Slik brukerne ser det. Brukerundersøkelse ved habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), Sørlandet sykehus, 2008. Ledersamling for barne- og voksenhabilitering 22.- 24. september 2010 Øyvind Lied og Bjørn Lerdal www.habu.no
Brukerundersøkelse i HABU- hvorfor? Brukerundersøkelser er i økende grad et virkemiddel når offentlige institusjoner skal evaluere sin virksomhet på områder som handler om brukertilfredshet, kvalitet, kostnadseffektivitet og serviceinnstilling. Holder brukernes behov i fokus. Evaluering av virksomheten: kvalitetssikring og kvalitetsforbedring. Styringsredskap ved planlegging av nye tjenester og forbedring av eksisterende. Sammenlignende analyser (benchmarking) Markedsføring
Utarbeidelse av undersøkelsen Støtte fra Helsedirektoratet 2008/2009 Brukerundersøkelsens oppbygging: 1. Demografiske opplysninger 2. MPOC 3. Egne spørsmål 4. Åpent kommentarfelt Alle som mottok tjeneste i 2008 (minus PIH) 1066 spørreskjema med 30 spørsmål 20 MPOC + 10 egne Elektronisk eller pr. post Arbeidsgruppe bestående av Lied, Lerdal, Skranes, Jahnsen, Thoresen, og Sørensen
Svarprosent 48,3. Svarprosent Antall Prosent (N=1066) Deltakere: 1066 (491 / 575) 100 (46,1 / 53,9) Svar totalt 517 48,5 Forkastet(missings) 2 0,4 Registrerte konsultasjoner Dips Mottatt tjeneste i form av direkte kontakt i 2008 Registrerte svar 515 (246 / 269) 48,3 (50,1 / 46,8) Svar via skjema: 497 96,5 Svar via nett: 18 3,5 Inntatte i HABU 2008 1523 Tabell 1 Tabellen viser antall respondenter som fikk tilsendt skjema. Alle som hadde mottatt en tjeneste i form av direkte kontakt med minimum en behandler i 2008 ble forespurt via brev i posten som var adressert til barnets/ungdommens foresatte. Tall i parentes = HABU A / HABU K)
Vurderingsskala Fornøyde Misfornøyde I meget stor grad I stor grad I ganske stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad Ikke i det hele tatt Gjelder ikke/ ikke aktuelt 7 6 5 4 3 2 1 0 Forbedringsområde
Sammenligning Agder Sverige HABU Sverige ANOVA (n=425) (n=2265) M SD M SD F(x.xxx) p Dyktiggjøring og partnerskap 4.47 1.5 4.46 1.5 0.015 0.903 Tilby generell informasjon 3.68 1.6 3.56 1.6 1.839 0.175 Tilby spesifikk informasjon om barnet 4.69 1.5 4.30 1.6 18.077 0.000 Koordinerte og helhetlige tjenester 5.15 1.3 4.66 1.5 37.433 0.000 Respektfull og støttende omsorg 5.36 1.2 4.78 1.6 50.510 0.000 Tabell 18. Tabellen viser gjennomsnittskår, SD og p-verdi for sammenligning mellom Sverige og HABU på de 5 MPOC faktorene. N varierer for HABU på de ulike faktorene høyeste verdi er valgt brukt.
MPOC - resultater Dyktiggjøring og partnerskap 4.47 Tilby generell informasjon 3.68 Tilby spesifikk informasjon om barnet 4.69 Koordinerte og helhetlige tjenester 5.15 Respektfull og støttende omsorg 5.36 Tilby generell informasjon: Gitt deg informasjon om de ulike tilbudene som tjenesten har eller som finnes i din kommune 3.73 Hatt informasjon tilgjengelig om ditt barns funksjonshemming 3.86 Lagt til rette for at hele familien kan få informasjon 4.04 Hatt informasjonsmateriale lett tilgjengelig for deg f.eks i form av hefter, brosjyrer, utstyr, video osv. 3.50 Gitt råd om hvordan du kan få informasjon eller komme i kontakt med andre foreldre (f.eks brukerorganisasjoner osv) 3.40
Prosent HABU spørsmål generell fornøydhet Du er generelt sett fornøyd med HABU 100 80 60 40 20 0 28,8 20,4 22,5 23,9 4,2 3,5 4,1 1 2 3 4 5 6 7 Skåre N=501
Prosent HABU spørsmål faglig kvalitet Utredningsarbeidet var preget av høy faglig kvalitet 100,0 80,0 60,0 40,0 35,1 25,5 20,3 20,0 11,7 0,0 2,3 3,5 0,0 1 2 3 4 5 6 7 Grafen viser prosentvis svarfordeling på HABU spørsmål Skårenr 21 N= 479 n = 479
Prosent HABU spørsmål oppfølgingsarbeidet etter utredningen Oppfølgingsarbeidet etter utredningen har ivaretatt deres behov når det gjelder råd og veiledning om deres barn 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 7,1 7,3 8,9 21,4 19,7 19,2 16,4 0,0 1 2 3 4 5 6 7 Skåre n = 463
Forbedringsområder misfornøyde Rangering Hele populasjonen, Misfornøyde Forbedringsområder Prosent 1 Tiltak/behandling overfor barnet 62,7 3 2 Råd/veiledning til foreldre 54,2 2 3 Samarbeid og ivaretakelse av foreldre 52,5 9 4 Skriftlig informasjon og korrespondanse 50,8 10 5 Tilbakemeldingsmøter 49,2 8 6 Langtidsoppfølging av barnet/ungdommen 47,5 4 7 Råd/veiledning til lokale fagpersoner 47,5 7 8 Samarbeid med lokale fagpersoner 42,4 5 9 Arbeid med individuell plan 42,4 15 10 Utredningsarbeidet 42,4 16 11 Kurstilbud foreldre 40,7 1 12 Ventetid fra inntak til oppstart av utredning 40,7 6 13 Muntlig informasjon 40,7 20 14 Rapporter / epikriser 37,3 12 15 Kurstilbud barn/ungdom 35,6 11 16 Intensiv trening 32,2 19 17 Faglig kvalitet 32,2 23 18 Hjelpemidler 30,5 14 19 Bistand til å takle til utfordrende atferd 30,5 17 20 Gruppesamlinger for barn/ungdom 27,1 13 21 Brukermedvirkning som involverer foreldre 27,1 21 22 Koordinering av tjenester 25,4 18 23 Brukermedvirkning som involverer barn/ungdom 23,7 25 24 Ambulante tjenester (tjenester ytes lokalt) 18,6 22 25 Tidligstimulering 18,6 24 26 Internettside 15,2 27 27 Annet 5,1 26 Antall svart på forbedringsområder i gruppen misfonøyde 59
Forbedringsområder Aktuelle tiltak/behandling barn/unge ASK TIOBA Nevrofeedback RoboMemo Studio III Talk Tools Tools of the Mind Hva med oss? MST PMT Osv. Vår erfaring: Systematiske metoder som konkret kan hjelpe barnet med sine utfordringer. Kommunikasjonsvansker, atferdsvansker, konsentrasjons/oppmerksomhetsproblemer
Oppsummert Sammenlignet med andre tjenester kommer HABU SSHF godt ut på MPOC. 10 % generelt misfornøyde Brukerne gir oss lavest skåre på generell informasjon, MPOC faktor 2 Brukerne gir oss høyest skåre på Respektfull og støttende omsorg. MPOC faktor 5. Foreldrene er generelt fornøyd med den faglige kvaliteten. Brukerne er generelt minst fornøyd med oppfølgingsarbeidet etter utredningen. Ca 20 % misfornøyde
HOVEDKONKLUSJON HABU må være en tjeneste som kombinerer diagnostikk, funksjonsutredninger og miljøvurderinger, med spesifikke målretta tiltak for barna og foreldrene i nært samarbeid med lokalt hjelpeapparat. Utvikle / implementere nye behandlingstiltak Bedre og mer systematisk informasjon på alle nivå Dette perspektivet må Helsedirektoratet ta med i den nye veilederen som er under utarbeidelse.