1 Energiforskning lønner seg, men hvordan utnytter vi det store potensialet? Rune Volla Direktør, energiavdeling Forskningsrådet
Investeringene må opp et gir Annual average 2025-2030 (Sustainable Development Scenario) Adapted from IEA World Energy Investment 2019
1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Investeringer i energiforskning, -utvikling og -demonstrasjon holder ikke i takt med BNP 0,30% 0,25% Energy RD&D Budgets of IEA member countries as a share of GDP 0,20% 0,15% 0,10% 0,05% 0,00% Klimaforliket, Enova og Mongstad Karmøy Recovery Act Norge USA Source: IEA Energy Technology RD&D Budgets online data service, 2019
Portefølje RENERGI/ENERGIX og FME (mill. NOK) 800 700 Energipolitikk 600 Transport 500 Bygg og industri 400 300 Energisystem 200 100 Fornybar energi - Annet 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Ja, energiforskning lønner seg 4 mrd. kr bevilget av Forskningsrådet til ca. 670 prosjekter innen energi (2008-2017) 16 mrd. kr i realisert økonomisk effekt i Norge (2008-2017) fra 48 case, fra blant annet: Økte inntekter, reduserte kostnader. Reduserte og utsatte investeringer i infrastruktur. Realiserte investeringer i ny industriell virksomhet. 100 mrd. kr identifisert fremtidig økonomisk potensial (Norge/Europa)
Rapport «Effekter av energiforskningen» 48 utvalgte case fra norsk energiforskning Industri Bygg og områder Vannkraft Energisystemer Solenergi og solcellematerialer Bioenergi CCS Nullutslippstransport CO 2 som kuldemedium Offshore gassturbin Ventilasjon i passivhus Varmegjenvinner Francisturbiner Miljødesignhåndboka Transmisjonsnett Økt levetidsutnyttelse Metallurgisk solcellesilisium Sentrifugalreaktor Enzymer for bioraffinerier Avansert biodrivstoff SOLVit CO 2 -fangst Flytendegjøring av CO 2 Silisium til batterier Silisium til batterier Lavtemperatu rspillvarme Aluminiumsproduksjon ZEB GHG Tool ZEB Energy Tool Plastring på fyllingsdam Feildeteksjon og prediksjon AMS Smarte distribusjonsnett Høykvalitets Si-wafere Bygningsintegrerte solceller Biogass verdikjede Bioenergi, klima og bærekraft CO 2 -fangst ved CLC Løpende brudd i CO 2 - rør H 2 fra vannelektrolyse Batterier til elektriske skip Kobberproduksjon Integrert energisystem Nanoisolasjon Bygningsintegrert ventilasjon Oppgradert sandfang SHOP Spenningskvalitet Overspenningsbeskyttelse Drift og vedlikehold av solparker Laveffekts vedovn Overvåking av CO 2 -lagring Sementering av CO 2 - brønner Hydrogen og brenselceller til tungtransport ZEB Definition Distribuert produksjon i nettet Smart design av CCS-kjeder Impello Management, Menon Economics og Weightless Values 2018
Rapport «Effekter av energiforskningen» 48 utvalgte case fra norsk energiforskning Industri Bygg og områder Vannkraft Energisystemer Solenergi og solcellematerialer Bioenergi CCS Nullutslippstransport CO 2 som kuldemedium Offshore gassturbin Ventilasjon i passivhus Varmegjenvinner Francisturbiner Miljødesignhåndboka Transmisjonsnett Økt levetidsutnyttelse Metallurgisk solcellesilisium Sentrifugalreaktor Enzymer for bioraffinerier Avansert biodrivstoff SOLVit CO 2 -fangst Flytendegjøring av CO 2 Silisium til batterier Silisium til batterier Lavtemperatu rspillvarme Aluminiumsproduksjon ZEB GHG Tool ZEB Energy Tool Plastring på fyllingsdam Feildeteksjon og prediksjon AMS Smarte distribusjonsnett Høykvalitets Si-wafere Bygningsintegrerte solceller Biogass verdikjede Bioenergi, klima og bærekraft CO 2 -fangst ved CLC Løpende brudd i CO 2 - rør H 2 fra vannelektrolyse Batterier til elektriske skip Kobberproduksjon Integrert energisystem Nanoisolasjon Bygningsintegrert ventilasjon Oppgradert sandfang SHOP Spenningskvalitet Overspenningsbeskyttelse Drift og vedlikehold av solparker Laveffekts vedovn Overvåking av CO 2 -lagring Sementering av CO 2 - brønner Hydrogen og brenselceller til tungtransport ZEB Definition SHOP Distribuert produksjon i nettet Smart design av CCS-kjeder Impello Management, Menon Economics og Weightless Values 2018
Kilde: Teknisk Ukeblad
1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Investeringer i energiforskning, -utvikling og -demonstrasjon holder ikke i takt med BNP 0,30% 0,25% 0,20% Energy RD&D Budgets of IEA member countries as a share of GDP 0,15% 0,10% Mongstad Recovery Act Karmøy? Norge 0,05% USA 0,00% Source: IEA Energy Technology RD&D Budgets online data service, 2019
Våre virkemidler rettet mot forskningsbasert innovasjon Forbruk ENERGIX, FME og i 2018, mill. kroner Forskerprosjekter Forskningsrådet: 114 Forskningssentre (FME) Forskningsrådet: 197 Pilot-E Forskningsrådet: 25 Egenfinansiering: 9 Egenfinansiering: 49 Nye konsepter Forskningsrådet: 15 Kompetanseprosjekter Forskningsrådet: : 158 Brukerfinansiering: 248 Innovasjonsprosjekter Forskningsrådet: 160 Egenfinansiering: 3 Brukerfinansiering: 55 Egenfinansiering: 223 Innovasjonskjeden
12 Forskningsrådets målrettede virkemidler for energiforskning ENERGIX 450 MNOK Fornybar energi, energisystem, energibruk I transport, industry og bygninger, energipolitikk CLIMIT 95 MNOK CO 2 -håndtering Forskningssentre for miljøvennlig energi- FME 185 MNOK
Viktige søknadsfrister i 2019 4. september ENERGIX - Kompetanseprosjekter for næringslivet (170 mill. kroner) CLIMIT Kompetanseprosjekter for næringslivet (10-30 mill. kroner) 25. september ENERGIX - Innovasjonsprosjekter for næringslivet (160 mill. kroner) CLIMIT Innovasjonsprosjekter for næringslivet (10-30 mill. kroner) PILOT-E se pilot-e.no (120 mill. kroner)
14 Mange viktige endringer i Forskningsrådet! Nye nettsider Nye søknadstyper Nye maler Nye kriterier og nytt bevilgende organ
Nytt porteføljestyre for energi, transport og lavutslipp Hans Erik Vatne, styreleder Ingeborg Palm Helland Anne Vera Skrivarhaug Johan Hustad Ragnhild Wahl Henriette Undrum Elisabeth Maråk Støle Kristin Linnerud Ole Andreas Hagen Erik Sauar Nils Røkke
Snakk med oss om mulighetene 16