Lokal energiutredning 212 Namdalseid kommune Januar 213
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 6 3. INFORMASJON OM KOMMUNEN... 8 3.1 GENERELL INFORMASJON OM NAMDALSEID KOMMUNE... 8 3.2 FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET... 8 4. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 1 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 1 4.1.1 Forholdet til sentralnettet... 1 4.1.2 Infrastruktur for elektrisitet... 1 4.1.3 Fjernvarmenett... 12 4.2 STASJONÆR ENERGIBRUK... 12 4.2.1 Generelt... 12 4.2.2 Temperaturkorrigering av energibruk... 14 4.2.3 Oversikt over energibruk i kommunen... 14 4.3 UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME... 18 4.4 LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON... 18 4.5 LEVERINGSKVALITET... 19 5. FORVENTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET... 21 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING I NAMDALSEID KOMMUNE... 21 5.2 FORVENTET UTVIKLING I ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I NAMDALSEID KOMMUNE... 21 5.3 LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON... 26 5.4 FORVENTET UTVIKLING AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR... 26 6. ENERGIPOTENSIALET I NAMDALSEID KOMMUNE... 28 6.1 ENERGIKILDER I NAMDALSEID KOMMUNE... 28 6.2 BRUK AV ALTERNATIV ENERGI... 28 6.3 ENØKPOTENSIALET... 28 7. VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGT OMRÅDE... 29 7.1 BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDE... 29 7.2 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 29 7.3 FORSLAG TIL VIDERE ARBEID... 29 8. REFERANSELISTE OG LINKER... 3 9. ORDFORKLARINGER... 31
Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 3 1. Sammendrag NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. Gjennom energiutredningen er informasjon om aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Utredningen finnes også på NTE sine hjemmesider: http://www.nte.no. Figurene som følger er hentet fra kap. 5 og viser prognoser for total bruk av stasjonær energi i kommunen fordelt på energibærere og på brukergrupper. Figurene viser at framtidig energibruk vil ha en svak nedgang som følge av reduksjon i folketallet i kommunen. Fordelingen mellom energibærere og brukergrupper antas å være stabilt i prognoseperioden. 4 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere 35 3 25 2 Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass 15 1 5 Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet 25 26 27 28 29 215 22 225 23
Barnehage/ skole Helsebygg Adm.bygg Samferdsel Vann og avløp Barnehage/ skole Helsebygg Adm.bygg Samferdsel Vann og avløp MWh Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 4 4 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper 35 3 25 2 15 Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring 1 5 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Energiforbruk kommunal virksomhet 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 28 29 År og virksomhet
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 5 2. Innledning 2.1 Bakgrunn og hensikt med utredningsarbeidet NTE Nett A/S som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Områdekonsesjonen gir NTE Nett AS en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor hele Nord-Trøndelag fylke og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Pålegget om energiutredningene er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 23 og endret i 28. Ny forskrift er på høring i 212. NTE Nett A/S er områdekonsesjonær for alle 23 kommunene i Nord-Trøndelag fylke. De første lokale energiutredningene for disse kommunene ble utarbeidet i 24 og er senere oppdatert i 25, 26, 27, 28 og 29. Fra 28 er forskriften for energiutredninger revidert slik at pålagt rulleringsfrekvens er hvert andre år. Forrige energiutredning for Namdalseid var i 21 og oppdateres derfor nå i 212. Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger, er målet langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger, noe som forutsetter aktivt bidrag og samarbeid fra kommunen og andre energiaktører. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: http://www.nve.no. Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, blant annet i arbeidet med kommunale klima- og energiplaner. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et energimøte mellom kommune, lokalt nettselskap og andre interesserte, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil ta initiativ til at det holdes et møte med kommunen og andre interesserte energiaktører. På dette åpne energimøtet vil energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Det skal inviteres til møter minst én gang hvert andre år, og referat fra møtene vil bli lagt ut på NTE sine hjemmesider. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har NTE Nett A/S monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet og aktuelle alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig.
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 6 Denne utredning finnes også på NTE sine hjemmesider: http://www.nte.no Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Navn Firma Telefon E-mail Stein Eilertsen NTE Nett A/S 74 15 2 Stein.eilertsen@nte.no Thomas Åhrén Namdalseid kommune 74 22 72 ta@namdalseid.kommune.no 2.2 Beskrivelse av utredningsprosessen For å imøtekomme kravet fra NVE har følgende aktører vært involvert i utforming og organisert gjennomføring av utredningen; NTE Nett AS, innleid konsulent og respektive kommuner. Ved rullering 212 ble kommunenes kontaktpersoner fra kommuner i den sørlige delen av fylket invitert til et innledende orienterings- og koordineringsmøte hvor årets samarbeid om utredningen ble fastsatt, det samme når det gjelder energimøte med innhold og form. Utredningsarbeidet er utført høsten 212-vinteren 213. Energimøte med den enkelte kommune planlegges arrangert vinteren-våren 213. Ei grov arbeidsdeling har vært at NTE Nett AS (utredningsansvarlig) har koordinert arbeidet og innrapportert energiutredningsarbeidet til NVE, Offentliggjort alle rapporter og referater på hjemmesida til NTE Nett AS, deltatt i alle møter og presentert arbeidet i energimøte med kommunen. Mens innleid konsulent har hatt ansvaret for innhenting av opplysninger fra aktører, oppdatering av rapport, bearbeiding av statistikker og prognoser og i tillegg deltatt i energimøte og laget referat derfra. Respektiv kommune skal bidra med naturlige innspill fra kommunal planstrategi, endringer koblet til kommunens klima- og energiplan, i tillegg endringer siden sist og energibruken i kommunale bygg og kommunal virksomhet. Som for siste utredning i 21 bygger arbeidet i 212 på datagrunnlag fra SSB, slik at all energibruk (også elektrisitet) er basert på SSB sine data. Siste tilgjengelige statistikk inneholder tall fra 29. Den første lokale energiutredningen for Namdalseid ble utarbeidet i 24. Siste oppdaterte versjon ble utarbeidet i 21 og ble presentert på møte i Namdalseid 3.2.11, ref. [1]. Foreliggende lokale energiutredning er en rullering og oppdatering av energiutredningen for 21. Oppdateringen gjelder først og fremst kap. 4.2 hvor nye forbruksdata og produksjonsdata for 29 er lagt inn, og kap. 5 hvor disse nye dataene er tatt med i prognosegrunnlaget. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess med regelmessige oppdateringer, og eventuelle endringer/mangler tas med ved neste oppdatering. NTE Nett A/S har samarbeidet godt med kommunen om utredningen, og oppfordrer alle andre som har merknader, kommentarer eller andre innspill til utredningen om å ta kontakt slik at eventuelle endringer kan tas med ved senere revisjoner.
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 7 Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Kommunene og forholdet til Plan- og bygningsloven I Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene gitt i medhold av Plan- og bygningsloven stilles det krav om kommunal energi- og klimaplanlegging. Det er gitt hjemmel til å utarbeide disse planene som egne kommunedelplaner med tilhørende handlingsprogram. Innholdet i de lokale energiutredningene og kommunale klima- og energiplaner overlapper delvis hverandre, og NVE har i brev av 2.1.1 til områdekonsesjonærer og kommuner gitt åpning for at energiutredning og klima- og energiplan kan samles i ett dokument såfremt energiutredningsforskriftens krav er oppfylt. Namdalseid kommune er i ferd med å rullere kommuneplanen og vil i denne sammenheng utarbeide en energi- og klimaplan.
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 8 3. Informasjon om kommunen 3.1 Generell informasjon om Namdalseid kommune Namdalseid kommune ligger i Nord-Trøndelag om lag 4 km fra Namsos, 4 km fra Steinkjer og 16 km fra Trondheim. Kommunen har et landareal på 765 km², og et sjøareal på 4 km 2. Kyststripe mot Namsenfjorden er ca. 6 km. Landskapet preges av et mangfold mellom kyst-, land-, skog- og høgfjellsområder. 74 km² med utmarksområder gir fremragende muligheter til friluftsaktiviteter, jakt og fiske. Kommunen har et allsidig foreningsmiljø og et spesielt godt idrettsmiljø som blant annet har fostret verdensmestere på ski. Gode overnattingstilbud finnes på hotell, campingplasser og mange utleiehytter i utmarka. Namdalseid har store stammer av elg og rådyr, og har ellers et rikt dyre- og fugleliv. Noen av landets beste smålakseelver finner vi her. Fiskemulighetene i fjord og fjellvatn er meget gode. I kommunen er det fornminner og kulturminner fra de eldste tider i form av gravrøyser, fangstgraver, gårdstomter m.m. Vikingene drog sine båter over eidet mellom Lyngenfjorden og Beitstadfjorden. Energiforbruket er dominert av forbruk av elektrisitet til husholdninger og primærnæring, samt noe biobrensel til husholdninger. Som felles indikator er energiforbruket i husholdningene beregnet som samlet energiforbruk i husholdningene fordelt på antall husholdninger. For Namdalseid utgjør dette 22,8 MWh/husholdning i 29 som er noe høyere enn gjennomsnittet i Nord- Trøndelag. Tabell 3-1 Nøkkeltall for Namdalseid kommune. Dataene er hentet fra ref. [2] og ref. [5]. Nøkkeltall 21 Tettsteder Innbyggere Areal (km²) 769 Namdalseid 333 Innbyggere 212 1694 Innb. per km² 2,2 Administrasjonssenter Namdalseid sentrum Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 3,8 Produktiv skog 52,1 Ferskvann 4,2 Annet areal 39,9 Bosetting og boforhold Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 2,2 5,8 14,5 Andel bosatt i tettbygde strøk [%] 19,8 57 78 Andel bosatte i blokk/bygård [%],3 1,7 12,8 3.2 Forutsetninger i utredningsarbeidet I Namdalseid kommune er det lav vekst i bygging av boliger og næringsbygg/industri. Det er i det siste foretatt en utbygging av omsorgs- og trygdeboliger i og ved Namdalseid sentrum. Det er ledig sentrumsnære utbyggingsområder på Storåsen industriområde.
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 9 Kommunen har gjennomført et utredningsarbeid hvor det er sett på mulige enøktiltak i 6 større kommunale bygg med sikte på minst 15 % reduksjon i energiforbruket i forhold til situasjonen i 28. Det ser nå ut som dette målet kan nås innen 215. Namdalseid sentrum har noen bygg med vannbåren varme, noe som peker ut dette området som mulig interessant for vurdering av alternative energikilder/fjernvarme. Namdalseid kommune er i ferd med å rullere kommuneplanen og vil i denne sammenheng utarbeide en energi- og klimaplan. Denne vil danne et godt grunnlag for den videre tenkingen omkring bruk av alternative energikilder i kommunen. Kommunen prøver å påvirke alle utbyggere til å velge vannbårent oppvarmingssystem. Vurderinger for dette området er nærmere beskrevet i kapittel 7. Det monteres en del varmepumper og gamle vedovner skiftes ut med moderne ovner med større virkningsgrad. Namdalseid kommune har fra 31.12.6 overtatt fallrettighetene i Statlandsvassdraget og er i gang med å utrede muligheten for utnyttelse til kraftproduksjon. NVE har gitt kommunen konsesjon for utbygging av Statlandsvassdraget med en beregnet årsproduksjon på 4 GWh/år. Private aktører har planer om småkraftverk i Kvannabekken. I samarbeid med NTE har Altin kraft AS søkt om konsesjon for utbygging av Oksdøla. Kommunen har vurdert planlagte vindkraftprosjekter og anbefalt at det gis konsesjon for de minst konfliktfylte områdene, herunder Breivikfjellet og Innvordfjellet. Det er ingen områder i Namdalseid kommune hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Ved beskrivelse av dagens lokale energisystem er det benyttet statistikkmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for all stasjonær energibruk. Alt forbruk av elektrisitet er nå samlet i en statistikk og prognose som også omfatter utkoblbart forbruk (kjelkraft), mens det i tidligere utredninger var egne tabeller for utkoblbart forbruk. Historiske verdier for energiforbruk kan være forskjellig i forhold til tidligere års utredninger. Dette skyldes endringer i fordeling på brukergrupper og/eller metoder for registrering av forbruk.
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 1 4. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Infrastruktur for energi 4.1.1 Forholdet til sentralnettet Det overliggende kraftsystemet (sentralnettet) i Midt-Norge har et kraftunderskudd på nærmere 8. GWh. Underskuddet har økt betydelig de senere årene som følge av stor vekst innenfor industri og petroeleumsvirksomhet. Hovedstrategi for å dekke fremtidig overføringsbehov til og fra Midt-Norge er bygging av nye kraftledninger og oppgradering av gamle. I Statnetts Nettutviklingsplan 21 er denne bekymringsfulle forsyningssituasjon beskrevet ved hovedutfordringer for kraftsystemet på kort og lengre sikt: Forsyningssikkerhet den største utfordringen for Midt-Norge på kort sikt Ny småkraft- og vindkraftproduksjon Økt kraftflyt fra nord ved økt ny fornybar kraftproduksjoon i nord Økt kraftforbruk offshore. Elektrifisering/ prosessanlegg på land. 4.1.2 Infrastruktur for elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 42 kv, 3 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Billedgjøring av disse nivåene inkludert produksjon og forbruk er vist i Figur 4-1. Figur 4-1 Billedgjøring av kraftsystemet fra produksjon til forbruk Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Namdalseid kommune. Det er kort vei til sentralnettet via Statnett sin transformatorstasjon (3/66 kv) Namsos S med kapasitet på 16 MVA. Lokalt har NTE transformatorstasjonen (66/22 kv)
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 11 Bratli med kapasitet 15 MVA sentralt plassert i kommunen. Figur 4-2 viser regionalnettstasjonenes plassering og deler av høyspent distribusjonsnett for Namdalseid. Lauvsne s Namsos Bratli Figur 4-2 Plassering av transformatorstasjoner samt deler av 22 kv distribusjonsnett i Namdalseid. Det høyspente distribusjonsnettet i Namdalseid utgjør i dag 182 km luftnett, 1 km jordkabel og 15 nettstasjoner. Nettet er generelt bra etter årlige rehabiliteringer og utskifting av gamle komponenter de seinere år. Det er ingen kjente svakheter, heller ingen kapasitetsproblemer pr. august 27. Figur 4-3 viser kumulativ fordeling av høyspent distribusjonsnettutbygging (luftnett, kabelnett og nettstasjoner) de siste 3 år for Namdalseid kommune.
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 12 Figur 4-3 Kumulativ fordeling av distribusjonsnettutbygging i Namdalseid kommune. 4.1.3 Fjernvarmenett Det er i dag ikke utbygget fjernvarmenett i Namdalseid kommune. Ved utarbeidelse av energi- og klimaplan vil kommunen ha et bedre grunnlag for å vurdere fjernvarme som alternativ energikilde, spesielt i Namdalseid sentrum. 4.2 Stasjonær energibruk 4.2.1 Generelt Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer kalles stasjonær energibruk, til forskjell fra mobil energibruk. Den stasjonære energibruken i Fastlands-Norge flater ut. Mens energibruk til transport stadig øker, så viser statistikk at energibruk til stasjonære formål som lys og varme i bygninger og industrielle prosesser har flatet ut siden slutten på 199- tallet. For boliger og yrkesbygg kan utflatingen forklares med blant annet bedre bygninger, varmere klima, høyere energipris, varmepumper og energieffektivisering, mens det innen industri kan forklares med strukturelle endringer, teknologisk utvikling, høyere energipriser og energieffektivisering. Figur 4-4 viser utvikling i stasjonær energibruk i Fastlands-Norge siden 1976. Utvikling i stasjonær energibruk for Nord-Trøndelag med Bindal er vist i Figur 4-5 og viser tilsvarende utviklingstrekk som for Fastlands-Norge.
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 13 Figur 4-4 Stasjonærenergibruk i Fastlands-Norge Figur 4-5 Stasjonær energibruk i Nord-Trøndelag og Bindal Total stasjonær energibruk for Namdalseid kommune var ca 36 GWh i 29 1. Av dette utgjorde elektrisitet var ca 28 GWh, gass ca 1 GWh og biobrensel ca 7 GWh. 1 Energibruken er temperaturkorrigert
Barnehage/ skole Helsebygg Adm.bygg Samferdsel Vann og avløp Barnehage/ skole Helsebygg Adm.bygg Samferdsel Vann og avløp MWh Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 14 4.2.2 Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene nedenfor er temperaturkorrigerte. Den prosentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende og tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprosesser er ikke temperaturkorrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for Namdalseid. Klimadata er hentet fra Enova. Normalgraddagstallet for Namdalseid er 494 graddager. Graddagene registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 o C om høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 o C om våren Temperaturkorrigeringen er utført etter anbefalinger i NVEs Veileder for lokale energiutredninger, ref. [3]. 4.2.3 Oversikt over energibruk i kommunen Fra SSB er det innhentet oversikt over energibruk, fordelt på brukergrupper og energibærere i perioden fra og med 27 til og med 29 for Namdalseid kommune. Kommunens energibruk i egen virksomhet Kommunens innraportering av eget energiforbruk fordelt på brukergrupper og type energibærer er vist i Figur 4-6. Energiforbruk kommunal virksomhet 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 28 29 År og virksomhet Figur 4-6 kommunens energiforbruk i egen virksomhet 28 og 29.
Energibruk, GWh Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 15 Tabell 4-1 Namdalseid kommunes forbruk av energi Bygg/tjenestested Energikilde År 28 29 Vangstunet barnehage Elektrisitet,8,8 Statland svømmehall Elektrisitet,1,1 Namdalseid skole Elektrisitet,66,71 Namdalseid skole Olje - - Statland skole Elektrisitet,2,21 Namdalseid helsetun Elektrisitet 1,7 1,57 Namdalseid helsetun Olje,12 - Statland alderspensjonat Elektrisitet,7,7 Kommunehuset AS Elektrisitet,87,77 Kommunehuset AS Olje -,5 Samferdsel Elektrisitet,5,6 Vann og avløp Elektrisitet,2,22 Sum 3,33 3,75 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere Figurene som følger viser samlet forbruk i hele kommunen i perioden 25-29. 14 Husholdninger 12 1 8 6 4 2 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 11,2, 7,6,,,,, 26 11,1, 7,5,,,,, 27 1,7, 6,6,,,,, 28 11,, 6,9,,,,, 29 11,, 6,7,,,,, Avfall Figur 4-7 Energiforbruket i husholdningene i Namdalseid kommune
Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 16 14 Tjenesteytende sektor 12 1 8 6 4 2 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 6,6,,,,,5,, 26 7,5,,,1,,6,, 27 7,7,,,2,,6,, 28 6,7,,,,,4,, 29 7,1,,,1,,5,, Avfall Figur 4-8 Energiforbruket i tjenesteytende sektor i Namdalseid kommune 14 Primærnæring 12 1 8 6 4 2 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 8,2,,,,,,, 26 7,9,,,,,,, 27 7,9,,,,,,, 28 7,5,,,,,,, 29 7,8,,,,,,, Avfall Figur 4-9 Energiforbruket i primærnæringene (jord- og skogbruk) i Namdalseid kommune
Energibruk, GWh Energibruk, GWh Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 17 14 Fritidsboliger 12 1 8 6 4 2 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25,2,,,,,,, 26,1,,,,,,, 27,2,,,,,,, 28,2,,,,,,, 29,3,,,,,,, Avfall Figur 4-1 Energiforbruket i fritidsboliger i Namdalseid kommune 14 Industri og bergverk m.v 12 1 8 6 4 2 Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje 25 2,2,,,3,,1,, 26 2,2,,,2,,,, 27 2,6,,,7,,1,, 28 2,7,,,8,,2,, 29 1,9,,,9,,,, Avfall Figur 4-11 Energiforbruket i industri og bergverk i Namdalseid kommune
Energibruk MWh/husholdning Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 18 Forbruk i husholdningene NVE anbefaler i veiledning at det utvikles en felles kommunal energiindikator. Indikatoren skal beregnes ut i fra samlet energiforbruk i husholdningene (sum energibruk og bioenergibruk) fordelt på antall husholdninger. Vi registrerer variasjoner fra 19, til 25,5 MWh/husholdning og Figur 4-12 viser søylediagram av beregningen for hver kommune i Nord-Trøndelag. De røde søylene representerer kommuner som omfattes av årets rullering, og energiindikatoren for Namdalseid kommune i 29 var 22,8 MWh/husholdning. 3 Energibruk pr. husholdning 25 2 15 1 5 29 Kommuner sør 29 Kommuner nord Figur 4-12 Oversikt over energiforbruk i husholdningene 4.3 Utbredelse av vannbåren varme Utbredelsen og konsentrasjonen av vannbåren varme er ikke stor nok til at en fjernvarmeutbygging er interessant i Namdalseid kommune. Det er derfor ikke sett nærmere på energiforbruket til vannbåren varme. 4.4 Lokal elektrisitetsproduksjon I Namdalseid kommune er det ikke bygd ut vannkraftverk som gir lokal produksjon av strøm.
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 19 4.5 Leveringskvalitet Leveringskvalitet består av spenningskvalitet og leveringspålitelighet samt diverse ikke tekniske elementer som service og informasjon med mer. I denne sammenheng velger vi å presentere figurer fra NVEs avbruddsstatistikk for 211. Avbruddstatistikken er utarbeidet med grunnlag i innrapporterte data til NVE fra 132 nettselskap, ca 129444 rapporteringspunkt og ca 2,77 millioner sluttbrukere. Figur 4-13 viser historisk utvikling av ikke levert energi (ILE) i promille av levert energi (LE) for årene 1996 211 med hensyn til langvarige avbrudd(over 3 minutters varighet). For 211 viser avbruddsstatistikken at landsgjennomsnittet for antall langvarige avbrudd var 2,7 og at avbrudda hadde ei gjenopprettingstid i snitt på en time og 36 minutter. Figur 4-14 viser langvarige avbrudd pr nettselskap i 211, hvor sluttbrukerne i Nord- Trøndelag har i snitt 3,3 langvarige avbrudd (over 3 minutter). De langvarige avbrudd hadde ei gjennomsnittlig gjenopprettingstid på en time og 37 minutter. Figur 4-15 viser kommunevis tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 29 og 211. For Namdalseid kommune var tilgjengelighet for nettet 99,99 %, eller beskrevet med tid, tilsvarer det 5 minutters gjennomsnittlig total avbruddstid i 29. For 211 var tilgjengeligheta 99,91 % og tilsvarende 7,9 timers avbruddstid. Figur 4-13 Historisk utvikling 1996 211 av ILE i promille av LE.
Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 2 Figur 4-14 Langvarig avbrudd pr. nettselskap i 211. % 1, 99,95 99,9 99,85 99,8 99,75 99,7 99,65 99,6 99,55 99,5 99,45 Nettilgjengelighet i % i 29 og 211 29 211 Kommune Figur 4-15 Tilgjengelighet (oppetid) for nettet i fylket for 29 og 211.
Innbyggere Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 21 5. Forventet utvikling av det lokale energisystemet 5.1 Befolkningsutvikling i Namdalseid kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Statistisk Sentralbyrå har laget prognoser for befolkningsutviklingen i den enkelte kommune i Norge. Figur 5-1 viser SSBs befolkningsfremskrivning for Namdalseid kommune. Figuren viser også historiske tall for befolkningsmengde i kommunen. 3 Befolkningsutvikling 2-23 (MMMM) 25 2 15 1 5 Figur 5-1 Befolkningsutvikling i Namdalseid kommune 2-23 Figuren viser Middels nasjonal vekst og dette benyttes i prognosene for energiforbruk. 5.2 Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Namdalseid kommune Dette kapitlet presenterer en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper. Energiprognosene fram til år 23 er blant annet basert på følgende forutsetninger, jf. NVEs veileder for lokale energiutredninger: SSBs prognose for befolkningsvekst (Middels nasjonal vekst). Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor, fritidsboliger og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes konstant gjennom hele perioden.
Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 22 Samlet forbruk i kommunen fordelt på brukergrupper og energibærere. Figurene som følger viser prognosert forbruk i hele kommunen i perioden 215-23, hvor også registrert forbruk i perioden 25-29 er tatt med. 3 Husholdninger 25-23 25 2 15 Ved, treavfall og avlut Elektrisitet 1 5 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Figur 5-2 Prognosert energiforbruk i husholdningene i Namdalseid kommune 3 Tjenesteytende sektor 25-23 25 2 15 Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass 1 Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks 5 Elektrisitet 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Figur 5-3 Prognosert energiforbruk i tjenesteytende sektor i Namdalseid kommune
Energibruk GWh Energibruk GWh Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 23 3 Primærnæring 25-23 25 2 15 Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass 1 Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks 5 Elektrisitet 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Figur 5-4 Prognosert energiforbruk i primærnæringene i Namdalseid kommune 3 Fritidsboliger25-23 25 2 15 Elektrisitet 1 5 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Figur 5-5 Prognosert energiforbruk i fritidsboliger i Namdalseid kommune
Energibruk GWh Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 24 3 Industri og bergverk mm. 25-23 25 2 15 Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass 1 Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks 5 Elektrisitet 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Figur 5-6 Prognosert energiforbruk i industri og bergverk i Namdalseid kommune Fjernvarme Det distribueres i dag ikke noe fjernvarme i Namdalseid kommune. Det har vært arbeidet med en privat forstudie om etablering av lokalt anlegg i sentrum, jf. kap.7.2, men så langt er det ikke fattet noen beslutning om utbygging. Oppsummering Figur 5-7 viser et søylediagram over prognosen fordelt på ulike energikilder i prognoseperioden. Man ser at elektrisitet fortsatt vil være den dominerende energikilden i tillegg til bioenergi. Figur 5-8 viser et søylediagram over prognosen fordelt på ulike forbrukskategorier i prognoseperioden. Husholdninger vil være den største forbruksgruppen med tjenesteytende sektor som nummer to. Basert på NVE s retningslinje med anbefalte forutsetninger samt SSB`s prognose for befolkningsutvikling er elektrisitetsforbruket prognosert til å minke med 5 % fra 29 til 23, altså i størrelsesorden,2 % årlig minking. NB! Det må presiseres at dette er prognoser og at de fremkomne verdier er basert på en rekke forutsetninger og er beheftet med til dels stor usikkerhet.
Energibruk GWh/år Energibruk GWh/år Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 25 4 Prognose - samlet energibruk fordelt på energibærere 35 3 25 2 Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass 15 1 5 Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Figur 5-7 Prognose for total bruk av stasjonær energi i Namdalseid kommune fordelt på energibærere 4 Prognose - samlet energibruk fordelt på brukergrupper 35 3 25 2 15 Fritidsboliger Husholdninger Tjenesteytende sektor Industri og bergverk m.v Primærnæring 1 5 25 26 27 28 29 215 22 225 23 Figur 5-8 Prognose for total bruk av stasjonær energi i Namdalseid kommune fordelt på brukergrupper
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 26 5.3 Lokal elektrisitetsproduksjon Det er pr i dag ingen lokal elektrisitetsproduksjon i Namdalseid kommune. Namdalseid kommune har fallrettighetene i Statlandvassdraget og har fått konsesjon til utbygging av Storfossen kraftverk 3,94 GWh/år) og Lillefossen kraftverk (,64 GWh/år). Det er også gitt konsesjon til å bygge et småkraftverk i Kvennabekken. Søknad om konsesjon for Rapfossan kraftverk med planlagt produksjon på 5,5, GWh/år er sendt ut på høring. Det er så vidt vi vet ikke tatt noen beslutning om å bygge disse kraftverkene, og produksjonen er ikke tatt med i prognoser over framtidig produksjon 5.4 Forventet utvikling av eksisterende infrastruktur NTE Nett AS har i 21 utført analyse av regionalnettet med resultat at for søndre del, (Steinkjer Stjørdal) er det på sikt behov for spenningsoppgradering fra 66, kv til 132, kv for å fremskaffe tilstrekkelig kapasitet. NTE Nett AS ser behov for tett samarbeid med kommunenes reguleringsplanarbeid i forhold til utvikling og utvidelse av lokale distribusjonsnettanlegg. I den grad det er mulig ønskes det at i alle slike planer blir innregulert nettstasjonsplassering og høyspenningstrasé. For å få etablert gode langsiktige investeringsplaner i distribusjonsnettet og for å kunne samordne utbygging med øvrige etater og kunne møte det stadig voksende reinvesteringsbehovet i nettet på en effektiv måte har vi utarbeidet et system for nettutviklingsplaner(nup). Figur 5-9 viser vår systematikk i NUParbeidet for våre nettanlegg, NUP NORD for Nord-Trøndelag fylke. NUP Namsos (som inkluderer Namdalseid) fra 21 konkluderer med at eksiterende infrastruktur for energitransport som består i dag av et 22 kv høyspennings distribusjonsnett for elektrisk kraft, pr i dag har tilstrekkelig kapasitet. Ettersom prognosene ikke tilsier belastningsøkninger i årene fremover, og vi heller ikke kjenner til store utbyggingsplaner som vil utgjøre en stor lastutvikling i tiden som kommer, vil nettet ha tilstrekkelig kapasitet i årene fremover. Det er ingen konkrete planer for utvidelse av distribusjonsnettkapasiteten i Namdalseid kommune. I løpet av 213 vil NUP Namsos oppdateres og eventuelt nytt behov avdekkes. I vår Klima og Miljøplan er det ei målsetting om en større andel jordkabel for både høyspennings- og lavspennings distribusjonsnett.
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 27 Figur 5-9 NUP arbeidssystematikk
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 28 6. Energipotensialet i Namdalseid kommune 6.1 Energikilder i Namdalseid kommune Kommunen har mange potensielle energikilder. Bioenergi er en aktuell kilde for økt varmeproduksjon i fjernvarmenettet. Bioenergi og varmepumper er aktuelle alternativer til oppvarming med strøm i boliger. Det er etablert et tankanlegg med lager for propan og butan på Stjørdal med levering fra Helgeland i nord til og med Møre i sør. Bruk av gassene kan inngå som alternativ til andre energibærere. Avfall Restavfall fra kommunen, innsamlet av Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA), er fra og med april 27 levert til Trondheim Energiverk (Heimdal varmesentral) for energigjenvinning til fjernvarme i Trondheim. Småkraftverk NVE har foretatt en kartlegging og beregning av potensialet for små kraftverk i Norge, ref.[1]. Resultatet kan presenteres kommunevis, og gir grunnlag for videre oppfølging og planlegging lokalt av kommune og rettighetshavere. Grunnvarme NVE har foretatt en kartlegging av økonomisk potensial med beregning av mulighet for Grunnvarme i Norge gjennom Oppdragsrapport A 5-211, ref. [11]. Resultatet med metodikk beheftes med flere usikkerheter men rapportresultat presenteres kommunevis, og kan gi grunnlag for videre oppfølging lokalt av kommune og eiendomsbesittere. Som oppfølgende studier foreslås: Utvikling av metodikk og kartlegging av potensiale for bruk av grunnvarmebaserte varmepumper som effektreduserende tiltak i områder med anstrengt overføringskapasitet for elektrisk kraft. Videreutvikling av kartleggingsmetodikk på kommunenivå for systematisk tilrettelegging av informasjon tilpasset ulike brukerbehov. Kartlegging av muligheter for bruk av grunnvarme som grunnlast og eller supplement til eksisterende og planlagte fjernvarmeanlegg med konsesjon. 6.2 Bruk av alternativ energi Ved å bruke alternative energiressurser kan bruken av elektrisitet reduseres. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder enn elektrisitet og olje til oppvarmingsformål. Fleksible oppvarmingssystemer gjør kommunens innbyggere og næringsliv mindre sårbare for endringer i energimarkedet. 6.3 Enøkpotensialet Namdalseid kommune har jobbet aktivt med energiøkonomisering i mange år. Det har vært utarbeidet en enøkplan for kommunen og tiltakene i enøkplanen er gjennomført. Gjennom ulike enøktiltak er det planlagt å redusere energibruken i kommunale bygg med minst 15 % innen 215 i forhold til forbruket i 28.
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 29 7. Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgt område 7.1 Bakgrunn for valg av område Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsningene for ett eller flere områder i kommunen med forventet vesentlig vekst i etterspørselen etter stasjonær energi eller forskyvning til andre energibærere. Områdekonsesjonær forventes ikke å konkret utrede alle aktuelle varmeløsninger for hvert område, men i samarbeid med andre energiaktører bør en foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Kommunen har et svakt synkende folketall, jf. midlere nasjonal vekst. De siste årene har det vært forholdsvis liten utbygging av boliger, service- og næringsbygg i kommunen, men det arbeides nå med planer om to nye leilighetskompleks i nærheten av sentrum. Det er noen større bygninger med vannbåren oppvarming i kommunesenteret, og dette peker ut sentrumsområdet som interessant for mulig bruk av fjernvarme. Det er ingen områder i kommunen som har kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet for elektrisitet. 7.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det finnes flere aktuelle fornybare energiressurser som kan erstatte olje/kjelkraft i Namdalseid: Økt utnyttelse av biobrensel i form av bark, flis, ved, pellets, briketter Varmepumpe basert på bergvarme, jordvarme, vann eller luft Solenergi. Det er gjennomført en forstudie i regi av Kristin Staven og Vegar Brenne om muligheten for et varmeanlegg basert på vannbåren varme og bruk av biobrensel for sentrumsnær eiendomsmasse. Aktuelle eksisterende bygninger kan være Namdalseid helsetun, Kommunehuset og Coop Namdalseid. Nye bygg vil også være aktuelle. Så langt er det usikkert om utbyggingen blir realisert. 7.3 Forslag til videre arbeid Kommunen kan påvirke de som skal sette opp nye bygg til å velge vannbårne anlegg til oppvarming. Det samme gjelder ved omfattende rehabilitering av eldre bygg. Der det er vannbåren varme, er det store muligheter til å ta i bruk fornybare energikilder som varmepumpe eller biobrensel. Anbefalinger i forstudie vedrørende planer om etablering av anlegg for vannbåren varme basert på biobrensel bør følges opp. Kommunen bør vurdere utnytte fallrettighetene i Statlandvassdraget til kraftproduksjon.
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 3 8. Referanseliste og linker Referanser 1. Referat fra åpent møte for Namdalseid kommune 3.2.211. 2. Store Norske Leksikon på web. www.storenorskeleksikon.no 3. Veileder for lokale energiutredninger. www.nve.no 4. REN mal for lokale energiutredninger. www.ren.no 5. Statistisk Sentralbyrå. www.ssb.no 6. Soma Miljøkonsult AS. www.somamiljokonsult.no 7. Bioenergi Miljø, teknikk og marked, Energigården 21. 8. Nye fornybare energikilder, NVE og Norges forskningsråd, rev. utgave 21. 9. Definisjoner knyttet til feil og avbrudd i det elektriske kraftsystemet. www.nve.no 1.Beregning av potensial for småkraftverk i Norge. Rapport 19-24 fra NVE 11. Grunnvarme i Norge Oppdragsrapport 5-211 fra NVE Linker / nettsider for tilleggsstoff 12.Sparenergi.no. 13.Enova. 14.Enøk-sentrene i Norge. 15.EBL sine faktasider om energi. www.sparenergi.no www.enova.no www.enok.no www.energifakta.no
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 31 9. Ordforklaringer Bioenergi/biobrensel: Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass. Fornybar energikilde. Effekt: Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet [W = watt]. Energi: Evne til å utføre arbeid eller varme. Produkt av effekt og tid [kwh]. Finnes i flere former (potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk osv.) Energibruk: Bruk av energi. Knyttes til objekt, for eksempel energibruk i bygg. Energibærer: Fysisk form som energi er bundet i, for eksempel olje, kull, gass og elektrisitet. Energieffektivitet: Mål på hvor mye nytte i form av komfort eller produksjon en får av den energien som blir brukt. For eksempel forholdet mellom energiforbruk og oppvarmet areal i bygninger. Energiforvaltning: Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde: Energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer. Energikvalitet: Evne til å utføre mekanisk arbeid. Nytten av ulike energiformer. Elektrisitet har høyest kvalitet av alle energibærerne. Energiledelse: Den delen av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien blir utnyttet effektivt. Energiplaner: Ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et definert område. Energisparing: Tiltak som gir redusert energibruk som følge avredusert nytte, for eksempel senking av romtemperaturen. Energitjeneste: Tjenesten vi ønsker utført ved bruk av energi, for eksempel oppvarming, belysning, motordrift.
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 32 Energiøkonomisering (ENØK): Samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystem og energibruk som gir høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet og et bedre miljø. Enøkpolitikk: Tiltak, virkemidler og program som styresmakter eller virksomheter setter i verk for å oppnå samfunnsøkonomiske eller bedriftsøkonomiske ENØK-tiltak. Enøkptensial: Den energimengde som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper (som for eksempel redusert komfort). Enøktiltak: Atferdsmessige eller tekniske tiltak som resulterer i mer effektiv energibruk. Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg: Anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til flere varmebrukere. Fornybare energikilder: Energiressurser som inngår i jordas naturlige kretsløp. Fossilt brensel: Ikke fornybare energibærere produsert over svært lang tid som hydrokarbon, olje, kull og gass. Graddag: Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17 C). Graddagstall: Summen av antall graddager i en periode. GWh: Mål for energimengde. Gigawattime = 1 MWh (megawattime) = 1 kwh (kilowattime). Integrert energisystem: Distribusjonssystem i bygg eller bolig for vannbåren varme. LA 21: Lokal Agenda 21. Oppfordring til lokalsamfunn i hele verden om å utarbeide en lokal dagsorden (lokale tiltak) for miljø og utvikling i det 21. århundre. Utformet under Rio-konferansen i 1992. LNG: Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas). LPG: Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas). Naturgass: Hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet.
Lokal energiutredning 212 NAMDALSEID 33 NVE: Norges Vassdrags- og energidirektorat. Nye fornybare energikilder: Energikilder som kontinuerlig blir fornyet. Begrepet nye blir brukt for å skille mellom relativt ny teknologi og mer konvensjonelle vannkraftverk. Oppvarmingssystem: System som produserer, overfører og distribuerer varme. TWh: Mål for energimengde. Terawattime = 1 GWh (gigawattime) = 1 MWh (megawattime) = 1 kwh (kilowattime). Vannbåren varme: Varme som transporteres med vann. Brukes om varmeanlegg og omfatter både installasjoner i den enkelte bygning (sentralvarmeanlegg) og anlegg som distribuerer varme til flere bygg (fjernvarme-/nærvarmeanlegg). Vannkraft: Elektrisk energi som har utgangspunkt i vannets stillingsenergi (potensielle energi) som blir overført til bevegelsesenergi (kinetisk energi). Varmeplan: Del av arealplanleggingen for å se på lokale energifaktorer som lokalklima, lokale energiressurser, elektrisitetsforsyning, spillvarme, fjernvarme/nærvarme. Kan inngå som del av energiplaner. Varmepumpe: Maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp til et høyere temperaturnivå der varmen blir avgitt. Varmepumpen avgir ofte 3 ganger så mye varme som tilført elektrisitetsmengde.