«SØSTRA MI» WORKSHOP-HEFTE

1 «SØSTRA MI» WORKSHOP-HEFTE - Om kjønnsroller, valgfrihet og seksuell trakassering

2 Til skole/lærer Dette heftet er utgangspunktet for work-shopen som de tre kompetansesentrene på likestilling gjennomfører i etterkant av Riksteatrets forestilling «Søstra mi». Stykket «Søstra mi» er beregnet på elever på ungdom- og videregående skole og er Riksteatrets bidrag til stemmerettsjubileet. Heftet kan brukes av skoler som har sett forestillingen, men hvor det ikke har blitt gjennomført en workshop. Mer bakgrunnskunnskap om de ulike temaene kan hentes fra faktaheftet som kan lastes ned på Riksteatrets hjemmeside: www.riksteatret.no Strukturen i work-shopen er som følger: Introduksjon ca. 10 min. 1. Informasjon om Stemmerettsjubileet og hvorfor vi feirer. Hva har vi oppnådd på 100 år? Hva gjenstår? 2. Kort oppsummering av stykket hva synes elevene, er det noe de kjenner seg igjen i, hva var hovedbudskapet? Bolk 1 Kjønnsrollemønster og likestilling ca. 40 min. 3. Øvelse 1 ta standpunkt til diverse påstander (se under) ved å stille seg på en linje 4. Kort introduksjon av ulike måter/nivå å forstå kjønn på (biologisk, psykologisk, kulturelt og strukturelt nivå). Understreke at vi som regel snakket om kulturelt kjønn når vi diskuterer hva en jente og en gutt kan gjøre og at likestilling ikke handler om at vi skal bli like, men at alle skal ha like muligheter uavhengig av kjønn etc. 5. Øvelse 2 Tenk-at-du-våkner-opp-som-ditt-motsatte-kjønn (se under) eller sitte i ring og reflektere over endring av kjønnsroller som har skjedd bare de siste 50 år (eks farsskap) Bolk 2 Seksuell trakassering og likestilling ca. 40 min. 6. Ta utgangspunkt i stykket og spørre om hva de oppfatter som seksuell trakassering. Hva innebærer samtykke, hvor går grenser og hvem gikk over grensen? 7. Øvelse 3 Alle får utdelt et skjema (se under) med påstander. Ta stilling hver for seg, deretter gå i grupper på 5 og 5 og diskutere. Oppsummere gruppediskusjonen i plenum 8. Avslutningsvis si noe om seksuell trakassering, vise til statistikk og definisjon (utgangspunkt faktahefte). Tilslutt noe om hvorfor det også betraktes som en likestillingsutfordring.

3 Innledning om Stemmerettsjubileet Før 1913 var retten til å stemme knytta til økonomiske ressurser. Grunnloven av 1814 ga stemmerett til embetsmenn, byborgere og bønder som hadde eiendom eller betalte skatt. Under 10 % av landets innbyggere hadde stemmerett. Først i 1898 fikk menn allmenn stemmerett og stemmerettsalderen var 25 år. Det er vanlig å si at det ble innført allmenn stemmerett i Norge i 1913, men kampen om stemmeretten var ikke over i 1913, og det har skjedd betydelige utvidelser av velgermassen siden den gang. Andre stemmerettsutvidelser etter 1913 knyttet seg til fattige og umyndiggjorte. I 1919 opphevet Stortinget bestemmelsen om at folk på fattigunderstøttelse mistet stemmeretten. Man kan derfor si at det først i 1919 ble allmenn stemmerett, i den forstand at alle norske borgere over 25 år hadde denne rettigheten. I 1954 ble paragrafen som fratok folk stemmerett ved umyndiggjørelse og ved offentlig tiltale for strafbare handlinger opphevet. Fortsatt så pågår diskusjonen om hvem som skal ha rett til å stemme, f.eks forsøk med stemmerett for 16-åringer og diskusjon om hvor lenge man bør ha bodd i Norge for å få lov til å stemme her. Regjeringen utnevnte i 2009 en komité som står ansvarlig for Regjeringens offisielle jubileumsprogram kalt Stemmerettsjubileet. I tillegg finnes det mange ulike arrangement over hele landet for å feire en viktig seier for demokratiet. Innføring av allmenn stemmerett i 1913 var et uttrykk for at alle kvinner og menn skulle ha de samme formelle rettighetene i Norge, og var starten på det som etter hvert har blitt et godt lovverk som sikrer formell likestilling. Gjennom hele 1900-tallet har kvinner fått flere rettigheter, og lovene i Norge, sammen med vårt gode velferdstilbud, gjør at Norge kåres som et av verdens mest likestilte land. - Retten til å studere (1882) - Likt pensum på ungdomsskolen (1959) - Retten til lik lønn. Kvinner fikk i industrien lavere lønn enn menn, fordi kvinnene ikke måtte forsørge en familie - Retten til å delta i idrett. Norge var det eneste landet som stemte i mot at langrenn for kvinner skulle bli olympisk gren i 1952 fordi det tok seg ikke ut å se på at kvinner svettet. Holmenkollstafetten var forbeholdt menn fram til 1975 (To kvinner løp under falskt navn i 1972) - Foreldrepermisjon med lønn 1977 - Likestillingslov 1978 - Lov om selvbestemt abort 1978 - Stemmerettsalder 18 år - 1978-1993- fedrekvote i fødselspermisjon- 4 uker - 2003- første hopp-nm for kvinner - 2006- kvinner for første gang kalt inn, til frivillig sesjon Selv om Norge regelmessig oppnår toppscore i internasjonale kåringer som «mest likestilte land» betyr det bare at vi har kommet lengre enn andre land på enkelte felt, og ikke at vi har full eller reell likestilling i Norge. Myten om «det likestilte Norge» kan være et hinder for å oppdage at det stadig finnes systematiske forskjeller mellom kvinner

4 og menn i Norge, og å gjøre noe med det. Likestilling handler ikke om at kvinner og menn eller jenter og gutter skal bli like, men det handler om at vi har friheten til å utvikle og utfolde oss uavhengig av kjønn, og at vi skal kunne delta i samfunnet på like vilkår. Like muligheter og like rettigheter er grunnleggende menneskerettigheter. Forestillingen Søstra mi som dere har sett tar opp flere viktige temaer som er dagens likestillingsutfordringer.

5 Bolk 1 Kjønnsrollemønster og likestilling Øvelse 1 - Ta stilling-øvelse 1. Presiser at det ikke er noen fasit og at alle svar derfor kan godtas, men at man bør kunne argumentere for hvorfor man har valgt det svaralternativet man har gjort 2. På veggen henger lapper: Helt enig - både/og - helt uenig. 3. Elevene får en påstand, og skal plassere seg etter svaralternativ langs veggen. 4. De diskuterer, og det er lov å flytte seg dersom man skifter mening. 5. Den som leser påstanden stiller spørsmål til elevene om hvorfor de står der de står, og åpner for at andre kan komme med innspill. Husk å repetere at man kan skifte mening/flytte plass hvis man synes andre sine argumenter er bedre. Mulige påstander: - Ført en ufarlig øvelse - solo er bedre enn cola! - Stykket er realistisk. Det kunne skjedd her - Det er viktig å passe på ryktet sitt - Det stilles like forventninger til Samir og Carl - Det stilles like forventninger til Nora og Sana - Det stilles like forventninger til jentene og guttene i stykket - Det er greit å kalle noen for hore - Det er greit å kalle noen for homo - Det er greit å videresende bilder av andre - Stykket handler om likestilling! - Det er kulere å vinne miss universe enn å få en nobelpris Forståelse av kjønn (se faktahefte for mer utfyllende informasjon) Vårt biologiske kjønn bestemmer hva slags rammer og forventninger samfunnet har til oss (kjønnsroller). Vårt sosiale kjønn er derfor, i motsetning til det biologiske, ikke bestemt av gener, men av kultur. Det sosiale kjønnet overføres til hver ny generasjon og realiseres gjennom sosialisering, tradisjon, kultur og stereotypier om hvordan jenter og gutter er/bør oppføre seg. 4 nivå å forstå kjønn Biologisk 2 kjønn eller flere? Psykologisk hva man føler seg som Symbolsk / kulturelt, normer, regler, språk Strukturelt forskjeller i rangering, posisjon i hierarki, eks arbeidslivet Alle er avhengig av hverandre og endringer i et punkt fører til endringer i de andre

6 Øvelse 2 - Tenk-at-du-våkner-opp-som-ditt-motsatte-kjønn 1. Lederen viser til introduksjonen som ble holdt om forskjellene på biologisk og sosialt kjønn 2. Deltagerne skal ikke snakke sammen mens de utfører oppgaven. Lederen forklarer oppgaven og sier at hver enkelt deltager skal tenke seg denne situasjonen: «Du våkner en morgen og oppdager ganske raskt at du har skiftet ditt biologiske kjønn. Alt annet i dine omgivelser og ditt liv er akkurat det samme som det pleier å være». a. Tenk over hvilke forventninger som i dag stilles til deg fra familie, venner og lærere b. Skriv ned 5 ting som du tror ville blitt annerledes i livet ditt om du var av motsatt kjønn c. Tror du din innflytelse og posisjon i samfunnet ville blitt endret STIKKORD å ha i bakhodet til leder, men som ikke i første omgang formidles til elevene: Skole- og fagvalg, forventninger fra lærere/foreldre til skoleprestasjoner, fritidsinteresser, regler hjemme, valg av venner/kjæreste strengt tatt er det noe du i dag gjør som f.eks jente som du ikke kunne gjort om du var gutt og omvendt ) 3. Når deltagerne er ferdige, spør lederen først hvem av guttene (som skulle tenke seg til å være jente) som har lyst til å begynne og fortelle hva de har svart. Refleksjon: NB: Ingen skal komme med kommentarer eller begynne å diskutere under fremleggelsen. Det er også viktig at alle mennene får snakke ferdig før det er jentene sin tur. Fint om alle kan si minst en ting. Hva synes deltagerne om øvelsen? Var det noen som ble overrasket? Fikk dere noen tanker dere ikke har tenkt før? Hva sier dette om hvordan det sosiale kjønnet påvirker våre liv? Kommentarer til presentasjonen fra guttene eller jentene? På hvilke måter kan det sosiale kjønnet legge press på/diskriminere/trakassere gutter? På hvilke måter kan det sosiale kjønnet legge press på/diskriminere/trakassere jenter? Dette tar vi med oss videre: Fordi det sosiale kjønnet eksisterer på alle nivå i samfunnet, og virker både i fortid, nåtid og fremtid, er dette prosesser som det er vanskelig å endre og det tar ikke minst tid! Likevel ser vi at det har skjedd en utvikling i Norge av hvilke forventninger som finnes til jenter og gutter f.eks. jenter kan gå i bukser og ta utdanning, men når blir det vanlig at gutter kan gå i skjørt? Det sosiale kjønnet kan sette begrensninger og føre til diskriminering av enkeltmennesker. Vi har mange lover som tar for seg dette, men likevel kan det skje ubevisst diskriminering ved at man behandler jenter og gutter ulikt på bakgrunn av det kjønnet man oppfatter at de har.

7 Bolk 2 Seksuell trakassering og likestilling Ta utgangspunkt i stykket og spør hvilke scener/situasjoner som elevene oppfattet som seksuell trakassering. Var det noen scener som de ble spesielt berørt av? Var det noen i stykket som gikk over grensen, hvem var det og hvordan opplevdes det å se på? Gjør deretter øvelse 3 som beskrevet under her. Øvelse 3 Gruppeoppgave 1. Del inn i grupper med maks seks i hver gruppe. 2. Alle får utdelt et ark med påstander som de skal gjennomgå hver for seg, og krysse av for enig, uenig og nøytral. Ca 3 min. 3. Deretter diskuterer elevene i gruppene. De begynner øverst på lista og diskuterer så mange påstander det blir tid til. Ca 10 min 4. Oppsummere gruppediskusjonen i plenum ca 10 min. Spør om det var ting de var veldig enige om, eller om det var ting de var veldig uenige om. Påstand Enig Uenig Nøytral Det man blir mobbet for her på skolen handler ofte om kropp, utseende og kjønn Man bør tåle å bli kalt skjellsord Hvis gutter klår, er det for å flørte Hvis jenter klår, er det for å flørte Når man flørter med noen, sier man ofte nei når man mener ja Det er seksuell trakassering å kalle noen for hore Det er en form for flørting å bruke seksuelt nedsettende skjellsord Det er seksuell trakassering å mobbe noen på grunn av hvordan de ser ut Sex uten samtykke er det samme som voldtekt Det er seksuell trakassering å kalle noen for homo Jenter som oppfører seg utfordrende må forvente at gutter tar seg til rette

8 Siste påstand er spesielt egnet til å diskutere og nyanserer på mange måter påstanden om at sex uten samtykke er voldtekt. Flere undersøkelser om voldtekt viser at det er en utstrakt holdning i befolkningen generelt at ikke alle voldtekts utsatte er like «verdige». Amnesty International og Reform ressurssenter for menn sin undersøkelse av menns holdninger til voldtekt fra 2007, viste at 30 prosent av de spurte mente at en kvinne som er beruset helt eller delvis er ansvarlig dersom hun utsettes for seksuelle overgrep. Halvparten av de spurte mente at en kvinne som flørter åpenlyst helt eller delvis er ansvarlig dersom hun blir utsatt for overgrep. Hver femte av de spurte mente at en kvinne helt eller delvis er ansvarlig for overgrepet dersom hun er kjent for å ha hatt flere partnere. Dixi ressurssenters nye undersøkelse fra våren 2012 om nordmenns holdninger til voldtekt bekrefter at disse holdningene fortsatt eksisterer i befolkningen. Vis også til undersøkelse fra Sverige som det står om i faktahefte. Etter diskusjonen kan det være på tide å gi «svarer» på hva som er riktig og galt. Definisjon på seksuell trakassering: Seksuell trakassering er uønsket og plagsom seksuell oppmerksomhet. Den kan innebære krenkelse, ydmykelse og frihetsberøvelse, den kan være verbal, eller fysisk, eller bestå av spredning av bilder på nettet. Verbal seksuell trakassering kan ta form av ryktespredning om enkeltpersoners seksualitet, som at vedkommende ikke har hatt sex, har hatt sex med for mange eller er homoseksuell. Slik trakassering handler gjerne om å sanksjonere jenter og gutter som uttrykker kjønn og seksualitet på måter som ikke er i tråd med det vanlige, det aksepterte og det som gir status. Eksempler på oppførsel som kan være seksuell trakassering: unødvendig berøring og «plukking», nærgående kommentarer om mottakerens kropp, klær eller privatliv, seksuelle framstøt, forslag og hentydninger, hvis man viser fram pornografiske bilder, plystrer eller gjør kroppsbevegelser som har seksuelle undertoner (Kilde: Likestillingsombudet). Definisjon på voldtekt: Seksuell omgang som oppnås ved bruk av makt eller tvang rammes av voldtektsbestemmelsen. I 2000 ble voldtektsbestemmelsen utvidet til å gjelde flere tilfeller av seksuell omgang uten samtykke. Blant annet ble bestemmelsen utvidet til å gjelde seksuell omgang med noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen, og tilfeller der en person ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv. Det ble høsten 2012 debattert om all seksuell omgang uten samtykke skulle regnes som voldtekt, men det er ikke foreløpig konkludert i saken. Hvis dere ønsker å diskutere videre og gå inn på hvem som er mest utsatt etc, se i faktahefte som er en del av work-shop opplegget eller gå inn på regjeringens handlingsplan mot voldtekt 2012-2014: http://www.regjeringen.no/upload/jd/dokumenter/planer/handlingsplan_mot_voldtekt_2012-2014.pdf

9 Et samarbeidsprosjekt mellom: Riksteatret Likestillingssenteret KUN Senter for kunnskap og likestilling Senter for likestilling Hvis du ønsker mer informasjon om likestilling kan du ta kontakt med oss på følgende steder: www.likestillingssenteret.no www.kun.nl.no www.senterforlikestilling.org