Ekstremvær og varsling en stor utfordring



Like dokumenter
Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet

Ekstremvær fra meteorologens perspektiv

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars

notat EKSTREMVÆR RAPPORT Til:Metdir. Jens Sunde Hendelsen: Vera Dato: Torsdag Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen

Ekstremvær og klimatilpasning - skoler som ressurs for bærekraftige samfunn

Meteorologisk institutt sin rolle ved farlig vær

no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015

SYNNE. Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember : varsel - fase B

Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017

Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor januar no. 14/2016 ISSN X METEOROLOGI Bergen, Foto: Ole Johannes Øvretveit

met.info no. 14/2015 ISSN X METEOROLOGI Bergen, Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

MET info Hendelserapport

met.info Ekstremværrapport

Norges vassdrags- og energidirektorat

RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRHENDELSEN BERIT NOVEMBER 2011

Regional snøskredvarsling i Norge: Bruk av skredfareskalaen på ulike regionale områder. Christian Jaedicke, NGI John Smits, met.no

Rapport fase A. METinfo. Fase A på høy vannstand i Nord-Norge i slutten av November 2015 Sevim M.-Gulbrandsen

Rapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen

METinfo. Hendelse: Synne, Vibeke Thyness, Geir Ottar Fagerlid, Jostein Mamen

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Bruk av EPS-data og kommunikasjon av usikkerhet. Hva vet vi og hva vet vi ikke? Anders Doksæter Sivle 27 Oktober 2017

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRET «EMIL» 3-4. JANUAR 2012

MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Nedbør desember + Aina, desember 2017

Vær-/klimavarsel for Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Rapport etter førjulstorm Svalbard

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Retningslinjer for varsling og rapportering på samordningskanal

Agder Energi Vannkraft, Temming av flommer

Vegmeteorologi.

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Norges vassdrags- og energidirektorat

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

no. 25/2015 ISSN METEOROLOGI Bergen, met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015

Veiledere og prosjekter

Ekstremværrapport. met.info. Hendelse: Mons, Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen

Arktiske værfenomener

Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

MET info Ekstremværrapport Hendelse: Cora, Januar 2018

Retningslinjer for varsling og rapportering på samordningskanal

Klimaendringer og klimatilpasning:

Skred- og flomfare i kongeriket

Meteorologisk institutt

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Hva har vi i vente? -

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.

no. 14/2013 ISSN METEOROLOGI Oslo, MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir,

INTERN RAPPORT EKSTREMVÆRRAPPORT NR 4/2008. Ulrik

KBO Agder. Beredskapsorganisering i energiforsyningen.

MET info Ekstremverrapport Hending: Birk desember 2017

Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold

Beredskapsplan for naturfare i Hardanger

Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Risiko- og sårbarhetsanalyser

Flom, jord- og flomskred:

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?

Nordland Økning til østlig sterk kuling utsatte steder, stiv kuling i Lofoten og Vesterålen. Litt snø, mest i indre strøk.

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

Se havnivå i kart et visningsverktøy for havnivåstigning og stormflo

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Hvordan kan bransjen bli bedre til å redusere konsekvensene av værmessige påkjenninger? NVEs Energidager Svein Eriksen, KS Bedrift

Meteorologiske utfordringer i nord

NVEs rolle. Inger Staubo seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen. Norsk vannforening: Tap av jord som følge av flom og ras

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Store flommer og lavtrykksbaner Hvorfor ble det så mange flommer i 2011 i Norge

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Vegmeteorologi og beslutningsstøtte

KLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO?

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Norges vassdrags- og energidirektorat

Klimaeffekterog tilpasning for folk og samfunninord

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

HMS i et varmere klima

TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge. Værtjenestekontor. Hjelpemidler. IGA prognoser og Signifikant værkart. Snowtam

Snøskredvarslingen i Norge

Transkript:

Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015

MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner og allmennheten best mulig kan ivareta sine interesser for: Klima sikring av liv og verdier planlegging vern av miljøet Ekstremvarsler

Ekstremt vær Ekstremvær Ekstremt vær Vær i utkanten av eller utenfor det som er vanlig i et område eller til en tid av året Trenger ikke å medføre skade. Evt. være til hygge eller besvær. Faller delvis utenfor varsling Eksempler: 30 på Kongsberg 14/5 2000-7.9 Tynset 1/6 1907 165 mm/24t Lurøy 12/6 1973 Full storm Torungen 31/7 2009 Ekstremvær Vær som har stort skadepotensiale Eget varslingssystem Ekstremvarsel 3

Ekstremvær «Mons» 30/12 2014

Ekstremt vær som kunne vært ekstremvær: Regn og flom Vestlandet 26-29/10 2014 Svært mildt Ikke snø på forhånd i fjellet Nedbør som regn til topps Bresmelting i enkelte vassdrag Ikke ekstremvarsel, men sendt OBS-varsel (og flomvarsel fra NVE) 5

Flom Odda Bergens tidende 30/10 6

Sjeldent vått Mer enn 300 mm på 3 døgn Mer enn 100 mm på 1 døgn Stasjoner med ny 3-døgnsrekord 7

Rekordnedbør i Oslo 26/6 2014 Blindern: 72.8 mm på ett døgn 46.1 mm på 60 minutter 44.5 mm på 1 klokketime 49.3 mm på 90 minutter 8 For lokalt til å være ekstremvarsel

9

Ekstremvarsel Eget varslingssystem for myndighetene Vanskelige værparametere Endret kima Naturlovene gjelder Værskiller flyttes Postprosesserer nedbør Fase A: 2-4 dager i forveien Fase B: 1-2 dager før Fase C: Uvær pågår Fase D: Uvær slutt Vind (fra sterk storm) Stormflo/ høye bølger Svært mye nedbør Meget stor snøskedfare 10

-Liv og verdier i reell fare -Ramme et betydelig område Fase A. Økt overvåking Ikke navn Forvarsel om at værutvikling har betydelig skadepotensiale Til HRS, NVE, PO, JD, BSB, KBO, berørte fylkesmenn, media Fase B. Korttidsvarsel FØR vær ventes å inntreffe Været får navn Samme mottakere som Fase A Oppdatert hver 6 time Fase C. Uværet pågår Samme mottakere som fase A Oppdatert hver 6. time Fase D. Uværet over Opprydding/reparasjoner pågår Samme mottakere som fase A 11

Ved ekstremvarsel Les varselet grundig hva og hvor gjelder det? Dobbeltsjekke alle krise- og beredskapsplaner Varsle alle som kan bli berørt Sikre seg operativ funksjonalitet sette stab Øke beredskap iverksette planer Forhåndsplassere utstyr og mannskap Utføre forberedende tiltak, i verste fall evakuering (som før «Ole») 12 Ekstremvarsel vil alltid ligge på yr!!

Varsling av mindre ekstremt vær: OBS-varsel Stor skogbrannfare Ekstremvær i et lite område Liten storm eller mer Vanskelige kjøreforhold Mye nedbør Ising på fartøyer Høy vannstand (stormflo) Polare lavtrykk Snøskredfare grad 4 13

Værvarsling er vel enkelt? Putte observasjonene inn i ligninger for naturlovene Regne seg frem til værvarselet -Ikke observasjoner over alt -Må forenkle ligningene -Terrenget jevnes for mye ut Små unøyaktigheter kan vokse til store feil Systematiske feil kan korrigeres for, til en viss grad 14

Lufttrykk Vind L L H H -Trykk stort sett bra varslet på kort sikt, -Utfordringer 3-6 dager i forveien -Vind avledet av trykket -Men forstyrres av terreng og underlag -Ekstremvarsler for vind er stort sett gode -Størst usikkerhet i utbredelse av vinden 15

Nedbør Skyer L L H H -Nedbør i store systemer varsles best -Bygenedbør lokalt dårligst -Terrenget påvirker nedbøren -Skyer ikke alltid godt varslet -Ekstremvarsler for nedbør ikke så gode som for vind -Usikkerhet i utbredelse og mengde 16

Regnbygeproblematikken 17 Foto: Thore Weber

Temperatur L H -Godt varslet over hav - jevnt og stabilt underlag -Utfordring over land pga. terreng, type underlag, feil i skydekke og forsinkelse i kalibrering ved væromslag. -Inversjoner mest vrient. Sendes ikke ekstremvarsel for temperatur 18

Nina (10/1 2015) - et vrient ekstremvær Skisse om usikker lavtrykksbane fra 6. januar (på yr og twitter) 19

Ett av mange kart som ble publisert 21

Nina Fredag kl. 06 Usikkerhet fredag kl. 18 22 Lørdag kl. 13 Ekstremvær i Møre og Romsdal eller Rogaland???

Utfordringer innen: Varsling Å varsle værets styrke og utbredelse korrekt Kombinert virkning av flere værelementer (f.eks. vind, nedbør, stormflo, bølger) Nedbør flom Endret klima vil endre grenser for hva som er ekstremt Felles varsling av naturfare Met - NVE Formidling Sende varsel tidlig nok, samtidig som varselet må være detaljert nok til å gi nytte Bedre forståelsen av ekstremvarsler Værhendelsen har navn - ikke lavtrykket (Ikke lavtrykket Jens, men stormfloen Jens) 23

4-delt skala et utkast Varsel om ekstreme værforhold. Ekstremvarsler fase B og C Farlig vær. Ekstremvarsel fase A og andre, kraftige værhendelser som ikke tilfredsstiller krav til ekstremvarsel. OBS-varsler type meget stor Utfordrende vær. Vær som kan være en potensiell trussel mot liv og verdier, og krever publikums aktsomhet. OBSvarsler type stor. Ikke varsel om utfordrende vær. Kuling- og stormvarsler tilordnes ikke farge. 24

25

Utfordringer fremover i endret klima Naturlovene vil fortsatt gjelde Atmosfæremodellene vil fortsatt virke og bli bedre Nivået på været vil endres, både gjennomsnitt og ekstremer Noen ekstreme hendelser og måleverdier vil bli vanligere, f.eks. intens nedbør på kort tid Samfunnets sårbarhet vil endres - varslingen må tilpasses Bærum 26/3 2015 Krise i 2015 Enda mer krise i 2050 26 Foto: Osloby