VEDLEGG A Arendal27.05.14,sistrevidert07.09.15 REGULERINGSPLAN FOR KLODEBORG PUKKVERK REDEGJØRELSE I FBM. KOMMUNEPLANUTVALGETS VILKÅR I VEDTAK 19.06.13 Kommuneplanutvalget vedtok den 19.06.13 at forslag til reguleringsplan for Klodeborg pukkverk skulle legges ut til offentlig ettersyn. Planen har vært ute til offentlig ettersyn i perioden 28.06.13 til 30.08.13. Det ble i kommuneplanutvalgets vedtak den 19.06.13 stilt vilkår om følgende: Gjeldende regler med hensyn til drift i henhold til mineralloven skal framkomme i saken ved 2. gangs behandling. Gjeldene krav til sikring av området må framkomme på samme måte. Likeledes må det legges fram forslag til avbøtende tiltak med hensyn til vilttrekket i nordre ende av området i masseuttaksperioden. Det må vurderes en støyskjerming ved å bygge voll mot syd. Det redegjøres for vilkårene nedenfor. Det er for øvrig utarbeidet et eget dokument som oppsummerer innkomne merknader og tiltakshavers kommentarer til disse (vedlegg B). 1. Gjeldende regler med hensyn til drift i henhold til mineralloven Kapittel 8 i Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (Mineralloven) og kapittel 1 i Forskrift til mineralloven omhandler drift av massetak. Kapittel 8 i mineralloven og kapittel 1 i forskrift til mineralloven ligger vedlagt (henholdsvis vedlegg 1 og vedlegg 2). Samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m³ masse krever driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning (DMF). Søknaden om driftskonsesjon skal inneholde driftsplan. Driver skal årlig sende inn driftsrapport til DMF. Driftskonsesjonen kan falle bort ved mislighold, manglende drift, manglende avtaler med grunneier mv. Driften fastsettes i driftsplan ut fra hensyn til sikker drift og ressursutnyttelse. Driftsplanen skal være i samsvar med kravene i DMF sin veileder for utarbeidelse av driftsplan, jf. 1-8 bokstav b) i forskrift til mineralloven. Driftsplanen består av en beskrivende del og et driftskart. Driftskartet skal vise en rekke forhold herunder driftsopplegg med driveretning, hoveddriftsveier, plassering av faste installasjoner, lagerplasser for ferdigprodukter, deponeringsplass for avdekkingsmasser og plassering av sikringstiltak. Mineralloven trådte i kraft 1. januar 2010 og igangværende virksomheter uten konsesjon eller med konsesjoner uten driftsvilkår pliktet umiddelbart å sende inn melding om driften og driftsplan til DMF. Mineralloven gir en overgangsperiode på fem år på å få på plass en driftskonsesjon. Av hensyn til blant annet det pågående reguleringsplanarbeidet har 1
Klodeborg pukkverk avventet søknaden med driftskonsesjon. Overgangsperioden er snart over og prosessen med å søke om driftskonsesjon inkl. driftsplan er igangsatt. 2. Gjeldende krav til sikring av området Krav til sikring følger av mineralloven 49 Sikringsplikt (vedlegg 3). Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker, husdyr eller tamrein. Sikringsplikten gjelder mens virksomheten pågår, ved midlertidige driftsopphold og etter at driften er avsluttet. Ved vurdering av om noe medfører fare, tas det utgangspunkt i om tiltaket utgjør et ekstraordinært faremoment sett i forhold til de øvrige forholdene på stedet. Utvinner og driver har tilsvarende sikringsplikt for gruveåpninger, tipper og utlagte masser utenfor rettighetsområdet med tilknytning til området, eks. atkomst til forekomsten. Sikringsplikten er gitt virkning fra minerallovens ikrafttredelse, dvs. 1. jan 2010. Det er DMF som fører tilsyn med sikringstiltakene og som kan gi pålegg om nye sikringstiltak eller vedlikehold av eksisterende tiltak. Som nevnt over (jf. tekst i pkt. 1 over) skal driftsplanen inneholde planer for drift (uttaket) og avslutning med istandsetting, og den skal også omfatte tiltak for sikring både under drift og etter avslutning. Alle uttak av mineralske ressurser skal ha en person som er bergteknisk ansvarlig for driften. Den bergtekniske ansvarlige skal blant annet sørge for at driften til enhver tid skjer etter en ajourført og godkjent driftsplan og at driften skjer på en teknisk forsvarlig måte slik at hensynet til arbeidstakere, nærliggende bebyggelse og omgivelsene ellers ivaretas. Kapittel 2 i forskrift til mineralloven gir DMF hjemmel til å pålegge tiltakshaver å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak og oppryddingstiltak etter mineralloven 49 og 50. Det er gitt frist til 1. januar 2015 for eksisterende drivere til å oppfylle kravet til økonomisk sikkerhet. Aktuelle lenker: Direktoratet for mineralforvaltning sin hjemmeside: http://www.dirmin.no/default.aspx) Mineralloven: http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-101.html#map008 Forskrift til mineralloven: http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2009-12-23-1842#kapittel_1 3. Forslag til avbøtende tiltak mht. vilttrekk i nordenden av området i masseuttaksperioden Kommuneplanens arealdel har ikke lagt opp til at det skal være en viltkorridor på nordsiden av massetaket. I gjeldende reguleringsplan for Stoa næringsområde - Skrubbedalen vedtatt 23.11.06, som ligger nord for masseuttaket er det heller ikke lagt til rette for at det skal være viltkorridor og grønne buffersoner mot uttaksområdet. Det følger derimot av bestemmelsene til reguleringsplanen at næringsområdet skal sprenges ut fra sør mot nord, men at bruddkanten mot Skrubbedalsveien skal opprettholdes i anleggsperioden. Utsprengningen av næringsområdet i Skrubbedalen inkluderer også utsprengning og terrassering av grøntarealet parkbelte i industriområde. På sikt vil dette arealet bli en grønn buffersone mellom næringsarealet i Skrubbedalen og Industritoppen som ligger en del høyere. 2
Utsprengningen av næringsarealet i Skrubbedalen er allerede i gang, og Klodeborg pukkverk er i dag langt inne på arealet regulert til næringsareal og spesialområde parkbelte i industriområde. Løsningen som reguleringsplan for Stoa næringsområde - Skrubbedalen legger opp til innebærer at det må bli en periode der det ikke er grønnstruktur mellom pukkverksområdet og industriområdet i nord. I forslag til reguleringsplan for Klodeborg pukkverk legges det opp til at det skal etableres en voll mellom masseuttaksområdet og næringsarealet seinest to år etter at massene på Stoa næringsområde Skrubbedalen er drevet ut. Vollen blir 5 m høyere enn næringsarealet og får en bredde på toppen på minst 2 m. Vollen vil gro til. I tillegg legger reguleringsplanen opp til at etablering av nytt terreng og tilrettelegging for revegetering over kote + 46 nord og øst i område S1 skal ferdigstilles seinest 4 år etter vedtatt reguleringsplan. Disse tiltakene vil være positive for vilttrekket. I perioden fram til voll, terrassering og revegetering er på plass vil følgende tiltak avhjelpe situasjonen: Bevare bruddkanten mot Skrubbedalen lengst mulig. Sørge for at inngjerda områder er minst mulig. Dette må sees i sammenheng med sikkerhetstiltak som følger av mineralloven. Raskest mulig terrassering og revegetering. Ut fra de forutsetningene som er til stede vurderes foreslåtte løsning som akseptabel for vilttrekket. Tiltakshaver kan vanskelig se at det er andre tiltak som i vesentlig grad vil bidra til å avhjelpe situasjonen for vilttrekket i masseuttaksperioden. Det skal tas ut betydelige mengder masser på næringsarealet og det er behov for en viss tid for å klare å gjennomføre arbeidet. Massene må tas ut før vollen og nytt terreng etableres. Uttaket må også stå i forhold til markedssituasjonen. Agder naturmuseum og botaniske hage IKS v/asbjørn Lie, som undersøkte området i august 2012, skriver i sin rapport fra 2012 at større dyr som elg og rådyr lett vil kunne passere selve pukkverket når dette ikke er i drift på kvelder, tidlig morgen og nattestid. Lie observerte rådyrspor i kanten av bruddet på befaring 21.08.12. Pukkverksansatte har også observert både rådyrdyr og rådyrspor i bruddet ved flere anledninger. 4. Støyskjerming, herunder skjerm mot sør Det ble avholdt møte med Arendal kommune den 31.10.13. Bakgrunnen for møtet var innspill og merknader om støy fra naboer til forslag til reguleringsplan. Hensikten med møtet var å vurdere merknader/innspill samt avklare videre arbeid med støy. Det ble videre avholdt møte med Arendal kommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Aust-Agder Jernmalmgruber, Stærk & Co, Sinus, Ketil Strøm Larsen og Multiconsult den 13.11.14. Bakgrunnen for møtet var at Ketil Strøm Larsen v/multiconsult hadde merknader til støyrapport utarbeidet av Sinus. Spørsmålet var om støyen fra Klodeborg er å betrakte som impulsstøy eller ikke, og hvordan regelverket inkl. veileder rundt dette skal forstås. Kommunen har sendt forespørsel til Miljødirektoratet og Sigurd Solberg (tidl. kilde Akustikk, nå Sweco Norge AS) med tanke på tolkning av regelverket. Kommunen påpeker i e-post av 25.11.14 at støy på pukkverk blir regulert av to forhold; forurensningsforskriften der fylkesmannen er myndighet og reguleringsplanen der kommunen er myndighet. Kommunen har bare myndighet til å bestemme hva som skal stå i reguleringsplanen, og må forholde seg 3
REGULERINGSPLAN FORKLODEBORG PUKKVERK til retningslinjer og veiledere som hører til arealplanlegging. Kommunen påpeker imidlertid at reguleringsplanen også bør regulere og hjemle forhold og tiltak som kan måtte påregnes i senere utslippstillatelse. Sigurd Solberg skriver i svar til Arendal kommune at «Vi har vel ikke brukt impulsivitet som poeng i noen pukkverksak. Bare sagt at pigghammer er relativt kortvarig brukt, og at impulsitivet ikke er noe tema». Sinus AS har gjort en vurdering av saken og mener at forurensningsforskriften må leses i sammenheng med T-1442 og M-128, og at virksomheten bør vurderes i henhold til grenseverdier uten impulslyd da driften av pigghammer ikke utløser skjerping av grenseverdiene basert på metoden i M-128. Dersom en ved håndhevelse av forskriften ikke tar i betraktning at kravet om impulslydene skal være kraftige nok, vil dette bety at virksomheter kan bli pålagt impulsstøykravene uten at impulsstøykilden er hørbar. Det er opp til myndighetene å endelig avgjøre hvilke grenseverdier som gjelder. Støysonekartene viser derfor grenseverdier for både med og uten impulslyd. Klodeborg pukkverk har utført arbeider på området for å redusere støyen. Grovknuseren er lyddempet ved at bygningen er påfôret med mineralull innvendig og ved at bygget er tettet. Tippeåpningen til grovknuseren har fått gummilameller som skjermer for utstrålt lyd ved tipping av stein. Videre er det plassert en ca. 4 m høy og 8 m lang mur ut fra grovknuseren (mot øst) som skjermer boliger ved tipping av stein. Det er videre laget en transportabel støyskjerm som kan plasseres inntil mobilknuser se fig. 1. Fig. 1. Mobil skjerm som settes opp i fbm. mobilt knuseverk. Støyvoll mellom pukkverk og boliger i øst er oppført og høyden er økt med ca. 3,5 m i forhold til først planlagt voll. Vollen skal forlenges videre mot sørvest når veien fra sør legges om. Det er også satt igjen en voll mot sør innenfor arealet som i dag nyttes til masseuttak. Denne skal forlenges jf. krav i reguleringsplanen. I tillegg skal det etableres en voll nordøst i planområdet samt at det skal etableres voll i fbm boring sør i område S3 og øst i område S1. Det arbeides for øvrig kontinuerlig med støyreduksjon, eks. ved kjøp av stillegående maskiner. Dersom reguleringsplanen blir vedtatt vil grovknuser i løpet av 15-20 år bli senket i terrenget. Sinus AS har gjennomført støymålinger i området og gjort nye beregninger av støy. Det er foretatt målinger av borerigg, grovknuser, sikter, steindropp og mobilt knuseverk. Tiltakene på grovknuser omtalt over har redusert støynivået fra knuseren med 6-7 db, mens tiltaket på mobilt knuseverk har redusert støynivået med omtrent tilsvarende verdier. Tidligere gjennomførte støyberegninger er vurdert på nytt. Grenseverdier uten impulslyd er lagt til grunn. Støyberegningene viser at ingen boliger i dag ligger innenfor gul støysone fra pukkverksområdet, jf. krav i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T4
1442:2012 og støyrapport. Trafikkstøy fra E18 og Fv. 171 medfører imidlertid at boligene i Dalen ligger innenfor rød sone. Det er i hovedsak steindropp fra grovknuseren som dominerer støyen for boligene øst for pukkverket. I 85-90 % av tiden vil steinen lande i et «krater» og dette demper støyen med 1-2 db. Boring på gjenstående knauser lengst sør innenfor område S1 medfører at enkelte boliger vil bli liggende innenfor gul sone. Dersom det arbeides overtid (12 timers dag) vil fire boliger ligge 1 3 db inn i gul støysone. På dager med normal arbeidstid (8 timer) vil to boliger ligge innenfor gul sone. Se vedlegg 2C og 2E til støyrapport. Boring i disse områdene er imidlertid av svært begrenset varighet. Boring lengst sør i område S1 forventes å ta ca. 1 uke. Ingen boliger blir liggende innenfor gul sone ved uttak i område S3. Det skal legges opp voll mot bebyggelsen i sør i område S3 før boring. Boring sør i område S3 er av begrenset varighet, og forventes å ha en samlet varighet på ca 8 uker, fordelt på 8 salver. Boring foregår alltid mellom kl 7-15. Samlet sett vil forventes det å ta ca 1 år å drive ut massene på toppen innenfor område B3. 5. Vedlegg Vedlegg I - Minerallovens kapittel 8 om drift. Vedlegg II Kapittel 1 i Forskrift til mineralloven som bl.a. omhandler drift. Vedlegg III Minerallovens 49 om sikringsplikt Stærk & Co. a.s. Turid Hagelia Korshavn arealplanlegger 5