NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 20.10.2008 Saksnummer: 06-382 Klareringtjenesten - telling av opphavsmenn I dag får Frilansjournalistene i NJ 15 prosent av midlene som går fra Mediebedriftenes Klareringstjeneste til opphavsmenn. Det er nå gjennomført en telling som viser at frilansandelen er betydelig lavere. 43 prosent av de undersøkte materialet kan med sikkerhet (byline/fotobyline) knyttes medlemmer av NJ og av dette kan om lag fem prosent knyttes til frilansere i NJ. Frilansandelen utgjør dermed vel 2,3 prosent av det totale materialet. AU mener at frilansandelen må justeres ned, men tallet 2,3 prosent ble problematisert da AU behandlet saken. Det var særlig to innvendinger som kom på bordet. For det første om det er rimelig å anta at ingenting av det uidentifiserte materialet (57 prosent) er skrevet av frilansere. Og for det andre hvem som skal få vederlag for stoff som er produsert av uorganiserte frilansere. AU konkluderte ikke, men ønsker å ta en ny gjennomgang av materialet før endelig beslutning tas. Dagens inntekter og bruken av dem NJs frilansere fikk i 2007 vel 560.000 kroner fra Klareringstjenesten, noe som representerte et betydelig tilskudd til lagets virksomhet. Pengene ble brukt slik: Ekstra bevilgninger til Fri-STUP Journalistfaglig aktivitet/regionale kurs Ekstrabevilgninger til frilansdeltakelse på IJ-kurs Stipend til journalistfaglige konferanser 263.466 kr 110.565 kr 164.308 kr 21.942 kr Se for øvrig vedlagte økonomiske oversikt. Dersom andelen hadde vært 2,3 prosent, ville overføringene til frilansere vært på knapt 86.000 kroner, noe som ville resultert i betydelig lavere aktivitet. AU mener at midlene fra Klareringstjenesten har ført til aktivitet som er viktige medlemsfordeler for frilansmedlemmene. AU ønsker derfor at et fall i inntektene fra Klareringstjenesten så langt det er mulig skal kompenseres gjennom økte bevilgninger over det ordinære vederlagsbudsjettet.
AU fattet følgende vedtak: Det er ønskelig å opprettholde Frilansjournalistenes samlede aktivitet innenfor kurs (IJ-kurs, regionale kurs, Fri-STUP) og journalistfaglige virksomhet. Dette ønsket skal gjenspeiles i forslaget AU fremmer til landsstyret om de politiske budsjettføringene for 2009. Frilansernes andel av midlene fra Klareringstjenesten justeres ned fra 1. januar 2009. Endelig forslag til andel fremmes etter en nærmere gjennomgang av tallmaterialet fra Retrievers undersøkelse. Forslag til budsjettløsning for 2009 oversendes Frilansjournalistene til høring før landsstyrets budsjettbehandling i desember 2008. Vedlegg: Sakspapirene til AU - Sak 9: Klareringstjenesten telling av opphavsmenn - Sak 10: Konsekvenser av tap av vederlagsinntekter Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2
NOTAT Til: AU Fra: Mona Askerød Dato: 07.10.2008 Saksnummer: 06-382 Klareringstjenesten - telling av opphavsmenn. Oppsummering til AU Kortversjonen: - Tellingen av opphavsmenn til artikler som distribueres via klippbyråer som har avtale med Klareringstjenesten er gjennomført. - Tellingen viser at frilansere produserer 2,3 prosent av alt materialet som blir distribuert på denne måten. - I dag får frilanserne 15 prosent av pengene som skal gå til opphavsmenn bak artiklene som distribueres gjennom klippbyråene. - Konklusjonen er at frilansernes del av pengene er for stor, og må reduseres. Saken: Klippbyråene, som for eksempel Retriever og Meltwater, skanner daglig norske nettsteder for å kunne sende sine kunder nyhetstips. Blant nettstedene som det innhentes informasjon fra er en rekke mediers nettutgaver. For å kunne gjøre artiklene søkbare, må klippbyråene kopiere innholdet på nettstedene inn i en database. For å få lov å gjøre en slik kopiering betaler klippbyråene til Klareringstjenesten. Klareringstjenesten krever så inn penger for artikler som er kopiert inn i databasene, og ekstra penger for artikler som blir formidlet gjennom nyhetsbrev. Klareringstjenesten betaler så ut disse pengene til kildene i tre potter: En til ANB/NTB. En til utgiverne (bedriftene) og en til opphavsmennene (journalister, deskere, redaktører - alle som bidrar til produktet). Av opphavsmennenes pott går 15 prosent inn på en konto i NJ, og brukes til vederlagsaktiviteter for frilanserne. Satsen på 15 prosent ble bestemt i tilknytning til MBL-forhandlingene i 2004 (avtalen vedlagt). Klareringstjenesten er eid av MBL og er en non-profitt organisasjon der kopivederlagene skal tilbakeføres til kildeeier - etter fratrekk av administrative kostnader. I avtalen fra 2004 gjøres det klart at det så snart som mulig skal opprettes et system for å føre vederlagsmidlene direkte tilbake til opphavsmennene. Pengene føres tilbake to ganger i året. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3
Pengene: Klareringstjenesten krevde i 2007 inn til sammen 9,7 millioner kroner. Klareringstjenesten delte i 2007 ut til sammen 9,3 millioner kroner, fordelt på 4,36 millioner til opphavsmenn og det samme til utgiverne. Det ble i tillegg overført 606.454 kroner til NTB/ANB. Av opphavsmennenes pott går 15 prosent til frilanserne, altså 654.325 kroner i 2007. Summen har hittil steget fra år til år: I 2006 krevde selskapet inn 8,2 millioner kroner og delte ut om lag 7,5 millioner til kildene. 2008-undersøkelsen telling av opphavsmenn: Ett av klippselskapene, Norsk Retriever, fikk i oppdrag å telle opphavsmenn, og regne ut fordelingen på frilansere/ansattemedlemmer i sitt materiale. Undersøkelsen er basert på nyheter fra perioden 20-26 april og 20-26 mai 2008. Det omfatter nesten 29.000 publiserte artikler i om lag 130 ulike kilder. Retriever fikk tilsendt en komplett liste over medlemmer i NJ, definert som frilansmedlemmer/andre NJ-medlemmer. Retriever tok utgangspunkt i vårt medlemsregister og lette etter disse navnene, og brukte flere tiltak for å sikre at navnene virkelig sto i byline. Slik kom de fram til fordelingen som er beskrevet under. Resultatet: Fra analysen til Retriever: Ca 43 % av unike (ikke ANB/NTB) webartikler fra kilder som er medlem av MBL kan identifiseres med krediterte NJ-medlemmer. Av disse er ca 5 % kreditert frilans-medlemmer, mens 95% er kreditert ikke-frilans. Hvis en skiller mellom fotografer og andre journalister er resultatet at 10 % av krediterte fotografer er frilans, mens under 3% av ikke-fotografer er frilans. Eller sagt på en annen måte: Av de artikler som er analysert (eksklusiv NTB/ANB og ikke-mbl) er 57,11% ikke identifiserte som skrevet av NJmedlemmer, 40,57 er skrevet av ikke-frilans medlemmer, mens 2,32% er skrevet av frilans. Problemstillingen som følger: Hvordan og når retter vi opp skjevfordelingen av midler? Det er en klar forutsetning for ordningen at midlene skal fordeles tilbake til opphavsmennene. Når frilanserne får 15 prosent av pengene i stedet for 2,3 (eller i beste fall 5) vil det si at andre opphavsmenn får mindre enn sin del. AU må ta stilling til når overgangen til reell prosentsats skal skje. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4
OBS i avtalen fra 2004, går det fram at NJ må bli enig med Klareringstjenesten om fordelingen av pengene. Forslaget til vedtak: Frilansernes del av opphavsmennenes andel av midlene fra Klareringstjenesten settes til 2,3 prosent, i tråd med resultatene av undersøkelsen. Dette trer i kraft fra og med regnskapsåret 2009. Oktober 2008 Mona Askerød Vedlagt: - Avtalen fra 2004 mellom NJ og Klareringstjenesten om at også frilanserne skal få en del av opphavsmennenes penger - Retrievers analyse av materialet Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5
Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6
Analyse av andel frilans journalister for nyhetsartikler på web i Norge. Av: Carl Anton Holmboe, Retriever Norge AS Dato: 1. september 2008 Sammendrag: Ca 43 % av unike (ikke ANB / NTB) webartikler fra kilder som er medlem av MBL kan identifiseres med krediterte NJ-medlemmer. Av disse er ca 5 % kreditert frilans-medlemmer, mens 95% er kreditert ikke-frilans. Hvis en skiller mellom fotografer og andre journalister er resultatet at 10 % av krediterte fotografer er frilans, mens under 3% av ikke-fotografer er frilans. Eller sagt på en annen måte: Av de artikler som er analysert (ekslsiv NTB / ANB og ikke-mbl) er 57,11% ikke identifiserte som skrevet av NJ-medlemmer, 40,57 er skrevet av ikke-frilans medlemmer, mens 2,32% er skrevet av frilans. Bakgrunn: På oppdrag fra Norsk Journalistlag har Retriever utført en analyse av norske nyhetsartikler på web for å finne andel artikler skrevet av NJ s medlemmer, samt fordelingen mellom frelansmedlemmer og ikke-frilans. Oppdraget er beskrevet skriflig av NJ slik: 1) Registrere bylines på navn 2) Fjerne alle artikler fra ANB og NTB (de har (c)anb og (c) NTB på slutten eller begynnelsen 3) Kjøre mot oversikt over NJs medlemmer og klassifisere de registrerte (ihht medlemsregistret) som a) ansattmedlemmer, b) frilansmedlemmer, c) ikke-medlemmer. Så ønsker vi oss simpelthen prosentvis fordeling mellom de tre klassifiseringene. Så det vi ønsker oss fra dere er bare prosenttallene. Og vi ønsker at vi bruker en hel ukes datamateriale, og bare de bedriftene som er omfattet av Klareringstjenesten. Når først programmeringsjobben er gjort, er vel det en smal sak. Gjennomføring: Pr telefon har vi blitt enige om å analysere to normale uker i to ulike måneder. Undersøkelsen er basert på nyheter fra perioden 20-26 april og 20-26 mai 2008. For hver artikkel har vi lett etter det som kan være et forfatternavn basert på listen over NJ s medlemmer. Det er søkt begynnelsen begynnelsen og slutten av webdokumentene, speseilt i tagger som naturlig vil inneholde byline. Alle tenkelige variasjoner av navn er søkt på, f.eks: 'Leif Erik Gjerstad', 'Gjerstad, Leif Erik', 'L. E. Gjerstad', 'Gjerstad, L. E.', Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7
'Leif E. Gjerstad', 'Gjerstad, Leif E.', 'Leif Gjerstad', 'Gjerstad, Leif', 'L. Erik Gjerstad', 'Gjerstad, L. Erik', 'Erik Gjerstad', 'Gjerstad, Erik' Treffene på navn er vektet etter ulike kriterier som skal si noe om hvor sansynlig for at et treff faktisk er medlem i NJ. Kriterier her er likhet med full navneform, avtand til begynnelse / slutt av artikkelen, nærehet til AV: eller FOTO: Konlusjonene gitt over er basert på slik vekting. Det er også tatt høyde for sammenfall mellom mulige NJ-medlemmer og kjente personer som er mye omtalt, f.eks Ivan Hagen hvor en også søker på I. Hagen, men ikke Carl I. Hagen. En annen problem er navnelikhet: Rune Pedersen er medlem i NJ. Jeg har gått ut fra at dette ikke er samme mann som leder Dommerforbundet for norsk fotball. Treff på Rune Pedersen gis således liten vekt dersom dommer eller fotball også forekommer. Denne type problemstillinger er det tatt høyde for, og juster for ut fra åpenbare topper i innledende studie av materialet. Feil vil helt sikkert forekomme, men da i så beskjeden grad at det neppe vil påvirke resultatet i særlig grad. Navneekstrahering er ingen eksakt vitenskap, men dog en vitenskap i rask utvikling, jfr f.eks Åsne Haalands hovedoppgave A Maximum Entropy Aproach to Propper Name Classification for Norwegian Universitet i Oslo 2008, ISSN 0806-3222. Resultater: Resultatene er gjengitt i eget regneark vedlagt denne rapporten. I eget regneark under fanen NJ-Stat-All har jeg resultat fra samme analyse av samme materiale uten å eksludere ANB og NTB artikler, og uten å ekskludere kilder som ikke er medlem av klareringstjenesten. Dette ligger utenfor mandatet, men hovedkonklusjon og tendenser skiller seg ikke vesentlig fra konklusjonene i hovedstudeien. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8
Sak 10 Konsekvenser av tap av vederlagsinntekter Denne saken henger sammen med og kommer som en følge av sak 9:Klareringstjenesten og opphavsmannstelling. Problemstillingen er enkel: Hvordan håndterer vi bortfall av inntekter til vederlagsberettigede tiltak for frilansjournalistene, når deres andel av digitalkopieringen går så vidt mye ned. AU behandlet 15. januar 2007 et forslag fra Frilansjournalistene/NJ om hvordan disse midlene burde fordeles. Vedtaket ble slik: 1) Fra og med dags dato og med virkning fra årsskiftet 2006/2007, innføres det en ordning der ubenyttede midler i et regnskapsår automatisk overføres til det neste. Endelig størrelse på årlige vederlagsmidler er ofte ikke klart før sent i regnskapsåret. Den nye ordningen vil gi større forutsigbarhet for disponering av vederlagsmidlene. 2) Det settes av 60.000 kroner årlig til stipender til medlemmer av FJ for å delta på journalistfaglige konferanser. Frilansjournalistene vedtar retningslinjer og foretar tildeling av stipend. Dette finansieres ved å omdisponere deler av vederlagsmidlene for digital kopiering som i dag overføres til IJ for kurs til frilansjournalister. 3) Den nye fordelingsnøkkelen for midlene fra Klareringstjenesten blir heretter: Det settes av 100.000 kroner til vederlagsberettigede aktiviteter i regi av FJ. Halvparten av det overskytende overføres til Fri-STUP. Den andre halvparten overføres til frilanskurs på IJ med fratrekk for stipend til journalistfaglige konferanser. 4) Det innføres et depositum på 1000 kroner for frilansere som blir tildelt plass på IJ-kurs. Dette depositumet tilbakebetales sammen med reiseoppgjøret når kurset er holdt. Dersom ikke frilanseren møter på kurs, beholder IJ depositumet. Tiltakene som finansieres av midlene fra digital kopiering er trolig noen av de største medlemsfordelene for NJs frilansmedlemmer. Etter- og videreutdanningsstøtte, både til kurs i regi av FJ, IJ, Stup eller andre, samt deltakelse på ulike konferanser og seminarer i regi av FJ eller andre er høyt verdsatt i FJ/NJ. Et inntektsbortfall på cirka 500.000 kroner vil forringe tilbudet til frilansmedlemmene betydelig. Spørsmålet er dermed om vi kan kompensere noe av dette tapet, med målsetting om å opprettholde et godt tilbud til FJ-medlemmene på de områder som her svekkes. Det er også behov for at FJ/NJs styre gir en pekepinn på hvilke områder de ønsker å prioritere med midler fremover. Jeg foreslår derfor at vi tar en første diskusjon på AU-møtet i Berlin der vi vurderer ulike muligheter, samt at vi kommer tilbake til saken i budsjettbehandlingen for 2009, og da på bakgrunn av behandling i FJs styre. Til denne saken følger også en økonomisk oversikt over inntektene fra digital kopiering de siste fire år og hvordan disse er benyttet. Elin Floberghagen, 13.10.08 Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9
VEDERLAG FRA DIGITAL KOPIERING 2008 2007 2006 2005 2004 Driftsinntekter Vederlag fra digital kopiering 482 291 622 535 516 828 372 286 122 663 Herav administrasjon NJ -48 229-62 254-51 683-37 229-12 266 Netto inntekter fra digital kopiering 434 062 560 281 465 145 335 057 110 397 Driftskostnader Journalistfaglig aktivitet/ kurs 33 498 110 565 79 901 57 297 0 Tilskudd Fri-STUP 179 500 263 466 192 622 138 880 110 397 Stipend til Journalistfaglige konferanser 3 500 21 942 0 0 0 Avsatt til frilanskurs 90 000 164 308 192 622 138 880 0 Undersøkelse digital kopiering 10 125 0 0 0 0 Sum driftskostnader 316 623 560 281 465 145 335 057 110 397 Driftsoverskudd 117 439 0 0 0 0 Driftsinntekter - redusert til 2,3 % Vederlag fra digital kopiering 73 951 95 455 79 247 57 084 18 808 Herav administrasjon NJ -7 395-9 546-7 925-5 708-1 881 Netto inntekter fra digital kopiering 66 556 85 910 71 322 51 375 16 928 ANDRE BEVILGNINGER TIL FRILANSKURS 2008 2007 2006 2005 2004 NJs vederlagsregnskap Frilanskurs - ordinær bevilgning 350 000 350 000 350 000 350 000 Ubenyttet tidligere år 88 545 10 600 Ubenyttet bevilgning - til fremføring -31 518-73 028 Avsatt til frilanskurs 438 545 360 600 318 482 276 972 193 274 NJs driftsregnskap Proffkurs 1 77 884 115 257 108 000 87 171 93 947 Proffkurs 2 116 704 0 0 0 0 194 587 115 257 108 000 87 171 93 947 BEVILGNINGER TIL FRI-STUP 2008 2007 2006 2005 2004 Fra kopi- og kabelvederlag 271 614 266 980 256 579 242 146 205 393 Fra vederlag fra digital kopiering (se over) 179 500 263 466 192 622 138 880 110 397 451 114 530 446 449 201 381 026 315 790 BEVILGNINGER TIL IJ KURS 2008 2007 2006 2005 2004 Fra kopi- og kabelvederlag (se over) 438 545 360 600 318 482 276 972 193 274 Fra vederlag fra digital kopiering (se over) 90 000 164 308 192 622 138 880 0 528 545 524 908 511 104 415 852 193 274 Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10