åa/hs.. Effekt av ulike komposter på spiring og vekst av gras og ugras Som en del av prosjektet Slam og kompost i grøntanlegg er det gjennomført forsøk med formål å undersøke hva fytotoksisk effekt, målt med bioassay-metoder i laboratorium, betyr i praksis når kompost benyttes i jordblandinger. Forsøk. Spiring og vekst av grasarter (raigras, engkvein og engrapp) Som forsøksplanter er raigras, engkvein og engrapp benyttet. Disse grasartene er mye brukt til etablering av plen og i andre grøntanleggsarealer. I forsøket er spiring og utvikling av plengras etablert i jordblandinger med kompost sammenholdt med følgende parametre: stabilitet, målt ved hjelp av SOUR-test kompostens alder fytotoksisitet, målt ved hjelp av bioassay med bygg standard kjemisk analyse (organisk materiale, mineralisert N, ph og ledningsevne) sikteanalyse for å finne fordeling i ulike størrelsesfraksjoner. Forsøket er gjennomført med ulike komposter fra ulike leverandører. Tre blandinger med kompost er benyttet og sammenlignet med kontrolljord uten kompost (volum): - % (tilsvarer maksimal mengde ved direkte spredning av kompost) - % (tilsvarer maksimalt blandingsforhold ved jordblandinger) - % (ekstrem mengde) Grasartene har vært: - Engrapp (langsomtspirende, mindre robust art) - Engkvein (robust art) - Raigras (rasktvoksende art) De konkrete forsøkspørsmålene har vært: Hvilke blandingsforhold av kompost gir fare for spire- og veksthemming? Hvor god er korrelasjonen mellom byggtest for fytotoksisk effekt og praktisk effekt? Hvilke kjemiske, fysiske og biologiske parametre er korrelert med fytotoksisk effekt? Er det forskjeller mellom grasarter i ømfintlighet? I forsøket er spirehastighet og avlingsmengde registrert og det er undersøkt hvordan resultatene korrelerer med øvrige data om kompostene. Resultater: Registreringene avdekket tydelige forskjeller mellom kompostene på de fleste parametrene, og forsøksmateriale og design viste seg å være velegnet til å undersøke problemstillingene.
Forsøket har gitt et betydelig datamateriale som vil bli publisert i en egen rapport. Det meste av tallmaterialet er behandlet og følgende konklusjoner kan trekkes. Det er: a) liten fare for fytotoksisk effekt ved % innblanding av kompost til gras b) stor fare for skade ved % innblanding, % innblanding kan forårsake skade selv om komposten ikke gir utslag for fytotoksisitet i bioassay. c) noe forskjell i ømfintlighet for fytotoksisk effekt mellom grasartene raigras, engkvein og engrapp. d) god korrelasjon mellom byggtest og fytotoksisk effekt av komposten i praktisk bruk, dvs. at byggtesten kan benyttes til å kvalitetssikre kompost for praktiske formål e) funnet god sammenheng mellom fytotoksisk effekt og alder, ph og ledningsevne, i noen grad også til stabilitet. f) ikke funnet sammenheng mellom fytotoksisk effekt og innhold av organisk materiale, størrelsessortering og NH. Et par figurer tas med som illustrasjon av resultatene:,,,,,,,, K K8 K9 Figur. Avlinger av raigras i komposter i % blanding sammenlignet med vanlig vekstjord. Ktrl.,,, % kompost % kompost % kompost,,,,,,, K K8 K9 Figur. Avlinger av engkvein i blandingsforhold av komposter.
,, % % %,,8,,,, Raigras Engkvein Engrapp Figur. Avlinger av grasartene raigras, engkvein og engrapp i jordblandinger med henholdsvis %, % og % av kompost med påvist fytotoksisk effekt. Figuren illustrerer at avlingene reduseres kraftig når jordblandingene inneholder % eller mer kompost. Det er også tydelig at engrapp er mer ømfintlig for fytotoksisk effekt enn de to andre grasartene. R =,79 Figur. Sammenheng mellom utslag på byggtest for fytotoksisitet og avlinger av engkvein i % blanding av kompost. Korrelasjonen har høy signifikans og bekrefter at byggtesten er velegnet til å påvise praktiske fytotoksiske effekter.,,,,,,,, R =,9 7 8 Figur. Sammenheng mellom kompostens alder og avlinger av raigras i % blanding med kompost. Resultatene viser generelt at unge komposter har størst spire- og vekshemming, men det finnes også eksempler på at relativt ferske komposter har liten fytotoksisk effekt og også at eldre komposter kan ha slik effekt.
Forsøk. Spiring og vekst av ugras Som testplanter ble det benyttet frø av to aktuelle ettårige ugrasarter (løvetann og floghavre) og rotbiter av den flerårige arten åkertistel. Testene ble utført i veksthus. Et gitt volum av de aktuelle komposttypene ble plassert på toppen av potter med blomsterjord. Pottene fikk vann dels ved at de sto oppi kar med vann, dels ved brusing dersom prøvene ble tørre i overflaten. Frøene/rotbitene ble lagt oppi kompostprøvene og begravd forsiktig. Det ble brukt frø av løvetann, frø av floghavre og rotbiter av åkertistel. Løvetann Antall spirte frø av 8 K Komposttype Antall spirte frø av Floghavre K Komposttyper Figur viser at spiring av frø av løvetann (øverst) og floghavre (nederst) hemmes relativt betydelig i komposttypene,, og, delvis også av når det gjelder løvetann.
Antall spirte rotbiter av Åkertistel K Kompostype Figur 7. Spirehemming av kompost på rotbiter av åkertistel er ikke så markert som for ugrasfrø, men sees tydelig i komposttype. Antall spirte frø av 8 Løvetann - ammonium-n Spiring NH-N NH-N (mg/g) K Komposttype Figur 8. Årsakene til av kompost kan ha fytotoksisk effekt på spiring av frø er sammensatt og ikke fullt klarlagt. Innhold av NH -N kan være en medvirkende årsak. I figuren er innhold av NH -N i kompostene plottet inn i diagrammet for spiring av løvetannfrø.