Endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn, Oslo kommune

Side: 1av 17 RAPPORT: 50-X-RAP-517 Endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn, Oslo kommune Versjon: 2.0

Side: 2 av 17 RAPPORT Oppdrag Dokumentkode 50-X-RAP-517 Emne Endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn, Oslo kommune Tilgjengelighet ÅPEN Oppdragsgiver Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Oppdragsleder Lars Hjermstad Kontaktperson Lars Hem Utarbeidet av Vegard Meland Sammendrag Ny vannforsyning i Oslo består av detaljreguleringsplaner i fire kommuner. I Oslo lå planforslaget ute til offentlig ettersyn i perioden 4. februar 18. mars 2019. Etter ettersyn er planforslaget revidert som følge av innkomne bemerkninger som er tatt til følge. Noen av endringene er av en slik art at de krever ny høring. Denne rapporten gir en oversikt over endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn. I hovedsak er det: Driftsbygg (tidligere kalt administrasjonsbygg) er flyttet fra Husebyskogen (variant B2) til Husebyjordet (variant B1). Dette medfører at det er behov for ventilasjonstårn i Husebyskogen. Kulvert for gang- og sykkelvei langs Sørkedalsveien utgår. Her blir det kryssing i plan. Atkomsttunnel ved Makrellbekken (Husebybakken Skipark) er flyttet noe. Anleggs- og riggområde er tilsvarende endret. Atkomsttunnel i Mølleparken er flyttet østover slik at den blir liggende i større avstand fra Akerselva og friområde 2.0 01.07.2019 Flytting av driftsbygg Vegard Meland Lars Hjermstad Lars Hem 1.0 05.04.2019 Til begrenset høring Vegard Meland Lars Hjermstad Lars Hem REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Side: 3 av 17 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Endringer i plankart... 5 2.1 Husebyjordet (kart nr. 19)... 5 2.1.1 2.1.2 Vannforsyningsanlegg (tunnelportal, driftsbygg, atkomstsone)... 5 Gang- og sykkelvei... 6 2.1.3 2.1.4 Atkomstvei til driftsbygg... 7 Høyspenningsanlegg... 7 2.2 2.1.5 Ventilasjonstårn... 8 Husebyskogen (kart nr. 20)... 9 2.2.1 2.2.2 Driftsbygg med atkomst... 9 Kunstgressbane... 9 2.3 2.4 Makrellbekken (kart nr. 21)... 10 Mølleparken (kart nr. 24)... 11 2.5 Vertikalnivå 1 (under bakken)... 14 2.5.1 Alle kartblad... 14 3 Bestemmelser... 15 3.1 Kap. 1 Fellesbestemmelser for hele planområdet... 15 3.1.1 Punkt 1.3. Miljøkvalitet... 15 3.1.2 Punkt 1.4.2 Plan for anlegg- og riggområder... 15 3.1.3 Punkt 1.4.3 Plan for miljøoppfølging/kvalitetsprogram for miljø og energi... 16 3.1.4 Punkt 1.4.4 Øvrige dokumentasjonskrav... 16 3.2 Kap. 2 Bebyggelse og anlegg (pbl. 12-5 nr. 1)... 16 3.2.1 Punkt 2.2.1.1 Arealbruk... 16 3.2.2 Punkt 2.3 Idrettsanlegg... 16 3.3 Kap. 3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl. 12-5 nr. 2)... 16 3.3.1 Punkt 3.1.2 Gang- og sykkelvei... 16 3.3.2 Punkt 3.2.1 Kjørevei, felt KV1, f_kv2, f_kv3... 16 3.3.3 Punkt 3.4. Annen veigrunn tekniske anlegg... 16 3.3.4 Punkt 3.5 Annen veigrunn grøntareal, felt o_vg1, o_vg2, VG3, VG4, o_vg5, o_vg6, f_vg7... 16 3.4 Kap. 4 Grønnstruktur (pbl. 12-5 nr. 3)... 17 3.5 Kap. 5 Sikrings-, støy- og faresoner (pbl. 11-8 a)... 17 3.5.1 Punkt 4.2 Faresone for høyspenningsanlegg H370... 17 3.6 Kap. 7 Før igangsetting (felt A1 A5)... 17 3.7 Kap. 8 Før bebyggelse og anlegg tas i bruk (felt A1 A5)... 17

Side: 4 av 17 1 Innledning Høring av detaljregulering for ny vannforsyning til Oslo ble kunngjort 4. februar 2019. Kunngjøring skjedde ved brev til offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner, grunneiere, naboer og andre berørte, samt på nettsidene til Vann- og avløpsetaten og Plan- og bygningsetaten og annonsering i pressen. Frist for uttalelse var satt til 18. mars 2019. Det er mottatt over 80 bemerkninger. Flere forhold som ble påpekt viste at det var behov for endringer i planforslaget. Dette dokumentet omtaler disse endringene. Merk at revisjon 1.0 av dette dokumentet datert 5.4.2019 ble oversendt PBE den datoen med mange av de endringer som her beskrives. Planen var da å legge endringene ut på begrenset høring. Det viste seg imidlertid at det var behov for ytterligere endringer, hovedsakelig å flytte driftsbygg fra Husebyskogen (B2) til Husebyjordet (B1). Endringene ble derfor ikke sendt på begrenset høring den gangen, men blir det nå. Tidligere ble begrepet administrasjonsbygg brukt om bygget som skal være en del av vannbehandlingsanlegget. Dette bygget er et driftsbygg for de som skal drifte vannbehandlingsanlegget. Her er det kontorer, møterom, kantine, laboratorium, garderober etc. Vann- og avløpsetaten vil ikke legge noen administrasjon eller administrative oppgaver til bygget. Det er derfor endret betegnelse til det mer riktig driftsbygg. Merk at alle felt på plankart som viser vannforsyningsformål (vannbehandlingsanlegget, tunnelportal, driftsbygg, eksosavkast og ventilasjonstårn) har skiftet bokstavkode fra B til A. Dette for å unngå sammenblanding med de ulike variantene av driftsbygg som utredes. Disse er gitt navn B1 til B5.

Side: 5 av 17 2 Endringer i plankart 2.1 Husebyjordet (kart nr. 19) 2.1.1 Vannforsyningsanlegg (tunnelportal, driftsbygg, atkomstsone) Den største endringer som gjøres er at driftsbygg flyttes fra Husebyskogen til Husebyjordet. Årsaken til dette er at mange bemerkninger var imot plasseringen sentralt i Husebyskogen. Forsvaret hadde også innsigelse. På Husebyjordet reguleres derfor et større formål til vannforsyningsanlegg. Her inngår foruten driftsbygg, atkomstsone fra Sørkedalsveien, tunnelportal, sikringstiltak i form av porter og gjerde og utearealer til driftsbygget. Som i opprinnelig planforslag plasseres nødstrømsaggregater i tilknytting til driftsbygget. Eksosavkast fra disse kommer opp i bakkant av bygget, og vil stikke 1-2 meter opp over høyeste del av taket. Det samlede arealet er ca. 4 dekar. Selve driftsbygget skal plasseres innenfor vist byggegrense. Figur 2-1 viser driftsbygget. Det er utført luftberegninger fra eksosavkastet av nitrogenoksid (NO 2) og partikler PM 10. Som følge av pipehøyde, utgangshastighet og utgangstemperatur vil utslippene sendes opp i de høyere luftlagene og bli tynnet ut, slik at konsentrasjonen i 2 3 m høyde over terreng vil bli tilstrekkelig lave. Få driftstimer per år gjør også at utslagene på årsmiddelverdiene blir små. Luftkvaliteten i området vil være tilfredsstillende iht. nasjonal retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T- 1520. Figur 2-1: Illustrasjon av driftsbygg på Husebyjordet

Side: 6 av 17 2.1.2 Gang- og sykkelvei Sørkedalsveien er en kommunal vei som forvaltes av Oslo kommune, Bymiljøetaten (BYM). I sin høringsuttalelse legger BYM vekt på den varige løsningen for trafikken i området og mener at den beste løsningen er at gang- og sykkelveien krysser avkjørselen til vannbehandlingsanlegget i plan, med tilpassede trafikksikkerhetstiltak. Dette betyr at planforslagets planskilte kryssing med kulvert utgår. Løsningen har vært forelagt Statens vegvesen, BYM og Plan- og bygningsetaten i møter. Prosessen førte til enighet om at følgende bør legges til grunn: Gang- og sykkelveien legges på terreng. Det reguleres 5 meter bredde for fremtidig utvidelse, men bygges i første omgang med samme standard som på strekningen for øvrig ned til Ring 3, dvs. 4 meters bredde der 2,5 meter er forbeholdt sykkel og 1,5 meter fotgjengere. Avkjørselen fra vannbehandlingsanlegget reguleres som avkjørsel i varig situasjon, det vil si at trafikken på gs-veien har forkjørsrett i forhold til trafikk inn og ut fra vannbehandlingsanlegget. I anleggsfasen utformes den som kryss. Radiene på avkjørselen ut i Sørkedalsveien må sikre plass til vogntog, men krysset strammes opp slik at asfaltert flate ikke er avbøyd med radier. Det mellomliggende arealet gjøres overkjørbart med annen type belegg, f.eks. gatestein. Det lages permanent venstresvingefelt for trafikk fra Hovseterkrysset, mens høyresvingfelt for trafikk fra Røa kun anlegges for anleggsfasen. Senere vil trafikken være så liten at dette kan fjernes igjen. For å begrense beslaget av friområde reguleres kun annet veiareal mellom gang- og sykkelveien og Sørkedalsveien. Bredden på gang- og sykkelveien (3 + 2 meter) er smalere enn normen til Oslo kommune (6 meter). Årsaken til dette er å begrense inngrep i kolle/fjellskjæring som er en del av registrert naturtype ved Husebyjordet. Bredden på tilgrensede gang- og sykkelvei i reguleringsplanen for Sørkedalsveien 150 samt del av 148 m.fl. er og også fem meter bred. Oppsummert gir dette følgende endringer på plankart 19: formål o_annen veggrunn tekniske anlegg utgår (dette var en del av kulverten). formål o_gang-/sykkelveg er noe justert grunnet geometriendring siden kulverten fjernes, samt at bredden er redusert fra 6 til 5 meter. formålene Annen veggrunn (VG3, VG4, VG5,o_VG6 og o_vg7) utgår. Det er ikke behov for annen veigrunn. Veier ligger innenfor riggområde, og arealer helt til veikant tilbakeføre til friområde. Formål Kjøreveg (KV1) endres noe. Utformingen blir litt endret siden kulverten fjernes. Bestemmelsesområde #2, rigg og anleggområde gjøres smalere i nordøst siden bredden til gs-veien er redusert. Det er derfor ikke behov for så stort riggområde her.

Side: 7 av 17 Figur 2-2: Husebyjordet. Til venstre planforslag som lå ute til offentlig ettersyn, revidert planforslag til høyre. Stiplet linje er byggegrense for driftsbygget. 2.1.3 Atkomstvei til driftsbygg Atkomstvei til driftsbygg i dagen (f_kv2) fjernes. Planforslaget hadde regulert en atkomstvei hele veien inn fra Husebyleiren. 2.1.4 Høyspenningsanlegg Det legges inn en hensynsone (H370) høyspenningsanlegg tilknyttetkraftledning over «Husebyjordet». Dette etter ønske fra netteier (Hafslund). Det underliggende formålet vil fortsatt være friområde og reguleres ikke i dette planforslaget. Som en del av arbeidet skal ledningen legges i bakken. Det er startet en egen konsesjonsprosess vedrørende dette. Når ledningen er lagt i bakken vil denne hensynsonen miste sin funksjon. Figur 2-3: Riggplan Husebyjordet. Lysløype/tursti legges om utenfor riggområdet. På denne tegningen er høyspentledningen lagt i bakken vest for riggområdet

Side: 8 av 17 2.1.5 Ventilasjonstårn I opprinnelige planforslag var ventilasjonstårn til vannbehandlingsanlegget integrert i driftsbygget. Siden bygget er flyttet flere hundre meter fra vannbehandlingsanlegget må ventilasjonstårn plasseres for seg selv i Husebyskogen. Som en del av vannbehandlingsanlegget må det etableres et ventilasjonssystem som sikrer inntak av frisk luft og utblåsing av brukt luft. Ventilasjonstårnet foreslås plassert direkte over fjellhallene. På overflaten vil dette være synlig som et ventilasjonstårn med en høyde på opptil 7 meter. Tårnet vil ha inntil 10x10 meter grunnflate. I tillegg kreves en sikringssone rundt ventilasjonstårnet på 4 meter for gjerde. Alternative lokaliseringer av luftetårn er vurdert, bl.a. i ytterkant av skogen mot Gardeleiren. Sikkerhetshensyn for Gardeleiren og den amerikanske ambassaden gir begrensninger for plasseringen. I tillegg er de teknisk-økonomiske utfordringene ved å legge ventilasjonstårnet i stor avstand fra vannbehandlingsanlegget så utfordrende at forslagsstiller etter en helhetsvurdering ikke anser dette som realistisk. I planforslaget er følgelig ventilasjonstårnet foreslått plassert i Husebyskogen. Rundt formålet er det markert et rigg og anleggsområde (#3). Det er ikke nødvendig med atkomstvei til ventilasjonstårnet i driftsfasen. Figur 2-4: Ventilasjonstårn (A2) i Husebyskogen med riggområder (#3)

Side: 9 av 17 2.2 Husebyskogen (kart nr. 20) 2.2.1 Driftsbygg med atkomst Driftsbygg er foreslått flyttet til Husebyjordet. Det betyr driftsbygg (B4), rigg- og anleggområde (#3), atkomstvei (f_kv2) og hensynsonen for høyspenningsanlegg (H370_1) over veien fjernes. Figur 2-5 viser formål som fjernes. 2.2.2 Kunstgressbane Foreslått erstatningstiltak kunstgressbane (Formål o_idrettsanlegg) utgår. Årsaken til dette er at mange bemerkninger er kritiske til arealbeslag i Husebyskogen. Behovet for en ny 7-er bane er også meget lite. Samtidig fjernes hensynsonen for høyspenningsanlegg (H370_1) over kunstgressbane. Figur 2-5: Planforslag som lå ute til offentlig ettersyn i Husebyskogen. Alle dette er nå foreslått fjernet

Side: 10av 17 2.3 Makrellbekken (kart nr. 21) Planforslaget ved Husebybakken aktivitetspark har blitt justert for å imøtekomme innspill fra Statnett og idrettslaget Njård. I tillegg har grunnboringer i området vist at tunnelinnslaget bør flyttes noe. Riggområdet er utvidet på grunn av forventet utrasing av løst fjell og behov for å legge om lysløypa i anleggsfasen. Etter endt anleggsfase skal området tilbakeføres i samråd med idrettslaget. De tre naboeiendommene i Husebybakken 21, 23 og 25 er også inkludert innenfor anlegg og riggområde. Dette siden de blir sterkt berørt av tiltaket. Ved å inkludere disse gir planen mulighet for innløsning. Arealformålet endres dog ikke. Etter endt anleggsområdet vil arealformålet fortsatt være bolig (med unntak av det som beslaglegges av tunnelportalen). Det pågår prosess mot berørte huseiere her for å få til minnelige avtaler. Samlet har dette gitt følgende endringer: Tunnelportalen (B3) er flyttet noe nordvestover. Den får nybetegnelse; A3. Innenfor formålet A3 foreslås det tillatt å oppføre bygg for snøproduksjonsanlegg. Maks. størrelse er 30 m 2. Dette utstyret er i dag lagret i containere. Anlegg- og riggområde #4 øker i areal. Det er ca. 14 dekar stort. Dette medfører også at plangrensen endres. Figur 2-6: Makrellbekken. Til venstre planforslag som lå ute til offentlig ettersyn, revidert planforslag til høyre

Side: 11 av 17 Figur 2-7: Utsnitt fra riggplan ved Makrellbekken. Skiløypa på legges om i anleggsfasen. Omleggingen er gjort slik at det ikke blir inngrep i den utvalgte naturtypen i bakken. Som en ser av tegningen blir de gravegrop helt inntil grunnmuren i Husebybakken 25. 2.4 Mølleparken (kart nr. 24) I Mølleparken flyttes adkomsttunnelen fra skråningen mot Akerselva til den mindre eksponerte skråningen inn mot nedkjøringen til garasjen for Thorvald Meyers gate 5. Dette vil kreve noe større gravearbeider i anleggsfasen, men vil ikke gi synlige inngrep i friområdet i permanent situasjon da adkomsttunnelen blir liggende i regulert byggeområde. Flere høringsinstanser påpekte at plasseringen ved Akerselva var uheldig grunnet påvirkning av natur-og kulturverdier, og dette tas til følge med denne endringen. Samtidig unngår man påvirkning av turveien. Dette medfører: Åpning atkomsttunnel (Vannforsyningsanlegg B5) flyttes østover. Feltnavn endres fra B5 til A6. Formål o_parkutgår. Formål o_gang-/sykkelvegutgår. Anlegg-og riggområde (#6) flyttesog utvides for å kunne bygge atkomsttunnelen. Arealet økes med ca. 400 m 2. Dette gir også en endring i plangrensen.

Side: 12 av 17 Ny vannforsyningoslo Dato: 01.07.2019 Endringeri planforslagetetter offentlig ettersyn, Oslokommune Figur2-8:Mølleparken.Til venstreplanforslagsom lå ute til offentlig ettersyn,revidert planforslagtil høyre Figur2-9: Dette grøntområdevil bli utilgjengeligi anleggsfasen,inklusive"villsti" til høyrefor den asfalterte turstien.

Side: 13 av 17 Dok. nr. 50 X RAP 517 Figur 2 10: Illustrasjon av dør til atkomsttunnel i Mølleparken Figur 2 11: Plan og profil av tunnelportalen ved Mølleparken

Side: 14av 17 2.5 Vertikalnivå 1 (under bakken) 2.5.1 Alle kartblad Vannforsyningsformål endres fra B6 til A6. For kartblad 19 er kulvert for gang- og sykkelvei (V1) er tatt utog plangrense justert grunnet endringer på bakken. I tillegg er det lagt til et nytt formål A7. Det er anlegg knyttet til driftsbygget under bakken. Her legges parkering og reservestrømanlegg. Reservestrømanlegget er meget stort og har en grunnflate på 30 x60 meter for å få plass til aggregater, dieseltanker, kjølevannstanker, trafoer og kjøreareal for montering og vedlikehold. Figur 2-12: Husebyjordet under bakken. Til venstre planforslag som lå ute til offentlig ettersyn, revidert planforslag til høyre. Gang-ogsykkelveikulvert fjernes, mens vannforsyningsformål (B7) legges til. Plangrensen justeres grunnet endringer på bakken

Side: 15 av 17 3 Bestemmelser 3.1 Kap. 1 Fellesbestemmelser for hele planområdet 3.1.1 Punkt 1.3. Miljøkvalitet Støy er endret iht. innspill fra Helseetaten. De argumentere med at mangeårig sammenhengende bygge- og anleggsstøy kan sammenliknes med støy fra industribedrifter med impulslyder og rentoner, og at bestemmelser som industristøy skal legges til grunn. Dette er tatt til følge, men det vil være forskjell på hvordan type støy naboer utsettes for. Noen vil kanskje bli utsatt for støy av impuls eller rentonekarakter (kan f.eks. være pigging, viftestøy e.l.), men det kan også være andre som er utsatt for støy uten disse karakteristikkene (f.eks. massetransport). Ønsket om å inkludere «med impulslyd» tas derfor ikke til følge. Grenseverdien gjelder for både med og uten impulsstøy, og at det vurderes i hvert enkelt sted og tid. For de som ikke utsettes for impuls eller rentonestøy kan vi ikke se at dette oppleves som verre enn standard «øvrig industri»-støy. Støy i anleggsfase og støy i driftsfase er videre delt i egne underkapitler på nivå 3 (1.3.1 og 1.3.2). Dette gir endringer i nummereringen, og vibrasjoner omtales nå under 1.3.3, og ikke 1.3.2 som tidligere. Detaljer som rundt tidspunkt og lignende er slettet siden vi mener det er unødig å gjenta det som allerede er gitt i retningslinjen. Dag er 07.00 19.00, kveld er 19.00 23.00, natt er 23.00 07.00. Sommer er 16. mai til 15. september, vinter er 16. september til 15. mai. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. For støy i permanent situasjon er alle grenseverdier gitt som innfallende lydtrykknivå. Om nødvendig skal det gjennomføres avbøtende tiltak. Strukturlyd kan bli et tema, og er veldig vanskelig å behandle senere dersom det ikke er besluttet noen grenseverdier for dette. For strukturlyd er derfor følgende supplering tatt med: For strukturlyd innendørs fra arbeid i tunnel gjelder innendørs grenseverdier T-1442, tabell 6. For tunnelanlegg skal tydelig borelyd og piggelyd gi en skjerping av grensene med 5 db. Tabell 1 er her supplert med en rad med grenser for høyspentmastevanger. Dette etter bemerkning fra Hafslund. 3.1.2 Punkt 1.4.2 Plan for anlegg- og riggområder Første ledd endres etter ønske fra PBE: til Sammen med søknad om rammetillatelse skal det foreligge plan for anleggsfasen som skal godkjennes av Plan- og bygningsetaten Sammen med søknad om rammetillatelse skal det vedlegges plan for anleggsfasen.

Side: 16 av 17 3.1.3 Punkt 1.4.3 Plan for miljøoppfølging/kvalitetsprogram for miljø og energi Begrepet svartelistede arter er erstattet med uønskede fremmede arter. Dette siden Artsdatabanken har gått bort fra å omtale arter som svartelistede. 3.1.4 Punkt 1.4.4 Øvrige dokumentasjonskrav Siden kunstgressbanen utgår slettes tekst vedrørende denne i avsnitt 2. Sammen med søknad om rammetillatelse for nye vannforsyningsanlegg innenfor planområdet skal det foreligge plan for ny fotballbane, flyttet ballbinge samt reetablert bueskytterbane på Huseby og skianlegg ved Makrellbekken. Tilsvarende slettes hele siste avsnitt siden gang- og sykkelveier i Mølleparken utgår. Sammen med søknad om rammetillatelse til omlegging av gang- og sykkelveier i Mølleparken skal det foreligge byggeplan for tiltakene som viser plassering i terreng og utforming. Den skal godkjennes av Bymiljøetaten. 3.2 Kap. 2 Bebyggelse og anlegg (pbl. 12-5 nr. 1) 3.2.1 Punkt 2.2.1.1 Arealbruk Dette punktet suppleres med: Innenfor A3 tillates det bygd ett teknisk bygg til snøproduksjon. Det kan maksimalt ha en grunnflate på 30 m 2. 3.2.2 Punkt 2.3 Idrettsanlegg Dette punktet fjernes i sin helhet siden kunstgressbane utgår. 3.3 Kap. 3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl. 12-5 nr. 2) 3.3.1 Punkt 3.1.2 Gang- og sykkelvei Bestemmelsen gjelder gang- og sykkelvei i kulvert (på vertikalnivå 1). Denne utgår, og bestemmelsen fjernes i sin helhet. 3.3.2 Punkt 3.2.1 Kjørevei, felt KV1, f_kv2, f_kv3 Kjørevei til driftsbygg B2 i Husebyskogen er fjernet. Mye av teksten under dette punktet er derfor fjernet. 3.3.3 Punkt 3.4. Annen veigrunn tekniske anlegg Bestemmelsen fjernes i sin helhet siden formålet er tatt ut (det var knyttet til kulvert, se 2.1.2). 3.3.4 Punkt 3.5 Annen veigrunn grøntareal, felt o_vg1, o_vg2, VG3, VG4, o_vg5, o_vg6, f_vg7 Som beskrevet under 2.1.2 er formålet annen veggrunn fjernet på sørsiden av gang- og sykkelveien og avkjøringen til anlegget. Dette medfører at disse formålene (VG3 VG6) utgår.

Side: 17 av 17 Siden punkt 3.4 er slettet blir dette punket nytt nr. 3.4. 3.4 Kap. 4 Grønnstruktur (pbl. 12-5 nr. 3) Dette kapittelet fjernes i sin helhet siden planen nå ikke har formål grønnstruktur. I første versjon inngikk parkareal ved Mølleparken. Dette betyr at etterfølgende kapitler får et lavere nummer. 3.5 Kap. 5 Sikrings-, støy- og faresoner (pbl. 11-8 a) 3.5.1 Punkt 4.2 Faresone for høyspenningsanlegg H370 Det er gjort noen mindre endringer i teksten etter bemerkning fra netteier (Hafslund og Statnett). En ny hensynsone for kraftledning over Husebyjordet er lagt til. Den er gitt samme bestemmelse som H370_1. 3.6 Kap. 7 Før igangsetting (felt A1 A5) Punkt 7.3 Kulvert for gang- og sykkelvei fjernes siden den er tatt ut av planforslaget. 3.7 Kap. 8 Før bebyggelse og anlegg tas i bruk (felt A1 A5) Henvisning til fotballbane og ballbinge er fjernet siden disse er tatt ut av planforslaget.