Utvikling og innføring av e-resept



Like dokumenter
Tryggere og enklere med e-resept. Nasjonal innføring av e-resept ved Gunnhild Orten, Helsedirektoratet

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt

Status e-resept og videre arbeid. HelsIT 29.september 2011 Anne-Lise Härter, Avdelingsdirektør e-resept

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

Elektronisk resept. Trygt og enkelt. Til deg som trenger resept

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT

HØRINGSNOTAT. Helse- og omsorgsdepartementet

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer?

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Kontroll av reseptformidleren endelig kontrollrapport

Helse- og omsorgsdepartementet. Ot.prp. nr. 52 ( ) Om lov om endringer i helseregisterloven (nasjonal database for elektroniske resepter)

E-resept KORT BRUKERVEILEDNING FOR NY FORSKRIVNINGSMODUL

Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer

PASIENTENS LEGEMIDDELLISTE

- en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk. Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten

Tryggere og enklere med e-resept. Ålesund, ved Ragnhild Bamrud, Helsedirektoratet

SAMARBEIDSAVTALE OM INNFØRING AV ELEKTRONISKE RESEPTER i NORGE

Høring - lovhjemmel for sentral database for elektroniske resepter

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

HØRINGSNOTAT OM HJEMMELSGRUNNLAG FOR E-RESEPT 10. februar 2006,

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Helse- og omsorgsdepartementet. Høring: forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (h-resept)

E-resept Overordnet funksjonell spesifikasjon Side 1 av 47 Versjon e-resept. Overordnet funksjonell spesifikasjon

Høring - Forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptlegemidler)

eresept Overordnet funksjonell spesifikasjon Side 1 av 37 Versjon 1.2 eresept Overordnet funksjonell spesifikasjon V. 1.2, 15.

Innst. O. nr. 85. ( ) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen. Ot.prp. nr. 52 ( )

Automatisk frikort innføres i Heldagsmøte om helseøkonomi

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Kontrollrapport Kartleggingskontroll av apotek. Innsendte krav uten legeidentitet. Versjon 1.0 Dato: 30. september 2016

Praktisk bruk av kjernejournal

Detaljert funksjonell spesifikasjon e-resept Side 1 av 182 Versjon E-resept. Detaljert funksjonell spesifikasjon

Norm for Informasjonssikkerhet i Helsesektoren. Tor Ottersen

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon

Varsler i FEST. LMK-seminar Aleksander Skøyeneie Legemiddelverket

E-resept. Detaljert funksjonell spesifikasjon

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten

Digital fornyelse i apotekbransjen (DIFA) Bakgrunn og spørsmål til leverandørdialog

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

Pasientreiser i et IKT-perspektiv. Bodø, 10. mars 2010

Blårev til hjelp eller hinder Erfaringer fra myndighetenes side

E-resept. Gevinstrealiseringsplan. November 2012

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Høringsuttalelse - utkast til forskrift om Reseptformidleren

E-helse har noen innspill til enkelte av de foreslåtte endringene i reseptformidlerforskriften.

Legemiddelfeltet og Pasientens legemiddelliste

RAPPORT. Utlevering av blåresepter med legens reservasjon

Elektronisk medisinkort i en samtykkebasert kjernejournal.

Håndtering av helseopplysninger etter hendelser i helsetjenesten

Samhandlingsreformen og IKT

IPLOS pseudonymt helseregister

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

Nyheter innen IT og elektronisk samhandling. Vårmøtet SØF Bent A Larsen

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for pasientorganisasjoner 5. juni 2013

Én innbygger én journal, hva skjer for legevakt? Status og utvikling innen e-helse

Ot.prp. nr. 51 ( )

DIFA Forprosjekt. Leverandørdialog 25. juni

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren?

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

Nasjonal kjernejournal. - For tryggere helsehjelp

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

Byrådssak 1225 /17. Høringsuttalelse Forskriftsendring - Pasientenes legemiddelliste ESARK

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte

Dato: 9. juni Byrådssak 1230/09. Byrådet

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus

Medisinsk forbruksmateriell på blå resept. DIABETESFORUM august 2013

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet

E-helse og legemidler

Multidose i e-resept - ny sentral funksjonalitet for «Legemidler i bruk»-melding i Reseptformidleren. Innherred medisinske forum Caroline Cappelen

Norm for informasjonssikkerhet i helse og omsorgstjenesten

Overordnet tilbakemelding

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

Personvern og informasjonssikkerhet ved samhandling

Grensesnittdokumentasjon for FEST

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler

Om utarbeidelse av forslag til lovendringer som kan sikre helsepersonell tilgang til nødvendig informasjon. Rådgiver Nina Fladsrud

Dataanlegget på legekontoret lover, regler og Normen. Torstein Sakshaug Nidaroskongressen 2015

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift

NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim Helsedirektoratet

Formidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

E-resept, kjernejournal, legemiddelbytte på apotek og. virkestofforskrivning praktiske. råd og tips fra Legemidddelverket.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Generelle bruksvilkår for e-resept

Styresak /3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll

Stønad til opioider etter folketrygdloven 5-14 forslag til endring av vilkår for individuell stønad

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RESEPTBASERT LEGEMIDDELREGISTER (RESEPTREGISTERET) HØRINGSSVAR

Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt?

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD

Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet

Transkript:

Utvikling og innføring av e-resept TKS Senter for rettsinformatikk 6.11.2012 Jon-Are Bækkelie 16.11.12 Tema for presentasjonen 1 e-resept for tryggere og enklere medisinering 4. Pasienter eller deres omsorgspersoner kan se oversikt over reseptene på Mine Resepter. Dette gir bedre oversikt 1. Legen forskriver en resept til pasienten. Systemet gir støtte for riktig forskrivning. Resepten sendes til Reseptformidleren 3. Når pasienten kommer til utleverer hentes informasjonen frem. Rett medisin/vare utleveres, og melding sendes tilbake til Reseptformidleren. Forfalskning av resepter er ikke mulig 2. Informasjonen om resepten lagres sentralt. Med pasientens samtykke får legen informasjon om utleveringer og om resepter pasienten har fra andre rekvirenter. Dette bedrer legens oversikt, og reduserer risiko for feilmedisinering 6. Felles datagrunnlag (FEST). 5. e-resepten sende med det elektroniske oppgjøret til Helfo 1

e-resept: Effektiv samhandlingsløsning med formål om: Ø Bedre, sikrere og raskere overføring av reseptinformasjon mellom aktørene Ø Et felles informasjonsgrunnlag for forskrivning og utlevering gjennom FEST Ø Å gi rekvirent bedre kunnskap om utleverte legemidler Ø Forenkle og forbedre rutiner for oppgjør med apotekene/ bandasjistene Ø Bedre praktisering og etterlevelse av regelverket for refusjon (blåresepter) 312.10.2012 Samhandling om Legemiddelbruk Trygt og enkelt Forarbeider Forprosjekt i rikstrygdeverket Bevilgning i statsbudsjettet for 2005 for oppstart 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 12.10.2012 Samhandling om Legemiddelbruk Trygt og enkelt 4 2

Organisering Helsedirektoratet får ansvar for gjennomføring Løsningens innhold defineres Etablering av eresept programmet Inngåelse av samarbeidsavtalen 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 12.10.2012 Samhandling om Legemiddelbruk Trygt og enkelt 5 Første versjon Spesifikasjoner Utvikling Endring Helseregisterloven Reseptformidlerforskriften Test Pilot Koppang 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 12.10.2012 Samhandling om Legemiddelbruk Trygt og enkelt 6 3

Endelig versjon Spesifikasjoner Utvikling Test 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 12.10.2012 Samhandling om Legemiddelbruk Trygt og enkelt 7 Pilotering Pilot på Os Pilot i Larvik Evaluering av pilot ga grønt lys for innføring 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 12.10.2012 Samhandling om Legemiddelbruk Trygt og enkelt 8 4

Nasjonal innføring befolkning 100% Oslo 16.10 Akershus 13.11 0 Planlagt ferdig 2012 2013 05.02.2013 12.10.2012 Samhandling om Legemiddelbruk Trygt og enkelt 9 Hva betyr e-resept for pasienten? E-resepter kan ikke mistes eller glemmes «Jeg kan gå til et hvilket som helst apotek hvor som helst i landet. Jeg trenger bare oppgi fødeselsnummer, eller navn og fødselsdato. Har du fornyet en resept uten å ha vært hos legen, kan du dra direkte til apotek eller bandasjist. Du betaler ikke egenandel for fornyelsen av resepten Veldig praktisk!» E-resepter er mye vanskeligere å forfalske enn papirresepter Riktigere legemiddelbruk 12.10.2012 Samhandling om Legemiddelbruk Trygt og enkelt 10 5

16.11.12 Fordeler for legen 11 Fordeler for apotek http://www.youtube.com/embed/0hmoyjqj3a?feature=player_embedded 12 6

Fordeler for Helfo Riktigere resepter iht blåresept regelverket. Kan kontroller alle oppgjørskrav mot originalresept Mottar originalresept før utbetaling (økonomireglementet) Mindre papirhåndtering 12.10.2012 Samhandling om Legemiddelbruk Trygt og enkelt 13 FEST samme svar uansett hvor du spør Informasjon om alle varer som kan forskrives per resept i Norge: Forskriver sykehus Apotek Bandasjist Pasient mineresepter. no Legemidler Medisinsk utstyr Næringsmidler til medisinsk bruk Forskriver allmenn Farmalogg FEST Helfo 12.10.2012 Samhandling om Legemiddelbruk Trygt og enkelt 14 7

Avveining av viktige hensyn Legemiddelsikkerhet Tilgjengelighet til medisin Brukervennlighet Personvern Reseptformidlerforskriften For å kunne utvikle e-resept var det nødvendig å opprette en nasjonal database: Reseptformidleren. Den regnes som et nasjonal helseregister og krever ikke samtykke fra pasienten. Slike registre krever lovendring i Helseregisterloven Behandling av helseopplysninger i Reseptformidleren er regulert i Reseptformidlerforskriften. Reseptformidlerforskriften sier at: Formålet med Reseptformidleren er å sørge for sikker og effektiv elektronisk formidling av resepter og reseptopplysninger mellom de aktører i helsetjenesten og helseforvaltningen, samt bandasjister, som har et legitimt og tjenestelig behov for slik informasjon, for å bidra til at pasienten gis helsehjelp på en forsvarlig og effektiv måte. Formidlingen skal ivareta hensynet til pasientens personvern og frie apotek- og bandasjistvalg. 8

Informasjonssikkerhet Reseptformidleren har ikke historikk over pasientens resepter tilbake i tid. Apotek skal kun slå opp i Reseptformidleren ved henvendelse. Alle oppslag i Reseptformidleren blir loggført og kan spores tilbake til den som har søkt. Legen må be om samtykke fra pasient for å slå opp i Reseptformidleren Fastlegen må be om samtykke fra pasienten for å få melding om hva som er utlevert på resepter fra andre leger. Pasienten kan be legen om låst resept. Da får pasienten et referansenummer som oppgis hos utleverer. En låst resept er usynlig i Reseptformidleren hvis man ikke søker på referansenummeret. Virksomhetene i e-resept er forpliktet til å følge Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren. Normen ivaretar hensyn til konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet, kvalitet og sporbarhet. All kommunikasjon foregår kryptert over Norsk Helsenett Reseptene er signert med legens personlige elektroniske signatur Taushetsplikten gjelder som før. Utlevering av reseptinformasjon fra reseptformidleren til apotek/bandasjist Låst resept vil bare utleveres fra reseptformidleren til den som har fått referansenummeret fra pasienten Tilgjengelig resept kan utleveres fra reseptformidleren på basis av fødselsnummer Tilgjengelig resept kan utleveres fra reseptformidleren på basis av fødselsdato og navn. Utleverer må eventuelt be om tilleggsinformasjon slik at de kan angi hvilken pasient det gjelder 18 9

Ansvarsforholdene endres ikke Endrer måten reseptene formidles på, men ikke regelverket som sådan; forskrivning, utlevering, refusjonsvilkår, medisinske vurderinger osv er de samme enten resepten er elektronisk eller papirbasert Aktører Helse og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet NAV Legemiddelverket Apotekforeningen Legeforeningen Bandagistenes Næringspolitiske utvalg Regionale Helseforetak 16.11.12 Tema for presentasjonen 20 10

Samarbeidsavtalen Formålet med samarbeidet Tall og tidfestede mål for andel av elektroniske resepter Partenes rolle og ansvar Organisering Budsjett og finansieringsansvar 16.11.12 Tema for presentasjonen 21 Programorganisering 11