"Loss of licence" på norske innenriks skip Et studium av forsikringsutbetalinger Delprosjekt I-Et inkluderende arbeidsliv til sjøs Innhold: Innledning 2 Materiale og metoder 4 Resultater 5 Diskusjon og konklusjon 7 Referanser 8 Summary in English 9 Forfatter: Bente E. Moen, Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no Rapport 2003 ISSN 0806-9662 ISBN 82-91232-34-2 1
1. Innledning 1.1 Faglig bakgrunn og interesse Sjømenn har et utsatt arbeidsmiljø. De arbeider i et skip på havet, og det i seg selv er annerledes enn å arbeide på landjorden. Risiko for drukning og alvorlige ulykker er til stede. Andre risikomomenter knyttet mot arbeidet ombord, vil variere avhengig av hva slag skip man arbeider på og hva slags arbeid man utfører. Faktorer som er relevante på mange skip er støy, vibrasjoner, kjemiske faktorer, overbelastning pga. spesielle skiftordninger eller tungt fysisk arbeid (1). Norge er en sjøfartsnasjon med lange tradisjoner. De siste årene har det vært økende interesse for sjømenns arbeidsmiljø og arbeidsvilkår. Samtidig vet vi at sjøfolks arbeid har endret seg mye pga. teknologisk og økonomisk utvikling. Studier av sjømenns helse og arbeidsmiljø i lys av dette er derfor særlig interessant. Vi har i mange år hatt en internasjonal diskusjon om behovet for spesielle helsekrav for sjømenns helse. The International Labour Organisation (ILO) har gitt en rekke forslag til denne type helsekrav og innhold i helseundersøkelser. Det første vi kjenner er fra 1921 - Sea Convention No. 73 (2). Det sentrale i denne konvensjonen var kravet om at enhver sjømann må ha en helseattest som sikrer that he is not suffering from any disease likely to be aggravated by or to render him unfit for service at sea or likely to endanger the health of other persons on board. Standarder for legeundersøkelser av sjømenn i Norge har blitt utviklet med utgangspunkt i denne konvensjonen. I 1946 kom en konvensjon som var mer konkret mht helseundersøkelsene og kravene til sjømenns helse (3). Her ble det understreket at bakgrunnen for disse kravene var at sjømannen ikke skulle ha en sykdom som kunne gjøre ham uskikket til arbeid mens han var til sjøs, eller som kunne representere en fare for andres. Dette har vært basis for våre forskrifter siden. Det foreligger i dag tariffestede forsikringsordninger som gir en økonomisk kompensasjon for tap av helseattest. Med en økning i antall forsikringstilfeller de senere år, har ordningen vist seg svært kostbar både for rederier og sjøfolk; for rederiene ved at premiene har økt kraftig, og for sjøfolkene ved at de er skattepliktige for premieinnbetalingen. 2
"Forskrift om helseundersøkelser av arbeidstakere på skip"(4) er nylig revidert. Revisjonen har ført til en økt interesse for årsakene til at sjøfolk mister helseattesten. Mer kunnskap om disse er av interesse for å kunne utføre forebyggende helsearbeid blant sjømenn - for om mulig å redusere antall udyktighetstilfeller. Disse forhold gir bakteppet for gjennomføringen av delprosjektet Loss of License på norske innenriks skip. 1.2 Et inkluderende arbeidsliv til sjøs Rederienes Landsforening er en interesseorganisasjon for 50 rederier som er engasjert i innenriks sjøfart. Foreningen er tilsluttet NHO. Medlemsrederiene opererer rundt 400 skip langs norskekysten og i fjordene. De forskjellige skipene, hvor det er sysselsatt 5 500 sjøfolk, er hurtigruteskip, laste- og tankskip, spesialskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter og redningsskøyter. Rederienes Landsforenings målsetning er å tilrettelegge for et mer inkluderende arbeidsliv (IA) på skip i innenriks fart. Et samarbeid er derfor innledet med Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen, for å få mer kunnskap om sjømenns arbeid og helse. Resultatene fra prosjektets del I presenteres her. Prosjektsamarbeidet er støttet av NHOs arbeidsmiljøfond. 3
2. Materiale og metoder De norske rederiene med innenriks fart, tilknyttet Rederienes landsforening, har de siste årene hatt en felles forsikringsordning for "loss of licence", slik at alle tilfellene har blitt registrert i et selskap. Sjømenn som krever erstatningsutbetaling fordi de har mistet helseattesten sin, må fremme et krav om dette. De må få en legeerklæring, denne består i at legen fyller ut et skjema på 2 sider som sendes forsikringsselskapet, der saken så blir vurdert videre. Skjemaet inneholder sjømannens personalia, diagnoseårsak til tap av helseattest, og en uttalelse om prognosen. En gjennomgang av alle helseattestene som leger har skrevet for sjømenn som krever "loss of licence" i 1999, 2000 og 2001 er blitt utført. Dette er gjort ved at navnene på sjømenn er fjernet fra helseattestene i forsikringsselskapet, og deretter er skjemaene sendt til Universitetet i Bergen. De anonymiserte data ble bearbeidet he, i form av deskriptiv statistikk. 4
3. Resultater Antall forsikringskrav i disse tre årene var 131, med 36 tilfelle i 1999, 32 tilfelle i 2000 og 63 tilfelle i 2001. Gjennomsnittsalderen til sjømennene var 55 år. Diagnosene er presentert i Tabell 1. Den mest vanlige årsaken til tap av helseattest var muskelskjelettplager. Gjennomsnittsalderen for sjømennene var 55 år, med en spredning på 28-65 år. Åtte personer var under 40 år. Deres diagnoser som årsak til tap av helseattest var: 1-psoriasis, 3-muskelskjelettplager, 1 ischias og 1 depresjon (2 manglet diagnose). Diagnosene totalt sett er presentert i Tabell 1. Den mest vanlige årsak til tap av helseattest var muskelskjelettplager, fulgt av hjerte-karsykdom og psykiske plager. Hovedandelen av diagnosene innen grunnen muskelskjelettplager var slitasjegikt i knær og hofter (gonartrose og coxartrose). Sekstiseks prosent av sjømennene var sykemeldt da forsikringskravet ble fremsatt. Femten prosent var uføretrygdet og 10% var i en attføringssituasjon (Tabell 2). Legene skrev at 89% av disse sjømennene ville være ute av stand til å arbeide til sjøs i fremtiden. Tabell 1.Diagnoser som var årsak til tap av helseattest og som var basis for forsikringskrav om loss of licence -kompensasjon i 1999-2001 blant norske innenriks sjømenn. Muskelskjelettplager 36% Hjertesykdom 23% Psykisk sykdom 9% Lungesykdom 8% Neurologisk sykdom 6% Kreft 3% Nedsatt hørsel 2 % Hudsykdom 2% Diabetes mellitus 2% Diverse 3% Manglende diagnose 6% 5
Tabell 2 Funksjonsnivå og prognose for norske sjømenn som framsatte forsikringskrav pga. loss of licence 1999-2001. Informasjonene er gitt av lege. Årstall for Funksjonsnivå Prognose; erstatningskrav (trygdestatus) mulighet for fremtidig arbeid til sjøs 1999 Sykemeldt:24 Ja: 1 (n=36) Trygdet:8 Nei: 33 Under attføring:1 Vet ikke:2 Arbeid i land:1 Ukjent:2 2000 Sykemeldt:19 Ja: 1 (n=32) Trygdet:4 Nei: 28 Under attføring:5 Vet ikke:3 Arbeid i land:0 Ukjent:3 Død:1 2001 Sykemeldt:44 Ja: 3 (n=63) Trygdet:8 Nei: 55 Under attføring:6 Vet ikke:5 Arbeid i land:1 Ukjent:4 Alle Sykemeldt:87 Ja: 5 (n=131) Trygdet:20 Nei: 116 Under attføring:12 Vet ikke:10 Arbeid i land:2 Ukjent:9 Død:1 6
4. Diskusjon og konklusjon Det er litt overraskende at det er muskelskjelettplager som dominerer sykdomsbildet blant sjømennene, da denne type sykdom normalt ikke forutsetts å føre til tap av helseattest. Dette kan bety at sjømennene må være betydelig invalidisert av denne type sykdom, slik at de representerer en sikkerhetsrisiko pga. nedsatt førlighet. Om sykdomstilstandene har sin årsak i sjømennenes arbeidsmiljø vites ikke. Det kan like gjerne tenkes at disse sjømennene viser et sykdomsbilde som tilsvarer det man finner generelt i norsk befolkning (5). Tilsvarende diagnosebilde er funnet også for lisenstap blant offshoreansatte (6). Forholdet mellom sykdom og miljøet på skip bør likevel kartlegges med fokus på ergonomi og muskelskjelettplager, da det her kan være forhold som kan forbedres og redusere plager. Noen av sjømennene som har mistet helseattesten sin er meget unge. Dette er viktig å legge merke til. Man bør undersøke dette nøyere og se om man kan finne mer ut om årsaken til dette. Det er viktig å hindre at så unge mennesker faller ut av arbeidslivet. Materialet i denne undersøkelsen er lite, da dette kun er resultater fra innenriks sjøfart, og det er følgelig begrenset hva man kan finne ut fra dette. Det vil være av interesse å få et bilde av alle sjømenn når det gjelder tap av helseattest. En slik studie er i ferd med å bli utført i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet. Man kan konkludere med at sjømenn mister helseattesten hovedsakelig pga. muskelskjelettplager. Man bør utføre ytterligere studier av sjømenns arbeidsmiljø og helse, særlig belastninger av muskel-skjelett, og dessuten særlig studere arbeidsforholdene til de yngste sjømennene. En takk rettes til Aon Grieg, Rederienes landsforening og NHOs arbeidsmiljøfond som har gjort undersøkelsen mulig. 7
Referanser: 1. The seafarer's environment. In: Goethe WHG, Watson EN, Jones DT. handbook of Nautical Medicine, pp 69-174. 2. Convention concerning medical examination of children and young persons employed at sea. Convention N. 16, Geneva, ILO 1921. 3. Convention concerning medical examination of seafarers. Convention No. 73, Geneva, ILO, 1946. 4. Forskrift 19.oktober 2001 nr. 1309 om helseundersøkelser av arbeidstakere på skip. Sjøfartsdirektoratet, Oslo, Norge, 2001. 5. Brage S. Musculoskeletal health problems and sickness absence (thesis) University of Oslo, Institute of General Practice and Community Medicine, 1997. 6. Kjosavik SR, Dahle I. Ut av Nordsjøen med helsa i behold? Rogalandsforskning Rapport 091, 2001. 8
Summary in English: Loss of licence insurance claims (presented at 7 th International Symposium on Maritime Health, Tarragona, Spain April 2003) Introduction Seamen are known to have a work with several health hazards. These hazards are both due to the work environment itself and the special lifestyle seamen develop at sea. Norway has been a seafaring nation for years, but the past years, there has been little attention to the seafarers health condition. At the same time, we know that the seamen experience increasing job demands, as the number of jobs at sea are reduced. Seamen who lose their health certificate may apply for compensations in insurance companies. Objective To learn more about seamen s health by studying the diagnoses causing loss of licence. Methodology Registrations of the compensations given by Norwegian insurance companies are centralised in Norway. All registered cases of loss of licence in the years 1999-2001 were studied anonymously. Their age and diagnosis were among the registered variables. Results The number of cases registered was 123 for 1999 2001. This is only about 10% of all the seamen who lost their licence in Norway, and the figure probably represent the most disabled seamen. The mean age of the patients was 55 years (range 38-65). The most common diagnoses causing the loss of licence were musculo-skeletal disorders (36%) and cardiovascular disorders (23%), followed by psychiatric disorders (9%) and lung diseases (8%). Conclusions Seamen losing their health licence due to serious disability, do this most often due to musculo-skeletal disorders. Causes for such disease in their working environment ought to be studied further. 9