Velkommen til fjerde samling i nettverket for boligfremskaffelse Ålesund 8. mars 2018
Hva vil oppnå og hvordan skal vi jobbe? Overordnet mål for programnettverket: Kommunene i nettverket skal utvikle et variert og godt tilbud av egnede boliger. Læringsmål: Økt kunnskap om ulike modeller for boligfremskaffelse og hva som skal til for å lykkes med å utvikle et variert og godt tilbud av egnede boliger i kommunene. Hver enkelt kommune skal få innspill og veiledning til å ta tak i sine spesifikke utfordringer! 2
Oppbygging av nettverkssamlingene Fast struktur: 1) Intro Husbanken 2) Møte med andres praksis (gruppearbeid) 3) Teori/faginput 4) Suksess-historien 5) Status i deltagerkommunene 3
Historikk Oppstartssamling Værnes (november 2016) Gruppearbeid rundt målene og status i kommunene Mars 2017 Stjørdal Bosetting av flyktninger i kommunens delsentra Hvordan kan kommunen gjennom grep i PBL påvirke det som bygges? Behovet for overordnet boligpolitisk plan September 2017 Levanger Hvordan kartlegge boligbehovet nå og framover, som grunnlag for utvikling av en egnet og variert kommunalt disponert boligmasse? Hvordan organisere samarbeidet mellom NAV og andre kommunale enheter for å sikre overgangen fra midlertidige til varige botilbud for bostedsløse? Hvordan sikre brukermedvirkning og ansvarliggjøring av bruker ved boligfremskaffelse? 4
Dagens program 12.00 12.10 Velkommen og intro v/husbanken 12.10-12.25 Velkommen til Ålesund kommune ved varaordfører Tore Johan Øvstebø. 12.25-13.25 Erfaringer med prosess for lokalisering av ROP-boliger i Sandnes kommune v/sandnes kommune. 13.25-13.35 Pause 13.35 15.25 Gruppearbeid med problemstillinger fra Ålesund kommune Problemfase åpne spørsmål, maks 30 min Tiltaksfase ideer og erfaringer, maks 30 min Oppsummering i plenum 15.25-15.35 Pause 15.35-16.35 Suksesshistorien fra Ålesund kommune - Borgund borettslag v/leder og medarbeider Svein Henry Kolgrov. 16.35 Slutt Buss til Molde 16.55 5
Ny forskrift om tilskudd til utleieboliger
Noen endringer Husbanken gir ikke lengre tilskudd til oppgradering 30 års avskrivingsperiode, 3,3 % årlig fra utbetalingsdato Noen fler dokumentasjonskrav, bl.a uavhengig takst på eiendommen, evt. tomt og eksisterende bygningsmasse. E-takst er mulig ved kjøp av eksisterende bolig. Faste satser på tilskudd pr. søknad etter p-rom i hver bolig. Et ønske om ei mer forutsigbar ordning for kommuner og private aktører. 7
9. Hvordan tilskuddsbeløpet beregnes Tilskudd gis etter faste satser fastsatt av departementet. For 2018 er satsene: Tilskudd pr kvadratmeter (prom) Maksimal tilskuddsutmåling (tilsvarer 80 kvm bolig) Kommunegruppeinndeling 17 200 1 376 000 Oslo 14 500 1 160 000 Bærum 10 500 840 000 Bergen, Trondheim, Asker, Drammen, Tromsø, Nesodden, Frogn, Ski, Oppegård, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Stavanger 8 200 656 000 Kristiansand, Sandnes, Bodø, Hamar, Lillehammer, Moss, Tønsberg, Ålesund, Sola, Randaberg 6 000 480 000 Øvrige kommuner 8
P-areal Med p-rom menes rom som kan defineres som oppholdsrom i boligen din. Alle P-rom må være tilgjengelig via dør eller trapp. Trapp er inkludert i P-rom, men ikke boder og skap. P-rom er typisk oppholdsrom som stue, kjøkken, soverom, bad, vaskerom og entré. Garasje, uinnredet kjellerrom/loft, boder og andre oppbevaringsrom regnes ikke. P-rom må ha fri høyde over gulv på minst 1,9 m. Fri høyde er høyde til underkant himling eller til underkant av konstruksjoner som hanebjelker, altså takhøyde. I rom med skråtak skal likevel arealet inntil 60 cm utenfor høyden på 1, 9 m tas med i målingen. P-rom benyttes ved beregning av boligens ligningsverdi. P-rom skal dessuten alltid oppgis i salgsmaterialet ved salg av bolig. 9
Gruppearbeidet 3 problemstillinger 3 problemeiere 1. Hvordan jobbe med og systematisere arbeidet med leie til/før eie internt i kommunen og til det beste for brukerne? 2. Hvordan gå fram for å etablere robuste boliger (dvs. mer egnede boliger for ROPgruppen) i kommunen, herunder sikre en god plassering? 3. Hva er alternativet til å bosette flyktninger i kommunale boliger? 10
3 «problemeiere» fordeler seg på hvert sitt bord. Deltakerne fordeler seg på ønsket problem/bord. To faser: 1) PROBLEMFASEN 2) IDE- OG TILTAKSFASEN 1) FAKTA OM PROBLEMET 2) IDEER OG TILTAK 11
PROBLEMFASEN Målet med denne fasen er at problemeier skal gi de andre deltakerne på sitt bord: Et bilde av situasjonen Bakgrunnen for den Ønsker for resultatet FAKTA OM PROBLEMET Oppsummert: Alle aspektene rundt utfordringen skal belyses. Deltakerne (eller «hjelperne») spør for å finne ut av mest mulig om utfordringen, og for å sette seg inn i problemeiers situasjon. Problemeier forteller og svarer gruppa - og utdyper dermed problemet. Eks. på spørsmål: Hva ser du på som problemet/utfordringen? Hvordan har problemet/utfordringen oppstått? Hva ser du som den største hindringen for å komme videre? Hva har du forsøkt hittil og hvordan gikk det? 12
IDE- OG TILTAKSFASE Med en felles forståelse av hva problemet er, går vi deretter over i ide- og tiltaksfasen. IDEER OG TILTAK Målet her er å: Få deltakerne til å dele egne erfaringer og kunnskap/kompetanse. Produsere ideer og tiltak. Få en oversikt over mulige tiltak (både på system og individnivå). Drøfte hva som skal til for å gjennomføre tiltaket og hvem som må involveres for å lykkes. 13