Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006



Like dokumenter
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000

Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Rapport NP Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012

Blefjell Fiskeforening

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

Prøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Rapport fra prøvegarnsfiske i Rødbergdammen september 2019

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS JULI 2003

Rapport Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August En undersøkelse utført av

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Rådgivende Biologer AS

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

NRS Triploid-Prosjekt

Prøvefiske i Fønnebøfjorden

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen

Prøvefiske i Gausdal statsallmenning

NOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner Foto: Naturkompetanse

MARIN FORSØPLING PÅ Hold Norge rent

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen /

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

MILJØVERNAVDELINGEN. Foto: Tor Varpestuen. Prøvefiske i og forslag til drift av Øvre- og Nedre Sikkilsdalsvatn, Nord- Fron kommune

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011

Rapport Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 2017

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

GARNFISKERAPPORT 1999

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Fiskeundersøkelser i Sandvatnet og Litla Sandvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 og 2009

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

En tabell laget av Hallgeir Tveiten

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Etnefjellene i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1731

Rapport Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010.

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur

Fiskeprosjeket

Ørret og harr i Gløta og Femundselva

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten Rapport nr.

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa Installasjon (MW)

Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Prøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat i kalka innsjøar i Rogaland 1998

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder Kjallevatn

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

NRS Triploid-Prosjekt

Vedlegg 5.3 MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

og innlandsfiske ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi ZOOLOGISK MUSEUM .gapport nr ISSN X


itrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

Biofokus-rapport Dato

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2076

Blefjell Fiskeforening

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

rd.-= I Fiskeundersøkelser i Oppløyvassdraget RAPPORT nr FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN '; " ~:..t '. ~.' \.,. '!

Transkript:

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske

Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre Trysil. Sjøen sto ferdig oppdemt i 1974. Den er grunn og har et overflateareal på 284 dekar. Vannet ligger i næringsfattige omgivelser der bergrunnen i nedslagsfeltet består av feltspatisk sandstein. Siden Fiskebekksjøen ligger i et forsuringsfølsomt område har vannet blitt kalket årlig siden 1994, fra 1998 gjennom fylkesmannens kalkingsprosjekt. Vannkvaliteten i sjøen har etter hvert oppnådd en tilfredsstillende kvalitet. Siden kalkingen skjer direkte i sjøen begunstiges ikke tilløpsbekkene av tiltaket. Det er derfor sannsynlig at lave ph- verdier i disse bekkene kan være en begrensende faktor for naturlig rekruttering av ørret. Sjøen har tre tilløpsbekker som kan fungere som gytebekker for ørreten, hvorav Fiskebekken antas å kunne være den viktigste. Tetthetsregistreringer med elektrisk fiskeapparat tyder likevel på at det er utløpsbekken som bidrar med det vesentligste av naturlig rekruttering til sjøen. Etter at sjøen ble anlagt har det vært drevet en omfattende utsetting av ørret. Fra 1997 ble det lagt opp til en årlig utsetting på 500 stykk 1-årig ørret. Våren ble det ikke gjort noen utsettinger. Dette fordi enkelte sportsfiskere rapporterte om at ørreten var i ferd med å bli i dårligere kondisjon enn før. Siste utsett var således i juni 2005 da det ble sluppet 200 stykk 2-årig ørret, fisk som ved årets prøvefiske var i alderen 3+. Foruten ørret finnes det også ørekyte i sjøen. I de første årene etter oppdemmingen viste vekststudier at ørreten vokste svært raskt og nådde en lengde på 30 cm ved fire års alder. Dette er en vanlig effekt ved oppdemming av vann da mye opplagret næring blir tilgjengelig for fisken. Med årenes løp har den raske veksten gradvis avtatt. Sjøen overvåkes ved årlige vannanalyser og prøvefiske hvert femte år. I denne rapporten er det også referert til tidligere undersøkelser (se referanser på siste side). Organisering av fisket Fiskebekksjøen er tilhørende en privat eiendom, Eltdalen Nordre. Fisket i sjøen administreres etter avtale av Trysil Fellesforening/ Jordet JFF, som også sto for oppdemmingen av vannet. Sjøen hører inn under Fellesforeningens fiskekortområde og er åpen for vanlig sportsfiske både sommer og vinter. Garnfiske er ikke tillatt. Fiskebekksjøen ligger ved et hytteområde og er et rimelig populært fiskevann sommerstid. Det forekommer også noe isfiske, men i forholdsvis beskjedent omfang. Prøvefisket Prøvefisket på Fiskebekksjøen foregikk natten mellom 6.-7. september. Undersøkelsen ble foretatt av Dag Arne Berget fra Trysil Fellesforening og medlemmer fra Jordet JFF. Det var overskyet vær med litt regn og noe vind, noe som skulle tilsi gode forhold for garnfiske. Fisket i sjøen ble foretatt med en standard prøvegarnserie med åtte garn i følgende maskevidder: 19,5-, 21-, 26-, 29-, 35-, 39-, 45- og 52 mm. Siden det er mye flytetorv i sjøen må utleggingen av garna tilpasses dette. Garna lå ute ca. 12 timer. 2

Resultater Fangstoversikt Tabell 1: Oversikt over fangsten sortert på maskevidder. Maske- Ant. Ant. Ørret Snitt- Minste Største vidde (mm) garn netter Antall Vekt (g) vekt fisk (cm) fisk (cm) 19,5 1 1 10 619 62 16,0 21,5 21 1 1 11 1070 97 17,5 24,0 26 1 1 9 1400 156 21,0 28,5 29 1 1 8 1598 200 24,5 28,0 35 1 1 4 1584 396 28,5 42,0 39 1 1 0 - - - - 45 1 1 0 - - - - 52 1 1 0 - - - - Totalt 8 8 42 6271 149 16,0 42,0 Det ble fanget et bra antall fisk på de fire minste maskestørrelsene, mens det ikke ble fanget fisk på de tre største. Totalt besto fangsten av 42 ørreter med en samlet vekt på 6 271 gram, noe som gir en snittvekt på 149 gram. Det ble fanget fisk i lengdeintervallet 16-42 cm og med vekter fra 44-758 gram. Antall fisk i fangsten må betegnes som rimelig bra, mens fangsten målt i vekt er forholdsvis lav. Ved forrige prøvefiske i 2001 ble det fanget 27 ørreter med en vekt på 5 598 gram, snitt 207 gram. Dette kan indikere at tettheten av fisk har økt siden den gang, men at gjennomsnittstørrelsen har gått ned. Fangsten sortert på lengdegrupper Det ble tatt mål av lengde og vekt på fiskene i fangsten. Kondisjonsfaktoren er beregnet på bakgrunn av dette. Videre ble kjøttfarge, kjønn og gytestadium vurdert. En oversikt over disse dataene fordelt på fisk i ulike lengdegrupper er vist i tabellen under. Tabell 2: Oversikt over fangsten sortert på lengdegrupper. Lengdegrupper (cm) Sum/ 15,0-19,5 20,0-24,5 25,0-29,5 30,0-34,5 35,0 snitt Antall ørret 11 14 15 1 1 42 Samlet vekt (g) 627 1531 3068 287 758 6271 Snittvekt (g) 57 109 205 287 758 149 Antall hunner 4 7 11 0 0 22 Antall hanner 7 7 4 1 1 20 Gytefisk hunner (%) 0 29 55 - - 36 Gytefisk hanner (%) 43 43 75 0 0 45 Snitt k-faktor 0,93 0,98 1,00 0,96 1,02 0,98 Kjøttfarge, hvit (%) 100 93 40 0 0 71 Kjøttfarge, lys rød (%) 0 7 60 0 0 24 Kjøttfarge, rød (%) 0 0 0 100 100 5 3

Lengdefordeling En oversikt over antall ørreter i de forskjellige lengdegruppene er vist i figuren. For å illustrere utviklingen er data fra prøvefisket i 2001 også tatt med. Figur 1: Lengdefordeling hos ørret fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2001 og. 16 Antall ørret 14 12 10 8 6 4 2 0 15,0-19,5 20,0-24,5 25,0-29,5 30,0-34,5 35,0-39,5 40,0-44,5 45,0-49,5 2001 Lengdegrupper (cm) Hele 95 % av årets fangst består av fisk under 30 cm. Antall fisk i de tre minste lengdegruppene er relativt høyt og er doblet siden prøvefisket for fem år siden. Derimot har innslaget av fisk fra 30 cm blitt enda lavere enn sist og er knapt forekommende i årets fangst. Aldersfordeling Det ble tatt skjellprøver av all fisk som ble tatt under prøvefisket. På bakgrunn av disse ble de enkelte fiskenes alder vurdert. En oversikt over aldersfordelingen er vist i figuren under. Til sammenlikning er tallene fra 2001 også lagt inn. Figur 2: Aldersfordeling hos ørret fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2001 og. Antall ørret 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ Alder 2001 Fisk i alderen 3-4 år dominerer fangsten i årets fiske. Det er også et innslag av hurtigvoksende småfisk i alderen 2+. Siden de yngste settefiskene i Fiskebekksjøen ved prøvefisket var 3+ viser dette at det har skjedd en naturlig rekruttering. Som ved undersøkelsen i 2001 er innslaget av eldre fisk svært lavt. Figuren gjenspeiler for øvrig lengdefordelingen (figur 1). 4

Lengdevekst På bakgrunn av skjellprøvene ble ørretens lengdvekst tilbakeberegnet. En vekst på 5 cm per år fram til kjønnsmodning ansees som normal, god lengdevekst hos ørret. I figuren under er en normalkurve lagt inn som sammenlikningsgrunnlag sammen med vekstkurver fra 2001 og. Figur 3: Vekstkurver hos ørret i Fiskebekksjøen fra prøvefiske i 2001 og. En normalkurve er lagt inn til sammenlikning. 30 25 Lengde (cm) 20 15 10 5 "Normal" 2001 0 1 2 3 4 5 Alder (år) Figuren viser at ørreten i Fiskebekksjøen fortsatt vokser litt raskere enn normalen, men litt tregere enn vekstkurven fra 2001. Avvikene er likevel ikke store. Den svært gode lengdeveksten som man så de første årene etter oppdemmingen forekommer ikke lengre. Dette er naturlig da næringslageret som ble tilgjengelig etter demmingen nå er oppbrukt.

Kjønnsmodning Hunnfisken i Fiskebekksjøen blir kjønnsmoden ved forholdsvis ung alder, da cirka halvparten av dem var gytemodne ved fire års alder. Tidlig kjønnsmodning kan være en indikasjon på høy fisketetthet. Kondisjon Kondisjonsfaktoren sier noe om forholdet mellom fiskens lengde og vekt. For ørret regnes en k- faktor på 1,00 for å være fisk i normalt, god kondisjon. Gjennomsnittlig k- faktor for ørreten i Fiskebekksjøen ble beregnet til 0,98 (tabell 1). Dette er like i underkant av normalen. Til sammenlikning var k- faktoren 1,03 for fem år siden, slik at fisken har blitt noe magrere. Tabellen viser forøvrig økende k- faktor med økende lengde, noe som indikerer rimelig bra samsvar mellom fiskemengde og næring. Næringsforhold Det ble gjort enkle undersøkelser av mageinnholdet hos et utvalg av fiskene i fangsten. Ørekyte og dyreplankton forekom i betydelig grad. Videre ble det funnet diverse delvis fortærte rester av buksvømmere, teger, døgnfluenymfer, mygglarver og overflateinsekter Det ble ikke gjort funn av forsuringsfølsomme dyr som snegler og krepsdyr. Andre forhold Det var et ganske stort innslag av ørekyte i mageinnholdet hos ørreten. Dette kan indikere en betydelig forekomst av ørekyte i sjøen. I så fall kan et uttynningsfiske med ørekyteruser være et aktuelt tiltak for å bedre næringsforholdene for ørreten. Det er svært mye flytetorv i sjøen. Dette forringer sjøen estetisk og er til sjenanse for fisket. Det kan derfor være et aktuelt tiltak å forsøke å fjerne noe av torva. Kommentarer til undersøkelsen En natts prøvefiske vil i utgangspunktet kun gi en grov oversikt over situasjonen i et fiskevann. Garnfangstene vil påvirkes av årstid, vær og andre tilfeldige forhold. I tillegg gjør all flytetorva i Fiskebekksjøen garnfisket litt vanskelig. Fangsten var likevel såpass tallrik at undersøkelsen bør gi et tilfredsstillende grunnlag for en vurdering av situasjonen i vannet Fiskebekksjøen ser ut til å huse en forholdsvis tallrik forekomst av ørret opp mot kvartkiloen. Derimot er det et markert innhugg i bestanden ved 30 cm lengde og seks års alder, uvisst av hvilken årsak. Fisketrykket i sjøen er ikke av et slik omfang at dette skulle være grunnen. Utsettingene de siste årene har også vært så stabile at de burde tilsi en jevnere aldersog lengdefordeling. Fisket foregikk såpass sent på året at det kunne tenkes at den storvokste fisken hadde gått på gytebekkene, men innslaget av gytefisk i fangsten tyder ikke på at dette er tilfellet. Spørsmålet forblir derfor ubesvart. Fiskens kondisjon og vekst tyder på en rimelig god balanse mellom fiskemengde og næring, mens innslaget av ung gytemoden fisk kan være en indikasjon på at tettheten er i høyeste laget. Undersøkelsen viser at det har skjedd en merkbar naturlig rekruttering. Det kan derfor være aktuelt med ytterligere noen års opphold i utsettingene, noe som etter hvert vil gi et svar på eventuelt framtidig behov for utsettinger. For øvrig er det behov for en opprydding av flytetorv i sjøen. Dette vil være forholdsvis kostnadskrevende, men mulighetene for å få gjennomført dette tiltaket bør absolutt utredes. 6

Referanser til tidligere rapporter fra Fiskebekksjøen: Berget, D.A. 2001. Rapport fra prøvefiske i Fiskbekksjøen 2001. Trysil Fellesforening for jakt og fiske. Knivestøen, L. 1987. Prøvefisket i Fiskebekksjøen 1987. NJFF. Rustadbakken, A. 2001. Prøvefiske i tilløp og utløp av Fiskebekktjern i Eltdalen, Trysil kommune 2001. Trysil kommune. Svergja, L.E.R. 1991. Analyse av fiskeskjell, Fiskebekksjøen 1991. Svergja, L.E.R. 1992. Analyse av fiskeskjell, Fiskebekksjøen 1992. Wegge, B. 1981. Vekstanalyser av ørret i Fiskebekksjøen 1979 og 1981. NJFF. Referanse: Tittel: Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Forfatter, år: Dag Arne Berget, Oppdragsgiver: Trysil Fellesforening for jakt og fiske Slettmovegen 25 2420 Trysil Forsidefoto: Ørret i ulike størrelser. Foto: Dag Arne Berget. 7