Region nord Veg- og transportavdelingen Plan og trafikk 14.09.2017 ROS-analyse E6 Nordkjosbotn - Storfjord Analyse utført 2013 og oppdatert i 2017
Innhold 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier... 4 1.1 Dagens situasjon... 4 1.2 Beskrivelse og avgrensning av analyseobjektet... 4 1.2.1 Fakta om prosjektet.... 6 1.2.2 Utfordringer i forhold til bygging... 6 1.2.3 Avviksbehandling av krav i SVV håndbøker.... 6 1.2.4 Fremdrift... 7 2 Hvordan SVV arbeider med risiko i plan-/utbyggingsprosjekter... 7 2.1 Generell avgrensning... 10 2.2 Formål og krav til risikoanalyse... 10 2.3 Metode... 11 3 Risikovurderingsprosessen... 12 3.1 Vurderingskriterier... 12 3.1.1 Nullvisjonen trafikksikkerhet... 12 3.1.2 Miljøvisjon... 13 3.1.3 Ny veg sammenlignet med gammel veg (generelt)... 13 3.2 Datagrunnlag... 13 3.2.1 Teoretisk vurdering av fremtidig ulykkessituasjon på ny veg... 19 3.2.2 Oppdatering 2017 ang. trafikkulykker... 20 3.3 Identifikasjon av sikkerhetsproblemer... 20 3.3.1 Fremgangsmåte... 20 3.4 Hvilke uønskede hendelser kan skje?... 20 3.4.1 Sjekkliste planlagt veg identifisering av risikoforhold... 21 3.4.2 Risikoanalyse veg... 24 3.4.3 Medvirkende faktorer til de uønskede hendelsene... 34 4 Vurdering av risiko... 34 4.1 Fremgangsmåte... 34 2
5 Helhetlig risikobilde og risikoreduserende tiltak... 35 5.1 Anbefalte risikoreduserende tiltak... 35 6 Bibliografi... 37 7 Vedlegg... 38 7.2 Farekart (lagt til 2017)... 38 7.3 C-tegninger (2017)... 43 3
1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier 1.1 Dagens situasjon Dagens veg er smal, svingete, og farlig sideterreng preget av mange utforkjøringsulykker og møteulykker. 36 år med ulykkeshistorikk med personskade ser slik ut: Utforkjøring skjer ca. 1 gang i året Møteulykker skjer ca. hvert 2. år Myk trafikant påkjørt skjer ca. hvert 5. år Annen type ulykke skjer ca. hvert 4. år Se kap. 3.2 Datagrunnlag for flere detaljer. 1.2 Beskrivelse og avgrensning av analyseobjektet Det er planlagt ny vegstrekning for E6 fra Vollan og 9820 m mot kommunegrensen til Storfjord kommune. Dette for å forbedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten. Men vil også forbedre bomiljøet (støy, støv trafikksikkerhet og trygghetsfølelse) til de fleste som bor langs dagens eksisterende E6 på strekningen. Vegen blir generelt lagt lengere vekk fra bebyggelse enn dagen E6. Lokalbefolkningen kan da benytte Dagens eksisterende E6 som lokal veg. Det er i dag hverken skole eller barnehage i området langs den nye vegen. Se planheftet for øvrig informasjon. Figur 1 Ny E6 fra Vollan i Nordkjosbotn mot kommunegrense til Storfjord kommune 9820 m (denne var brukt ved første risikoanalyse og er ikke aktuell mere i 2017, se figur 2 under) 4
Figur 2 Oversikt 2017 hvor dagens veg, første planlagte veg og den nye endringen i 2017 vises. 5
Figur 3 Nordkjosdalen som viser området hvor mesteparten av den nye vegen skal ligge 1.2.1 Fakta om prosjektet. Strekningen som er risikoanalysert er et endringsforslag (kommunedelplan), da tidligere valgt strekning hadde innsigelser pga. den lå for nært vernet vassdrag. Se planheftet for øvrig informasjon. I 2017 ble denne ROS-analysen oppdatert pga. at vegen 2 steder var blitt flyttet minimalt. Det er også blitt brukt en ny om mere omfattende sjekkliste enn den som var brukt ved risikoanalysen i 2013. Det er også lagt ulike kart av betydning som vedlegg i rapporten. Ved oppdatering av ROS-analysen i 2017 kom det 2 nye tiltak (tiltak nr. 7 og 8, se side 36) Det det er nye opplysninger i 2017 er det fremhevet med grå bakgrunnsfarge. 1.2.2 Utfordringer i forhold til bygging Deler av strekningen ligger i slutten av utløpsområder for ras, dette ivaretas med bygging av rasvoller som anbefalt av NGI, i rapport 20110932-01-R (Rev. 1 / 30. oktober 2013): Skredfare for ny E6 Nordkjosbotn Øvergård. Vurdering av fare og forslag til sikring. Kryssing (bru) over vernet vassdrag. Denne skal planlegges og bygges iht. til krav og anbefalinger fra NVE. 1.2.3 Avviksbehandling av krav i SVV håndbøker. Men i denne risikoanalysen vil vi se om det er lokale forhold som tilsier at det vil være klokt å vurdere krav fra annen vegklasse, eller andre risikoreduserende tiltak ut over kravene. Evt. avvik fra «Skal krav» i Statens 6
vegvesens Håndbøker skal behandles i Vegdirektoratet. Merk at dette gjelder for Riksveger og Europaveger. For fylkesveg behandles det regionalt og Vegdirektoratet skal ikke informeres. Så for fylkesveg blir «Bør-» og «Kan-krav» behandlet som for riksveg og europaveg. SVV Region nord har egen saksbehandler for avvikssøknader, vedkommende skal ikke være delaktig i prosjektet som søkes avvik for. Saksbehandler benytter seg av høringsrunde i et fagnettverk m.m. Men for «Skal-krav» sendes avvikssaken videre til Fylkeskommunen for avgjørelse. Der blir det normalt behandlet i Fylkesrådet for samferdsel. Verb Betydning Fravik Skal Krav o o o Vegdirektoratet kan fravike tekniske krav. Fravik skal begrunnes. Følgende krav/forhold skal ikke fravikes: Krav om hjemmel i lover, regelverk og forskrifter Forhold som er av en slik karakter at de åpenbart ikke vil være gjenstand for diskusjon Bør Krav o Vegdirektoratet gir regionvegsjefen fullmakt til å fravike tekniske krav. Fravik skal begrunnes, og Vegdirektoratet skal ha melding med mulighet til å gå mot dispensasjonen innen 3 uker (6 uker i perioden 1. juni 31. august). Kan Anbefaling o Kan fravikes. Krever ikke at Vegdirektoratet blir informert, men regionvegsjefen bør informeres. Figur 4 Bruk av skal, bør og kan. Myndighet til å fravike krav (gjelder ikke ordbruken i denne risikoanalysen, men i Statens vegvesens håndbøker), (Vegdirektoratet, Statens vegvesen, 2010) 1.2.4 Fremdrift Se planheftet for øvrig informasjon 2 Hvordan SVV arbeider med risiko i plan-/utbyggingsprosjekter I plan- og utbyggingsprosjekter brukes mange ulike verktøy for å ivaretas sikkerheten og kvaliteten både under bygging og når veganlegget tas i bruk. For det første er Statens vegvesens håndbøker et levende dokument som jevnlig evalueres og oppdateres. Her er forskningsinstitusjoner som for eksempel Sintef sentrale samarbeidspartnere og delaktig i store deler av prosessen. Håndbøker er bygget på beste viten (knowhow) og beste praksis (best practice). Hvor man bruker vitenskapelige erfaringer og undersøkelser gjort i både inn- og utland, samt erfaringer som fra praksis. For eksempel har Statens vegvesens erfaringer fra dybdeanalyser av dødsulykker i trafikken ført til endringer i håndbøker, det samme har granskning av arbeidsulykker. Det vil si at det ligger mange risikoanalyser/risikovurderinger og erfaringer i bunn i håndbøkene til Staten vegvesen. Disse er av både kvantitativ og kvalitativ karakter. I forbindelse med dette prosjektet er det eller vil det bli utført følgende risikokartleggingsprosesser og kvalitetssikrings-prosesser/verktøy: Prosjektstyringsdokument (PSP) Ingeniørgeologisk rapport/geoteknisk rapport Risiko- og sårbarhetsanalyse/risikoanalyse (denne rapporten) 7
Naturtypekartlegging (Asplan Viak) Vurdering av skredfare og forslag til sikring (NGI) Trafikksikkerhetsrevisjon (TS-revisjon) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Ytre miljøplan (YM-plan) (som en del av byggeplan) Sikker-jobb-analyser i byggefasen Risikovurderinger/diskusjoner gjennom hele planprosessen i prosjektgruppa Risikovurdering i byggeplanfasen (RISKEN, Risken er SVV s verktøy for å utføre overordnede risikovurderinger i henhold til kravene i byggherreforskriften) 8
METODE FASE FORMÅL /ANSVAR HJEMMEL Risiko og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) Oversikts- & regulerings-plan Identifisere og vurdere risiko (SVV) Fylkesmannens innsigelsesgrunnlag. Plan og bygningsloven (PBL) 25 og 68. Rundskriv T-5/97 (Miljøverdep. Fareområder Arealplanlegging og utbygging i fareområder). SVV Håndbok (HB) 271. Div. rundskriv. Risikovurdering (RV) Byggeplan og - delplaner Identifisere og vurdere prosjekt spesifikk risiko (Byggherre-SVV) Byggherreforskriften 8, 12b. Interkontrollforskriften 1 & 5-pkt 6. Sikker jobb analyse (SJA) Bygging / utførelse av arbeid Identifisere farer ved konkret jobb sekvens, samt fjerne eller kontrollere fare (Entreprenør) Arbeidsmiljøloven 1.1, 3-1 pkt. (2) c. Byggherreforskriften 13, 15, 16. Interkontrollforskriften 5-6. Bergforskriften (Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved bergarbeid) 5 & 7. Eksplosjonsforskriften f 10-7. Kjemikalieforskriften 6. Tabell 1 Risikokartlegging, formål, ansvar og lovhjemmel 9
Figur 5 Risiko er summen av sannsynlighet x konsekvens (usikkerhet spiller også inn) Forskjellen mellom risikoanalysen som denne rapporten bygger på og de andre risikokartlegginger som blir utført er følgende: Risikoanalysen tar for seg trafikant-, person-sikkerhet og miljøforhold for strekningen, ut fra det som går frem av plantegningen på det tidspunktet risikoanalysen gjennomføres. Det vil si at det ofte blir overlapp mellom de ulike risikokartlegginger, det anser SVV som positivt, da det «kvalitetssikrer» andre risikokartlegginger. 2.1 Generell avgrensning Avgrensning: Risikoanalysen tar ikke for seg HMS i byggefasen da det finnes egne krav til dette i kontrakten Statens vegvesen (SVV) inngår med hovedentreprenør. Det blir utført en trafikksikkerhetsrevisjon av planen på et senere tidspunkt (før bygging) som en del av kravene i vegsikkerhetsforskriften. Denne fokuserer mer i detaljer på trafikksikkerhet, denne blir utført av minst en Trafikksikkerhetsrevisor som er godkjent av vegdirektoratet. Vedkommende må ikke ha tilknytning til prosjektet og bør helst ikke være ansatt i samme vegavdeling hvor prosjektet utføres. Dette er for å sikre habilitet. 2.2 Formål og krav til risikoanalyse En risikoanalyse gjennomføres for å kunne ta bevisste beslutninger med hensyn til sikkerhet og miljø. Analysen baseres på faglige vurderinger og erfaringer ( beste praksis ) og skal være et positivt bidrag til å gjøre vegen så sikker som mulig og sikre at miljøet ikke skades. Risikoanalysen skal belyse risikobildet, dvs. indentifisere uønskede hendelser, årsaker til disse og mulige konsekvenser med tilhørende sannsynlighet. Kravet om risikoanalyse på reguleringsplan-nivå er hjemlet i Plan- og bygningslovens (PBL) kapittel 3. Oppgaver og myndighet i planleggingen 3-1, bokstav h: «h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.» Samt kapittel 4. Generelle utredningskrav 4-3: «Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse» «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» (Lovdata, 2013) 10
Med denne risikoanalysen er formålet også å fange opp noe som ellers kunne «falle mellom to stoler». Det viktigste med denne risikoanalysen er å dra nytte av de eksterne deltakeres erfaringer og deres lokalkunnskap. Lokale forhold kan i noen tilfeller gi grunnlag for å iverksette tiltak som er mer risikoreduserende enn de krav som ligger i Håndbøkene til Statens vegvesen. Altså at man øker sikkerheten utover kravene som ligger til grunn. Ved å øke sikkerheten kan man enten redusere sannsynligheten for en uønsket hendelse eller redusere konsekvensen av denne uønskete hendelse, eller begge deler. Da har man senket eller eliminert risikoen. Denne risikoanalysen må ses i sammenheng til andre risikokartlegginger som utføres se Kapitel 2 og Tabell 1. 2.3 Metode En generell metode for risikovurderinger i fem trinn ble brukt. Metoden bygger på HAZID (HAZard IDentification), som er en etablert metode for kvalitativ risikoanalyse. HAZID innebærer en risikogjennomgang av analyseobjektet på ulike nivåer i en gruppe med relevant kompetanse. Gjennomgangen foretas på minst to nivåer: 1. En overordnet gjennomgang av hele prosjektet med tanke på å identifisere generelle risikofaktorer og deres bidrag til risiko. Hensikten er å kartlegge risikonivå og risikoprofil ved hele prosjektet som grunnlag for valg av hovedløsninger og identifisere elementer som bidrar til risiko og bør bearbeides. 2. En mer detaljert gjennomgang av de enkelte elementene i planen for å kartlegge spesifikke risikofaktorer og optimalisere utformingen. Figuren under viser de fem trinnene i metoden som ble brukt for å gjennomføre risikovurderingen. Figur 6 Generell metode for risikovurderinger (Vegdirektoratet, Statens vegvesen, 2007) Grunnlag for metode (veg, ikke i tunnel, også kalt veg i dagen) Håndbok 271, Risikovurdering i vegtrafikken. (Vegdirektoratet, Statens vegvesen, 2007) 11
3 Risikovurderingsprosessen Kjell Grønsberg SVV tok initiativ til å få gjennomført en risikoanalyse av reguleringsplanen. Det er gjennomført en HAZID-samling (hazard identification) med deltakere fra Statens vegvesen (SVV) På møtet deltok følgende personer som er satt opp i tabell 2. Personene deltok med sine kunnskaper om området som vegsystemet skal bygges i, og sine fagkunnskaper i forhold til vegprosjekter, trafikksikkerhet. NAVN Kjell Grønsberg Henrik Wildenschild Marius Raunholm Geir Harry Lofthus Tommy Furumo REPRESENTERER SVV, Planprosessleder, Prosjekt Tromsø og Nord-Troms. SVV, Miljø- og trafikksikkerhetsseksjonen Region nord. SVV, Ressursavdelingen, Plan og prosjektering. Politiet, Lensmann Balsfjord. Balsfjord kommune, Fagsjef vei og kai. Tabell 2 Deltakere på HAZID-samling, Nordkjosbotn 31.10.2013 UNN ambulansetjeneste og Brann og redning (Balsfjord kommune) var invitert men kunne ikke stille på møtet. Disse vil få tilsendt foreløpig rapport for kommentar og endelig versjon. Rapporten er skrevet av Henrik Wildenschild, som også var prosessleder for HAZID-samlingen. Som er godkjent av Vegdirektoratet som Trafikksikkerhetsrevisor. Samt har utdanning i Samfunnssikkerhet og miljø (UiT) og annen relevant utdanning/fag som Risikoanalyse (UiT), ROS-analyse (kurs NUSB), Sikkerhetsstyring i transportsektoren (UiS), Årsstudium i grunnleggende psykologi (UiT), TSrevisjon/inspeksjon (NTNU). Risikovurderingen baserer seg på deltakernes kompetanse og erfaringer og diskusjoner i gruppa. Gjennom diskusjonene ble det etablert et felles bilde av risiko ved de ulike løsningene i prosjektet som presenteres i denne rapporten. Rapporten vil bli sendt på epost til alle deltakere. Bestiller Kjell Grønsberg har ansvaret for distribusjon og har også ansvaret for en evt. publisering/offentliggjøring av rapporten. Oppdatering 2017 er bestilt av Ingeborg Solberg og prosessleder er fortsatt Henrik Wildenschild. Høringsutkast av oppdatert rapport ble sendt til Balsfjord kommune v/ylva Sneve. Det kom ingen innspill. Eventuelle sensitive opplysninger unntatt offentligheten vil bli byttet ut med xxxxxxxxxxx (og forklaring om at det er unntatt offentligheten, når rapporten blir offentliggjort). 3.1 Vurderingskriterier 3.1.1 Nullvisjonen trafikksikkerhet Det er ikke satt eksakte vurderingskriterier for risiko i vegprosjekter i Statens vegvesen. De valg som gjøres på løsninger er bestemt ut fra flere forhold som standarder og normaler, Statens vegvesens 0-visjon og fagkunnskap på hvilke løsninger som er beste valg i forhold til omgivelsene de skal fungere i. 12
Nullvisjonens krav til sikre veger: 1. Vegens utforming skal lede til sikker atferd. Løsningene skal være logiske og lettleste for trafikantene og redusere sannsynligheten for feilhandlinger. Vegen skal gi trafikantene nødvendig informasjon uten å være stressende. Vegen skal invitere til ønsket fart gjennom linjeføring, utforming og fartsgrenser. Det skal være enkelt å handle riktig og vanskelig å gjøre feil. 2. Vegens utforming skal beskytte mot alvorlige konsekvenser av feilhandlinger. Vegen skal ha beskyttende barrierer som tilgir en feilhandling. Fartsnivået skal være tilpasset vegens sikkerhetsnivå og menneskets tåleevne. Det opereres med 3 ulike nivåer som sikrer 90 % overlevelsesgrad: - gående og syklende, maks 30 km/t ved krysningspunkt - sidekollisjoner, maks 50 km/t i kryss - møteulykker, maks 70 km/t (ÅDT over 4000 uten midtrekkverk) - utforkjøring, maks 70 km/t (harde hindre i sikkerhetssonen) De standarder og normaler vi bygger vegmiljøer etter er basert på denne visjonen. Normalene og standardene gir ideelle krav. I de fleste tilfeller må vi også vurdere avvik og fravik fra disse. En risikoanalyse kan således gi oss et bedre grunnlag for å vurdere om det vi bygger vil være sikkert nok, og at vi gjør bevisste valg av hvilken risiko vi vil tillate. 3.1.2 Miljøvisjon I forberedelsene til Nasjonal transportplan 2006-2015 ble det utarbeidet et tverretatlig forslag til miljøprofil for transportetatene. Dette arbeidet la grunnlaget for utarbeidelse av samferdselssektorens miljøvisjon: Transport skal ikke gi alvorlig skade på mennesker eller miljø. Dette innebærer at: Ingen mennesker skal bli alvorlig syke eller få vesentlig redusert livskvalitet Det biologiske mangfoldet skal ikke reduseres eller skades vesentlig Ingen viktige funksjoner eller områder i naturen skal skades vesentlig Ingen viktige kulturminner eller kulturmiljøer skal skades eller bli ødelagt I arbeidet med denne risikovurderingen har gruppa (HAZID-samlingen) og forfatter tatt utgangspunkt i de foreliggende løsningene i forslaget til detaljreguleringsplanen, vurdert risiko ved disse og foreslått eventuelle risikoreduserende tiltak som kan innarbeides i endelig byggeplan. Tiltakene dreier seg om å optimalisere utformingen av veganlegget med hensyn til risiko for trafikkulykker og risiko for skading av miljø. Gruppa har anslått sannsynligheter for ulike hendelser og kommet fram til et bilde av forskjellene i hyppighet og konsekvens av hendelsene. 3.1.3 Ny veg sammenlignet med gammel veg (generelt) Trafikksikkerhetsseksjonen i Vegdirektoratet har i forbindelse med kurs i virkningsberegning 11.09.13 opplyst forfatter følgende: Nye veger vil gjennomsnittlig redusere antallet ulykker med min. 30 %. norske anslag ligger mellom 30 % og 50 %, mens større en tysk undersøkelse sier 30 % sammenlignet med gamle veger. 3.2 Datagrunnlag Det er brukt div. plantegninger for prosjektet og 3D modellering med terrengmodell slik at vi på HAZIDsamlingen kunne «kjøre» gjennom strekningen. Kjell Grønsberg (SVV) har levert alle andre data som er 13
opplyst. NVDB er brukt for å innhente opplysninger om ulykker på den eksisterende strekning. Andre data som for eksempel responstid for nødetatene fremkom på HAZID-samlingen. DATAGRUNNLAG VEG KOMMENTAR Veglengde 9820 m Kjørefeltbredde S2 Krav til S2 i HB 017: 3,25 m x 2 og 1 m skulder på hver side. Egnet til ÅDT opp til 4000. Forbikjøringssikt min. 450 m. Maks. stigning 6 %. Avstand mellom stopplommer 2,5 km. Trafikkvolum/årsdøgn trafikk ÅDT I kommentarfeltet vises ÅDT for år 2012 og estimert i år 2040 Nordkjosbotn-Solli (kryss med kommunal veg): ÅDT=2450, år 2040: ÅDT=3950 Solli-Øvergård (kryss med fv87): ÅDT=2150, år 2040: ÅDT=2600 Øvergård-Oteren (kryss med 868): ÅDT=1800, år 2040: ÅDT=2150 Oteren-x fv. 322: ÅDT=1800, år 2040: ÅDT=2150. Trafikkøkning fra 2012-2040 er: 20, 5 % (ut fra fylkesprognosene) Andel tungtrafikk 17-18 % Mulig at den vil øke litt i fremtiden da det er trenden på denne korridor mot Finland. Farlig gods Ja Ca. 5 stk. LNG transport fra Melkøya hver dag. Ukjent antall drivstofftransport (tankbil), stykkgods og fiskebiler (brannfarlige isoporkasser). ÅDT sesongvariasjoner Ja Helgetrafikk til og fra Skibotn og Kilpis gir økning av personbiler i trafikken. Mindre antall tungbiler i helgen. Generelt mer trafikk på sommeren. Hastighetsaspekter 80 km/t Nedsatt fartsgrense inn mot rundkjøringen hvor E6 og E8 møtes. Ankomsttid for redningstjeneste (antatt utrykningstid etter alarm er mottatt) Politi: 15-60 min Brann: ca. 20 min Ambulanse: ca. 5-10 min Myke trafikanter Veldig lite Myke trafikanter kommer i størst grad til å bruke den gamle vegen hvor det kun er lokal trafikk. 14
Ulykkesdata fra NVDB/STRAKS Tabell 3 Datagrunnlag. Ulykkestall hentet i NVDB (STRAKS) 28.10.13 av Henrik Wildenschild. Viser enkeltulykker de siste 10 år (2003 2012) på eksisterende veg. 1 Drept 2012 skadet (annen buss, turvogn) utforkjøring høyre side på rett veg. 1 Alvorlig (personbil) 2006 utforkjøring høyre side i høyrekurve. 8 lettere skadegrad ulykker. = 6 i utforkjøring (4 på rett veg 2 i kurve), 2 i møteulykker på rett veg. 2005, 2007x2, 2008, 2009x2, 2010, 2012. av disse 8 ulykker med lettere skadd skadegrad er 4 av dem lastebil som alle var utforkjøring. Resten er personbiler inkl. de 2 møteulykker. Figur 7 Enkeltulykker 10 år (2003 2012) E6 Nordkjosbotn Storfjord grense i Balsfjord kommune STRAKS er Statens vegvesens registrerings- og rapporteringssystem for trafikkulykker. Systemet inneholder data fra politiets «Rapport om vegtrafikkuhell» og er det sentrale grunnlaget for det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet i etaten. STRAKS skadegradsdefinisjoner: Drept: En person som dør med en gang eller innen 30 dager som et resultat av en veitrafikkulykke. Meget alvorlig skadd: Personer med skader som en tid truer pasientens liv eller som fører til varig mén. Alvorlig skadd: Personer med større, men ikke livstruende skader. Lettere skadd: Personer med mindre brudd, skrammer osv. som ikke trenger sykehusinnlegging. 15
Det gjøres oppmerksom på at ulykker i NVDB og STRAKS er oppført med den alvorligste skadegrad for ulykken. F.eks. kan det være en drept og flere andre med lavere skadegrad, men det vil vises som en ulykke med skadegrad «Drept». Man kan da manuelt gå inn på hver ulykke og lese detaljer om hvor mange som er skadet og hvilken skadegrad de har. Samt mange andre opplysninger om ulykken som ulykkestype, føre, sikt osv. Når det sjekkes i NVDB (STRAKS) er første registrerte ulykke fra 1977. Fra 1977 til d.d. har det vært følgende ulykker: se tabell under (det gjøres oppmerksom på at utvalget er fra eksisterende E6 med lengde på ca. 12,7 km) Figur 8 Trafikkulykker fra 1977 til 2013 Skadegrad på ulykker: Antall ulykker Hendelse (antall ulykker) Dødsulykker 4 1 påkjørsel av syklist 1977 (påkjørt bakfra). 1 påkjørsel av fotgjenger 1979 (fotgjenger krysset vegen). 1 møteulykke i kurve med 2 personbiler 1997 (2 drepte). 1 buss/turvogn kjører utfor på høyre side på rett vegstrekning 2012 (2 drepte og 8 lettere skadd). kommentar Total 6 drepte personer og 9 lettere skadet. Utforkjøring totalt 1. Møteulykker totalt 1. Myk trafikant total 2. Annen type ulykke total 0. Ulykke med meget 2 1 Kjøretøy kjørte utfor på venstre side på rett vegstrekning 1993. Total 2 meget alvorlig skadet. 16
alvorlig skadegrad. 1 Fotgjenger påkjørt (krysset vegen) 1990. Utforkjøring totalt 1. Møteulykker total 0. Ulykke med alvorlig skadegrad 14 6 utforkjøring i kurve 1979, 1982, 1991, 1999, 2001, 2007. 2 utforkjøring på rett vegstrekning 1977, 1992. 2 møteulykker i kurve 1983,1987. 2 møteulykker på rett vegstrekning 1990, 1991. 1 MC kjører i siden på bil 1977. 1 påkjørsel av syklist 1981. Myk trafikant totalt 1. Annen type ulykke total 0. Totalt 30 alvorlig skadet og 29 lettere skadet. 9.12.1996 skjer en alvorlig bussulykke (hp 13 1830m) med 14 alvorlig skadde og 21 lettere skadde, utforkjøring på venstre side på rett vegstrekning. Utforkjøring totalt 8. Møteulykker total 4. Myk trafikant totalt 1. Annen type ulykke totalt 1. Ulykke med lettere skadegrad 49 1977-1986 = 8 ulykker 1987-1996 = 20 ulykker 1997-2006 = 11 ulykker 2007-2013 = 10 ulykker Utforkjøring i kurve = 10 Utforkjøring på rett veg = 14 Møteulykke i kurve = 5 Møteulykke på rett veg = 9 Myke trafikanter på kjørt = 3 Påkjøring bakfra = 1 Annet f.eks. kryssulykke eller velt i kjørebanen= 7 Totalt ble 79 personer lettere skadd. Utforkjøring totalt = 24 Møteulykker totalt = 14 Myk trafikant totalt = 3 Annen type ulykke total = 8 17
Totalt antall ulykker med personskade og drepte 69 Totalt ble: 6 personer drept. 2 Meget alvorlig skadd. 30 Alvorlig skadd. 117 lettere skadd. Utforkjøring totalt = 34 Møteulykker totalt = 19 Myk trafikant totalt = 7 Annen type ulykke total = 9 Tabell 4 Oversikt over trafikkulykker fra 1977 til 2013 RISIKOMATRISE LIV OG HELSE EKSISTERENDE VEG CA. 12,7 KM FREKVENS KONSEKVENS LETTERE SKADD HARDT SKADD DREPT FLERE DREPTE SVÆRT OFTE MINST 1 GANG PR ÅR OFTE 1. Påkjørt myk 1. Utforkjøring. MELLOM trafikant. 2. Møteulykke HVERT 1-10 ÅR 2. Utforkjøring. 3. Møteulykke. 4. Annet f.eks. kryssulykke, velt osv. SJELDEN MELLOM HVERT 10-100 ÅR SVÆRT SJELDEN SJELDNERE ENN HVERT 100 ÅR 1. Påkjørt myk trafikant. 2. Annet f.eks. kryssulykke, velt osv. 1. Påkjørt myk trafikant. 2. Utforkjøring. 3. Møteulykke 1. Utforkjøring 2. Møteulykke Figur 9 Risikomatrise med 36 års ulykkeshistorikk på eksisterende strekning. 18
Plasseringen av hendelsene i risikomatrisen er basert på gjennomsnittet av de 36 års historikk. F.eks. 24 utforkjøringsulykker med lettere skadegrad er regnet ut slik: 36 år /24 hendelser = 1,5 år mellom hver dvs. at den faller i kategorien «ofte mellom hvert 1-10 år» osv. Hardt skadd er alvorlig og meget alvorlig skadd sammenlagt. Det er ikke tatt hensyn til endring i trafikkmengden, sikkerhetstiltak eller sikkerhetsnivået på kjøretøyene over tid. Generelt vet vi at trafikkmengden har vært jevnt økende siden 1977, antallet ulykker er gått noe ned, og antallet personskader spesielt de alvorligste er gått mye ned pga. av høyere sikkerhetsnivå på kjøretøyene og høyere andel som bruker bilbelte m.m. Hvis man ser på sannsynligheten alene uten konsekvens fordeling, men med personskade blir det slik: Utforkjøring totalt = 34 delt på 36 år = skjer ca. 1 gang i året Møteulykker totalt = 19 delt på 36 år = skjer ca. hvert 2. år Myk trafikant påkjørt totalt = 7 delt på 36 år = skjer ca. hvert 5. år Annen type ulykke total = 9 delt på 36 år = skjer ca. hvert 4. år 3.2.1 Teoretisk vurdering av fremtidig ulykkessituasjon på ny veg Ut fra datagrunnlaget og den historiske ulykkeshistorikk med personskade på eksisterende veg mener forfatter, at det tydelig at utforkjøring og møteulykker er et problem grunnet smal og svingete veg og farlig sideterreng. Utforkjøring: Utforkjøring i kurve (sving) utgjør 23 % av ulykkene, utforkjøring på rett veg 26 %, totalt 49 % av ulykkene er utforkjøring. Siden ny veg blir bredere får 1 m skulder og en sikkerhetsavstand på 6 m fra vegkanten i 80 km/t sonen (HB 231 Statens vegvesen, Vegdirektoratet, 2011, s. 27) hvor det ikke skal være påkjøringsfarlige elementer i sideterrenget, eller sikres med rekkverk. Ingen skarpe kurver (sving) antar jeg at antallet utforkjøringsulykker vil gå mye ned spesielt vil konsekvensen av utforkjøringsulykker bli mye mindre. Møteulykker: Møteulykker i kurve 12 %, på rett veg 16 % totalt er 28 % ulykkene med personskade møteulykker. Siden vegen blir bredere mye mindre svingete, med lange oversiktlige forbikjøringsstrekninger antar jeg antallet møteulykker går ned. Men siden det kan kjøres fortere (over fartsgrensen) på strekningen kan møteulykkene få større konsekvens. Påkjørsel av myke trafikanter: Påkjørsel av myke trafikanter utgjør 10 % av ulykkene med personskade. Det skal bli veldig lite myke trafikanter på den nye vegen, da lokalbefolkningen vil bruke den gamle E6 som blir en lokalveg med kun lokaltrafikk. De som likevel vil bruke den nye E6 vil være mer synlige da den nye vegen blir mer oversiktlig og bredere. Annen type ulykker: Annen type ulykke utgjør 13 % av ulykkene med personskade. 19
De fleste av disse ulykker skyldes kollisjon i forbindelse med kryssende og svingende trafikk. Den nye E6 har fjernet nesten alle avkjørsler og de 2 kryss som er planlagt vil få minimum enkelkanaliserte kryss og forhåpentligvis fullkanaliserte kryss. 3.2.2 Oppdatering 2017 ang. trafikkulykker Siden 2013 da første ROS-analyse ble gjennomført har en del endret seg i Statens vegvesen ang. hva som skal fokuseres på i ROS-analyser. Trafikksikkerhet har nå mindre fokus fordi trafikksikkerheten ivaretas gjennom egen trafikksikkerhetsrevisjon. Naturfare, klima- og ekstremvær har fått økt fokus. Det er også tatt i bruk nye sjekklister for ROS-analyser. Derfor vil det i 2017 oppdateringen ikke bli fokusert på trafikksikkerhet men hellere naturfare m.m. 3.3 Identifikasjon av sikkerhetsproblemer 3.3.1 Fremgangsmåte Med sikkerhetsproblemer menes forhold ved vegsystemet som kan gi risiko for uønskede hendelser som kan medføre konsekvenser for trafikantene. Vi har også sett på risiko i forhold til miljø som støy og forurensning. Det har vært brukt sjekkliste med sikkerhetskritiske forhold og risikofaktorer for dette. Ved oppdatering av ROS-analyse i 2017 har prosessleder for ROS-analysen gått gjennom planen på nytt. Det er i mellomtiden fra 2013 tatt i bruk nye sjekklister for ROS-analyse hvor flere nye temaer er belyst. Det er også sett på betydningen av at veglinja 2 steder er flyttet minimalt. Den oppdaterte 2017 rapporten ble sendt til Balsfjord kommune v/ Ylva Sneve (Enhetsleder Plan og forvaltning) for kommentar. Evt. kommentarer kan føre til endring av rapporten eller at det innkalles til ny HAZID-samling hvis det er betydelige og omfattende kommentarer eller nye opplysninger ang. risiko. 3.4 Hvilke uønskede hendelser kan skje? Det er vurdert ulike hendelser som satt i tabellene nedenfor. Definisjon: Normal risiko (med normal risiko menes: akseptabel risiko sammenlignet med lignende veianlegg bygget etter dagens normer, krav, standard, trafikkmengde og sammensetning). Når det står OK menes at tenkt løsning har normal risiko. 20
3.4.1 Sjekkliste planlagt veg identifisering av risikoforhold SIKKERHETS- KRITISKE FORHOLD 1 Logisk og lettlest 2 Informativ og ukomplisert 3 Invitere til ønsket fart 4 Beskyttende barrierer 5 Fartsnivå tilpasset menneskets tåleevne SJEKKLISTE PLANLAGT VEG IDENTIFISERING AV RISIKOFORHOLD RISIKO-FAKTORER SPØRSMÅL BIDRAG TIL RISIKO Kryss, på/avkjøringer, kurver, gangfelt Vegmiljø, sikt, vegutstyr, skilting og oppmerking Linjeføring, geometri, vegbredde Rekkverk, sideterreng Er vegen forutsigbar for trafikantene? Gir vegmiljøet bare nødvendig informasjon? Er sikker fart et naturlig valg? Kan en feilhandling få alvorlige konsekvenser? Gangfelt Er fartsnivået under 30 km/t? Kryss Er fartsnivået over 50 km/t? De 2 planlagte kryss kan få ekstra risiko for påkjøring bakfra når det skal tas av til venstre til lokalveg, da det kjøres i høy hastighet på E6 og høy andel tungbiltrafikk som har lengere bremselengde. Ellers OK OK, foreløpig men det er tidlig i planprosessen så TSrevisor se nærmere på dette Lange strekninger med rett veg kan innby til å bryte fartsgrensen OK, hvis det bygges iht. HB 231 (rekkverk og sikkerhetsavstand s.27). men det er tidlig i planprosessen så TS-revisor må se nærmere på dette. OK ingen gangfelt på strekningen. Gående og syklende blir i stor grad å bruke den gamle E6 som lokal veg. Viktig at busslommer/holdepla sser plasseres slik at kollektivreisende ikke trenger å krysse den nye E6 De 2 planlagte kryss kan få ekstra risiko for påkjøring bakfra 21
Veg med ÅDT >4000 uten midtrekkverk Harde hindre i sikkerhetssonen uten siderekkverk Er fartsnivået under 70 km/t? Er fartsnivået under 70 km/t? når det skal tas av til venstre til lokalveg, da det kjøres i høy hastighet på E6 og høy andel tungbiltrafikk som har lengere bremselengde. Ellers OK Ikke aktuell da det er under 4000 ÅDT OK, hvis det bygges iht. HB 231 (rekkverk og sikkerhetsavstand s.27). men det er tidlig i planprosessen så TS-revisor må se nærmere på dette. 6 Trafikkmeng de 7 Drift og vedlikehold Vegstandard Er standarden tilpasset trafikkmengden? Variasjon Er det liten variasjon i trafikkmengden? Andel tunge kjøretøy Er andelen mindre enn 10 %? Friksjon, sikt, rekkverk, spordybde Er standarden forutsigbar i iht. kravene? 8 Belysning Møteulykker Er andelen møteulykker liten? 9 Registrerte ulykker på aktuelle strekning eller tilsvarende veger Antall, type og alvorlighetsgrad Er det få alvorlige personskader? OK vegtype S2 er beregnet på ÅDT opp til 4000. I år 2040 er det estimert at det vil være ca. 2200 i ÅDT. OK Den er 17-18 % (2012) og vil mulig øke noe fremover. OK, for tidlig i dette planstadiet å si så mye om. Men sikten ser ut til å bli bra hvis det bygges og vedlikeholdes iht. krav. På dette planstadiet er det ikke avgjort om det skal være belysning. På dagens eksisterende E6 er det mye ulykker se kap. 3.2 Men ny veg vil forbedre situasjonen betraktelig 22
10 Andre forhold SIKKERHETS- KRITISKE ORHOLD Helhetsvurd ering RISIKO-FAKTORER Miljø, støv, støy, forurensning med mer? SPØRSMÅL Ok Generelt vil ny E6 forbedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten. Men vil også forbedre bomiljøet (støy, støv trafikksikkerhet og trygghetsfølelse) til de fleste som bor langs dagens eksisterende E6 på strekningen. Og dette endringsforslaget vil ikke berøre vernet vassdrag i samme grad som tidligere forslag. Hvis mesteparten av anbefalte tiltak som denne rapporten kommer med anser vi at Trafikksikkerheten vil være på et akseptabelt nivå og helhetsvurderingen er OK Ikke avvik. OK Bidrag til risiko/mulig avvik Tiltak må settes inn Tabell 5 Sjekkliste planlagt veg. Identifisering av risikoforhold 23
3.4.2 Risikoanalyse veg Definisjon: Normal risiko (med normal risiko mener forfatter: akseptabel risiko sammenlignet med lignende veianlegg bygget etter dagens normer, krav, standard, trafikkmengde og sammensetning) Når det står OK menes at tenkt løsning har normal risiko. NR ELEMENT HENDELSE RISIKO 1 Veg Påkjørsel bakfra 1. Økt risiko i kryssområder, men likevel mindre enn dagens mange avkjørsler. Det er planlagt kanalisering for venstresvingene, men det er ikke bestemt om det også skal være kanalisering for høyresvingene. 2. «Piggsteinen» er blitt en liten attraksjon derfor kan det være økt sannsynlighet for påkjøring bakfra m.m. men anses som liten risiko. 3. Busslommer og stopplommer kan øke sannsynligheten for påkjørsel bakfra. 4. Litte økt sannsynlighet for påkjørsel bakfra inn mot runnkjøring på Vollan. 2 Møteulykke 1. Stigningsforhold på rett vegstrekning før en liten kurve (sving) kan gi økt risiko for forbikjøring som kan forårsake møteulykker. 2. Lange rette vegstrekninger kan innby til forbikjøring i høy hastighet, dog vil sannsynligheten være liten da det blir oversiktlig men konsekvensen kan bli stor i høy fart 3 Påkjørsel myke trafikanter 1. Myke trafikanter på ny E6 vil være sårbar for påkjørsel pga. fartsnivået. Men vi antar at det vil være veldig få myke trafikanter på ny E6 da lokalbefolkningen vil bruke den gamle E6 som blir lokal veg (samleveg). Så veldig lite sannsynlig men stor konsekvens. 4 Påkjørsel av dyr både vilt og husdyr (rein, sau, hest osv.) 5 Kollisjon med stein, jordras, snøras m.m. 2. «Piggsteinen» er blitt en liten attraksjon derfor kan det være litt økt sannsynlighet for påkjørsel av myke trafikanter som stopper ved steinen med stor konsekvens. OK, lite Elg i området. Av de 36 år med ulykkesstatistikk er det ikke en ulykke med personskade hvor dyr er innblandet. Se for øvrig kommunedelplan for mer informasjon om vilt. OK. Hvis sikringstiltak anbefalt av NGI følges, samt at det i områder med fare for 24
6 Utforkjøring mot sideterreng små steinsprang hever vegen (som planlagt), samt sikrer at det ikke så lett kommer stein fra fjellet ned på vegen i området hvor man får store fjellskjæringer inn mot vegen. OK, hvis det bygges iht. krav om sikkerhetsavstand på 6 m eller sikring med rekkverk HB231 overholdes. 7 Trafikkulykke i vegbanen f.eks. kryssulykke, motorstopp/havari eller annet som ikke er en av de ovenstående. 8 Brann Brann i lett kjøretøy OK Men siden det går min. 5 LNG transport (flytende gass tankbiler) samt andre tankbiler er det viktig at fjellskjæringer i størst mulig grad gjøres slette i høyde opp til toppen av lastebilen slik at ikke tanken flerres opp som kan forårsake storulykke/katastrofe. Normalt rekkverk langs veg klarer ikke alltid å holde lastebiler inne på vegen. NB! Rekkverk skal være siste løsning hvis man ikke kan gjøre sideterrenget ettergivende pga. at det ikke er praktisk mulig eller at kostnader blir urimelig store. Rekkverk kan være en fare i seg selv da det gir mindre mulighet for å ta unnamanøvre for å unngå møteulykker når kjøretøy i motsatt kjøreretning kommer over i feil kjørebane. Henviser til kritikk fra SHT i Lavangsdalen-ulykken med 5 drepte i 2011. Økt risiko i kryssområder, men likevel mindre enn dagens mange avkjørsler. Det er planlagt kanalisering for venstresvingene, men det er ikke bestemt om det også skal være kanalisering for høyresvingene. 9 Brann i tungt kjøretøy OK, men siden det går min. 5 LNG transport (flytende gass tankbiler) samt andre tankbiler er det viktig at fjellskjæringer i størst mulig grad gjøres slette i høyde opp til toppen av lastebilen slik at ikke tanken flerres opp som kan forårsake storulykke/katastrofe. Normalt rekkverk langs veg klarer ikke alltid å holde lastebiler inne på vegen. 10 Lekkasjer/ne dbør/ Flom Farlig gods OK, men siden det går min. 5 LNG transport (flytende gass tankbiler) samt andre tankbiler er det viktig at fjellskjæringer i størst mulig grad gjøres slette i høyde opp til toppen av lastebilen slik at ikke tanken flerres opp som kan forårsake storulykke/katastrofe. Normalt 25
rekkverk langs veg klarer ikke alltid å holde lastebiler inne på vegen. 11 Vann på veg OK, det vil bli utført dreneringsplan på detaljreguleringsnivå. 12 Støv Berøringspunkter OK, boliger berører i mye mindre grad enn i dag. 13 Støy Berøringspunkter OK, det er utført støyberegning, 7 boliger har behov for tiltak. 14 Ytre miljø (se YM-plan for øvrig Biologisk mangfold OK, Asplan Viak har utført Naturtypekartlegging og ingen konflikter. 15 informasjon ) Friluftsområde nært vegen «Piggsteinen» og en «Topp 10 rute» opp på fjellet på slutten av strekningen mot Storfjord kommunegrense. Disse vil ikke bli direkte berørt av ny veg men det er utfordringer i forhold til parkering av kjøretøy og tilhørende trafikksikkerhet. 16 Kulturminner nært vegen Kulturminner OK. SEFRAK-bygninger OK 17 Landbruk nært vegen OK, SVV har utført kartlegging av arealtapet av dyrket jord. Markavkjørsler avgjøres i senere planstadium. 18 Drikkevann nært vegen som kan forurenses OK, det er iflg. Balsfjord kommune ikke noe drikkevannskilder som vil bli berørt. 19 Verneplan vassdrag berørt nært vegen OK, henviser til uttalelse fra NVE, se planheftet for mer informasjon. 20 Geologisk forhold i tilknytning til vegen Deler av strekningen ligger i slutten av utløpsområder for ras, dette ivaretas med bygging av rasvoller som anbefalt av NGI, i rapport 20110932-01-R (Rev. 1 / 30. oktober 2013): Skredfare for ny E6 Nordkjosbotn Øvergård. Vurdering av fare og forslag til sikring. OK. Hvis sikringstiltak anbefalt av NGI følges, samt at det i områder med fare for små steinsprang hever vegen (som planlagt), samt sikrer at det ikke så lett kommer stein ned på vegen i området hvor man får store fjellskjæringer inn mot vegen. Det er ikke kjente kvikkleireområder. 21 Salting på vegen OK 26
22 Annet (sett inn det du mener mangler ovenfor, her) Mulig økt fare for fogsnø i området 5000-6000 m med fjellskjæringer på begge sider. Vi har midlertidig ingen forslag til tiltak, det er mulig at dette først kan gjennomføres når man ser om det blir et problem. Tabell 6 Risikoanalyse veg Ikke avvik. OK Bidrag til risiko/mulig avvik Tiltak må settes inn 3.4.2.1 Nye sjekklister for ROS-analyse oppdatering 2017 Tema ID Hendelse/forhold Bruk følgende fargekode i forhold til dagens situasjon: Grønn = redusert risiko Blå = ingen endring i risiko Rød = økt risiko Hvit/ingen farge = risiko er ikke mulig å anslå eller er ikke relevant Naturfarer 1 Kvikkleireskred (kartlagte kvikkleira funn, marin grense og mulighet for å finne marin leira) Relevante kart er lagt som vedlegg i rapporten. Ingen funn i kart. Henviser forøvrig til egen geoteknisk rapport. http://atlas.nve.no/html5viewer/?viewer=nveatlas http://geo.ngu.no/kart/arealis/ 2 Jordskred Henviser forøvrig til egen geoteknisk rapport. Og henviser forøvrig til egen rapport NGI 20110932-01-R (skredfarevurderinger) Redusert risiko pga. omlegging av veg og planlagte tiltak. http://geo.ngu.no/kart/arealis/ 3 Snøskred Henviser forøvrig til egen rapport NGI 20110932-01-R (skredfarevurderinger) Redusert risiko pga. omlegging av veg og planlagte tiltak. http://www.miljostatus.no/kart/ http://geo.ngu.no/kart/arealis/ (Forsvarets) 4 Sørpeskred Henviser forøvrig til egen rapport NGI 20110932-01-R (skredfarevurderinger) Redusert risiko pga. omlegging av veg og planlagte tiltak. 27
5 Steinsprang og nedfall av stein Henviser forøvrig til egen rapport NGI 20110932-01-R (skredfarevurderinger) Redusert risiko pga. omlegging av veg og planlagte tiltak. http://www.miljostatus.no/kart/ 6 Fjellskred Ingen funn i kart. https://www.nve.no/flaum-og-skred/fjellskredovervaking/ 7 Springflo/flom i sjø/vann (inkl. havnivå stigning) Ikke aktuelt, for langt fra havet. http://www.kartverket.no/sehavniva/sehavniva-lokasjonside 8 Flom i elv/bekk (flomskred, elveflom) Henviser til egen rapport med Flom- og vannlinjeberegning utført av NVE. Redusert risiko pga. omlegging av veg og planlagte tiltak. http://atlas.nve.no/html5viewer/?viewer=nveatlas http://www.miljostatus.no/kart/ 9 Radon i grunnen (har som regel kun betydning for bygninger) 10 Vind (f.eks. storm, orkan eller andre spesielle vindforhold f.eks. kastevind) 11 Snødrift (ofte veldig relevant på fjelloverganger) 12 Nedbør (inkl. ekstrem nedbør som regnflom og spesielle nedbørsforhold f.eks. med tanke på overvann) Lite Radon i området iflg. kart. Ingen endring i risiko. Risiko generell lite aktuelt på veg i dagen og mest aktuell når boliger/bygninger er over tunnel, eller meget nært veg hvor det skal sprenges mye og det er høy eller særlig høy radon aktsomhet. http://www.miljostatus.no/kart/ Ikke aktuelt, hverken bru eller tunnel på strekningen http://www.windfinder.com Mulig økt fare for fogsnø i området 5000-6000 m med fjellskjæringer på begge sider. Vi har midlertidig ingen forslag til tiltak, det er mulig at dette først kan gjennomføres når man ser om det blir et problem. Dette ble kommentert ved risikoanalyse i 2013. Henviser til egen rapport med Flom- og vannlinjeberegning utført av NVE. Redusert risiko pga. omlegging av veg og planlagte tiltak. Det vil også bli utført avrenningsberegninger iht. nye krav i byggeplan. http://www.miljostatus.no/kart/ (nedbørsendring frem mot 2100) http://atlas.nve.no/html5viewer/?viewer=nveatlas Nedbørsfelt og elvenet Mektighet infiltrasjonsevne 13 Is (Isgang, nedfall av is m.m.) Ingen spesifikke kart, ingen opplysninger er kjent for at dette skal være et problem. Antas ikke relevant 14 Ekstremvær, annet http://www.miljostatus.no/kart/ Ingen spesifikke kart, men dette er et av dem som kan brukes: Nedbørsendring frem mot år 2100 15 Annet (angi hva) Nei Infrastruktur 16 Omkjøring (omkjøringsmulighet) Ingen spesifikke kart bortsett fra NVDB Endringer i 2017 ikke av betydning. Siden deler av strekningen er lagt på andre siden av elva er det bedre mulighet for omkjøring for dette området. Risiko redusert. 17 Jernbane Ikke aktuelt Ingen spesifikke kart 28
18 Havneanlegg, kanaler, vannvei Ikke aktuelt Ingen spesifikke kart 19 Lufthavn Ikke aktuelt Ingen spesifikke kart 20 Samfunnsviktige funksjoner som blir berørt (f.eks. brannstasjon, Politihus, sykehus osv.) 21 Strømnettet (Sentralnett, Regionalnett, Distribusjonsnett, Sjøkabler, Transformatorstasjoner) 22 Vannkraft (både utbygd og potensiell utbygging) Ikke aktuelt Ingen spesifikke kart Det er både eksisterende Sentralnett, Distribusjonsnett og ikke utbygd Regionalnett i planområdet. Prosjektet bes undersøke at ikke vegbyggingen kommer i konflikt med dette og spesielt det ikke utbygde Regionalnettet. Se vedlegg. http://atlas.nve.no/html5viewer/?viewer=nveatlas Utbygd og ikke utbygd nettanlegg Ingen funn i kart. http://atlas.nve.no/html5viewer/?viewer=nveatlas Vannkraft Småkraft digital potensial 23 Vindkraft Antas ikke å være relevant da vegen ligger i dalføre. http://www.vindportalen.no/vindportalen/vindkraft/vindkraf t-i-norge/kart-over-vindkraftprosjekter-i-norge 24 Tele- og datanett (inkl. mobilnettet) Vil som normalt undersøkes i byggeplan. Ikke relevant i denne analysen. Ingen kjente spesielle konflikter. Ingen spesifikke kart 25 Vannforsyning (drikkevannskilder, vannforsyningsnettet og brønner) Ingen drikkevannskilder inkl. brønner vil bli berørt av de som finnes i kart. http://www.miljostatus.no/kart/ 26 Avløp- og kloakknettet og renseanlegg Ingenting ble kommentert ved risikoanalyse i 2013 og de små endringer i 2017 antas ikke å være av betydning. Skal som normalt ivaretas ved byggeplan. Ingen spesifikke kart 27 Avfallsdeponi Ingen funn av forurenset grunn i kart. Ikke relevant. http://www.miljostatus.no/kart/ 28 Annet infrastruktur (angi hva) Nei Betydelig avbrudd i tjenester Forurensning 29 Elektrisitet, Lavspent, høyspent Se punkt 21 ovenfor http://atlas.nve.no/html5viewer/?viewer=nveatlas Utbygd og ikke utbygd nettanlegg 30 Teletjenester/kabel/fiber Se punkt 24 ovenfor. Ingen spesifikke kart 31 Vann og avløp Se punkt 26 ovenfor. Ingen spesifikke kart 32 Drenering Ved byggeplan skal det utføres avrenningsberegning som skal ta hensyn til klimaendringer. Ingen spesifikke kart 33 Renovasjon (søppelhenting) Ikke relevant i denne sammenheng. Ingen spesifikke kart 34 Annet (angi hva) Nei 29
Miljø 35 Påvirkning fra magnetisk felt (høyspent eller andre installasjoner) Ikke relevant da kjøring under høyspent er kortvarig og ikke er forbundet med risiko. http://atlas.nve.no/html5viewer/?viewer=nveatlas Utbygd og ikke utbygd nettanlegg 36 Forurensning i grunnen Ikke funnet forurenset grunn i kart. http://www.miljostatus.no/kart/ 37 Akutt forurensning Se egen naturmiljørapport, konsekvensutredning naturmiljø og konsekvensutredning landskap. Risiko ivaretatt. Vil også være et eget tema i byggeplan og i byggeperioden. http://www.miljostatus.no/kart/ Grunnvann Arter + Truede arter på rødlista 38 Permanent forurensing Se egen naturmiljørapport. http://www.miljostatus.no/kart/ Grunnvann Arter + Truede arter på rødlista 39 Støv Ikke relevant, lav trafikkmengde og ikke by Ingen spesifikke kart 40 Støy Se egen støyberegning. Risiko er ivaretatt. Redusert risiko da deler av strekningen er lagt i område med lite eller ingen boliger. Ingen spesifikke kart 41 Farlige masser (f.eks. alunskifer og sulfidmineraler) Ikke funnet i kart, henviser for øvrig til egen geoteknisk rapport for funn som ikke ligger i kart. Risiko er ivaretatt. http://geo.ngu.no/kart/arealis/ Berggrunn Løsmasser 42 Salting på veg/bru Se egen naturmiljørapport, konsekvensutredning naturmiljø og konsekvensutredning landskap. Risiko ivaretatt. http://www.miljostatus.no/kart/ Grunnvann Arter + Truede arter på rødlista 43 Avløp fra tunnel drenering og vask av tunnel Ikke relevant, ingen tunnel http://www.miljostatus.no/kart/ Grunnvann Arter + Truede arter på rødlista 44 Annet (angi hva) Nei 45 Vernet vassdrag Deler av strekningen ligger i område med verneplan for vassdrag. Risiko skal være ivaretatt. Se egen naturmiljørapport, konsekvensutredning naturmiljø, samt flomsoneberegning fra NVE. Risiko redusert pga. allerede planlagte tiltak. http://geo.ngu.no/kart/arealis/ Verneplan for vassdrag 46 Verneområde, nærhet/berøres Ingen verneområde inne i planområdet. http://geo.ngu.no/kart/arealis/ Naturtyper http://www.miljostatus.no/kart/ 30
Kultur 47 Biologisk mangfold Se egen naturmiljørapport, konsekvensutredning naturmiljø og konsekvensutredning landskap. Risiko ivaretatt. http://www.miljostatus.no/kart/ 48 Spredning av fremmede skadelige arter (svartelisten), (er som regel kun relevant i anleggsfasen) Hagelupin og tromsøpalme registrert i planområdet. Spredning må hindres i byggeperioden. Se egen naturmiljørapport. Økt risiko i byggeperioden http://www.miljostatus.no/kart/ 49 Naturtyper av særlig interesse Ingen i planområdet. http://geo.ngu.no/kart/arealis/ Naturtyper 50 Vannkvalitet (hav og vann) Vannkvalitet er god. http://www.miljostatus.no/kart/ 51 Endring i terreng. (skogsbilveg, fjerning av store mengder vegetasjon som kan ha betydning Se egen rapport konsekvensutredning landskap og geoteknisk rapport. Ingen spesifikke kart. drenering/jordras) 52 Annet (angi hva) Nei 53 Arkeologiske kulturminner/fortidsminne Se egen rapport kulturminner. http://www.miljostatus.no/kart/ 54 Kvalitet/omfang rekreasjonsareal Ingen kommenterte at dette var et problem ved risikoanalysen i 2013 og de små endringer som er gjort antas ikke å være problematisk. Ingen spesifikke kart 55 SEFRAK-bygninger Se egen rapport kulturminner. http://www.miljostatus.no/kart/ 56 Turstier Ingen funn i kart. http://www.miljostatus.no/kart/ 57 Friluftsområde, idrettsanlegg eller annen fritidsaktivitet som kan bli berørt. Kommentar fra risikoanalysen i 2013: «Piggsteinen» og en «Topp 10 rute» opp på fjellet på slutten av strekningen mot Storfjord kommunegrense. Disse vil ikke bli direkte berørt av ny veg men det er utfordringer i forhold til parkering av kjøretøy og tilhørende trafikksikkerhet. 58 Annet (angi hva) Nei Omgivelser/naturressurser 59 Farefulle forlatte installasjoner Nei Ingen spesifikke kart 60 Farefullt terreng, stup o.l. Nei Ingen spesifikke kart 61 Landbruk/reindrift Se egen rapport konsekvensutredning landskap og konsekvensutredning naturmiljø. For reindrift er det generelt tilrettelagt med hensyn til vegens sideområde ved at det er lagt opp til slake skråninger og minimalt med rekkverk. Det er pr. 28.08.2017 avtalt møte med reindriftsnæringa mfl. For å avklare andre konklifter f.eks. i byggeperioden. https://kilden.nibio.no/?x=7334000.00&y=400000.00&z oom=0&lang=nb&topic=arealinformasjon&bglayer=graa tone_cache 31
62 Grus- og pukkforekomster Ikke relevant da ingen eksisterende forekomster kommer i konflikt med prosjektet. http://www.miljostatus.no/kart/ Uttak av grus og pukk 63 Fiskeri og fiskeoppdrett Ikke relevant http://www.miljostatus.no/kart/ Akvakultur 64 Skogsdrift Se egen rapport konsekvensutredning landskap og konsekvensutredning naturmiljø. https://kilden.nibio.no/?x=7334000.00&y=400000.00&z oom=0&lang=nb&topic=arealinformasjon&bglayer=graa tone_cache 65 Annet (angi hva) Nei Beredskap 66 Fremkommelighet ved utrykning (Politi, Brann, ambulanse) Ingen konflikt. Bedre vegstandard vil gi bedre fremkommelighet. Ingen spesifikke kart 67 Annet (angi hva) Nei Sabotasje (*dette punktet skal unntas offentligheten, dvs. at det ikke skal omtales i ROS-analyse rapporten, men rapporteres til øverste ansvarlig for beredskap i SVV i RN) 68 * 69 * Spesielle utsatte mål i fredstid (f.eks. terror) Spesielle utsatte mål i krigstid (bru, tunnel og fjelloverganger er typiske utsatte mål) Nei Ingen spesifikke kart Nei, bru vil være kort og antas ikke å være av betydning i denne sammenheng. Ingen spesifikke kart 70 * Annet (angi hva) Nei Trafikkulykke (kartressurs er NVDB) 71 Møteulykke Se tabell 6 «Risikoanalyse veg». De små endringer i 2017 er ikke av betydning. Vil også bli ivaretatt i Trafikksikkerhetsrevisjon på plannivå, igjen før åpning og 1 år etter åpning av det nye anlegget. 72 Påkjørsel bakfra Se tabell 6 «Risikoanalyse veg». De små endringer i 2017 er ikke av betydning. Vil også bli ivaretatt i Trafikksikkerhetsrevisjon på plannivå, igjen før åpning og 1 år etter åpning av det nye anlegget. 73 Utforkjøring Se tabell 6 «Risikoanalyse veg». De små endringer i 2017 er ikke av betydning. Vil også bli ivaretatt i Trafikksikkerhetsrevisjon på plannivå, igjen før åpning og 1 år etter åpning av det nye anlegget. 74 Sidekollisjon (kryss, avkjørsel) Se tabell 6 «Risikoanalyse veg». De små endringer i 2017 er ikke av betydning. Vil også bli ivaretatt i Trafikksikkerhetsrevisjon på plannivå, igjen før åpning og 1 år etter åpning av det nye anlegget. 75 Påkjørsel av syklende eller gående. (Husk også Barne- og ungdomsskole, barnehage, sykehjem, eller annen institusjon som «huser» barn, eldre eller funksjonshemmede. Med tanke på trafikksikkerhet.) Se tabell 6 «Risikoanalyse veg». De små endringer i 2017 er ikke av betydning. Vil også bli ivaretatt i Trafikksikkerhetsrevisjon på plannivå, igjen før åpning og 1 år etter åpning av det nye anlegget. 32
76 Sykkelulykke (uten motorisert kjøretøy involvert) 77 Påkjørsel av dyr med fare for personskade (for eksempel. Elg, hjort, rein, hest, ku, sau m.m.) 78 Brann i lett kjøretøy (kun relevant hvis andre personer enn de i kjøretøyet eller miljøet kan bli skadet, ellers vil ulykken falle inn under f.eks. møteulykke, utforkjøring osv.) (I tunnel er dette spesielt relevant, men blir også omtalt i egen risikoanalyse for tunnel) 79 Brann i tungt kjøretøy (kun relevant hvis andre personer enn de i kjøretøyet eller miljøet kan bli skadet, ellers vil ulykken falle inn under f.eks. møteulykke, utforkjøring osv.) (I tunnel er dette spesielt relevant, men blir også omtalt i egen risikoanalyse for tunnel) 80 Trafikkulykke med farlig gods f.eks. ADR transport som kan skade miljø, mennesker eller materielle verdier. Slike ulykker skjer svært sjeldent pga. høyt sikkerhetsnivå med ADR transport, men kan være aktuelt pga. spesielle omgivelser eller et høyt antall ADR transporter i forhold til normalt. (I tunnel er dette spesielt relevant, men blir også omtalt i egen risikoanalyse for tunnel) Lite stigning og dermed lite fart på sykkel. Ny veg vil gi bedre sikt. Risiko redusert. Vil også bli ivaretatt i Trafikksikkerhetsrevisjon på plannivå, igjen før åpning og 1 år etter åpning av det nye anlegget. T.o.m. 1/1-2010 t.o.m. 27.08.2017 har det kun vært 2 påkjørsler av elg i området. Risiko er meget lav. Ny veg med bedre kurvatur og sikt vil gi lavere risiko. Det finnes ingen opplysninger om påkjørsel av andre dyr enn elg og andre hjortedyr. http://www.hjorteviltregisteret.no/fallvilt Brann i kjøretøy er stort sett uproblematisk for omgivelsene på veg i dagen. Ingen tunnel på strekningen. Ingen spesifikke kart Evt. Vegloggen fra VTS Brann i kjøretøy er stort sett uproblematisk for omgivelsene på veg i dagen. Ingen tunnel på strekningen. Ingen spesifikke kart Evt. Vegloggen fra VTS Se tabell 6 «Risikoanalyse veg». De små endringer i 2017 er ikke av betydning. 81 Standardsprang Strekningen har ved Vollan en naturlig start og slutt og strekningen videre etter Storfjord grense skal også oppgraderes. Ingen spesifikke kart 82 Trafikkulykke annet (angi hva) Nei Annet (kun en hendelse pr. punkt, opprett evt. flere punkter) 83 Annet (angi hva) Nei 84 Annet (angi hva) Nei 85 Annet (angi hva) Nei 33
3.4.3 Medvirkende faktorer til de uønskede hendelsene Det vil være ulike medvirkende faktorer til at en uønsket hendelse skjer. Dette kan være uoppmerksomhet hos fører, fører som sovner, fart som ikke er tilpasset vegen og vegforholdene, feil feltvalg på vegen, villet handling hos fører (selvdrap), feil på/i vegen eller omgivelser (barrieremangler) og så videre. 4 Vurdering av risiko 4.1 Fremgangsmåte Hver uønskede hendelse er vurdert i forhold til sannsynlighet og konsekvens av hendelsen. Det er brukt en enkel risikomatrise med 4 x 4 felt. Dette gir et helhetlig risikobilde av alle hendelsene. Tallene i risikomatrisen stammer fra skjemaet «risikoanalyse veg», hvor hver nr./tall henviser til en gitt uønsket hendelse. Med risiko menes sannsynlighet multiplisert med konsekvensen. Usikkerhet vil alltid være en del av et risikobilde, man vet aldri nøyaktig hvor stor sannsynlighet en hendelse har for å skje, og konsekvensen kan påvirkes av tilfeldigheter og små marginer. Når HAZID-samlingen antar en sannsynlighet og en konsekvens er det ut i fra, erfaring og kvalifiserte anslag. Risikoanalyse har nesten alltid en utfordring i forhold til usikkerheten i forbindelse med noen typer uønskede hendelser, der er derfor ikke alltid hensiktsmessig å plassere disse i en risikomatrise, men fortsatt viktig at disse diskuteres og forsøkes løst med anbefalte tiltak hvor man bruker et føre var prinsipp. I Risikomatrisen er det kun tatt med de uhellstyper som vi mener er spesielt fremtredende, dvs. at de mulig overstiger akseptabel risiko og hvor det faktisk er mulig å sette inn risikoreduserende tiltak. Begrunnelse for dette metodevalg er gitt tidligere i rapporten (kapittel 2). Kort sagt innebærer det at man på HAZIDsamlingen får mer tid til å diskutere risiko som ikke blir fanget opp i kravene i Håndbøkene til SVV, eller andre av risikokartleggingsprosessene som ellers utføres. Dette er typisk når lokale forhold tilsier at kravene i håndbøkene ikke er tilstrekkelig. Hvis alle uhellstyper skal plasseres i risikomatrisen kan det fort bli overfladisk (fordi man bruker for mye av tiden på dette), spesielt når usikkerheten ofte er stor. Men hvis risikoanalysen utføres på en eksisterende tunnel eller veg vil det være hensiktsmessig å plassere de fleste uhellstyper inn i risikomatrisen (her brukes da mindre tid på presentasjon av prosjektet, tekniske detaljer og man har også uhellsdata tilgjengelig for det aktuelle analyseobjektet). Andre punkter som ikke egner seg plassert i en risikomatrise eller at usikkerheten er for stor til å plassere den, vil likevel kunne bli omtalt i Kap. 5 «Helhetlig risikobilde og temaer diskutert på HAZID-samlingen». Samt i Kap. 5.1 «Risikoreduserende tiltak». Når en og samme uhellstype plasseres flere steder og eller i 2 ulike risikomatriser, vektlegges den som har størst risiko. 34
Uhellstyper vil kunne plasseres på flere ulike konsekvenser, når usikkerheten tilsier det. FREKVENS KONSEKVENS SVÆRT OFTE MINST 1 GANG PR ÅR OFTE MELLOM HVERT 1-10 ÅR SJELDEN MELLOM HVERT 10-100 ÅR SVÆRT SJELDEN SJELDNERE ENN HVERT 100 ÅR Tabell 7 Risikomatrise Liv og helse. RISIKOMATRISE LIV OG HELSE LETTERE HARDT DREPT SKADD SKADD Uh1 Uh2 Uh7 Uh2 Uh3 Uh7 FLERE DREPTE Uh = Uhellstyper: Uh1 = Påkjørsel bakfra Uh2 = Møteulykke Uh3 = Påkjørsel av myke trafikanter Uh7 = Kryssulykke Risikomatrise for miljø og økonomi ble ikke tatt i bruk, da ingen hendelser ble plassert i denne. 5 Helhetlig risikobilde og risikoreduserende tiltak Generelt vil trafikksikkerheten på den nye E6 bli en stor forbedring i forhold til dagens situasjon. Men det er punkter som kan forbedres i forhold til kryssområder, møteulykker, myke trafikanter m.m. se neste kap. for risikoreduserende tiltak. Ved oppdatering av risikoanalyse i 2017 er det tydelig at prosjektet har gjort mange og grundige kartlegginger av risiko. Det er utarbeidet konsekvensutredninger og kartlegginger innenfor alle områder av interesse. Det gjenstår kun mindre avklaringer rundt reindriften noe som vil bli avklart høsten 2017. Endringer som ble gjort på veglinjen fra 2013 til 2017 er så lite at det antas ikke å ha betydning for risiko. Endring av veglinjen var et resultat av at risikoen i forbindelse med sin plassering nært elven tilsa at veglinjen måtte justeres. Skred, flom og miljø er utredet i større grad enn normalt og regnes som mer enn tilfredsstillende i en ROS-analyse sammenheng. Det er derfor også henvis til disse rapporter da de er mer detaljerte og på et kvalitetsmessig høyere nivå enn hvis de kun var belyst i en ROS-analyse. 5.1 Anbefalte risikoreduserende tiltak Følgende tiltak er viktige for å redusere risikoen til et så lavt nivå som mulig. Forslag til tiltak er Hazidsamlingens vurdering, formulert av forfatter av rapporten. Tiltakene er ikke listet opp i prioritert rekkefølge. 1. TS-revisor må ved TS-revisjon se nærmere på hvor det må være forbikjøring forbudt, spesielt i området vad 6000 m samt i området fra brua opp til krysset ved 3500 m. 35
2. Ved planlegging av hvor busslommer skal plasseres, skal Politiet kontaktes for å samkjøre busslommer og kontrollplasser. 3. Unngå rekkverk hvis mulig, spesielt på begge sider av vegen da trafikanter trekker inn mot midten av vegbanen, samt at man har mulighet for å ta unnamanøvre ut i et trygt sideterreng hvis kjøretøy i motsatt kjøreretning kommer over i feil kjørebane. 4. Ønskelig at fjellskjæringer i størst mulig grad gjøres slette i høyde opp til toppen av lastebilen slik at ikke tanken på LNG og drivstofftransport flerres opp som kan forårsake storulykke/katastrofe. Normalt rekkverk langs veg klarer ikke alltid å holde lastebiler inne på vegen. 5. Ønskelig at områder med fare for små steinsprang at vegen heves (som planlagt), samt sikrer at det ikke så lett kommer stein fra fjellet ned på vegen i området hvor man får store fjellskjæringer inn mot vegen. 6. Mulig økt fare for fogsnø i området 5000-6000 m med fjellskjæringer på begge sider. Vi har midlertidig ingen forslag til tiltak, det er mulig at dette først kan gjennomføres når man ser om det blir et problem. 7. Det er registret hagelupin og tromsøpalme i området. Under bygging av det nye veganlegget må det sikres at spredning ikke foregår. 8. Det er både eksisterende Sentralnett, Distribusjonsnett og ikke utbygd Regionalnett i planområdet. Prosjektet bes undersøke at ikke vegbyggingen kommer i konflikt med dette og spesielt det ikke utbygde Regionalnettet Uh /(punkt) Hendelse Tiltak 1 Påkjørsel bakfra 9. Det bør etableres en stor stopplomme ved og på samme side som «Piggsteinen» slik at turistbusser m.m. kan stoppe der trygt. Denne kan samtidig brukes av Politiet som kontrollplass. Det samme gjelder hvor det vil være naturlig å parkere for å bruke «Topp 10 ruten» 10. Det er ønskelig med fullkanaliserte kryss som ivaretar både venstre- og høyresvingene trafikanter. Alternativt bør fartsgrensen settes ned. Gjelder spesielt krysset ved ca. 4400 m. Dette tiltaket berører også Uh 7 kryssulykke. 11. Det er også ønskelig med belysning i kryssområdene. Dette tiltaket berører også Uh 7 kryssulykke. 2 Møteulykke 12. Det er ønskelig med forsterket (sinusfrest) midtoppmerking på strekningen 3 Påkjørsel av myke trafikanter 13. Det bør skiltes slik at myke trafikanter som f.eks. skal sykle langt oppfordres til å bruke den gamle E6 som prioritert sykkelrute. 36
14. Det er ønskelig med belysning ved busslommer, stopplommer/kontrollplasser spesielt ved «Piggsteinen» og evt. stopplomme/parkering ved «Topp 10 ruten». Man kan vurdere om det er mulig å ligge til rette for parkering ved «Topp 10 ruten» i samme område hvor man mulig må lage ny skogsveg. 7 Kryssulykke Se punkt 7 på Uh 1 og punk 11 på Uh3. Tabell 8 Oppsummering av anbefalte tiltak fra risikomatrisen. Tiltak kan i tillegg vurderes/iverksettes ut fra det helhetlige risikobildet, eller på grunnlag av andre ting som er nevnt andre steder i rapporten. Samt at det kan oppstå endringer i prosjektet eller nye opplysninger/funn videre i arbeidet og under anleggsfasen, driftsfasen osv. Henrik Wildenschild 07.11.2013 Oppdatert 28.08.2017 (Henrik Wildenschild) 6 Bibliografi HB 231 Statens vegvesen, Vegdirektoratet. (2011). Håndbok 231 rekkverk. Oslo: SVV. Lovdata. (2013, 10 30). Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), Kapittel 4. Generelle utredningskrav. Hentet 11 5, 2013 fra http://www.lovdata.no/all/tl-20080627-071-007.html Lovdata. (2013, Mars 14.03.2013). Lovdata, Forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen (vegsikkerhetsforskriften). Hentet Mars 14.03, 2013 fra http://www.lovdata.no/for/sf/sd/td-20111028-1053-0.html#4 Vegdirektoratet, Statens vegvesen. (2007). Håndbok 271. Oslo: Vegdirektoratet, Statens vegvesen. Vegdirektoratet, Statens vegvesen. (2010). Håndbok 021 Vegtunneler. Oslo: Vegdirektoratet, Statens vegvesen. Vegdirektoratet, Statensvegvesen. (2007). Håndbok 271. Oslo: Vegdirektoratet, Statens vegvesen. 37
7 Vedlegg 7.2 Farekart (lagt til 2017) Figur 10 Jord- og flomskred - aktsomhetsområder NGU 38
Figur 11 Steinsprang Aktsomhetsområde Figur 12 Radon - aktsomhet 39
Figur 13 Nedbørsendringer frem mot 2100 Figur 14 Nettanlegg 40
Figur 15 Grunnvann Figur 16 Forurenset grunn 41
Figur 17 Truede arter Figur 18 Fremmede arter (svartelista) 42
Figur 19 Vannkvalitet Figur 20 Hjorteviltregisteret 7.3 C-tegninger (2017) Den grå veglinjen er den nye i 2017, og lilla veglinje er kommuneplanen. Den hvor det ikke er endring er grå veglinje under den lilla. 43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57