Statnett SF 420 kv kraftledning Teigen Evje. Bakgrunn for vedtak.

Norges vassdrags- og energ idirektorat Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Fylker/kommuner: Ansvarlig: Saksbehandler: Dato: Vår ref.: Sendes til: Statnett SF 420 kv Tei en Ev'e Østfold og Vestfold/Tønsberg, Horten og Rygge Tormod Eggan Kristian Marcussen 06 JUL 2010 NVE 200905705-39 KN-notat nr.6/10 Statnett SF Sign.: Sign.: rm0. - Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: nve@nve.no Internett: v.~.nve.no Org. nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 0827 10 14156 Statnett SF 420 kv kraftledning Teigen Evje. Bakgrunn for vedtak. Innhold 1 Konklusjon 2 Søknaden 2.1 Statnetts begrunnelse for søknaden 2.2 Kort beskrivelse 3 Lovverk og behandlingsprosess 5 3.1 Energiloven og Oreigningsloven 5 3.2 Samordning med annet lovverk 5 3.3 Behandlingsprosess etter energiloven 7 4 Innkomne merknader 8 4.1 Søknaden 8 5 NVEs vurdering av konsesjonssøknaden 15 5.1 Behovet for ledningen 15 5.2 Systemteknisk vurdering av omsøkte tiltak 15 5.3 Økonomisk vurdering 18 5.4 Vurdering av miljøvirkningene av omsøkt alternativ 19 5.5 Vurdering av alternativer som ikke er omsøkt 28 5.6 Avbøtende tiltak og vurdering av vilkår 29 5.7 Konklusjon 32 6 NVEs konsesjonsvedtak 34 7 NVEs vurdering av ekspropriasjon og forhåndstiltredelse 36 2 3 3 4

Side 2 1 Konklusjon NVE har i dag meddelt Statnett SF konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for bygging og drift av en cirka 13 kilometer lang kabelforbindelse mellom Teigen og Evje. Anlegget berører Tønsberg, Horten og Rygge kommuner i Østfold og Vestfold fylke. For å styrke forsyningssikkerheten i Østlandsområdet, redusere kapasitetsbegrensningen over Oslofjordforbindelsen og for å redusere tapskostnader, mener NVE det er nødvendig at anlegget bygges. NVE har meddelt konsesjon for bygging av totalt ni kabler, med tilhørende utvidelser/omlegginger av muffestasjoner på hver side av kablene. Det er vurdert alternative løsninger for plassering av muffestasjoner ved Teigen og ved Evje. NVE anser de omsøkte løsninger som de beste løsningene totalt sett med tanke på kostnader og driftssikkerhet av anlegget. Ved Teigen vektlegger NVE i valg av løsning at påbygging på eksisterende muffestasjon ikke vil endre synligheten av anlegget vesentlig sammenlignet med i dag. Ved Evje vurderer NVE at den nye plasseringen av anlegget vil bedre det visuelle inntrykket i området sammenlignet med i dag. For å redusere ulemper i anleggsfasen vil NVE sette vilkår om at Statnett utarbeider en miljøog transportplan som skal godkjennes av NVE.

Side 3 2 Søknaden 2.1 Statnetts begrunnelse for søknaden Statnett SF søkte den 17.12.2009 om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse til bygging av en ny kabelforbindelse over Oslofjorden mellom Teigen og Evje. Søknaden er begrunnet med at kapasiteten på dagens kabler er redusert til 65 prosent. Dette skyldes nedmudring av kabelen i de dypeste delene av traseen mellom Bastøy og Evje. Det antas også at kablene kan ha svekket isolasjon på grunn av overoppheting. For å opprettholde 65 prosent kapasitet må det årlig utføres kanalrensk. Kostnaden for dette er av Statnett beregnet til cirka 30 millioner kroner pr. år i tillegg til flaskehalskostnader knyttet til utkobling. Statnett har vurdert tre alternative løsninger for utskiftning av kablene: 1) Skifte ut de seks kablene fra Bastøy til Evje 2) Bygge nytt kabelanlegg med opp til ni kabler på sørsiden av eksisterende kabler 3) Bygge tre nye kabler fra Teigen til Evje og sette disse i drift sammen med de seks eksisterende. Av de tre alternativene vurderes alternativ 2 som mest lønnsomt. Alternativ 3 er minst lønnsomt fordi det gamle anlegget må vedlikeholdes. Dette medfører høye kostnader. Alternativ 1 anses mindre lønnsom enn alternativ 3 på grunn av at anlegget må være ute av drift i 18 måneder i byggeperioden. Dette vil gi økte markedskostnader som følge av kapasitetsbegrensningen i byggeperioden. Statnett søker konsesjon for alternativ 3 til bygging og drift av inntil ni kabler, hvorav tre vil være reservekabler i en eventuell feilsituasjon. Kabelforbindelsen vil da ikke være begrensende for overføringskapasiteten i nettet.

Side 4 2.2 Kort beskrivelse Anlegget berører Tønsberg, Horten og Rygge kommuner i Vestfold og Østfold fylker. Søknaden omfatter et sjøkabelanlegg med inntil ni kabler, og ett muffehus i hver ende (Teigen og Evje). Statnett søker samtidig om forlengelse av konsesjonstiden for det eksisterende kabelanlegget for inntil fem nye år fra idriftsettelsestidspunkt for de nye kablene mellom Teigen og Evje. Dette begrunnes med at det eksisterende anlegget skal brukes som reserve ved innkjøringsfasen for det nye kabelanlegget. Sjøkabel For at kabelen i størst mulig grad skal unngå ankringsområder, kryssing med andre kabler, frie spenn, og dumpingområder for ammunisjon, er det omsøkt en korridor for fremføring av 420 kv-kablene. Denne ligger sør for dagens Oslofjordkabler. Endelig trasé for kablene avklares i detaljprosjekteringen av anlegget. Omsøkt korridor er vist i figur 1. 1 13 14 3 6 12 1, 23 4 'j.,* - t. 3.,24%.», Figur 1 - Omsøkt korridor for 420 kv sjøkabel Teigen Evje. Muffeanlege Teigen Evje er en del av forbindelsen 420 kv Rød Hasle som er bygd som luftledning. I hver ende av kabelen er det behov for et muffeanlegg for overgangen mellom sjøkabel og luftledning. Ved Teigen i Vestfold har Statnett søkt om å bygge ett nytt muffeanlegg som et påbygg foran (øst for) eksisterende. Påbygget vil ligge innenfor Statnetts eiendornsgrenser. Ilandføring av kabelen vil ligge noe lenger sør enn i dag, og det må bores hull i dagens kulvert. Ved Evje i Østfold søkes det om et lukket anlegg i betong. Muffestasjonen er planlagt øst for eksisterende på et høyere nivå bak eksisterende endemast. Avstanden til sjøen økes i forhold til dagens situasjon.

Side 5 N V E 3 Lovverk og behandlingsprosess 3.1 Energiloven og Oreigningsloven Anlegg med spenning over 1000 volt krever konsesjon etter energiloven, jf. energiloven 3-1. Etter oreigningsloven 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. 3.2 Samordning med annet lovverk 3.2.1 Plan- og bygningsloven Søknaden og konsekvensutredningen behandles etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av 01.07.2009. NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Etter endring av plan- og bygningsloven, som trådde i kraft 01.07.2009, er ikke lenger kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon omfattet av lovens plandel. Planlovens krav til konsekvensutredninger og lovens krav til kartfesting gjelder fortsatt. Det at kraftledninger med anleggskonsesjon er unntatt fra plan- og bygningsloven betyr at: konsesjon kan gis og anlegg bygges uavhengig av planstatus det ikke skal lages reguleringsplan eller gis dispensasjon det kan ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om kraftanlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter har innsigelsesrett og klagerett til konsesjonssøknader etter energiloven, jf. plan- og bygningsloven 35-1. Innsigelse er aktuelt i forbindelse med høring av konsesjonssøknaden. De samme organer som har innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven har også klagerett på NVEs konsesjonsvedtak, jf. endringer i energiloven 2-1. At nye nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Den aktuelle arealbruk er som før en viktig del av de reelle hensyn som skal ivaretas når en vurderer alternative traseer og til slutt fatter en konsesjonsavgjørelse. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. De nye behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av anleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget og inngå i konsesjonsvedtaket. Det er en forutsetning at veiene inngår som en del av konsesjonssøknaden slik at de berørte gis mulighet til å komme med innspill. Veier som ikke inngår i prosessen frem til konsesjonsvedtaket skal fremlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart framtres om hensynssoner. Det betyr at det registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). På kart vil ledninger være

Side 6 vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraffiedninger med anleggskonsesjon er unntatt fra plan- og bygningsloven som helhet også byggesaksdelen. Unntaket gjelder elektriske anlegg, en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kreve byggesaksbehandling fra kommunen. 3.2.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven. Før bygging skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner (kulturminnelovens 9). Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatiske fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. 3.2.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den 01.07.2009 og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturvern. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet "føre-var" prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. 3.2.4 Havne- og farvannsloven Før det iverksettes byggetiltak for anlegg i sjø, må det gis tillatelse etter havne og farvannsloven. Kystverket er rette myndighet, og Statnett må søke om nødvendig tillatelse.

Side 7 3.3 Behandlingsprosess etter energiloven 3.3.1 Høring av konsesjonssøknad NVE mottok konsesjonssøknaden fra Statnett den 17.12.2009 og sendte den på høring den 23.12.2009. Høringen ble kunngjort to ganger i Moss avis og Tønsberg blad. En rekke lokale og regionale instanser fikk søknaden på høring og til orientering. NVE gjennomfører elektronisk høring av konsesjonssøknaden. Statnett SF sendte søknaden direkte til alle berørte grunneiere og naboer i brev av 07.01.2010. 3.3.2 Møter NVE har avholdt møte om saken i Tønsberg kommune. NVE forklarte saksbehandlingsprosessen, og Statnett gjorde rede for søknaden. Til stede på møtet var Tønsberg kommune, Rygge kommune, Fiskeridirektoratet og Fredrikstad og Rygge Fiskerlag. 3.3.3 Krav om tilleggsopplysninger Med bakgrunn i innspill fra høringsinstansene og egne vurderinger, sendte NVE krav om tilleggsopplysninger i brev av 23.03.2010. NVE ba Statnett vurdere støysituasjonen ved muffestasjonen på Teigen og gi en vurdering av antall kabler det er behov for. I e-post av 05.05.2010 ba NVE om ytterligere vurderinger om valg av kabeltype på Oslofjordkablene. 3.3.4 Tilleggsutredninger av 16.04.2010 Statnett besvarte de etterspurte tilleggsopplysningene i brev av 16.04.2010. Det ble samtidig gitt kommentar til samtlige innkomne høringsuttalelser. I e-post av 06.05.2010 besvarte Statnetts NVEs krav om tilleggsopplysninger av 05.05.2010.

Side 8 4 Innkomne merknader Det har totalt kommet inn 18 uttalelser til søknaden. Nedenfor gis en sarnmenfatning av de innkomne merknadene. Statnetts kommentar til uttalelsene er sammenfattet i kursiv. 4.1 Søknaden Lokale m ndi heter Tønsberg kommune (26.02.2010) har kommentarer til Statnetts beregninger av elektromagnetiske felt. Det stilles spørsmål til hvorfor det ikke forventes noen økning i strømbelastningen, da begrunnelsen for ledningen bl.a. er kapasitetsøkning. En økning i kapasitet kan etter kommunens vurdering medføre økt magnetfelteksponering for bygg i nærheten av anlegget. På bakgrunn av dette ønsker Tønsberg kommune at Statnett vurderer magnetfeltberegninger som viser situasjoner med høyere gjennomsnittlige strømbelastninger enn det som er lagt til grunn i konsesjonssøknaden (750 Ampere). Kommunen ønsker også en vurdering av magnetfelt rundt kraftledningen fra muffestasjonen og vestover. Statnetts vurdering av å flytte muffestasjonen lenger vest anses ikke som god nok med tanke på redusert støy og redusert magnetfelt for nærmiljøet, og kommunen ønsker en beregning som viser støynivå for bebyggelsen. Statnetts kommentar: Hovedgrunnen til at anlegget bygges, skyldes at eksisterende anlegg er utslitt. Det er lagt til grunn antatt gjennomsnittlig belastning i magnetfeltberegningene, og det er ikke forventet en økning frem mot 2025. Kortvarig behov for høyere ovelføring må påregnes som følge av økt utveksling mot utlandet, men dette er ikke inkludert i beregningene. Vedlagt kommentaren er det beregnet magneffelt fra eksisterende luftledning inn mot muffestasjonen. Når det gjelder støy, vises det til kommentar til advokat Anne Rivå. Rygge kommune (24.02.2010) har ingen merknader til plassering av muffestasjonen ved Evje, da dette er i tråd med tidligere uttalelser til Statnett. De ser det som positivt at stasjonen flyttes lenger bort fra strandsonen. Det anbefales å sette vilkår om at eksisterende muffestasjon fjernes senest fem år etter idriftsettelse av det nye anlegget, og at terrenget settes i stand på en tilfredsstillende måte. Kommunen ønsker at en midlertidig tursti etableres før eksisterende tursti ved muffestasjonen fjernes. Når anlegget er ferdig ber de om at det etableres en ny permanent tursti. Muffestasjonen vil berøre et område som er avsatt til klimaskog i kommuneplanens arealdel. De mener derfor at det bør settes vilkår om bevaring av vegetasjonen i størst mulig grad, og at stedegen vegetasjon reetableres som skjerming av muffestasjon mot sjøen, de strandnære områdene og mot ny trasé for kyststi. Hytteveien som er planlagt benyttet som anleggsvei må etter Rygge kommunes vurdering tilbakeføres til minst tilsvarende god standard etter at arbeidet er utført. Det forutsettes at ingen bygg blir berørt av elektromagnetiske felt av betydning. Områder som blir berørt under anleggsperioden bør istandsettes innen rimelig frist etter at anleggene er avsluttet, og anleggsarbeidet bør foregå utenom sommersesongen. Statnetts kommentar: Statnett vil utføre anleggsarbeidet så skånsomt SOM mulig og kyststien vil bli ivaretatt gjennom og transportplanen. Skjerming vil bli utført der det er hensiktsmessig.

Side 9 Re ionale m ndi heter Fylkesmannen i Vestfold (22.02.2010) anbefaler at det legges vekt på hensynet til strandsonen og naturverdier i sjø, og nærmiljøet ved ilandføringspunktet ved Teigen. Videre ber Fylkesmannen om at det tas hensyn til støy og elektromagnetiske felt fra anlegget. De anbefaler en systematisk miljøoppfølgingsprogram. Arbeidene vil foregå innenfor virkeområdet for Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen. Fylkesmannen mener at anleggsarbeider bør gjennomføres utenom sommersesongen for å redusere ulemper for friluftsliv og nærmiljø og anbefaler at mest mulig av bestående terreng og vegetasjon skånes mot inngrepet, med spesielt fokus på strandsonen. Av hensyn til landskap, friluftsliv og nærmiljø, støy og elektromagnetiske felt anbefaler Fylkesmannen en alternativ plassering av muffestasjonen lenger vest. Kabeltraseen vil berøre et bløtbunnsområde i sjø som er viktig for vade- og andefugler. For å begrense inngrepet bør traseen holdes så smal som mulig, og det bør rettes oppmerksomhet mot viktige naturverdier som eksempelvis ålegras og sukkertare. Fylkesmannen vurderer konsekvensene av inngrepet ovenfor bløtbunnsområdene som akseptable. Vedrørende elektromagnetiske felt fra anlegget påpeker Fylkesmannen at magnetfeltstyrken i enkelte perioder kan bli høyere enn beregnet gjennomsnittsverdi og at enkelte bygg kan få en magnetfelteksponering over 0,4 tt. Fylkesmannen kommenterer også at støy ikke er beskrevet i konsesjonssøknaden og anser dette som en mangel i utredningsarbeidet. Fylkesmannen påpeker at en miljø- og transportplan vil være et viktig virkemiddel for å ivareta miljøhensyn i konsesjonen og sikre miljøkvalitet under anleggets gjennomføring. Statnetts kommentar: Vedrørende støy,.flytting av muffestasjon på Vestfoldsiden og plassering av muffestasjon på Evje vises det til kommentar til Advokat Anne Rivå. Vedrørende mudringsmasser mellom riksveien og sjøen vises det til kommentar til Gunnhild Eik. Statnett er kjent med viktige naturverdier som ålegras og sukkertare, og vil ta hensyn til dette gjennom miljø- og transportplanen. Vestfold fylkeskommune (22.04.2010) skriver at det er et potensial for å finne bosetningsspor fra forhistorisk tid og/eller middelalder. De henviser til kulturminneloven 9 og har fremlagt beskrivelse av kulturminneundersøkelse som må gjennomføres. Statnetts kommentar: Fylkeskommunen vil tilskrives angående kulturminneundersøkelser. Østfold fylkeskommune (15.02.2010) har ingen innvendinger mot plasseringen av muffestasjonen på Evje, men påpeker at området er satt av som "klimaskog" i kommuneplanens arealdel og det er derfor viktig å bevare så mye vegetasjon som mulig. Det legges til grunn at eksisterende muffestasjon fiernes når den nye tas i bruk, at området istandsettes etter at anlegget er ferdig bygd, og at eksisterende tursti legges om på en tilfredsstillende måte både i anleggs og driftsfase. Steinrøysa det henvises til i søknaden antas å være en rydningsrøys fra middelalderen eller fra slutten av jernalderen, alternativt en gravrøys fra vikingtiden. Fylkeskommunen ber derfor om at røysa behandles som et mulig automatisk fredet kulturminne.

Side 10 Før anleggsstart ønsker Fylkeskommunen en detaljert plan for arealbruken. Vedlagt uttalelsen følger utskrifter fra kulturminnedatabasen Askeladden. Statnetts kommentar: Miljø- og transportplanen vil ivareta kulturminner og arealbruk. Fylkeskommunen har rapportert en annen røys enn det Statnett ga informasjon om. Fylket er informert om dette. Sentrale m di heter Riksantikvaren (11.02.2010) vil ikke gi uttalelse i saken da uttalelse fra Østfold og Vestfold fylkeskommuner vil ivareta kulturminneforvaltningens merknader. Kystverket (26.01.2010) mener at eksisterende traseer i størst mulig grad bør benyttes for å unngå å beslaglegge mer areal. Statnetts omsøkte løsning med ny trasé er akseptabel for Kystverket. De mener det er viktig å ha god avstand til ankringsplasser utenfor Slagentangen og eventuelle andre aktuelle oppankringsplasser. Statnetts kommentar: Kablene vil tildekkes slik at de blir overtrålbare. Videre vil ankringsområder være høyt prioritert under trasplanleggingen. Under anleggsarbeidet vil de ha god kommunikasjon med Trafikksentralen i Horten. Fiskeridirektoratet (24.02.2010) sier det utøves fiske i det aktuelle området, både med trålredskaper og garn, teiner og ruser. Fiske med passive redskaper (garn, teiner og ruser) vil etter Direktoratets vurdering ikke bli hindret av kabelanlegg, og redskapene vil heller ikke skade kabelen. Kabelen kan være til ulempe for trålfiske, spesielt der kablene ligger i frie spenn. Dersom kabelen legges slik den er beskrevet i konsesjonssøknaden, anser Fiskeridirektoratet at den ikke vil være til hinder for fiskeriene. Lokale interesser o runneiere Fiskerlaget Sør (24.01.2010) opplyser om at det foregår reketrålfiske i den omsøkte trasacorridoren. De mener søker må pålegges å legge kabelen slik at den ikke kommer i konflikt med fiskeriene. Fiskerlaget mener også at Statnett må pålegges å samarbeide med lokale fiskerlag under detaljplanlegging av traseen. De lokale fiskerlagene er Tjørne og Nøtterøy Fiskerlag, Fredrikstad og Rygge Fiskerlag og Hvaler Fiskerforening. Statnetts vurdering: Statnett mener de har hatt god kontakt med fiskeridirektoratet og lokale fiskere. De har forsøkt å finne en trasé som ivaretar fiskeriinteresser så godt som mulig. Arne Kalvenes (15.01.2010) er grunneier med oppført sjøhus cirka 60 meter nord for ilandføringen ved Teigen i Tønsberg. Han har drevet laksefiske på stedet i lengre tid, og benytter kilenot i perioden 15. juni til 20. juli cirka 150 meter nord for ilandføringen. Det vises også til et hummerfiskefelt ved hans sjøbu, med fisketid 01.10 01.12 og sildefiske i perioden 15.10 01.12. Kalvenes mener at graving i sjøen, støy fra gravefartøy og båttrafikk vil ødelegge for laksefiske og viser til erfaringer fra kabelleggingen i 1980. Statnetts kommentar: Anleggsarbeidet vil gjøres så skånsomt som mulig. Grunneierkontakten vil ta kontakt for å diskutere minnelig løsning. Advokat Anne Rivå (01.02.2010) skriver uttalelse på vegne av grunneiere ved Teigen. De krever at anlegget ikke godkjennes slik det er planlagt i konsesjonssøknaden. Rivå påpeker at det i dag er støy

Side 11 fra anlegget og at anlegget påvirker radio- og TV-signaler. De antar at kapasitetsøkning vil medføre økt støyplage. Muffeanlegget på Teigen anses som visuelt skjemmende, og foreslått jordvoll mot Rv. 311 vil etter deres mening ikke redusere visuelle virkninger vesentlig. Rivå viser til magnetfeltberegninger og mener Statnett må ta hensyn til den økte belastningen på kraftledningen. De ønsker spesielt at Statnett beregner magnetfelt når anlegget har maksimal strømbelastning. Flere av naboeiendommene blir ifølge Rivå eksponert for magnetfelt over den anbefalte utredningsgrensen på 0,4 Som avbøtende tiltak foreslås det å flytte muffestasjonen vestover mot et nærliggende skogsområde. Dette vil gi mulighet for å kable eksisterende luftledning. Denne løsningen mener de vil gi mindre visuelle virkninger fra bebyggelse, naboeiendommene vil ikke bli eksponert for elektromagnetiske felt, og støy reduseres. Dersom deres krav ikke imøtekommes vil Rivå kreve erstatning for vesentlig verdiforringelse av alle berørte eiendommer. I brev av 03.03.2010 er det oversendt bilder av dagens situasjon ved muffestasjonen. Statnetts kommentar: Statnett har forståelse for at grunneierne ønsker åflytte muffestasjonen vestover mot skogkanten. De ser imidlertidflere ulemper med en slik løsning. Åflytte muffestasjonen vil medføre en innskutt kabel på cirka 500 meter. En jordkabel over jordet anses også som sårbart. Overgang fra sjøkabel til jordkabel krever også et skjøtekammer, og Statnett antar at eksisterende muffestasjon kan bli brukt til dette. Det er de,for ikke sikkert at eksisterende bunkers kan saneres. Flytting av muffestasjonen gjør også at planlagt ferdigstillelse av anlegget ikke er klart i 2012 som planlagt. Dette medfører fortsatt begrensninger i ovelføringskapasitet og forlengning av opprettholdelse av eget prisområde. Merkostnaden for å flytte muffestasjonen østover er beregnet til mellom 80 90 millioner kroner. På bakgrunn av dette ønsker ikke Statnett å endre plassering av muffestasjonen. De mener at omsøkte endring i Teigen ikke vil forandre situasjonen vesentlig sammenlignet med i dag. Statnett har lagt til grunn 750 Ampere som gjennomsnittlig belastning. Hovedbegrunnelsen for å bygge om skyldes at eksisterende anlegg er utslit. 1 tillegg skal det nye anlegget kunne håndtere et eventuelt fremtidig behov, men det forventes ikke økning i gjennomsnittlig belastning frem mot 2025. Økt belastning som følge av nye kabler til kontinentet er ikke medregnet. Statnett har gjennomført støyberegninger og ingen boliger få støyverdier over 50 dba. Dette er i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging (T-1442) Rivå påpeker også at Statnett har valgt en løsning på Evje som synes å forbedre sitasjonen iforhold til i dag. Statnett kommenterer at en tilsvarende løsning på Evje ville.føre til et påbygg som går ut i sjøen. Alternativet er derfor forkastet. Det anses derfbr nødvendig å flytte stasjonen cirka 40-50 meter lenger øst. Gunnhild Eik (08.02.2010) er grunneier av Teien gård. Hun forutsetter at stranden kan benyttes i samme grad som tidligere og at eksisterende brygge blir erstattet. Hun viser til tidligere avtale i forbindelse med ekspropriasjonssaken i 1980. I skjønnsforutsetningene ble det gitt rettigheter til å oppføre et naust på Statnetts areal. Eik forutsetter at dette bygget fortsatt må kunne oppføres, og at 2ården må ha kjørevei helt ned til stranden.

Side 12 Av hensyn til landbruk og kulturlandskap ønsker Eik at ny muffestasjon plasseres mot Romsveien og at ledningene kables. Dersom dette ikke har ulemper for landbruksdrift og at eventuelle tap blir erstattet, anses dette som en bedre løsning. Overskuddsmasse foreslås deponert på oversiden av riksveien, av hensyn til strandområdet. Statnetts kommentar: Statnett mener det er vanskelig å anslå mengden mudringsmasser som må lagres på land, men de eier arealet nord for den eksisterende kulvert og mener det bør være mulig å lagre noe masse der. Dersom det ikke er nok lagringsplass, må massene kjøres bort. Detaljer om massetransport vil inngå i en miljø og transportplan. Statnett tar for øvrig innspill angående brygge og naust til etterretning. Når det gjelder flytting av muffestasjon vises det til kommentar til uttalelse fra Advokat Anne Rivå. Ole Johan Eik (08.02.2010) er grulmeier av en fritidseiendom i nærheten av der sjøkablene er planlagt ilandført ved Teigen. Han ber om at muffehus etableres cirka 500 meter lenger vest, og mener dette vil gi en bedre løsning for miljøet. Det forutsettes at kablene graves så dypt at de ikke blir til hinder for jordbruket. Eik mener det er viktig at mudring og dumping av masser ikke skader kulturminner på land og biologisk mangfold. Det foreslåtte dumpingområde mellom riksveien og sjøen anses derfor ikke som en god løsning. Han mener det er viktig å redusere den visuelle virkningen av ryddegaten og muffehuset for å bevare gårdsmiljøet. Som kompensasjon for eventuelle forbud mot fortøyningsbøyer, ønsker Eik at det lages en enkel båtstø i strandkanten. Konsekvenser av inngrep i strandsonen ved mudring og dumping mener Eik bør utredes i forbindelse med søknad etter forurensningsloven 22. Eik mener dagens plassering av muffehuset er uheldig. Etter hans vurdering vil en plassering nærmere skogen i vest være en bedre løsning både av hensyn til visuelle virkninger og elektromagnetiske felt. Det vises til Direktoratet for naturforvaltnings naturbase der det er registrert et bløtbunnsområde i strandsonen. Ved eventuell mudring ønsker Eik en utredning av konsekvenser for tilstøtende områder fordi kraftig sjø kan jevne ut bunnforhold og føre til setninger i installasjoner i strandkanten. Han ønsker detaljer om mudring og dumping i konsesjonssøknaden og at denne problemstillingen vurderes gjennom konsesjonsbehandlingen og ikke under detaljplanleggingen. Massedeponeringen anses å være i strid med de nasjonale føringene for forvaltningen av strandområdene. Han henviser også til kulturminner fra verftstiden i området og leveområder for planter og dyr. Han antar det vil kreves dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål og Plan- og bygningsloven 1.8. Eventuelle inngrep på stranden mener han kun må vurderes der det tidligere har vært inngrep på Statnetts egen grunn. Vedlagt følger bilder av området. Statnetts kommentar: Vedrørende ny plassering av mmdfestasjonen vises det til kommentar til Advokat Anne Rivå. Vedrørende mudringsmasser mellom riksvei og sjø, vises det til kommentar til Gunnhild Eik. Kulturminneundersøkelser utføres normalt av fylkeskommunen som vil bli kontaktet for å gjennomføre dette dersom det er nødvendig. Statnett er også kjent med bløtbunnsområdet. Tormod Andreassen (17.02.2010) mener Statnett ikke bør meddeles konsesjon for tiltaket slik det er omsøkt. Dette begrunnes med at anlegget vil gi betydelige negative konsekvenser for beboere, grunneiere og andre berørte parter i Vestfold. Andreassen mener den omsøkte løsningen vil gi økte

Side 13 samfunnsøkonomiske kostnader i form av økt helserisiko, verdireduksjon, økt støy og visuelle ulemper i anleggsperioden. Med bakgrunn i magnetfelt fra anlegget, støy, visuelle virkninger og verdireduksjon av eiendommene både i anleggs og driftsfase, anser Andreassen at plassering av muffestasjonen lenger vest vil være en samfunnsøkonomisk like god løsning som det omsøkte alternativet. Det påpekes at det ved Evje i Østfold er omsøkt en løsning som er dyrere av hensyn til strand og turområde. Vedrørende magnetfelt mener Andreassen at beregningsgrunnlaget for magnetfelt er for lavt fordi det er lagt til grunn en utkobling på 45 dager. Han mener også at beregningen ikke tar hensyn til den planlagte kapasitetsøkningen som antas å øke magnetfeltstyrken. Statnett skriver i søknaden at den gjennomsnittlige belastningen ikke antas å øke frem mot 2025. Dette anses som lite sannsynlig da begrunnelsen for søknaden er å øke kapasiteten. Han ønsker en beregning der det legges til grunn maksimal strømbelastning. Den foreslåtte jordvollen mot Rv 311 anses ikke som et godt avbøtende tiltak for å redusere visuelle virkninger ettersom dette vil gi et nytt fremmedelement i terrenget. Omsøkte ombygging vil etter Andreassen sin mening medføre redusert eiendomsverdi. Han ber NVE kreve at Statnett kompenserer for dette på grunnlag av nøytrale takster, og presiserer at de vil kreve erstatning dersom deres forslag om ny plassering av muffestasjonen ikke aksepteres. Kabeltraseen er planlagt i ytterkant av et ankringsområde. Andreassen mener det fortsatt vil være risiko for at kabelen rives opp av ankring, spesielt i perioder med dårlig vær. Han ønsker derfor en risikovurdering av dette. Det foreslås en helt ny trasé ved Slagentangen som Andreassen mener kan være en billigere løsning. Statnetts kommentar: En ny kabeltrase over Slagentangen vil være et helt nytt prosjekt hvor konsekvenser og tidsskjema er usikkert. Nye interesser vil bli berørt. En sjøkabel fra Slagentangen vil være sårbar for skader fra all aktivitet i dette området, både i sjø og på land. I magnetfeltberegningene er det lagt til grunn gjennomsnittsstrøm. Vedrørende støy og eventuell etablering av jordvoll, vises det til kommentarer til Advokat Anne Rivå. Forsvarsbygg (23.02.2010) har ingen kommentarer til planforslaget. Havforskningsinstituttet (24.02.2010) påpeker at kabeltraseen krysser et viktig bløtbunnsområde ved Teigen, og anbefaler at dette blir så lite påvirket som mulig. Statnetts kommentar: Statnett er kjent med området og vil gjennomføre anleggsarbeidet så skånsomt som mulig. Miljø- og transportplan vil følge opp dette temaet. Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold (24.02.2010) påpeker at det Statnett må ta hensyn til strandsonen på Østfoldsiden og en nærliggende gytebekk for sjøørret. Statnetts kommentar: Kommentaren fra NJFF inkluderes i den videre planleggingen. Statnett er kjent med gytestivasjonen for sjøørret i Osloljorden. Telenor (25.02.2010) opplyser om at kabelanlegget vil krysse Telenors kabelanlegg i Åsdrstrandveien og den nye ilandføringen ved Teig,en vil medføre konflikt med Telenors eksisterende

Side 14 fiberkabel. Telenor mener derfor at Statnett må flytte fiberkabelanlegget. Dersom Statnett er villig til å bekoste nødvendig omlegging og kryssing med Telenors nett, har de ingen merknader til søknaden. Vedlagt følger kart over Telenors kabelanlegg i området. Statnetts kommentar: Det er etablert kontakt med Telenor vedrørende fiberkabelen, og Statnett tar sikte på å finne en omforent løsning for det nye kabelanlegget og fiberkabelen sammen med Telenor.

Side 15 5 NVEs vurdering av konsesjonssøknaden 5.1 Behovet for ledningen Dagens sjøkabler ble idriftsatt i 1981 med seks olje-/papirisolerte kabler fra Teigen via Bastøya til Evje. I 2008 fikk fire av kablene feil, og det er gjennomført omfattende reparasjonsarbeid på kablene i ettertid. Undersøkelser av tilstanden på de eksisterende kablene etter havariet har påvist driftsbetingelser for eksisterende kabler som reduserer kapasiteten ned til 65 prosent av det opprinnelige. Det antas også at sarmsynligheten for nye feil har økt som følge av feilene. For å kunne opprettholde 65 % kapasitet på kabelen må det ifølge Statnett påregnes et årlig arbeid for utsuging av mudder. Dette arbeidet krever utkopling på 45 dager. Årlig kostnad for en slik operasjon er av Statnett antatt å være i størrelsesorden 30 MNOK, og en årlig flaskehalskostnad på omlag 10 MNOK. Formålet med tiltaket er å sikre overføringskapasiteten og fremtidig overføringsbehov på sjøkabelforbindelsen mellom Teigen og Evje. Statnett mener prosjektet er viktig for forsyningssikkerheten i Østlandsregionen og for å opprettholde tilliten i kraftmarkedet. Kapasiteten på Rød-Hasle forbindelsen har stor betydning for overføringskapasiteten mellom Norge og Sverige. Ved redusert kapasitet på forbindelsen vil det oppstå et samfunnsøkonomisk tap som følge av at fordelingen av produksjonen mellom kraftverk ikke blir optimal og at kraften ikke tilføres det markedet som har størst betalingsvilje. Forbindelsen er også viktig for forsyningssikkerheten inn til Oslo-området. Som følge av den reduserte kapasiteten over Oslofjorden har Sør Norge vært oppdelt i to elspotområder (N01/NO2). Mellom disse områdene har det vært flaskehals store deler av tiden etter at forbindelsen ble reparert og driftet på 65 % av opprinnelig kapasitet. Slike kabler har lang reparasjonstid som følge av feil, og det er derfor viktig med god redundans ved en eller flere kabelfeil. Beregninger foretatt av NVE viser at det var store samfunnsøkonomiske tap som følge av havariene på kablene. 5.2 Systemteknisk vurdering av omsøkte tiltak 5.2.1 Antall kabler Det er vurdert tre altemative løsninger for tiltaket: Alternativ 1: Skifte ut de 6 østlige kablene, dvs. kabelanlegget Bastøy Evje Alternativ 2: Bygge et nytt kabelanlegg, med opptil 9 nye kabler, ved siden av det gamle (sør for det gamle), uten å gå innom Bastøy, og skifte fra gammelt til nytt når nyanlegget er ferdig. Alternativ 3: Installere 3 nye kabler fra Teigen til Evje og sette disse i drift sammen med de 6 gamle. Kostnaden for disse alternativene er sammenlignet med hverandre og vurdert opp mot kostnadene ved å drive det gamle anlegget videre (0-alternativet). For å kunne gjøre en mest mulig konsistent sammenligning mellom alternativene har Statnett antatt 6 kabler i alle alternativene, bortsett i fra alternativ 3 der det gamle anlegget driftes videre sammen med 3 nye kabler. Gevinsten ved å skifte ut det gamle anlegget er sparte kostnader til vedlikehold, bedre forsyningssikkerhet og reduserte markedskostnader. Alternativ 2, dvs, å bygge et helt nytt anlegg ved siden av det gamle anlegget er vurdert som mest lønnsomt.

Side 16 Eksisterende forbindelse har 6 kabler. Feilene på de eksisterende kablene har vist at det kan ta lang tid å reparere feil og at det av den grunn ville ha vært gunstig å ha hatt flere enn de 6 kablene. De markedsmessige kostnadene ved feil og redusert kapasitet kan bli svært store, også i fremtiden. Det skyldes at reparasjon på en kabel fører til at hele anlegget må kobles ut for en periode, og at kulde og uvær kan gjøre det nødvendig å utsette reparasjon til sommerhalvåret. Sannsynligheten for en feil er relativt liten, men kostnadene ved en feil kan i gitte situasjoner bli betydelig større enn den ekstra kostnaden det medfører å legge en eller flere ekstra kabler for å øke forsyningssikkerheten. Med 9 kabler tåler anlegget feil på opptil 3 av kablene uten at anlegget blir begrensende for overføringskapasiteten i nettet. I tillegg vil en slik løsning kunne gi større kapasitet på forbindelsen og derved være mer robust til å takle et eventuelt økt behov for kapasitet. Det er derfor flere forhold som taler for å legge opptil 9 kabler når det gamle anlegget skiftes ut. Uansett utfallet av beslutning om antall kabler, mener Statnett at de nye landanleggene bør bygges for å kunne ta inn 9 kabler og at det gis konsesjon på 9 kabler. Dette gir en løsning som legger til rette for å dekke eventuelle behov for økt kapasitet og reserve, samtidig som de kostnadsmessige konsekvensene ved å gjøre dette nå er små. Statnett har i vedlegg til brev av 16.4.2010 gjort en utdypende vurdering av valget mellom antall nye kabler. I brevet viser Statnett til simuleringer av kapasitetsbehovet for å overholde N-1 ved inntakt nett for ulike scenarioer i 2014 og 2025. Alle scenariosimuleringene viser at seks kabler ikke vil gi tilstrekkelig kapasitet. Dette gjelder også om sydvestlinken er idriftssatt. Selv i 2014 er det et betydelig høyere overføringsbehov i enkelte driftstimer enn hva 6 kabler vil gi. Ut fra de vurderinger som gjøres her, anbefaler NVE at det gis konsesjon til ni kabler. Dette er begrunnet ut fra følgende forhold: Det er behov for tre kabelsett for å kunne håndtere det økte overføringsbehovet som følge av flere nye utenlandskabler. Ni kabler reduserer konsekvenser ved feil på et ugunstig tidspunkt. Dette er spesielt viktig for forsyningssikkerhet og beredskap. Det gir også reduserte konsekvenser ved feil på en av de andre Oslofjord-forbindelsene. Dersom et ekstra kabelsett eventuelt skulle installeres i etterkant, vil det være behov for nærmere et halvt års utkobling av kablene samt at det blir en betydelig høyere totalkostnad Tre kabelsett får samme overføringskapasitet som ledningen (Rød-Hasle) og vil dermed ikke være en begrensende komponent for overføringen 5.2.2 Kabeltype I den opprinnelige konsesjonssøknaden for kabelforbindelsen var det ikke tatt endelig stilling til hvor mange kabler som Statnett ønsket å etablere. Det gjensto blant annet å avklare enkelte forhold knyttet til tekniske løsninger, kapasitet og behov for reserve. Det var også usikkert hvilken kabeltype oljefylt eller PEX en ønsket å benytte. NVE har bedt om en nærmere avklaring vedrørende disse og andre forhold fra Statnett, som ble oversendt NVE i brev av 16.04.2010. Oljekabel er kjent teknologi, som har bevist sin påliteli2het forutsatt at den opereres under de forutsetninger den er beregnet for. Ulempen med oljekabel er potensialet for synlig utslipp av kabelvæske på sjø, med risiko for sterkt fokus fra media ved en eventuell feil. Dette er en type olje

Side 17 (impregneringsvæske) som er tyntflytende og naturlig nedbrytbar. I tillegg er dette en teknologi som ifølge Statnett sannsynligvis vil fases ut etter hvert, selv om det går sakte. Imidlertid vil begge aktuelle leverandører av denne kabeltypen opprettholde montørkompetanse i overskuelig framtid på dette produktet. Det eksisterer 70 års erfaring med drift av tradisjonell oljekabel. Det er en kabeltype med meget god driftserfaring. På sjøkabel er det ikke registrert en eneste skade som kan skyldes selve kabeltypen. I Statnetts vurdering av kabelteknologi påpekes det at plastkabelteknologien fortsatt ikke er fullt ut utviklet på dette spenningsnivået. Statnett viser imidlertid til at PEX-kabler allerede er benyttet i forbindelse med flere andre prosjekter på dette spenningsnivået og at det er et ønske om å bidra til videreutvikling av denne teknologien ved å velge PEX-kabler til ett av de tre kabelsettene. Ifølge rapport fra SINTEF er PEX som sjøkabelsystem for 420 kv ikke ferdigutviklet. Det foreligger typeprøve på sjøkabel, endemuffe og stiv skjøt, men foreløpig er det gjennomført få typeprøver der mekaniske krefter (strekk) er en del av prøvene. Fleksible skjøter er ikke ferdig utviklet. En produsent hevder å ha klart typeprøvekrav for fleksibel skjøt, mens langtidsprøve på samme skjøt pågår fortsatt. Fleksibel skjøt anses som nødvendig i å få produsert lange leveringslengder. For å ha et fullt utviklet sjøkabelsystem, mener SINTEF at det er nødvendig å beherske slike skjøter. En ytterligere utfordring for PEX ifølge SINTEF er at det ikke eksisterer en god prøveteknikk på lange lengder. Det har vært problemer med vanninntregning i tidlig fase i PEX-kabelens historie rundt skjøting av kabler. Det kan også være et problem med vann i kontakt med isolasjon. Det vil over tid føre til degradering av isolasjonen i form av vanntrær, noe som kan gi gjennomslag. Undersøkelser av hvordan langstetting av leder ser ut etter flere år i drift er ikke foretatt. Det er derfor ikke kjent hvorvidt det kan danne seg langsgående kanaler i fyllmassen eller mellom leder og isolasjon som følge av de termiske bevegelsene som forekommer i kabelen. En av fordelene som er nevnt ved å benytte PEX-teknologi framfor oljekabel er at det ikke er fare for oljeutslipp (impregneringsvæske) til omgivelsene. Hvorvidt noe eller eventuelt hvor mye som vil komme til sjøoverflaten vil være avhengig av om kabelen er nedgravd eller ikke. Statnett skriver at mengden uansett vil være så liten at det objektivt sett ikke vil innvirke på det lokale miljø. For PEX er konsekvensene ved feil ukjent. I motsetning til oljeisolerte kabler vil det ikke bli noe utslipp til omgivelsene. Men en får heller ingen indikasjon på vanninntregning. Det er også lite kunnskap om mulig aldring og eventuelt hvilke konsekvenser det kan få ved reparasjon av avrevet kabel som har vært i drift en tid. Det eksisterer ikke noe kjent målemetode som kan brukes for å kontrollere at vann ikke trenger lenger inn i kabelen enn der det tilsynelatende kan virke tørt. Reparasjon med stiv skjøt er hovedsakelig utført på relativt grunt vann. Håndtering av stiv skjøt på store dyp er ikke utprøvd. NVE mener at det ikke er tilstrekkelig godt nok argumentert for at det bør legges PEX-kabel for et av kabelsettene. Det er fortsatt mange usikkerheter knyttet til langstetting og prøvetesting av PEXteknologien på denne kabellengden og på dette spenningsnivået. NVE anbefaler derfor at valg av kabelteknolog,i avklares på et senere tidspunkt. Statnett opplyser også at beslutningen om seks eller ni oljeisolerte kabler kan utsettes til 2011 i påvente av prøveresultater. Vi vil derfor i en eventuell konsesjon sette vilkår om at Statnett i detaljplanleggingen av anlegget skal fremlegge et forslag til valg av kabelteknologi med ytterligere begrunnelse enn det som til nå er fremlagt. Val2 av kabeltype skal uodkjennes av NVE.

Side 18 5.3 økonomisk vurdering Feilene har gitt store samfunnsmessige kostnader gjennom de begrensninger som er oppstått i handelskapasitet til og fra Sør-Norge. I Statnetts Tertialrapport 01/09 er kostnaden grunnet feil/utfall mellom Sør-Norge og Sverige satt til 500-1000 millioner kroner. NVE har også foretatt egne analyser av hvordan utfallet har påvirket kraftmarkedet. Analysene viser hvordan redusert overføringskapasitet har påvirket flyt mellom prisområder og dermed prisene og produksjonskvantum. De samfunnsmessige kostnadene er vurdert som endring i Norges andel av flaskehalsinntekter, og endring i konsument- og produsentoverskudd som følge av utfallet. Resultatet av analysen viser at utfallet av Oslofjordkablene har ført til store kostnader og at det er behov for å få på plass nye kabler.

Side 19 5.4 Vurdering av miljøvirkningene av omsøkt alternativ 5.4.1 Visuelle virkninger Muffeanle Tei en De visuelle virkningene av anlegget vil i hovedsak rette seg mot muffestasjonene ved hver ende av kabelforbindelsen ved Teigen og ved Evje. Ved Teigen har Statnett søkt om å bygge på eksisterende muffestasjon med to nye celler og et servicerom. Størrelsen på anlegget vil øke med cirka 13-14 meter i retning øst. Til sammenligning er dagens anlegg cirka 20 x 15 meter. Inntrekkstativet vil bli like høye som i dag. Omsøkt ombygging av muffestasjon ved Teigen og bebyggelse i nærheten er vist i figur 2. NVE har mottatt flere uttalelser på at muffestasjonen ved Teigen gir negative visuelle virkninger i landskapet. Det ligger tre bygg cirka 50-60 meter fra muffestasjonen. To av disse er boliger, og ett er fritidsbebyggelse. Flere boliger ligger innenfor cirka 100 meter fra anlegget. / \, _ Utvidelsen vil øke < ' / synligheten av anlegget. Det er en god del vegetasjon, mellom muffestasjonen og bebyggelsen (boligen og fritidsboligen) på nordsiden av anlegget. Dette reduserer direkte innsyn til dagens muffestasjon og til den omsøkte Figur 2 - Omsøkt muffestasjon ved Teigen i Vestfold. utvidelsen. På grunn av vegetasjonen mellom bebyggelsen og muffestasjonen, vurderer NVE at ombyggingen ikke vil medføre vesentlige visuelle ulemper for bebyggelsen på nordsiden sammenlignet med i dag. Fra boligene på sørsiden av muffestasjonen er det direkte innsyn uten vegetasjon. Anlegget vil bli mer synlig etter ombygging enn i dag, da utvidelsen er planlagt i retning mot øst. NVE konstaterer at utvidelsen av anlegget gir økt visuelle ulemper for boligene på sørsiden, men vi vurderer at denne ulempen er beskjeden da utvidelsen er et direkte påbygg på eksisterende anlegg. Boligene og fritidsboligene øst for muffestasjonen ligger på den andre siden av Riksvei 311. Det dominerende i landskapet knyttet til dette anlegget er etter NVEs vurdering inntrekkstativet i muffestasjonen og masten på vestsiden av muffestasjonen. Dette bildet vil ikke endres sammenlignet med i dag. Ombyggingen medfører et større anlegg med celler til kablene som vil komme nærmere bebyg.gelsen på østsiden. \

Side 20 NVE konstaterer at utvidelsen vil øke synligheten av anlegget for bebyggelsen rundt. Vi mener ombyggingen ikke vil gi en vesentlig visuell endring sammenlignet med i dag, da masten på vestsiden av muffestasjonen og inntrekkstativet etter vår vurdering er de mest dominerende elementene i landskapet. Disse vil fortsatt bestå etter ombygging. Flere grunneiere i området ønsker alternative plasseringer av muffestasjonen for å redusere de visuelle virkningene av anlegget. For NVEs vurdering av alternative plasseringer henvises det til kapittel 5.5. Fylkesmannen i Vestfold anbefaler at det legges vekt på hensynet til strandsonen og naturverdier i sjø, og nærmiljøet ved ilandføringspunktet ved Teigen. Flere grunneiere har også vært opptatt av dette. Fylkesmannen anbefaler en systematisk miljøoppfølgingsprogram og at anleggsarbeider bør gjennomføres utenom sommersesongen for å redusere ulemper for friluftsliv og nærmiljø. Statnett planlegger oppstart av byggearbeider på land 01.09.2010 og oppstart av byggearbeider i sjø er planlagt 15.09.2010. Ferdigstillelse av anlegget er planlagt i løpet av 2012. Anleggsarbeidet vil pågå i cirka to år fra 01.09.2010. Vi konstaterer at det vil kunne bli ulemper i sommersesongene 2011 og 2012, men vi vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om miljø- og transportplan som kan bidra til å redusere ulemper i anleggsperioden. Etter at anleggsarbeidet er ferdig og kabelen er satt i drift vil områdene tilbakeføres så godt det lar seg gjøre til den tilstanden de var i før bygging.

Side 21 Muffeanlegg Evje Ved Evje har Statnett søkt om å bygge en ny muffestasjon cirka 85 meter øst for eksisterende. Dagens anlegg og luftledningen ned til stasjonen vil saneres. Den nye muffestasjonen er planlagt som et lukket anlegg i betong. Et lukket, I anlegg krever mindre areal enn - I H et åpent. Størrelsen på anlegget I vil være cirka 20 x 17 meter. Dette tilsvarer størrelsen på / dagens anlegg ved Evje. I tillegg planlegges et servicebygg på nordsiden. \,57 41, 1.1.5 01. I Muffestasjonen vil ligge noe høyere i terrenget bak eksisterende mast som vist i figur 3. Den viktigste endringen med 1.N1,17 den omsøkte løsningen ved Evje er at dagens anlegg ved ; sjøkanten saneres. Dette vil gi en vesentlig bedre løsning enn i yy,j39511=...1121iii. dag, da strandområdet frigjøres. De visuelle virkningene reduseres Igur ITISU mu es asjon ve vje betraktelig i dette området. De visuelle virkningene fra strandkanten vil i stor grad være eksisterende mast som ligger i forkant av (vest for) omsøkt plassering av muffestasjon. Muffestasjonen vil kunne bli synlig fra området, men NVE mener at situasjonen bedres vesentlig sammenlignet med i dag. På nordsiden av muffestasjonen ligger det tre fritidsboliger. Anlegget vil få økt avstand til hyttene sammenlignet med i dag. Vegetasjonen mellom hyttene og anlegget demper inntrykket ytterligere Plasseringen av det nye anlegget gjør at eksisterende tursti må legges om. Statnett opplyser at de vil ivareta kyststien bl.a. gjennom en miljø- og transportplan. I søknaden har Statnett skissert et forslag til omlegging av turstien. Avstanden fra den foreslåtte omleggingen til omsøkt plassering av muffestasjonen vil bli noe mindre enn i dag. Turstien vil krysse eksisterende luftledning videre østover. Som Statnett påpeker, vil anlegget bli vesentlig mindre synlig fra sjøsiden/strandkanten. NVE mener dette veier opp for ulempen ved at turstien blir liggende nærmere muffestasjonen. Kabeltrase Under anlegsfasen vil det ved ilandføringspunktene på Teigen og Evje være tydelige inngrep i form av bl.a. oppgraving, lagring av overskuddsmasse med mer. Anleggsarbeidene vil ifølge konsesjonssøknaden vare i cirka to år. NVE konstaterer at dette vil medføre ulemper for de som benytter området i form av redusert opplevelsesverdi, støy fra anleggsarbeid, visuelle virkninger og begrensninger i arealbruken. Statnett opplyser at de vil reetablere strandsonene når anleggsarbeidet er ferdig. En miljø- og transportplan vil kunne bidra til å redusere ulempene i anleggsperioden. Det henvises til kapittel 5.6 og kapittel 5.4.6. (