TIL KOMMUNENE. Denne håndboken er et hjelpemiddel for kommunene. Ta den i bruk og fortsett innføringen av fastlegeordningen.

TIL KOMMUNENE Velkommen til innspurten for planleggingen av den største helsereformen i primærhelsetjenesten siden 1984. Fastlegeordningen er en rettighetsreform og berører hele befolkningen, alle landets kommuner og over 3000 allmennleger. Med fastlegeordningen gis innbyggerne nye rettigheter. De gis rett til å være tilknyttet og bli prioritert hos en fast, navngitt lege. Denne retten kommer i tillegg til rett til nødvendig allmennlegehjelp. Kommunen gis motsvarende forpliktelser. De plikter å tilby innbyggerne en mulighet til å være tilknyttet og bli prioritert hos en fast lege. I tillegg plikter kommunen å legge til rette for at de personer som er tilknyttet fastlege får tilgjengelighet til fastlege, rett til å bytte fastlege og rett til ny vurdering hos annen enn sin fastlege. For kommunenes del vil det være to viktige faser i forberedelsen til reformen. Den første fasen er fram til sommeren 2000 hvor kommunen må inngå individuell fastlegeavtale med hver lege. Den andre fasen kommer i forbindelse med at hele befolkningen høsten 2000 blir invitert til å velge sin fastlege. Kommunene må inngå avtale med et nødvendig antall leger (individuell fastlegeavtale). I hovedsak forutsettes det at fastlegene er privatpraktiserende leger. Leger i fastlønnsstilling vil ha rett til å fortsette i slik stilling. Det er også mulig å opprette nye fastlønnsstillinger der legene og kommunen er enige om det. Kommunen må også sørge for at offentlige legeoppgaver, mottak og veiledning av turnusleger samt legevakt blir ivaretatt. Dette må gjøres i forbindelse med inngåelse av fastlegeavtale. Arbeidet med inngåelse av fastlegeavtale og avtalenes innhold blir dermed av-gjørende for kommunenes mulighet til å få innfridd sine samlede forpliktelser for legetjenesten i kommunen. Kommunene må i samarbeid med legene finne fram til hvordan de offentlige legeoppgaver og hvordan retten til fastlege kan ivaretas i den enkelte kommune. I mange tilfeller vil de offentlige legeoppgaver bli videreført i allerede opprettede deltidsstillinger. Jeg oppfordrer dere til å starte samarbeidet med legene umiddelbart. Samtidig oppfordrer jeg kommuner om å etablere nødvendig interkommunalt samarbeid. Mange kommuner er allerede godt i gang med planleggingen. Men som helseminister vil jeg understreke at landets kommuner nå må søke om de nødvendige legehjemler så fort som mulig. Når vi nærmer oss høsten 2000 vil staten stå for en landsdekkende informasjonskampanje i mediene, rettet mot befolkningen i sin helhet. Men kommunene vil ha et ansvar for å tilpasse lokal informasjon til grupper eller personer de mener vil ha behov for særskilt tilrettelegging. Dette skal departementet komme tilbake til etter Stortingets behandling. Denne håndboken er et hjelpemiddel for kommunene. Ta den i bruk og fortsett innføringen av fastlegeordningen. Lykke til! Dagfinn Høybråten Helseminister

2-1

INDEKS 1. INDEKS 2. INNLEDNING... s.2.1 2.1 Tidsplan... s.2.2 2.2 Forslag til arbeidsliste... s.2.3 2.3 Begrep og ordforklaringer... s.2.4 3. FASTLEGEORDNINGEN HVORDAN PLANLEGGE OG ETABLERE ORDNINGEN I KOMMUNENE...s.3.1 3.1 Legedekningen i kommunen... s.3.1 3.2 Offentlige legeoppgaver... s.3.3 3.3 Listelengde og legekapasitet... s.3.4 3.4 Legevakt og øyeblikkelig hjelp... s.3.4 3.4.1 Forsøksmidler legevaktsamarbeid...s.3.5 3.4.2 Samarbeidende kommuner... s.3.5 3.4.3 Eks. Namdalen...s.3.7 3.5 Turnustjenesten...s.3.7 3.6 Hvordan etablere fastlegeordningen i kommunene...s.3.8 3.6.1 Lokalt samarbeidsutvalg... s.3.8 3.6.2 Hovedprinsipper... s.3.9 3.6.3 Formål... s.3.9 3.6.4 Organisering og sammensetning... s.3.9 3.6.5 Rammer for individuelle avtaler...s.3.9 3.6.6 Individuell fastlegeavtale... s.3.10 3.6.7 Informasjon til befolkningen... s.3.10 3.6.8 Listeetableringsfase...s.3.11 3.7 Rikstrygdeverket og det lokale trygdekontorets rolle...s.3.11 3.8 Økonomien... s.3.11 3.9 Helseadministrasjonen og langsiktig planlegging... s.3.13 3.9.1 Eks Nittedal... s.3.13 3.9.2 Eks Eidskog... s.3.13 4. INFORMASJON I KOMMUNEN...s.4.1 5. OT. PRP. NR. 99 (1998-99),(FASTLEGEORDNINGEN) OG RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE OPPNEVNT AV SAM- ARBEIDSORGANET OM FELLES FORHANDLINGSMÅL FOR SENTRALE TEMAER... s.5.1 6. RUNDSKRIV...s.6.1 7. SOSIALKOMITEENS INNSTILLING OG RESULTATET AV STORTINGETS BEHANDLING...s.7.1 8. LOV OG FORSKRIFT...s.8.1 9. SENTRALT AVTALEVERK OG MAL FOR STANDARD FASTLEGEAVTALE...s.9.1 10. DRIFTSFASEN...s.10.1 10.1 Trygdeetaten... s.10.1 10.2 Konsekvenser for kommunen...s.10.1 10.3 Konsekvenser for befolkningen...s.10.1

KAP. 2 INNLEDNING Denne håndboken skal være en hjelp for alle landets kommuner i arbeidet med å forberede innføringen av fastlegeordningen. Videre skal den skape nødvendig oppmerksomhet omkring to viktige faser: etableringsfasen og driftsfasen. Hovedformålet med håndboken er å gi praktiske råd til kommunen i etableringen av fastlegeordningen. I de enkelte kapitlene er det henvist til kapitlene i Odelstingsproposisjon nr. 99 (1998-99) "Om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen)", hvor det er mulig å lese mer utfyllende om de ulike temaene. I løpet av 2000 og 2001 vil håndboken oppdateres med ytterligere informasjon fra departementet. Materialet vil bli sendt landets kommuner for å supplere håndboken og dermed danne et helhetlig arbeidsredskap for administrasjonen i kommunene. Det som her presenteres vil bli supplert fortløpende etter Stortingets behandling, etter at forskrifter er fastsatt av departementet og etter at resultatet av partenes forhandlinger er klart vår/sommer 2000. Formålet med fastlegeordningen er å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten at innbyggere som ønsker det, skal få en fast allmennlege å forholde seg til gi befolkningen større trygghet og tilgjengelighet til allmennlegetjenesten bidra til kontinuitet i lege pasientforhold bidra til rasjonell utnyttelse av de samlede legeressurser i landet tilknyttet fastlege får innfridd sin rett til tilgjengelighet til fastlege til å bytte fastlege rett til ny vurdering hos en annen enn sin fastlege For å få dette til må kommunene inngå et tilstrekkelig antall kontrakter med nødvendig antall leger (individuell fastlegeavtale) eller ansette leger i kommunen legge til rette for godt samarbeid og tillitsforhold mellom partene lokalt samarbeide med legene om et forsvarlig allmennlegetilbud til befolkningen og løse de problem som oppstår ved: kontraktsinngåelse reforhandling av kontrakter Utfordringen er å etablere samarbeids- og drøftingsarenaer og prosesser som ivaretar dette. Innbyggerne får nye rettigheter rett til å være tilknyttet og bli prioritert hos en fast, navngitt lege. Denne retten kommer i tillegg til rett til nødvendig allmennlegehjelp Kommunen gis nye plikter å tilby innbyggerne en mulighet til å være tilknyttet og bli prioritert hos en fast lege å legge til rette for at de personer som er 2.1

Kap 2.1 Tidsplan Tidsplan Tema Ferdig Ot. prp. lagt fram for Stortinget Sept. 99 Sosialkomiteen legger fram sin innstilling Feb. 00 Lover og forskrifter vedtas Mars 00 Forhandlinger om sentrale avtaler Juni 00 Individuelle avtaler mellom kommune og lege 01.08.99 Kommunene må ha infoberedskap 1 01.09.00 Invitasjon til befolkningen blir sendt Sept. 00 RTV foretar listefordelingen Nov. 00 Full drift, lov/forskrift ikrafttredelse 01.01.01 Evalueringen av FLO avsluttes 2006 2.2

2.2 Forslag til arbeidsliste i den enkelte kommune. Oppgaver i kommunen i 2000 Se Ot. Prp. nr. 99 (1998-99) Bør være ferdig Utført 1 Utnevne hovedansvarlig for implementering av fastlegeordningen i kommunen. F. eks. helse- og sosialsjef, kommuneoverlege/kommunelege I. Nå 2 Kontakt med den enkelte lege i kommunen inklusive de leger som driver allmennpraksis uten avtale med kommunen (avtaleløse) for å kartlegge tilgjengelig kapasitet i legetjenesten i kommunen. 7.2 Jan/ feb 3 Samlet plan for legetjenestene innen fastlegeordningen: 3.2 - Behov for stillinger/årsverk til offentlig legearbeid - Behov for hjemler/stillinger til kurativt arbeid - Plan for organisering av mottak av turnusleger - Plan for organisering av øyeblikkelig hjelp på dagtid - Plan for organisering av legevakt 8.2 5.6.4 8.4 8.3 8.3 Jan Jan * Feb Feb Feb 4 Oppretting av uformelt samarbeidsforum med legene - kan være forløper til lokalt samarbeidsutvalg LSU 5.7 Feb 5 Informasjon til legene om kommunens planer og behov Feb 6 Kontakt med trygdekontoret Mars 7 Plan for etableringsfasen i kommunen Mars 8 Eventuelt opprette sekretariat for etableringsfasen Mars 9 Nedsette lokalt samarbeidsutvalg 5.7 Mai 10 Plan for lokal publikumsinformasjon utarbeidet Mai 11 Inngå fastlegeavtale med den enkelte lege 5.4 Juni 12 Sende liste over kommunens fastleger til RTV Juli/ Aug 13 Iverksetting av informasjonsapparat for å ta imot publikumshenvendelser - ved innbyggernes mottak av invitasjonen fra RTV - ved mottak av beskjed om hvem ens fastlege er Aug Sept Nov * Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet 21.12.99 om nødvendigheten for kommunen å søke nye stillinger. Derfor er januar oppgitt som tidsfrist. 2.3

2.3 Begrep og ordforklaringer Lokalt samarbeidsutvalg (LSU): Forum for samarbeid mellom kommunen og legene. Se kap. 3.6 for mer. Odelstingsproposisjon: Departementets forslag til forskrift og lovregulering av fastlegeordningen. Forkortet Ot. prp. nr. 99 1998-99. Vedlagt i kap. 5. Partene: Samlet betegnelse for Den norske lægeforening (Dnlf), Kommunenes Sentralforbund (KS), Oslo kommune og Staten, dvs. de instansene som skal forhandle sentrale avtaler i fastlegeordningen. Samfunnsmedisinske oppgaver: Se kap. 3.2 for forklaring. Sentrale forhandlinger: Forhandlinger mellom sentrale parter (se over). Forkortelser: RTV: Rikstrygdeverket FLO: Fastlegeordningen LSU: Lokalt samarbeidsutvalg Allmennmedisinske oppgaver: Se kap. 3.2 for forklaring. Avtaleløse leger: Privatpraktiserende allmennleger som driver praksis uten driftsavtale med kommunen. Driftsfasen: Er fastlegeordningen slik den vil fungere etter oppstart 1.1.2001. Etableringsfasen: Den fase som omhandler kommunenes forberedelser til oppstart av fastlegeordningen. Fastlegeavtale: Den avtale kommunene gjør lokalt med sine leger om å bli fastlege i kommunen. Se kap. 3.6.6 for eksempler på hva en slik avtale kan inneholde. Forsøkskommunene: Fastlegeordningen ble prøvet ut i perioden 1993-96 i Lillehammer, Trondheim, Tromsø og Åsnes kommune. Intensjonsavtale: Avtale som kommunene kan gjøre med de allmennleger som driver praksis uten driftsavtale i dag, men som ønsker å bli fastlege. Intensjonserklæring: Partenes felles erklæring om å forhandle om enkelte hovedspørsmål i det samlede avtaleverk fremfor regulering i forskrift og/eller lov. Listelengde: Det antall personer den enkelte lege har på sin liste. 2.4

KAP. 32 HVORDAN - HVA ER PLANLEGGE FASTLEGEORDNINGEN? OG ETABLERE ORDNINGEN I KOMMUNENE? Fastlegereformen Bakgrunn og historie er en rettighetsreform. Fastlegeordningen Tanken om å gjennomføre medfører et en forsøk ny organisering med listepasientsystem (fastlegeordning), med forankring var blitt diskutert i kommune- flere av allmennlegetjenesten helsetjenesteloven. Hver innbygger skal få et tilbud om å velge sin fastlege og denne skal prioritere personene på sin liste. Denne omleggingen av allmennlegetjenesten krever derfor god planlegging før etableringsfasen starter. Kommunen er ansvarlig for å legge til rette slik at organiseringen av allmennlegetjenesten følger fastlegeordningens intensjoner og prinsipper. Det er viktig å legge til rette for at andre legeoppgaver som f.eks. legevakt og offentlig legearbeid, ivaretas innenfor rammen av fastlegeordningen. Skille etableringsfasen og driftsfasen I planleggingen må kommunene skille mellom etableringsfasen som avsluttes 31.12.2000 og driftsfasen som starter 1. januar 2001. Kommunene bør plassere ansvaret for planleggingen hos en person eller i en prosjektorganisasjon. Se mer om driftsfasen i kap. 9. ETABLERINGSFASE DRIFTSFASE 1.1.2001 Etableringsfasen består av mange deloppgaver som kommunene må løse for å få til en god innføring av fastlegeordningen 3.1 Legedekningen i kommunen 3.2 Offentlige legeoppgaver 3.3 Listelengde og legekapasitet 3.4 Legevakt og øyeblikkelig hjelp 3.4.1 Forsøksmidler legevaktsamarbeid 3.4.2 Samarbeidende kommuner 3.4.3 Eksempel fra legevaktsamarbeid i Namdalen 3.5 Turnustjenesten 3.6 Hvordan etablere fastlegeordningen i kommunene 3.6.1 Lokalt samarbeidsutvalg 3.6.2 Hovedprinsipper 3.6.3 Formål 3.6.4 Organisering og sammensetning 3.6.5 Rammer for individuelle avtaler 3.6.6 Individuell fastlegeavtale 3.6.7 Informasjon til befolkningen 3.6.8 Listeetableringsfasen 3.7 Rikstrygdeverket og det lokale trygdekontorets rolle 3.8 Økonomien 3.9 Helseadministrasjonen og langsiktig planlegging 3.9.1 Eks Nittedal 3.9.2 Eks Eidskog 3.1 Legedekningen i kommunen Sosial- og helsedepartementet har i planleggingsfasen av fastlegeordningen lagt vekt på å skaffe god oversikt over legemarkedet. Gjennom et rapporteringssystem har landets kommuner gjort en kjempeinnsats ved å oppdatere disse oversiktene så godt som det lar seg gjøre. Departementet har på denne måten fått et viktig styringsinstrument for innføringen av fastlegeordningen. Det er også samlet inn opplysninger om legehjemler kommunen har i dag og behov for legehjemler i fastlegeordningen. God legedekning og stabilitet i stillingene er en viktig forutsetning for fastlegeordningen. Det er derfor iverksatt spesielle stimuleringstiltak for å bedre rekruttering og stabilitet i legetjenesten i utsatte distrikter. Det vises til vedlagte rundskriv I-35/99 "Felles løft for primærlegetjenesten" for nærmere oversikt over iverksatte tiltak. Kommunene kan i dag organisere sin allmennlegetjeneste basert på allmennpraktiserende leger med følgende tilknytningsform til kommunen: Allmennlege ansatt i kommunen på fast lønn Allmennlege med driftsavtale med kommunen og refusjonsrett overfor folketrygden 3.1

I tillegg er det i en del kommuner privatpraktiserende leger uten driftsavtale med kommunen, også benevnt som avtaleløse. Alle leger som driver allmennpraksis og som inngår fastlegeavtale med kommunen - får rett til refusjon fra trygden - kan fortsette ansettelsesforhold basert på fastlønn - har rett til å velge om de vil drive enepraksis med egen liste, eller være del av en gruppepraksis med ansvar for egen liste, eller i en gruppepraksis hvor alle legene deler ansvaret for en fellesliste er folkeregisterregistrert i kommunen vil komme til å velge fastlege i en annen kommune vurdere behovet for legehjelp til innbyggere som midlertidig oppholder seg i kommunen som turister og reisende ev. legge til rette for spesielle ordninger for øyeblikkelig hjelp i perioder hvor det er mange turister og reisende i kommunen Se utkast til forskrift 12b Informasjon om innrapportert legebehov for enkeltkommuner og landet som helhet er tilgjengelig og kan leses på følgende adresse: www.fastlege.gruk.no/rapporter For kommuner som er usikre på dimensjoneringen av legetjenesten er det mulig å sammenligne tall fra registret med tall fra andre kommuner for å finne et grunnlag for videre arbeid. Mange kommuner har allerede utført et bra grunnlagsarbeid, men mye gjenstår. Kommunene må skaffe seg den nødvendige innsikt i hva fastlegeordningen innebærer ved å gå igjennom Ot. prp. nr. 99 (1998-99) og denne håndboken ta stilling til hvor mange leger kommunen trenger for å gi befolkningen et tilfredsstillende fastlegetilbud (se Rundskriv I-39/98 og brev datert 21.12.99 til landets kommuner) foreta en samlet vurdering av om dagens kapasitet til kurativt og offentlig legearbeid er tilstrekkelig vurdere behovet for offentlig legearbeid ved å fastsette timeressurser til dette arbeidet før listene fordeles ta høyde for at hele kommunens befolkning ønsker å delta i fastlegeordningen. Erfaringene fra forsøket viste at det var svært få innbyggere som ikke ønsket å delta i ordningen ta høyde for at noen innbyggere i nabokommunene og ev. studenter og pendlere som ikke 3.2

Kommuner som ikke har: oversikt over antall legehjemler de trenger - MÅ straks skaffe seg det startet uformelle samtaler med legene i kommunene - MÅ hurtigst mulig påbegynne det forespurt sine leger både med og uten avtale om hvorvidt de ønsker å bli fastlege MÅ starte kartleggingen nå nok legestillinger/-hjemler, - MÅ snarest søke Nasjonalt Råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, da prosessen med å få nye leger på plass tar tid behov for å søke nye hjemler, men har inngått intensjonsavtale med avtaleløse leger - MÅ melde inn til Nasjonalt Råd om opprettelsen (ikke nødvendig å søke om hjemmel) jf. brev til kommunene 21.12.99. For mer informasjon og kriterier: Se rundskriv I-21/99 på http://odin.dep.no/shd/publ/publ.html#rundskriv eller som vedlegg i kap. 6 De allmennmedisinske offentlige oppgavene vil i hovedsak være følgende: lege ved helsestasjon lege i skolehelsetjenesten lege ved sykehjem legetjenesten for innsatte i fengsel De samfunnsmedisinske oppgavene vil blant annet bestå av: planlegging, kvalitetssikring og evalueringsarbeid beredskapsarbeid, ulykkeshåndtering, miljørettet helsevern og smittevern utarbeidelse av helhetlige strategier innenfor det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Se Ot. prp. nr. 99 kap. 8.2 For å sikre at de offentlige legeoppgavene blir ivaretatt må kommunene kartlegge behovet for legenes deltakelse i dette arbeidet. Kommunen og legene må samarbeide om å fordele arbeidet på fastlegene i kommunen før legene kan melde inn kapasitet til kurativt arbeid. Kartlegging av behov og beregninger om fordeling av offentlig legeoppgaver mellom fastlegene bør være foretatt av kommunen før de begynner arbeidet med å inngå avtale med den enkelte fastlege. I mange tilfeller vil de offentlige oppgavene bli ivaretatt i allerede opprettede deltidsstillinger. Leger som har deltidsstilling for offentlig legearbeid vil få mindre kapasitet til å ta hånd om kurativt arbeid. De har rett til å få redusert liste i samsvar med antall timer til offentlig legearbeid. 3.2 Offentlige legeoppgaver Med offentlig legearbeid menes alle de allmennmedisinske og samfunnsmedisinske oppgavene legen har utenom sin kurative og individrettede kliniske praksis. Dersom legene og kommunen ikke blir enige om fordeling av arbeidet, kan kommunen med hjemmel i forskrift kreve at legene deltar med det antall timer per uke som går fram av sentral avtale. 12 i utkast til forskrift har mer om fastlegens plikt til deltakelse i legevakt 3.3

For å kunne ivareta de samfunnsmedisinske oppgavene på en forsvarlig måte viser departementet til anbefalinger i Veileder 4-90 fra Helsedirektoratet om at omfanget av det samfunnsmessige arbeidet bør dimensjoneres på følgende måte: Det ansettes en samfunnsmedisiner i tilnærmet full stilling for hver 10.000 innbygger i kommunen. For kommuner under 10.000 innbyggere ansettes samfunnsmedisiner i halv stilling. Små kommuner kan godt samarbeide om å dekke inn behovet for samfunnsmedisinsk arbeid gjennom interkommunalt samarbeid. 3.3 Listelengde og legekapasitet Kommunen har behov for å kunne sikre seg at det antall fastlegeavtaler som inngås er tilstrekkelig til å dekke befolkningens allmennlegebehov. Kommunene må derfor få oversikt over listenes størrelse. På den annen side er regulering av listestørrelsen legens viktigste mulighet til å regulere sin arbeidsmengde. Samarbeidet og samtalene med legene blir viktig i planleggingen. Kommunen kan be legene om å konkretisere sine ønsker om listelengde, men det er viktig å understreke at slike overslag ikke er endelige. Disse overslagene blir et planleggingsverktøy som kommunen må bruke med forsiktighet. Overslagene for listekapasiteten i kommunen gir et bilde av behovet for legehjemler. Kommunen MÅ etter å ha fått et overslag over omfanget av legebehov: regne ut hvorvidt kommunens behov er i samsvar med legenes ønskede listestørrelse og den eksisterende legekapasitet i kommunene få legene til å konkretisere sine overslag om ønsket listestørrelse for å skaffe grunnlag for en mer nøyaktig beregning av legebehovet få legene til å oppgi om de vil drive enepraksis eller delta i en gruppepraksis med ansvar for egen liste, eller som del av en gruppepraksis med fellesliste skape forståelse for at kommunens planlegging krever en viss styring med listestørrelsene bruke overslagene som planleggingsverktøy til å inngå intensjonsavtaler med avtaleløse leger om å bli fastleger danne seg et bilde av hvor mange leger som vil gå sammen om å danne felleslister sikre seg et nødvendig antall fastlegeavtaler for å ivareta befolkningens allmennlegebehov og kommunens behov for offentlige legeoppgaver Ot. prp. Kap. 5.6 og 12, 14 og 16 i utkast til forskrift har mer om listelengde 3.4 Legevakt og øyeblikkelig hjelp Øyeblikkelig hjelp defineres som den helsehjelp som helsetjenesten eller en helsearbeider er pliktig til å yte uten opphold eller snarest når det etter de foreliggende opplysninger må antas at det er påtrengende nødvendig. Legevakt defineres som organisert vaktordning for dekning av nødvendig legehjelp utenom legekontorenes åpningstid etter lov om helsetjenesten i kommunene. 3.4

Kommunenes plikt til å organisere legevakt er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven 1-3 som en av flere deltjenester. Kommunen må planlegge organiseringen av øyeblikkelig hjelp på dagtid og legevakt utenom legekontorenes åpningstid. Kommunen må i samarbeid med legene sikre at befolkningen har et forsvarlig tilbud om øyeblikkelig hjelp-tjenester både i og utenom åpningstiden. Ved inngåelse av fastlegeavtale kan kommunen med hjemmel i forskrift kreve at legene deltar i dette arbeidet. Partene vil, som i dagens avtaler, fastsette nærmere regler for legers fritak for legevakt. For å oppnå bedre legedekning og på sikt en økt stabilitet i primærhelsetjenesten bør organisering av legevakten i større grad være et samarbeid mellom flere kommuner. Endret og mer hensiktsmessig organisering av legevakten kan vise seg å bli et av de viktigste tiltakene som fremmer stabilitet og trivsel for leger i primærhelsetjenesten. 3.4.1 Forsøksmidler til interkommunalt legevaktsamarbeid 1999 Tilskuddsmidler til legevaktsamarbeid er et av flere tiltak i departementets stimuleringstiltak for å bedre rekruttering og stabilitet i primærlegetjenesten. Det ble først bevilget midler til et pilotprosjekt for legevaktsamarbeid i Namdalen i Nord- Trøndelag. Videre ble tilskudd på inntil 500.000 kroner gitt til prosjekter for å utvikle og prøve ut nye interkommunale samarbeidsmodeller. Formålet med tilskuddsordningen er: å stimulere til samarbeid mellom kommuner i Nord- Norge og distriktskommuner i resten av landet å bidra til bedre utnyttelse av ressursene i primærlegetjenesten å redusere vaktbelastningen for leger å se om forsøkene oppnår den ønskede effekt om en bedre utnyttelse av ressursene i allmennlegetjenesten og bidrar til en bedre stabilitet blant legene. Kommune 3 Kommune 1 Kommune 2 Kommune 4 3.4.2 Samarbeidende kommuner Sosial- og helsedepartementet har for 1999 bevilget rundt 9,8 mill kroner i prosjektmidler til interkommunalt samarbeid om legevakt. Samarbeidende kommuner Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger Hamar, Stange, Løten Tolga, Tynset, Rendalen, Folldal, Alvdal, Stor-Elvdal, Os Sel, Vågå, Skjåk, Lom, Dovre, Lesja, Nord-Fron, Sør-Fron Seljord, Kviteseid, Tokke, Vinje, Nissedal, Fyresdal Notodden, Hjartdal, Sauherad, Bø, Nome Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli Hjelmeland, Rennesøy, Kvitsøy, Finnøy Masfjorden, Lindås, Radøy Fylke Hedmark Hedmark Hedmark Oppland Telemark Telemark Aust-Agder Rogaland Hordaland 3.5

Samarbeidende kommuner Førde, Gaular, Jølster, Naustdal Selje, Vågsøy, Eid, Gloppen, Hornindal, Stryn Ålesund, Giske, Sula Hareid, Ulstein, Herøy, Sande Frosta, Levanger, Verdal Roan, Osen, Namdalseid, Flatanger, Namsos, Fosnes, Overhalla, Høylandet, Nærøy, Grogn, Namskogan, Røyrvik Vega, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Bindal Steigen, Hamarøy, Tysfjord Herøy, Dønna Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes, Gratangen, Lavangen, Salangen Harstad, Kvæfjord, Lødingen Hasvik, Loppa Fylke Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Nordland Nordland Nordland og Troms Nordland og Troms Finnmark Sosial- og helsedepartementet vil videreføre stimuleringstiltakene i 2000. Ved hjelp av disse midlene kan nye legevaktsamarbeid søke oppstartsstøtte. Legevaktmidlene vil bli annonsert i Kommunal Rapport, Legeforeningens tidsskrift og Norsk Lysningsblad i løpet av februar 2000. Sosial- og helsedepartementet har i løpet av 1999 gitt Gruppe for kvalitetsutvikling i helsetjenesten (GRUK) i oppdrag å etablere et informasjonssystem om forsøksprosjektene og erfaringene fra disse. Denne informasjonen vil bli gjort tilgjengelig på Internett under adressen : www.legevakt.gruk.no. Forhandlinger om modeller for avlønning av leger i interkommunale legevaktsamarbeid I forbindelse med forhandlingene om ny normaltariff per 1. juli 1999 ble det utarbeidet en protokolltilførsel om å utrede praktiske og økonomiske konsekvenser av en organisering av legevakt med utgangspunkt i legevaktsentraler for større befolkningsområder. Protokolltilførselen ble i 1999 fulgt opp gjennom en rapport utarbeidet av en partssammensatt arbeidsgruppe. I rapporten drøftes ulike modeller for avlønning av interkommunalt samarbeid. Med utgangspunkt i denne rapporten skal partene våren 2000 forhandle om eventuelle nye modeller for avlønning i interkommunale legevaktsamarbeid. 3.6

3.4.3 Eksempel på samarbeid om legevakt i Namdalen I Namdalsområdet har kommunene etablert en forsøksordning med interkommunalt samarbeid mellom 12 kommuner. I forsøket har man lagt følgende forhold til grunn: Desentralisert legevakt i dagens legevaktsdistrikt fram til kl. 23.00. Mellom kl. 23.00 og 08.00 en sentralisering av legevakten med én legevaktlege til stede ved LV-sentralen ved Namdal sykehus. Denne legen skal i samarbeid med helsepersonell vurdere henvendelser til legevakten fra innbyggerne i alle samarbeidende kommuner. I de tilfeller hvor en vurderer å iverksette tiltakskjede, skal legevaktslegen være ansvarlig for denne. Om natten skal man i hovedsak betjene akutt-medisinske tilstander. Andre henvendelser skal betjenes av de lokale legekontorer på dagtid. Alle allmennpraktiserende leger i berørte kommuner skal inngå i betjening av denne funksjonen ved full bemanning 46 leger. I 5 større legevaktdistrikt skal det i hvert distrikt være en bakvaktlege som aktiveres ved "rød respons-henvendelser". 3.5 Turnuslegen Det er viktig at turnuslegen ivaretas faglig i henhold til mål og forskrifter. Erfaringer viser at mange leger gjør sine karrierevalg i løpet av turnustjenesten. Det er grunn til å tro at arbeidsforholdene slik de oppleves i denne tiden blir lagt vekt på når avgjørelsen fattes. Derfor er det i alles interesse at forholdene legges til rette for god veiledning og oppfølging i den enkelte kommune. Det vil være et økende behov for at privatpraktiserende leger veileder turnusleger i årene som kommer. Lønn og utgiftskompensasjon i forbindelse med veiledning av turnusleger vil bli gjenstand for forhandlinger mellom partene. Ot. prp. nr. 99 (1998-99) kap. 8.4 Kommunen skal motta turnusleger til turnustjeneste og yte nødvendig bistand slik at tjenesten kan utøves i tråd med gjeldende målbeskrivelse fortsatt ha arbeidsgiveransvar for turnuslegene ved inngåelse av fastlegeavtale drøfte muligheten for at fastlegene vil påta seg veiledning av turnusleger ikke tildele turnuslegen egen liste, men legge til rette for at vedkommende kan arbeide faglig sammen med sin veileder se til at turnuslegen får opplæring i kurativt og offentlig legearbeid i tråd med målbeskrivelsen Turnuslegen skal kjenne de akuttmedisinske rutiner og behandlingsopplegg i kommunen ikke ha egen liste - men få muligheten til å arbeide faglig sammen med sin veileder på dennes liste delta i legevakttjeneste på linje med kommunens øvrige leger få kjennskap til andre legetjenester, så som tilsynslege ved sykehjem, lege i skolehelsetje nesten og ved helsestasjon, samt samfunnsmedisinsk arbeid Utfordringer i organiseringen av turnuslegetjenesten er store dels p.g.a. økende antall turnusleger og dels i forbindelse med tilpasning til fastlegeordningen. Departementet har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå hele feltet. Kommunenes Sentralforbund er representert med to medlemmer i arbeidsgruppen som starter sitt 3.7

arbeid i januar 2000. Arbeidsgruppen skal komme med sin utredning innen 15. mai slik at denne kan danne grunnlag for det videre arbeid med å innpasse turnustjenesten i fastlegeordningen. Se nærmere drøftelser av temaet i Ot. prp. nr. 99 kap. 8.4.5 Stimuleringstiltak: veiledning av turnusleger Problemene med faglig veiledning og mangel på kollegial støtte gjorde at mange turnusleger ikke valgte å bli i primærlegetjenesten etter turnustjenesten. Departementet har som ett av flere stimuleringstiltak gitt tilskudd til veiledning av turnuslegene i de fire nordligste fylkene fra høsten 98. Fylkeslegen i Finnmark har vært koordinator. Erfaringene med veiledningsforsøket er så vellykket at departementet nå utvider ordningen til å gjelde flere fylker i tillegg til de 4 nordligste fylkene. 3.6 Hvordan etablere fastlegeordningen i kommunene? 3.6.1 Lokalt samarbeidsutvalg Innledning Samarbeid mellom kommunen og de fremtidige fastlegene vil være avgjørende for en vellykket implementering av fastlegeordningen i kommunen. Dette samarbeidet bør etableres snarest, der det ikke allerede er igangsatt. Det er viktig at kommunen får oversikt over hvilke leger som ønsker fastlegeavtale, og hvor lange lister den enkelte lege i utgangspunktet ønsker. Kommunen har tid til å sørge for nødvendig legedekning ved å eventuelt søke om nye stillingshjemler. Det er viktig at kommunen og legene inkluderer oppgaver som offentlig legearbeid, legevakt, tilbud til turister/pendlere og andre som trenger legehjelp utenfor fastlegeordningen i planleggingen. Det har vært diskutert hvordan et slikt samarbeid skal formaliseres. Departementet har i Ot.prp. nr. 99 (1998-99) ikke fremmet forslag til lov eller forskriftsregulering av lokalt samarbeidsorgan slik det ble foreslått i høringsnotatet. Gjennom intensjonserklæringen har partene sagt seg villig til å løse dette gjennom forhandlinger. Departementet har på dette vilkår i Ot. prp. nr. 99 (1998-99) foreslått - at spørsmål om mandat, oppgaver og sammensetning av lokalt samarbeidsorgan overlates til partene å løse gjennom avtale. (I det følgende vil betegnelsen lokalt samarbeidsutvalg benyttes, da dette er en mer dekkende beskrivelse, og en videreføring av den betegnelsen som ble brukt i fastlegeforsøket). Se Ot. prp. nr. 99 kap. 5.7 3.8

Som en oppfølging av intensjonserklæringen har en arbeidsgruppe bestående av representanter fra staten, Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune og Den norske lægeforening kommet fram til felles forhandlingsmål for det lokale samarbeidet, i form av lokale samarbeidsutvalg. Disse er inntatt i en arbeidsrapport som følger som vedlegg og er utlagt på Internett på: http://www.dep.no/shd/proj/fastlege/fastreform.html Partene er enige om følgende når det gjelder hovedprinsipper, formål og organisasjon og sammensetning av lokalt samarbeidsutvalg (LSU): 3.6.2 Hovedprinsipper LSU skal hjemles i sentral kommuneavtale LSU kan gi kommunene råd om organisering og drift av fastlegeordningen Innenfor rammer fastsatt i sentrale avtaler kan LSU avgjøre saker ved enighet LSU kan ikke ta avgjørelser som kommer i konflikt med lov, forskrift eller avtaleverk 3.6.3 Formål medvirke til at driften av allmennlegetjenesten skjer på en hensiktsmessig måte gi kommunene en mulighet for samarbeid med legene om å løse kommunenes forpliktelser til å tilby legetjenester gi fastlegene reell innflytelse og ansvar for drift og organisering av egen virksomhet gi fastlegene mulighet til å bidra med råd og synspunkter til kommunen i saker som angår kommunens plikter, f. eks. plikt til: - å organisere nødvendig legehjelp - å tilrettelegge for at kommunen, helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, jf. kommunehelsetjenesteloven 1-3 og ny 1-3a (ikke trådt i kraft). Kommuner med bydelssystem kan ha samarbeidsutvalg for hver bydel, eventuelt for samarbeidende bydeler. LSU skal bestå av like mange representanter fra legene og fra kommunen, hvis ikke annet er avtalt lokalt. Samarbeidsutvalgenes endelige mandat og oppgaver vil ikke være klare før de sentrale forhandlinger er fullført i løpet av våren 2000. De forhandlingsmål partene har kommet fram til gir imidlertid en ramme som gjør det mulig å starte et samarbeid mellom kommuner og leger i den enkelte kommune nå. Et godt samarbeid og gode forberedelser er en forutsetning for at etableringen av fastlegeordningen skal bli vellykket. 3.6.5 Rammer for individuelle avtaler Innføringen av fastlegeordningen fra 1.1.2001 vil i siste instans være avhengig av at et nødvendig antall allmennleger inngår fastlegeavtale med den enkelte kommune. Slik individuell avtaleinngåelse forutsetter at sentrale avtaler er forhandlet fram innen rammen av det vedtatte lov- og forskriftsverket. Det vil bli utarbeidet en sentral standard mønsteravtale for fastlegeavtalene som skal inngås lokalt mellom allmennlegene og de respektive kommuner. I landets kommuner vil det være ulike behov som kan gjenspeiles i avtalen. Kommunen kan stille de vilkår etter forslag til fastlegeforskriften 12 som de mener kan tjene sine innbyggere. Se Ot. prp. nr. 99 side 150 3.6.4 Organisering og sammensetning Det skal være lokalt samarbeidsutvalg i hver kommune eller for samarbeidende kommuner. 3.9

3.6.6 Individuell fastlegeavtale Det skal inngås lokal individuell avtale mellom kommunen og den enkelte allmennlege som klarlegger den enkelte leges rettigheter og plikter i fastlegeordningen. Det kan gjøres lokale og individuelle tilpasninger innenfor rammene av lov/forskrift og sentrale avtaler, herunder (ikke uttømmende opplisting): avtale om deltakelse i fastlegeordningen arbeidsavtale heltid/deltid overgangsordninger individuelt listetak deltakelse i offentlig legearbeid (type arbeid, godtgjøring og antall timer) mottak og veiledning av turnusleger (omfang, lokaler og andre forhold) deltakelse i legevaktordning andre oppgaver (utekontor eller sykestue) eneliste/fellesliste tilgjengelighet bestemmelser angående pasienter på andre fastlegers liste, de som står utenfor ordningen, og henvendelser om ny vurdering (herunder tallfesting) og krav til reservekapasitet kollegial fraværsdekning vikarordning (definisjon av fastlegens og kommunens forpliktelser til å skaffe vikar) avgivelse av planleggingsdata henvisning til rettigheter og plikter ved suspensjon fastlegens forhold til LSU kompensasjon for korte lister opphør av fastlegeavtale og oppsigelsesfrister mislighold revisjon av avtaler tvisteløsningsprosedyrer 3.6.7 Informasjon til befolkningen Statlig ansvar Gjennomføre en landsomfattende informasjonskampanje i flere etapper om fastlegeordningen. Sammen med trygdeetaten sende ut brev til hver innbygger i Norge med invitasjon om å velge fastlege. Trygdeetaten vil lage lister på bakgrunn av folks ønsker og sende dem et brev med beskjed om hvem de har fått tildelt som fastlege. INFO INFO INFO INFO INFO INFO INFO INFO Kommunenes ansvar Være forberedt på mange henvendelser fra innbyggerne. Pågang nr 1 - rett etter at trygdeetaten har sendt ut brev med invitasjon til å velge lege Opprette et kontaktsted med telefonnummer der befolkningen kan henvende seg for informasjon om fastlegeordningen. Kartlegge ulike grupper med spesielle behov som trenger tilrettelagt informasjon om fastlegeordningen. Informere ulike grupper med spesielle behov slik som innvandrere med språkproblemer, funksjonshemmede og eldre som trenger egen tilrettelegging. Kommunene bør råde innbyggere med behov for pleietjenester til å velge fastlege, slik at fastlegen lettere kan samarbeide med hjemmetjenesten og hjemmesykepleien. Kommunene må legge opp strategier for dette selv. Erfaringene fra forsøkene i Lillehammer, Tromsø, Trondheim og Åsnes: Pågangen til informasjonstelefonen i forsøkskommunene var svært stor. Hva gjaldt henvendelsene? - først og fremst hvorvidt de kunne fortsette hos sin gamle lege. - om man kunne velge lege i en annen kommune enn bostedskommunen - informasjon om de ulike legene - ønske om å rette opp feil i navn og bostedsadresser 3.10

Pågang nr. 2 - rett etter at innbyggerne har fått vite hvilken lege de har fått som sin fastlege. Da må kommunens sekretariat/ informasjonsmedarbeider samarbeide med trygdekontoret og svare på folks henvendelser. 1. Opplyse om at tidspunkt for full drift av fastlegeordningen er 1.1.2001. 2. Ta imot bestilling på bytteskjema. 3. Ta imot klager på konkrete feil som f. eks har medført at noen har fått fastlege i en annen kommune enn sin bostedskommune. 4. Ta imot klager som dreier seg om plassering av foreldre og barn på fastlegens liste. Hvor mange og hvem informerer: - Til den mest intense perioden viser anslagsvise beregninger fra forsøkskommunene at det er behov for en informasjonsmedarbeider pr. 10.000 innbygger. - Over tid kreves det at de mellomstore og større kommunene etablerer en stab som behandler informasjon og serviceforespørsler fra publikum. - I mindre kommuner vil kommunenes ordinære administrasjon og de enkelte legekontorene kunne gjøre disse oppgavene. Sosial- og helsedepartementet har i 1998 produsert en trykksak med informasjon til befolkningen "Fastlegeordningen fra 1.1.2001" Brosjyren er blitt distribuert til landets trygdekontorer hvor den er gjort tilgjengelig for publikum. Det er mulig for kommunene å bestille trykksaken og legge den ut på et egnet sted. Den vil ha aktualitet helt frem til august 2000. Brosjyrens nr er: I-0934 B (bokmål) I-0934N (nynorsk) I-0934S (samisk) Kan bestilles hos: Statens trykksakekspedisjon Tlf 22 24 87 50 Telefaks: 22 24 27 86 e-post: ste-bestilling@ft.dep.telemax.no 3.6.8 Listeetableringsfasen For kommunene vil listeetableringen bety siste del av etableringsfasen. Senest 1. august må kommunene levere liste over de inngåtte fastlegeavtalene til trygdeetaten som deretter vil foreta fordeling av folk på listene. 3.7 Rikstrygdeverkets (RTV) og det lokale trygdekontorets rolle Det må etableres en fast kontakt mellom kommunen og det lokale trygdekontor. Gjør dette i god tid før listeetableringen skal finne sted slik at rutinene for overlevering av data mellom kommunen og trygdeetaten blir kvalitetssikret. Senest 1. august 2000 må trygdeetaten ha oversikt over hvilke leger som skal være fastleger i kommunen. Rikstrygdeverket vil i september 2000 sende ut et brev med invitasjon til alle innbyggere over 16 år som er folkeregistrert i Norge. I dette brevet skal befolkningen få vite hvilke fastleger de kan velge mellom i kommunen/bydelen de bor. RTV får deretter ansvar for å foreta den første fordelingen av innbyggerne på hver enkelt fastleges liste og gi melding tilbake til innbyggerne om hvilken lege de har fått som sin fastlege. RTV skal også gi melding til den enkelte fastlege om personer på listen. Driftsfasen starter 1.1. 2001 og trygdekontoret vil da kunne svare på henvendelser om listeplassering og eventuelt bytte av lege mv. Innbyggerne vil få beskjed om hvilket trygdekontor de kan henvende seg på i brevet som sendes ut i september. 3.8 Økonomien Privat praksis blir hovedmodellen for legetjenesten i fastlegeordningen. Legens tilskudd fra kommunen blir avhengig av hvor mange innbyggere legen får på sin liste. Samtidig vil legen få stykkprisinntekt avhengig av aktivitet i praksis gjennom refusjoner og egenandel. Det er lagt opp til at stykkprisinntekten skal utgjøre ca. 70% av legens inntekt, mens betaling for listeansvar (samlet per capitatilskudd) skal utgjøre ca. 30% av legens inntekter. 3.11

Stykkprisinntektens andel av inntektene vil øke i forhold til dagens system. Det legges opp til at dette skal skje gjennom en økning i refusjonene. Egenandelene skal ligge på samme nivå som i dag. Kommunene skal betale per capita-tilskudd for hver innbygger som er folkeregistrert i kommunen. Omleggingen innebærer at kommunene vil få ansvar for å finansiere omkring 30% av utgiftene til legepraksisen. Sammenlignet med dagens system vil kommunesektorens utgifter til kurative legetjenester bli redusert. Fastlegens praksisinntekter består av: Per capita - tilskudd 30% Stykkprisinntekt: Refusjon/Egenandel 70% = Driftsinntekter 100% Utjamningstilskudd Legedekningen varierer mellom kommuner. Med per capita - tilskudd vil dermed driftsgrunnlaget for legepraksisene variere mellom kommuner. For å unngå for stor variasjon i driftsgrunnlag mellom kommuner er det lagt opp til at legepraksiser i kommuner som i gjennomsnitt har korte lister skal få et utjamningstilskudd. Tilskuddet skal utbetales til leger som arbeider i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere dersom gjennomsnittlig listestørrelse i kommunen er lavere enn en avtalt minimumsliste. Utjamningstilskuddet skal tilsvare differansen mellom per capita - tilskuddet for minimumslisten og per capita - tilskudd for gjennomsnittlig listestørrelse i kommunen. Per capita - tilskudd = kommunalt basistilskudd per innbygger på legens liste Stykkprisinntekten har to deler: Refusjon fra trygden Egenandeler fra brukerne/pasientene Alternativ Legen er fastlønnet for sitt kurative arbeid av kommunen, og inntjener refusjon fra trygden til kommunen. Utjamningstilskudd Kompensasjon til leger i småkommuner hvor gjennomsnittlig liste er kortere enn avtalt minimumsliste. Mer i Ot. prp. nr. 99 kap. 9 Fastlønn som alternativ Leger som arbeider på fastlønnsstilling i dagens system har rett til å fortsette i samme tilknytningsform etter innføring av fastlegeordningen. Det legges samtidig opp til at kommunen kan gi tilbud om fastlønnsstilling til leger som ønsker det ved inngåelse av nye fastlegeavtaler. Dette forutsetter at partene opprettholder stilling som fastlønnet lege for kurativt arbeid i det sentrale avtaleverket. Fastlønnstilskuddet som gis til fastlønnsstillinger i dagens system foreslås å opphøre ved innføring av fastlegeordningen. Det innebærer at statens finansiering av legetjenesten vil dekkes gjennom refusjoner som kommunen får når legen arbeider på fast lønn. 3.12

Mulighet til lokale tilpasninger De økonomiske vilkårene i fastlegeordningen vil avgjøres i forhandlinger mellom partene i løpet av våren 2000. I disse forhandlingene vil det legges sentrale rammer/standardavtaler for økonomiske vilkår i lokale avtaler. Departementet har i Ot.prp. nr. 99 (1998-99) foreslått at disse avtalene kan inneholde nærmere vilkår for kommunal drift av legekontor og inneholde mulighet for at fastlønn kan kombineres med en insentivdel. 3.9 Helseadministrasjonen og langsiktig planlegging Eksempler fra Nittedal og Eidskog viser hvordan langsiktig planlegging av mål kan være et nyttig styringsredskap for utvikling av primærhelsetjenesten. Dette er nevnt som en inspirasjon til videre tenkning og er ikke en forutsetning for å innføre fastlegeordningen. Eidskog har organisert legetjenesten på en måte som har bedret tilgjengeligheten og redusert presset på legevakten. Forhåndsbestilling av timer skjer kun fram til 12:30. Deretter har legene åpne timer, og pasienter som ringer i løpet av formiddagen blir fortløpende satt opp på de ledige timene. Dette betyr: - ingen må avvises - kortere ventetid - ingen kø til legevakt - AMK kan trygt henvise pasienten til legen neste dag Ved spørsmål? Ring Kommunelege Arild Christiansen tlf. 62 88 51 09 Nittedal kommune i Akershus nedsatte en egen arbeidsgruppe med det formål å gi innspill og forslag til hvordan legetjenesten kan bedres, dimensjoneres og organiseres. Mandatet var : 1) hvordan bedre legetjenesten og legedekningen 2) hvordan forberede fastlegeordningen og 3) hvordan bedre innsatsen i det offentlige legearbeidet, inkl. samfunnsmedisinen. Gruppen bestod av tre allmennleger, én seksjonssjef for helse, helsesøster og assisterende pleie- og omsorgssjef. Planen er en tilråding om fremtidens legetjeneste i Nittedal, uten en definert planperiode, med den forutsetning at planen kan ha gyldighet 5-10 år framover. Gruppen tok også opp spørsmål om hvorfor vi handler som vi gjør. Kunnskap alene er ikke tilstrekkelig grunnlag å handle ut fra, men verdiene styrer handlingsvalgene. Derfor valgte de å utarbeide et servicemål som ledd i å bedre kvaliteten. - ventetid for bestilt time - lokalenes tilgjengelighet - ventetid på venterommet - informasjon og forståelighet - telefontilgjengelighet - pasientrettigheter - tid hos legen - menneskelighet 3.13

KAP. 4 INFORMASJON I KOMMUNEN Sosial- og helsedepartementet har produsert et utvalg lysark som kommunene kan bruke til informasjon og skolering av personell. Fastlegelogoen kan lastes ned fra Internett og brukes til lokalt informasjonsskriv/nyhetsbrev o.l. http://www.dep.no/shd/proj/fastlege/flo-logo.html. 4.1

KAP. 5 OT. PRP. NR. 99 (FASTLEGEORDNINGEN) OG RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE OPPNEVNT AV SAMARBEIDSORGANET OM FELLES FORHANDLINGSMÅL FOR SENTRALE TEMAER 5.1

KAP. 6 RUNDSKRIV 6.1 Rundskriv: I-38/97 til landets kommuner om Innføring av Fastlegeordningen Rundskrivet tar spesielt for seg tiltak om fordelingen av allmennleger på landsbasis og om departementets løfte om å komme med informasjon til kommunene om planer for iverksetting av innføringsprosessen. VEDLEGG 1 6.2 Rundskriv: I-39/98 Innføring av Fastlegeordningen Kommunal planlegging I Hovedsak om departementets arbeid med å overvåke legemarkedet og om å sikre kommunene en stabil legedekning. Rundskrivet omtaler bl. a. den nye nasjonale legefordelingen som fra 1999 blir lagt under departementet. Kommunene blir i samme rundskriv bedt om å sluttføre kartleggingen av behovet for legeårsverk innenfor rammen av fastlegeordningen og fullføre registreringen av skjemaer om behov for årsverk til henholdsvis kurativt og offentlig legearbeid. VEDLEGG 2 6.3 Rundskriv: I-21/99 "Søknadsprosedyrer og kriterier for fordeling av legestillinger/-hjemler til kommunehelsetjenesten frem til 2001" Rundskriv om ny statlig tildeling av legestillinger/-hjemler til kommunehelsetjenesten VEDLEGG 3 6.4 Rundskriv: I-35/99 "Felles løft " for primærlegetjenesten Rundskriv til kommunene fra Kommunalministeren og Helseministeren om Regjeringens strategi for å bedre situasjonen i primærhelsetjenesten og de muligheter det gir kommunene. VEDLEGG 4 6.5 Brev til kommunene 21.12.99 Planlegging av fastlegeordningen behov for nye legestillinger/hjemler VEDLEGG 5 Flere rundskriv vil bli sendt ut i løpet av året. Alle dokumentene unntatt evalueringsrapporten fra fastlegeforsøket er tilgjengelig hos Statens trykksakekspedisjon Tlf: 22 24 87 50 Telefaks: 22 24 27 86 e-post: ste-bestilling@ft.dep.telemax.no Husk å oppgi I-nr på brosjyrer og rundskriv ved bestilling. Forsøk med fastlegeordningen Evaluering av et forsøk i de fire kommunene Lillehammer, Tromsø, Trondheim og Åsnes -2/96 kan bestilles fra Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo Tlf 22 46 16 70, E-post: afi@afi-wri.no 6.1

KAP. 7 SOSIALKOMITEENS INNSTILLING OG RESULTATET AV STORTINGETS BEHANDLING 7.1

KAP. 8 LOV OG FORSKRIFT 8.1

KAP. 9 SENTRALT AVTALEVERK OG MAL FOR STANDARD FASTLEGE-AVTALE 9.1

KAP. 10 2 - DRIFTSFASEN HVA ER FASTLEGEORDNINGEN? Driftsfasen Bakgrunn starter og historie 1.1.2001. Fra da av vil trygdeetaten Tanken ha om det å gjennomføre operative ansvar et forsøk overfor med befolkningen listepasientsystem kommunene (fastlegeordning), først og fremst var blitt må diskutert skaffe nok flere mens leger. Kommunene må også finne måter og samarbeide med trygdeetaten på. 10.1 Trygdeetaten Trygdeetaten vil være ansvarlig for vedlikehold av fastlegenes pasientlister. Den vil dermed være en støtte for kommunene og fastlegene i driften av ordningen. Trygdeetaten vil ha ansvar for informasjonen til innbyggerne om regler for bytte av fastlege og hvilke fastleger som har ledig plass på sin liste. Trygdeetaten skal hver måned rapportere til kommunen hvor mye hver enkelt fastlege skal ha utbetalt fra kommunen i per capita - tilskudd. Kommunen har deretter ansvar for å utbetale beløpet til hver fastlege. Innbyggerne har rett til å velge fastlege i en annen kommune enn sin bostedskommune. Trygdeetaten vil derfor ved årets slutt foreta avregning mellom kommunene. Trygdeetaten og kommunene må i fellesskap finne fram til former for hvordan disse opplysningene skal formidles mellom partene. 10.2 Konsekvenser for kommunen Ved at driftsansvaret for listeføringen tillegges trygdeetaten vil kommunene først og fremst stå som ansvarlig for å serve dem med navn på sine fastleger og annen relevant data som de må ha for å kunne registrere dem som fasteleger. som nå ha det faglige ansvaret for at legetjenestene holder det tilpliktede nivå og omfang. Dette vil blant annet gjenspeiles i den individuelle fastlegekontrakt. Andre konsekvenser for kommunene Kommunene får ansvar for å ha en tilstrekkelig legedekning slik at innbyggernes rett til å velge lege er reell. Denne retten inkluderer også muligheten til å bytte lege inntil to ganger i året. Mange kommuner eier i dag legekontorene og leier dem ut til legene med personell og utstyr, dette vil kunne fortsette også under fastlegeordningen. For enkelte kommuner kan salg av legekontoret være en løsning man bør diskutere med sine leger som ønsker avtale. Vurdere om arbeidsgiveransvaret for hjelpepersonell vil bli best ivaretatt som en kommunal oppgave eller som oppgave for den enkelte legepraksis/gruppepraksis. Lage rutiner for alle i kommunen slik at henvendelser om fastlegeordningen automatisk henvises til rette instans. ETABLERINGSFASE DRIFTSFASE 1.1.2001 10.3 Konsekvenser for befolkningen For befolkningen vil ordningen bety at hver enkelt vil få en allmennlege å forholde seg til. Alle personer over 16 år registrert i folkeregisteret vil få et brev fra Rikstrygdeverket med invitasjon til å velge en fastlege. Etter en kort periode vil man få en bekreftelse på hvem som er ens fastlege. For brukeren av legetjenesten vil det bli som før. Man ringer legekontoret for å avtale time eller konsultasjon. Illustrasjon 10.1