MØTEINNKALLING Kommunestyret

Møte nr. 4/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 13.05.2005 kl. 10.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møte pr. telefon. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret og biblioteket. Kvalsund den 11.05.05 Ragnar Olsen ordfører SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 0028/05 05/00497 FINNMARKSLOVEN - UTTALELSE

MØTEBOK KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: 130 &00 Arkivsaksnr.: 05/00497 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0028/05 Kommunestyret 13.05.2005 FINNMARKSLOVEN - UTTALELSE Ordførers innstilling: Kvalsund kommunestyre viser til den lange prosessen med Finnmarksloven som nærmer seg sin avslutning, og håper loven kan vedtas av et mest mulig samlet Storting. Kvalsund kommunestyre gir følgende uttalelse til Finnmarksloven. 1. Styremodellen må sikre både de demokratiske hensyn til befolkningen i Finnmark og de folkerettslige forhold for samene. Primært ønsker Kvalsund kommune et styre hvor flertallet er oppnevnt av fylkestinget og mindretallet av Sametinget. Dette begrunnes i grunnleggende demokratiske prinsipper; en person en stemme. Det er likevel ikke tilfredsstillende med en styremodell hvor avgjørelser ikke kan tas ved stemmelikhet, slik regjeringens opprinnelige forslag var, noe som kan føre til at viktige saker aldri blir vedtatt. Heller ikke regjeringens siste utkast er tilfredsstillende, hvor avgjørelser kan være avhengig av om styreleder er oppnevnt av fylkestinget eller av Sametinget vekselvis hvert år. Det er derfor bedre at fylkestinget sikres stemmeflertall utenom det samiske kjerneområdet og Sametinget innenfor dette området, slik innstillingen legger opp til. Dette vil best ivareta demokratiske hensyn til fylkets befolkning og de folkerettslige forhold for samene, samtidig som styret sikres beslutningskraft. 2. Vi kan ikke akseptere at Sametinget, som er et statlig organ for alle samer i Norge, gis rett til å utarbeide retningslinjer for endret bruk av utmarka i Finnmark. Dette må Finnmarkseiendommens styre gjøre selv, etter uttalelse fra fylkesting, Sameting og kommunene og eventuelt Jæger og fiskeforeninger og lignende - i Finnmark og med godkjennelse av departementet. 3. Kvalsund kommunestyre vil motsette seg på det sterkeste en privatrettslig oppstykking av allmenningen i Finnmark. Vi ser behovet for å få kartlagt om det finnes individuelle og kollektive rettigheter innenfor gjeldende rettsregler, og at en kommisjon, oppnevnt av Stortinget, kan være en praktisk måte å få dette avklart på innen rimelig tid, i stedet for årelange rettssaker om det samme. Terskelen for å få tilkjent eiendomsrettigheter basert på hevd, må være meget høy.

I den grad en utmarksdomstol måtte slå fast rettigheter som i vesentlig grad er i konflikt med allmennhetens interesser, må loven åpne adgang for ekspropriasjon med erstatning til de berørte. Videre må allemannsretten for alle i Finnmark, som for eksempel rett til fri ferdsel i utmark, bærplukking, fiske med håndsnøre ( herunder stang, oter og lignende) m.v. opprettholdes uavhengig av eiendomsrett, bruksrett eller lignende, da dette er en viktig trivselsfaktor, men også kulturell betydning for Finnmarks befolkning, uavhengig av etnisk tilhørighet. 4. Reglene i kapittel 4 må vurderes nærmere. Det kan ikke aksepteres at Finnmarkseiendommen i følge X6 sørger for tinglysing av rettigheter de er enige med kommisjonen eksisterer, uten mulighet for å anke denne avgjørelsen inn for utmarksdomstolen. De som best ivaretar allmennhetens interesser, de berørte kommuner og fylkeskommunen må ha slik ankemulighet. Kapittel 4 er for øvrig meget omfattende med en rekke bestemmelser som ikke tidligere har vært ute på høring. Kvalsund kommunestyre mener at det mest betryggende vil være at Kongen fastsetter kommisjonens mandat og retningslinjer etter at dette har vært ute på en bred høring..

SAKSGRUNNLAG: Dokumenter: 1. Finnmarksloven, siste forslag (18.02.05) fra Regjeringa før endelig fremlegg 2. Flertallsinnstilling fra justiskomiteen ( Regjeringspartiene og Ap), midlertidig versjon av 09.05.05 (store bokstaver). SAKSUTREDNING: Innledning: Forslag til Finnmarsklov (midlertidig versjon) ble framlagt 9.mai 2005 av stortingets justiskomité og vedtas i Stortinget 24.mai 2005. Finnmarksloven er et resultat av Samerettsutvalgets arbeid, samt det faktum at Norge har ratifisert ILO konvensjon 169 om stammefolk og urfolk. Finnmarksloven (midlertidig versjon) ble lagt fram fra justiskomiteen 9.mai og behandles i Stortinget 24.mai 2005. Det er svært kort tid for kommuner eller andre berørte parter til å uttale seg om loven. Kvalsund kommune velger å uttale seg om loven, for om mulig å påvirke loven til beste for Kvalsunds befolkning. Saken er utredet av ordfører og vurderingene som framkommer i forhold til saken og de ulike paragrafene er ordførers vurdering av konsekvensene av loven slik den framstår for Kvalsunds befolkning. Det har vært store reaksjoner på Finnmarksloven, spesielt blant kystbefolkningen. En underskriftsaksjon mot Finnmarksloven har samlet inn ca.10000 underskrifter, som er overlevert justiskomiteens leder, Trond Helleland. Dette utgjør ca 37 % av de som avga stemme ved siste fylkestingsvalg, 19% av de stemmeberettigede i Finnmark. Dette viser vel med all tydelighet at finnmarkingene er opptatt av Finnmarksloven og ønsker å ha innflytelse på hvordan den skal se ut. Det har vært gjennomført konsultasjoner mellom Justiskomiteen og Sametinget og Finnmark fylkeskommune. Disse møtene har ikke vært åpne for allmennheten, men etter kraftige reaksjoner på lekkasjer fra komitéarbeidet ble den siste konsultasjonen 13.04.05 fullført i offentlighet. Loven heter: Forslag til lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven) Den vil i utredningen kun bli kalt Finnmarksloven. Utredningen kommer til å berøre noen av paragrafene og disse vil bli sitert. Dersom det blir nye endringer i det endelige framlegget vil ordfører framlegge endringer til innstilling i kommunestyremøte, men det vil ikke, av hensyn til tiden, være mulig å korrigere saksutredningen. De ordene i paragrafene som gjengis i kursiv anfører det som er slettet etter konsultasjoner med Sametinget og fylkestinget. Paragrafen skrevet med uthevet skrift er slik den lyder fram til endelig framlegg fra Justiskomiteen, og de som er skrevet med store bokstaver er ordlyden i komiteens innstilling.

1 Lovens formål "Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv." (Slettet i 1: innbyggerne i fylket og allmennheten for øvrig) 3 FORHOLDET TIL FOLKERETTEN (INNSTILLINGEN) LOVEN GJELDER MED DE BEGRENSNINGER SOM FØLGER AV ILO- KONVENSJON NR. 169 OM URFOLK OG STAMMEFOLK I SELVSTENDIGE STATER. LOVEN SKAL ANVENDES I SAMSVAR MED FOLKERETTENS REGLER OM URFOLK OG MINORITETER OG BESTEMMELSER I OVERENSKOMSTER MED FREMMEDE STATER OM FISKET I GRENSEVASSDRAGENE. MERKNAD: FLERTALLET MENER AT FORMULERINGEN MED DE BEGRENSNINGER VIL INNEBÆRE AT ILO- KONVENSJON GÅR FORAN FINNMARKSLOVEN HVIS DET SKULLE VISE SEG AT BESTEMMELSER I LOVEN STÅR I MOTSTRID TIL BESTEMMELSER I ILO-KONVENSJONEN. 4 retningslinjer for forvaltning av utmark Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes. Slettet: Retningslinjene og endringer i retningslinjene skal godkjennes av departementet. I saker om endret bruk av utmark skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter (Slettet: på bakgrunn av Sametingets retningslinjer) vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Ved vurderingen skal Sametingets retningslinjer legges til grunn. I INNSTILLINGEN TIL 4 HAR FLERTALLET TATT INN: SITAT: RETNINGSLINJENE SKAL GODKJENNES AV DEPARTEMENTET. DEPARTEMENTET PRØVER OM RETNINGSLINJENE LIGGER INNENFOR RAMMEN AV FØRSTE PUNKTUM, OG OM DE ER UTFORMET PÅ EGNET MÅTE. I 2. AVSNITT ER UTMARKSBRUK TATT INN. SAMETINGETS RETNINGSLINJER SKAL LEGGES TIL GRUNN VED VURDERINGEN ETTER SAMISKE INTERESSER ETTER FØRSTE PUNKTUM. 5 Forholdet til bestående rettigheter Samene har individuelt og kollektivt gjennom langvarig bruk av land- og vannområder opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark. Loven her gjør ikke inngrep i individuelle (slettet: private) og (slettet: eller) kollektive rettigheter som bygger på hevd eller alders tids bruk. Dette gjelder også de rettighetene utøvere av samisk reindrift har på slikt grunnlag eller etter reindriftsloven. Slettet: De rettigheter utøvere av samisk reindrift utøvere av samisk reindrift har på grunnlag som nevnt i første ledd eller etter reindriftsloven, innskrenkes ikke av loven her. For å fastslå omfanget og innholdet av de rettigheter som samer og andre har på grunnlag av hevd eller aldres tids bruk eller på annet grunnlag, opprettes en kommisjon som skal utrede bruks- og eiendomsrettigheter i Finnmark samt en særdomstol som skal avgjøre tvister om slike rettigheter, jf. Kapittel X.

5 FORHOLDET TIL BESTÅENDE RETTIGHETER (INNSTILLINGEN) SAMENE HAR KOLLEKTIVT OG INDIVIDUELT GJENNOM LANGVARIG BRUK AV LAND OG VANN OPPARBEIDET RETTIGHETER TIL GRUNN I FINNMARK. LOVEN HER GJØR IKKE INNGREP I KOLLEKTIVE OG INDIVIDUELLE RETTIGHETER SOM SAMER OG ANDRE HAR OPPARBEIDET VED HEVD ELLER ALDERS TIDS BRUK. DETTE GJELDER OGSÅ DE RETTIGHETENE REINDRIFTSUTØVERE HAR PÅ SLIKT GRUNNLAG ELLER ETTER REINDRIFTSLOVEN. FOR Å FASTSLÅ OMFANGET OG INNHOLDET AV DE RETTIGHETER SOM SAMER OG ANDRE HAR PÅ GRUNNLAG AV HEVD ELLER ALDERS TIDS BRUK ELLER PÅ ANNET GRUNNLAG, OPPRETTES EN KOMMISJON SOM SKAL UTREDE BRUKS OG EIERRETTIGHETER I FINNMARK OG EN SÆRDOMSTOL SOM SKAL AVGJØRE TVISTER OM SLIKE RETTIGHETER, JFR. KAPITTEL 5. MERKNAD: FØRSTE LEDD FASTSLÅR AT SAMENE HAR OPPARBEIDET RETTIGHETER TIL GRUNN I FINNMARK. KOMMISJONEN SKAL, GJENNOM KARTLEGGING, AVKLARE RETTIGHETENE. KARTLEGGINGEN SKAL OGSÅ OMFATTE RETTIGHETER FOR ETNISKE NORDMENN, KVENER OG ANDRE GRUPPER KAN HA OPPARBEIDET, PÅ LIK LINJE MED SAMENE. 7 Finnmarks eiendommens styre Finnmarkseiendommen ledes av et styre på seks( Slettet: sju) personer. Finnmark fylkesting og Sametinget velger selv tre medlemmer med personlig varanmedlemmer hver. Medlemmene og varamedlemmene skal være bosatt i Finnmark. Blant medlemmene fra Sametinget skal minst ett styremedlem og vedkommendes varamedlem være representanter for reindriften. Både som medlemmer og varamedlemmer skal begge organer velge både kvinner og menn. Organet skal velge medlemmer og varamedlemmer samlet. Ansatte i Finnmarkseiendommen, Finnmarks eiendommens revisor og medlemmer og varamedlemmer i kontrollkomiteen kan ikke velges som styremedlemmer eller varanmedlemmer. (Slettet: kongen oppnevner ett styremedlem med personlig varanmedlem. Vedkommende har ikke stemmerett i styret.) Styremedlemmene og varamedlemmene oppnevnes for inntil fire år av gangen. Ingen kan være styremedlem i mer enn ti år i sammenheng. Styremedlemmene og varamedlemmene kan avsettes av det organ som har oppnevnt vedkommende. Organet skal i så fall på nytt velge medlemmer og varamedlemmer samlet. Styremedlemmer og varamedlemmer har rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger. Styret og det organ som har oppnevnt vedkommende, skal gis rimelig forhåndsvarsel. Fjerde (slettet: femte) ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Styret velger selv en leder og en nestleder blant medlemmene. (Slettet: Dersom ingen oppnår flertall, er styremedlemmet oppnevnt av staten leder.) Dersom ingen oppnår flertall, fastsetter Finnmark fylkesting i oddetallsår og Sametinget i partallsår hvem av de seks medlemmer som skal være styreleder.

10 Saker om endret bruk av utmark m.m. I saker om endret bruk av utmark skal Finnmarkseiendommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Ved vurderingen skal sametingets retningslinjer etter 4 legges til grunn. Vedtak om endret bruk av utmark krever alltid tilslutning fra minst fire (Slettet: stemmeberettigede) styremedlemmer dersom hele mindretallet begrunner sitt standpunkt i hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv vurdert på bakgrunn av sametingets retningslinjer. Dersom flertallet ikke utgjør flere enn fire, kan et samlet mindretall i løpet av styremøtet kreve at saken forelegges for Sametinget. Dersom Sametinget ikke godtar flertallets vedtak eller unnlater å behandle saken innen rimelig tid, kan et samlet flertall i styret kreve at Finnmarkseiendommen forelegger saken for Kongen, som avgjør om vedtaket skal godkjennes. Godkjennelse av vedtaket har virkning som styrevedtak. Styret kan bare bemyndige ansatte og andre til å treffe beslutning om endret bruk av utmark dersom minst fire styremedlemmer stemmer for det. Annet ledd til fjerde punktum gjelder tilsvarende. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for saker om salg og bortleie av utmark eller rettigheter i utmark, om tildeling av særskilt rett til lokal utnyttelse av fornybare ressurser og om lokal forvaltning av jakt og fiske. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke for andre saker etter kapittel 3. INNSTILLINGEN: NYTT 3. 4. 5. OG 6. AVSNITT. DERSOM ET FORSLAG OM ENDRET BRUK AV UTMARK SOM ENTEN BARE GJELDER KARASJOK, KAUTOKEINO, NESSEBY, PORSANGER OG TANA KOMMUNER ELLER BARE GJELDER RESTEN AV FINNMARK, FÅR TILSLUTNING FRA TRE OG BARE TRE STYREMEDLEMMER, KAN TRE STYREMEDLEMMER SAMLET KREVE AT SAKEN BEHANDLES EN GANG TIL. VED DENNE BEHANDLINGEN DELTAR IKKE DET SISTE STYREMEDLEMMET VALGT AV FINNMARK FYLKESTING DERSOM SAKEN GJELDER ENDRET BRUK AV UTMARK I KARASJOK, KAUTOKEINO, NESSEBY, PORSANGER ELLER TANA KOMMUNER. GJELDER SAKEN ENDRET BRUK AV UTMARK I RESTEN AV FINNMARK, DELTAR IKKE DET SISTE STYREMEDLEMMET VALGT AV SAMETINGET SOM IKKE REPRESENTERER REINDRIFTEN. SAKEN AVGJØRES MED ALMINNELIG FLERTALL. DERSOM DET BLIR BESLUTTET ENDRET BRUK AV UTMARK MED TILSLUTNING FRA TRE OG BARE TRE STEMMER, OG HELE MINDRETALLET BEGRUNNER SITT STANDPUNKT I HENSYNET TIL SAMISK KULTUR, REINDRIFT, UTMARKSBRUK, NÆRINGSUTØVELSE OG SAMFUNNSLIV VURDERT PÅ BAKGRUNN AV SAMETINGETS RETNINGSLINJER, KAN ET SAMLET MINDRETALL I LØPET AV STYREMØTET KREVE AT SAKEN FORELEGGES FOR SAMETINGET. ANNET LEDD TREDJE OG FJERDE PUNKTUM GJELDER TILSVARENDE. ANNET OG TREDJE LEDD GJELDER TILSVARENDE FOR BEMYNDIGELSE AV ANSATTE OG ANDRE TIL Å TREFFE BESLUTNING OM ENDRET BRUK AV UTMARK.

FØRSTE TIL FJERDE LEDD GJELDER TILSVARENDE FOR SAKER OM ANVENDELSE OG BORTLEIE AV UTMARK ELLER RETTIGHETER I UTMARK. BESTEMMELSENE I PARAGRAFEN HER GJELDER IKKE FOR SAKER I KAPITTEL 3. VEDTAK OM ANVENDELSE AV FAST EIENDOM SOM ER TRUFFET MED TILSLUTNING FRA MINDRE ENN FIRE STYREMEDLEMMER, MÅ GODKJENNES AV SAMETINGET OG FINNMARK FYLKESTING. FØRSTE PUNKTUM GJELDER IKKE FOR ANVENDELSE AV EIENDOMMER SOM ER FRADELT VED OFFENTLIG DELINGSFORETNING OG SOM ER UTLAGT TIL BYGGEOMRÅDE I PLANER ETTER PLAN OG BYGNINGSLOVEN, ELLER FRADELTE TOMTER SOM ER BEBYGD. Allmennhetens rettigheter Finnmarksloven slik den framstår nå etter konsultasjoner med Sametinget og Finnmark fylkeskommune, vil føre til vesentlige endringer i forvaltningen og styringen av finnmarksnaturen. Regjeringen hadde i sitt opprinnelige forslag i Formålsparagrafen ( 1) at loven skulle forvaltes til det beste for innbyggerne i fylket og allmennheten for øvrig. Det er nå slettet og loven har ingen henvisning til allmennhetens rettigheter. Nå heter det at etter tillatelse fra Finnmarkseiendommen kan andre ha adgang til jakt, fiske, fangst og multeplukking. Dette er et klart brudd med hvordan Finnmark har vært forvaltet av Statsskog, og kan vanskelig oppfattes som noe annet enn en innskjerping av allmennhetens rettigheter. Det at alle kan benytte seg av Finmarksnaturen har vært en av de ting de fleste innbyggerne i fylket har satt stor pris på. Sametingspresidenten og Sametinget ønsker ikke at allmennheten skal sikres rettigheter i Finnmarksloven. Det framkommer i konsultasjonene av 13.04.05 og Sametingspresidentens innlegg i Tromsø datert 11.03.05. Sitat fra Sametingspresident Sven Roald Nystøs innlegg: "Allmennhetens rettigheter må ut av loven." "Finnmarksloven er motivert av å anerkjenne og sikre samenes landrettigheter, ikke av å sikre allmennhetens interesser i Finnmark." "Det foreligger ikke noe rettslig grunnlag for å hevde at allmennheten har utvidende rettigheter i Finnmark i forhold til resten av landet." Eiendomrett til Finnmark I 5 slås det fast at det skal opprettes en kommisjon som skal utrede bruks- og eiendomsrettigheter i Finnmark. Dette forslaget er kommet inn i loven etter konsultasjoner med Sametinget og Finnmark fylkeskommmune. Det kan bety at det Finnmark vi har i dag hvor 96 % av grunnen er statseid kan bli stykket opp i at lappeteppe av private eiendommer. Dette er ikke finnmarkingene tjent med, og i verste fall kan det føre til en storstilt privatisering av grunnen i Finnmark, med de begrensninger det kan medføre for allmenn bruk av utmarka. I debatten forut for Finnmarksloven har alle parter sagt at det ikke kreves individuell eiendomsrett til arealet. Det står i skarp kontrast til at Sametingspresident Nystø i et mediaoppslag 9.mars 2005 krever full eiendomsrett til land og vann i Finnmark Et forslag om kommisjon som skal utrede individuelle og kollektive bruks- og eiendomsrettigheter kan medføre at vi får bygdebruksmodeller for forvaltning av Finnmark. Det har Kvalsund kommune uttalt seg mot. Det er ordførers oppfatning at det kan bety at vi ikke får en enhetlig forvaltning, samt grunnlag for bygdekrangel og uenighet.

Retningslinjer for bruk av utmark i Finnmark 4 gir retningslinjer for bruk av utmarka. Her sies det at Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan virkningen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmarka. Departementet skal godkjenne disse, samt prøve om de tilfredstiller samisk kultur mv. Retningslinjene er ikke geografisk relatert, noe som tildeler Sametinget stor makt over utmarka i alle kommuner i Finnmark. Det betyr at en kommune vil være totalt avhengig av Sametingets godkjenning for endret bruk av utmark til for eksempel en industrireising. Sametinget har i mange tilfeller ikke samme oppfatning som kommunene i utbyggingssaker. Her kan nevnes mulige og tidligere uenighetsområder; Snøhvitutbygginga, vindmølleparker, dagbruddet på Stjernøya og lignende. Sametinget vil ikke kunne stoppe planer som er ihht. plan og bygningsloven. Denne paragrafen kan gi grobunn for mulige konflikter, ikke minst fordi den slik den er formulert gir Sametinget mulighet til å stoppe all virksomhet Sametinget ikke ønsker. Det betyr i praksis at Sametinget får en form for vetorett i forhold til all bruk av utmark i Finnmark. Kommunenes rolle som arealdisponent er ikke berørt i loven, og er også en grunn til bekymring. Dette utvikler ikke lokaldemokratiet, heller tvert i mot. Kommunestyrene mister innflytelse over kommunens areal og det kan føre til at interessen for politisk arbeid kan bli mindre. Kvalsund kommunestyres oppfatning at utforming av retningslinjer for bruk av utmarka i Finnmark må på høring til alle berørte kommuner i fylket, og godkjennes av departementet. Styresammensetning i Finnmarkseiendommen 7 tar for seg Finnmarkseiendommens styre og sammensetningen av det. Det lovforslaget som foreligger før det endelige lovutkastet har en styresammensetning på 6 personer. 3 oppnevnt av Sametinget og 3 oppnevnt av Finnmark fylkesting. Paragrafen innser at det kan bli situasjoner hvor det ikke oppnås enighet og derfor kan det ved uenighet fastsettes at leder kommer fra Finnmark fylkesting i oddetallsår og fra Sametinget i partallsår. Implisitt sier det at det er leders dobbelstemme som avgjør sakene ved uenighet. Dette er å lage konstruksjoner som har alle muligheter for å ikke fungere. Kvalsund kommune krever at styret skal være sammensatt som alle andre normale styrer med et oddetall som gjør det mulig å avgjøre saker med flertall. Arbeiderpartiet i Justiskomiteen har et forslag om en fleksibel styresammensetning hvor flertallet kan variere, alt etter i hvilken del av Finnmark saken hører hjemme: Finnmarkseiendommen ledes av et styre på 9 personer hvorav Finnmark fylkesting og Sametinget oppnevner 4 hver. (6 av disse 8 utgjør kjernegruppen i styret) En representant oppnevnes av Stortinget. I saker som gjelder det samiske språkforvaltningsområdet stemmer kjernegruppen og den siste representanten valgt av Sametinget. I saker som bare angår resten av Finnmark stemmer kjernegruppen, og den ene siste representanten valgt av Finnmark fylkesting. I øvrige saker stemmer alle medlemmer. Kvalsund kommunestyre mener denne modellen vil ivareta interessene og sikre kysten flertall i saker som angår kystbefolkningen.

Demokratiske utfordringer Finnmarksloven legger opp til en forvaltning av loven mellom Sametinget og Finnmark fylkesting. Sametinget er et nasjonalt organ som bare et fåtall av finnmarkingene har stemmerett til. Finnmark fylkeskommune omfatter alle stemmeberettigede i Finnmark. Et nasjonalt organ, hvor under halvparten av representantene kommer fra Finnmark skal ha like stor påvirkning som et regionalt organ. Flertallet i Sametinget av de som velger representanter til Finnmarkseiendommens styre er IKKE bosatt i Finnmark. Dette bør være en demokratisk utfordring for alle som ønsker økt oppslutning omkring valg. Det demokratiske underskuddet i denne prosessen kan vise seg å være konfliktskapende eller utløse likegyldighet hvor folk ikke synes det er noen vits i å stemme. Ved siste Sametingsvalg i 2001 var ca 16 % av de stemmeberettigede i Kvalsund registrert i samemanntallet og dermed stemmeberettiget til Sametinget. Det betyr at majoriteten av Kvalsunds innbyggere får mindre innvirkning på sammensetningen av styret, da de kun kan stemme på fylkestinget, noe som er klart diskriminerende overfor det brede lag av befolkninga. Krav om folkeavstemming Kvalsund kommunestyre reagerer sterkt på at kommunene i Finnmark ikke har vært høringsinstans på Finnmarksloven. Kommunestyret er av den oppfatning at mye av "støyen" rundt loven skyldes det hemmelighetskremmeriet som har vært i prosessen. Dette kunne vært unngått dersom kommunene hadde vært høringsinnstans. Kravet om folkeavstemming gjennom underskriftsaksjonen hvor ca 10000 personer har signert kravet, viser med klartekst at mangel på påvirkning av loven og egen "framtid" for hele Finnmarks befolkning, har vært totalt fraværende. Det er Kvalsund kommunes oppfatning av dette kravet at det er et uttrykk for frustrasjon pga. følt mangel til påvirkning av loven. Derfor får vi underskriftsaksjonen som en protest på denne overkjøringa. Ordfører har full forståelse for kravet, men vil allikevel ikke anbefale Kvalsund kommune å kreve folkeavstemning. Det er to forhold knyttet til dette: Tidsaspektet for behandlingen med vedtak 24.mai, viser hvor urealistisk dette kravet er å få gjennomslag for. En nasjons behandling av samene og deres mulighet for innflytelse på sin situasjon kan ikke være gjenstand for en flertallsavstemning. Underskriftsaksjonen er derimot et uttrykk for den sterke frustrasjon, ikke minst kystbefolkningen, føler i denne saken, og burde som sådan være et kraftig signal til sentrale politikere at de ikke må lage lovverk som kan utløse konflikter, ikke minst basert på etnisk grunnlag. Ordførers vurdering : Det er ikke lagt opp til at kommunene skal uttale seg om Finnmarksloven i sin endelige form før vedtak i Stortinget 24.mai. Det er ordførers oppfatning at det er nødvendig at også kommunene uttaler seg om loven slik den foreligger. Kvalsund kommunestyre oppfordrer stortinget om også å vektlegge synspunkter som kommer fra uttalende kommuner. Ragnar Olsen ordfører