Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Denne versjonen gir en oversikt over antall beslag og beslaglagt mengde narkotika i 2010 fordelt på de største stofftypene. Fullstendig statistikk med analyser og distriktsvis fordeling foreligger i slutten av januar Saksinngang 2000 2010 Tabellen under viser utviklingen i antall saker med narkotikabeslag registrert ved Kripos i perioden 2000 2010. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Analysesaker 9 924 11 215 12 737 11 163 11 132 11 498 12 066 9 565 8 406 8 887 10 749 Foreleggsaker 7 947 10 177 10 633 9 131 8 119 7 714 9 277 10 845 11 194 12 980 15 338 Sum alle saker 17 871 21 392 23 370 20 294 19 251 19 212 21 343 20 400 19 600 21 866 26 087 % foreleggsaker 44,5 47,5 45,5 45,0 42,1 40,1 43,4 53,1 57,1 59,3 58,8 Som det framgår av tabellen over, er årets inntak av narkotikasaker det høyeste som er registrert noe år. Saksmengden er hele 11,6 % høyere enn i 2002, som inntil 2010 har stått som rekordår, og saksantallet har økt med 19,3 % fra 2009. Etter en spesiell arbeidssituasjon i politiet 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009, med nedgang i antall narkotikasaker, har politiet gjort rekordmange beslag i 2010. Foruten 15 338 foreleggssaker i 2010, avgjøres i tillegg en del narkotikasaker på annet grunnlag. Reelt sett blir ca 60 % av alle narkotikasaker avgjort uten kjemiske analyser. I disse sakene er det vanligvis gitt relevante opplysninger om innholdet i beslagene. Feilkildene anses ikke å rokke vesentlig ved hovedtrekkene i fremstillingen. En del av de mindre beslagene kan erfaringsvis skjule andre stofftyper enn det som er gitt i forklaringene.
Diagrammet under viser utviklingen i antall narkotikabeslag i perioden 2000-2010 Selv om antall saker og antall beslag har økt rekordartet siste år, slik tabellen og diagrammet over viser, har dette ikke gitt seg utslag i beslag av rekordstore mengder narkotika. Med unntak for GHB og GBL, er ikke noen mengderekorder blitt slettet fra historiske statistikker. For heroin er det imidlertid kun i 2004 og i 2009 at det er blitt beslaglagt større mengde, for kokain i 2005 og 2007 og for benzodiazepiner (BZD) i 2002 og 2006. Sett i forhold til en generell saksøkning på 19,3 % sist år, synes GHB/GBL, benzodiazepiner (BZD) og amfetamin/ metamfetamin å ha en økende utbredelse i misbruksmarkedet med økninger på henholdsvis 36, 30 og 24 % i antall beslag fra 2009 til 2010.
Tabellen under viser antall beslag fordelt på ulike stoffgrupper i perioden 2006 2010. 2006 2007 2008 2009 2010 % endring 2009 2010 Cannabis 11 221 9 952 10 599 1 1754 13 326 13,3 Amfetamin/metamfetamin 5 819 5 507 5 153 5 775 7 167 24,1 Andre stimulerende stoffer 118 136 165 202 320 Khat 220 376 186 **271 **372 Kokain 726 909 854 804 868 8 Opium 21 19 12 24 20 Heroin 1 087 1 204 1 145 1 430 1 582 10,6 Smertestillende 1 161 959 936 1 078 1 184 9,8 LSD 28 16 15 26 30 Ecstasy 411 421 309 110 71-35 Psilocybesopp 84 77 54 75 92 Benzodiazepiner 4 500 4 058 3 451 3 796 4 945 30 Doping 735 715 701 788 678-14 GHB/ GBL 132 166 173 322 440 36 Andre stoffer 300 Sum 26 249 24 568 23 845 26 480 31 400 19,3 ** Noe mangelfulle data Tabellen under viser beslaglagte mengder oppgitt i kilo eller antall tabletter fordelt på ulike stoffgrupper i perioden 2006 2010 2006 2007 2008 2009 2010 Cannabis (kg) 1 544 853 1 732 2 588 1 184 Amfetamin/metamfetamin (kg) 386 559 362 431 290 Andre stimulerende stoffer (tabl.) 1 603 1 979 2 796 3 469 6 149 + 24 kg Khat (kg) 2 781 7 732 2 748 **3 071 **7 007 Kokain (kg) 40,5 95,0 76,8 61,1 94,2 Opium (kg) 0,48 0,48 4,1 1,4 5,9 Heroin (kg) 93,0 8,0 55,2 130,1 102,3 Smertestillende (tabletter) 15 685 11 906 11 193 15 186 18 800 LSD (doser) 226 26 245 510 174 Ecstasy (tabletter) 28 636 78 725 30 678 22 700 6 250 Psilocybesopp (kg) 0,84 1,36 0,5 1,66 2,0 Benzodiazepiner 1 016 400 729 082 308 582 668 995 881 800 Doping (tabletter) 596 000 395 000 196 000 210 000 122 000 + 20kg GHB/ GBL (liter) 45 100 257 213 490 ** Noe mangelfulle data
For ytterligere belysning av det siste tiårets utvikling i antall beslag og beslaglagte mengder for de enkelte stoffgrupper, vises til vedlagte diagrammer. For å belyse den grove narkotikakriminaliteten særskilt, vises det til antall 3. leddsaker de siste 4 årene slik de framkommer ut fra mengdemessige vilkår: Stofftype Mengdevilkår 2007 2008 2009 2010 Amfetamin/metamfetamin > 3 kg 28 14 21 12 Kokain > 3 kg 6 4 4 3 Ecstasy > ca. 15 000 tabletter 0 0 1 0 Cannabis > ca. 75 kg 3 3 6 2 Heroin > 0,75 kg 1 16 32 29 Benzodiazepiner > ca. 200 000 tabletter 0 1 0 0 Sum 38 38 64 46 Som det framgår fra tabellen, er antall 3. leddsaker for heroin svært høyt i 2010, som i 2009, mens det er nedadgående eller lave tall for andre stoffklasser. Oppsummering Det er rekordstor inngang med narkotikasaker i 2010, og en betydelig økning fra 2009. Dette har imidlertid ikke gitt seg utslag i at det er beslaglagt rekordstore stoffmengder for alle stoffklassene. Korrigeres det for den økte saksinngangen, er det GHB/GBL, amfetamin/metamfetamin og benzodiazepiner som relativt sett synes å ha økende utbredelse. Bare to tidligere år er det beslaglagt større mengder heroin, og antall heroinbeslag i 2010 er det høyeste siden 2003. Selv om det er beslaglagt atskillig større mengder med amfetamin og metamfetamin i 2007, 2008 og 2009, anses 290 kg likevel for å være en relativt stor mengde. En skal imidlertid merke seg at antall beslag av disse to stoffene har økt markert i 2010. Dersom en ser på det totale antallet beslag av stimulerende stoffer, dvs. amfetamin og metamfetamin, samt andre stimulerende stoffer som er blitt narkotikaklassifisert i 2010, viser statistikken større økning i antall beslag for denne type stoffer enn for dempende stoffer. Når det gjelder nye stimulerende stoffer som er blitt introdusert på misbruksmarkedet i 2010, vil en først og fremst nevne parametoksimetamfetamin (PMMA), hvor det 2. halvår er blitt beslaglagt ca. 24 kg fordelt på mer enn 70 beslag. I følge Folkehelseinstituttet er dette stoffet mer toksisk enn andre stoffer innenfor denne kategorien, og PMMA er satt i forbindelse med 9 overdosetilfeller med dødelig utgang.
Bare to tidligere år (2005 og 2007) er det beslaglagt større mengder og gjort flere beslag av kokain enn i 2010. Både antall beslag og antall tabletter av benzodiazepiner (BZD) har hatt en klar stigende tendens i 2010. Bare to tidligere år (2002 og 2006) er det beslaglagt større mengder og gjort flere beslag (2001 og 2002) enn i 2010. Det er særlig klonazepam (Rivotril) og diazepam (for eksempel Valium) som dominerer i misbruksmarkedet. Det er svært lave beslagsdata for ecstasy, både med hensyn til mengde og antall beslag. Ut fra våre data, må en tilbake til 1994 for å finne lavere beslagstall. I noen grad er MDMA blitt erstattet med andre stoffer i disse tablettene som vanligvis er forsynt med logo som for MDMA-holdige tabletter. Alle våre data viser entydig at innførsel og spredning av ecstasy har vært på retur i flere år. Dette samsvarer for øvrig med situasjonen i de fleste europeiske land. Samlet beslaglagt mengde av alle cannabisprodukter er ikke spesielt høyt, men antall beslag av cannabisproduktene er høyere enn noen gang. Det mest påfallende er at antall dyrkingssaker og antall beslag med marihuana på nytt har steget svært mye. Med hensyn til antall har det overgått årene 2007 og 2008 som inntil da var registrert som rekordår. Selv om GHB og GBL ikke har noen stor plass i statistikken, er det verdt å merke seg at både beslaglagte mengder og antall beslag stiger betydelig. Når det gjelder dopingmidler, er antall medisinske enheter av alle dopingmidler og antall beslag lavere enn på 10 år. Det er i 2010 imidlertid beslaglagt større mengder rene anabolandrogene stoffer (AAS) enn før. Der er i økende grad registrert forfalskninger av dopingmidler og ordinære legemidler, først og fremst benzodiazepiner.
Forklaring på statistikkgrunnlaget Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater. Statistikken fra Kripos er en komplett, nasjonal statistikk som baseres på beslag fra politiet, tollvesenet, forsvaret og fengslene. I rapporten brukes alltid to variabler, antall beslag og beslaglagte mengder. Antall beslag er en helt avgjørende parameter for å bedømme utbredelsen av de enkelte stoffene. Faktorer som etterspørsel og innførselspress, samt politiets og tolletatens prioriteringer og ressursbruk, påvirker naturligvis beslagsdataene mest. Store beslag kan være et resultat av noe lengre etterretnings- og etterforskningsinnsats, mens antall beslag må sees i sammenheng med innsatsen og prioriteringer i relasjon til brukermiljøene. For de stoffene som har masseutbredelse i Norge, samsvarer endringene for antall beslag svært godt med endringene i rusmiddelbruken slik den blir rapportert fra samfunnsvitenskapelig hold, bl.a. fra SIRUS. Kripos mener derfor at større endringer i antall beslag for enkelte stoffer, gir uttrykk for en reell endring i tilførsel og spredning. Beslaglagte mengder derimot varierer i langt større grad og mer tilfeldig. Datagrunnlaget er basert på verifiserte analyseresultater til bruk i ordinære straffesaker, samt opplysninger fra politidistriktene når narkotikasakene er avgjorte lokalt med forelegg eller ved tilståelsesdommer. Ved Kripos benyttes følgende definisjoner: Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korrelerer normalt ikke med antall anmeldelser slik det framgår fra SSB. Saksantallet ved Kripos vil være uavhengig av den påtalemessige bruk av begrepene bruk, besittelse, omsetning og innførsel. Derfor vil antall anmeldelser slik det framgår fra SSB vanligvis være om lag det dobbelte av antall narkotikasaker som registreres ved Kripos. Beslag: I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted. Mengde: For doping- og legemidler oppgis mengden i antall medisinske doser (for eksempel tabletter), mens det for ecstasy og LSD oppgis i antall rusdoser (vanligvis tabletter). For andre stofftyper er mengden angitt i gram eller kilo.
*Inkl. PMMA