Marinepack 2010 LEVERANSEFORSØK TORSKELOINS NEDERLAND OG ÅS:

Forfatter(e): Anlaug Ådland Hansen, Nofima og Erik Svanes, Østfoldforskning. Rapportnr.: OR.29.11 ISBN: 978-82-7520-657-0 ISBN: 82-7520-657-X Marinepack 2010 LEVERANSEFORSØK TORSKELOINS NEDERLAND OG ÅS: I. Test av fiberemballasje for transport av torskeloins (temperaturregistreringer og miljøanalyse) II. Holdbarhetsstudie av repakka torskeloins (forbrukerforpakning, MAP)

Rapportnr.: OR.29.11 ISBN nr.: 978-82-7520-657-0 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-657-X Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Marinepack 2010 Leveranseforsøk torskeloins Nederland og Ås: I. Test av fiberemballasje for transport av torskeloins (temperaturregistreringer og miljøanalyse) Forfattere: Anlaug Ådland Hansen, Nofima og Erik Svanes, Østfoldforskning Prosjektnummer: 1255-4 Prosjekttittel: Marinepack 2010 Oppdragsgivere: Oppdragsgivers referanse: Roger Myhre Karlsen, Smurfit Kappa Norpapp Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Transport Bulkemballasje Torskeloins Miljø Holdbarhet Temperatur Åpen 37 Godkjent: Dato: 04.01.2012 Ole Jørgen Hanssen Prosjektleder Andreas Brekke Forskningsleder Østfoldforskning

Innhold 1 INTRODUKSJON... 1 2 FORSØK I... 2 2.1 Metode... 2 2.1.1 Fiskeråstoff... 2 2.1.2 Styrt nedkjøling ( supertining )... 2 2.1.3 Emballasjemateriale... 4 2.1.4 Transport... 5 2.1.5. Temperatur... 6 2.2 Resultater temperatur... 7 2.3 Observasjoner av kassene ved ankomst.... 10 2.4 Miljøanalyse... 10 2.4.1 Metodikk... 10 2.4.2 Mål, systemgrenser og datagrunnlag... 11 2.4.2. Resultater... 14 2.4.3 Diskusjon... 16 2.4.3 Forslag til videre arbeid... 17 3. FORSØK II... 18 3.1 Introduksjon... 18 3.2 Metode... 18 3.2.1 Fiskeråstoff... 18 3.2.2. Emballering... 18 3.2.2 Lagring og prøveuttak... 19 3.2.3 Gassblanding... 19 3.2.4 Mikrobiologisk analyse... 19 3.2.5 ph... 20 3.2.6 Væsketap... 20 3.2.7 Sensorisk analyse... 20 3.3 Resultater... 21 3.3.1 Temperatur... 21 3.3.2 Resultater fra holdbarhetsstudie av repakka torskeloins (forbrukerforpakning, MAP)... 23 4 KONKLUSJON... 29 Vedlegg 1: Metodegrunnlag for karakterisering.... 30 Vedlegg 2: Analyser fra forsøk II.... 32 Østfoldforskning

1 INTRODUKSJON Formålet med forsøkene var å gi en dokumentasjon av kvalitets- og miljømessige konsekvenser av bruk av fiberemballasje for transport og distribusjon av rå, tint torskeloins. Forsøkene skulle også undersøke holdbarheten av torskeloinsen repakket i forbrukerforpakninger (MAP). Styrt nedkjøling av torsken før filetering ble sammenlignet med vanlig kjølt fisk, der den nedkjølte loinsen (1 C) ble pakket uten is under transport og den vanlig kjølte (4 C) ble pakket med is. Èn pall med torskeloins ble transportert til kunde i Nederland. Samtidig ble en annen pall (fra samme batch) transportert til Nofima Mat, Ås, for deretter re-pakking til forbrukerforpakninger med modifisert atmosfære (MAP). Re-pakking skjedde samme dag som hos kunde i Nederland. Disse to leveransene utgjør forsøk I (temperatur under transport) og forsøk II (holdbarhetsstudie av MAP loins). Figur 1. Leveranse til Nederland. Figur 2. Leveranse til Ås, for holdbarhetsstudie av MAP loins. Østfoldforskning 1

2 FORSØK I 2.1 Metode 2.1.1 Fiskeråstoff Atlantisk torsk (Gadus morhua) ble fisket med line av autolinefartøyet M/S Keltic på Nordkappbanken i juni 2008, frosset pre-rigor og transportert til Domstein Fish AS, Måløy. Onsdag 15.april 2009 kl 14.00 startet tining av hel, sløyd fisk (tinetemperatur 2 C), som var avsluttet tidlig torsdag morgen. Da ble fisken filetert og loins ble skåret av filetene. Samme dag ble fiskestykkene pakket i forskjellige typer transportkasser (Domstein 16.april 2009). Kasser med 10 kg loins pr kasse ble deretter plassert på pall for transport til Mayonna, Spakenburg (Nederland) og til Nofima Mat, Ås. Ompakking til MAP ble foretatt på Ås 20.april, samme dag som pall med loins ankom og ble pakket om hos kunde (også MAP) i Nederland. 2.1.2 Styrt nedkjøling ( supertining ) Det var to ulike behandlinger av torsken før filetering og pakking: 1. Styrt nedkjøling, loins pakket uten is 2. Vanlig kjøling, loins pakket med is (4 kg is) Styrt nedkjøling (se tabell 1) ble foretatt av hodekappet og sløyd fisk etter opptining. Til 400 kg fisk ble det brukt 200 kg vann, 200 kg is og 10.6 kg salt. Temperaturen i slurryen var da -1,5 ºC. Fisken ble oppholdt i nedkjølingskaret i inntil 4 timer til oppnådd temperatur i senter av filet på -1,0 ºC. Styrt nedkjøling betyr at et ekstra kjøletrinn introduseres etter tineprosessen. Dermed vil fisken være kaldere under og etter prosesseringen. Det vil i framtiden være mer relevant å kombinere tineprosessen og dette ekstra kjøletrinnet i en prosess. En slik prosess vil kunne betegnes som supertining, analogt til superkjøling, som er skallfrysing som gir en indre lav temperatur av produkter. Tabell 1. Oversikt over temperatur målt i torsken underveis ved prosessering, fra nakkekutting til pakking (superkjølt torsk og vanlig kjølt torsk). Prosess Data nakkekutting filetering skjæring pakking Styrt nedkjøling Gj.snitt temperatur Standardavvik -0,4 0,6 0,3 0,6 1,5 1,5 1,4 1,6 Vanlig kjølt Gj.snitt temperatur Standardavvik 4,0 1,8 2,7 1,5 4,0 1,9 4,4 2,2 Østfoldforskning 2

Figur 3. "Supertining" og filetering av torsk. Østfoldforskning 3

2.1.3 Emballasjemateriale Tre ulike emballasjematerialer / transportkasser ble testet: 1. Fiberkasse - for transport både til Nederland og til Ås Laget av bølgepapp, med absorbent, fra Smurfit Kappa Norpapp AS. 2. EPS/isopor - for transport både til Nederland og til Ås Kasse laget av ekspandert polystyren (EPS), med dreneringshull. 3. Coolblue box - kun for transport til Ås, fra Coolblue box Company. Gjenbrukskasse laget av polypropylen (koniske). Utvendige mål: 80 cm x 30 cm x 19 cm (lengde x bredde x dybde), for 25 kg / 46 liter kapasitet. Vekt av kasse er 4.6 kg (kasse: 3 kg, lokk: 1.6 kg). Lokk inneholder kjøleelement. Loins i denne kassen ble derfor pakket uten is (både superkjølt loins og vanlig kjølt loins). Tabell 1. Oversikt over behandlingene ved pakking for transport. Nr. Forklaring Kode 1 EPS nedkjølt og pakket uten is EPS u/is 2/3 EPS vanlig kjølt og pakket med is EPS m/is 4 Fiberkasse nedkjølt og pakket uten is Fiber u/is 5 Fiberkasse vanlig kjølt og pakket med is Fiber m/is 6 Coolblue box, nedkjølt og pakket uten is* Coolblue I 7 Coolblue box, vanlig kjølt og pakket uten is* Coolblue II * Coolblue boxen inneholder kjøleelement i lokk Figur 4. Etter ønske fra kunden i Nederland, ble isen lagt i bunnen av kassen. Østfoldforskning 4

Figur 5. Plassering av adsorbent og beskyttelsesfilm. 2.1.4 Transport Transporten fra Domstein Fish AS, Måløy, til kunde i Nederland og til Nofima Mat, Ås, ble foretatt av Bring Frigoscandia AS. Følgende kasser på pall ble transportert: 1. til Spakenburg, Nederland: Nederste lagene på pallen ble stablet med EPS-kasser (lag 1-7). Øverste del av pallen ble stablet med fiberkasser (lag 7-13). Dette ble gjort for å unngå avrenning fra EPS-kassene over på fiber. Totalt var det 13 lag med kasser (4 kasser pr lag). 2 kasser pr lag (èn side av pall) var stablet med styrt nedkjølte loins, og 2 kasser på motsatt side på pallen pr lag var stablet med vanlig kjølte loins. Dette ble gjort for at både superkjølt og vanlig kjølt loins skulle få samme høydeforskjellen på pall, tilfelle det skulle ha innvirkning på temperaturen. Figur 6. Pall før transport til Nederland. 2. Til Ås: Det ble transportert 2 kasser pr behandling, totalt 12 kasser med loins på pallen som gikk til Ås. Østfoldforskning 5

Figur 7. Pall før transport til Ås. Bildet viser de emballasjevariantene (Fiber, EPS og Coolblue) som ble sendt til Ås for videre ompakking (MAP) av loinsene der. 2.1.5. Temperatur Temperatur ble målt i filet ved pakking og logget under transporten fram til kunde i Nederland og til Nofima Mat på Ås. Under transporten ble temperaturen logget hvert 10.min utenpå pall, inni kasser mellom loins (se bildet) og i senter av loins (logger m/spiss). Ved mottak i Nederland (20.april) ble det også målt temperatur i loins fra de ulike transportkassene. Tilsvarende ble også gjort ved mottak på Ås. Figur 8. Temperaturloggere (pakket i plast) ble plassert mellom loins i hver kasse-variant. I noen kasser ble også loggere med spiss stukket inn i senter av loin. Østfoldforskning 6

2.2 Resultater temperatur Kjøreruten 17.-20.april 2009 var Måløy Stryn Oslo/Skårer. Fra Oslo til Spakenburg i Nederland, se kart (Figur 9). Figur 9. Kjørerute fra Oslo/Skårer til Spakenburg, Nederland. Temperatur, Måløy-NL Temperatur 14 12 10 8 6 4 2 0-2 -4-6 16:04:58 19:34:58 23:04:58 02:34:58 06:04:58 09:34:58 13:04:58 16:34:58 20:04:58 23:34:58 03:04:58 06:34:58 10:04:58 13:34:58 17:04:58 20:34:58 00:04:58 03:34:58 07:04:58 10:34:58 14:04:58 17:34:58 21:04:58 00:34:58 04:04:58 Tid (klokkeslett, 16.-20.april) Figur 10. Temperatur på lager og i bil, målt utenpå pall, fra Måløy (17.april) til Spakenburg, NL (20.april). Loins stod ferdig pakket på anlegget frå 16.-17.april (første døgn i figur). Østfoldforskning 7

Temperatur bil, Måløy - Oslo 10 9 8 7 Temperatur 6 5 4 3 2 1 Serie1 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Tid (antall målpunkt, logging hvert 15.min) Figur 11. Temperaturmålinger gjort på bil (Bring Frigoscandia) fra Domstein 17.april til Oslo/Skårer. Statspunktet er kl 11.07 fredag 17.april med måling hvert 15.min. Sluttpunkt er kl 07.52 18.april. 8 7 6 Temperaturlogging Måløy-NL EPS uten is 1.lag EPS med is, 7.lag EPS med is 1.lag Fiber med is 7.lag Fiber med is, 13.lag Fiber uten is, 13.lag Temperatur 5 4 3 2 1 0-1 16.04.2009 12:00 17.04.2009 00:00 17.04.2009 12:00 18.04.2009 00:00 18.04.2009 12:00 19.04.2009 00:00 19.04.2009 12:00 20.04.2009 00:00 20.04.2009 12:00 Tid Figur 12. Temperatur målt mellom loins i kasse under transport fra Måløy til Nederland (17.-20.april). 16.- 17.april var pallen lagra hos Domstein. Fiber uten is hadde noe høyere temperatur ved transport enn EPS uten is. Årsaken til høyere temperatur i kasse uten is er i hovedsak pga høy temperatur første døgn (16.-17.april) før transport den 17.april (Figur 10), og for høy temperatur mellom kl 13.07 og kl 18.37 den 17.april (4.2 9.3 ºC) under transport (Figur Østfoldforskning 8

11). Det var ingen eller små forskjeller mellom Fiber og EPS pakket med is, hvor temperaturen ble holdt lav rundt 0 C gjennom hele transportperioden (Tabell 2). Tabell 2. Gjennomsnitt og standardavvik av temperatur mellom loins i kasse målt hvert 10.minutt i perioden 16.-20.april 2009 (transport Måløy-Spakenburg, NL).13.lag er øverste lag på pall. EPS uten is, 1.lag EPS med is, 7.lag EPS med is, 1.lag Fiber med is, 7.lag Fiber uten is, 13.lag Fiber med is, 13.lag Gjennomsnittstemp. 3,21-0,48 0,02-0,17 4,77 0,07 Standardavvik 0,84 0,09 0,12 0,12 1,50 0,42 6 5 4 Temperatur stikkloggere, transport Måløy-NL Fiber m/is EPS u/is Fiber u/is Temperatur C 3 2 1 0-1 16.04.09 15:48:00 16.04.09 19:00:00 16.04.09 22:12:00 17.04.09 01:24:00 17.04.09 04:36:00 17.04.09 07:48:00 17.04.09 11:00:00 17.04.09 14:12:00 17.04.09 17:24:00 17.04.09 20:36:00 17.04.09 23:48:00 18.04.09 03:00:00 18.04.09 06:12:00 18.04.09 09:24:00 18.04.09 12:36:00 18.04.09 15:48:00 18.04.09 19:00:00 18.04.09 22:12:00 19.04.09 01:24:00 19.04.09 04:36:00 19.04.09 07:48:00 19.04.09 11:00:00 19.04.09 14:12:00 19.04.09 17:24:00 19.04.09 20:36:00 19.04.09 23:48:00 20.04.09 03:00:00 20.04.09 06:12:00 Tid Figur 13. Temperatur målt i senter av loins (stikklogger) ved transport fra Måløy til Nederland. Loggere fra EPS m/is ble ikke returnert etter mottak i Nederland og vises derfor ikke i figuren. Det var temperaturforskjell mellom loins pakket med og uten is målt i senter av loins under transport (Figur 13). Den høye startverdien før transport (ca. 10 ºC) og høy temperatur på bilen perioden 17.april, påvirket temperaturen i loins, mens isen har motvirket denne effekten. Likevel har kjøletemperaturen på bil ført til 2 C i senter av loins pakket uten is ved ankomst til kunde. Loins pakket med is hadde 0 C (Tabell 3). Tabell 3. Temperatur målt i senter av loins etter ankomst i Spakenburg, Nederland. Emballasje Temperatur (ºC) Fiber med is -0.3 Fiber uten is 1.9 EPS med is -0.2 Østfoldforskning 9

EPS uten is 2.0 2.3 Observasjoner av kassene ved ankomst. Eskene var ikke kvalitetsmessig forringet ved ankomst Nederland. Det ble f eks ikke observert sammentrykking av fiberkassene. Noen av fiberlokkene så ikke helt pene ut, antagelig pga at noe vann hadde blitt sølt på dem. Tabellen i vedlegg 2 oppsummerer vektregistreningene ved pakking i Norge og ved ankomst Nederland. Mengde gjenværende is, mengde smeltevann og mengde adsorbert vann ble registrert ved ankomst. Noe smeltevann lå mellom loins og var vanskelig å registrere. Dette er antagelig en vesentlig grunn til at vekten av disse tre fraksjonene var så lav ved ankomst for eskene i de to øverste lagene. Viktigste observasjoner: 1. Gjennomsnittlig mengde opprinnelig is: 4 kg. 2. All is var smeltet i de to øverste lagene med fiberkasser. 3. Absorbentene i fiberkassene var delvis frosset og hadde bare tatt opp 30-70 % av smeltevannet. 4. Mengde smeltevann var betraktelig i alle kassene, selv i EPS-kassene på det nederste laget var > 50 % av isen smeltet. 5. Absorbentene i fiberkassene uten is hadde tatt opp 0,5-0,6 kg væske, tilsvarende 5-6 % av loinsens totalvekt. 6. Vekttap i EPS-kassene var noe lavere men i samme størrelsesorden (0,4-0,5 kg). 2.4 Miljøanalyse 2.4.1 Metodikk 2.4.1.1 Generelt Analysen er gjennomført med basis i metodikk knyttet til livsløpsvurderinger, og metoder som er internasjonalt standardisert etter ISO 14040/44 1. En livsløpsvurdering av et produkt er definert som en systematisk kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til produktet, fra vugge til grav. Analysen tar utgangspunkt i et produktsystem, og vurderer miljø- og ressursmessige forhold ved dette systemet i forhold til en definert funksjonell enhet, som er den enhet som viser hva produktet yter i forhold til bestemte krav til produktet. Livsløpsvurderingen skal omfatte alle prosessene og aktivitetene som inngår i et produktsystem, og som til sammen er med på å oppfylle funksjonen eller funksjonene som produktsystemet skal oppfylle. En livsløpsvurdering har følgende tre sentrale poeng: 1 International organisation for Standardisation; http://www.iso.org/iso/iso_catalogue.htm ISO 14044: Environmental management -- Life cycle assessment -- Requirements and guidelines ISO 14048: Environmental management -- Life cycle assessment -- Data documentation format Østfoldforskning 10

En ser på hele det tekniske systemet som skal til for å produsere, bruke og avhende produktet (systemanalyse) og ikke bare på produktet i seg selv. En ser på hele materialsyklusen langs verdikjeden til produktet og ikke bare på en enkel operasjon eller bearbeidingsprosess. En ser på flere relevante miljø- og helsepåvirkninger for hele systemet og ikke bare på en enkelt miljøfaktor (f.eks. utslipp av løsemiddel eller støv). Til slutt bør en alltid ha følgende tre spørsmål i bakhodet: - Hva er de viktigste miljøproblemene for dette systemet? - Hvor i livsløpet oppstår disse? - Hvilke deler av systemet har størst potensial for miljømessig forbedring? Dette gir en mer helhetlig tilnærming til helse-, miljø- og ressursproblema enn det en ofte har vært vitne til tidligere, der fokus har vært på enkeltfaktorer eller enkeltstående prosesser. Karakteriseringsmetoden for de ulike miljøpåvirkningskategoriene er basert på følgende metoder: 2.4.1.2 Generelle avgrensinger ved bruk av LCA Til tross for den holistiske tilnærminga, bør leseren være oppmerksom på følgende avgrensinger ved livsløpsanalyser generelt: Resultatene bør ikke brukes for sammenligning med andre produkt uten å sjekke systemgrenser, allokering og forutsetninger grundig. Menneskelig aktivitet har en lang rekke påvirkninger på natur og miljø, og mange av disse kan ikke kvantifiseres. Livsløpsanalyser inkluderer ikke slike miljøpåvirkninger. I tillegg er det en generell begrensning ved denne analysen Følgende miljøpåvirkningskategorier er ikke inkludert: - Human- og økotoksisitet - Ressursforbruk i form av areal- og materialforbruk 2.4.2 Mål, systemgrenser og datagrunnlag 2.4.2.1 Mål med analysen Prosjektet skal ved hjelp av LCA-metodikk beregne miljøpåvirkningene av fire forskjellige opptinings og emballeringsløsninger for ferske opptinte torskeloins produsert på Domstein Måløy og transportert til firmaet Mayonna ved Spakenburg. 1. EPS-kasse for 10 kg iset loins, tint på vanlig måte. 2. EPS-kasse for 10 kg loins, tint med is-salt-slurry 3. Fiberkasse for 10 kg iset loins, tint på vanlig måte. 4. Fiberkasse for 10 kg loins, tint med is-salt-slurry Østfoldforskning 11

I tillegg ble beregninger gjort for 2 teoretisk transportløsninger: 2b EPS-kasse for 12 kg loins, tint med is-salt-slurry 4b Fiberkasse for 12 kg loins, tint med is-salt-slurry I disse tilfellene antas det at 2 kg is erstattes med loins. Ved å erstatte is med produkt ville vektkapasiteten til transporten kunne utnyttes maksimalt og en ytterligere miljøgevinst (i tillegg til at is ikke behøver å produseres) kunne realiseres. 2.4.2.2 Funksjonell enhet Den funksjonelle enheten for hovedstudien er emballasje- og transportløsning for 10kg tinte torskeloins levert til mottaksanlegg i Nederland, inkludert tineprosessen. Emballasje- og transportløsning betyr alle prosesser og utstyr som er nødvendig, både direkte og indirekte, for å frakte loins fra Domstein på Måløy til mottak i Nederland. 2.4.2.3 Systembeskrivelse og systemgrenser Analysen er en vugge-til-grav-analyse av emballasjesystemet som betyr at alle oppstrøms prosesser er inkludert, f eks produksjon av råvarer til emballasje, ferdig emballasje, absorbenter og is. Dessuten er transportarbeidet for å frakte is inkludert. Analysen omfatter ikke miljøpåvirkning fra avfallsbehandlingen av emballasjen. I tillegg omfatter analysen miljøbelastningen fra tineprosessen, både den eksisterende prosessen og for salt/slurry-løsningen. Emballasjemengde som går til forskjellige formål er beregnet, dvs mengde til deponi, resirkulering og forbrenning. Åpne emballasjeløsninger slik som EPS-kasser med drenshull medfører forurensing av lastebiler, båter, tog, terminaler, mottak og pakkerier av vann med fiskerester og ofte også salt. Dette medfører ekstra renhold, korrosjon og andre ulemper som også har miljømessig betydning. Slike påvirkninger har ikke vært mulig å kvantifisere innenfor dette prosjektets rammer. Infrastruktur for transporten, dvs bygging og vedlikehold av kjøretøy og veier er inkludert. Annen infrastruktur, for eksempel bygninger og prosessutstyr er ikke inkludert i analysen men det antas at bidraget fra denne er neglisjerbar. Mengden is var i snitt 4 kg. I denne analysen regner vi imidlertid med 2 kg is i kassene fordi en større mengde is ville føre til overvekt på bilene. Det er overveiende sannsynlig at markedsaktørene i en situasjon hvor bilene ikke kunne lastes fulle pga stor ismengde ville velge å redusere ismengden. Utgangspunktet er en snittvekt på kjøretøyet på 17 tonn og begrensende faktor er regelen om maksimalt tillatt 40 tonn totalvekt (kjøretøy + last) i Sverige. Dermed kan lasten maksimalt inneholde 23 tonn. Dette betyr at en fiberpall vil maksimalt kunne ha 2 kg is pr eske, mens en EPS-pall vil kunne ha noe mer is fordi disse ikke inneholder adsorbent og EPS-kassene er noe lettere enn fiberkassene. Østfoldforskning 12

Etter fylling av kassene ble lokk lagt på og kassene stablet på plastpalle, som veier 16 kg. En plastpalle med 52 esker ble pakket og sendt til Nederland. besto av 13 lag med 4 kasser i hvert lag. Kassene ble stablet rett på hverandre. Kassenes dimensjon i forhold til pallen tillater ikke et forskjellig stablemønster fra lag til lag ( not og fjær ), noe som ville gitt en bedre stabilitet. Av denne grunn er stabilisering med strekkfolie rundt hele pallen nødvendig. Mengde strekkfolie pr pall var ca 500 g. EPS-kassene ble lagt i de nederste lagene, fiberkasser øverst. Grunnen til dette er at EPS-kassene lekker vann, og fiberkassene er ikke beskyttet på utsiden mot vann. En annen pall med færre esker ble sendt til Nofima Mat på Ås. Halvparten av fisken ble tint på vanlig måte, mens resten av fisken ble tint opp og deretter superkjølt med en salt-slurry-løsning (se beskrivelse i kap. 3.2). Kassene med salt/slurry-tint produkt ble stablet på den ene siden av pallen, både EPS-kassene nede og fiberkassene oppe. Kassene med vanlig tint fisk ble stablet på samme måte på andre side av pallen. 2.4.2.4. Datagrunnlag og forutsetninger Datagrunnlaget er i størst mulig grad fra 2007 i regi av forskningsprosjektet Bunn til Munn. Spesifikke data er hentet inn fra nyetablert eksisterende opptiningsprosess på Domstein. Data for tine- og superkjølingsprosess er ikke hentet inn fra den spesifikke prosessen som ble brukt. Årsaken er at hvis en superkjølingsprosess vil innføres på Domstein vil dette sannsynligvis være en automatisert og mer effektiv løsning en den arbeidskrevende off-line-metodikken som ble brukt i forsøket. Miljøbelastning er anslått ut fra erfaringstall gitt oss av SINTEF Fiskeri og Havbruk for et automatisert og effektivt anlegg. EPS-kassene er produsert av Vartdal Plastindustri. Disse kassene inkluderer drenshull. Vekt av bunn og lokk er 354 g. Ytre mål: L 600 x B 400 x H 150. Indre mål: L 555 x B 355 x H 115 mm. Fiberkassene er produsert av Smurfit Kappa Norpapp. Disse kassene er uten drenshull. Mål Innvendig er 574x380x100mm. Ytre mål; 598x396x105mm. Vekt: Lokk 191 g, bunn 291 g. Vannadsorbent ble lagt i bunn av alle fiberkassene. To varianter ble utprøvd, en lyseblå (70,5 g) og en mørkeblå (51,5 g). Fiberkassene ble levert ferdig reist, bortsett fra lokkene som var flatpakket og ble reist i løpet av pakkeprosessen. Data for miljøbelastning av fiskekassene er hentet fra spesifikke vekter av elementene i de forskjellige løsninger. Data for produksjon av fiberkasser er basert på spesifikke data for sluttproduksjon i Norpapp sitt anlegg ved Hønefoss samt underleverandørers (liner, fluting) anlegg i Tyskland, Slovakia, Sverige og Finland. Data stammer fra 2008. EPS-kasser er produsert av Vartdal Plastindustri, men data for miljøbelastning ved produksjon har ikke vært tilgjengelig for prosjektet. Beregningene ble utført ved beregning av generiske data fra APME, den Europeiske bransjeorganisasjonen for plastprodusenter. De generiske data inneholdt kun data for framstilling av råvaren EPS. Databasene inneholdt ikke tall for miljøbelastningen fra produksjonen av selve kassene. Denne belastningen er anslått til å være 10 % av belastningen fra råvareproduksjonen. Dette anslaget er basert på en rekke studier for produksjon av emballasje fra plastmaterialer. Brødrene Sunde har offentliggjort et miljøregnskap for produksjon av EPSprodukter. Denne bedriften leverer også fiskekasser, men råvarene i dette tilfelle er pentan og styren. Østfoldforskning 13

Dessuten er energiforsyningen i stor grad basert på fornybare energikilder. Representativiteten av denne produksjonen ift Vartdal og europeisk EPS-produksjon er ikke kjent. Derfor ble ikke denne datakilden brukt. Data for plastpaller ble hentet fra en undersøkelse gjort på oppdrag av Norsk LastebærerPool i 2008. Data for produksjon av plastfolie til krympefilm rundt pallen og til plastomslag til loinsen kommer fra BACA plast sin produksjon av PE-folie i Norge. Data for isproduksjon er spesifikke data fra Domsteins hovedleverandør. Opplysninger om transportavstander og transportmodus ble gitt spesifikt. Ressursbruk og miljøbelastning som følge av transportene ble deretter beregnet ut fra Ecoinvent databaser i SimaPro. Loinsen ble pakket i kasser, 10 kg i hver. Størrelsesområdet var 200-400 g, med et snitt på ca 240 g. Is ble lagt i bunn av kassene, deretter ble loinsen lagt på toppen pakket inn i en plastfolie, mengde 9,2 g pr kg loins. 2.4.2.5 Transport I dette tilfellet ble prøvepallen sendt med liten lastebil fra Måløy til Stryn og deretter lastet over til stor bil i Stryn for videre transport til Oslo. Denne løsningen ble valgt pga at mengden som skulle transporteres var så liten. Vi har i denne analysen regnet med en full bil (33 paller) fra Måløy til Oslo, og videre til Nederland. Stor lastebil fra Stryn til Skårer, ved Oslo. Avstand: 539km. Antar 20 t lastekapasitet. Stor lastebil fra Skårer til Padborg, DK, via Helsingborg-Helsingør. Avstand: 485km. Antar 20 t lastekapasitet. Ny trekkvogn overtar i Padborg, DK. Kjører til Spakenburg (mottakssted i Nederland) med ankomst mandag morgen ca kl 8. Avstand Padborg-Spakenburg 580 km. Det er ikke alltid at bilens lastekapasitet utnyttes fullstendig på hjemveien. Ut fra opplysninger fra Bring Frigoscandia settes utnyttelsesgraden på retur til 80 %. 2.4.2.5. Valg av elektrisitetsmodell Miljøbelastning av forbruk av elektrisitet i Norge og Sverige er beregnet ut fra Ecoinvent databasetall og fordeling av energibærere fra statistikk for Nordel-systemet. Nordel er et samarbeidsorgan mellom organisasjonene som drifter elektrisitetsnettene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige som bl.a. har som oppgave å understøtte et effektivt og harmonisert nordisk elektrisitetsmarked. Miljøbelastning fra elektrisitetsproduksjon i Slovakia og Tyskland er beregnet ut fra Ecoinvent databasetall for CENTRELsystemet. CENTREL er et tilsvarende organ for en rekke land i sentral-europa. 2.4.2. Resultater Figur 14 viser total klimabelastning av fire forskjellige emballasje- og transportløsninger for tinte torskeloins fra Måløy til Spakenburg i Nederland. Tineprosessen er inkludert. Prosentvis forskjell i Østfoldforskning 14

kg CO2-ekv pr 10 kg loins fraktet Marinepack 2010 klimabelastning mellom løsningene basert på fiberkasser og de basert på EPS-kasser er 15-17 %. Forskjellen skyldes først og fremst forskjeller ved produksjonsprosessen av kassene og råvarene til disse. Forskjellen i klimabelastning mellom løsningene basert på forskjellige prosesseringsløsninger er i samme størrelsesorden: 12-15 %. Det betyr at det ekstra transportarbeidet for å frakte is er viktigere enn forskjellen mellom produksjon av EPS- og fiberkasser. Forskjellen mellom beste (fiberkasse uten is) og dårligste (EPS med is) er betydelig: 30 %. 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 EPS and ice Klimaeffekt EPS, no ice Fibre and ice Fibre, no ice Klimaeffekt 3,57 3,23 3,10 2,75 Figur 14. Klimapåvirkning av emballasjeløsningene pr 10 kg loins. Tabell 4oppsummerer alle miljøpåvirkninger samt energiforbruk. Tabell 4. Alle miljøbelastninger. Miljøeffekt EPS og is EPS, ikke is Fiber og is Fiber, ikke is Unit Drivhuseffekt 3,6 3,2 3,1 2,8 kg CO2-eq/10 kg loins transportert Ozonlagnedbrytning 3,5E-07 3,0E-07 3,8E-07 3,3E-07 kg CFC-11-eq/10 kg loins transportert Fotokjemisk oksydasjon 2,4E-03 2,2E-03 2,3E-03 2,0E-03 kg C2H2-eq/10 kg loins transportert Forsuring 0,016 0,015 0,011 0,010 kg SO2-eq/10 kg loins transportert Eutrofiering 0,0029 0,0025 0,0031 0,0027 kg PO4-eq/10 kg loins transportert Primært energiforbruk 57 50 37 31 MJ/10 kg loins transportert Generelt er miljøbelastningen for løsningene basert på vanlig tining og nedkjøling med is under transporten. Generelt er også miljøbelastningen høyest for EPS-kasser. Dette er særlig tydelig for energibruken. Unntaket er eutrofieringspotensialet som er høyere for fiberkasser. Årsaken til dette er at prosessene i verdikjeden til fiberproduktene gir utslipp av organisk materiale, særlig i skogbruk, masseproduksjon og produksjon av liner og fluting. Forskjeller i miljøbelastning forbundet med tining med påfølgende superkjøling og den vanlige tineprosessen er relativt liten. Tall for salt-slurry-prosessen er basert på antagelsen om en svært god temperaturstyring, slik at varmebehovet blir svært lite. Østfoldforskning 15

Det ble i løpet av forsøket ikke registrert svinn i verdikjeden. Det ble heller ikke påvist kvalitetsforskjeller som sannsynligvis kunne ført til forskjellig holdbarhetstid senere i livsløpet og dermed forskjellig svinn, for eksempel hos forbruker. 2.4.3 Diskusjon Ved pakking med is var det ingen forskjeller mellom emballasjevariantene med hensyn til temperatur. Første døgn etter pakking var alle kassene utsatt for høy temperatur. Dette var lite gunstig både for fiberkassene (temperatur målt mellom loins) og for EPS-kassene (temperatur målt i senter av loins). Ved ankomst til Nederland hadde temperaturen stabilisert seg med lik temperatur for fiberkasser og EPSkasser. Kasser med is hadde 2 grader lavere temperatur enn kasser uten is (både fiber og EPS). Svært mye is hadde smeltet i løpet av tiden fra pakking til ankomst mottak. Dette skyldes brudd på kjølekjeden som sett av temperaturloggerne både i pakningene, på pallen og i bilen. Det viktigste bruddet skjedde i tiden etter pakking og fram til omlastning på Stryn. Det antas at slike brudd normalt ikke vil forekomme. En studie av produktets livsløp fra prosessering på Måløy til mottak i Nederland avdekker store forskjeller mellom alternativene. Klimamessig er fiberkasser best. Det samme forholdet gjelder de andre påvirkningskategoriene med unntak av eutrofiering. Forskjellen i miljøpåvirkning mellom emballasje- og transportløsningene for salt/slurry-tinte og vanlig tinte produkter er like viktig som forskjellen i miljøpåvirkning mellom emballasje og transportløsningene som tar utgangspunkt i forskjellige kasser (fiber og EPS). En viktig forskjell mellom løsningene er at fiberkassene ikke har drenshull mens EPS-kassene har slike hull. Fiberkassene har i stedet absorbenter. Miljøbelastningen forbundet med absorbentene er inkludert men miljøbelastningen forbundet med forurenset vannsøl fra EPS-kassene er ikke inkludert. Dette teller i fiberkassenes disfavør. I analysen er imidlertid regnet med samme mengde ekstra fisk i EPS- og fiberkasser selv om EPS-kassene ville kunne inneholdt mer fisk, fordi EPS-kassene er noe lettere (130 g pr kasse) og fordi de ikke har en adsorbent (70 g pr kasse). Disse to forholdene vil virke i motsatt retning. EPS-kassene som i dag brukes er levert av Vartdal Plastindustri. Data for produksjon av disse kassene er pr i dag ikke offentlig tilgjengelig. Isteden er data for produksjon av kasser hentet fra databasetall for EPS produksjon fra APME med et påslag på 10 % for produksjon av selve kassene. Det ble valgt å gjøre dette heller enn å bruke miljøregnskapet til Brødrene Sunde, selv om sistnevnte gir et bedre tallgrunnlag. Produksjonen hos Brødrene Sunde er basert på direkte produksjon fra styren og pentan, og er preget av en svært høy andel fornybare energikilder. Det er ikke kjent om denne produksjonen er representativ for EPS-kassene som brukes i Norge. Det er heller ikke kjent om Vartdal sin produksjon ligger nær Brødrene Sunde sin produksjon i miljøbelastning. Databasetallene for EPS-produksjon antas å være realistiske, siden de er basert på gjennomsnittstall fra plastprodusentene men tallene for produksjon av selve kassene er konservativt estimert basert på sammenligning av total miljøbelastning av kassene produsert av Brødrene Sunde og databasetallene fra plastprodusentene. Østfoldforskning 16

2.4.3 Forslag til videre arbeid Denne analysen har ikke analysert miljøpåvirkningen av løsning 2 og 4, dvs tilfellene med kasser uten is med kun de opprinnelige 10 kg i kassene. Det finnes tall på miljøbelastningen av tineløsningene. Det foreligger imidlertid ikke gode, for oss tilgjengelige data for forskjellen i transportarbeid mellom en situasjon med is hvor totallasten er ca 22-23 tonn, med situasjonen uten is hvor totallasten er 19-20 tonn. En slik studie vil kunne vise miljøgevinsten ved å redusere ismengden uten å øke mengden fraktet fisk. Denne studien er basert på antagelsen om at markedsaktørene ville redusert ismengden til 2 kg hvis en bil skulle lastes med bare 10 kg esker. Ytterligere studier bør gjøres for å slå fast den minste ismengde som gir godt nok resultat og som er akseptabelt for kundene. Pr i dag er det viktig for kundene at noe is er igjen i kassene (muntlig meddelelse, Kjell Didriksen, Bring Frigoscandia) som et bevis på at temperaturbelastningen på produktene har vært lav, og dermed en indikasjon på at kvaliteten er god. Framtidige studier bør omfatte en mer detaljert simulering av miljøeffekten av emballasjen etter bruk, dvs nøyaktig hvor stor miljønytte og miljøbelastning medfører behandlingen av materialene og hvor stor nytte (mengde råvarer til annen prosess, kvalitet av råvaren, mengde energi) gir den. Studier av svinn bør gjøres. Likeså bør tineløsningene studeres mer i detalj. Dessuten bør produksjonsdata for Vardal framskaffes for å få et bedre bilde av miljøbelastning av EPS-alternativene. Svinnet i verdikjeden ved bruk av de forskjellige løsningene er ikke kjent. Flere studier har vist at økende foredlingsgrad og dermed økt verdi av produktene gjør at svinnet blir relativt sett mer betydningsfullt miljømessig. Det betyr at for slike produkter er det miljømessig ekstra gunstig å fokusere arbeidet med å redusere miljøbelastningen på å utvikle emballasjeløsninger som gir minimalt svinn. Forskjellen i miljøbelastning mellom tineprosessene er heller ikke godt nok kjent. Slike data bør framskaffes for å få et mer komplett bilde av miljøprofilen til de studerte emballasje- og prosesseringsalternativene. Østfoldforskning 17

3. FORSØK II 3.1 Introduksjon Hensikten med holdbarhetsstudien var å se på mulige effekter av ulik transportemballasje og nedkjøling før pakking med/uten is, på holdbarheten etter re-pakking. 3.2 Metode 3.2.1 Fiskeråstoff Fiskeråstoffet som ble brukt til videre ompakking i MAP, var hentet fra de ulike transportkassevariantene. Til sammen 7 ulike behandlinger ble brukt i holdbarhetsstudien, der 6 behandlinger var pakket i MAP (lik pakkegass) med 1 kontroll som var pakket i luft (tabell 3): Tabell 3. Oversikt over behandlingene ved re-pakking i modifisert atmosfære. Nr. Forklaring Kode 1 MAP, fra kasse EPS uten is* MAP-EPS 2 Luft, fra kasse EPS med is Luft-EPS is 3 MAP, fra kasse EPS med is MAP-EPS is 4 MAP, fra fiberkasse uten is* MAP-Fiber 5 MAP, fra fiberkasse med is MAP-Fiber is 6 MAP, fra Coolblue, tilsvarende som kasser uten is* MAP-Coolblue I 7 MAP, fra Coolblue MAP-Coolblue II * Prøvene uten is hadde vært superkjølt før filetering hos Domstein. 3.2.2. Emballering Torskeloins ble pakket i modifisert atmosfære (MAP) etter ankomst til Ås (Nofima Mat) og til samme tidspunkt (4 dager etter tining/filetering) som hos kunde i Nederland. Det ble pakket 300 gram pr pakning (tilsvarte ca. 2,5 korte loins pr pakning). Gass/produkt forhold var da ca. 3/1. Emballasjemateriale som ble brukt for MAP var skåler av HDPE (high density poly ethylen) og overfilm som inneholdt EVOH (ethylen vinyl alkohol). Pakkegassen var en ferdigblanding av 60 % O 2 og 40 % CO 2 (Yara, Norge). Tilsvarende produktmengde (g/p-forhold ca 2/1) ble pakket i MAP som hos kunde i Nederland også, men der ble det brukt en gassblanding med 60 % CO 2 og 40 % N 2. Det vil si at emballeringsmetoden var sannsynligvis mer optimal gjort på Ås, enn hos kunde i Nederland (jfr. pakkegass og g/p-forhold). Østfoldforskning 18

3.2.2 Lagring og prøveuttak Pakningene ble lagret ved 2 ºC (1,7 ± 0,7 ºC) i 15 dager etter ompakking, som tilsvarer 19 dager etter tining/filetering. Prøveuttak ble gjort etter 3, 7, 10 og 15 dager etter re-pakking. Fra hver behandling ble det analysert 4 paralleller per behandling og uttak. 3.2.3 Gassblanding Sammensetningen av pakkegassen (CO 2, O 2, rest.) N 2) ble målt ved hjelp av måleinstrumentet Dansensor. 3.2.4 Mikrobiologisk analyse Fra èn loins pr pakning ble det tatt ut 3x3 cm2 prøve (x 1 cm dyp) fra ca. midt på loins (overflaten) for mikrobiologisk analyse. Prøven ble tilsatt peptonvann og homogenisert. Passende fortynningsrekke ble laget før utplating på agarskåler. Jern-agar Lyngby (Totalt antall bakterier og for H 2S-produserende bakterier) og CFC-agar (Pseudomonas) ble også brukt. Alle agarskålene ble inkubert ved 15 C i 6-7 dager. I tillegg ble det foretatt mikrobiologisk analyse av loins og hale-stykker den 16.april (Fjord-Lab AS, Måløy). Totaltall og H 2S-produserende bakterier (sulfid-produserende bakterier, SPB) ble målt (inkubert ved 15 ºC i 6 dager). Nedfryst prøvemateriale skal så snart som mulig analyseres vha DNA-baserte metoder for å finne dominerende bakterieflora ved holdbarhetsslutt, men resultatene inngår altså ikke i denne rapporten. TMA Det ble også tatt ut prøver for analyse av trimetylamin, TMA (dannet fra trimetylamin oksid, TMAO). Resultatene fra denne analysen forligger først senere (inngår ikke i denne rapporten). Ved prøveuttaket Østfoldforskning 19

ble hver enkelt prøvebit fra loins pakket i aluminiumsfolie og deretter vakuumert og fryst ned ved -40 ºC for senere analyse ved hjelp av dynamisk-headspace GC-MS. 3.2.5 ph Ved hjelp av en muskelelektrode ble ph i loinsen målt i overflaten (ca. 1 cm ned i kjøttet). Elektroden ble kalibrert mot ph 4 og ph 7. 3.2.6 Væsketap Væsketap ble målt ved å veie fuktabsorberen i hver skål. Mengde væske absorbert i fuktabsorber ble dermed brukt som et mål på væsketap. 3.2.7 Sensorisk analyse Et dommerpanel på 12 trente dommere fikk servert ca. 10 gram prøve fra hver parallell for å vurdere ulike lukt-egenskaper i løpet av lagringsperioden. Følgende luktegenskaper (+ to fargeegenskaper) ble vurdert som vist i Tabell 3. Hver egenskap ble vurdert etter en skala fra 1 til 9, der 1 = ingen intensitet for egenskapen, 9 = stor intensitet for egenskapen. Dommerpanelet var i forkant av analysen kalibrert opp mot en fersk prøve (lav intensitet) og en lagret prøve (høy intensitet) fra samme råmaterialet som skulle analyseres. Tabell 5. Sensoriske egenskaper.. Sensoriske egenskaper Syrlig lukt Sur lukt Sjølukt Metallukt Emmen lukt Svovellukt Ammoniakklukt Ufrisk lukt Harsk lukt Gulhet Hvithet Østfoldforskning 20

3.3 Resultater 3.3.1 Temperatur Kjørerute 16.-17.april 2009: Måløy Stryn Oslo/Skårer - Ås. Deretter lagring på kjølerom hos Nofima Mat. Temperatur i bil, Måløy-Ås 10 8 Temperatur 6 4 2 0-2 16:05:00 19:35:00 23:05:00 02:35:00 06:05:00 09:35:00 13:05:00 16:35:00 20:05:00 23:35:00 03:05:00 06:35:00 10:05:00 13:35:00 17:05:00 20:35:00 00:05:00 03:35:00 07:05:00 10:35:00 14:05:00 17:35:00 21:05:00 00:35:00 04:05:00 Tid Figur 15. Temperatur i bil fra Måløy til Ås fra 16.-17.april (første døgn i figur), deretter temperatur målt på kjølerom (Nofima Mat, Ås) fra 17.-20.april. Temperatur (loins) Måløy-Ås Temperatur 6 5 4 3 2 1 0-1 EPS uten is EPS med is Fiber uten is Fiber med is Coolblue 1 Coolblue 2 16.04.2009 00:00 16.04.2009 12:00 17.04.2009 00:00 17.04.2009 12:00 18.04.2009 00:00 18.04.2009 12:00 19.04.2009 00:00 19.04.2009 12:00 20.04.2009 00:00 20.04.2009 12:00 Tid Østfoldforskning 21

Figur 16. Temperatur mellom loins fra Måløy til Ås fra 16.-17.april, deretter temperatur under lagring på kjølerom (Nofima Mat) fra 17.-20.april. Tabell 6. Temperatur målt i senter av loins før re-pakking, Ås (samme dag som ankomst Spakenburg). Emballasje Temperatur (ºC) Fiber med is 0,6 Fiber uten is 1.1 EPS med is 0,3 EPS uten is 1.1 Coolblue I 0,7 Coolblue II 1.1 Temperatur i kjølerom 7 6 Temperatur 5 4 3 2 1 0 00:00:00 04:48:00 09:36:00 14:24:00 19:12:00 00:00:00 04:48:00 Tid Figur 17. Temperatur i kjølerom etter repakking av torskeloinsen i MAP (forbrukerforpakninger). Gjennomsnittstemperatur 1,8 C (st.avvik 0,7) ved måling hvert 10.min i perioden 20.april 5.mai 2009. Østfoldforskning 22

Kasser transportert til Ås hadde stabil lav temperatur ved pakking med is. Kassene uten is hadde høyere temperatur under transporten. EPS uten is hadde antydning til høyre temperatur enn de andre (fiber uten is + Coolblue). 3.3.2 Resultater fra holdbarhetsstudie av repakka torskeloins (forbrukerforpakning, MAP) 3.3.2.1 Gassblanding Figur 7 viser sammensetning av gass i pakningene under lagringsperioden. CO 2 absorberes i fiskekjøttet og nivået i frivolumet av pakningen blir dermed redusert. Samtidig oppstår en tilsvarende volumreduksjon og en liten vakuumeffekt (overfilmen synker litt inn mot produktet). Det var ingen forskjeller i gass-sammensetning mellom de ulike behandlingene ved lagring, bortsett fra en liten økning i CO 2-nivået for EPS uten is etter 15 dagers lagring. Alle behandlingene hadde på dette tidspunktet en svak økning i CO 2-nivået, sannsynligvis på grunn av mikrobiologisk vekst og dermed CO 2- dannelse. Figur 18 viser tilsvarende svak reduksjon av O 2-nivået etter 15 dagers lagring for EPS uten is og fiber uten is, på grunn av bakteriell metabolisme. % CO2 40 35 30 25 20 15 10 5 0 CO2 0 5 10 15 20 Tid (dager) 1-EPS u/is 3-EPS m/is 4-Fiber u/is 5-Fiber m/is 6-Coolblue I 7-Coolblue II Figur 18. CO2 nivå i frivolum av pakning ved lagring (2 C). Østfoldforskning 23

O2 100 % O2 80 60 40 20 0 0 5 10 15 20 1-EPS u/is 3-EPS m/is 4-Fiber u/is 5-Fiber m/is 6-Coolblue I 7-Coolblue II Tid (dager) Figur 19. O2 nivå i frivolum av pakning ved lagring (2 ºC). 3.3.2.2. Mikrobiologisk analyse Startnivået ved mikrobiologisk analyse 16.april (Fjordlab, Måløy) var for totalt antall bakterier log 4.2 cfu/g (st. avvik 0,3) og H 2S-produserende bakterier 1.5 (st. avvik 0.2). Etter transport og lagring (tilsvarende antall dager som transporten til kunden i Nederland) ble det 20.april målt følgende bakterienivå før re-pakking: Tabell 7. Bakterietall (gjennomsnitt Log cfu/gram). Dag 0 (før re-pakking). Nr. Emballasje Totalt antall H2S Pseudomonas bakt 1 EPS u/is 3.9 3.4 3.5 2/3 EPS m/is 3.6 3.1 2.8 4 Fiber u/is 4.5 3.0 3.7 5 Fiber m/is 3.9 3.4 3.1 6 Coolblue I 4.0 2.9 3.6 7 Coolblue II 4.3 3.7 3.4 Resultatene her viser antydning til høyere bakterietall for loins transportert uten is. Temperaturdataene viser noe lavere temperatur på fisken lagret på Ås sammenlignet med fisk transportert til Nederland. Østfoldforskning 24

Totalt antall bakterier Log (cfu/g) 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 Tid (antall dager) 1-EPS u/is 2-EPS m/is-luft 3-EPS m/is-map 4-Fiber u/is 5-Fiber m/is 6-Coolblue I 7-Coolblue II Figur 20. Totalt antall bakterier etter pakking i luft eller MA-pakking. Dag 0 er 20.april (4 dager etter tining/filetering). Vannrett stiplet linje viser nivå for sannsynlig holdbarhetsslutt. Figur 20 viser at loins pakka i luft hadde høyere bakterievekst gjennom hele lagringsperioden. Etter 3 dagers lagring var dette over akseptabelt nivå. Pakking i fiber og EPS uten is før MAP har en mikrobiologisk holdbarhet på ca. 7 dager. Dette ser ut til å gjelde også for Coolblue I. Bakterienivået for Fiber og EPS med is og Coolblue II før MAP har lengst mikrobiologisk holdbarhet (opp mot 10 dager), men her er det små forskjeller (ikke signifikant). De samme forskjellene mellom behandlingene viser også veksten av H 2S-produserende bakterier (Figur 21) og Pseudomonas-bakterier (Figur 22). Resultatene viser at pakkegassen i MAP hemmer bakterieveksten, spesielt Pseudomonas-bakterier, men også H 2S-produserende bakterier. H 2 S-produserende bakterier Log (cfu/g) 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 Tid (antall dager) 1-EPS u/is 2-EPS m/is-luft 3-EPS m/is-map 4-Fiber u/is 5-Fiber m/is 6-Coolblue I 7-Coolblue II Figur 21. Vekst av H2S produserende bakterier. Østfoldforskning 25

Pseudomonas Log (cfu/g) 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 Tid (antall dager) 1-EPS u/is 2-EPS m/is-luft 3-EPS m/is-map 4-Fiber u/is 5-Fiber m/is 6-Coolblue I 7-Coolblue II Figur 22. Vekst av Pseudomonas bakterier. 3.3.2.3 Sensorisk analyse Resultatene fra de ulike luktegenskapene er presentert i vedlegg 2 og signifikante forskjeller er presentert i tabell -. Etter 3 dagers lagring: Ingen signifikante forskjeller mellom behandlingene. Prøver pakket i fiberkasser uten is, hadde etter MA-pakking en svak økning for noen av de negative luktegenskapene etter 3 dager, men en reduksjon igjen etter 7 dager. Denne endringen kan tolkes som minimal og ikke merkbar for en vanlig forbruker. Mikrobiologiske tallene viser heller et lavere bakterietall etter 3 dager sammenlignet med etter 7 dagers lagring. Etter 7 dagers lagring: Signifikant høyere intensitet for negative egenskaper fra loins pakket med luft. Sensorisk holdbarhet for luft-pakket loins var sannsynligvis under 7 dager (nærmere 3 dager). Etter 10 dagers lagring: Sensorisk holdbarhet på MAP-loins var ca. 10 dager. MAP-loins fra EPS uten is hadde noe kortere holdbarhet enn de andre behandlingene (ca. 7 dager). Mulig forklaring til dette kan være en noe høyre temperatur under transporten sammenlignet med Fiber uten is (figur 5). Målt etter 10 dagers lagring hadde prøvene lagret i luft signifikant høyere intensitet av gulfarge og antydning til lavere intensitet av hvitfarge sammenlignet med alle de andre prøvene lagret i MAP. Dette viser redusert kvalitet og sannsynligvis endt holdbarhet. Fiber med/uten is: Det var ingen forskjeller i sensorisk egenskaper for loins transportert med eller uten is i fiberkasse før MApakking, verken etter 3, 7, 10 eller 15 dagers kjølelagring. Østfoldforskning 26

EPS-med/uten is: Det var antydning til høyre intensitet for svovellukt og ammoniakklukt for loins transportert i EPS uten is sammenlignet med EPS med is. Ufrisk lukt var signifikant høyere etter 7 dager for EPS uten is. 3.3.2.4 Væsketap Væsketap 8 7 1-EPS u/is % væsketap 6 5 4 3 2 1 0 0 5 10 15 20 2-EPS m/is-luft 3-EPS m/is-map 4-Fiber u/is 5-Fiber m/is 6-Coolblue I 7-Coolblue II Tid (dager) Figur 10. Væsketapet var rundt 5-6 % gjennom lagring. Væsketapet var ikke uventet noe lavere for loins lagret i luft sammenlignet med loins lagret i modifisert atmosfære, da opptak av CO 2 i muskel kan bidra til noe økt væsketap. Det var ingen forskjell mellom emballasjevariantene. Pakking med og uten is viste heller ingen forskjell i væsketapet. 3.3.2.5 ph Det var ingen forskjeller mellom de ulike behandlingene i ph fram til 7 dagers lagring. ph økte for loins lagret i luft etter dette tidspunktet, sannsynligvis pga produksjon av basiske stoffer ved bakteriell vekst (aminer). ph for MA-pakket loins holdt seg relativt stabil i lagringsperioden, sannsynligvis på grunn av den bakteriehemmende effekten av CO 2/O 2, samt at CO 2 kan redusere ph noe ved opptak i fiskemuskelen. Østfoldforskning 27

ph ph 7.5 7.4 7.3 7.2 7.1 7.0 6.9 6.8 6.7 6.6 6.5 6.4 0 2 4 6 8 10 12 14 16 Tid (dager) 1-EPS u/is 2-EPS m/is-luft 3-EPS m/is-map 4-Fiber u/is 5-Fiber m/is 6-Coolblue I 7-Coolblue II Figur 11. ph i torskeloins ved kjølelagring (2 C) i MAP. Østfoldforskning 28

4 KONKLUSJON Transportkasse laget av fibermateriale er godt egnet for å bevare kvaliteten av tint torskeloins ved distribusjon frem til kunde. Temperaturen i loins bevares likt mellom de to emballasjeløsningene under normal kjøletemperatur (0-4 C). Videre pakking i modifisert atmosfære (forbrukerforpakninger) bevarer kvaliteten ytterligere i ca. 10 dager (14 dager etter tining/filetering) basert på intensitet av ulike luktegenskaper og på mikrobiologiske analyser. Det var ingen forskjeller i kvalitet av MAP loins fra fisk som hadde vært vanlig kjølt før filetering og fisk som hadde vært styrt nedkjølt før filetering. Dette gir potensialer for å redusere ismengde ved transport og dermed erstatte is med økt produktmengde (mer transporteffektivt) ved transport-temperatur mellom 0 og 2 C. Dette var tilfelle både for fiberkasser, EPS-kasser og Coolblue kasser. Samtidig var temperaturen mer stabilt lav under transport til Ås og videre lagring her, sammenlignet med leveransen til Nederland. Det kan derfor tenkes at kvalitetsforskjellene kan ha vært større mellom vanlig nedkjølt og styrt nedkjølt filet etter tilsvarende videre lagring, da behovet for is var større under denne leveransen. Av de 4 transportløsningene som ble studert var fiberkasser uten is miljømessig best. Klimaeffekten av denne løsningen ligger 30 % under miljømessig dårligste løsning, EPS-kasse med is. Erstatning av is med produkt gir bl.a. lavere transportarbeid pr kg produkt. Effekten er 12-15 % reduksjon i klimaeffekt. Forskjellen i miljøbelastning er konservativt estimert idet mengde is ble antatt å være kun 2 kg. Fiberkassene var i dette tilfellet miljømessig signifikant bedre enn EPS-kassene med unntak av eutrofieringseffekt, som er høyere for fiberkasser. Klimamessig var fiberkassene 15-17 % bedre. Forskjellen i miljøbelastning kunne ikke beregnes eksakt pga manglende data. Beregningen av miljøbelastning av EPS-kassene er basert på et svært konservativt estimat av miljøbelastning fra produksjon. Forskjellen mellom EPS og fiberbaserte transportløsninger er dermed sannsynligvis mye større enn denne studien indikerer. Østfoldforskning 29

Vedlegg 1: Metodegrunnlag for karakterisering. Kategori Metode Enhet Kommentar Drivhuseffekt/ klimaeffekt (GWP) IPPC 2001 GWP 100a 2, V1.04 Forsuring CML 2 baseline 2000, V2.04. kg CO 2-ekv. kg SO 2-ekv. 3 Justert for nye data for metan i 2005 (IPCC). Metoden tar utgangspunkt i at tilvekst og uttak av biomasse er i balanse. Overgjødsling CML 2 baseline 2000, V2.04. kg PO 4-3 - ekv. 4 Fotokjemisk oksidant-dannelse (POCP): CML 2 baseline 2000, V2.04. Kg C 2H 4-ekv (=eten-ekv.) Østfoldforskning har lagt til ekstra utslippsfaktorer for noen grupper utslipp (VOC, NMVOC, alkanes, aromatics og esters ) Utregninger er gjort vha. LCA-guiden fra universitetet i Leiden (Universiteit Leiden, 2005). Siste oppdatering er gjort 26/4-05. Stratosfærisk ozonnedbryting (ODP): CML 2 baseline 2000, V2.04. kg CFC-11- ekv. Human- og økotoksisitet Ressursforbruk i form av arealbruk Ressursforbruk i form av materialbruk Ressursforbruk i form av energibruk (flere kategorier), (CED) CML 2 baseline 2000, V2.04. CML 2001 (all impact categories), V2.04. kg 1,4- diklorbenzen -ekv. m 2 a Ikke inkludert i denne analysen. Ikke inkludert i denne analysen. - kg Egenutviklet (Østfoldforskning) med flere kategorier. Ikke med i denne analysen. CML 1992 V2.03 og Cumulative Energy Demand V1.05 fra Ecoinvent MJ LHV Energi-metodene er basert på egen erfaring, EPD-krav og norsk lovgiving i tillegg til de oppgitte metodene. Masseråvarer er oppgitt som feedstock -ressurser dersom navnet på ressursen spesifikt sier dette (inneholder ordet feedstock ). I tillegg har vi fulgt Ecoinvent sin norm ved å inkludere Wood, standing og alle andre standing -ressurser som masseråvare. Avfall (flere EDIP/UMIP 97 V2.03 kg avfall Avfalls-metodene er basert på egen erfaring, 2 Drivhuseffektpotensialet er basert på en tidshorisont på 100 år. Ulike klimagasser har ulik levetid i atmosfæren og det er difor utvikla modellar for flere tidshorisontar. 100 år er den mest brukte tidshorisonten. 3 Avvik fra (utdatert) PCR for Chemical products (Environdec, 2008). Ifølge denne PCR-en skulle forsuring vært oppgitt i mole H + - ekv. Per i dag er den mest brukte enheten for forsuring SO 2-ekv., derfor er dette brukt her. 4 Avvik fra (utdatert) PCR for Chemical products (Environdec, 2008). Ifølge denne PCR-en skulle fotokjemisk oksidantdanning vært oppgitt i etan-ekv. (C 2H 6). Per i dag er den mest brukte enheten for fotokjemisk oksidantdanning eten-ekv. (C 2H 4), derfor er dette brukt her. Østfoldforskning 30