ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo
ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende» forløp, men heller et «snikende» forløp der lav dødelighet (daglig typisk 0,05 0,1 %), blir ofte bare observeres i 1-2 merder. Dødelighet kan være forbigående, eller etter hvert øke og spre seg. ILA er en blodkar-infeksjon, og klinisk/patologisk karakteriseres sykdommen ved sirkulasjonsforstyrrelser (ødemer), karskader (blødninger) og anemi. Vi har påvist lav-virulent HPR-del virus som gir samme, men mindre uttalte klinisk/patologisk funn. Slike infeksjoner kan derfor være utfordrende å oppdage.
Generell oversikt - ILA-virus Det er generelt akseptert at ILAV HPR0 er kilden til virulent HPR-del virus gjennom delesjoner i HE-genets HPR og mutasjoner i F-genet. Disse forandringene påvirker virusets fusjons aktivering-, og aktivitet, som igjen virker inn på virus opptak og hvilke celler som infiseres. Men: Vi vet ikke hvor ofte det skjer Kjenner ikke hva som driver denne utviklingen Vi kjenner ikke risiko for overgang dersom man påviser en HPR0 infeksjon Infeksjon med HPR-del ILAV starter med infeksjon av slimhinne-epitel, og fortsetter så som en generalisert infeksjon av blodkarsystemet. HPR0 ILAV forårsaker en sub-klinisk infeksjon av slimhinne-epitel, og det er ikke dokumentert replikerende virus i indre organer. Det finnes lav-, og høyvirulente varianter av HPR-del ILAV. Vi tror at utvikling fra HPR0 til høyvirulent HPR-del virus er en stegvis prosess med lavvirulente mellomformer. Denne utviklingen vil trolig kunne stoppes vha effektive generasjonsskiller.
Om ILAV HPR0 infeksjon og forekomst ILAV HPR0 gir en vanlig forekommende, kortvarig og forbigående subklinisk infeksjon All oppdrettslaks vil trolig oppleve en eller flere infeksjonsepisoder med HPR0 gjennom sitt livsløp. Over tid ser total prevalens av HPR0 virus ut til å være +/- 10% både hos stamfisk, settefisk og matfisk. Uavklarte spørsmål knyttet til ILAV HPR0: Vil funn av HPR0 øke risiko for ILA? Hvilken rolle spiller HPR0-infeksjon for populasjonsimmunitet mot ILA? Kan gjentagende HPR0 infeksjoner forklare det «snikende» forløpet ved ILA? ILAV HPR0 synes å sirkulere i oppdrettspopulasjonen, men finnes det andre reservoar for ILA HPR0?
ILA forekomst 1984-2018
Sykdomsutbrudd forekommer som enkelttilfeller, eller som små lokale epidemier langs hele kysten. De lokale epidemiene tenderer til å gjenta seg med jevne mellomrom (+/- 10 år).
Hvor kommer smitten fra? (Figuren er modifisert fra Lyngstad et al. 2018. Risk Factors Associated With Outbreaks of Infectious Salmon Anemia (ISA) With Unknown Source of Infection in Norway; statistisk modell basert på gensekvens avstandsmatriser. Tall fra 2017 og 2018 er anslått basert på slektskapsanalyser og annen epidemiologisk informasjon) 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Ukjent kilde Sekundær/horisontal smitte
Hvor kommer smitten fra? Omkring halvparten av tilfellene har ukjent smittekilde/opphav resten skyldes kjent/mistenkt horisontal smitte (nabosmitte, via settefisk osv) Fordi ILA har varierende inkubasjonstid i felt, har en «snikende» utvikling, og sub-kliniske infeksjoner er vanlig, kan det være utfordrende å finne smittekilde. Mulige smittekilder: Horisontal smitte fra kjente, eller ukjente kilder: Nabosmitte Smitte fra settefiskanlegg Smitte i forbindelse med transport og/eller via infisert utstyr/personell Vertikal smitteoverføring fra stamfisk til settefisk Nye overganger fra ILAV HPR0 til HPR-del virus (inkl stegvis økning i virulens). Persisterende virus?? (Vi har indikasjoner på at smitte kan vedvare i et område i svært lang tid hvilken betydning har dette?)
Hva vet vi om smitte fra settefiskanlegg? Smitte fra settefiskanlegg er trolig ikke vanlig, men vi har hatt 3 saker de siste årene der dette er en mer eller mindre reell mulighet: Anlegg A: Sept 2015: ILA påvist i anlegget Leverte i 2015 settefisk til 3 anlegg som fikk ILA Anlegg B: Okt 2016: Leverte smolt som 4 dager etter utsett fikk ILA, dvs fisken var smittet før utsett. Det ble ikke påvist virulent ILAV i settefisk-anlegget. Anlegget hadde levert smolt til ytterligere 4 anlegg som fikk ILA i 2016, men disse tilfellene kunne også skyldes nabosmitte. Anlegg C: Anlegget leverte i 2017 smolt til 2 anlegg som fikk ILA forårsaket av svært nært beslektet virus. Anleggene lå geografisk langt fra hverandre. Det ble ikke påvist virulent ILAV i settefisk-anlegget. Anlegget hadde fra 2013 til 2018 levert smolt til totalt 6 lokaliteter som senere fikk ILA med relativt nært beslektede virus, men disse tilfellene kunne også skyldes nabosmitte.
Hva vet vi om smitte fra settefiskanlegg? Er det grunn til bekymring? Nye anlegg er store og er ofte helt eller delvis basert på RAS-teknologi De fleste anleggene har manglende eller mangelfulle generasjonsskiller. Erfaring fra industriell husdyrproduksjon tilsier at alt-ut-alt-inn prinsippet (dvs generasjonsskiller) er en bærekraftig strategi. Generasjonsskiller stopper etablering av nye smittestoff og utvikling fra ikke-virulent til høyvirulent smittestoff (F.eks. fra ILAV HPR0 til høyvirulent HPR-del virus) Etablering av «hus-stammer» av ulike smittestoff legger til rette for interaksjoner med andre smittestoff. En slik mekanisme er én mulighet som driver for overgang HPR0 til HPR-del. Ja, det er grunn til bekymring, både mht ILAV, men også mht andre smittestoff.
Utfordringer knyttet til ILA diagnostikk og ILAvirus påvisning Påvisning av «klassisk» ILA forårsaket av HPR-del ILAV: I praksis har klinisk/patologisk overvåkning vist seg å være det mest effektive midlet for å oppdage nye utbrudd. Utfordringen i felt har vært å kjenne igjen klinikk, spesielt knyttet til lavvirulente varianter. Påvisning/dokumentasjon av ILAV HPR0: HPR0 gir en kortvarig og forbigående sub-klinisk infeksjon, noe som gjør det utfordrende å oppdage infeksjon og å anslå prevalens (krever i praksis mye, og hyppig testing).
Hvilken verdi har ILAV qpcr analyser i ulike situasjoner? Ved sjukdomsdiagnostikk: Dersom fisken har ILA, eller kliniske og patologiske tegn forenlig med ILA: Normalt vil qpcr gi lave, positive Ct-verdier fra alle organer. Virusmengde kan være avhengig av sjukdomsstadium. Ved overvåkning og dokumentasjon av frisk fisk eller av «syk» fisk som ikke viser kliniske- og patologiske tegn forenlig med ILA. Kan avsløre ILAV infeksjon, men det kan også være utfordrende å finne infiserte fisker i infiserte populasjoner der fisken ikke viser tydelige tegn på sjukdom. Den diagnostiske prediktive verdien av en negativ test (= sannsynlighet for at en test negativ fisk er en sann negativ) er trolig lav. Testresultater fra slike situasjoner, spesielt når det gjelder å dokumentere fravær av smitte, må vurderes med stor forsiktighet. Et par eksempler illustrerer denne usikkerheten.
Eksempel 2: qpcr-testing av laks fra bekreftede ILA-utbrudd 1 2 3 4 Antall Nyre - vev Brystfinne Gjelle Ryggfinne A 28 0 0 0 0 B 30 6 17 4 24 C 30 8 17 14 23 A 30 0 0 4 1 B 30 26 27 26 25 C 30 29 29 29 27 A 30 0 0 0 0 B 30 0 0 0 0 C 30 11 14 22 23 A 30 0 0 B 30 0 0 0 C 9 0 0 0 Totalt 337 80 104 99 123 % 31 45 59 67 A: frisk fisk B: frisk fisk fra syk merd C: fisk med ILA A: frisk fisk B: frisk fisk fra syk merd C: fisk med ILA A: frisk fisk B: frisk fisk fra syk merd C: fisk med ILA A: frisk fisk B: frisk fisk fra syk merd C: fisk med ILA
Eksempel 2: Siste ILA-utbrudd på Færøyene i 2016 Videre historie: 5. Januar: 5 qpcr positive av 90 fisk Klinisk ILA 17. Januar: Testet 117 fisk => ca 60% positive Nedslakting Sekvensering viser at det var samme virus som ble påvist i juli og januar, dvs rimelig å anta at ILA-viruset hadde vært der hele tiden men hvor og hvorfor neg tester???