Fagretning: Bygg og anlegg Studieplan for 1-årig teknisk fagskole

Fagretning: Bygg og anlegg Studieplan for 1-årig teknisk fagskole BIM konstruksjon Studieplan gjelder for: 1 årig heltidsstudium november 2015

Innhold 1. GENERELL INFORMASJON... 3 1.1 FORMÅL MED UTDANNINGEN... 3 1.1.1 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)... 3 1.1.2 Læringsutbyttebeskrivelser... 4 1.1.3 Nivåbeskrivelsene... 4 1.2 REGLEMENT... 5 1.2.1 Opptakskrav... 5 1.2.2 Innpassing og fritak for deler av utdanningen... 5 1.2.3 Vurdering... 6 1.2.4 Eksamensordning... 6 1.2.5 Disiplinære sanksjoner... 6 1.2.6 Klagebehandling... 6 1.2.7 Andre bestemmelser... 7 1.3 ORGANISERING... 8 1.3.1 Studietiden... 8 1.3.2 Fagretninger og fordypninger... 8 1.3.3 Undervisning... 8 1.3.4 Aktivitets og eksamensplan... 10 1.3.5 Dokumentasjon... 11 2. STUDIEPLAN OG STUDIEINNHOLD... 12 2.1 BIM KONSTRUKSJON... 12 2.2 LÆRINGSUTBYTTE... 14 2.3 UTDANNINGENS INNHOLD OG OPPBYGNING... 15 2.3.1 Tabell 1: Fordypning BIM konstruksjon... 15 2.3.2 Tabell 2: Oversikt over emner, arbeidsmengde og fagskolepoeng... 15 2.3.3 Tabell 3: Fordeling av studieaktiviteten i BIM konstruksjon... 15 2.3.4 Tabell 4: Oversikt over emner, fagskolepoeng og vurdering... 16 2.4 STUDIEINNHOLD... 17 2.4.1 Tabell 5: Emner og temaer i BIM studiet... 17 2.4.2 Emne BygningsInformasjonsModellering... 17 2.4.3 Emne Prosess, samhandling og informasjonsflyt... 21 2.5 VEDLEGG... 24 2.5.1 PC krav 2015 2016... 24 2.5.2 Krav til dataprogrammer... 24 Side 2 av 24

1. Generell informasjon Studieplan for fordypning BIM konstruksjon er bygd opp med en generell del og en fagspesifikk del. Fagskoleutdanning i fordypning BIM konstruksjon er en 1 årig utdanning. I forbindelse med utarbeiding av studieplanen er Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) lagt til grunn. NKR er fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. 1.1 Formål med utdanningen Teknisk fagskole generelt. Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. 1.1.1 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)er en nasjonal videreføring av to internasjonale prosesser, utarbeidelsen av et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) i EU og utarbeidelsen av et europeisk kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i Bolognaprosessen, som omfatter 47 land. NKR har syv nivåer som inkluderer de kvalifikasjonene som finnes i det formelle norske utdanningssystemet. For å ivareta en parallellitet til EQF, starter nummereringen på nivå 2. Det er ingen beskrivelser eller innplasserte kvalifikasjoner på nivå 1, som ikke er en del av det formelle kvalifikasjonsrammeverket. NKR inneholder følgende nivåer: Nivå 2: grunnskolekompetanse Nivå 3: grunnkompetanse VGO (kompetansebevis for deler av videregående opplæring) Nivå 4: fullført videregående opplæring Nivå 5: fagskole Nivå 6: bachelorgrad m.v. (1. syklus) Nivå 7: mastergrad m.v. (2. syklus) Nivå 8: ph.d. m.v. (3.syklus) Fagskolene ligger på nivå 5, men med to delnivåer (5.1 og 5.2), for å markere det betydelige spennet som er innenfor nivået, fra halvårige til toårige utdanninger. De nasjonale kvalifikasjonsrammeverkene brukes for å fremstille en oversikt over og sammenhengen i landets utdanningssystem. Gjennom etablering av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk vil nasjonale myndigheter kunne knytte sitt utdanningssystem til de åtte referansenivåene i EQF. Hvert land velger selv hvor mange kvalifikasjonsnivå som best beskriver landets system. Etablering av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk vil ikke i seg selv endre innholdet i det nasjonale utdanningssystemet. Å beskrive kvalifikasjoner gjennom læringsutbytte fjerner den fra beskrivelse av selve utdanningen, studieplaner, tid og andre innsatsfaktorer. Dette kan lette godkjennelse av realkompetanse og Side 3 av 24

utdanninger fra utlandet på et bestemt kvalifikasjonsnivå. Målet er videre at læringsutbyttebeskrivelser skal lette tilknytningen mellom resultatene av et utdanningsløp og behovene i arbeidslivet. 1.1.2 Læringsutbyttebeskrivelser Nivåene i NKR er beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I denne opplæringsplanen er alle temaer beskrevet med et læringsutbytte delt i nivåbeskrivelser med kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper: Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Generell kompetanse: Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings og yrkessammenheng. 1.1.3 Nivåbeskrivelsene Fagskole med et års varighet er plassert på nivå 5, og tabellen nedenfor viser hvordan læringsutbytte er definert i NKR. Denne studieplanen følger nivå 5 i læringsutbyttebeskrivelsene i de enkelte emner. Nivå/Typisk utdanning Nivå 5: Fagskole1: Fagskole 2Nivå 5: Fagskole 2 Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten har kjennskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap forstår egen bransjes/yrkes betydning i et samfunns og verdiskapingsperspektiv Kandidaten kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Kandidaten har forståelse for yrkes og bransjeetiske prinsipper har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og /eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen Side 4 av 24

1.2 Reglement Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter, samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen er beskrevet i et eget dokument, og inneholder følgende: Kapittel 1: Innledning med rettigheter og plikter Kapittel 2: Opptak Kapittel 3: Innpassing og fritak for deler av utdanningen Kapittel 4: Vurdering Kapittel 5: Eksamensordning Kapittel 6: Disiplinære sanksjoner Kapittel 7: Klagebehandling Kapittel 8: Andre bestemmelser 1.2.1 Opptakskrav Opptaksordningene er beskrevet i kapittel 2 i reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 2 1 Opptakskrav 2 2 Søknad om studieplass 2 3 Opptak, poengberegning, vurdering og rangering av søkere 2 4 Klage på opptaket For å bli tatt inn på BIM konstruksjon kreves relevante fag eller svennebrev innen fagretningen bygg og anleggsteknikk eller relevant realkompetanse innenfor forannevnte fagretninger. Fag og svennebrev som gir grunnlag for opptak: Utdanningsprogram bygg og anleggsteknikk innen programområde anleggsteknikk ( f.eks. anleggsmaskinfører, fjell og bergverksarbeider, vei og anleggsfagarbeider) Utdanningsprogram bygg og anleggsteknikk innen programområde byggteknikk ( f.eks. betongfagarbeider, murer, tømrer) Utdanningsprogram bygg og anleggsteknikk innen programområde Industriell møbelproduksjon ( f.eks. industrisnekker, industritapetserer) Utdanningsprogram bygg og anleggsteknikk innen programområde anleggsgartner og idrettsanleggsfag ( f.eks. anleggsgartner) Utdanningsprogram bygg og anleggsteknikk innen programområde treteknikk ( f.eks. limtrearbeider, trevaresnekker) 1.2.2 Innpassing og fritak for deler av utdanningen Studenter kan søke om innpassing og fritak for deler av utdanningen. Regler og ordninger for søking om fritak er beskrevet i kapittel 3 i reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen. 3 1 Innpassing og fritak for emne 3 2 Fritak fra eksamen Side 5 av 24

1.2.3 Vurdering Vurderingen skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser, innhold, samt arbeids, lærings og vurderingsformer. Vurderingsordningene er beskrevet i kapittel 4 i reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 4 1 Vurderingsformer 4 2 Mappevurdering 4 3 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn 1.2.4 Eksamensordning Eksamensordningene er beskrevet i kapittel 5 i reglementet for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 5 1 Gjennomføring av eksamen 5 2 Dokumentasjon (vitnemål / kompetansebevis) 5 3 Krav for å kunne gå opp til eksamen 5 4 Eksamen under særlige vilkår 5 5 Ny oppmelding ved ikke bestått eksamen 5 6 Oppmelding til forbedringseksamen 5 7 Fravær ved eksamen 5 8 Annullering av eksamen, prøve eller godkjent utdanning 5 9 Klager på vedtak som angår eksamen 1.2.5 Disiplinære sanksjoner Fagskolen Tinius Olsen har beskrevet ordninger ved disiplinære sanksjoner i kapittel 6 i reglementet for studenter. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 6 1 Bortvisning 6 2 Utestengning 6 3 Utvisning 1.2.6 Klagebehandling Klager skal behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Fagskolen Tinius Olsen har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 7 i reglementet. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 7 1 Klage på opptak 7 2 Begrunnelse for, og klage på karakterfastsetting 7 3 Klage på formelle feil ved eksamen 7 4 Klage på vedtak om bortvisning 7 5 Klage på vedtak om utestenging 7 6 Klage på vedtak om utvisning 7 7 Klage på vedtak om innpassing og fritak for emne 7 8 Klage på vedtak om fritak fra eksamen 7 9 Klage på vedtak om ikke beståtte arbeidskrav 7 10 Klage på vedtak om annullering av prøve, eksamen eller godkjent utdanning Side 6 av 24

7 11 Klage på vedtak om særordning ved eksamen 1.2.7 Andre bestemmelser Andre bestemmelser er beskrevet i kapittel 8 i reglementet for Fagskolen Tinius Olsen. Det inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 8 1 Bekjentgjøring av reglementet 8 2 Ikrafttredelse Side 7 av 24

1.3 Organisering Opplæringstilbudet er organisert med hovedvekt på: Studietiden Emner og tema Undervisning Aktiviteter og eksamen Dokumentasjon 1.3.1 Studietiden Fagskolen Tinius Olsen organiserer fagretning for Bygg og anlegg med fordypning i BIM konstruksjon på følgende måte: 1 årig utdanning som heltidsstudium. Studentene følger en oppsatt timeplan. 1.3.2 Fagretninger og fordypninger Fagskoleutdanningen er bygd opp av fagretninger og fordypninger. En fagretning består av flere fordypninger. Fagskolen Tinius Olsen har fagretning Bygg og anlegg, med fordypninger i bygg, anlegg, klima, energi og miljø og BIM konstruksjon. 1.3.3 Undervisning Undervisningsformer Undervisning omfatter de aktiviteter der det foregår en samhandling mellom lærer og student. Undervisningens rolle er å bidra til å utvikle de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse studenten ikke klarer å utvikle ved hjelp av selvstudium. Undervisningen vil støtte studenten i hans læringsprosess og tilby hjelp til å komme over kjente barrierer i den faglige utviklingen. Undervisningen er samarbeidsarena som styrker studentenes generell kompetanse. Det brukes varierte undervisningsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student, blant annet forelesning/undervisning, øvinger, prosjektarbeid, lærerstyrt undervisning, praksisorientert undervisning, veiledning, gruppearbeid, individuelle arbeidsoppgaver, presentasjoner, nettbasertlæring. Undervisningsformene involverer og ansvarliggjør studentene. Læringsaktiviteter Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen, og henviser til aktiviteter hvor studenten har en mer aktiv rolle enn for lærerstyrte aktiviteter (Se Tabell 4 i studieplanen). Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter, som omfatter blant annet selvstendig arbeid med oppgaver, presentasjoner, gruppearbeid, prosjektarbeid, fagrelatert diskusjonsforum på nett. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger, gjennom sosial støtte. Arbeidsformer Arbeidsformene som benyttes er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns og miljøperspektiv. Side 8 av 24

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Det brukes variasjon i læringsmetodene for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student. Konkret vil dette si: Gruppearbeid med logg og refleksjonsnotat Prosjektarbeid med tverrfaglig fokus Lærerstyrt undervisning Praksisorientert undervisning Veiledning Individuelle arbeidsoppgaver Presentasjoner Til hvert emne er det utarbeidet obligatoriske arbeidskrav. Dokumentasjon av disse kravene samles i en mappe for hver student. Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og emnenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder også studentene til yrkeslivet. Arbeid med slike problemstillinger inngår i studiet, hvor hospitering i arbeidslivet kan brukes i noen emner og temaer. Administrativt system Studenter som gjennomfører utdanning ved Fagskolen Tinius Olsen blir registrert i skolens administrative system. I det administrative systemet blir emnet koblet til den enkelte student i forhold til hvilken utdanning studenten gjennomfører. I det administrative systemet synkroniseres emner som studenten skal ha og overføres automatisk til læringsplattformen. Læringsplattformen Fagskolen Tinius Olsen benytter elektronisk læringsplattform. På læringsplattformen organiserer og tilrettelegger læreren lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle arbeidskrav, slik som prøver, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider organiseres med tidsfrister og purringsmuligheter på ikke innleverte arbeidskrav. Dette danner en elektronisk arbeidsmappe for den enkelte student. Lærerens bedømmelse på arbeidene lagres i forbindelse med tilbakemeldingen på arbeidskravet. I tillegg fungerer læringsplattformen som et bindeledd for organisering og strukturering av læringsarbeid og for intern samarbeid på fagskolen. I læringsplattformen finner studenten blant annet alle temaer i studiet, intern informasjon til studenter, kvalitetshåndbok med overordnede dokumenter for kvalitetsarbeid, rutinebeskrivelser, skjemaer, årshjul og reglement. Veiledning og oppfølging Studiet har et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng. Side 9 av 24

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjektarbeid og praktisk arbeid vil det bli gitt individuell veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Det vil bli gjennomført både via læringsplattformen og i undervisningen. I samråd med studentene fastsettes det tidspunkt for veiledning. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at studenten oppøves til kritisk tenking og refleksjon over de valg av løsninger som foreslås benyttet. I studentens arbeid med oppgaveløsning, gruppearbeid og prosjektarbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert gruppeoppgave. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis. Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som individuell tilrettelegging, muligheter for studieveiledning og karriere veiledning. Skolen er behjelpelig med utfylling av skjemaer om permisjoner, innpassing og annet. Hospitering Hospitering inngår i arbeid med tverrfaglige problemstillinger i forskjellige emner og temaer. Studentene har anledning til å ha utplassering på relatert arbeidsplass, gjerne hos en rådgiver, entreprenør, arkitekt eller ingeniørbedrift i løpet av året, fortrinnsvis på våren, da studenten har mest å tilføre hospiteringsstedet. Denne hospiteringen er ikke obligatorisk, men anbefalt. De av studentene som av forskjellige grunner ikke kan/ønsker utplassering skal gis skole eller hjemmeoppgaver. Studentene skal ha muntlig fremføring etter endt utplassering. Hospiteringen skal ikke karaktersettes, men evalueres muntlig og skriftlig både av bedrift/fagskole og student. 1.3.4 Aktivitets- og eksamensplan Aktivitetsplan I begynnelsen av hvert semester blir det for alle klasser laget aktivitetsplaner, som gir studentene oversikt over datoer for avvikling av prøver og eksamener. Aktivitetsplanene inneholder også informasjon om andre fellesaktiviteter for klassen, blant annet obligatoriske innleveringer. Aktivitetsplanene er tilgjengelige for klassene på læringsplattformen. Aktivitetsplanen inneholder alle obligatoriske innleveringer og felles aktiviteter. Eksamensplan Det utarbeides en overordnet plan for gjennomføring av eksamen i desember og for gjennomføring av eksamen i mai/juni. Eksamensordningen er beskrevet detaljert i Kapittel 5 i reglementet for studenter. Side 10 av 24

1.3.5 Dokumentasjon Karakterskalaen som benyttes går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav blir fortløpende lagret på skolens læringsplattform i elektroniske mapper. Arbeidskravene må være gjennomført og bestått for å få karakter i emnet. Karakterer i emner Et emne kan bestå av et eller flere tema. Når alle temaene i emnet er gjennomført overføres emnekarakteren til skolens administrative system. Emnekarakteren bekjentgjøres for studentene på læringsplattformen eller ved en utskrift fra det administrative systemet. Emnekoder Emnene kan ha forskjellig komposisjon fra skole til skole. Derfor inneholder emnekoden en skolereferanse. Emnekoden er bygd opp på følgende måte: Posisjon 1 og 2 er skolekoden. Fagskolen Tinius Olsen har skolekode 25 Posisjon 3 settes til T for teknisk eller H for helse. Posisjon 4 angir fagretning (B står for bygg og anlegg, E for elektro, D for datateknikk og T for teknologi og industriell produksjon) Posisjon 5 og 6 angir fordypning (06 = BIM, som er den sjette fordypningen i nasjonal plan bygg og anlegg) Posisjon 7 settes fortløpende alfabetisk A, B, C, osv. Eksempel: Emnekode 25TB06G 1. og 2. posisjon: 25 for Fagskolen Tinius Olsen. 3. posisjon: T for Teknisk. 4. posisjon: B for Bygg og anlegg. 5. og 6. posisjon: 06 angir fordypning BIM 7. posisjon: Er fortløpende satt alfabetisk til A, B, C, osv. I dette tilfelle G. Vitnemål Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system. Vitnemålet skal inneholde: Skolens navn og år for fullført utdanning Det overordnede læringsutbyttet Emner NKR nivå og kvalifikasjon som oppnås ( fagskole 1) Karaktersystemet som benyttes ( A F «bestått» / «ikke bestått») Antall fagskolepoeng Avsluttende vurdering /eksamenskarakterer Kompetansebevis Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt kompetansebevis. Side 11 av 24

2. Studieplan og studieinnhold 2.1 BIM konstruksjon Fordypning BIM Konstruksjon er en utdanning som skal dekke BA næringens behov for fagpersonell som har en helhetlig forståelse av byggeprosess og har kunnskap til å kunne modellere bygninger og bygningskonstruksjoner med digitale modelleringsprogrammer. I framtiden vil det kreves at planlegging og prosjektering ivaretas tverrfaglig gjennom anvendelse av digital modellering innen arkitektur og BA næringen. I sin videste forstand innebærer BIM en prosess som integrerer, analyserer og optimaliserer de miljømessige, sosiale, tekniske og økonomiske faktorene i et byggeprosjekt. Ved å modellere, kjøre tverrfaglige sammenstillinger, analysere og simulere bygningsmodellene på prosjekteringsstadiet, kan man prosjektere raskere, og luke ut feil før noe i det hele tatt bygges, og de samme 3D modellene kan brukes som kostnads og byggeunderlag i byggefasen, og i innledende planfase danne grunnlag og dokumentasjon for tekniske og finansielle vurderinger, og senere markedsføring og salg. Med visualiserte, virkelighetsnære digitale modeller, plassert i en dertil hørende terrengmodell, har man det beste beslutningsgrunnlag for alle faser i et prosjekts levetidsperspektiv. Dette gir både høyere kvalitet og rimeligere prosjekter. Etter fullført fagskoleutdanning kan kandidater utføre arbeidsoppgaver innenfor fagområdene 3Dmodellering av bygningskonstruksjon/ installasjon og kvalitetssikring av digitale bygnings /installasjonsmodeller. BIM innen bygg og anleggsbransjen har forandret måten for hvordan dokumentasjon utarbeides. Gode 3D modeller er viktige for å kunne overføre informasjon effektivt fra de som prosjekterer, til de som skal utføre arbeidet. Internasjonale standarder som IFC sikrer at informasjon ikke går tapt i planprosessen mellom aktørene. BIM innebærer derfor en helhetlig tankegang der tverrfaglig modellering simuleres ved hjelp av datateknologi som 3D modeller. «Mens informasjonsflyten tidligere gikk på kryss og tvers mellom alle aktørene i byggeprosjekt, utveksles informasjon i BIM gjennom en felles digital bygningsinformasjonsmodell.» (NELFO, 2014) Med BIM blir byggeprosessen fra A til Å et stort digitalt samspill, der alle fagfelt jobber med samme informasjon i en tredimensjonal modellering. Det er et stort og økende behov for byggetegninger som er basert på en 3D modeller. Utdanningen BIM er en tegnefaglig utdanning og har, som hovedmål at studentene skal tilegne seg gode ferdigheter i digital tredimensjonal modellering, og i presentasjon av modeller og tegninger overfor aktuelle oppdragsgivere og samarbeidspartnere, som arkitekt, rådgivende ingeniører, entreprenører og tiltakshaver. Modellerings og beregningsprogrammer brukes aktivt under utdanningen. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg økt bygningsteknisk forståelse og lære å se sammenhengene mellom BIM og de påfølgende byggeprosessene. Gjeldende standarder og kunnskapssystemer vil spille en viktig rolle i å systematisere og underbygge studentenes fagkunnskaper. Side 12 av 24

Rådgivende ingeniører, entreprenører og arkitekter arbeider hovedsakelig med tidsavgrensede prosjekter. Prosjektarbeid er derfor en viktig del av utdannelsen. Opplæring av studentene foregår i etapper og oppsummeres med et prosjektarbeid. Dette er en effektiv undervisnings og opplæringsmetode som gjennomføres gjennom hele året. I tillegg gjennomføres tverrfaglige prosjekter som kan gå gjennom større deler av året og med innlevering på våren. Prosjektene presenteres for klassen av den enkelte student. Ekskursjoner og foredrag av aktører fra næringslivet er en viktig del av utdanningen. Forkortelser BIM Er en forkortelse for BygningsInformasjonsModellering BIM-K Er en forkortelse for BygningsInformasjonsModellering Konstruksjon PSI Er en forkortelse for Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt. CAD Er en forkortelse for Computer Aided Design og er det engelske ordet for DAK DAK Er en forkortelse for Data Assistert Konstruksjon. IFC Er en forkortelse for Industry Foundation Classes. IFC e en standard som gjør det mulig å standardisere all informasjonen som lages og utveksles i et byggeprosjekt. 2D- modellering Er en forkortelse for todimensjonal modellering som brukes ifm med plantegninger, som f.eks. rominndeling 3D- modellering Er en forkortelse for tredimensjonal modellering, som beskriver en bygning i alle tre dimensjoner slik at du kan se f.eks. et hus fra flere sider samtidig. 4D- modellering Er en forkortelse for tredimensjonal modellering supplert med tidslinje 5D- modellering Er en forkortelse for tredimensjonal modellering supplert med tidslinje og med kostnad / pengestrøm IFD Er en forkortelse for International Framework for Dictionaries. Dette er en terminlogi som medfører at begreper benyttet i BIM blir entydig forstått. For formålet finnes IFD Library, som er bygd opp basert på ISO12006 3 standarden for referansebruk. IDM: Er en forkortelse for Information Delivery Manual. Kobler utarbeidelse og bruk av BIM (IFC modellen beriket med IFD terminologi) til relevante forretningsprosesser, som planleggings, bygge og DVU prosesser. GUID: Er en forkortelse for Global Unique Identifier. GUID er en helt, unik og autogenerert, fødselsnummer som lages for hvert objekt i en IFC modell og som aldri skal endres. Side 13 av 24

2.2 Læringsutbytte Kunnskap Har kunnskap om bygningskonstruksjoner og riktig bygging. Har kunnskap om bygge bransjen og kjennskap til rådgiver og arkitektbransjen og samspillet mellom de ulike aktørene i bransjen. Har kunnskap om digital modellering og digital samhandling. Har innsikt i preaksepterte løsninger, og har kjennskap til norske standarder og kontraktsformer samt krav til detaljeringsnivå og kvalitet i digitale modeller. Kan oppdatere sin kunnskap innenfor BIM ved hjelp av tverrfaglig kontakt med fagmiljøer og egenlæring Kan oppdatere sin kunnskap knyttet til modelleringsprogrammer og prosesser. Forstår hvordan BIM prosesser kan bidra økt bærekraft i byggeprosessene. Ferdigheter Kan anvende sin fagkunnskap for å løse oppgaver innen digital samhandling ved bruk av modelleringsprogrammer. Kan anvende digitale verktøy for å utarbeide visuelle faglige bygg tekniske rapporter som egner seg for presentasjon og koordineringsmøter. Kan finne relevant informasjon for BIM faglige problemstillinger ved bruk av nettbaserte kunnskapssystemer, nettforum, faglige nettverk og bygge bransjen sine organisasjoner. Kan kartlegge situasjoner og problemstillinger og identifisere behov for tiltak i forbindelse med BIM prosesser. Kan anvende modelleringsprogrammer av bygninger og konstruksjoner, plan, snitt, fasade og detaljertegninger. Generell kompetanse Har selvinnsikt og forståelse for yrkes og bransjeetiske prinsipper i utøvelsen av BIM. Har utviklet en etisk grunnholdning i sin framferd mot kunder, samarbeidspartnere og samfunnet i BIM prosessen. Kan anvende modellering, koordinering og kontroll av digitale modeller i en prosjekterings / byggeprosess etter kundens kvalitetskrav. Kan bygge relasjoner med med BIM teknikere, andre aktører i bransjen og kunder på tvers av fag og bedrifter. Kan utvikle arbeidsmetoder for digital samhandling og modellering. Side 14 av 24

2.3 Utdanningens innhold og oppbygning 2.3.1 Tabell 1: Fordypning BIM konstruksjon 1.studieår 1.semester (høst) 2.semester (vår) BygningsInformasjonsModellering (30 poeng) Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt (30 poeng) Studieplan er delt opp i 2 emner. Normalt følges den progresjonen som tabellen overfor viser når det tas som heltidsstudium. 2.3.2 Tabell 2: Oversikt over emner, arbeidsmengde og fagskolepoeng Emne Arbeidsmengde Fagskolepoeng BygningsInformasjonsModellering 900 30 Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt 900 30 Til sammen 1800 60 Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være 1800 timer per år. Arbeidstimene fordeles mellom undervisning/veiledning og egenarbeid. 2.3.3 Tabell 3: Fordeling av studieaktiviteten i BIM konstruksjon Studieaktivitet Arbeidsmengde, i % Forelesninger/undervisning/lab 40 Gruppearbeid /fremlegg/diskusjoner/prosjektarbeid/ veiledning 16 Ekskursjoner 4 Selvstudier 35 Eksamen/prøver inkludert forberedelser 5 Lærerstyrte aktiviteter utgjør 1080 timer på årsbasis, noe som tilsvarer 60 % av total arbeidsmengde. Målet med undervisningen er at hver enkelt student skal ha en teoretisk og praktisk forståelse av BIM. Dette oppnås ved undervisning i praktisk bruk av ulike fagprogrammer i relatert til BIM prosessen. Det gis undervisning i teoretisk bakgrunn for programmene, programmenes virkeområde/begrensinger samt gangen i BIM prosesser. Gangen i BIM prosjekter læres gjennom praktisk prosjektarbeid. Prosjektene kan knyttes til planlegging av bygningskonstruksjoner og mengdebeskrivelser og kalkulasjonsgrunnlag. Samhandling mellom studentene vektlegges under prosjektene. Det vil undervises i flere forskjellige modelleringsprogrammer. For utdanningen BIM konstruksjon dreier det seg om byggkonstruksjoner. Målet er at studentene skal bruke BIM på et profesjonelt nivå. Det samme gjelder programmer for modellsjekking, visualisering, rapportskriving og tallbehandling. Side 15 av 24

2.3.4 Tabell 4: Oversikt over emner, fagskolepoeng og vurdering 1.semester Emne Fagskole poeng BygningsInformasjons 15 Modellering (dvs. 15 fsp i 1.semester og 15 fsp i 2.semester) Vurdering Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Vurderingsform Mappevurdering Gruppebaserte tverrfaglige prosjektoppgaver for begge emnene med individuell vurdering. Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt 15 (dvs. 15 fsp i 1.semester og 15 fsp i 2.semester) Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Mappevurdering Gruppebaserte tverrfaglige prosjektoppgaver for begge emnene med individuell vurdering. 2.semester Emne Fagskole poeng BygningsInformasjons 15 Modellering (dvs. 15 fsp i 1.semester og 15 fsp i 2.semester) Vurdering Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Vurderingsform Mappevurdering med avsluttende vurdering Gruppebaserte tverrfaglige prosjektoppgaver for begge emnene med individuell vurdering. Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt 15 (dvs. 15 fsp i 1.semester og 15 fsp i 2.semester) Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Gruppebasert eksamenfsprosjekt for begge emnene med individuell vurdering. Mappevurdering med avsluttende vurdering Gruppebaserte tverrfaglige prosjektoppgaver for begge emnene med individuell vurdering. Gruppebasert eksamensprosjekt for begge emnene med individuell vurdering. Side 16 av 24

2.4 Studieinnhold 2.4.1 Tabell 5: Emner og temaer i BIM-studiet Emne BygningsInformasjonsModellering Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt Temaer Digital modellering IFC bearbeidelse og modellutveksling Animasjon, bildebehandling og presentasjon Konstruksjon med DAK Standarder og byggesøknad Struktur, databehandling og datasikkerhet Digital kommunikasjon og samhandling Fagskolen Tinius Olsen har valgt å bygge opp studieplanen i form av to emner, BygningsInformasjonsModellering og Prosess, samhandling og informasjonsflyt. Emnene er bygget opp av sentrale temaer med tanke på BIM prosessen og det overordnede læringsutbytte for utdanningen. Begge emner må læres for at kandidatene skal kunne fungere som teknikere, koordinatorer og fagansvarlige i BIM prosesser. Emne BygningsInformasjonsModellering, er satt opp med tanke på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i digital modellering og BIM relaterte prosesser. Her vil studentene se på fordeler og ulemper knyttet til de ulike programmene som blir brukt i ulike BIM sammenhenger. I tillegg vil også det tekniske knyttet til prosjektering og rådgivning stå sentralt. Emne Prosess, samhandling og informasjonsflyt er satt opp med tanke på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i samhandling og datasikkerhet. Her vil studentene se på datarelaterte problemstillinger innen datasikkerhet knyttet til BIM prosesser. 2.4.2 Emne BygningsInformasjonsModellering Emnekode: 25TB06G Emne: BygningsInformasjonsModellering Temaer: Digital modellering ( 40%) Poeng: 30 IFC bearbeidelse og modellutveksling Arbeidsmengde: 900 timer (30 %) Animasjon, bildebehandling og presentasjon (8 %) Konstruksjon med DAK (11%) Standarder og byggesøknad (11%) Side 17 av 24

Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten: Har kunnskap om modellering av bygningskonstruksjoner med digitale modelleringsprogrammer. Har kunnskap om grunnleggende tegningsforståelse og bruksområdene. Har kjennskap om de ulike programmene og kan identifisere programmenes fordeler og ulemper. Har kunnskap om hvordan en presenterer digitale modeller. Har innsikt i kravene til tegningsgrunnlag i en søknadsprosess. Har innsikt i gjeldende standarder og kontraktsformer i BIM prosjekter. Kan oppdatere sin yrkesrelaterte kunnskap knyttet til modelleringsprogrammer og norsk avtaleverk. Forstår bygningsinformasjons modellerings betydning i et verdiskapingsperspektiv. Har bransjekunnskap til plattformer, tekniske løsninger og avtaleverk. Ferdigheter Kandidaten: Kan anvende fagrelaterte verktøy for å dimensjonere etter bjelkelagstabeller, samt andre tabeller. Kan anvende oppslagsverk og allmenne standarder. Kan anvende faglig kunnskap om styringsdokumenter for praktisk digitalt samarbeid i en byggeprosess som benytter BIM metoder. Kan anvende, framstille og berike 3D modeller, tegninger og tilhørende dokumentasjon. Kan finne informasjon, mengdelister og skjemaer ut fra modellen. Kan anvende og framstille tegninger og dokumentasjon i forhold til en søknadsprosess. Kan anvende IFC standarden til utveksling av informasjon mellom ulike tegneformater. Kan anvende faglige verktøy og overføre filer fra DAK programmer til andre programmer. Kan anvende ulike modellviewere/ sjekkere for å koordinere og kvalitetssikre tegningsunderlag og teknisk dokumentasjon. Kan anvende programmer for bildebehandling, presentasjon og animasjon. Kan anvende kunnskap om digitale verktøy og allmenne standarder og forskrifter relatert til bygningsmodellering på praktiske og teoretiske problemstillinger. Kan identifisere faglige problemstillinger innen digital modellering. Generell kompetanse Kandidaten: Har forståelse for eget behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter innenfor digital modellering. Kan bygge relasjoner med yrkesgrupper i forbindelse med modelleringsoppdrag. Har utviklet grunnholdning og forståelse for oppdragsetiske prinsipper i prosjekter knyttet til digital modellering. Side 18 av 24

Kan utføre BIM relatert arbeid etter utvalgte målgruppers behov. Kan utføre arbeid i samarbeid med andre yrkesgrupper. Kan utvikle arbeidsmetoder og produkter av relevans for BIM relaterte prosjekter/prosesser. Innhold Digital modellering 2D og 3D modellering Tegningsforståelse og utarbeidelse av tegninger og beskrivelser Programidentifisering Georeferering Digitale modeller for kalkyler, mengder og kalkulasjon IFC bearbeidelse og modellutveksling Modellutveksling / BIM leveranse Modellviewere/ sjekkere Objekttyper BIM prosesser Animasjon, bildebehandling og presentasjon Visualisering av objekter og lokalisering (geometrisk modell) Visualisering av 4D og 5D Bildeutarbeidelse fra modell Fotomontasje Konstruksjon med DAK Konstruksjon ved hjelp av preaksepterte løsninger Detaljer og tekniske løsninger Statusendring og revisjon BIM for produksjon (elementproduksjon) Standarder og byggesøknad Avtaleverk Tekniske standarder og byggeregler BIM manualer Digital verktøy for byggesøknader BIM relaterte standarder Arbeidskrav Temabaserte innleveringsoppgaver med logg og refleksjonsnotat Gruppebaserte tverrfaglige prosjektoppgave med individuell innlevering Obligatorisk deltakelse på ekskursjoner, befaringer og bedriftsbesøk. Arbeidskravene må være bestått for å gjennomføre utdanningen/få avsluttende vurdering. Undervisningsformer Side 19 av 24

Forelesning/undervisning, øvinger, prosjektarbeid, lærerstyrt undervisning, praksisorientert undervisning, veiledning, gruppearbeid, individuelle arbeidsoppgaver, presentasjoner, nettbasertlæring. Vurderingsform Mappevurdering ( 4 2 i reglementet). Vurderingsmappa skal inneholde dokumentasjon på obligatoriske aktiviteter, logg og refleksjonsnotat. Avsluttende vurdering i emnet som baseres på innhold i vurderingsmappa. Gruppebasert tverrfaglig prosjektoppgave for begge emnene med individuell vurdering. Litteraturliste Sundfør, I. & Dagalid, L (2015). Grethes Hus Revit I. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. & Dagalid, L (2015). Grethes Hus Revit II. Oslo: Grethes Hus Dagalid, L (2015). Grethes Hus Revit III. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. & Dagalid, L (2015). Grethes Hus Revit MEP. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Grethes Hus i SketchUp. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Solibri bok 1 Modellkontroll og kvalitetssikring. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Solibri bok 2 Modellkontroll og kvalitetssikring. Oslo: Grethes Hus Holte Byggsafe (2013).Byggesaksnøkkelen. Oslo: Holte Byggsafe AS Sundfør, I. (2014). Grethes Hus ArchiCad 1. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Grethes Hus ArchiCad 2. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Grethes Hus ArchiCad 3. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Grethes Hus ArchiCad 4. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Grethes Hus ArchiCad 5. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Grethes Hus ArchiCad 6. Oslo: Grethes Hus Relevante internettsider blir oppgitt underveis. Litteraturliste oppdateres ved studiestart. Side 20 av 24

2.4.3 Emne Prosess, samhandling og informasjonsflyt Emnekode: Emne: Poeng: 30 Arbeidsmengde: 900 timer 25TB06H Prosess, samhandling og informasjonsflyt Temaer: Struktur, databehandling og datasikkerhet (40 %) Digital kommunikasjon og samhandling (60 %) Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten: Har kunnskap om filhåndtering og risikovurderinger. Har kunnskap om tallbehandling relatert til de programmene og de problemstillingene som er aktuelle i en arbeidssituasjon. Har kunnskap om plattformer og tekniske løsninger som ivaretar kommunikasjonsutveksling mellom byggeplass og digital modell. Har kunnskap om oppbygging og hensikt med BIM manualer og styringsdokumenter i en samhandlingsprosess. Har kunnskap om antivirusprogrammer, samt fordeler og ulemper. Har kunnskap om utarbeidelse av styringsdokumenter for digital samhandling i en byggeprosess. Kan oppdatere sin yrkesrelaterte kunnskap innen BIM prosesser, datasikkerhet og samhandling. Forstår BIM prosesser og samhandlingsbetydning i et verdiskapingsperspektiv. Ferdigheter Kandidaten: Kan anvende systemgjenopprettingsprogrammer og synkronisere data. Kan anvende antivirusprogrammer. Kan anvende faglige verktøy for å utarbeide backupplaner og interaktive dokumenter. Kan finne informasjon og dele erfaringer via nettforum. Kan anvende fjernhjelpsprogramvare for å fjernstyre maskiner og servere. Kan anvende multimedia og presentasjonsprogrammer. Kan anvende programmer for tallbehandling for å analysere informasjon og behandle lister fra modelleringsprogrammer. Kan anvende 3 dimensjonale koordinatsystemer i programmene. Kan anvende IFC filer i kalkulasjonsprogrammer. Kan anvende servere/modellservere for å samhandle. Kan anvende faglig kunnskap om datasikkerhet og samhandling på praktiske og teoretiske problemstillinger. Kan kartlegge situasjoner, foreslå forbedringer og iverksette tiltak relatert BIM prosesser. Side 21 av 24

Generell kompetanse Kandidaten: Har forståelse for eget behov for utvikling av kunnskap og ferdigheter innenfor datasikkerhet Kan bygge relasjoner med yrkesgrupper i forbindelse med BIM prosesser og samhandling basert på samarbeid og kommunikasjon Kan delta i planlegging, gjennomføring og presentasjon av et prosjekt/ oppdrag. Kan føre dialog med prosjekteringsgrupper om BIM faglige prosesser for sitt fagfelt. Har utviklet grunnholdning og forståelse for oppdragsetiske prinsipper relatert til digital datasikkerhet. Kan utvikle arbeidsmetoder av relevans for BIM relaterte prosjekter/prosesser. Innhold Struktur, databehandling og datasikkerhet Filhåndtering og navngivning i henhold til styringsdokumenter/manualer Komprimeringsmetoder Risikovurderinger Backup Digital kommunikasjon og samhandling BIM manualer og styringsdokumenter i samhandlingsprosessen Modellservere for faglig og tverrfaglig samhandling Tekstbehandling og presentasjonsprogrammer Fjernstyringsprogrammer, digitale kommunikasjonsprogrammer og nettforum. Arbeidskrav Temabaserte innleveringsoppgaver med logg og refleksjonsnotat Gruppebaserte tverrfaglige prosjektoppgave med individuell innlevering Obligatorisk deltakelse på ekskursjoner, befaringer og bedriftsbesøk. Arbeidskravene må være bestått for å gjennomføre utdanningen/få avsluttende vurdering Undervisningsformer Forelesning/undervisning, øvinger, prosjektarbeid, lærerstyrt undervisning, praksisorientert undervisning, veiledning, gruppearbeid, individuelle arbeidsoppgaver, presentasjoner, nettbasertlæring. Vurderingsform Mappevurdering ( 4 2 i reglementet). Vurderingsmappa skal inneholde dokumentasjon på obligatoriske aktiviteter, logg og refleksjonsnotat. Avsluttende vurdering i emnet som baseres på innhold i vurderingsmappa. Gruppebaserte tverrfaglige prosjektoppgave for begge emnene med individuell vurdering. Litteraturliste Sundfør, I. & Dagalid, L (2015). Grethes Hus Revit I. Oslo: Grethes Hus Side 22 av 24

Sundfør, I. & Dagalid, L (2015). Grethes Hus Revit II. Oslo: Grethes Hus Dagalid, L (2015). Grethes Hus Revit III. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. & Dagalid, L (2015). Grethes Hus Revit MEP. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Grethes Hus i SketchUp. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Solibri bok 1 Modellkontroll og kvalitetssikring. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Solibri bok 2 Modellkontroll og kvalitetssikring. Oslo: Grethes Hus Holte Byggsafe (2013).Byggesaksnøkkelen. Oslo: Holte Byggsafe AS Sundfør, I. (2014). Grethes Hus ArchiCad 1. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Grethes Hus ArchiCad 2. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Grethes Hus ArchiCad 3. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Grethes Hus ArchiCad 4. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Grethes Hus ArchiCad 5. Oslo: Grethes Hus Sundfør, I. (2014). Grethes Hus ArchiCad 6. Oslo: Grethes Hus Relevante internettsider blir oppgitt underveis. Litteraturliste oppdateres ved studiestart. Side 23 av 24

2.5 Vedlegg 2.5.1 PC-krav 2015-2016 Studiet legger til rette for bruk av egen bærbar PC som skal brukes både på skolen og hjemme. Den skal kjøpes inn slik at du har den med første skoledag. Hele den første uka benyttes til å installere programmer og lære god PC struktur i praksis. Klasserommet har flatskjermer og tilkoblingsmuligheter. I undervisningen benyttes programmer som stiller store krav til PC. Kravspesifikasjoner til PC: Min. 15 skjerm 64bit operativsystem (Windows 7 eller 8) Fra 8 GB DDR3 minne VGA eller HDMI utgang Skjermkort (2 GB) Trådløst grensesnitt Foretrukket: 1stk rask harddisk. Enten 7200 rpm eller SSD. (Med SSD er man avhengig av en ekstra harddisk til lagring) Harddisk kapasitet på min 500GB Numerisk tastatur Vi anbefaler PC, da studentversjoner er hovedsakelig basert på Windows operativsystem. Mac brukes på eget ansvar. I tillegg må studenten ha: 1. en robust minnepinne som kan henge i nøkkelknippet 2. en ekstern harddisk 3. en datamus som er god å jobbe med 4. en reduksjonsstav (du vil måle en del på gamle tegninger) Det tas forbehold om endringer. 2.5.2 Krav til dataprogrammer Studenten har ansvar for å skaffe følgende programmer: MS Office Fagprogrammer (informasjon om fagprogrammer kommer ved skolestart.) Det tas forbehold om endringer. Side 24 av 24