller dersom det kun dreier seg om en enkeltstående episode. -Nei -En sjelden gang -Av og til -Omtrent en gang i uken -Flere ganger i uken 2007 N=1 775 4,9 % mobbet totalt Magerøy et al., 2009 Norge Sjøforsvaret Finne et al., 2011 Norge Ansatte fra 20 organisasjoner Har du selv vært utsatt for mobbing på arbeidsplassen i løpet av siste seks måneder? QPS Nordic Have you been subjected to bullying or harassment at the workplace during the last six months? Definisjon: Bullying and harassment (badgering, niggling, offending somebody) is a problem at some workplaces and for some workers. To label something bullying or harassment, the offensive behavior has to occur repeatedly over a period of time, and the person confronted has to experience difficulties defending himself/herself. The behavior is not bullying or harassment if two parties of approximately equal strength are in conflict or the incident is an isolated event. QPS Nordic: Have you been subjected to bullying or harassment at the workplace during the last 6 months? 5-punkts skala fra seldom til very much or always -Ja -Nei 2002 N=1 604 2004-06 2006-09 2,5 % blitt mobbet selv N=1 971 4,7 % mobbet (n=188) (i 2004-06) 4,5 % (n=88) (i 2006-09) V 1 17 av 56

Kivimäki, M., et al 2000 Finland Ansatte ved sykehus Kivimäki et al., 2003 Finland Ansatte ved sykehus Defenisjon: Bullying refers to a situation where someone is subjected to social isolation or exclusion, his or her work and efforts are devalued, he or she is threatened, derogatory comments are made about him or her in his or her absence, or other negative behaviour that is aimed to torment, wear down, or frustrate the victim occur. Have you been subjected to such bullying? Fra Standard Survey Statistics Finland Defenisjon: Bullying refers to a situation where someone is subjected to social isolation or exclusion, his or her work and efforts are devalued, he or she is threatened, derogatory comments are made about him or her in his or her absence, or other negative behaviour that is aimed to torment, wear down, or frustrate the victim occur. - Yes, currently and non-victims by the other ratings ( Yes, previously at my present workplace, but not anymore ; - Yes, previously in another workplace, but not anymore ; - No ; - I don t know -Ja, -Ja, tidligere på en annen arbeidsplass men ikke nå -Nei -Vet ikke 1998 N=7 375 5 % (n=302) mobbet (267 kvinner og 35 menn) 2000 N= 5 432 6 % mobbet Oppfølgning av den tidligere Hansen, Å.M., et al 2006 Sverige Have you been subjected to such bullying? Fra Standard Survey Statistics Finland Definisjon: Bullying (harassment, offending somebody) is a problem at some workplaces and for some employees. To label something bullying, the offensive behaviour has to occur repeatedly over a period of time and the exposed person has to experience difficulties defending himself/herself. The behavior is not bullying if two parties of approximately equal strength are in conflict or the incident is an isolated event. -Yes -No 2001 N=437 Kvinner = 294 Menn = 143 Kvinner 5% mobbet Menn 5% mobbet Ortega et al., 2009 Danmark QPS Nordic Have you been subjected to bullying or harassement at work during the past six months? Definisjon Bullying takes place when a person is repeatedly treated in a nasty or degrading way and finds it difficult to defend him or herself against this behaviour. Following this definition participants were asked if they had been exposed to bullying within the past 12 months. -Yes, daily; -Yes, weekly; -Yes, monthly, -Yes, now and then; -No, never N= 3 429 8,3% now and then eller oftere 1,6% weekly eller oftere V 1 18 av 56

Hansen et al 2011 Danmark 16 private 39 offentlige arbeidsplasser Lallukka et al. Helsinki Health Study 2000-2002 Vartia 2001 Finske kommunalt ansatte Definisjon Bullying takes place when employees are exposed to negative or offensive acts repeatedly over a longer period of time, which it is difficult to defend oneself against 1. Have you been subjected to bullying at work within the past 6 months? 2. Have you witnessed bullying at work within the past 6 months? 3. Have you yourself bullied someone or participated in bullying someone at work within the past 6 months? Definisjon: Mental violence or workplace bullying means isolation of a member of the organization, underestimation of work performance, threatening behind one s back, or pressurizing Spørsmål: 1. The participants were then asked whether they themselves had been bullied 2. Whether the respondents had observed bullying in their workplace Definisjon Bullying is long-lasting, serious negative action and behavior that is annoying and oppressing. It is not bullying if you are scolded once or someone shrugs his or her shoulders at you once. Negative behavior develops into bullying when it is continuous and repeated. Often the target of bullying feels unable to defend him or herself 1. Do you feel yourself subjected to such behaviour? 2. Have you observed someone else at your workplace being subjected to such behaviour Five-step scale -No -Now and then -Mmonthly -Weekly -Daily -No, -Earlier in this or another job -Currently -Could not say -Not at all -Sometimes -Frequently -Could not say Skala ikke angitt N=1 944 1,1% Frequently bullied Kvinner N=18 Menn N= 4 7,2% Occasionally bullied Kvinner N= 92 Menn N= 47 Kvinner (N=5399) Nå=5% Menn (1247) Nå=5% N=949 15%=menn 85%=kvinner 10% mobbet V 1 19 av 56

Tabell 3.3 Andel som oppgir uønsket seksuell oppmerksomhet/seksuell trakassering i arbeidslivet land Forfattere Spørsmålsformulering Svaralternativer Nielsen et N=2349, har du blitt utsatt for sexual -No al., 2010 harrasment at work, 6 mnd -Yes, to a certain extend Norge -Yes, to a large extend, Danmark the Copenhagen Psychosocial Questionnaire Har du blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen i løpet av de siste 12 måneder? (http://www.arbejdsmiljoforskning.dk/da/p rojekter/amis-spoergeskema-om-psykiskarbejdsmiljoe) -Ja, daglig, -Ja, ukentlig, -Ja, månedlig, -Ja, av og til, -Nei. År data Andel samlet inn 2005 N=2 349 1,1% totalt 1% i en viss grad 0,1% i høy grad N=3517 2,4% av og til 0,4% ukentlig 0,1% daglig Levekårsundersøkelsene SSB har jevnlig utført levekårsundersøkelser blant den norske befolkningen. I årene 2003, 2006 og 2009 ble det også stilt spørsmål om arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. I 2006 var det omtrent 19 000 personer i alderen 18-66 år som deltok i undersøkelsen. Det samme utvalget ble spurt igjen i 2009, og det ble i tillegg supplert med personer i alderen 17-19 og innvandrete personer. Til sammen var utvalget på 20 460 personer (http://www.ssb.no/emner/06/02/arbmiljo/). Inkluderingsspørsmålet var å svare ja på ett av de to følgende spørsmål: Utførte du inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i forrige uke? Som inntektsgivende arbeid regner vi også arbeid som familiemedlem uten fast avtalt lønn på gårdsbruk, i forretning og i familiebedrift ellers. Eller Har du inntektsgivende arbeid som du var midlertidig borte fra eller hadde fri fra i forrige uke? Svaralternativene var ja/nei. Spørsmålene relatert til mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet var: Hender det at du selv blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting av arbeidskamerater? Vil du si -ja, en eller flere ganger i uka, -ja, en eller flere ganger i måneden, -nei. Hender det at du selv blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting av overordnede? Vil du si -ja, en eller flere ganger i uka, -ja, en eller flere ganger i måneden, -nei. Hender det at du blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende på din arbeidsplass? Vil du si -ja, en eller flere ganger i uka, -ja, en eller flere ganger i måneden, -nei. V 1 20 av 56

Resultatene fra levekårsundersøkelsene fra 2003, 2006 og 2009 gjengis i Tabell 3.4 under. Tabell 3.4. Tall fra levekårsundersøkelsene utført av SSB, lastet ned på www.ssb.no Utsatt for plaging eller erting av arbeidskamerater, et par ganger i mnd el mer Utsatt for plaging eller erting av overordnet, et par ganger i mnd el mer Usatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende, et par ganger i mnd el mer 2003 2006 2009 % % % Begge kjønn Alder i alt 2 1 2 16-24 år 1 1 2 25-44 år 2 1 3 45-66 år 2 1 2 Menn Alder i alt 2 1 2 16-24 år 1 1 1 25-44 år 2 1 3 45-66 år 2 1 2 Kvinner Alder i alt 2 1 2 16-24 år 1 2 2 25-44 år 2 1 2 45-66 år 2 1 2 Begge kjønn Alder i alt : 1 2 16-24 år : 1 1 25-44 år : 1 2 45-66 år : 1 1 Menn Alder i alt : 1 2 16-24 år : 1 1 25-44 år : 1 2 45-66 år : 1 1 Kvinner Alder i alt : 1 1 16-24 år : 1 1 25-44 år : 1 2 45-66 år : 1 1 Begge kjønn Alder i alt 2 4 3 16-24 år 4 7 7 25-44 år 3 4 4 45-66 år 1 2 2 Menn Alder i alt 1 1 1 16-24 år 2 3 2 25-44 år 1 1 2 45-66 år 1 1 1 Kvinner Alder i alt 4 6 6 16-24 år 7 12 12 25-44 år 5 8 7 45-66 år 2 3 3 V 1 21 av 56

3.2 Data og variabler fra tidligere helse- og miljøundersøkelser i Forsvaret I denne studien mottok SINTEF anonyme datafiler fra Forsvarets helseregister som inneholdt spørsmål om mobbing, uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering for de årene hvor respondentene ble bedt om å oppgi denne informasjonen. SINTEF fikk tilgang til syv datasett, ett for hvert år fra 2004 til 2010. 3.2.1 Variabler i datasettene Alle datafilene var anonyme. For å sikre anonymitet ble grupper under 5 slått sammen i større grupper, eller rekodet til annet. Det var ansatte ved Forsvarets helseregister som utførte denne anonymiseringen. Kjernespørsmål Med kjernespørsmålene i denne undersøkelsen mener vi spørsmål om mobbing, uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering. Hvilke spørsmål som ble inkludert varierte fra år til år, noe som innebærer at enkelte år hadde bare et utvalg av disse spørsmålene. Spørsmålsteksten og svaralternativene på disse spørsmålene kunne også variere fra år til år, dette er beskrevet i Tabell 3.5 under. Tabell 3.5. Kjernespørsmål om mobbing, uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering Spørsmålstekst Svaralternativ 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Er du blitt mobbet eller trakassert på ditt arbeidssted siste to måneder? Er du blitt mobbet eller trakassert på ditt arbeidssted siste 12 måneder? Har du selv vært utsatt for mobbing på arbeidsplassen i løpet av de siste 6 månedene? Blir noen mobbet eller trakassert på ditt arbeidssted? (uspesifisert eller siste 12 mnd) Har andre blitt utsatt for mobbing på din arbeidsplass siste 6 måneder? Svaralternativer: nei, ingen som jeg vet om Aldri, sjeldent, av og til, ofte x x x x Aldri, sjeldent, av og til, ofte x Nei, en sjelden gang, av og til, omtrent en gang i uken, flere ganger per uke x x Aldri, sjeldent, av og til, ofte x x x x x x Nei, ingen som jeg vet om, ja, på min avdeling, ja, men på annen avdeling, ja, både på min egen og andre avdelinger x Har du blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på jobben siste 12 mnd Seksuell trakassering i arbeidet defineres her som uønsket atferd, grunnet i kjønn, i slik grad at det krenker ens integritet. Har du i løpet av siste 12 måneder blitt utsatt for dette i ditt arbeide? Har du blitt utsatt for seksuell trakassering ved din arbeidsplass eller andre steder der ansatte i din virksomhet har vært samlet (julebord, seminar, fester, kurs osv)? Aldri, sjeldent, av og til, ofte x x x x x Aldri, sjeldent, av og til, ofte x -De siste 6 mnd; -De siste 7-12 mnd: Nei, aldri, ja, til en viss grad, ja i høy grad, x x V 1 22 av 56

I tillegg til kjernespørsmålene inneholdt datasettene SINTEF fikk tilgang til følgende variabler: Kjønn (mann, kvinne) Alder ( 29 år, 30-39 år, 40 år) Grad (militær, sivil) Funksjon (teknisk, operativ, administrativ, annet) Avdeling (Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret, Heimevernet, FLO, annet) Frafall (Ikke komplett for alle årganger: Samtykket og fullført, Delvis besvart, Ønsker ikke å delta pga. sikkerhet, Ønsker ikke å delta pga. omfang, Ønsker ikke å delta, skulle ikke hatt skjema, Ønsker ikke å delta, ikke tilgang til usjenert PC, Ønsker ikke å delta, uspesifisert (ikke kryss)/annet, Åpnet skjema, men ikke besvart, Ikke åpnet/returnert skjema ) 3.2.2 Utvalget Frafall er de personer som ikke besvarer undersøkelsen. Frafall kan føre til en utvalgsskjevhet. Det kan være at f.eks. eldre personer svarer oftere enn yngre personer. Konsekvensen av frafall vil da bli at resultatene vil domineres av svarene til eldre personer. Videre vil en lavere svarprosent, og derav et mindre nettoutvalg, kunne gi en lavere teststyrke. Ved å sammenligne de som er invitert til å delta i studien (bruttoutvalget) med de som besvarte undersøkelsen (nettoutvalget) kan en lage vekter som kan brukes i videre analyser. En vekt er et forholdstall som sier noe forholdet mellom netto- og bruttoutvalg. Mer spesifikt er det prosentandel av bruttoutvalget delt på prosent andel i nettoutvalget. Ved å bruke vekting i analyser kan en kompensere for at f.eks. eldre svarer oftere enn yngre, ved at de eldres svar vektes ned og de yngres svar vektes opp, slik svarene mest sannsynlig ville sett ut hvis nettoutvalget var identisk med bruttoutvalget. I denne undersøkelsen gjennomfører SINTEF frafallsanalyser for å undersøke om det er utvalgsskjevheter i undersøkelsene vi har fått tilgang til med hensyn på de personene som har bevart minst ett av spørsmålene om mobbing, uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering, og de som ikke har det. I tillegg har vi sett på om frafallet har variert fra år til år. 3.2.3 Svarprosent For å beregne svarprosent i denne undersøkelsen definerte vi det slik at samtlige som hadde besvart på minst ett av spørsmålene om mobbing, uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering hadde besvart undersøkelsen. De som ikke hadde besvart minst ett av disse spørsmålene ble kategorisert som ikke besvart, altså frafall. V 1 23 av 56

Tabell 3.6. Svarprosent beregnet ut fra besvarelse på minst ett av spørsmålene om mobbing, uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Nettoutvalg 9788 7973 5742 7207 7401 5443 6677 Bruttoutvalg* 18505 15773 14146 15784 15309 15146 15494 Svarprosent 52,9 50,5 40,6 45,7 48,3 35,9 43,1 *Personer som oppga at de ikke skulle hatt spørreskjemaene ble trukket fra bruttoutvalget, disse data var kun tilgjengelig for 2005, 2007, 2009 og 2010, se Tabell 8.1 i vedlegg Svarprosenten har variert noe fra år til år. Den laveste svarprosenten ble observert i 2009 og var da på omlag 36 prosent. Det var svært liten forskjell mellom vår definisjon av deltagelse og frafall sammenlignet med deltakelse og frafall beregnet av Forsvarets helseregister (se Tabell 8.1 i vedlegg for sammenligning). En grunn til at det imidlertid er små variasjoner kan være at det var fullt mulig for respondentene å hoppe over enkelte spørsmål på papirutgavene av spørreskjemaene. På de elektroniske spørreskjemaene var det i noen spørsmål inkludert en kategori ønsker ikke å svare. Dette påvirker ikke svarprosenten totalt sett, men det totale antallet besvarelser for det aktuelle spørsmålet vil bli redusert tilsvarende. I 2005 var det relativt mange som oppga at de ønsket ikke å svare pga at de skulle ikke ha mottatt skjemaet (fem prosent). Hvis vi ikke hadde tatt hensyn til denne gruppen som ikke skulle hatt skjemaet, ville svarprosenten for 2005 vært på 48 prosent, 45,3 prosent i 2007 og uendret for 2009 og 2010. 3.2.4 Type utsendelse av spørreskjemaet for Helse- og miljøundersøkelsene I 2004 og 2005 fikk samtlige personer som ble invitert til spørreundersøkelsene spørreskjema sendt i papirformat. Fra 2006 ble disse undersøkelsene sendt ut elektronisk via e-post, mens noen avdelinger som ikke hadde god tilgang på internett fikk tilsendt spørreskjema via post, se Tabell 3.7. Data presentert i denne tabellen er utarbeidet av ansatte ved Forsvarets helseregister. Tabell 3.7. Utsendelse av spørreundersøkelsen via papir- eller elektronisk utgave fra 2004-2010. Tabellen er utarbeidet av ansatte ved Forsvarets helseregister År Elektronisk Papir Hvem fikk papirversjon? 2004 X Alle 2005 X Alle 2006 X 2007 X X Kystvakten og FLO tungt vedlikehold 2008 X X Kystvakten 2009 X X Kystvakten, Kysteskadren og FLO tungt vedlikehold 2010 X 2011 X V 1 24 av 56