Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html
Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Oralt hygienenivå registrert ved gjentatte tverrsnittsundersøkelser Før intervensjon (2002) Etter 3 mnd. Etter 6 år (2008) Belegg- og slimhinneindeks, BSI* *Gerodontologisk seksjon, Klinikk for oral kirurgi og oral medisin. BSI. Belegg- og slimhinneindeks. Kriteriebeskrivelse. Oslo: Universitetet i Oslo; 1995.
Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Resultat 50 % 40 2002 2008 30 20 10 0 Bare egne tenner Egne tenner og proteser Bare proteser Prosentvis fordeling av utvalgene i forhold til oral status i 2002 (baseline) og i 2008.
Resultat 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. % Baseline 3 mnd. 6 år BSI 2-4 BSI 5-6 BSI 7-8 Prosentvis fordeling av utvalgene i forhold til oral hygiene ved baseline (2002), 3 måneder etter intervensjon og 6 år etter intervensjon (2008).
Resultat Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Beboere med egne tenner hadde dårligere munnhygiene enn de tannløse. Demente beboere hadde bedre hygiene enn de mentalt friske.
Samarbeid mellom Den offentlige tannhelsetjenesten og Hjemmetjenesten
Målsetting Eldre, langtidssyke og funksjonshemmede skal ha tilfredsstillende tyggefunksjon, kunne ha sosial omgang uten plager og ikke ha smerter i munnen. Pleie- og omsorgspersonellet i kommunen skal ha innarbeidede rutiner som gjør at munnstellet blir en del av den helhetlige pleien.
Hvem har ansvar for hva? Pleie- og omsorgstjenesten: Skal informere nye brukere om tannhelsetjenestens tilbud Videreformidler skjemaer fra brukere med ønske om undersøkelse/behandling til tannhelsetjenesten Skal ha en kontaktperson i hvert distrikt som er ansvarlig for samarbeidet med tannhelsetjenesten
Pleie- og omsorgstjenesten: Brukere som ikke greier daglig munnstell skal ha hjelp til dette Skriftlige prosedyrer for individuelt munnstell skal utarbeides
Tannhelsetjenesten: Organiserer samarbeidsmøte 1-2 ganger i året Gir tilbakemelding til pleie- og omsorgstjenesten om brukere som ikke greier å utføre munn- og tannstell selv Gi opplæring/undervisning i munn- og tannstell til ansatte i pleieog omsorgstjenesten, både på sykehjem, i omsorgsboliger og for ansatte i hjemmetjenesten. Smart å inkludere ferievikarer! Gi veiledning ved brukere som krever ekstra oppfølging, for eksempel brukere som vegrer seg for munnstell
Utfordringer Vanskelig for DOT å nå alle som har hjemmesykepleie 1. Mange er uvitende om sin rett til et tannhelsetjenestetilbud 2. Taushetsplikt. Tannhelsetjenesten kan ikke kreve utlevering av navnelister over klienter i institusjon eller hjemmesykepleie. Pleie- og omsorgstjenesten må formidle tilbudet. 3. Noe komplisert å vite hvem som har krav på tilbud. (Institusjon eller hjemmesykepleie i minst 3 måneder, og hjemmesykepleie minst én gang per uke)
Utfordringer 4. Vanskelig å vite hvor mange person som har fått tilbud, men som av ulike grunner ikke tar imot tilbudet. Egen privatpraktiserende tannlege? Føler de ikke har behov for behandling? Føler de ikke har fysisk kapasitet til å møte hos tannlege? Sentraliseringen av tannklinikkene gjør at reiseavstanden føles for lang?
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Bergen (USHT) har med bidrag fra Helsedirektoratet og i samarbeid med den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Hordaland gjennomført en kartlegging av tannhelsetilbudet for pasienter i hjemmesykepleien.
Målsetning Evaluere om hjemmeboende eldre som mottar pleieog omsorgstjenester får det tannhelsetilbudet de har krav på Kartlegge eventuelle forhold som kan være til hinder for dette Undersøke om samarbeidet mellom hjemmesykepleien og tannhelsetjenesten fungerer etter hensikten.
Resultat 1/3 av brukerne kjente ikke til (eller har forstått) at det finnes et gratis tannhelsetilbud. Halvparten av de som kjenner til tilbudet, benytter seg av det. Resten ønsker å benytte sin private tannlege. Bare 1/3 har vært hos tannlege (offentlig eller privat) i løpet av det siste året. Dette er urovekkende lavt, med tanke på at denne gruppen har økt risiko for tannsykdom.
Resultat De ansatte i hjemmetjenestene var kjent med rettigheter og plikter, men utfordringene deres var at brukerne ikke ønsket hjelp at tidsrammene var knappe at det var mangel på tannpleieutstyr Undersøkelsen viser ellers at samarbeid og kommunikasjon mellom tjenestene bør bli bedre (Kun 1/3 oppgir at de har hatt samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten siste år. Dette gjaldt i all hovedsak bestilling av time på tannklinikk)
Studie i Oslo i 2006-2007 blant brukere av hjemmesykepleie. Ref: Tannhelse hos eldre pasienter i hjemmesykepleien Sykepleien Forskning 2010 ; 5 ( 2 ) - Brit Fjæra, Tiril Willumsen, Hilde Eide
Bare 16 % opplevde selv at de hadde problemer med tannpuss, (smerter, nedsatt motorikk, dårlig motivasjon, tette tenner eller dårlige tannbørster). Bare halvparten av de som ønsket hjelp til tannpuss fikk dette. Ingen av pasientene svarte ja på at de var blitt undersøkt i munnen av noen fra hjemmesykepleien.
Ny studie fra Oslo- 2014: Tannhelse og pasienter med hjemmetjenester. Det var liten forskjell i munnhygienen på de som pusser selv og de som fikk hjelp. Man kunne kanskje forventet at de som fikk hjelp, hadde bedre munnhygiene. Det var svært få som fikk hjelp til å pusse tennene og sannsynligvis var de som fikk hjelp blant de sykeste og med dårligst forutsetning for å ha god munnhygiene. Mulig at pleiepersonellet ikke har tilstrekkelige ferdigheter til å oppnå optimal tannhygiene? Mulig at pasientene ikke tillater pleierne å ta tiden de trenger for et grundig munnstell? Svært få fikk hjelp, men svært få ønsket hjelp, til tross for at munnhygienen var dårlig. Svært få rapporterte at de hadde fått spørsmål om tenner/ munnhule eller fått munnhulen undersøkt av hjemmetjenesten. Tannhelse og pasienter med hjemmetjenester. A.S.Seim, E.Kveen, H.N.Jakobsen, R.H. Olsen og T.Willumsen. Nor Tannlegeforen Tid 2014; 124: 712 7
Utfordringer En del eldre greier selv, MEN vurdering av behov for hjelp må bygge på et dokumentert behov. Når det ikke foreligger undersøkelse er det også umulig å dokumentere behov for hjelp til munnstell. Det er derfor viktig å undersøke munnhulen og evnen til munnstell jevnlig slik at hjelp tilbys i de tilfeller der den gamle ikke lenger greier det selv. Etisk vanskelige i å tilby hjelp. Respekt for den eldre sin integritet og autonomi. Hjemmesykepleier opplever det som vanskelig å spørre eller foreslå. Vanskelig å få lov til å hjelpe. Den eldre vil helst greie det selv. Langvarig sykdom med funksjonsnedsetting og stadig økt hjelpebehov oppleves sårt. Føles som et stort tilbakeslag å må ha hjelp også til tannpuss som er så privat Behov for hjelp med munnstell blir av den eldre gjerne ignorert og tannhelseproblem blir «feid bort» som naturlig følge av aldring. Viktig at hjelpepersonell kommuniserer at denne aldringsprosessen vil gå over til sykdom ved manglende stell.
Utfordringer Tidspress. Mange oppgaver og liten tid. Blir lett nedprioritert Munnstell føles ekkelt og enkelte ganger svært intimt Manglende erfaring. Å utføre munnstell på andre blir enklere med trening. De eldre trenger veiledning; er ofte ikke så opplyste om tannstell. Vedtak om hjelp til morgen- og kveldstell oppfattes ikke av alle pleiere til også å omfatte tann- og munnstell. Bare en liten andel av de som har krav på gratis behandling hos DOT er i kontakt m oss (ca 1/3 i Bergen). PLOMS må videreformidle tilbudet, sørge for at brukeren forstår og hjelpe til med å organisere/bringe.
Praktisk problemtilnærming Vesentlig med god kommunikasjon. Viktig å tørre å snakke om dette. Forutsetter at man bruker litt tid på overtalelse. Viktig å insistere på at munnhygienen bør vurderes av pleier for å kunne dokumenteter om den eldre greier dette selv eller har behov for tannlegetime.
Praktisk problemtilnærming Tettere samarbeid m tannhelsetjenesten. Direkte kommunikasjon. Telefon, munnstellkort eller skriftlige tilbakemeldinger. ved behov for bedre munnstell. Beskjed fra tannlegen kan gjøre det enklere å få lov til å hjelpe. «Tannlegen har sagt det!» ved utlevering av nye munnstellkort eller andre tannpleieartikler ved endringer som for eksempel ny eller endret protese Bruk evt samarbeidsmøtene til å signalisere vanskeligheter med å få lov til å utføre munnstell til tannlege/tannpleier.
Strukturelle rammer som må på plass Formaliserte samarbeidskontrakter bidrar til gjensidig forpliktelse. Tydeliggjør oppgave- og ansvarsfordeling. Begge parter bør involveres i utarbeidelsen, slik at hverdagsutfordringer blir sett og tatt hensyn til. Kontaktpersoner Letter samarbeidet og kommunikasjonen mellom partene. Gjør det lettere å gi viktig informasjon og etterspørre hverandres tjenester. Øker forståelsen av hverandres fagfelt. Konkrete handlingsmål og skriftlige rutiner for hvordan disse skal oppnås Bidrar til motivasjon, konkretisering og prioritering. Gjør det vanskeligere å skyve fra seg ansvar.
Strukturelle rammer som må på Rutiner for oppfølging plass F.eks. oppfølging ifht. bruken av munnstellkort og om de skriftlige rutinene for munnstell følges. Opplæring Behovet for dette er stort som følge av mange ufaglærte, vikarer, deltidsansatte og stor utskiftning i hjemmesykepleien. Prioritering av munnstell ser ut til øke med pleierens kunnskap og kompetanse innen området. Undervisning gir økt bevissthetsnivå, motivasjon og eierskap til oppgaven. God kommunikasjon av forventning til den samarbeidende part Viktig å være bevisst på at vi kommer fra to ulike organisasjonskulturer og har på enkelte områder noe ulikt tankesett, verdigrunnlag og handlingsrutiner.
Oppsummering Dagens organisering av tilbudet for syke hjemmeboende eldre må bedres. Det samme gjelder oppfølging og informasjon fra kommunenes hjemmetjenester. Den eldres rett til gratis tannbehandling må kommuniseres bedre.. Tannstellet som gis i regi av omsorgstjenesten må i mange tilfeller bli bedre Samarbeid og organiseringen mellom de tannhelsetjenesten og omsorgstjenesten må bli bedre.
Takk for meg!