Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske



Like dokumenter
Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Gjenutsetting av fisk

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Fisketurisme på statsallmenning

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Utmarksmelding nr

GJENUTSETTING AV LAKSEFISK - FANG OG SLIPP!

3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

Villaks- gjennkjenning

Kantsonens betydning for fisk

Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?

jaktogfiske.net. Det meste av fisket er og vil alltid være et fiske for alle. Nederlenderen Eelco De Graaff står

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

MEITEFISKE I MJØSA. Thomas Ødegård regner sen kveld og grytidlig morgen som den beste tiden for å fiske brasme. (Foto: Morten B.

Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Fisketurisme og verdiskaping

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN

Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk

Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.

Ørret og harr i Gløta og Femundselva

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

Fra bag-limit til rypebestandsmål

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Nyhetsbrev juni Blåskjellene kommer!

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Frode Grøntoft. November 2002

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa Installasjon (MW)

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Hvilke forhold påvirker overlevelse og atferd hos gjenutsatt laks?

Reiselivsforskning kunnskapsformidling og kunnskapsbehov. Seminar 26. januar 2009 Børre K. Dervo og Øystein Aas Norsk institutt for naturforskning

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Fiskevandringer og kraftutbygginger Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger. i Lågen, Otta og Glomma

Hvilke effekter har kvoter, gjenutsetting og fiskeregler på fiskebestandene? Thrond O Haugen NMBU-MINA

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag

Gjersjøelva Generelt. Dugnad

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,

Suveren krokingsprosent

Spinning - FSC / Terningen Arena

1P kapittel 2 Algebra

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS JULI 2003

Banesykling i Stangehallen. Styrketrening - Karma kl:20:00. Spinning - FSC / Terningen Arena

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar (10 (-4) 9 + 1) = 3 ( ) = 3 47 = -44

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

sunn sterk frisk 24 timers livsstil

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Informasjon om naturstien

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

Forutsetninger for god plantevekst

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag.

Y3. Saksnrg* Ö' S. Det vises til betingelser for refusjon av bompenger ved fiske i Nordelva.

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Vellykket gjeddefisketurismekonferanse


RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I Foto: Olav Schrøder

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Hva er egentlig (god) helse?

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Klassifisering på grunnlag av fiskedata

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Transkript:

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant fiskene (Nobbes 1682). Død over gjedda? 1

Bakgrunn Økt satsing på fisketurisme i Norge (LMD, Bondelaget, Norges Skogeierforbund). Innlandsfisketurisme et spesielt satsingsområde Relativt beskjedent omfang i dag Gjeddefiske i Akershus og Østfold i en særstilling når det gjelder volum av turister Må vi revurdere vårt syn på gjedde og forvaltningen av denne? Forvaltning av gjedde I Er man enige om målet? Gjeddefisketurisme: Bærekraftig høsting som sikrer innslag av stor gjedde (dvs. > 1 m). Hvor mye beskatning tåler en gjeddesjø? Hvor mye stor gjedde er det egentlig? Hva skjer med denne Hva skjer med denne bestanden på sikt? 2

Forvaltning av gjedde II Maksimere avkastning i kg eller stor fisk Når har vi mye stor gjedde? Årlig tilvekst svært god, eller Utholdende vekst + lav/moderat dødelighet Påstand: Innsjøer med mye stor gjedde har en akkumulering av gammel fisk Gjedde kan være svært bitevillig 3

To viktigste biologiske forutsetninger for gjeddefiske: Bestandsstørrelse (rekruttering, fangstdødelighet) Individuell tilvekst (byttefisk, produktivitet, temperatur) Vet vi noe om: Tettheten? Individuell tilvekst? Innslag av stor gjedde kan være en funksjon av lav dødelighet og moderat vekst Hva påvirker veksten? Optimal temperatur for vekst 17-18 18 grader Innsjøutforming Skjul ( sitt & vent predator) Tetthet og tilgjengelighet av byttefisk (inkl. størrelse) Sikt i vannet Gjedde kan spise byttefisk som er 60 % av sin egen lengde men foretrekker ofte mindre fisk? 4

En gjeddehistorie.. Fanget og merket mai 2005: 90 cm Gjenfanget mai 2006: 92 cm Gjenfanget mai 2007: 93 cm Overvurderer vi ofte gjeddas vekst? Lengde 120 100 80 Gjedde Løpsjøen Tilsynelatende overskudd av byttefisk (mort, abbor, sik) Lav temperatur 60 (17-18 grader 40 opt.) 20 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 Alder 5

Hvor godt vokser gjedda? Bruk av vingebeinet en egnet metode (Sharma og Borgstrøm 2007) Beskatning Gjedde en utpreget fiske- Gjedde en utpreget fiske spiser og kannibal Økt beskatning / utfisking av av gjedde fører ofte til økt rekruttering, dvs. mer gjedde - > dårligere vekst til smågjedde Som regel få store gjedder i en bestand Store gjedder er de attraktive ved gjeddefisketurisme 6

Hva spiser gjedda? - Eks fra Løpsjøen Insekter dominerende diett til små gjedde (< 25cm) 90 a) 8-24.9 cm Andel (%) mager med byttedyrgruppe 80 n = 35 Andel (%) av total våtvekt 70 60 50 40 30 20 10 0 tom ubestemt krespdyr lake bekkeniøye insekter steinsmett abbor mortørekyte ørret sik harr gjedde Mange arter byttefisk representert i magene til mellomstor gjedde (25-49.9 cm) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 b) 25-49.9 cm n = 81 harr gjedd edde sik ørret ret mort abbor bor tom ubest estemt krespd espdyr insekt sekter bekke kkeniøye lake steins einsmett ørekyt ekyte Ørret (hovedsakelig settefisk) dominerende diett til stor gjedde (> 50 cm) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 c) 50-77 cm n = 74 sik harr gjedde tom ubestemt krespdyr insekter bekkeniøye lake steinsmett ørekyte mort abbor ørret Hvor mye gjedde? Mulig å finne ut, men det er ressurskrevende! 7

8

Tabell 1. Bestandsestimat for ulike lengdeklasser av gjedde i Løpsjøen og stilleflytende partier av Renaelva opp til Rødsbrua i mai 2003. Estimatet bygger på antall gjedder merket (M) i 2003 og kontrollert (C) og gjenfanget i 2003 og 2004. Lengden til all kontrollert og gjenfanget gjedde er tilbakeberegnet til mai (vekststart) 2003. Lengdeklasse (cm) Antall merket (M) Antall kontrollert (C) Antall gjenfangster (R) Estimert antall (N) 25-49.9 cm 70 122 12 672 50-79.9 cm 65 119 23 330 Totalt 1002 95 % CI 9

Maksimalmål - gjenutsetting Hvorfor én meter? Hvilke vann tåler uttak uten at kvaliteten forringes? Hva er dødelighet ved fang og slipp kan man opprettholde kvaliteten på bestanden i lavproduktive gjeddesjøer hvis all fisk gjenutsettes. Hvorfor fangstregistreringer? Prøvefiske gir sjelden et godt bilde av gjeddebestanden Viktig å dokumentere utviklingen i bestanden ved gjeddefisketurisme Har jeg et salgbart produkt? Er det behov for justering av fiskereglene? Billig og enkel metode Kan brukes i markedsføringen av produktet: Hos oss fanges det i gjennomsnitt to gjedder > 1m per uke Forventet fisketid per storfisk? Forventet størrelsesfordeling? Variasjon gjennom sesongen? 10

Trenger vi slike data?: Gjeddefiske i Haldenvassdraget (Data fra utm. Avd. Oslo & Akershus) 200 187,2 150 tall fisketimer Ant 100 50 2,2 14,6 44,5 0 > 25 > 80 > 90 > 100 Lengdeklasse Fang og slipp generelle råd Fjern mothaker på fiskekroker fil ned eller klem inn med tang. Bruk solid fortom som tåler at fisken tas raskt inn mot land. Ta med krokløsertang som er tilgjengelig under fisket. Bruk sirkelkroker ved meitefiske disse kroker normalt lengre ut i fiskekjeften. kj ft Bruk håv med knuteløst, småmasket nett. Håven må være stor nok til å romme fisken uten at finner, hale og slimlag skades. 11

Fang og slipp generelle råd forts. Få fisken inn mot land/båten så raskt som mulig unngå å kjøre fisken så lenge at den blir helt utslitt. Ta fisken inn på et sted hvor den ikke skader seg unødig mot steiner, grus og kvister. Ikke gjenutsett fisk når vanntemperaturen stiger over 18 ºC. Når temperaturen i vannet stiger, minker innholdet av oksygen, og fisken tåler mindre stress. Ikke trekk fisken inn på tørt land. Den kan da miste skjell og få sår og skader. Ikke løft fisken ut av vannet etter halen da kan ryggen brekke. Pass på så du ikke klemmer fisken. Den kan da få skade på vitale organer i Løsne kroken forsiktig med krokløsertang. Hva vet vi om effekten av fang & slipp på gjedde? Nytt studie (Arlinghaus m fl 2009): Nytt studie (Arlinghaus m.fl. 2009): Kjøring i 60 s ført til økt melkesyreinnhold, reduserte energi reserver, og endringer i blodplasma opptil 6 timer etter. Eksponering i luft i opptil 5 minutter ikke problematisk, men endringer i adferd observert Ingen dødelighet observert Studier tyder på at gjedde ikke er spesielt sårbar for fang & slipp fiske hvis det gjøres riktig. 12

Konklusjon Satsing på gjeddefisketurisme betinger fangstbegrensninger, g g f. eks. maksimalmål, kvoter eller lignende Fangstregistreringer kan være et nyttig hjelpemiddel for å følge bestandsutviklingen Her har man ikke et salgbart produkt lenge! Foto: Børre Dervo 13