Arntzen de Besche Advokatfirma AS Advokat Sven Iver Steen (H) 21. mai 2013
INNHOLD REGELVERKSSKISSE OFFENTLIG AFP Side Utkast til regler om offentlig AFP 2 Kommentarer til utkast til regler om offentlig AFP 13 Utkast til vedtekter for Oppgjørskontoret for offentlig AFP 23 Utkast til avtale mellom Fellesordningen for AFP og Oppgjørskontoret for offentlig AFP 31 Notat med forslag til endringer i Overføringsavtalen 35 (Denne regelverksskissen er utarbeidet av Advokatfirmaet Arntzen de Besche Advokatfirma AS ved advokat Sven Iver Steen på oppdrag fra KLP. Regelverksskissen bygger på rapport av 13. mars 2013 fra Actecan AS «Hvis livsvarig AFP i offentlig sektor».)
UTKAST TIL REGLER OM OFFENTLIG AFP Kapittel 1: Alminnelige regler 1-1. Pensjonens sammensetning 1-2. Arbeidslinjen 1-3. Definisjoner Kapittel 2. Arbeidstakers rett til tjenestepensjon-afp 2-1. Alder ved uttak av ytelsen 2-2. Utbetalingstid 2-3. Årlig ytelse. 2-4. Levealdersjustering og nøytralt uttak 2-5. Uttak av tjenestepensjons-afp 2-6. Regulering av ytelsen 2-7. Uttak av tjenestepensjons-afp uten AFP-tillegg Kapittel 3: Arbeidstakers rett til AFP-tillegg 3-1. Rett til AFP-tillegg 3-2. Forholdet til alderspensjon i folketrygden 3-3. Uttaksalder og utbetalingstid 3-4. Årlig ytelse. Levealdersjustering og regulering 3-5. Uttak av AFP-tillegget 3-6. Kompensasjonstillegg Kapittel 4. Søknad om AFP 4-1. Søknad fra arbeidstaker 2
4-2. Opplysningsplikt mv. 4-3. Arbeids- og velferdsetatens behandling 4-4. Melding til pensjonsinnretningene om søknaden 4-5. Kommunikasjon med Fellesordningen 4-6. Nærmere behandling av søknaden 4-7. Uttak av tjenestepensjons-afp alene 4-8. Tvisteløsning Kapittel 5. Finansiering 5-1. Premier og avsetninger for tjenestepensjons-afp 5-2. Tilskudd til Oppgjørskontoret 5-3. Oppgjørskontorets oppgaver Kapittel 6. Fordeling av utgifter til AFP 6-1. Betalingsansvar for offentlig AFP 6-2. Refusjon av utgiftene til offentlig AFP 6-3. Fordeling mellom Oppgjørskontoret og Fellesordningen 3
Kapittel 1: Alminnelige regler 1-1. Pensjonens sammensetning (1) Alderspensjonen består av (a) en offentlig tjenestepensjon etter regler om offentlig tjenestepensjon, og (b) en betinget tjenestepensjons-afp etter reglene i kapittel 2. (2) AFP-tillegg ytes om vilkårene i kapittel 3 er oppfylt. (3) Rett til tjenestepensjons-afp og AFP-tillegg faller bort ved uttak av AFP i privat sektor. 1-2. Arbeidslinjen (1) Alle ytelsene nevnt i 1-1 gis uten prøving mot samtidig arbeidsinntekt. 1-3. Definisjoner (a) AFP i privat sektor; ny AFP som utbetales av NAV og som hører under Fellesordningen. (b) AFP-tillegg; Ytelse beregnet som differansen mellom full AFP og tjenestepensjons- AFP. Grunnlaget for tjenestepensjons-afp er i utgangspunktet lønn (pensjonsgrunnlag) fra arbeidsgiver tilsluttet offentlig AFP. Grunnlaget for full AFP er bredere og er i utgangspunktet pensjonsgivende inntekt etter folketrygdlovens regler om beregning av alderspensjon. Ytelsen er en ikke forsikringsbar betinget og ufondert ytelse. (c) AFP-tilskottsloven; Lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). (d) Fellesordningen; Fellesordningen for AFP (privat sektor), jf AFP-tilskottsloven 18 første ledd 1. (e) Full AFP; Ytelse beregnet på samme måte som etter AFP-tilskottsloven, likevel uten kronetillegg, jf lovens 7 tredje ledd, jf også b) ovenfor. (f) Kompensasjonstillegg; Ytelse som er tillegg til full AFP beregnet på samme måte som etter AFP-tilskottsloven kapittel 3 2. (g) Offentlig AFP; AFP i offentlig sektor i form av full AFP eller tjenestepensjons-afp. (h) Oppgjørskontoret; Eget rettssubjekt etablert av pensjonsinnretningene som tilbyr offentlig AFP, herunder Statens Pensjonskasse. (i) Overføringsavtalen; Avtale mellom Statens Pensjonskasse og andre pensjonsinnretninger (livsforsikringsselskaper og pensjonskasser) som tilbyr offentlig tjenestepensjon om overføring og samordning av pensjonsrettigheter, jf lov om statens pensjonskasse 46. 1 «Partene i de ulike avtalene om avtalefestet pensjon etter kapittel 2 skal etablere et felles organ med et felles styre til behandling av spørsmål om en arbeidstaker fyller vilkårene i 4 og 8 tredje ledd, med eventuelle suppleringer i vedtektene etter 19. Organet skal videre innkreve premier fra arbeidsgiverne og forvalte innbetalte midler, inkludert å bygge opp fond i samsvar med reglene i kapittel 6. Det felles organet er et eget rettssubjekt og hefter bare for egne forpliktelser.» 2 AFP-tilskottsloven kapittel 3 har regler om kompensasjonstillegg for arbeidstakere født i årene 1944-1962. 4
(j) Tjenestepensjons-AFP; Offentlig AFP beregnet på samme pensjonsgrunnlag som offentlig tjenestepensjon. Ytelsen er fondert. Kapittel 2. Arbeidstakers rett til tjenestepensjon-afp 2-1. Alder ved uttak av ytelsen (1) En arbeidstaker kan tidligst ta ut ytelsen ved fylte 62 år. 2-2. Utbetalingstid (1) Ytelsen betales fra tidspunktet for uttak og så lenge arbeidstakeren lever. 2-3. Årlig ytelse. (1) Ytelsen skal utgjøre 0,314 prosent av grunnlaget for lønn opp til 7,1 G. (2) Lov om statens pensjonskasse kapittel 3, eventuelt justert for særregler om fastsettelse av grunnlaget innen kommunal og fylkeskommunal pensjon, gjelder tilsvarende for fastsettelse av grunnlaget. (3) Ytelsen beregnes ut fra den tiden arbeidstakeren har vært omfattet av Overføringsavtalen. Det regnes likevel ikke med tiden før arbeidstakeren fylte 13 år og heller ikke tiden etter utløpet av det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år. 2-4. Levealdersjustering og nøytralt uttak (1) Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med [1943-kullet], jf. folketrygdloven 19-6 og 19-7 3. (2) Reglene i AFP-tilskottsloven 7 første ledd andre til fjerde punktum 4 gjelder tilsvarende. 2-5. Uttak av tjenestepensjons-afp (1) Tjenestepensjons-AFP er en ugradert ytelse (2) Ytelsen må tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden. (3) Alderspensjonen i folketrygden kan bare tas ut før fylte 67 år dersom samlet alderspensjon fra folketrygden når arbeidstakeren fyller 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå med full trygdetid. For arbeidstaker som mottar tjenestepensjons-afp, skal summen av tjenestepensjons-afp og offentlig tjenestepensjon, jf 1-1 første ledd bokstav (a), medregnes ved beregningen av minste pensjonsnivå etter foregående punktum. (4) Har medlemmet ikke krevd uttak av offentlig AFP eller AFP i privat sektor senest ved fylte 70 år, skal utbetaling av tjenestepensjons-afp uansett påbegynnes. 2-6. Regulering av ytelsen (1) Regulering av ytelsen under utbetaling foretas ved at grunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med den alminnelige lønnsvekst og fratrekkes deretter 0,75 prosent. 3 Lovbestemmelsene har regler om levealdersjustering, nøytralt uttak og fastsetting av forholdstall. 4 Disse bestemmelser har regler om beregning av AFP ytelsen. 5
Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut. (2) Reglene i AFP-tilskottsloven 7 fjerde ledd 5 gjelder tilsvarende. 2-7. Uttak av tjenestepensjons-afp uten AFP-tillegg (1) Tar arbeidstakeren ut tjenestepensjons-afp uten samtidig uttak av AFP-tillegget, faller en eventuell rett til AFP-tillegget bort. Kapittel 3: Arbeidstakers rett til AFP-tillegg 3-1. Rett til AFP-tillegg (1) Reglene i vedtektene for Fellesordningen kapittel 3 gjelder tilsvarende for full AFP. Ved vurdering av om kravene om å være ansatt og reell arbeidstaker i de siste tre år før uttak og i ansiennitetsperioden etter vedtektene 3-2 og 3-4, skal de perioder arbeidstakeren har vært omfattet av AFP i privat sektor telle likt med de perioder arbeidstakeren har vært omfattet av offentlig AFP. (2) Arbeidstaker som oppfyller reglene nevnt i første ledd for full AFP, har rett til AFPtillegg. (3) AFP-tillegg ytes likevel ikke til personer som: (a) har mottatt uførepensjon fra folketrygden etter fylte 62 år, jf AFP-tilskottsloven 8 første og annet ledd 6, (b) allerede har mottatt gammel eller ny AFP i privat sektor, jf 1-1 tredje ledd, (c) allerede har tatt ut gammel AFP i offentlig sektor eller offentlig AFP i form av tjenestepensjons-afp eller full AFP, (d) på uttakstidspunktet ikke oppfyller kravet om minste pensjonsnivå, jf 3-2 annet ledd, eller (e) ikke fyller andre vilkår som det tilligger Arbeids- og velferdsetaten å vurdere ved behandling av søknad om AFP 3-2. Forholdet til alderspensjon i folketrygden (1) AFP-tillegget må tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden. (2) Alderspensjonen i folketrygden kan bare tas ut før fylte 67 år dersom samlet alderspensjon fra folketrygden når arbeidstakeren fyller 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå med full trygdetid. For arbeidstaker som mottar AFP-tillegget, skal summen av full AFP og offentlig tjenestepensjon medregnes ved beregningen av minste pensjonsnivå etter foregående punktum. (3) For øvrig gjelder reglene i folketrygdloven 19-11 og 20-15 7. 3-3. Uttaksalder og utbetalingstid 5 Lovbestemmelsen har regler om regulering av pensjonsytelsen. Pensjonen reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. 6 Bestemmelsene regulerer forholdet til uførepensjon. 7 Disse lovbestemmelse stiller krav om at den trygdede må ha en viss minsteopptjening (minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå) for å kunne ta ut alderspensjon i folketrygden før fylte 67 år. 6
(1) Reglene i 2-1 og 2-2 om uttaksalder og utbetalingstid gjelder tilsvarende for AFPtillegget. 3-4. Årlig ytelse. Levealdersjustering og regulering (1) AFP-tillegget skal utgjøre forskjellen mellom full AFP og tjenestepensjons-afp. (2) Full AFP beregnes ut fra 0,314 % av grunnlaget for avtalefestet pensjon for lønn opp til 7,1 G. For fastsettelse av grunnlaget for avtalefestet pensjon gjelder AFPtilskottsloven 6 tilsvarende. (3) Full AFP skal beregnes på samme måte som etter AFP-tilskottsloven kapittel 2. Når AFP-tillegget utbetales, skal summen av tjenestepensjons-afp og AFP-tillegget utgjøre samme ytelse som AFP beregnet etter AFP-tilskottsloven 6 til 8 8. (4) For AFP-tillegget gjelder reglene i 2-4 og 2-6 tilsvarende. 3-5. Uttak av AFP-tillegget (1) Reglene i 2-5 første og annet ledd gjelder tilsvarende for uttak av AFP-tillegget. 3-6. Kompensasjonstillegg (1) Det ytes et kompensasjonstillegg til full AFP til arbeidstakere født i årene [1944] til 1962. (2) Kompensasjonstillegget må tas ut sammen med AFP-tillegget. (3) Kompensasjonstillegget er ugradert og skal beregnes på samme måte som etter AFPtilskottsloven kapittel 3 9. Kapittel 4. Søknad om AFP 10 4-1. Søknad fra arbeidstaker (1) Søknad om AFP skal arbeidstaker sende til Arbeids- og velferdsetaten. Med søknad om AFP menes her: (a) Søknad om tjenestepensjons-afp (b) Søknad om full AFP (summen av tjenestepensjons-afp og AFP-tillegg) (c) Søknad om AFP i privat sektor (2) Søknaden sendes elektronisk. Styret for Oppgjørskontoret kan bestemme at arbeidstaker skal kunne søke på annen måte. (3) Søknaden sendes mellom 2 og 4 måneder før ønsket uttak av AFP. 4-2. Opplysningsplikt mv. 8 I disse lovbestemmelsene reguleres blant grunnlaget for beregning av AFP pensjon, beregningen av pensjon og forholdet til visse andre ytelser. 9 AFP-tilskottsloven kapittel 3 har regler om kompensasjonstillegg for arbeidstakere født i årene 1944-1962. 10 Taushetspliktregler for forsikringsselskaper og Fellesordningen for AFP bør gjennomgås og endres for å åpne for informasjonsutveksling i forhold til NAV, Fellesordningen for AFP, Oppgjørskontoret og pensjonsinnretningene. 7
(1) Arbeidstakeren skal gi riktige og fullstendige opplysninger og bekreftelser i forbindelse med søknad om AFP. Hvis det etter innlevering av søknaden inntrer endring i forhold som arbeidstakeren forstår eller bør forstå kan ha betydning for rett til AFP, har arbeidstakeren plikt til så snart som mulig å opplyse om dette skriftlig til Oppgjørskontoret eller Fellesordningen. (2) Arbeids- og velferdsetaten, Oppgjørskontoret og Fellesordningen kan be arbeidstakeren om supplerende opplysninger og bekreftelser, samt å fremlegge dokumenter. (3) Unnlater arbeidstakeren å oppfylle sine plikter etter første og annet ledd kan søknaden avvises. 4-3. Arbeids- og velferdsetatens behandling (1) Arbeids- og velferdsetaten skal sende arbeidstakeren avslag på søknaden om AFP når det foreligger avslagsgrunn som nevnt i 3-1 tredje ledd bokstav (b). Sammen med avslaget sender Arbeids- og velferdsetaten informasjon om adgangen til å klage, jf 4-8. (2) Gis det ikke avslag etter første ledd, skal Arbeids- og velferdsetaten sende Oppgjørskontoret og Fellesordningen melding om søknaden som blant annet skal inneholde slik informasjon knyttet til arbeidstakeren: (a) Opplysninger som er gitt i søknaden om AFP og eventuell annen informasjon fra søknad om alderspensjon i folketrygden som er relevant for å behandle søknaden om AFP (b) Opplysninger om ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten som er relevant for å behandle søknaden (c) Beregning av hva full AFP og kompensasjonstillegg vil utgjøre på det uttakstidspunktet som søkeren har opplyst om i søknaden under forutsetning av at søkeren fyller vilkårene for rett til AFP (d) Om søkeren oppfyller kravet til minste pensjonsnivå selv om full AFP ikke medregnes, jf 3-2 annet ledd første punktum. (e) Om det foreligger avslagsgrunn for AFP i privat sektor eller AFP-tillegg etter 3-1 tredje ledd bokstaven (a), (d) og (e). 4-4. Melding til pensjonsinnretningene om søknaden (1) Oppgjørskontoret gir melding om arbeidstakerens søknad til alle pensjonsinnretningene som deltar i Oppgjørskontoret. (2) Hver pensjonsinnretning gir melding til Oppgjørskontoret om arbeidstakeren har opptjent tjenestepensjons-afp i innretningen og i tilfelle med angivelse av for hvilken tidsperiode ytelsen er opptjent. Oppgjørskontoret kan bestemme at meldingen skal inneholde også annen informasjon. 4-5. Kommunikasjon med Fellesordningen (1) Vil arbeidstakeren på uttakstidspunktet være omfattet av offentlig AFP-ordning og ikke av Fellesordningen, tar Oppgjørskontoret søknaden til behandling. 8
(2) Oppgjørskontoret gir Fellesordningen melding om at saken ikke hører under Oppgjørskontoret om (a) arbeidstakeren i ansiennitetsperioden etter AFP-tilskottsloven 4 første ledd bokstav c), jf tredje ledd, ikke har tjent opp tjenestepensjons-afp i noen av pensjonsinnretningene som deltar i Oppgjørskontoret, eller (b) arbeidstakeren på uttakstidspunktet vil være omfattet av Fellesordningen og ikke av offentlig AFP (3) Må det antas at arbeidstakeren på uttakstidspunktet vil være omfattet både av offentlig AFP og AFP i privat sektor, avtaler Fellesordningen og Oppgjørskontoret hvem som skal ta saken under behandling. Den ordningen som arbeidstakeren har vært omfattet av lengst sammenhengende regnet fra uttakstidspunktet tar søknaden til behandling. 4-6. Nærmere behandling av søknaden (1) Når behandling av søknaden hører under offentlig AFP etter 4-5, skal det sendes melding til arbeidstakeren om at saken er tatt under behandling. (2) Oppgjørskontoret avgjør i samarbeid med pensjonsinnretningene om arbeidstakeren fyller vilkårene etter 3-1. Det innhentes slik informasjon som anses nødvendig for å vurdere søknaden. (3) Oppfyller arbeidstakeren vilkårene for rett til AFP etter 3-1 og 3-2, gis arbeidstakerens melding om avgjørelsen, størrelsen av full AFP (summen av tjenestepensjons-afp og AFP-tillegget) og hvilken pensjonsinnretning som vil utbetale ytelsene. (4) Oppfyller arbeidstakeren ikke vilkårene for rett til AFP etter 3-1 og 3-2, gis arbeidstakeren melding om avgjørelsen og om adgang til å klage, jf. 4-8. Har arbeidstakeren anledning til å ta ut tjenestepensjons-afp etter kapittel 2, skal arbeidstakeren samtidig forespørres om hun eller han ønsker å ta ut tjenestepensjons-afp. Med mindre det kan utelukkes at arbeidstakeren senere vil kunne kvalifisere for AFP-tillegget, skal arbeidstakeren i meldingen forklares at uttak av tjenestepensjons-afp nå vil innebære at det eventuelt senere ikke vil være anledning til å ta ut AFP-tillegg. (5) Det gis melding til Fellesordningen og Arbeids- og velferdsetaten om avgjørelsene etter tredje og fjerde ledd. 4-7. Uttak av tjenestepensjons-afp alene (1) Oppfyller arbeidstakeren ikke vilkårene for rett til AFP etter 3-1 og 3-2 og ønsker arbeidstakeren å ta ut tjenestepensjons-afp, behandles saken av den pensjonsinnretning som arbeidstakeren sist var omfattet av når det gjelder offentlig AFP. (2) Var arbeidstakeren sist omfattet av flere pensjonsinnretninger samtidig når det gjelder offentlig AFP, skal saken behandles av den pensjonsinnretningen som etter Overføringsavtalen har ansvaret for å betale tjenestepensjonen til arbeidstakeren. (3) Pensjonsinnretningen som behandler saken, skal forvisse seg om at søkeren er klar over at uttak av tjenestepensjons-afp vil medføre at det eventuelt ikke vil være anledning til å ta ut AFP-tillegg senere om dette skulle være en aktuell mulighet for 9
arbeidstakeren. Har arbeidstakeren skriftlig erklært at hun eller han er kjent med at uttak av tjenestepensjons-afp medfører at hun eller han ikke senere kan ta ut AFPtillegg, anses pensjonsinnretningens plikt i foregående punktum for oppfylt. 4-8. Tvisteløsning (1) Arbeids- og velferdsetatens avgjørelse etter 4-3 første ledd kan påklages til overordnet organ innen etaten etter reglene i folketrygdloven 21-12, og deretter ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten 11. Avgjørelser som er truffet av Oppgjørskontoret eller pensjonsinnretningene etter 4-6 tredje eller fjerde ledd eller 4-7 kan bringes inn for Trygderetten 12. (2) Avgjørelser som nevnt i første ledd kan ikke bringes inn for domstolene før mulighetene til å klage og anke som nevnt i første og annet ledd er nyttet fullt ut. Kapittel 5. Finansiering 5-1. Premier og avsetninger for tjenestepensjons-afp (1) Pensjonsinnretningene innkrever premie av arbeidsgiverne som er tilsluttet offentlig AFP. (2) Det skal foretas avsetninger på forsikringsteknisk grunnlag som til enhver tid svarer til den enkelte arbeidstakers opptjente rettigheter til tjenestepensjons-afp etter reglene i kapittel 2. (3) Har NAV truffet vedtak om uttak av AFP i privat sektor, skal pensjonsinnretningens avsetning for tjenestepensjon-afp frigjøres og tilføres pensjonsinnretningens forsikringskollektiv innen offentlig AFP. Det samme gjelder om arbeidstakeren dør. 5-2. Tilskudd til Oppgjørskontoret (1) Oppgjørskontoret kan kreve tilskudd fra arbeidsgiverne som er tilsluttet offentlig AFP for dekning av utgifter til AFP-tillegg og drift av kontoret. (2) Styret i Oppgjørskontoret treffer vedtak om det skal innkreves tilskudd og eventuelt tilskuddenes størrelse og frekvens. Tilskuddene fastsettes slik at Oppgjørskontoret, når det tas hensyn til innbetaling av statsstøtten og andre innbetalinger som kontoret forventes å få, til enhver tid har tilstrekkelig midler for å møte utbetalinger tolv måneder frem i tid. (3) Oppgjørskontoret kan overlate til pensjonsinnretningene som deltar i offentlig AFP å innkreve tilskuddene som et tillegg til de ordinære premier for tjenestepensjons-afp. Mottatt tilskudd overføres i tilfelle uten ugrunnet opphold til Oppgjørskontoret. 5-3. Oppgjørskontorets avregningsoppgaver 11 Her er det lagt opp til samme tvisteløsningsmekanisme som i AFP tilskottsloven 17 annet ledd. Det krever nærmere hjemmel i lov. 12 Her er det lagt opp til samme tvisteløsningsmekanisme som for offentlig tjenestepensjon. Det må vurderes om Kongens hjemmel i trygderettsloven 1 nr 2 er tilstrekkelig eller om det her også kreves nærmere hjemmel i lov. 10
(1) Oppgjørskontoret skal gjennomføre avregning i forhold til NAV, Fellesordningen og pensjonsinnretningene som deltar i offentlig AFP. (2) Oppgjørskontoret skal (a) refundere AFP-tillegget fortløpende til den pensjonsinnretning innen offentlig AFP som utbetaler full AFP, jf 6-2 annet ledd, (b) betale til Fellesordningen den andel av utgiftene til AFP i privat sektor som tilordnes Oppgjørskontoret etter 6-3. (c) kreve inn statsstøtten til arbeidstakerne fra Arbeids- og velferdsetaten når det betales full AFP i offentlig sektor, og (d) kreve inn den andel av utgiftene til offentlig AFP som tilordnes Fellesordningen etter 6-3. Kapittel 6. Fordeling av utgifter til AFP 6-1. Betalingsansvar for offentlig AFP (1) Når arbeidstakeren på uttakstidspunktet er omfattet av offentlig AFP, jf 4-5 første ledd, eller det avtales etter 4-5 tredje ledd at saken hører under Oppgjørskontoret, er det den pensjonsinnretningen innen offentlig AFP som arbeidstakeren sist var omfattet som har betalingsansvaret overfor arbeidstakeren som tar ut AFP. Pensjonsinnretningen har betalingsansvaret for hele ytelsen som arbeidstakeren har krav på uansett om det gjelder tjenestepensjons-afp alene og eller full AFP. (2) Var arbeidstakeren sist omfattet av flere pensjonsinnretninger samtidig når det gjelder offentlig AFP, er det den samme pensjonsinnretningen som etter Overføringsavtalen har ansvaret for å betale tjenestepensjonen til arbeidstakeren, jf 1-1 første ledd bokstav (a), som har betalingsansvaret overfor arbeidstakeren for offentlig AFP. (3) Ytelsene utbetales månedlig til arbeidstakeren når ikke annet er avtalt eller bestemt av Oppgjørskontoret 6-2. Refusjon av utgiftene til offentlig AFP (1) Pensjonsinnretningen som har betalingsansvaret overfor arbeidstakeren etter 6-1, krever fortløpende refusjon fra øvrige pensjonsinnretninger innen offentlig AFP basert på arbeidstakerens opptjente rett til tjenestepensjons-afp etter kapittel 2. (2) Har arbeidstakeren også rett til AFP-tillegg etter kapittel 3, krever pensjonsinnretningen fortløpende refusjon fra Oppgjørskontoret for differansen mellom full AFP og tjenestepensjons-afp. 6-3. Fordeling mellom Oppgjørskontoret og Fellesordningen (1) Oppgjørskontoret og Fellesordningen fastsetter fordelingen av ansvaret for utgifter til full AFP og AFP i privat sektor som ikke dekkes av staten når arbeidstakeren i ansiennitetsperioden etter AFP-tilskottsloven 4 første ledd bokstav c) jf tredje ledd, har vært omfattet av begge ordninger. 11
(2) Fordelingen av betalingsansvaret fastsettes ut fra hvor mange måneder arbeidstakeren i løpet av ansiennitetsperioden har vært omfattet av offentlig AFP og AFP i privat sektor. 12
KOMMENTARER TIL UTKAST TIL REGLER OM OFFENTLIG AFP Innledning Utkast til regler om offentlig AFP inneholder en regelskisse for hvordan en AFP-ordning i offentlig sektor kan utformes. Skissen tar utgangspunkt i den modellen som ble diskutert i tariffoppgjøret i 2009 som søkte en harmonisering av offentlig AFP til AFP i privat sektor. I skissen er arbeidstakeren sikret utbetaling av en ytelse som svarer til den del av AFPytelsen som er basert på lønn fra en virksomhet som er omfattet av den offentlige AFPordningen. Arbeidstakeren kan derfor stole på at hun eller han som alderspensjonist vil motta en AFP-ytelse som i størrelse minst svarer til den fonderte ytelsen. Dette gjør det mulig for arbeidsgiver å innregne denne delen av AFP-ytelsen som en del av tjenestepensjonen, og denne delen av AFP-ytelsen omtales derfor som tjenestepensjons- AFP. Oppfyller arbeidstakeren tilsvarende vilkår som gjelder for AFP i privat sektor, vil arbeidstakeren få rett til full AFP. På samme måte som i privat sektor, beregnes full AFP på bakgrunn av all pensjonsgivende inntekt som arbeidstakeren har hatt. Beregningsgrunnlaget for full AFP er således mye bredere enn for tjenestepensjons-afp. Differansen mellom full AFP og tjenestepensjons-afp omtales som AFP-tillegget. Det foreslås videre en form for medregning som innebærer at arbeidstakeren gis rett til full AFP selv om hun eller han i ansiennitetstiden har arbeidet både i privat sektor og i offentlig sektor. 13 Dette skal medvirke til å bygge ned mobilitetsbarrierer i arbeidslivet som følger av ulike AFP-ordninger i privat og offentlig sektor. For at et system med medregning skal fungere må det foretas tilsvarende endringer i reglene for AFP i privat sektor. Regelskissen er inndelt i seks kapitler. Første kapittel inneholder alminnelige regler; regler om pensjonens sammensetning, om arbeidslinjen og definisjoner. Kapittel 2 beskriver arbeidstakers rett til tjenestepensjons-afp, mens kapittel 3 gjelder arbeidstakers rett til AFPtillegget. Kapittel 4 inneholder regler om behandling av søknad om AFP. I kapittel 5 er det regler om den finansiering av offentlig AFP som arbeidsgiverne i offentlig sektor må bidra med gjennom premier til pensjonsinnretningene og tilskudd til Oppgjørskontoret. Oppgjørskontoret opprettes som et eget rettssubjekt og skal håndtere forhold knyttet til søknader om AFP og avregning av utgifter til offentlig AFP. Kapittel 6 gjelder fordelingen og avregning av utgifter til de løpende AFP-pensjoner mellom Fellesordningen for AFP, Oppgjørskontoret og staten. Dette kapitlet har også regler om den interne fordeling av pensjonsutgiftene mellom deltakerne i Oppgjørskontoret. Deltakerne i Oppgjørskontoret vil 13 3-1 første ledd annet punktum 13
være livsforsikringsselskapene og offentlige pensjonskasser som tilbyr offentlig AFP, samt Statens Pensjonskasse. 14 Deler av regelverket må forankres i lov. En måte å gjennomføre dette på er å bygge ut AFPtilskottsloven av 2010. Det kan også være behov for mindre endringer i forsikringsvirksomhetsloven, folketrygdloven, trygderettsloven og ligningsloven. Til kapittel 1. Alminnelige regler I dette kapitlet beskrives alderspensjon i offentlig sektor som summen av en offentlig tjenestepensjon og tjenestepensjons-afp 15. Utkastet til regler om AFP har ikke nærmere bestemmelser om offentlig tjenestepensjon. Det forutsettes at det utarbeides et eget regelverk om slik pensjon. Tjenestepensjons-AFP er en offentlig fondert AFP-ytelse beregnet på samme lønnsgrunnlag (pensjonsgrunnlag) som offentlig tjenestepensjon. 16 Ytelsen er angitt som betinget, fordi den ikke vil bli utbetalt om arbeidstakeren tar ut AFP i privat sektor. 17 Har arbeidstakeren rett til AFP i privat sektor, vil denne ytelsen være minst like stor som tjenestepensjons-afp, vanligvis større. Grunnen er at beregningsgrunnlaget for tjenestepensjons-afp er smalere enn for AFP i privat sektor og full AFP i offentlig sektor hvor beregningsgrunnlaget er pensjonsgivende inntekt basert på folketrygdens regler. Dette betyr at arbeidstakeren alltid vil være sikret utbetalt en ytelse som minst svarer til tjenestepensjons-afp. AFP-tillegget ytes om vilkårene i kapittel 3 er oppfylt. 18 Vilkårene her er i hovedsak tilsvarende som de som gjelder for AFP i privat sektor. Hovedvilkårene er derfor at arbeidstakeren på uttakstidspunktet og de tre foregående årene i sammenheng har vært ansatt og reell arbeidstaker i virksomhet tilsluttet AFP-ordning. Videre må arbeidstakeren i minst syv av de siste ni årene før fylte 62 år ha vært omfattet av ordningen. AFP-tillegget tas ut sammen med tjenestepensjons-afp og disse ytelser utgjør til sammen full AFP som beløpsmessig svarer til AFP i privat sektor. Tjenestepensjons-AFP og AFP-tillegget gis uten prøving mot samtidig arbeidsinntekt. Det betyr at arbeidstakeren kan ta ut disse ytelser uten avkortning selv om hun eller han samtidig oppebærer andre arbeidsinntekter ved siden av. Dermed støtter reglene arbeidslinjen 19, i motsetning til dagens AFP-regler i offentlig sektor hvor det foretas avkortning i AFP-ytelsen om man samtidig har arbeidsinntekter. 14 1-3 bokstav (h) 15 1-1 første ledd 16 1-3 bokstav (j) 17 1-1 tredje ledd 18 1-1 annet ledd 19 1-2 14
Til kapittel 2 og 3. Arbeidstakers rett til tjenestepensjons-afp og AFPtillegget Reglene om tjenestepensjons-afp og AFP-tillegget som er behandlet i kapitlene 2 og 3, har en nær sammenheng og er på mange områder like. Disse kapitlene behandles derfor under ett her. Slik arbeidsmønsteret er i dag vil de fleste som avslutter sin yrkeskarriere i offentlig virksomhet, oppfylle vilkårene for AFP-tillegget. Tjenestepensjons-AFP og AFP-tillegget vil da bli utbetalt samtidig og tilsammen utgjøre full AFP. Vilkårene for å ta ut full AFP tilsvarer vilkårene for å ta ut AFP i privat sektor. Tjenestepensjons-AFP vil bli utbetalt alene om arbeidstakeren ikke fyller vilkårene for AFPtillegget og heller ikke har mottatt AFP i privat sektor. Har arbeidstakeren tatt ut tjenestepensjons-afp, kan AFP-tillegget ikke tas ut senere, selv om arbeidstakeren først på et senere tidspunkt skulle oppfylle de alminnelige vilkår for dette tillegget. 20 I utkastet er det derfor foreslått regler som skal sikre at arbeidstakeren er klar over denne konsekvensen. 21 Tjenestepensjons-AFP og full AFP kan ikke tas ut før arbeidstakeren fyller 62 år. 22 Ytelsen utbetales fra uttak og frem til arbeidstakeren dør 23. Har arbeidstakeren ikke krevd uttak av AFP, skal tjenestepensjons-afp uansett utbetales fra fylte 70 år. 24 Ytelsene må tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden. 25 Et sentralt vilkår for å kunne ta ut alderspensjon i folketrygden er at alderspensjonen minst tilsvarer kravet om minste pensjonsnivå etter folketrygdloven. Når minste pensjonsnivå vurderes, skal den livsvarige delen 26 av AFP-pensjonen i privat sektor som utbetales arbeidstaker etter fylte 67 år, telle med. For offentlig AFP foreslås ikke tonivåprinsippet. Da blir AFP-pensjonsytelsen like stor før som etter fylte 67 år når man ser bort fra den årlige alminnelige regulering av ytelsen. Dette betyr at AFP i offentlig sektor vil medføre en høyere pensjonsutbetaling fra fylte 67 år enn i privat sektor og dermed i seg selv føre til at flere arbeidstakere vil nå minste pensjonsnivå. Videre foreslås det at også den offentlige tjenestepensjonen skal tas hensyn til ved vurdering av minste pensjonsnivå. 27 Det antas at etter en slik lovrevisjon vil det være få arbeidstakere innen offentlig sektor som ikke vil oppfylle folketrygdlovens krav om minste 20 2-7 og 3-1 tredje ledd bokstav (c) 21 4-7 tredje ledd 22 2-1og 3-3 23 2-2 og 3-3. 24 2-5 siste ledd 25 2-5 annet ledd, 3-1 tredje ledd bokstav (d) og 3-5 første ledd 26 Den livsvarige delen av AFP i privat sektor som utbetales etter fylte 67 år er etter tonivåprinsippet kr. 19.200 lavere enn pensjonsytelsen som betales før 67 år. 27 Se 2-5 tredje ledd og 3-2 annet ledd. Det vises her til Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) avsnitt 6.5.3. 15
pensjonsnivå før fylte 67 år. Dermed blir hensynet til at offentlig AFP ikke bare skal være en livsvarig alderspensjon, men også ivareta behovet for en god tidligpensjonsordning. Tjenestepensjons-AFP og full AFP er ugraderte ytelser. 28 Etter at arbeidstakeren har tatt ut ytelsen kan ytelsen derfor ikke reduseres gjennom gradering. Som nevnt må imidlertid offentlig AFP tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden. Alderspensjonen fra folketrygden kan graderes, og samlet sett er det derfor betydelig fleksibilitet mht å tilpasse pensjonsytelsen til ønsket nivå. Ytelsesprosenten er den samme for tjenestepensjons-afp og full AFP; 0,314 %. 29 Likevel vil full AFP vanligvis være en høyere, etter forholdene en betydelig høyere, ytelse enn tjenestepensjons-afp. Grunnen til dette er ulikheten i beregningsgrunnlaget for disse to ytelser. I tjenestepensjons-afp er beregningsgrunnlaget i utgangspunktet det samme som for offentlig tjenestepensjon. 30 Utgangspunktet er her lønn fra offentlig virksomhet 31. I full AFP er beregningsgrunnlaget pensjonsgivende inntekt. 32 Dette er et mye bredere grunnlag og vil blant annet omfatte lønn fra bedrifter som er tilsluttet Fellesordningen for AFP og fra bedrifter som ikke er tilsluttet noen AFP-ordning, samt en rekke andre inntektsarter f.eks. omsorgspenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger og uførepensjon. Selv om beregningsgrunnlaget i tjenestepensjons-afp bygger på beregningsgrunnlaget i offentlig tjenestepensjon, er det flere viktige forskjeller. I offentlig tjenestepensjon regnes lønn opp til 12 G med, mens det bare er lønn opp til 7,1 G som regnes med ved beregning av tjenestepensjons-afp. I tjenestepensjons-afp opphører dessuten opptjeningen ved utløpet av det kalenderår arbeidstakeren fyller 61 år. 33 Det kan også nevnes at beregningsgrunnlaget for tjenestepensjons-afp er noe forskjellig innen kommunal sektor enn i staten som innebærer at det kan bli mindre ulikheter i pensjonsytelsen for arbeidstaker som vil ta ut tjenestepensjons-afp fra Statens Pensjonskasse og tjenestepensjons-afp fra pensjonsinnretningene innen kommunal og fylkeskommunal pensjon. 34 Etter at det samlede beregningsgrunnlaget er multiplisert med ytelsesprosenten på 0,314 %, gjennomføres levealdersjusteringen ved hjelp av samme forholdstall som i benyttes for beregning av alderspensjonen i folketrygden. 35 Disse forholdstallene, som bygger på observert levealder, er også fastsatt for å sikre nøytralitet knyttet til at arbeidstakeren kan velge å begynne å ta ut ytelsen fleksibelt fra 62 år. Det betyr at arbeidstakerens årlige ytelse vil være høyere desto senere ytelsen tas ut. Grunnen til dette er at sent uttak ut fra en statistisk vurdering vil medføre færre utbetalingsår enn tidlig uttak. Når den årlige AFP- 28 2-5 første ledd og 3-5 første ledd 29 2-3 første ledd og 3-4 annet ledd 30 1-1 første ledd bokstav (a) 31 2-3 første ledd 32 3-4 annet og tredje ledd 33 2-3 tredje ledd 34 2-3 annet ledd 35 2-4 første led og 3-4 fjerde ledd 16
ytelsen er fastsatt, er det pensjonsinnretningen som bærer risikoen for avvik mellom forventet og faktisk utbetalingsperiode. Når det gjelder full AFP, bærer staten tilsvarende risiko for den del av ytelsen som svarer til statstilskuddet. Etter at den årlige AFP ytelsen er fastsatt, blir pensjonen regulert hvert år pr 1. mai. Reguleringen er den samme som for alderspensjonen i folketrygden, dvs i samsvar med den alminnelige lønnsveksten i samfunnet og fratrukkes deretter 0,75 prosent. 36 Har arbeidstakeren rett til full AFP, og er født i årene [1944] til 1962 ytes i tillegg et kompensasjonstillegg. 37 Kompensasjonstillegget er ugradert og må tas ut sammen med full AFP. Kompensasjonstillegget beregnes på samme måte som etter AFP-tilskottsloven kapittel 3. Til kapittel 4. Søknad om AFP Kapittel 4 har regler om arbeidstakerens søknad om AFP og om behandlingen av slik søknad. I regelverket er det lagt opp til at søknader om AFP - uansett om det er i privat eller offentlig sektor skal sendes Arbeids- og velferdsetaten (NAV). 38 Det vanlige vil være at arbeidstakeren søker om AFP samtidig med søknad om uttak av alderspensjon i folketrygden. Søknadene må leveres elektronisk. Det vil være naturlig at det for offentlig AFP - som for AFP i privat sektor - åpnes for at søknader kan leveres i papirutgave. Det må i tilfelle for offentlig AFP etableres et system som sørger for at papirsøknader omskrives til elektronisk form. Søknader må vurderes tett opp mot uttakstidspunktet. Dette sikrer at det ikke i for mange tilfeller skjer endringer i faktum før uttak. Det er derfor foreslått at søknader om AFP skal leveres mellom 2 og 4 måneder før ønsket uttaksdato, som også skal sikre at det i alminnelighet blir tilstrekkelig tid til behandling av søknadene. Det er viktig at det legges riktig faktum til grunn ved behandling av søknader om AFP. En sentral kilde ved vurdering av søknader er de opplysninger som arbeidstakeren gir i søknaden eller senere på bakgrunn av spørsmål som stilles under søknadsbehandlingen. I utkastet til regler er det derfor foreslått en bestemmelse om opplysningsplikt. 39 Dersom arbeidstakeren allerede har tatt ut AFP i privat sektor, vil NAV sende avslag på søknaden. 40 Når det ikke foreligger slik avslagsgrunn, sender NAV søknadsinformasjon videre til Oppgjørskontoret og Fellesordningen for AFP. 41 Oppgjørskontoret gir videre melding til 36 2-6 og 3-4 fjerde ledd 37 3-6 38 4-1 39 4-2 40 4-3 første ledd 41 4-3 annet ledd 17
pensjonsinnretningene som deltar i Oppgjørskontoret, herunder Statens Pensjonskasse. 42 Det foreslås at alle pensjonsinnretningene gir tilbakemelding til Oppgjørskontoret om arbeidstakeren har opptjent tjenestepensjons-afp i innretningen og i tilfelle med angivelse av for hvilken tidsperiode ytelsen er opptjent. På bakgrunn av denne informasjonen avgjøres det om saken hører under Fellesordningen for AFP eller Oppgjørskontoret etter følgende kriterier 43 : a) Vil arbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker bare i bedrift tilsluttet Fellesordningen, skal søknaden behandles av Fellesordningen. b) Vil arbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker bare i virksomhet tilsluttet offentlig AFP, hører søknadsbehandlingen under Oppgjørskontoret. c) Vil arbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstakere både i bedrift tilsluttet Fellesordningen og virksomhet tilsluttet offentlig AFP, skal den ordningen som arbeidstakeren har vært omfattet av lengst sammenhengende regnet fra uttakstidspunktet ta søknaden til behandling. Når behandlingen av søknaden etter disse kriterier hører under offentlig AFP, skal Oppgjørskontoret ta søknaden til behandling i samarbeid med pensjonsinnretningene som har foretatt avsetninger for tjenestepensjons-afp. 44 Regelverket overlater til Oppgjørskontoret og pensjonsinnretningene å fastlegge nærmere grensesnittet mht den videre søknadsbehandlingen. Så snart det er avgjort at søknadsbehandlingen hører under offentlig AFP, skal arbeidstakeren underrettes om at saken er tatt under behandling. 45 Ved behandling av saken vil det foruten informasjon fra søknaden kunne være bruk for informasjon fra arbeidsgiver, informasjon fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, informasjon om utbetaling av ulike trygdeytelser 46 og skatteinformasjon. 47 I tillegg vil det kunne være behov for å innhente ytterligere opplysninger. 48 Når behandlingen av søknaden konkluderer med at arbeidstakeren har rett til full AFP, skal arbeidstakeren gis informasjon om avgjørelsen, størrelsen på pensjonsytelsen og hvilken 42 4-4 43 4-5 44 4-6 annet ledd første punktum 45 4-6 første ledd 46 4-3 annet ledd bokstav (b) og AFP-tilskottsloven 29 annet ledd 47 Se ligningsloven 3-13 nr 8 48 4-6 annet ledd annet punktum 18
pensjonsinnretning som vil utbetale ytelsen. 49 Størrelsen av ytelsen har NAV gitt Oppgjørskontoret beskjed om i forbindelse med oversendelse av søknaden. 50 Hvis man ikke finner at arbeidstakeren oppfyller vilkårene for rett til full AFP, meddeles avslaget til arbeidstakeren. Spørsmålet er da om arbeidstakeren bør gis mulighet til å ta ut tjenestepensjons-afp. Dersom det under søknadsbehandlingen er kommet frem at arbeidstakeren ikke oppfyller ansiennitetsvilkåret om å ha vært omfattet av AFP-ordningene i minst syv av de siste ni årene før fylte 62 år, vil arbeidstakeren heller ikke senere kunne ta ut full AFP. Det er da naturlig å gi arbeidstakeren rett til å ta ut tjenestepensjons-afp såfremt hun eller han samtidig tar ut alderspensjonen fra folketrygden. 51 Hvis arbeidstakeren derimot oppfyller ansiennitetsvilkåret, men ikke oppfyller vilkåret om å være omfattet av ordningen på uttakstidspunktet og de tre årene forut for dette tidspunktet, er det mer usikkert av hva som vil være den beste løsningen. I noen av disse tilfellene kan det tenkes at dette vilkåret kan bli oppfylt på et senere tidspunkt. Uttak av tjenestepensjons-afp vil imidlertid da være til hinder for senere uttak av AFP-tillegget. 52 Det antas imidlertid at det i de fleste tilfellene ikke er aktuelt for arbeidstakeren å ta arbeid som vil medføre at hun eller han senere vil oppfylle vilkåret, og det vil være unødvendig å nekte uttak av tjenestepensjons-afp alene for alle bare fordi det kan tenkes at noen relativt få senere vil kunne kvalifisere til AFP-tillegget. På grunn av reglene om minste pensjonsnivå kan dessuten uttak av tjenestepensjons-afp være nødvendig for å kunne ta ut alderspensjon fra folketrygden. 53 I forslaget til regler har man derfor overlatt til arbeidstakeren selv å avgjøre om hun eller han vil ta ut tjenestepensjons-afp med den konsekvens at AFP-tillegget ikke senere kan tas ut, eller om hun eller han vil utsette uttaket av tjenestepensjons-afp for senere å ha en mulighet til å kunne kvalifisere for full AFP. I forslaget til regler er det derfor lagt vekt på at arbeidstakeren gis tydelig informasjon om dette forholdet slik at hun eller han kan ta en informert avgjørelse. 54 I utkastet til regler om offentlig AFP er det foreslått bestemmelser om arbeidstakers adgang til å klage på avgjørelser som treffes av NAV, Oppgjørskontoret eller pensjonsinnretningene. 55 Når det gjelder NAVs avgjørelser, foreslås innført tilsvarende tvisteløsningsmekanismer som for AFP i privat sektor, jf AFP-tilskottsloven 17. Fellesordningen har et eget klageorgan som behandler klager på de avgjørelser som Fellesordningen har truffet. I kommunal sektor er det imidlertid vanlig at Trygderetten behandler avgjørelser som treffes av pensjonsinnretningene og som gjelder individuelle rettigheter og plikter for arbeidstakerne. For offentlig AFP foreslås derfor Trygderetten som 49 4-6 tredje ledd 50 4-3 annet ledd bokstav (c) 51 2-5 annet ledd 52 2-7 og 3-1 tredje ledd bokstav (c) 53 2-5 tredje ledd 54 4-6 fjerde ledd og 4-7 tredje ledd 55 4-8 19