saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.03.2019 21141/2019 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.03.2019 Fylkestinget 08.04.2019 OU-prosessen fagskole Bakgrunn Utdanningssektoren i Møre og Romsdal. Utdanningssektoren i Møre og Romsdal er satt saman av to hoveddelar; Vidaregåande opplæring med om lag 10 000 elevar i dei vidaregåande skolane og om lag 2 500 lærlingar. Fagskolane som ligg på det tertiære nivået i utdanningspyramiden saman med høgskolane og universiteta. I Møre og Romsdal har vi 2 skolar og noko under 400 studentar i fagskolane våre. Bakgrunn for OU-prosess fagskole Det er i dag to offentlege fagskolar i Møre og Romsdal, ein i Ålesund og ein i Kristiansund, begge med eigen rektor. I tillegg har vi den private Kunstfagskolen i Ålesund. Fylkestinget er generalforsamling og det er dei som utnemner fagskolestyret. Fagskolestyre skal tilsette rektorane. Fagskolen i Møre og Romsdal har stått overfor ei rekke utfordringar når det gjeld både langsiktig strategisk tenking og i den daglege drifta. Fylkestinget har på bakgrunn av dette bedt fylkesrådmannen om ein organisasjonsmessig gjennomgang av fagskolene i Møre og Romsdal. Utfordringane som ligg til grunn for gjennomgangen har vore: Underfinansiering Fagskolen i Møre og Romsdal er underfinansiert gjennom ei stykkprisfinansiering pr. student som ikkje skill nok mellom billige og dyre fagtilbod. Dette har ført til relativt stort meirforbruk i sektoren. Fagskolane er difor avhengige av monalege økonomiske overføringar frå fylkeskommunen, i tillegg til dei statlege midlane for å kunne oppretthalde fagtilbod. Overlappande fagtilbod Det er delvis overlappande studietilbod på dei to skolane. Samstundes er fleire tilbod sårbare med hensyn til oppstart på grunn av få søkarar. Ulik organisering Dei to offentlege fagskolane er ulikt organisert. Kristiansund vgs og Fagskolen i Kristiansund er samlokalisert med felles rektor. Fagskolen i Ålesund er organisert som eigen eining med eigen rektor. Rektor i Ålesund blir tilsatt av fagskolestyret,
medan rektor i Kristiansund blir tilsett gjennom administrativt tilsettingsutval (fylkesrådmannen si delegerte tilsettingsmynde). Styrings- og ansvarslinjer, samt arbeidsgiverrolla blir difor noko ulikt mellom det administrative skoleeigarnivået og fagskolestyret for dei to skolane. Endringar i nasjonale føringar Ny fagskolelov vart handsama og vedteke i Stortinget i 2018. Endringane som vil følge av den nye loven vil ha konsekvensar for både organisering og drift av fagskolane. Organisering av OU-prosess fagskole Arbeidet har vore organisert som eit prosjekt med ei styringsgruppe leia av fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik og ei prosjektgruppe leia av prosjektfagleiar Rune Solenes Opstad. I prosjektgruppa deltok leiarar og representantar for dei tilsette ved fagskolane og representantar frå Utdanningsavdelinga i fylkeskommunen. Konsulentfirmaet Agenda Kaupang AS har bistått prosjektgruppa. Arbeidet er gjennomført i perioden mars 2018 til januar 2019.
Mandatet for organisasjonsgjennomgangen har vore å: Element i mandatet Utarbeide ei organisasjonsanalyse der ein ser på både styrker og svakheitar i organisasjon. Kor i sluttrapporten ein finn temaet Organisasjonsanalysa er oppsummert i kapittel 3 i sluttrapporten. Vurdere organiseringa av fagskolene ved mellom anna å sjå nærare på: a. Fagskolemeldinga og ny fagskolelov b. Samordning og utvikling av tilbodsstrukturen ved dei to fagskolane c. Styringsmodellen slik dei er i dag for fagskolen i Møre og Romsdal d. Korleis campusutviklinga i Kristiansund kan utvikle fagskolen si rolle e. Leiarstruktur og den administrative organiseringa av fagskolen i Møre og Romsdal Utarbeide sluttrapport som vedtaksgrunnlag for fylkestinget si handsaming av saka a) Den nye fagskolen loven er omtalt i kapittel 1.3 og tilpasningane som er gjort i samband med den nye lova er omtalt i kapittel 5. b) Er omtalt i kapittel 3, 7 og 8. c) Dette temaet finn ein mellom anna i samandraget og i kapittel 5. d) Kapittel 4 er om Campus Kristiansund. e) Hovedsak i kapittel 7, men også element av dette i andre kapittel Utgjer heile rapporten som er framlagt. Styringsgruppen har hatt følgande samansetning: Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik. Leiar av styringsgruppa Fylkesutdanningssjef Erik Brekken Personalsjef Dag Lervik Leiar av fagskolestyret Bjarne Storfold Elde Rune Solenes Opstad, prosjektfagleiar (prosjektleiar) Prosjektgruppa: Rune Solenes Opstad, prosjektfagleiar, leiar av prosjektgruppa Richard Mueller, personalavdelinga Ingemund Engøy, representant for dei tilsette ved Fagskolen i Kristiansund
Marit Bjerkestrand, rektor ved Fagskolen i Kristiansund Lars Petter Stenseth, representant for dei tilsette ved Fagskolen i Ålesund Alf Furland, rektor ved Fagskolen i Ålesund Inger Lise Trønningsdal, Utdanningsavdelinga Melvin Tornes, Utdanningsavdelinga Per-Trygve Hoff, Agenda Kaupang Odd Helgesen, Agenda Kaupang Referansegruppe Fagskolestyret har hatt rolla som referansegruppe Prosjektet har fulgt fylkekommunen si prosjekthandbok og har vore inndelt i følgande fire fasar: Figur 1 Vurdering Sluttrapporten er vedlagt denne saka, og den har følgande hovudelement: Kapittel 1: Kapittelet omtalar bakgrunnen for prosjektet og kva oppdraget til prosjektet har vore. Kapittel 2: Her skriv ein om korleis arbeidet har vore organisert. Kven som har delteke, og kva for metode ein har brukt for å framskaffe grunnlaget til prosjektet. Det har mellom anna vore gjennomført ei rekke intervju og relativt store mengder dokumenter har blitt gjennomgått.
Kapittel 3: Dette kapittelet er ein omtale av nosituasjonen i fagskolesektoren i Møre og Romsdal, og tar for seg dei viktigaste funna i organisasjonsanalysen. Organisasjonsanalysen i fase 1 av prosjektet (jf figur 1) produserte ein relativt omfangsrik rapport som blei grunnlaget for det vidare arbeidet i prosjektet. Her er mellom anna den økonomiske situasjonen omtalt. Det er også ein gjennomgang av utviklinga på talet på studentar, kor godt dei gjennomfører og på kva fag dei går. Kapittelet seier også noko om organiseringa av sektoren slik den er i dag. Det kjem fram kva for styrker og svakheitar dei som har blitt intervjua meiner pregar fagskolen per i dag. Kapittel 4: Tar for seg Campus Kristiansund, bakgrunnen for etableringen av eit slikt campus og kva for rolle fagskolen kan ha der. Kapittel 5: Tar for seg dei tilpasningane ein må gjere for å oppfylle den nye fagskoleloven som trådte i kraft i 2018. Eit av dei viktigaste momenta her er at dei tilsette og studentane skal vere ordinære styremedlemmar i fagskolestyret. Fylkestinget har allereie vedteke å auke talet på styrerepresentantar frå 7 til 9, men i sluttrapporten ligg det forslag om å endre samansetninga i styret. Det er foreslått at 5 av dei 9 medlemmane skal vere politikarar valt av fylkestinget, medan dei fire andre er 2 frå næringslivet, 1 student og 1 tillitsvalt. Leiaren skal vere politikar. Sidan lova vart innført frå 1. juli 2018, så har ein måtte implementert dei nye endringane i løpet av prosjektperioden. Kapittel 6: Mange andre fylke er inne i den same prosessen med å endre måten dei organiserer fagskolesektoren på. Nordland, Hordaland og Trøndelag er fylke som akkurat har avslutta sine gjennomgangar, og som har geografi og fagtilbod som er relativt like dei Møre og Romsdal har. Dei har løyst dette ulikt, men alle tre har no organisert seg med berre 1 fagskole, med 1 felles rektor. Samstundes har dei fleire lokasjoner dei driv undervisning på. Til dømes Trøndelag har 7. Kapittel 7: Inneheld forslag til ein framtidig organisasjonsmodell for fagskolen i Møre og Romsdal. Tilråding til modell finn ein i kapittel 7.4. Det blei lagt inn 3 grunnleggande premissar for utviklinga av den nye modellen; Fagskoletilbodet skal drive innafor dei økonomiske rammene som følger av tilskot frå staten og vedteke tildelingar frå fylkeskommunen Fagskoletilbodet i Møre og Romsdal skal vere lokalisert i Ålesund og Kristiansund Fagskoletilbodet i Kristiansund skal inngå i campus Kristiansund og fagskoletilbodet i Ålesund skal vere ein del av campus Ålesund
Slik som omtalt tidlegare i saka så har dei tre andre fylka vi har innhenta kunnskap om, alle gått over til å ha ein fagskole, med ein rektor men med fleire undervisningslokasjonar. Det blei tidleg i prosessen klårt at dette også var ønskeleg for Møre og Romsdal. Både prosjektgruppa og styringsgruppa i OU-prosessen i Møre og Romsdal valte å gå for ei slik løysing med ein fagskole og ein rektor, men med to lokasjonar. I den videre diskusjonen om organisering er det først og fremst eit punkt som skaper usemje mellom medlemmane i prosjektgruppa og mellom prosjektgruppa og styringsgruppa. Og det er fysisk plassering av rektorstillinga. Dette er drøfta i 7.4.1 og i 7.4.2. I hovedsak kan ein i sluttfasen av diskusjonen om organisering snakke om to ulike modellar. Korleis ein skil dei er synleggjort i denne tabellen: Modell A Modell B Ledelse av fagskolen Ass. utdanningssjef i kombinasjon med det å være rektor Rektor i hel stilling utenfor fylkesadministrasjonen. Ingen lederoppgaver i fylkesadministrasjonen Rektors plassering På fylkeshuset B1:Påfylkeshuset B 2:Plassert utenfor fylkeshuset Avtale om stab- og støttetjenester Sekretariatsfunksjoner Administrativ representasjon i styret Rektor deltar i fylkesutdanningssj efens rektormøter Trenger ikke Ja Ja På fylkeshuset På fylkeshuset B 2.1 På fylkeshuset B 2.2 Følger rektor Nei B 1.1 Ja B 1.2 Nei B 2.1.1 Ja B 2.1.2 Nei Ja Ja/Nei Ja/Nei B 2.2.1 Ja B 2.2.2 Nei Styringsgruppa konkluderte med at modell A var best egna. Det betyr at assisterande fylkesutdanningssjef også innehar stillinga som rektor. Rektor kan spele på stabstenester, støttetenester og sekretariat på fylkeshuset. Kapittel 8: Er også et sentralt kapittel all den tid at den økonomiske situasjonen har vore vanskeleg over fleire år. Her går ein grundig gjennom kostnadane fordelt på fag, klasse og for kvar einskild skole. Det er også vist til ei kalkyle for oppfyllingsgrad i dei ulike faga for at tilbodet skal gå i økonomisk balanse. Dette kan bli eit godt verkty for fagskolestyret si økonomistyring. Å slå saman tilbod på tvers av skolane har vore omtalt i prosjektet, men er ikke tilrådt i rapporten. Dei maritime faga er så viktige og utgjer så store delar av tilbodet ved begge skolane at ein ved å flytte det frå den eine lokasjonen til den andre ville sette framtidig drift i fare for den av skolane som mistar tilbodet. Dette vil difor ikkje vere i tråd med det andre grunnleggande prinsippet i kapittel 7; at det skal vere fagtilbod lokalisert både i Ålesund og i Kristiansund. Avslutning:
Fylkesrådmannen har vore leiar av styringsgruppa for prosjektet, og stiller seg bak dei vurderingane og konklusjonane som kjem fram i saka. Fagskolestyret handsama sluttrapporten i sitt møte 14. februar og vedtok modell A (med 7 mot 2 røyster). Det er lagt opp til at den nye organiseringa skal bli implementert frå 1. august 2020. Den skal evaluerast innan utgangen av neste fylkestingsperiode 2019-2023. Evalueringa blir gjennomført av Møre og Romsdal fylkeskommune sjølve. Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til konklusjonane i sluttrapporten for OU prosess fagskole Møre og Romsdal. Fylkestinget vedtek at ny organisering vert etter modell A i sluttrapporten. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen kome tilbake med ei evaluering av den nye organiseringa innan utgangen av neste fylkestingsperiode 2019-2023. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Rune Solenes Opstad prosjektfagleiar Vedlegg 1 Sluttrapport 2 Vedtak i Fagskolestyret