OPPLAND SAU OG GEIT. Årsmelding 2006

OPPLAND SAU OG GEIT Årsmelding 2006 2006

Gode kollegaer småfebønder i Oppland! Et årsskifte er igjen passert og det gir grunn til refleksjon både i forhold til fortid og framtid. Hvordan har 2006 vært for småfeholdet i Oppland og hva vil 2007 bringe? E. coli saken må nevnes selv om verken slakteri, produksjonsbedrifter eller bønder i vårt fylke var direkte berørt. Mange av pasientene hørte derimot hjemme her. Saken har ført til betydelig innskjerping av rutinene ved slakting av sau og lam, slakterisamvirket tar klippetrekk for alle dyr og det er innført hygienetrekk på skitne dyr. Tiltakene er forhåpentligvis nyttige og riktige, men for mange sauebønder betyr dette enda et tiltak som reduserer inntekta. For de som tidligere har klipt dyra sine selv er ikke dette lenger lønnsomt men nærmest et tap. Produksjon av spekepølse har blitt en nisje og betydelig attåtnæring for mange småfebønder. Kan dette foregå trygt i framtida etter vinterens sykdomsutbrudd? Tapene på grunn av rovdyr har dessverre økt også i 2006. Det er rovdyrtap i områder hvor det ikke har vært tap tidligere og områder som har gått fri i flere år har igjen tap. Rovdyra påfører husdyra store lidelser og for bøndene er det i tillegg til økonomisk tap og ekstra arbeid også en stor psykisk påkjenning. Mattilsynet vurderer beiteforbud eller heldøgnsgjeting i spesielt rovdyrutsatte områder. Vi er prisgitt den gjeldende rovdyrpolitikken. I skrivende stund er ikke tallene klare, men som i resten av Norge er vel også trenden i Oppland en nedgang i antallet sau. Bare fra Lesja har det vært oppslag om at antallet reduseres med 1000 vinterfôra sau. Med de store rovdyrproblemene som har vært på Lesja i mange år er det forståelig at folk gir opp. Årsinntekta i saueholdet er på vel 100 000 kr og har stått stille i ca 10 år lite å konkurrere med i dagens samfunn. Flere har også redusert antallet vinterfôra sau til 30 for å unngå kostnaden med å installere brannvarslingsanlegg. 1. januar i år var opprinnelig frist for å få dette på plass, men julegaven fra landbruksministeren var utsatt frist til 1. september. Kanskje blir det endringer i forskriften? For geiteholdet er sanering av smittsomme sjukdommer fortsatt en stor utfordring. Flere har sanert og flere er i startgropa. Innsatsen som sanering betyr vitner om optimisme i næringa. I forbindelse med saneringsprosessen er det flere som bygger nye fjøs og andre foretar svært omfattende utbedringer av sine fjøs og dette er fremtidsretta tiltak. Tine Østlandsmeieriet Lom og Skjåk får vi også håpe overlever- slik at Gudbrandsdalsosten fortsatt kan produseres i Gudbrandsdalen! Markedssituasjonen for sau- og lammekjøtt gir grunnlag for optimisme. Reguleringslagrene er praktisk talt tomme for lammekjøtt og lille julaften kunne vi høre på radio at det var problem å skaffe nok pinnekjøtt. Denne situasjonen bør gi grunnlag for økt pris for vårt fantastiske kjøtt slik at lønnsomheten i næringa øker og færre bønder gir opp og nye starter. Hoveddelen av lammekjøttet fra Oppland er produsert på utmarksbeiter som ellers ville ligge ubenyttet. La oss håpe at både landbrukspolitikk og rovdyrpolitikk kan gi levelige kår for småfeholdet i Oppland både i 2007 og åra framover! Kristin Bakke Lajord leder

Sakliste for årsmøtet i Oppland Sau og Geit på Spitsbergsæter,Ringebu fredag 9. februar og fagseminar lørdag 10. og søndag 11. februar 2007 Møtet starter fredag 9. februar 2007 kl. 11.00. - mat/kaffe fra kl. 10.30. Sakliste: 1. Åpning. 2. Godkjenning av innkalling, sakliste og forretningsorden. 3. Opprop 4. Valg av to til å underskrive protokollen sammen med møtelederen. 5. Årsmelding fra styret i 2006 6. Reviderte regnskaper for 2006 7. Saker som styret/laga vil ha behandla 8. Valg a. Leder for 1 år b. 2 styremedlemmer for 2 år c. Nestleder for styret for 1 år d. 3 varamedlemmer til styret for 1 år e. Revisor for 1 år f. 2 medlemmer til valgnemnda for 2 år m/personlige varamedlemmer g. Leder i valgnemnda for 1 år h. Møteleder for årsmøtet i 2008 i. Godtgjørelser for 2007 j. Fastsette møtegodtgjørelse for 2007 9. Arbeidsoppgaver og budsjett 2008 10. Tid og sted for årsmøte 2008 11. Avslutning 12. Årsmøtets festmiddag med utdeling av premier og utmerkelser 13. Fagseminar Styret i Oppland Sau og Geit 2006. Foto: Ken Lunn Forside: Kåringsjå på Hadeland, foto: Åshild Bjone

Årsmelding for Oppland Sau og Geit 2006 Styret: Leder: Nestleder: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Sekretær/kasserer: Regnskapsfører: Revisor: Kristin Bakke Lajord, Vang i Valdres Pål Kjorstad, Sør Fron Terje Bakken, Nordre Land Inger Sørum, Vang i Valdres (geiterepresentant) Susanne Ramstad Brenna, Skjåk 1. Knut Evensen, Ringebu 2. Sissel Røer, Vestre Toten 3. Anne Helene Haugen, Vågå (geiterepresentant) Ken Lunn, Bøverbru Leif Arne Sandbekken, Eina Toten Regnskapskontor AS, Eina Årsmøtet i 2006 ble holdt på Rondeslottet, Otta fredag 10. februar 2006. Sel Sau og Geit var vertskap for årsmøtet. Leder i Sel, Ingebreth D. Sandbu ønsket vel møtt til fjells og til årsmøte i Sel og overlot ordet til ordfører Dag Erik Pryhn. Pryhn ønsket velkommen til Nord Gudbrandsdal og Sel kommune og orienterte deretter om mulighetene som ligger i området spesielt med tanke på de mange nasjonalparkene. Han ønsket Oppland Sau og Geit lykke til med årsmøte og ønsket alle ei fin helg i nasjonalparkriket Nord-Gudbrandsdal. Leder Kristin Bakke Lajord takket for velkomstord og all god støtte med planlegging og tilrettelegging for årsmøte og seminar fra lokallaget i Sel med Ingebreth D. Sandbu i spissen. I sin tale kom lederen inn på følgende hovedpunkter: Markedssituasjonen og prisutvikling på sau og lammekjøtt, Prosjekt Friskere geiter, anvendelsen av geitemelk i fylket og bekymring for mulig nedleggelse av TINE Lom og Skjåk, Fjellgeit BA med nye osteprodukter i markedet, rovdyr og rovdyrpolitikken en stor og viktig oppgave for fylkeslaget, Forskrift om velferd for småfe og Forskrift for merking, registrering og rapportering av småfe og hva disse i grove trekke innebærer for småfe og småfenæringa. WTO og spørsmål om betydning for småfeholdet i Norge. På årsmøtet møtte 39 stemmeberettigede utsendinger fra 30 lag. 3 lag var uten representant i årsmøtet. I tillegg møtte alle styremedlemmene, medlemmer av nemnder råd og utvalg. Gledelig var det at 3 av lagets æresmedlemmer og 7 inviterte gjester deltok i møtet. Av saker som ble drøftet i årsmøtet kan nevnes: - Rovdyrsituasjonen, bestandsregistrering og erstatningsoppgjør. - Navneendingen i Norsk Sau og Geit og gjennomføring av denne i fylkes- og lokallag. - Avregningspris på voksen sau og hvordan arbeide med å styrke denne. - Endring i rutine for innkreving av ekstra rovviltkontingent. - Endring av faste godtgjørelser, slik at disse vedtas i årsmøtet for kommende arbeidsår. Under årsmøtemiddagen som ble ledet av Pål Kjorstad ble det overrakt premier og utmerkelser. 1. Premie for beste avkomsgranska vær ble tildelt Tove og Hans Rønshaugen. 2. Premie for beste gjeterhund ble tildelt Torkjell Solbakken med hunden Pia. Det var 9. gang Solbakken mottok prisen, og 7. gang han mottok den med samme hund. Det ble videre markert at seminaret 2006 var det 20. i rekke. Kristin Bakke Lajord delte ut NSG t-skjorte og caps til Håkon Sigstad som hadde deltatt på alle 20 seminar og de som hadde deltatt på 19 av 20 seminar.

Hilsningstaler fra gjester under årsmøtemiddagen: - Ingunn Teige Spjotom fra Oppland Bondelag. - Ingrid Arneng fra Norsk Sau og Geit. - Nina Nordrum fra Gilde Hed-Opp. Oppland Sau og Geit hadde i 2006 1280 medlemmer. Av disse var 27 æresmedlemmer, 115 husstandsmedlemmer og 1138 hovedmedlemmer. Nedgang i medlemstall fortsetter beklageligvis. Nedgangen på 121 medlemmer eller 8,6% fra 2005. Styret håper på at omlegging til sentral innkreving kan avlaste lokallaga, slik at de kan arbeide med medlemsverving den tida de har brukt til innkreving av kontingent tidligere. Ca ¼ av saueholderne i fylket er ikke medlemmer i lokallag. Styret har i 2006 hatt 7 styremøter og behandla 61 saker. Et styremøte var i tilknytning til årsmøte i februar og et ble holdt som telefonmøte. Styremøtet i september ble i likhet med tidligere år holdt i samarbeid med Hedmark Sau og Geit og Gilde Hed-Opp. I januar 2006 arrangerte den regionale rovviltnemnda regionmøter på 4 plasser i fylket. På møtene deltok representanter fra beitelag og lokallag. Frammøte og engasjement var meget bra. Fagseminaret ble holdt på Rondeslottet, Otta i tilknytning til årsmøtehelga. Mange av årsmøtedeltagerne deltok på seminaret som samlet 140 deltagere. Alle geiteholdere i fylket ble invitert til møte i Vågå. Temaet på møtet var sanering og framtida for geiteholdet. Beitedag ble arrangert ved Helin i Vang i Valdres i august, 38 deltok. Arrangementet var et samarbeid med lokallaga i Vang. Av saker styret har behandlet kan nevnes: - Oppnevning av avlsutvalg for sau og avslutvalg for geit for 2006 2007. - Høringssak strategiplan for geit i TINE. - Innspill til jordbruksforhandlingene. - Arbeidsplan og budsjett for 2006. - Felles møte med Hedmark Sau og Geit med sakene: Info fra Gilde Hed-Opp, konsekvenser av e-coli saken for næringa med tanke på innførte tiltak og nye merkeforskrifter. - Seminar 2007. - Kandidater fra fylket til Lykleprisen og Saueprisen. - Regionmøter november 2007 med sakene: Info fra NSG, økosauprosjektet, rovvilt og saker fra lokallaga. - Deltagelse på møte med Mattilsynet om rovvdyrproblematikk, deltagelse på møte om rovdyr med miljøvernministeren og deltagelse på rovdyrseminar arrangert av Naturvernforbundet. - Rovviltsaker, geitesaker og saker fra avlsutvalga har vært faste saker på alle styremøter. Seminværen Temposønn. Foto: Ida Bakken

SMÅFEHALDET I OPPLAND Utviklingtrekk Oppland ligg som nr. 2 etter Rogaland når det gjeld tal sau. Sauetalet i Oppland har vore rimeleg stabilt dei seinare åra, men med ein liten årleg nedgang dei 2 siste. Utviklinga med færre men større buskapar held fram. Ein stadig større del av dyra er med i eit beitelag innan Organisert beitebruk. 2006: 96 %. Geitetalet i fylket hadde som året før ein liten auke. Også for geita sin del går utviklinga i retning av færre men større buskapar 83 geiter pr buskap (78 i 05). I 2006 har ingen av geitbruka seld kvota si, men fleire har meld seg som kjøpar av kvote. Kor mange dette gjeld og kor mye mjølk det er snakk om, vil ikkje bli avklart før i slutten av januar. Det er ellers grunn til å merka seg at tal bruk med ammegeit er aukande (299 geiter på 55 bruk). Dette skuldast i hovudsak at stadig fleire ser at geita er ein svært god kulturlandskapsarbeidar. Tabellen nedanfor viser utviklinga i sau- og geitehaldet i fylket basert på tellingar pr 1.1. ved søknad om produksjonstillegg, for sau på utmarksbeite pr. 1.7: År Tal bruk med sau Vinterfôra sau Sau og lam på utmarksb. Tal bruk med geit Geit over 9 mnd. 2000 1.927 111.370 243.506 74 4.855 2001 1.962 115.851 245.345 68 4.615 2002 1.907 118.188 260.490 65 4.313 2003 1.795 116.994 260.528 62 4.394 2004 * 1.704 86.132 266.017 57 4.316 2005 1.628 85.820 264.613 55 4.269 2006 1.557 84.416 252.921 53 4.399 * Nedgangen i tal v.f.s. frå 2003 til 2004 i tabellen under skuldast ei endring i tilskottssystemet der dyr under 1 år er skilt ut som eige gruppe. Dei er ikkje rekna med her sjølv om ein stor del av desse er årets påsett. Kåringssjå på Flyausa i Fåvang. Foto: Pål Kjorstad

Slakteresultat Beitesommaren 2006 vart på mange måtar spesiell på grunn av tørke fra juni til midt i august. I mange område kom ikkje grasveksten i gang før mot slutten av beitesesongen, spesielt i høgfjellet. Når det heller ikkje kom frost før langt ut i oktober, held beita seg svært godt. Mange rapporterte om problem med å få heim att dyra. Resultatet i form av slaktevekt og kvalitet var meir ujamn innan fylket enn vanleg. Samla sett var middel slaktevekt i veke 27-50 (Hed-Opp) på 18,2 kg (18,5 kg i 2005) med klasse R-. Lam med feittrekk har gått ned med 0.5 % til 13.6 %. Delen av stjernelam var 43,4%. (43.5 % i 2005). Radioaktivitet Måleresultata når det gjeld radioaktivitet i beitedyra viste i år ein vesentleg auke samanlikna med 2005. Truleg skuldast det ein varm seinsommar med nok vete etter ei lang periode med tørke, noko som gav gunstige forhold for sopp av ulike slag. Dette førde til fleire område med nedfôring og lengre nedfôringsperioder. På grunn av store skilnader mellom dei målte dyr i ein del område, vart det gjennomført fleire buskapsmålingar Det vart gjeve ein standardsats på kr 100 som kompensasjon for ekstra arbeid knytt til pålagt frammøte med dyr til måling. Trass i at ein del buskapar med lang pålagt nedfôringstid hadde 2 målingar, vil dei i følgje regelverket ikkje kunne få tilskott til andre runde med måling. Det vart òg betalt ut kompensasjon for dyr som har krepert i nedfôringsperioden og for tal dagar med pålagt nedfôring (kr 5/dyr). Omfanget av dette er ikkje klart, da søknadsfristen ennå ikkje er ute. Sjukdommar Det er ikkje rapportert om nye tilfeller av mædi, skrapesjuke eller andre sjukdommar på sau og geit innan fylket i 2006. Restriksjonar frå tidlegare års tilfelle av mædi og skrapesjuke, er oppheva. Foto: Pål Kjorstad

Kåringssjå i Vågå. Foto: Pål Kjorstad Vi merker levende verdier www.grafiskform.no Os Husdyrmerkefabrikk er Skandinavias ledende produsent av merkesystemer for husdyr Vi har gått veien fra enkle aluminiumsmerker til dagens avanserte plastteknologi og COMBI 2000 øremerkesystem. Nå har vi tatt et nytt sprang og utvikler elektroniske produkter for fremtidens merking av husdyr. Vår kontinuerlige utvikling gir våre kunder tilgang til stadig mer effektiv merking av sine levende verdier. 2550 Os i Østerdalen Kundeservice: 62 49 77 00 w w w. h u s d y r m e r k e. n o

ORGANISERT BEITEBRUK (OBB) Årets tap av sau og lam på utmarksbeite innan OBB er rekordhøgt. Sjølv om årsaken til dette nok kan vera samansett, er det neppe tvil om at rovvilt er hovudårsaken. Ein kan slå fast at tilsvarande tendens finn ein i tal dyr erstatta som rovviltdrepne. Dessutan er det dei kommunane/regionane som har størst tap til rovvilt som har fått størst auke i tap i OBB: Dovre, Lom, Skjåk, Frons-kommunane og Ringebu (jerv), Gran, Søndre Land, Sør-Aurdal (gaupe). Mange av desse kommunane har tap på 7-10 %, noko som er både etisk og økonomisk uakseptabelt. Her må noko gjerast! Det er grunn til å merke seg at gjennomsnittleg tapsprosent på 80-talet låg på 1.5 % for sau og 3.0 % for lam i fjellet, 2.0 % og 4.0 % i skogsområda. Tabellen under viser nøkkeltall for Organisert beitebruk i Oppland i 1985, 1995 og 2000-2006. År Tal lag med sau Tal buskapar Tal sau og lam sleppt Tal sau tapt på beite Tal lam tapt på beite Taps % sau+lam 1985 1.914 173.808 1.095 3.665 2,74 1995 1.741 215.907 1.684 7.404 4,21 2000 101 1.653 228.689 1.985 10.445 5,44 2001 101 1.643 233.894 2.056 10.268 5,27 2002 103 1.609 240.405 2.325 11.127 5,60 2003 100 1.540 240.853 2.326 10.509 5,33 2004 100 1.503 249.440 2.456 8.874 4,54 2005 110 1.432 249.274 2.363 9.807 4,88 2006 111 1.356 241.891 2.955 10.734 5.66 Oppland er det fylket som har flest sau og lam på utmarksbeite innan OBB. Heile 96 % av sauen er nå med i eit organisert beitelag. Av 123 lag innan OBB i Oppland i 2006, hadde 112 sau, 69 hadde storfe og 12 hadde geit. Lag med storfe har hatt ei sterk auke dei seinare åra. Om lag halvparten av laga er blandingslag med 2 eller 3 dyreslag, men det fins ein del reine saulag og storfelag. Trass i ein nedgang i tal dyr på beite, går tal beitelag innan OBB i Oppland oppover. Auken i tilslutnad er truleg ein konsekvens av økonomisk stimulans og det faktum at beitebrukarane ser nytta av å samarbeide med tanke på gjennomføring av tilsyn, investeringstiltak og sanking. Ikkje minst gjeld dette ut frå skjerpa krav i offentleg regelverk for dyr på utmarksbeite (dyrevernloven, forskrift om småfe på utmarksbeite, krav til dokumentasjon ved erstatning for rovviltskader m.m.). Det blir ydt følgjande tilskott til beitelaga innan Organisert beitebruk: - tilskott pr. dyr sleppt: kr 7 pr. dyr pr. småfe og kr 15 pr. storfe og hest. Blir betalt ut på grunnlag av søknad frå beitelaga med søknadsfrist 1. nov. til kommunen med sluttbehandling hos FM. - tilskott til ulike investeringar: kjem inn under SMIL-ordninga (spesielle miljøtiltak i landbruket), som kommunane har hand om. Søknadsfristen varierar mellom kommunane. - tilskott til tilsyn: 60 % av dokumenterte utgifter, tilskott inntil 40.000 kroner. Same søknad som tilskott pr. dyr. Dette tilskottet vart innført i 2005, og auken av lag som har nytta seg av dette er aukande.

TAL FOR ORGANISERT BEITEBRUK 2006. TAL BRUK MED SAU OG TAL VINTERFÔRA SAU PR. 01.01.06. Tal lag Tal Tal dyr sleppt Taps% Tal bruk Kommune med sau medlemer Sau Lam Sau+lam Sau Lam Sau+lam Tal v.f.s. med sau Lesja 9 89 6.511 11.288 17.799 3.10 12.32 8.75 5.648 85 Dovre 6 49 3.706 6.851 10.057 4.72 8.82 7.31 3.658 53 Skjåk 1 33 1.555 2.665 4.220 3.67 16.14 11.54 1.467 34 Lom 2 45 2.230 3.907 6.137 2.60 9.78 7.17 2.258 51 Vågå 10 72 4.015 7.638 11.653 1.89 5.37 4.17 3.650 75 Sel 8 54 3.087 5.256 8.343 3.08 6.22 5.06 2.977 61 Nord-Fron 11 93 6.256 11.355 17.611 2.65 7.75 5.94 5.316 98 Sør-Fron 5 72 6.447 11.804 18.251 3.37 6.61 5.46 5.896 83 Ringebu 5 109 7.238 12.828 20.066 3.88 7.93 6.47 6.740 116 Øyer 2 44 2.955 5.664 8.659 2.80 4.13 3.67 2.886 50 Gausdal 9 78 5.377 9.752 15.129 3.61 5.23 4.65 4.807 88 Lillehammer 2 61 3.489 6.260 9.749 2.41 3.18 2.90 3.395 65 Gjøvik 6 58 5.084 8.532 13.616 3.38 4.89 4.33 5.828 85 Østre Toten 3 88 5.015 8.681 13.696 4.09 5.98 5.29 4.400 90 Vestre Toten 1 22 1.076 1.573 2.649 3.07 5.53 4.53 2.245 46 Jevnaker 602 13 1 31 2.426 3.218 5.644 4.49 5.03 4.80 Lunner 1.226 25 Gran 1 52 3.165 5.528 8.693 4.01 11.49 8.77 2.736 54 Søndre Land 2 18 862 1.321 2.183 4.87 13.25 9.94 1.684 38 Nordre Land 8 75 4.553 7.648 12.201 4.13 7.22 6.07 3.358 66 Etnedal 1 18 1.035 1.732 2.267 3.67 4.62 4.26 991 25 Sør-Aurdal 4 37 2.262 4.116 6.396 6.50 9.48 8.42 2.187 46 Nord-Aurdal 4 46 3.276 5.322 8.598 2.26 3.06 2.76 4.164 81 Øystre Slidre 3 38 2.563 4.742 7.305 1.87 3.06 2.64 2.478 44 Vestre Slidre 4 23 1.118 1.985 3.103 2.26 3.06 2.76 1.041 25 Vang 4 51 2.717 4.667 7.384 2.72 5.01 4.17 2.768 60 Fylket 2006 112 1.356 88.058 153.833 241.891 3.36 6.98 5.66 84.416 1.557 Fylket 2005 111 1.540 90.849 158.425 249.274 2.60 6.19 4,88 85.820 1.628 10

AVLSTILTAK FOR SAU Avlsutvalget Uvalget har hatt følgende sammensetning: Leder: Terje Bakken til 1.08 - vara.: Lars Olav Leirdal Leder: Pål Kjorstad fra 1.08 - vara.: Simen Borgedal Medl.: Hans Petter Vaberg - vara.: Gudmund Skotte Medl.: Einar Moe - vara.: Kjell Ivar Bergehagen Medl.: Lars Olav Leirdal fra 1.08 Sekr : Erling Skurdal / Terje Bakken Nytt avlsutvalg ble oppnevnt i januar. Etter den nye organiseringen så er ikke kjøttsamvirket og KLF representert i fylkesutvalget lenger, men de er representert i regionutvalget. Leder er også medlem av regionutvalget. Fra 1. august har Pål Kjorstad fungert som leder. Terje Bakken fikk jobben som regionkonsulent for NSG, og trekte seg derfor som leder. Utvalget har hatt 3 møter, i tillegg er det arrangert ett møte med værringene, det var det tradisjonelle værfordelingsmøtet i november. Leder har deltatt i 2 møter i regionutvalget, hvorav hele utvalget var med på det ene møtet. Det ble innført helsesoner i Oppland fra og med paringssesongen 2004, fylket er delt i 3 soner. Dette er noe vi har pålagt oss selv i tilfelle utbrudd av sykdom. Egentlig så er det ikke lov og flytte værer mellom avlsgrupper, vi har derfor måttet søke Mattilsynet om tillatelse til flytting av værer mellom avlsgruppene. Det har vi fått dispensasjon til å gjøre mellom avlsgruppene innenfor helsesonene. På værfordelingsmøtet ble derfor ringene innenfor den enkelte sone enige om hvordan de skulle fordele eliteværene. Værholdslaga fikk etter tur plukke blant de værene som var ledige. Etter den nye organiseringen er arbeidsoppgavene til fylkesutvalget blitt noe forandret. Hovedoppgaven til dem er nå å planlegge kåringene og omsette værer. Mens regionen har ansvaret for avlsframgangen og driften av værringene. Det er ansatt egne konsulenter i regionene som har hovedansvaret for dette, samt at de skal fungere som sekretærer både på fylkes- og regionnivå. Håkon Sigstad hadde sagt fra seg jobben med å selge værer i år. Hans Petter Vaberg har tatt over den jobben. Interessen for indeksværer holder seg bra, og det ble solgt 111 NKS og 12 spæl. Semin Semin på sau har fått ett stort omfang i Oppland, og dette skyldes nok distribusjonen vi har av fersksæd. Også i år ble det lagt opp til egen sædrute fra Staur, nytt i år var at ruta bare gikk til Fåberg, resten av hovedruta til Otta ble sæden sendt med buss fra Hamar. Ellers så har fylketutvalget bekostet siderutene som vi har hatt de siste årene, slik at hele fylket har hatt tilbud om bruk av fersksæd. Oppland leverte 5 værer til Staur i høst, 3 gransket i ring 57, en i ring 50 og en gransket i ring 54. Værringene 12 værringer med 152 medlemmer var i drift i Oppland ved starten av året, 2 med spæl (19 medl ) og resten med NKS. Det ble ikke noe forandring på antall ringer i høst, men medlemstallet har gått ned til 144. De 12 ringene har i høst satt inn 226 prøveværer og 52 elieværer. 11

Av de 239 innsette prøveværene i 2005 var det 224 som fikk beregnet offisiell indeks, 199 NKS og 25 spæl. Nytt i år var at hele landet ble beregnet i en pulje på NKS, og at søyer og værer fikk sammenlignbare indekser og at avlsbuskapene og bruksbuskapene nå blir beregnet i sammen. Dette førte til at nivået på indeksene ble noe forandret, indeksene gikk i gjennomsnitt opp med 12 poeng. Oppland sau- og geit sin premie for beste avkomsgransket i 2006 gikk til vær nr. 200522071 Spiss-Bakken, født hos Terje Bakken, og gransket i ring 54. Den fikk følgende indekser : O- indeks 149 og S-indeks 136 med delindeksene 144 for slaktevekt, 150 for kjøttfylde, 104 for fett, 145 i morsevne og 108 i lammetall. Værholdslaga I 2006 har vi hatt 8 værholdslag i drift med til sammen 38 medlemmer. Disse er avlsbuskaper på lik linje med ringbesetningene. 7 av de 8 værholdslaga vi nå har i drift ligger innen den ene helsesonen, dette gjør at indeksnivået på de værene de får og velge mellom ikke blir så høyt som det kunne vært. Kåringssjå Det ble i 2006 arrangert 20 kåringssjå, det samme som året før. Totalt var det 14 dommere og 2 reservedommere i aksjon. I forkant av kåringssesongen så ble det arrangert en dommersamling på Rudshøgda, dette var en fellessamling for dommerene i Oppland, Hedmark, Akershus og Østfold. Avlsrådet hadde bestemt at alle dommerene skulle kures i høst pga. nye kåringsregler, og Hans M. Hjelstuen var hyret inn som kursleder. Kåringsjå på Hadeland. Foto: Åshild Bjone 12

Tabellen under viser oversikt over stilte og kåra lam i hver enkelt kommune. I enkelte områder er kåringene slått sammen for flere kommuner, slik som Fron (spæl ), Toten, Hadeland og delvis Valdres. Kommune Stilt Kåra % kåret Norsk kvit Spæl Pelssau Lesja 38 24 63 24 Dovre 34 28 82 7 21 Lom og Skjåk 43 19 44 14 5 Vågå 136 88 65 78 10 Sel 38 20 53 20 Nord Fron 95 58 61 58 Sør Fron 94 61 65 61 Fron (spæl) 51 32 63 32 Ringebu 123 82 66 51 29 2 Øyer 62 34 55 33 1 Gausdal 80 38 48 37 1 Lillehammer 95 56 59 56 Gjøvik 79 53 67 53 Toten 112 61 54 50 10 1 Hadeland 62 39 63 27 12 Nordre Land 44 28 64 24 4 Sør Aurdal 46 28 61 28 Øystre Slidre 27 15 56 15 Vang 28 14 50 12 2 SUM 1287 778 60 648 106 24 Kåringsavgiften ble forandret til kr. 80,- pr. kåra dyr, det er nå lik kåringsavgift for hele regionen. Det ble stilt 208 lam mer til kåring i 2006 enn i 2005, og det ble kåret 145 flere fordelt på 114 NKS, 28 spæl og 3 pels. Kåringsprosenten ligger på omtrent det samme, 57 i 2005 og 60 nå. Årsaken til at det ble stilt flere dyr skyldes nok i hovedsak at kåringsreglene ble forandret, vi fikk lammeindekser og kravet til avvik på NKS ble mindre. Kåringsjå på Hadeland. Foto: Åshild Bjone 13

Tabellen viser vrakingsårsaker i Oppland sammenlignet med resten av landet : Tabellen viser vrakingsårsaker i Oppland sammenlignet med resten av landet : Saueavl Saueavl Forsiden Væreindekser Forsiden Kåringsstatistikk Væreindekser Kåringsstatistikk Ring logg inn Ring logg inn Kåringsstatistikk vraka Kåringsstatistikk vraka Oppland, alle kåringssteder Vis statistikk Oppland, alle kåringssteder Vis statistikk Oppland Landet Vrakingsårsak Oppland Landet % av % av % av % av VrakingsårsakAntall Antall vraka % av bedømte % av % vraka av % bedømte av Antall Antall vraka bedømte vraka bedømte Testikler 7 1,4 0,5 105 3,4 0,9 Testikler 7 1,4 0,5 105 3,4 0,9 Horn Horn 5 5 1,0 1,0 0,4 0,4 100 100 3,2 3,2 0,9 0,9 Feil bitt Feil bitt 3 3 0,6 0,6 0,2 0,2 25 25 0,8 0,8 0,2 0,2 Lause Lause bøger bøger 10 10 2,0 2,0 0,8 0,8 87 87 2,8 2,8 0,8 0,8 Kryss Kryss 22 0,4 0,2 20 20 0,6 0,6 0,2 0,2 Bein Bein 46 46 9,3 3,6 426 13,8 13,8 3,7 3,7 Dyrehår 48 48 9,7 3,7 288 288 9,3 9,3 2,5 2,5 Svarte Svarte hår hår 13 13 2,6 1,0 1,0 86 86 2,8 2,8 0,7 0,7 Marg Marg 84 84 17,0 17,0 6,6 6,6 378 378 12,3 12,3 3,3 3,3 Grov ull Grov ull 22 22 4,4 4,4 1,7 1,7 79 79 2,6 2,6 0,7 0,7 Glissen ull Glissen ull 33 33 6,7 6,7 2,6 2,6 96 96 3,1 3,1 0,8 0,8 Filta ull 100 20,2 7,8 269 8,7 2,3 Filta ull 100 20,2 7,8 269 8,7 2,3 Kort ull 21 4,2 1,6 104 3,4 0,9 Kort ull Utypisk spælull 21 8 4,2 1,6 1,6 0,6 104 61 3,4 2,0 0,9 0,5 Utypisk Ullmengde spælull 8 1 1,6 0,2 0,1 0,6 9 61 0,3 2,0 0,1 0,5 Ullmengde Vektavvik 11 0,2 0,1 0,1 18 9 0,60,3 0,2 0,1 Vektavvik O-indeks 1 0,2 0,0 0,0 0,1 2818 0,90,6 0,2 0,2 O-indeks Sumpoeng 3 0,0 0,6 0,2 0,0 8728 2,80,9 0,8 0,2 Sumpoeng Annet 368 13,7 0,6 5,3 0,2 30587 9,92,8 2,6 0,8 Annet Ukjent 6820 13,7 4,0 1,6 5,3 514 305 16,79,9 4,4 2,6 Totalt 495 100,0 38,6 3085 100,0 26,7 Ukjent 20 4,0 1,6 514 16,7 4,4 Totalt 495 100,0 38,6 3085 100,0 26,7 Telefon: 23 08 47 70 Telefax: 22 43 16 60 Postadresse: Postboks 2323 Solli 0201 Oslo Postadresse: Postboks 2323 Solli 0201 Oslo Kontor: Parkveien 71 0254 Oslo Kontor: Parkveien 71 0254 Oslo E-post: Telefon: Telefax: E-post: nsg@nsg.no 23 08 47 70 22 43 16 60 nsg@nsg.no 14

Som vanlig så ble det gjennomført sløyfemønstring med kvalitetsoppstilling som avslutning på kåringssjåa. Dette er et positivt tiltak som vi absolutt bør forsette med, det skaper litt ekstra stemning og interesse rundt kåringene. Oversikt over lamma som var kvalifisert og vart stilt som nr. 1 i kvalitet på kåringssjåa i Oppland 2006: Norsk Kvit Sau: Stad: Oppdrettar: Kåringsnummer Kropp Bein Ullkv Ullm Lesja Aud og Gudmund Skotte 200623039 10 9 8 10 Dovre Stein Magnar Storlien 200623014 9 9 9 10 Lom/Skjåk Hans Olav Bruøygard 200623402 9 9 9 9 Vågå Pål Grev 200623116 9 9 8 10 Sel Hans Roger Solhjem 200623786 9 9 8 9 Nord Fron Anne Kari Veikleenget 200623723 9 9 9 9 Sør Fron Arne Gilberg 200623437 9 10 9 10 Ringebu Håvard Amrud 200623600 9 8 10 10 Øyer Erling Jevne 200623505 9 9 8 10 Gausdal Arne Sørum 200623765 9 8 9 9 Fåberg Kjell-Ivar Bergehagen 200623668 8 9 8 10 Biri Mathias Gaaserud 200623227 9 8 8 10 Snertingdal Arne Hellerud 200623298 9 10 9 9 Toten Mathias Snilsberg 200623324 9 10 9 9 Hadeland Trond Ola Heggen 200623377 10 9 9 9 Nordre Land Terje Bakken 200623211 10 8 8 10 Sør Aurdal Anne og Anders M. Hovdet 200623171 9 9 8 9 Øystre Slidre Randi Rogne 200623253 9 9 8 10 Vang Kjell Gudmund Svien 200623263 9 8 9 9 Spæl: Stad: Oppdrettar: Kåringsnummer Kropp Bein Ullkv Ullm Lom/Skjåk Atle Andreassen 200623159 9 9 10 9 Vågå Are Gaarden 200623075 9 9 9 9 Fron Ole Forr 200623553 8 8 10 10 Fåvang Odd Steinar Granheim 200623519 9 8 10 9 Toten Helge Bjerkehagen 200623347 10 9 9 10 Hadeland Magnus Bjone 200623400 9 9 10 10 N. Land Roger Jøranli 200623196 10 7 8 10 Pels: Stad Oppdrettar Kåringsnummer Kropp Bein Farge Lokk Glans Pels Dovre Hans M. Killi 200623004 9 9 8 10 9 9 15

Oppland Sau og Geit Årsregnskap 2006 Inntekter Fylke 06 Fylke 05 Sau 06 Sau 05 Geit Salg slakt, livdyr, ull 505 326 479 856 Kontingenter 163 780 177 660 Ekstrakont rovdyr 28 410 16 530 Kåringsavgift 46 960 65 500 Sponsorer/annonser 31 000 26 000 Andre Inntekter 4 110 100 851 Tilskudd avlsarbeid 355 741 124 400 Tilskudd prosjekt Renteinntekter 13 730 13 008 52 568 48 621 Sum inntekter 241 030 233 198 960 695 719 228 Utgifter Fylke 06 Fylke 05 Sau 06 Sau 05 Geit Kåringsmatr/katalog. 3 819 12 505 Dyrlege medisin 13 504 9 042 Dommerarb/sædkjør. 40 900 43 851 Sekretærtjeneste 20 000 20 000 30 000 48 000 Tilskudd ringdrift 360 532 278 549 Ringledelse 18 000 24 000 Tilskudd seminar 9 200 10 000 Livdyrkjøp, beh.endr. 518 723 549 115 Godtgj. Leder 40 000 20 000 12 000 10 000 Godtgj. Tillitsvalgte 37 320 79 000 16 440 32 100 Godtgj. Rovviltarbeid 21 920 20 000 Godtgj./lønn andre 840 6 130 32 820 54 830 Godtgj. Regnskap 4 500 4 500 9 000 9 000 Arbeidsgiveravgift 7 406 12 781 6 000 9 437 Kontorleie 10 000 10 000 4 000 4 000 Revisjon/regnskap 2 245 1 208 2 400 2 250 Kontorutstyr/rekvisita 1 615 4 594 8 182 3 963 Årsmelding/annonser 24 399 18 584 832 5 600 Årsmøte 53 527 36 416 Styremøte/utv.møte 5 571 10 897 15 188 25 486 Andre kurs/møter 19 451 12 776 3 942 60 000 Porto 9 141 13 074 7 967 5 754 Reisekostnader 23 752 40 997 46 709 65 347 Premier, gaver m.m. 1 930 960 185 2 730 Andre kostnader 2 916 6 349 378 921 Sum utgifter 295 733 318 266 1 161 521 1 256 480 Resultat -54 703-85 068-200 826-537 252

06 Geit 05 Gjeter 06 Gjeter 05 Totalt 2006 Totalt 2005 1 958 14 652 507 284 494 508 163 780 177 660 28 410 16 530 46 960 65 500 31 000 26 000 4 210 851 66 200 77 200 421 941 201 600 0 7 368 5 947 210 73 666 67 786 75 526 97 799 0 210 1 277 251 1 050 435 06 Geit 05 Gjeter 06 Gjeter 05 Totalt 2006 Totalt 2005 435 340 4 254 12 844 3 410 6 625 16 914 15 666 1 000 41 900 43 851 5 000 2 000 55 000 70 000 6 000 42 150 366 532 320 699 18 000 24 000 19 200 27 750 8 992 546 473 558 107 52 000 30 000 3 120 56 880 111 100 21 920 20 000 21 750 20 000 55 410 80 960 1 500 1 500 15 000 15 000 2 500 2 060 15 906 24 278 1 000 1 000 15 000 15 000 240 4 885 3 457 3 172 9 797 11 730 25 231 24 184 53 527 36 416 5 760 3 500 26 519 39 883 3 907 14 270 27 300 87 046 17 108 18 828 14 793 23 615 85 254 129 961 4 000 2 000 6 115 5 690 645 1 505 33 058 3 939 41 833 102 810 132 729 0 33 058 1 560 064 1 740 533-27 284-34 930 0-32 848-282 813-690 098

Balanse 2006 Sum alle avdelinger Eiendeler 2006 2005 Værer 328000 332 000 Geitbukker 16000 27 000 Sum dyreverdi 344 000 359 000 Kundefordringer 107 422 82 596 Div. fordringer fylkeslaget Div fordringer avlsarb. sau 18 922 Div. fordringer avlsarb. geit Kortsiktige fordringer 107 422 101 518 Moms til gode 60 497 67 027 Bankkonto fylkeslag 624 008 685 899 Bankkonto avlsarb. sau 1 457 304 1 638 318 Bankkonto avlsarb. geit 233 316 273 171 Sum bankinnskudd 2 314 628 2 597 388 Sum eiendeler 2 826 547 3 124 933 Egenkapital og gjeld 2 006 2 005 Egenkapital 1. Januar 3 061 449 3 751 547 Endring egenkapital i året -282 813-690 098 Egenkapital 31. Desember 2 778 636 3 061 449 Levrandørgjeld 10 031 Div. gjeld fylkeslaget 37 880 44 562 Div. gjeld avlsarb. sau Div. gjeld avlsarb. geit 18 992 Kortsiktig gjeld 47 911 63 484 Sum gjeld og egenkapital 2 826 547 3 124 933 Egenkap. Avdelingene Egenkap.1/1 Endring 2005 Egenkap.31/12 Fylkeslaget 659 515-54 703 604 812 Avlsarbeid sau 2 115 062-200 826 1 914 236 Avlsarbeid geit 286 872-27 284 259 588 Sum egenkapital 3 061 449-282 813 2 778 636..... Kristin Bakke Lajord (leder) Pål Kjorstad (nestleder) Inger Sørum.... Terje Bakken Susanne Ramstad Brenna Ken S. Lunn (sekr.)

Avlsutvalget for geit - 2006 Avlsutvalget har også i 2006 bestått av leder Andris Knut Lykken varapers. Bjørg Toril Skrebergene medl. Øyvind Krogsveen Kai Valbjør sekr. Gunnar Breivik Ken Lunn Utvalget har hatt to -2- møte : for oppsummering i januar og sammen med ringlederne for fordeling av bukkeparken i juni. Vi var dessuten med på Randsverk i juni, da Styret holdt åpent møte for geitmjølkprodusentene, med særlig trykk på saneringssaka. Kåringene blei gjennomførte med omreisende dommere, i tre omganger: i mai for flokkene med tidlig kjeing i Ringebu og Skjåk, i juni for Vågå og Valdres, og til slutt for innkjøpte, sanerte kje i Nord-Fron. Dommere var Øyvind Krogsveen i Ringebu-Dovre-Skjåk-Fron, Gunnar Belsheim i Vågå-Valdres og Gunnar Breivik, som kåra 30 sanerte + 17 vanlige bukkekje. Mange dispensasjoner blei gitt, særlig i de sanerte flokkene, etter tilråding fra avlsledelsen i NSG. Paringssesongen i 2005 blei gjennomført på vanlig måte, enda om vi visste at fire -4- flokker i Vågå og to -2- flokker i Ringebu ville sanere i løpet av vinteren. Snapping ville gi mange avkom og store avkomsgrupper i nye, friske flokker. Dette betydde at R-52 fikk leve videre med seks -6- flokker i Dovre-Skjåk-Lom-Vågå, mens R-55 blei nedlagt fra 1. juli, da listeføringa i to av flokkene blei vurdert som usikker. R-51 i Valdres gikk uendra videre med 10 flokker. Avkomsgransking er inntektsgrunnlaget for ringene. Fra NSG får vi nå 27.000.- kr til avlsarbeid, på fylkesnivå, og vi har fått 39.200.- kr for indekser på bukker av 2003-2004 årgangene. Til medlemmene har vi betalt ut 43.400.- kr i påsettstilskott (geitkje), og til ringene 12.500.- kr for bukkegransking + 3.900.- kr som påsettstilskott (bukkekje). Innkjøp av ni -9- nye ringbukker kosta oss 14.500.- kr. Fylkeslagets premie til oppdretter av beste bukk av siste årgang kan heller ikke deles ut for 2003-årgangen. To bukker fra Valdres har begge AI + AJ = 113, men den eine bukken er dau og den andre for låg delindeks (protein 94). Bukkeparken teller pr. 1. nov. 6 bukker av 2004-årgangen, 10 av 2005- og 9 fra siste årgang. Bare ein -1- av dem er levende i E-klassen. Ring E granska V + P av årgang 04 05 06 Sum 51 Semin 2 6 8 52 1 1 3 5 3 13 Utleige 1 3 4 Sanering griper om seg. Gjennom prosjektet Friskere geiter er 13 flokker sanerte før årsskiftet 2006/2007, mens 4 sanerer i løpet av vinteren og 5 står på venteliste for 2008. Fleire av eigerne som har sanert, har supplert eiga snapping med innkjøp av friske kje fra andre flokker, mest fra Hedmark. Med snart bare friske flokker i geitkontrollen, og kanskje fullt opphør av bukkeringdrift i fylket fra 2008 må en vurdere om vi fortsatt skal ha et eget avlsutvalg for geit i Oppland og hvilke oppgaver som skal tillegges utvalget. - peike ut nye medlemmer til utvalget - bestemme bruken av innestående midler i ringkassene når drifta legges ned Geitmjølkproduksjon i Oppland i 2006: Gudbrandsdalen: 1.072.042 liter og Valdres: 801.430 liter. Kvoteoppfyllelsen i fylket er på 91,8% i 2006. Fettprosenten er på 3,83 og proteinprosenten på 3,00. 84,2% av mjølka ble avregnet med elitemjølkstillegg. Det ble levert mjølk i fylket fra 52 bruk i 2006. 20

Geitebruk og geiter i Oppland i 2006, kommunevis fordeling Forklaring til ord/begrep brukt i tabell: Bruk = buskap / gard med mjølkegeit / ammegeit Mjølkegeiter = norsk mjølkegeit som produserer mjølk for levering til meieri, ysteri eller gards-/heimeysting Ammegeiter = geiter som etter kjeing ammar kje i heile laktasjonsperioden, og som brukast til landskapspleie, kjøt og/eller ullproduksjon. Ammegeiter i Oppland er av rasene kasjmir, mohair (angorageit) og norsk mjølkegeit. Kommune Tal bruk Tal mjølkegeiter Tal ammegeiter Buskapsstorleik Lesja 2 196 22-174 Skjåk 5 333 25-134 4 25 5-16 Lom 4 343 28-152 2 9 3-6 Vågå 4 378 53-152 2 27 3-24 Sel 3 233 72-83 2 11 2-9 Dovre 1 110 110 1 4 4 Nord-Fron 3 458 110-185 Sør-Fron 4 33 1-27 Ringebu 6 455 51-132 3 23 3-10 Gausdal 1 30 30 Øyer 1 70 70 Lillehammer 0 Nordre Land 2 28 12-16 1 7 7 Søndre Land 0 Gjøvik 0 Vestre Toten 0 Østre Toten 0 Gran 3 26 5-11 Lunner 0 Jevnaker 0 Sør-Aurdal 0 Nord-Aurdal 1 67 67 4 58 9-19 Etnedal 1 116 116 Vestre Slidre 4 272 52-80 Øystre Slidre 10 759 70-84 Vang 6 631 36-150 5 67 7-22 SUM 53 / 32 4 449 320 NB! Bukkar og kje av mjølkegeiter og ammegeiter er ikkje med i dette oversynet. Kjelder: Geitebrukarar og kommunale landbrukskontor i Oppland På geitesetra til Laila og Steingrim Hestekind, Etnedal. Foto: Åshild Bjone

Rovdyrbolk Leiaren i rovdyrarbeidet har vore på desse rovdyrmøta i 2006: - 2 møter vedrørande regional forvaltningsplan for freda rovvilt på Otta og Fåvang. - 2 møter med OB og OBS om nemnte forvaltningsplan på Lillehammer. - 2 møter m/foredrag for lokallag på Fåberg og Lesja. - 1 møte med Mattilsynet i samband m/styremøte i OSG i Brumunddal. - 1 møte der miljøvernministeren og landbruksministeren deltok. OSG vart i 2006 nok ein gong sett på sidelina av dei store aktørane i rovviltforvaltninga. Rovviltnemnda, Fylkesmannen og SNO synest nok arbeidet glir lettare utan at grasrota heng med på møta deira. Vi kan rett nok følgja med på heimesidene til dei nemnte fora, men dette er ingenting mot å få anledning til å møta, diskutera og leggja fram synet til næringa i eit møte. I tillegg har Mattilsynet skaffa oss mykje hovudbry i samband m/freda rovvilt på beite i forhold til kven og kva vi har ansvar for. Året starta likevel rimeleg hektisk for underteikna da innspurten i forvaltningsplanen skulle gå føre seg. Informasjonsmøta viste at byråkratar og Winther hadde kvar sin plan, der striden mest gjekk på størrelsen på soner der rett mengde jerv eller gaupe skulle ha hovudyngleområdet sitt. Winther ville ha desse så små som mogleg medan FM ville fordela dei over eit mykje større område. OSG måtte òg ta stilling i saka og lokallag og beitelag vart bedne om å koma med innspel. Saka vart teke opp på årsmøtet vårt under sak 9, der det viste seg at OSG kunne samla seg under forslaget til Winther. Dette førte til at OSG kom med eige høringssvar til Rovviltnemda, da 2 møter med OB og OBS ikkje førte fram til felles uttale. I ettertid veit vi at høringa vår vart sett på som svært viktig av nemnda, da vi tross alt representerte det meste av beitedyra i regionen. Gaupe: Gaupejaktkvota vart i år sett til 6 dyr med ei hodyrskvote på 2 (1 år eller eldre). Etter vedtak i DN vart det bestemt at 3 dyr kunne felles fyrst, før ein etter nøye vurdering eventuelt kunne ta dei resterande seinare. Ei hanngaupe vart felt på Gran, ei hogaupe vart felt i Søndre Land og ei gaupe vart felt i Gausdal. Vidare vart det påkjørt ei gaupe i Sør-Aurdal i vår. Tapa til gaupa forsterka seg i år sjølv om oppgangen i fjor var formidabel. Tapa er størst og altfor store i sørfylket, medan Gudbrandsdalen har ein tydeleg oppgang. Dette viser berre at vi saknar sårt ein bestandsoversikt. Dette passar DN og andre rovviltelskarar godt, for da må forvaltarane ta høgde for ein altfor stor bestand for å vera sikker. Gaupebestanden er nå snart oppe att på toppnoteringsnivået frå 1997. Dette kan vi ikkje leva med da rovviltmeldinga viser til at regionen vår skal ha 5 familiegrupper av gauper ikkje fleire. Heldigvis melder nå rovviltnemnda på nettet at det vert lagt opp til spor-registreringar av gaupe helga 12.-14. januar i kommunane Jevnaker, Lunner, Gran, Østre og Vestre Toten, Land-kommunane, Sør- og Nord-Aurdal, Etnedal, Gjøvik, Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør- og Nord-Fron. Dette vil mest truleg føra til at bestanden av gaupe veks såpass at kvota kan aukast til jakta. Jerv: Jerven tronar også i år på toppen som skadevoldar for oss i Oppland. Tapa ligg så høgt at berre dei 3 toppåra frå 2000 og utover kan visa til større tap. Tapa er sjølvsagt urovekkande store fleire stadar, og vi veit at berre eit tiltak verkar førebyggande. Det såg vi spesielt på Lesja i sommar, da det under lisensjakta sist vinter vart felt ei tispe der. Dette førte til ein stor nedgang i tapstala for dette lokale området, og da ein gledeleg nedgang for Lesja samla. Tross dette tronar likevel Lesja på Opplandstoppen over jervetap. I nesten alle andre jervekommunar med unntak av Dovre flaug tapstala til jerv høgt til værs i 2006. Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu fekk alle tragiske aukingar med t.d. Sør-Fron med 30 22

erstatta dyr i 2005 og heile 273 erstatta dyr i 2006. Dette året vart det registrert 27 dokumenterte eller antatte ynglingar i Sør-Norge, noko som er omtrent som i fjor. I Oppland har vi hatt 7 ynglingar som i fjor, så her er bestandsmålet på 4 ynglingar forlengs nådd. Kvota for lisens-jakta i Oppland for 2005-06 vart av rovviltnemnda sett til 7 dyr utan hodyrrestriksjonar, men berre 3 vart felt under lisensjakta, ei tispe på Lesja, ein hann i Skjåk og i Ringebu. I tillegg melder rovbasa om 2 døde jervar i sommar, ein på Sel og ein i Ringebu. I heile Sør-Norge er i følge rovbasen 18 jervar døde i 2005, 5 av dei i Oppland. Dette syner noko av problemet som myndigheitene har lagt på oss, og som OSG har peika på: Oppland skal ha 4 ynglingar av jerv, vi hadde 7 i fjor og har framleis 7 i år. Vi må sjølve ta ut jerven, det er ingen hjelp å få frå staten. Vi er heilt avhengig av at lokale jegerar tek ansvar og tek ut nok dyr, samstundes som at forvaltninga sjølvsagt gjev ut store nok kvoter. For Oppland sin del må vi nå helst ta ut om lag 20 dyr for å koma på rett kjøl. Ulv: Som i fjor kom det ein streifulv på besøk til fylket vårt om våren. Denne gongen var det Lesja som fekk besøk og dessverre viste datoen at sauen var ute og tragedien vart eit faktum for ein sauehaldar. Alarmen gjekk og heldigvis vart skadevoldaren felt etter ei stund. Hendinga fekk etterspel med klage frå næringa og kommune om sein saksgang, medan media fokuserte på korleis ulven vart teke av dage. Sigurd Avdem, som representerte primærnæringa da Oppland hadde 2 statsrådar på besøk i sommar, la hovudvekt på denne hendinga under foredraget sitt på Lillehammer. Seinare konkluderte miljøvernministeren med at saksbehandlinga frå DN og SNO var forsvarleg, og at slike saker i framtida skulle handsamas på same måten. Bjørn: Bjørneskadane har også i år auka mykje, frå 349 i 2005 til 495 i 2006! Vi skjønar framleis lite av denne bjørneforvaltninga. Regionen vår skal ikkje ha bjørn, men likevel har nå bjørnen lege i hi i dette fylket fleire stader og i fleire år. Det vart erstatta bjørnedrepne individ i heile 12 kommunar i Oppland dette året med hovudtapstala i Ringebu, Gausdal og Sør-Aurdal. Det har ikkje vorte gjeve fellingsløyver på bjørn dette året. Vi har nå i fleire år hatt i alle fall 3 bjørner fast her i fylket. Desse streifar over store avstandar og slår plutseleg til utan at dyreeigar kan gjera noko med det. Rovbasen melder om 1 daud bjørn i Oppland i 2006 frå Ringebu. Kongeørn: Bestanden av kongeørn i Oppland er stipulert til 50 par hekkande fuglar. Tapstala som følgje av ørn har i følgje FM sine tal gått sterkt ned i år. Om dette er reelt er svært vanskeleg å dokumentera, for sannheita er vel at det er tapa til ørna som er vanskeleg å dokumentera. Slik går grunnlaget for å få utbetalt for ørneskader ned for saksbehandlarane, og dermed vert skadane mindre. Det er ei gåte korleis vi med beitedyr skal greie å dokumentere slike tap, men prøv! Nokre fleire dokumentasjonar kan hjelpa til i utsette strøk. Freda rovvilt: I denne sekken vert den ukjente freda skadevoldaren lagt. Dette året vart heile 311 erstatta dyr putta hit etter ein jamn oppgang kvart år frå så og seia ingen i 2002. Kva er grunnen? FM eller SNO har sikkert sine teoriar. Det ser i alle fall ut til at dette gjeld områder med mykje skade og fleire slag skadevoldarar, så det kan vera vanskeleg å bestemma skadevoldar. Men hugs òg at ein pott som dette kan virka som om det er færre skadar av dei bestemte artane. Til slutt vil eg ønskje døkk eit godt nyttår med håp om betre forhold for beitedyra våre i innog utmark. Eg er sikker på at hadde vi klart å få til ei rett bestandregistrering på dei ulike freda rovviltartane og økonomisk hjelp under dei nødvendige fellingane, så hadde vi hatt langt mindre tap. Oppgåve vår vert å informera om bl.a. dette. Hugs ein ting til slutt: Ikkje gje opp, vi må berre kjempa vidare! Sjå berre på kor lang nase Mattilsynet fekk etter Rendalsdommen! 23

Kommunevis erstatningsoppgjør i Oppland 2006 Erstatta dyr Tal søkarar/ Kommune 6 Lillehammer 5 Gjøvik 29 Dovre 70 Lesja 21 Skjåk 26 Lom 24 Vågå 25 Sel 41 Nord-Fron 19 Sør-Fron 55 Ringebu 8 Øyer 17 Gausdal 25 Østre Toten 2 Vestre Toten 3 Jevnaker 5 Lunner 18 Gran 15 Søndre Land 17 Nordre-Land 20 Sør-Aurdal 5 Etnedal 5 Nord-Aurdal 5 Øystre Slidre 0 Vestre Slidre 8 Vang 434 Totalsum Sleppt/ Tapt Krav Jerv Gaupe Bjørn Ulv K. ørn Fr. rovv. S L S L S L S L S L S L L S L S L 3489 6260 84 199 32 49 4 15 9 2 15 15 37,0 63256 5084 8532 172 417 41 116 14 40 8 2 22 42 40,8 124032 3706 6351 175 560 145 497 60 289 6 37 9 4 70 335 63,1 690327 6511 11288 202 1391 176 1310 79 837 10 26 9 89 872 64,7 1522564 1555 2665 57 430 53 376 14 289 1 2 15 2 30 293 75,3 498333 2230 3907 58 382 47 392 18 275 2 6 9 2 1 29 284 71,3 479291 4015 7638 76 410 46 289 11 128 9 26 5 20 159 53,4 255583 3087 5256 95 327 74 250 10 61 12 70 4 13 26 144 52,5 265709 6256 11355 166 880 94 657 26 322 9 60 4 43 39 425 61,8 684730 6447 11804 217 780 100 477 26 247 1 28 18 2 8 12 52 57 337 68,3 648716 7238 12828 281 1017 212 877 33 547 107 42 4 18 35 158 628 72,2 1348126 2995 5664 84 234 31 90 5 25 13 2 3 11 16 43 48,8 97479 5377 9752 194 510 101 293 62 60 47 37 60 146 52,3 384280 5015 8681 205 519 84 280 39 112 2 11 41 123 45,1 282190 1076 1573 33 87 9 34 3 18 3 18 48,8 29812 Felles med Lunner 10 67 6 43 6 43 63,6 78679 2426 3218 109 162 26 66 16 34 16 34 54,3 100088 3165 5528 127 635 59 422 25 258 11 25 269 61,1 443362 862 1321 42 175 59 228 22 124 8 3 8 30 135 57,5 266399 4553 7648 188 552 56 297 18 168 15 12 5 33 185 61,8 356107 2262 4116 147 390 127 316 10 109 63 37 2 3 25 76 173 56,2 479751 1035 1732 38 80 19 41 4 13 4 2 1 8 16 40,0 47323 3276 5322 74 163 4 24 9 4 0 13 46,4 16926 2563 4742 48 145 4 56 1 20 5 1 1 26 45,0 31395 1118 1985 9 55 0 0 0 0-0 2717 4667 74 234 12 71 2 6 3 26 3 5 35 48,2 62944 88058 153833 2955 10734 1621 7575 280 3026 200 1279 335 160 10 26 41 50 261 875 4793 61,6 9257402 Totalt Erst. % Erst. Kr 24

Omfang og utvikling av rovdyrskadar dei siste åra Rovdyrskadar i Oppland 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Antal registrerte skadetilfeller 723 737 572 836 902 1104 729 816 763 844 Søkt erstatta sau 1125 1059 1034 1004 1024 1228 1013 1202 1145 1621 Søkt erstatta lam 6324 6416 6520 7227 7335 7482 6446 5531 6662 7575 Søkt erstatta totalt 7449 7475 7554 8231 8359 8710 7459 6733 7807 9196 Antal søkarar 546 485 486 507 509 509 401 382 434 474 Erstatta som jervedrepne 2495 2789 2973 3390 3616 4086 3640 2816 2753 3306 Erstatta som gaupedrepne 2159 2095 1707 1881 1557 1209 820 713 1402 1479 Erstatta som bjørnedrepne 221 165 141 11 151 221 160 356 349 495 Erstatta som ulvedrepne 0 6 0 137 169 289 6 34 0 36 Erstatta som ørnedrepne 109 79 272 104 95 105 66 103 87 41 Erstatta freda rovvilt 106 18 5 11 21 5 66 114 179 311 Erstatta totalt 5090 5152 5098 5534 5609 5915 4758 4136 4770 5668 Erstatningar i mill. kr. 6,2 6,9 7,0 7,5 7,2 7,7 6,4 6,7 7,2 9,3 8000 Erstatningsoppgjør i Oppland 7000 6000 5000 4000 3000 Sauekrav Erstatta sau Lammekrav Erstatta lam 2000 1000 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Erstatta sau/lam i % av krava frå søkjarane i Oppland 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 S L S L S L S L S L S L S L S L S L S L S L 60 65 65 69 62 69 58 69 59 62 71 73 58 68 56 69 53 70 51 66 54 63 25

Fordeling av skadevoldar etter tal erstatta dyr: Jerv- og gaupeskader i Oppland 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Erstatta jervdrepne Erstatta gaupedrepne Bjørn-, ulv-, kongeørn- og andre rovviltskader i Oppland 600 500 400 300 200 100 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Erstatta bjørnedrepne Erstatta ulvedrepne Erstatta kongeørndrepne Erstatta utan spesifikasjon 26

Årsmelding 2006 Styret i Oppland gjeterhundlag har i 2006 bestått av følgende: Egil Lomsdalen leder Johan Esperum sekretær Elin Pettersen kasserer Oddgeir Hilmen Fodnes styremedlem Anne Kari Veikleenget styremedlem Styret har i perioden hatt to ordinære styremøter, og behandlet 13 saker. I tillegg til dette har det vært kontakt på telefon og E-post, samt samtaler på de ulike prøvene. Samarbeidet i styret er godt. Økonomien i laget er tilfredsstillende sjøl om man hadde et stort underskudd i 2006. Dette skyldes i første rekke noen overliggende regninger, og et ekstraordinært premiekjøp. Det er 237 medlemmer som er tilmeldt Oppland Gjeterhundlag gjennom sine lokallag. (Nord-Gudbrandsdal Gjeterhundlag 52 medlemmer, Midt-Gudbrandsdal Gjeterhundlag 38 medlemmer, Sør-Gudbrandsdal Gjeterhundlag 24 medlemmer, Valdres Gjeterhundlag 32 medlemmer, Toten Gjeterhundlag 49 medlemmer, og Hadeland Gjeterhundlag 42 medlemmer). Ingen direkte tilmeldte medlemmer. Så langt vi kjenner til er det blitt til sammen 13 nye bruksbevis i 2006. Fylkesmesterskapet i år ble arrangert av Nord-Gudbrandsdal Gjeterhundlag lørdag 30 september. Prøva ble arrangert med deling av flokk, og singling i finalen. I klasse 3 deltok 25 hunder. Av disse gikk 7 til finalen. Videre ble det arrangert en klasse 1 prøve, med 5 deltagere. Ole Martin Nymoen var dommer. Oppland Gjeterhundlags norgesserieprøve for året tok også Nord-Gudbrandsdal Gjeterhundlag seg av. Det stilte noe over 70 ekvipasjer i prøva som gikk etter klasse 3. Dommer var Jon R. Aas. Resultatoversikt 2005 Fylkesmesterskapet (finaledeltagere) 1 PIA Torkjel Solbakken 2 MIST Torkjel Solbakken 3 SITA Torkjel Solbakken 4 TRULS Egil Lomsdalen 5 TYLI Torstein S Ytre 6 CRAZY LIL Anne Kari Veikleenget 7 STEP Jan Briskeby Klasse 1 1 ARJA Jan Briskeby 2 MAX Egil Lomsdalen 3 WHISPI Lill-Bente Lian 4 TESSI Tor Romsås 5 ASGEIR Guro Søberg Flash til Egil Lomsdalen ble beste unghund 27

Norgesmesterskapet Norgesmester PIA Torkjel Solbakken!! Vi slutter oss til gratulantene, dette var fortjent! De øvrige deltakerne fra Oppland var: MIST Torkjel Solbakken TRULS Egil Lomsdalen FLASH Egil Lomsdalen STEP Jan Briskeby CRAZY LIL Anne Kari Veikleenget SANTO TYLI IVER TIM HERA Torstein S. Ytre Torstein S. Ytre Bjørn Ola Vaagaasarøygard Ronny Smedsmo Svein Haugseth NSG har ikke publisert resultatliste som viser plassering annet enn for hver dags kvalifisering for andre enn finalistene. Torkjel gjorde rent bord og fikk som i fjor prisen for beste norskfødte hund og oppdretter av beste norskfødte hund. Europamesterskapet Oppland hadde ingen deltakere i årets Europamesterskap Nordisk Mesterskap Torkjel og PIA ble nummer ni. Det var eneste deltaker fra Oppland. Norgesserien sammenlagt 6 PIA Torkjel Solbakken 8 MIST Torkjel Solbakken 14 CRAZY LIL Anne Kari Veikleenget 19 TRULS Egil Lomsdalen 20 STEP Jan Briskeby 23 MISTY Odgeir Hilmen Fodnes 39 SANTO Torstein S. Ytre 53 SITA Torkjel Solbakken 54 BILL Egil Lomsdalen 63 TIM Ronny Smedsmo 72 FLASH Egil Lomsdalen 73 TYLI Torstein S. Ytre 74 PEG Torkjel Solbakken 78 SOTA Torstein S. Ytre 79 NICHO Jan Briskeby 81 IVER Bjørn Ola Vaagaasarøygard Det var totalt 82 ekvipasjer som fikk poeng i årets Norgesserie. Hele 16 av de var altså fra Oppland! Det arbeides godt i alle lokallagene, blant annet gjennomfører alle lagene organisert trening sommer som vinter. For noen kan det til tider være vanskelig å finne egnede områder, og ikke minst disponibel sau. Styret vil til slutt takke alle som har hjulpet til både med kurs, konkurranser og praktisk instruksjon gjennom året som har gått og ønske dere lykke til med en ny gjeterhundsesong. 28