Forfall meldes til Kathinka Messel på tlf eller på e-post til

Møteinnkalling Utvalg for velferd og folkehelse 2016-2019 Dato: 03.09.2019 kl. 12:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes til Kathinka Messel på tlf. 982 66 789 eller på e-post til kasa@sarpsborg.com Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Gruppemøter: AP, KRF, MDG, SP og SV avholder gruppemøte på Formannskapssalen kl. 11.00-12.00. H, FRP, PP og V avholder gruppemøte på Roald Dahl kl. 11.00-12.00. Orienteringer: - Årsturnus i Kommuneområde helse og velferd hvordan lykkes vi? - Velferdsteknologi dagens løsninger i Sarpsborg kommune - UngData 2019 - Skjenkebevillingssak «Hos Anette» SAKSKART Side Saker til behandling 31/19 19/02092-4 32/19 19/00344-4 33/19 19/03953-1 Handlingsprogram 2020-2023 for regional folkehelseplan i Østfold. Høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune Underveismelding - Handlingsprogram mot radikalisering og voldelig ekstremisme Oppstartsnotat - Handlingsprogram for avlastende støttetiltak og pårørendestøtte 3 7 11 34/19 19/06524-1 Felles varslingssystem mot vold i nære relasjoner 14 35/19 19/05981-1 Oppstartsnotat - Utredning av alternative metoder for produksjon av varmmat 17 36/19 19/03605-3 Rapport 1.halvår 2019 20 37/19 19/05996-1 Oppstartsnotat - Gjennomgang av ordningen med startlån. 23 38/19 19/05156-2 Høring - Endringer i alkoholloven - Vinmonopolets 26 1

39/19 19/02963-30 40/19 19/05447-9 41/19 19/06620-2 42/19 19/05663-13 43/19 18/08311-42 Referatsaker åpningstid og salg og skjenking i samme lokale i tilknytning til bryggeri Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Solsia AS Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Eighteen AS Ryttersporen Håndverksøl AS - søknad om midlertidig salgsbevilling Søknad om salgsbevilling - Rypdal dagligvare AS - Rema 1000 Tunejordet Søknad om serveringsbevilling - Super Pizza Avd. Sarpsborg AS 28 31 36 38 40 19/19 17/01350-11 20/19 17/01350-12 Pengegave gitt til omsorgstjenester Borgen, hjemmetj. Borgen/Varteig Pengegave gitt til omsorgstjenester Borgen, Borgen sykehjem 42 42 21/19 17/01350-13 Pengegave gitt til Borgen sykehjem avd. CD1 42 22/19 17/04497-35 Hendelse ved "Hos Anette" - redegjørelse 42 23/19 19/05827-1 Aldersgrense ledsagerbevis - orientering 42 24/19 19/00025-9 Protokoll Utvalg for velferd og folkehelse 28.05.2019 42 Sarpsborg, 23.08.2019 Lisbeth Nesteng Leder Kathinka Messel Sekretær 2

Saker til behandling 31/19 Handlingsprogram 2020-2023 for regional folkehelseplan i Østfold. Høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 19/02092-4 Saksbehandler Kjersti Aune Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse 2016-2019 03.09.2019 31/19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Team Samfunnshelse v/ Tove Elisabeth Kolstad Skadsheim Kommunedirektørens innstilling: Sarpsborg kommune avgir høringsuttalelse slik det framgår av saksframlegget. Vedlegg: 1. Høringsbrev - rullering av handlingsprogram 2020-2023 for regional folkehelseplan i Østfold og regional kulturminneplan i Østfold 2. Høringsforslag Handlingsprogram for folkehelse 2020-2023 Østfold fylkeskommune 3. Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024. Handlingsprogram 2016 2019 4. Saksframlegg. Rullering av handlingsprogram for folkehelse og kulturminner Sammendrag: Østfold fylkeskommune har sendt ut forslag til handlingsprogram 2020-2023 for regional folkehelseplan i Østfold 2012-2015/2024. Planen foreslår noen mindre endringer i mål og tiltak, men har hovedvekt på å følge opp tiltak i gjeldende plan. Planen har større fokus på samfunnsfloker og samarbeid med frivillig sektor. Planens delmål refererer til FNs bærekraftsmål som leder inn mot arbeidet med etablering av Viken. Kommunedirektøren anbefaler å støtte opp om planen med noen merknader knyttet særlig til å prioritere arbeid med sosiale ulikheter, ikke bare internt i kommunene, men også mellom Oslo/Akershus og de øvrige kommunene i Viken. Utredning: Forslag til handlingsprogram 2020-2023 for regional folkehelseplan i Østfold 2012-2015/2024 og kulturminneplan i Østfold 2010-2022 er behandlet i Fylkesutvalget og lagt ut på høring og oversendt med felles høringsbrev. Høringsfristen er 10.september 2019. De regionale planene vil gjelde til nye planer er vedtatt i Viken og tidspunkt for rullering av planene vurderes i regional planstrategi. I denne sak vurderes kun regional folkehelseplan, mens regional kulturminneplan behandles i utvalg for Kultur og oppvekst. Forslaget til handlingsprogram for regional folkehelseplan har enkelte justeringer i delmålene og noen nye tiltak i forhold til gjeldende plan. Endringene er begrunnet i nye føringer fra vedtatt Fylkesplan med økt fokus på samfunnsfloker og samarbeid med frivillig sektor. Planens delmål knyttes til FNs bærekraftsmål som skal ligge til grunn for arbeid med 3

samfunnsutvikling i Viken. Det vises til følgende av FNs bærekraftsmål: Mål nr 10:Mindre ulikhet, 3:God helse, 4:God utdanning og 11: Bærekraftige byer og samfunn. Valg av tiltak og prioriteringer vektlegger fortsatt utadrettet arbeid og formidling, samtidig med innføring av nye oppgaver og etablering av ny organisasjon. De fleste tiltak er videreført for å ivareta langsiktighet. Kunnskap om årsakssammenhenger, bakenforliggende faktorer og reduksjon av sosiale ulikheter er sentralt. Administrasjonen i Sarpsborg kommune har deltatt i to møter for å bidra med innspill i rulleringen av handlingsprogram til regional folkehelseplan. Kommunedirektøren anbefaler at Sarpsborg kommune avgir høringsuttalelse som gjengitt nedenfor: Generelt om planens innhold og prioriteringer: Sarpsborg kommune er opptatt av miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Sosial ulikhet er en grunnleggende utfordring som bør ha høy prioritet i handlingsprogrammet og inn i nye Viken. Dette er et delmål som bør løfte spesielt. Fylkeskommunen i Østfold har hatt en viktig rolle i å samle, bygge og dele kunnskap i samarbeid med Høgskole og kommunene. Denne arenaen er viktig å opprettholde. Vi trenger kunnskap for å finne ut hvordan vi best kan jobbe for å redusere sosial ulikhet. Og da er det viktig med et partnerskap, og en arena, som fokuserer på dette Kommentarer til delmål med tilhørende tiltak: Delmål og tiltak i høringsforslaget Delmål 1 Forankring. Folkehelsearbeidet skal fremme bærekraftig planlegging 1.1 Videreutvikle arbeidet med helsekonsekvensvurderinger 1.2 Sikre folkehelseperspektiv i kommunale og regionale planer 1.3 Arbeide for at inntektssystemet benyttes som et nasjonalt, folkehelsepolitisk verktøy 1.4 Mobilisere potensielle samarbeidspartnere omkring viktige lobbysaker for å stå sterkere i arbeidet med å løfte folkehelsesaken på alle nivåer. Delmål 2 Partnerskap - Samarbeid på tvers av fag og nivåer skal styrkes. 2.1 Videreutvikle partnerskapet Østfoldhelsa 2.2 Kvalitativ evaluering av partnerskapet Østfoldhelsa i samarbeid med eksterne forskningsmiljøer 2.3 Styrke samarbeidet mellom regionale og internasjonale forskningsmiljøer innen folkehelse 2.4 Utvikle en regional Frivillighetskultur 2.5 Samarbeid med Oppfølgingstjenesten Delmål 3 Helsevalg Livsstil og levevaner som har betydning for helsen skal bedres. Sarpsborg kommunes vurderinger: De regionale ulikhetene i helse og levekår er særlig viktig å synliggjøre. Forskjellene er ikke bare interne i storbyene eller internt i kommunene. Det er viktig å øke kunnskap om ulikheter mellom storbyen Oslo/Akershus og øvrige kommuner i Osloregionen. Virkemidler knyttet til inntektssystem, boligpolitikk, helsepolitikk, satsning på utdanning og arbeidsplasser, by- og bomiljø bør innrettes slik at den enkelte kommune og Viken som helhet blir mer balansert og bærekraftig. Partnerskapet Østfoldhelsa har en særstilling og suksessfaktorene for samarbeidet bør legges til grunn i etableringen av Viken. Kommunedirektøren anbefaler å støtte opp om Fylkeskommunens rolle i samarbeidet og med særlig vekt på tiltak 2.1, 2.2 og 2.3. Når det gjelder utvikling av frivillighetskultur bør Fylkeskommunen bidra betingelser for samarbeid mellom kommunene og frivillige som er enkle og smidige. Kommunedirektøren støtter at samarbeidet med oppfølgingstjenesten bør ha styrkebaserte tilnærminger. Dette bør også gjelde samarbeidet med frivillige om utvikling av nærmiljø og lokalsamfunn. Det er positivt at Friskliv ses i sammenheng med andre tiltak for målgruppen, herunder Aktiv på dagtid. 4

3.1 Videreføre arbeidet med satsingen RØRE 6-19 3.2 Tilskudd til friskliv, mestring og læring 3.3 Tilrettelegge for fysisk aktivitet og bevegelse i nærmiljøet Delmål 4 Lokalsamfunn Østfold skal ha trygge og levende lokalsamfunn. 4.1 Forsterke satsingen på skoler som nærmiljø- og inkluderingsarenaer 4.2 Videreføre samarbeidsarenaer for helsefremmende stedsutvikling 4.3 Legge til rette for å styrke den kulturelle grunnmuren i Østfold 4.4 Skape og videreutvikle sosiale nettverk Delmål 5 Sosial ulikhet Sosiale forskjeller i helse i Østfold skal utjevnes 5.1 Legge til rette for foreldrestøttende tiltak 5.2 Støtte forskning på folkehelse og lokal kontekst 5.3 Delta i prosjekt rettet mot arbeidslivet i samarbeid med NAV og Høgskolen i Østfold 5.4 Koordinere nettverk for helsefremmende barnehager 5.5 Helsefremmende skoler og videregående skoler 5.6 Program for folkehelsearbeid i kommunene «Mestring og mening» 5.7 Grytidlig innsats Delmål 6 Kunnskap Folkehelsearbeidet i Østfold skal være kunnskapsbasert. 6.1 Utvikle metode for sosiale investeringsfond i samarbeid med kommuner 6.2 Bygge kompetanse i fylkeskommunen og kommunene på folkehelseområdet 6.3 Utarbeide regional Helseoversikt 6.4 UngData-undersøkelsen 6.5 Befolkningsundersøkelser 6.6 Folkehelsekommunikasjon som et strategisk folkehelseverktøy. Delmål 7 Fylkeskommunen. Rollen som regional aktør og som tjenesteutøver innen folkehelse skal styrkes Fysisk aktivitet i skole og nærmiljø er viktig. Det bør kunne oppnås, men gjennom samarbeid med idrettslag, idrettsstudenter /- elever i vgs, fordele ressurser på flere skoler osv. Satsingen på helsefremmende skoler og barnehager bør fortsette. I Sarpsborg er det også styrket arbeid med å utsette skrøpeligheten blant eldre. Det er bra å tenke faser i et livsløp i folkehelsearbeidet, men også viktig å tenke helhet og på tvers av livsfaser. Sarpsborg kommune støtter beskrivelsen av tiltak 4.1 som åpner opp for at ikke bare skolene, men også videregående skoler eller andre offentlige bygg skal kunne være en ressurs i lokalsamfunnet og i by- og stedsutvikling. Fylkeskommunen bør støtte opp om sambruk og samskaping, med aktiviteter, kunnskapsarenaer og møter på tvers av bakgrunn, alder og interesser i lokaler som er egnet og som har sentral plass i bysentrum og i bydelssentrene. Dette er i tråd med Sarpsborgs vedtatte samfunnsplan. Det er viktig at kommunene kan bidra som premissleverandører for tema som skal forskes på lokalt i kommunen når målet er å komme fram til tiltak som reduserer forskjeller i helse og levekår og bidra til å løse opp samfunnsflokene. For å få lykkes med utviklings- og endringsarbeid må det være mulig å teste tiltak og metoder, endre og justere. Da er kommunen avhengig av en viss grad av forutsigbarhet i finansiering og støtte, sammen med fleksibilitet. Sarpsborg kommune er fornøyd med samarbeid om kunnskapsgrunnlag. Det vil i enda større grad framover være behov for gode analyser som leder til treffsikre tiltak. Kommunen ønsker tett samarbeid om hva vi ønsker av kunnskap og hvordan vi kan analysere og bruke data og annen informasjon. Det er nyttig og effektivt at innbyggerundersøkelser på kommune- og områdenivå koordineres, kvalitetssikres og gjennomføres av fylkeskommunen, samtidig som innbyggerundersøkelsene i størst mulig grad dekker kommunens behov for kunnskap på ulike områder. Inspiria er en viktig samarbeidspartner for Sarpsborg kommune siden den har sin lokalisering i Sarpsborg. Inspirias rolle som 5

7.1 Regionale folkehelsemidler lokal- og regional utviklingsaktør er en viktig 7.2 Samarbeide med Inspiria Science ressurs som bør utvikles Center, som en regional Utviklingsaktør 7.3 Fremme helhetlig virkemiddelbruk internt i egen organisasjon 7.4 Styring og ledelse Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Handlingsprogram for folkehelse er knyttet til FNs bærekraftsmål, som er tuftet på økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Folkehelsekonsekvenser inngår i disse bærekraftsmålene. Økonomi: For Sarpsborg kommune gir planvedtaket ingen budsjettkonsekvenser utover den innsats som legges i å delta i partnerskapet og de tiltak/utviklingsprosjekter/ innbyggerundersøkelser som kommunen forplikter seg til å gjennomføre. Dette gjøres gjennom enkeltvedtak innenfor rammen eller politiske vedtak fortrinnsvis i Handlingsplan. På lengre sikt vil gjennomføring av tiltakene bidra til å redusere behov for helsetjenester og dermed være kommuneøkonomisk gunstig. Miljø: Miljømessige konsekvenser er ikke vurdert spesielt i handlingsprogram for folkehelse. Noen tiltak har fokus på bruk av natur og nærmiljø og sunn kost- og livsstil, noe som kan virke positivt på barn og unges, og befolkningen generelt sine holdninger og forhold til natur og miljø. Folkehelse: Planens hovedhensikt er å fremme folkehelsa. 6

32/19 Underveismelding - Handlingsprogram mot radikalisering og voldelig ekstremisme Arkivsak-dok. 19/00344-4 Saksbehandler Tone Synnøve Faale Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse 2016-2019 03.09.2019 32/19 Saksordførersak. Saksordfører: Christer Ryen Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Sammendrag: For å sikre og styrke et helhetlig arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme skal det utarbeides et lokalt handlingsprogram. Det er opprettet en arbeidsgruppe sammen med Øst politidistrikt. Foreslåtte referansegrupper for en bred medvirkning i arbeidet er SLT nettverket sentrus, ungdommens bystyre og tidligere referansegruppe for «Tett på sammen om» prosjektet. Forslag til fremdriftsplan for arbeidet er utarbeidet. Det planlegges at handlingsprogrammet sluttbehandles våren 2020. Innsats for å forebygge hatefulle ytringer og voldelig ekstremisme er alle medborgere sitt ansvar. Det må jobbes på tvers av fagområder for å sikre et trygt lokalsamfunn. Handlingsprogrammet skal bidra til en felles ramme og innsats fra ulike aktører. Utredning: Bakgrunnen for at arbeidet settes i gang er at politirådet 21.august 2018 besluttet følgende: «Politirådet ber ordfører fremme forslag om at kommunen utarbeidet et handlingsprogram mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Politirådet involveres i arbeidet». Regjeringen utga Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme i 2014, som erstattet den forrige regjeringens handlingsplan Felles trygghet felles ansvar fra 2010. Regjeringen ønsker både en tidlig og bred innsats for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Politiets sikkerhetstjeneste definerer radikalisering som: «Prosessen der personer utvikler aksept eller vilje til å støtte eller delta i voldshandlinger for å oppnå politiske, ideologiske eller religiøse målsetninger». Det er nå igangsatt revidering av Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014). Dette vil påvirke Sarpsborg kommune sitt arbeid med handlingsprogram og innholdet i dette, slik at det kan være i samsvar med fremtidige nasjonale føringer på området. 7

Dagens tiltak og planer Sarpsborg var den første kommunen i Østfold som satte forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på dagsorden. Dette skjedde allerede i 2011. Politirådet nedsatte en arbeidsgruppe (medlemmer fra politiet, den norske kirke og SLT-koordinatoren) som utarbeidet følgende satsingsområder; Økt kunnskap og kompetanse Styrket samhandling og dialog Støtte til sårbare og utsatte personer I kommunedelplan mangfold, inkludering og likeverd 2016-2028 framheves det at «Sarpsborg kommune jobber aktivt for å forebygge ekstremisme og radikalisering», og det vises til flere tiltak for å oppnå dette. SLT-modellen har «Forebygging, beredskap og oppfølging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme» som et av sine innsatsområder. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er også et av satsingsområdene i politirådet. Med noe tilskudd fra Justis- og beredskapsdepartementet har kommunen gjennomført flere prosjekter for å bidra til kompetanse, dialog og samhandling, samt støtte til berørte enkeltpersoner og deres familie. En operativ koordineringsgruppe bestående av leder for kriseteamet, politiet og SLT-koordinator ble opprettet i 2014 for å følge opp temaet og enkeltpersoner. Organisering og arbeidsmåte er under evaluering. Kommunen har en egen plan «Tett på forebygging av radikalisering og utenforskap med blikk på det som skal styrkes» for skoler og barnehager. Målet er at barn og unge skal vokse opp til å bli trygge og robuste medborgere, og utrustes til å gjøre bevisste veivalg for seg selv og sarpsborgsamfunnet. Kommunen skal gjennom denne planen sette arbeidet i system og beskrive hvordan vi kan møte ekstremisme med økt forebyggende fokus. Dette gjøres gjennom arbeid med demokratisk kompetanse knyttet til inkludering, kritisk tenkning og mangfold. Ungdommens bystyre ble tidlig involvert og arbeider årlig med temaet. Kommunens arbeid på dette området i dag vil bli tatt med videre inn som del av grunnlaget for arbeidet med handlingsprogrammet. Arbeidet for å forebygge og håndtere voldelig ekstremisme krever kontinuerlig innsats og samhandling mellom politiet, kommunen og øvrige aktuelle aktører. Øst politidistrikt skal derfor ha en rolle i arbeidet med handlingsprogrammet. Hva skal gjøres? I forbindelse med utarbeidelse av handlingsprogrammet er det behov for å; Kartlegge og vurdere tiltak som er iverksatt i kommunen, politiet og lokalsamfunnet Innhente oppdatert kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning Innhente erfaringer fra tiltak, metoder og samhandling som har vist effekt både på individ, gruppe og lokalsamfunnsnivå Mobilisere samfunnet Sarpsborg i arbeidet med trygt lokalsamfunn Utarbeide innsatsområder Avklare behov for tiltak Vurdere fremtidig ressursbehov og organisering Arbeidsform Mobilisering og involvering i arbeidet med handlingsprogrammet skal primært skje gjennom møter i arbeidsgruppen, referansegruppene, politirådet og arbeidsseminarer med relevante aktører på tvers av fagområder. Arbeidet skal sees i sammenheng med andre 8

styringsdokumenter i kommunen som berører temaet, med sikte på å oppnå en helhetlig innsats. Status og fremdriftsplan Arbeidet med handlingsprogrammet er påbegynt. Arbeidsgruppen er nedsatt med representanter fra lokalt politi, Øst politidistrikt, teamleder samfunnshelse, virksomhet kompetanse og kvalitet oppvekst /rådgiver ungdommens bystyre, saksordfører og ansvarlig for utarbeidelsen av handlingsprogrammet. Det vil også bli vurdert å ha representanter fra NAV og barnevern inn i arbeidsgruppen. Da det er et mål å sikre bred mobilisering og medvirkning foreslås følgende referansegrupper: 1. Ungdommens bystyre, eget tema for å innhente innspill. 2. Sentrus et SLT nettverk som møtes annen hver måned med representanter fra politiet, fylkeskommunens fire videregående skoler, konfliktrådet og kommunens tjenester som barnevern, forebyggende tjenester, NAV, ungdomsskoler, mangfoldsrådgiver, og rådgiver ungdommens bystyre. 3. «Tett på sammen om» prosjektet. gdenne referansegruppen består av representanter fra Dialogforum i Østfold, Holocaust senteret, fylkeskommunen og fra ulike nivåer i kommuneområdet oppvekst. juni Aug Sept Des Arbeidsgruppe nedsatt - oppstartsmøte 3. juni Referansegrupper nedsatt - presentasjon for Sentrus 4. juni og "Tett på - sammen om" 12. juni. Hva er utfordring og nå situasjon - PST sin årlige trusselvurdering og lokalt nivå. Fremdrift møteplan Utforming av handlingsprogram og ønsket sluttresultat avklares Kunnskapsgrunnlag - utsendelse av kunnskap og erfaringer om tema sendt arbeidsgruppen Status i arbeidet til politirådet 28.august Underveismelding til utvalget 3. september Oppstart seminar Ferdigstille kunnskapsgrunnlag Innsatsområder utarbeidet Referansegruppe møter Innhente status fra regjeringens handlingsplan for å samordne tiltak lokalt Work shop, folkemøte, Ungdommens bystyre, innhente fra kommunens tjenester og politiet Handlingsprogram utarbeides Febr Handlingsprogram ferdigstilt juni Handlingsprogram vedtas i bystyret Det planlegges at handlingsprogram mot radikalisering og voldelig ekstremisme fremmes til endelig politisk behandling våren 2020. Utvalget inviteres til å komme med innspill til det videre arbeidet. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: 9

Økonomi: Miljø: Folkehelse: Kommunedirektørens anbefaling: Underveismeldingen legges til grunn for det videre arbeidet med handlingsprogrammet. 10

33/19 Oppstartsnotat - Handlingsprogram for avlastende støttetiltak og pårørendestøtte Arkivsak-dok. 19/03953-1 Saksbehandler June Søfting Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2015-2019 2 Utvalg for velferd og folkehelse 2016-2019 03.09.2019 33/19 Saksordførersak Saksordfører Kristine Gustavsen (SV) Medsaksbehandlere: Andre Paulsberg, Anders Reknes Jørn Wallin Pettersen Saksordførers innstilling: Legges frem i møte Vedlegg: Ingen Sammendrag: Et handlingsprogram for pårørendestøtte skal sikre at kommunen har individuelle, varierte, avlastende og pårørendestøttende tiltak til familier med barn, unge og hjemmeboende utviklingshemmede. Handlingsprogrammet skal inneholde forslag til tiltak som er støttende og avlastende for foreldrene, fremmer brukerens utvikling og øker livsmestringsevnen mot voksenlivet. Et variert tilbud med avlastende støttetiltak utenfor institusjon forventes å kunne redusere behovet for avlastning i institusjon. Tiltakene skal redusere antall personer brukeren må omgås og redusere antall arenaer brukeren må flyttes imellom. Utredningen skal hensynta avlasterdommen, FNs Barnekonvensjon, NOU - På lik linje, Plattform for livslange tjenester og styringssignaler gjennom Helse og omsorgstjenesteloven. Oppstartsnotatet inneholder forslag til utredninger i forbindelse med utarbeidelsen av Handlingsprogrammet og en fremdriftsplan. Handlingsprogrammet planlegges ferdig behandlet i 2020. Utredning: Formålet med å utarbeide et handlingsprogram er å sikre at kommunen har individuelle og varierte muligheter for å gjennomføre avlastende og pårørendestøttende tiltak for familier med barn, unge og hjemmeboende utviklingshemmede. 11

Tradisjonelt har avlastning til foreldre vært løst gjennom å hente brukeren ut fra hjemmet og utføre omsorg i en avlastningsinstitusjon eller i et privat avlastningshjem. Dette for å gi foreldre mulighet til avlastning, hvile og tid til søsken og/eller andre aktiviteter. Dagens tilbud har vært uendret i flere tiår og det er nå behov for en tilpasning til øvrige endringer i samfunnet, samt endrede og individuelle behov innad i familiene. Lovkrav påvirker valg og krav til avlastning blant annet gjennom; Avlaster-dommen, som har gitt begrensninger på bruk av private avlastningshjem gjennom innskrenkning på arbeidstid for avlasteren. FNs Barnekonvensjon, som påpeker at barn med nedsatt funksjonsevne så langt som mulig skal bo og oppholde seg i hjemmet sammen med familien. NOU - På lik linje beskriver 8 løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Plattform for livslange tjenester og forpliktende samhandling med barnehager og skole. Helse- og omsorgstjenesteloven beskriver alternative tiltak som hjemmebasert avlastning sammen med familien, kombinert med opplæring og veiledning av barnet og barnets familie. I arbeidet med Handlingsprogrammet vil det være fokus på å utrede og avklare hvilke behov og tiltak som skal være førende for å sikre et tilstrekkelig avlastende tilbud. Dette inkluderer også tilpasninger eller endringer av eksisterende bygningsmasse for institusjonsavlastning. Kartlegging av behov for avlastende støttetiltak og pårørendestøtte, søkes gjennom tett samhandling med foreldre og pårørende. Foreldrenes erfaringer og synspunkter er viktig for å kunne utvikle gode tiltak. Utredningene i arbeidet med handlingsprogrammet skal inneholde forslag til alternativer som fremmer brukerens utvikling og samtidig oppleves støttende og avlastende for foreldrene. Et variert tilbud for avlastende støttetiltak vil kunne redusere behovet for avlastning i institusjon. Tiltakene skal redusere antall personer brukeren må omgås, samt redusere antall arenaer brukeren må flytte imellom. Det skal samtidig kartlegges behov og omfang for institusjonsbasert avlastning til barn med særlig tyngende omsorgsbehov. For å forebygge økende belastning på foreldre er det viktig å starte tilrettelegging og forberedelse av brukerens livsmestring fra tidlig alder, før omsorgsbyrden oppleves så omfattende at den vil kunne karakteriseres som særlig tyngende. Dette kan avhjelpes gjennom å øke foreldrenes trygghet og kunnskap ved å tilby opplæring og veiledning i de utfordringene de har. Kombinasjon av kommunens fagkompetanse og foreldrenes kompetanse på sitt eget barn vil kunne skape gode muligheter for et godt og velfungerende familieliv. Et godt pårørendesamarbeid vil legge grunnlag for en god relasjon mellom foreldre og kommunen.. Tett samhandling mellom foreldre, barnehager, skoler og fritidsaktiviteter vil kunne bidra til økt livsmestring og selvstendighet for brukeren. Ved utarbeidelse av kunnskapsgrunnlaget for Handlingsprogrammet vil det være behov for flere utredninger: 1. Tilstandsrapport av kommunens avlastningsinstitusjoner 2. Prognose på behov for institusjonsavlastning for funksjonshemmede barn med særlig tyngende omsorgsbehov 3. Møte barnet med enhetlig og samtidig tilnærmingsmetodikk på alle arenaer, jmf Plattform for livslange tjenester. 4. Utvikle samarbeidsrutiner med foreldre/familier 5. Utvikle opplæringsprogram og veiledningstiltak for foreldre/familier i tett samarbeid mellom barnehage, skole og omsorgstjenestene 12

6. Tilrettelegge for hensiktsmessig bruk av velferdsteknologi Fremdrift Det planlegges at Handlingsprogrammet fremmes til endelig politisk behandling i 2020 Aktivitet Tidsperiode Utvalg for velferd og folkehelse behandler 3.sept 2019 oppstartsnotat Underveismelding Vår 2020 Handlingsprogram behandles i utvalg for 2020 velferd og folkehelse Handlingsprogram vedtas 2020 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Økonomiske konsekvenser vil bli beskrevet når forslag til handlingsprogram foreligger. Miljø: Ingen Folkehelse: Velfungerende avlastende støttetiltak og pårørendestøtte forventes å gi positive levekårseffekter både for foreldre og barn på kort og varig sikt. Kommunedirektørens anbefaling: Oppstartsnotatet legges til grunn for det videre arbeidet med handlingsprogrammet. 13

34/19 Felles varslingssystem mot vold i nære relasjoner Arkivsak-dok. 19/06524-1 Saksbehandler Lene Guthu Ryen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse 2016-2019 03.09.2019 34/19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: Kommunen utvikler og prøver ut et felles varslingssystem for vold i nære relasjoner. Tjenesten legges til Sarpsborg Krisesenter og retter seg i første omgang mot ansatte i Sarpsborg kommune. Sammendrag: Bystyret vedtok i 2018 kommunens handlingsprogram mot vold i nære relasjoner 2018 2021. Et sentralt tiltak i programmet er utviklingen av et felles varslingssystem slik at det skal bli enklere for ansatte og innbyggere å melde bekymring om vold. Kommunen har søkt midler hos Fylkesmannen for utprøving av et felles varslingssystem, og har fått innvilget deler av det omsøkte beløpet. Totalt har kommunen fått tildelt 310 000 kr til formålet. Et varslingssystem mot vold bør rette seg mot alle ansatte i Sarpsborg kommune, og Sarpsborg kommunes innbyggere. Som en konsekvens av at kommunen kun har fått innvilget deler av sin søknad hos Fylkesmannen og at det foreløpig ikke er avsatt midler til opprettelsen av et slikt system, anbefaler kommunedirektøren at systemet i første omgang retter seg mot ansatte i kommunen. Av økonomiske og praktiske hensyn er det viktig at varslingssystemet legges til en allerede bemannet tjeneste. Kommunedirektøren foreslår at varslingssystemet ivaretas av Krisesenteret. Utredning: Høsten 2018 ble handlingsprogram mot vold i nære relasjoner 2018 2021 «Sammen mot vold» vedtatt. Et sentralt tiltak i handlingsprogrammet er å utvikle et felles varslingssystem for melding av bekymring om vold i nære relasjoner. Offentlig sektor har et felles ansvar for å yte tjenester ved vold i nære relasjoner. Tjenestene gjelder både forebyggende tiltak og hjelp/støtte når noen er utsatt for vold, eller det foreligger mistanke om vold. Det er mange tjenester og aktører som har en rolle her, deriblant politi, barnevern, krisesenter, familievernkontor, fastleger, legevakt, familiesenter, BUP, skole og barnehage med flere. Dette betyr at innbyggernes første møte med hjelpeapparatet kan være svært forskjellig. Det er et behov for å utvikle og kommunisere en tydelig strategi på hvor og hvordan saker skal meldes og håndteres. Per i dag meldes bekymring om vold i all hovedsak til politiet eller barnevern. Men også familiesentrene og krisesenteret blir ofte kontaktet for blant annet å få veiledning og råd om å melde voldssaker eller for å kunne drøfte en sak anonymt. Mange opplever en usikkerhet om bekymringen og mistanken de sitter med er nok til å ta kontakt med politiet eller med 14

barnevernet. Enkelte kan også være engstelig for hvilke prosesser som settes i gang ved en slik kontakt. Dette kan også gjøre at flere velger ikke å gå videre med sin bekymring. Sarpsborg kommune ønsker å gjøre noe med dette slik at ikke forholdene rundt det å melde en sak blir en barriere for å avverge vold. Kommunen ønsker å senke terskelen for å melde fra om vold. Akutte saker skal fremdeles meldes til politi og/eller barnevern, men i tillegg til det skal kommunen ha en tjeneste hvor både ansatte og innbyggere kan ringe for å drøfte, få veiledning og hjelp til å håndtere situasjoner der det er mistanke om at en person er utsatt for vold. Det skal være ett telefonnummer som denne tjenesten nås på og som kommuniseres ut til ansatte og innbyggere. Følgende forhold vil være viktige for tjenesten: Tilgjengelig hele døgnet, hele året Kompetanse om vold og overgrep og veiledningskompetanse En lokal tjeneste som kjenner til hjelpeapparatet i Sarpsborg kommune Et varslingssystem kan organiseres på ulike måter, og kan i praksis løse mange oppgaver. Det kan være hensiktsmessig at tjenesten i oppstarten ikke tillegges for mange oppgaver, men heller prioriterer sin kjerneoppgave; å drøfte, veilede og hjelpe personer som har en bekymring om vold i nære relasjoner. Tjenesten skal da sammen med melder vurdere alvorlighetsgrad i bekymringen, om de bør gå videre med den, og også hvor henvendelsen bør gå. Det kan også være at tjenesten på sikt skal kunne «ta over» bekymringen og ta ansvar for å melde saken videre til politi/barnevern på vegne av innbygger. Tjenesten bør også kunne bistå i arbeidet med å rigge/koordinere hjelpeapparatet rundt den voldsutsatte og voldsutøver. Kommunen har søkt midler hos Fylkesmannen for å prøve ut et slikt system. Det ble søkt om midler til å dekke en prosjektstilling samt noen midler til opplæring og andre driftskostnader. Det omsøkte beløpet var totalt 760 000 kr. Kommunen fikk delvis innvilget søknaden, og har fått 310 000 kr til formålet. Forslag til løsning Av økonomiske og praktiske hensyn er det viktig at varslingssystemet legges til en allerede bemannet tjeneste. Per i dag er legevakten, barnevernsvakten og Krisesenteret tjenester som er åpne døgnet rundt, og som er sentrale aktører innen voldstematikken. Basert på ressurser og kompetanse vurderes det som mest hensiktsmessig at varslingssystemet legges til Sarpsborg Krisesenter. Det vurderes om det bør opprettes en egen telefonlinje som ikke er direkte knyttet til Krisesenteret. Krisesenteret er en del av det offentlige hjelpeapparatet og samhandler med de instanser brukeren er i behov for hjelp fra. Krisesenteret har god handlingskompetanse om vold i nære relasjoner, kunnskap om ulike sårbare grupper og om hvilke tjenester og hjelpetilbud som finnes. Krisesenteret har et lukket journalsystem som kan benyttes til tjenesten. Det foreslås å opprette et ressursteam hvor koordinator for varslingssystemet kan drøfte håndtering av meldte saker, og hvordan kommunen best kan organisere hjelpetiltak rundt den voldsutsatte/voldsutøver. Ressursteamet skal bestå av personer med kjernekompetanse om vold, både voldsoffer og den som utøver vold, og kan gi direkte bistand/veiledning. Ressursteamet vil bestå av representanter fra ulike tjenesteområder og instanser som deltar i nettverket «Samlet mot vold». 15

Et felles varslingssystem bør rette seg mot alle ansatte i Sarpsborg kommune, og Sarpsborg kommunes innbyggere. Som en konsekvens av at kommunen kun har fått innvilget deler av sin søknad hos Fylkesmannen og at det foreløpig ikke er avsatt midler til opprettelsen av et slikt system, anbefaler kommunedirektøren at systemet i første omgang retter seg mot ansatte i kommunen. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det vil kunne påløpe utgifter til opplæring og til utvikling av materiell. Eventuelle utgifter ut over gjeldende rammer, vil bli vurdert i forbindelse med handlingsplan og budsjett. Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Vold i nære relasjoner har et betydelig omfang og er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Styrket innsats på primærforebygging blant annet gjennom kunnskapsformidling og holdningsarbeid sammen med tiltak for å så tidlig som mulig avdekke og stoppe vold, vil ha positiv effekt på innbyggernes folkehelse og vil kunne spare samfunnet for store menneskelige og økonomiske kostnader. 16

35/19 Oppstartsnotat - Utredning av alternative metoder for produksjon av varmmat Arkivsak-dok. 19/05981-1 Saksbehandler June Søfting Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse 2016-2019 03.09.2019 35/19 2 Eldrerådet 2015-2019 02.09.2019 5/19 Saksordførersak. Saksordfører: Solbjørg Lervik (AP) Medsaksbehandlere: Hilde Koldingsnes Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Sammendrag: Formålet med utredningen er å sikre god ernæring til beboere i sykehjem, bofellesskap og hjemmeboende, og en effektiv og hensiktsmessig produksjonsmetode. Produksjonsomfanget ved hovedkjøkkenet er i underkant av 5.000 middagsporsjoner i uken. Det er en økning i antall brukere som kjøper mat, noe som medfører at kapasiteten på dagens kjøkken snart er fullt utnyttet, og alternativer til nåværende kjøkkendrift bør utredes. Mulige alternativer som bør utredes er: 1. Kok/server, produsert på kommunalt hovedkjøkken 2. Kok/server, produsert på avdelingskjøkken 3. Kok/kjøl, produsert i kommunalt sentralkjøkken 4. Kok/kjøl, konkurranseutsatt middagsproduksjon Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere mulige produksjonsmetoder og kostnadsberegne den enkelte metode. Arbeidet er omfattende med analyser av dagens bygg, behov for nye bygg, produksjonsutstyr og tilhørende kostnadskalkyler. Det tas sikte på at nødvendige analyser og kostnadsberegninger kan fremlegges i en underveismelding våren 2020. Utredning: Formålet med utredningen er å sikre god ernæring til beboere i sykehjem, bofellesskap og hjemmeboende. Utredningen skal samtidig sikre valg av en effektiv og hensiktsmessig produksjonsmetode. Statusbeskrivelse Produksjon av mat til sykehjem og bofellesskap er lagt til hoved kjøkken på Tingvoll og til det enkelte avdelingskjøkken i sykehjem og bofellesskap. Hovedkjøkkenet på Tingvoll produserer all varm middag, med unntak av 2 bofellesskap for demente som produserer middagen lokalt. Varm middag transporteres direkte til sykehjem, bofellesskap og til den enkelte hjemmeboende som har valgt å abonnere på varm middag. I tillegg produserer hovedkjøkkenet møtemat til politiske og administrative møter. Produksjonsmetoden er kok/server og har fokus på at maten skal spises umiddelbart etter ferdigstillelse. 17

Konsulentfirma Agenda gjennomførte en analyse av kjøkkentjenesten i 2010 og vurderte at Sarpsborg har 3 alternativer på levering av middag til sykehjem, bofellesskap og hjemmeboende; 1. Videreføre produksjonsmetoden kok/server. 2. Etablere nytt sentralkjøkken med omlegging til produksjonsmetoden kok/kjøl. 3. Konkurranseutsette produksjon av varm mat Dagens produksjonsomfang er i underkant av 5.000 middagsporsjoner i uken. Pakking og transport av den varme middagen er omfattende og må gjennomføres innen en maksimumtid på 2 timer for å bevare næringsstoffer og temperatur. Ved samtlige sykehjem er det etablert avdelingskjøkken for ivaretagelse av tørrmat og mottak og videreformidling av varm middag. Kjøkkendriften ble utredet i 2010/2011 med følgende vedtak i Bystyret 14.04.11: «Dagens ordning med egenproduksjon av middag etter produksjonsmetoden kok/server videreføres og det tilrettelegges for bygging av avdelingskjøkken ved samtlige sykehjem» Brukerundersøkelse ble gjennomført på sykehjem i 2016 der det i all hovedsak ble gitt tilbakemeldinger som tilsier at brukerne er godt fornøyd med maten som serveres. En mindre undersøkelse i forbindelse med overgang til senere middagsservering i 2019 gir de samme signalene. Et mindretall i begge undersøkelsene gir uttrykk for ønske om større valgmuligheter, både på type mat og når de ønsker å spise. Utfordringer Produksjonslokalitetene i underetasjen på Tingvoll sykehjem er tilpasset dagens produksjonsomfang på ca. 5.000 middagsporsjoner i uken. Stadig flere brukere og innbyggere benytter seg av mattilbudet. Dette vil medføre kapasitetsutfordringer i nær fremtid. Det vil være behov for større og bedre tilrettelagte lokaler for å ivareta en forskriftsmessig og effektiv drift. Av denne grunn settes arbeidet med å se på ulike alternativer for matproduksjon nå i gang. Noen mulige alternativer som bør utredes er: Kok/server, produsert på kommunalt hovedkjøkken Hovedkjøkkenet på Tingvoll er tilrettelagt for produksjonsmetoden kok/server og har en maksimal kapasitet på 5.600 porsjoner/uke. Middagene serveres nyprodusert og varm til sykehjemsbeboere og hjemmeboende i bofellesskap og egne hjem. Lokalene har begrensninger ved økende produksjonsomfang. Kok/server, produsert på avdelingskjøkken Avdelingskjøkken ved sykehjem/bofellesskap er ikke tilrettelagt for produksjon av middag etter kok/server metoden. Lokalene må i tilfelle oppgraderes og nytt produksjonsutstyr installeres. I tillegg må bemanningen flyttes fra hovedkjøkkenet og fordeles på mange avdelingskjøkken. Økning av bemanning antas å bli omfattende, med mange små produksjonskjøkken. Det vil fortsatt være behov for å kjøre ut varm mat til hjemmeboende. Kok/kjøl, produsert i kommunalt sentralkjøkken Kok/kjøl innebærer at maten kjøles hurtig ned etter at den er kokt eller stekt, for så å bli varmet opp senere. Hovedkjøkkenet på Tingvoll er ikke tilrettelagt for produksjon av middag etter kok/kjøl metoden. Lokalene er for små og en omlegging av produksjonsmetoden vil kreve nye lokaler med tilhørende kjølekapasitet og nytt produksjonsutstyr. Konsulentfirmaet Agenda anslo i 2010 at egenproduksjon etter kok/kjøl metoden vil kreve et areal på ca. 1.000 kvadratmeter. 18

Ved det enkelte avdelingskjøkken i sykehjem/bofellesskap må det tilrettelegges for økt kjølekapasitet og oppvarmingsutstyr. Hjemmeboende må selv sikre lagringsplass i kjøleskap og oppvarming i mikrobølgeovn. Hvis tilbudet om mat til hjemmeboende skal opprettholdes, vil mange trenge bistand til oppvarming av middag daglig. Kok/kjøl, konkurranseutsatt middagsproduksjon Middag produsert etter produksjonsmetoden kok/kjøl kan tilbys fra flere produsenter både i og utenfor Østfold. Maten transporteres i kjølebiler 1 gang/uke og er ganske uavhengig av avstander. Ved det enkelte avdelingskjøkken i sykehjem/bofellesskap må det tilrettelegges for økt kjølekapasitet og oppvarmingsutstyr. Hjemmeboende må selv sikre lagringsplass i kjøleskap og oppvarming i mikrobølgeovn. Hvis tilbudet om mat til hjemmeboende skal opprettholdes, vil mange trenge direkte bistand til oppvarming av middag daglig. Det kan også være aktuelt å utrede andre alternativer enn de som er nevnt ovenfor. Dette vil bli avklart gjennom det videre arbeidet. Videre fremdrift Alternative produksjonsmetoder skal vurderes og kostnadsberegnes. Arbeidet er omfattende med analyser av dagens bygg, vurdering av behov for nye bygg, produksjonsutstyr og med påfølgende kostnadskalkyler. Det planlegges at nødvendige analyser og kostnadsberegninger kan fremlegges i en underveismelding våren 2020 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Tidligere kalkyler tilsier at for et produksjonsnivå under 7.000 porsjoner/uke vil det være mest kostnadseffektivt å bruke produksjonsmetoden kok/server. For et produksjonsnivå på mer enn 7.000 porsjoner/uke skal det være mest kostnadseffektivt med produksjonsmetoden kok/kjøl. Det vil i arbeidet med saken bli gjort en kostnadsberegning av kjøp av ferdig mat fra privat leverandør og produksjon av mat i egen regi med ulike produksjonsmetoder. Det vil også bli utarbeidet anslagspriser på produksjonsutstyr, kjøleutstyr og/eller investering i nytt bygg. Miljø: Valg av produksjons- og oppvarmingsmetode, gir i henhold til norsk forskningsmiljø ingen vesentlige forskjeller i bevaring av matens næringsinnhold. Dette omfatter metoder som kok/server og kok/kjøl samt bruk av stekeovner, regenereringsvogner og mikrobølgeovner. Folkehelse: En god matomsorg er god folkehelse og et viktig forebyggende tiltak mot underernæring, feilernæring, ytterligere nedsatt funksjonsevne, forlenget rehabilitering, økt pleietyngde og økte medisinske kostnader. God matomsorg omfatter først og fremst god kvalitet på råvarer og produksjon, valgfrihet og innbydende servering samt hygge og sosialt fellesskap ved måltidene. Kommunedirektørens anbefaling: Oppstartsnotatet legges til grunn for det videre arbeidet med utredningen. 19

36/19 Rapport 1.halvår 2019 Arkivsak-dok. 19/03605-3 Saksbehandler Else-Grethe Mathisen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse 2016-2019 03.09.2019 36/19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: Rapportering for barnevernstjenesten for 1. halvår 2019 tas til orientering Vedlegg: Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Viken av 23.05.2019 vedr oppfølging av kommunens rapportering, 2. halvår 2018 Tilbakemelding til Fylkesmannen fra Sarpsborg kommune Rapportering til Fylkesmannen for 1. halvår 2019 Sammendrag: Kommunens rapportering til Fylkesmannen på barnevernsområdet viser en markant øking i antall nye henvendelser med påfølgende økt andel undersøkelser og barn med tiltak. Sammenlignet med andre halvår 2018 er det mottatt 27 % flere nye meldinger. 69 % av undersøkelsen er avsluttet innen 3 mnd mot 40% siste halvår 2018. Fristbrudd på gjennomføring av undersøkelse viser en markant nedgang fra til 54 % siste halvår 2018 til 25 % i 1. halvår 2019. Barneverntjenesten har dette halvåret hatt særskilt fokus på å gjennomføre undersøkelser i tråd med lovkravet. For å få til dette har de ansatte jobbet utover ordinær arbeidstid. Dette er i tråd med tiltak som fremkommer i kvalitets- og utviklingsrapporten for 2019 om at undersøkelser skal gjøres i henhold til frist og igangsettes umiddelbart. På rapporteringstidspunktet er det registrert 58 flere barn totalt 1. halvår 2019, dette er en øking med 8,2 % fra andre halvår 2018. Tilsvarende viser rapporteringen at det er flere barn som mottar tiltak, 604 barn mot 565 barn andre halvår 2018, en øking på 7 %. Til tross for øking i meldinger, undersøkelser og tiltak har barneverntjenesten en nedgang i fristbrudd. Medarbeidere som ble tilsatt høsten 2018/tidlig vår 2019 har gjennomført systematisk opplæring og arbeidskapasiteten totalt ved barneverntjenesten er bedret. Vedlagt saken følger kommunikasjonen som er gjort mellom Fylkesmannen og barneverntjenesten relatert til rapportering andre halvår 2018 til orientering. Utredning: Den tallmessige utviklingen i barneverntjenesten er som følger: Halvår Vår 2017 Høst 2017 Vår 2018 Høst 2018 Vår 2019 20

Antall meldinger 331 274 302 306 388 Henlagte meldinger 73 77 51 69 67 % Henlagte meldinger 22 % 28 % 17 % 23 % 17 % Nye undersøkelser 257 204 250 236 319 Avsluttede undersøkelser 219 200 245 240 296 Henlagte undersøkelser 129 111 167 155 190 % Henlagte undersøkelser 59 % 56 % 68 % 65 % 64 % Vedtak om tiltak etter undersøkelse 89 89 78 85 106 Undersøkelser avsluttet innen 3 mnd 153 115 141 95 204 % Innen 3 mnd 70 % 58 % 58 % 40 % 69 % Undersøkelser avsluttet 3-6 mnd 42 55 55 96 65 % 3-6 mnd 19 % 28 % 22 % 40 % 22 % Undersøkelser mer enn 6 mnd 24 30 48 48 25 % Mer enn 6 mnd 11 % 15 % 20 % 20 % 8 % Barn på hjelpetiltak 440 422 424 430 472 Hvorav over 18 år 70 53 56 57 62 Barn med tiltaksplaner 4-5 427 405 401 428 469 % Tiltaksplaner 97 % 96 % 95 % 100 % 99 % % Evaluering 69 % 80 % 70 % 73 % 82 % Barn under omsorg 123 123 123 123 124 Hvorav plassert på institusjon 11 13 15 10 7 Barn med omsorgsplaner 120 120 121 119 122 % Omsorgsplaner 98 % 98 % 98 % 97 % 98 % Frivillig plassert ( 4-4,6. ledd) 50 47 54 44 41 Hvorav over 18 år 29 26 34 29 28 Barn med atferdstiltak 3 4 5 6 3 Antall barn kommunen har oppfølgingsansvar for 153 155 156 152 Antall barn som ikke har oppfylt krav om oppfølgingsbesøk 36 57 36 20 % Ikke oppfylt krav 24 % 37 % 23 % 13 % Akuttplasseringer pr 30.06 og 31.12 4 4 8 9 7 Akuttplasseringer hele perioden 21 20 29 25 17 Totalt ant. Barn registrert i fosterhjem pr rapp.dato 151 150 155 156 152 Totalt ant. Barn registrert i institusjon pr rapp.dato 24 22 21 17 15 Totalt ant. Barn registrert pr. rapp.dato 750 679 708 708 766 Herav på tiltak 568 551 557 565 604 Tabellen viser at til tross for økt antall henvendelser, flere gjennomførte undersøkelser og flere barn på tiltak har barneverntjenesten en reduksjon i antall fristbrudd. Internt arbeid som har vært igangsatt med opplæring av nyansatte, særskilt fokus på undersøkelsesarbeid og iverksetting av forebyggende arbeid i hjemmet har gitt positive tallmessige resultater. I 1. halvår 2019 viser at 17 % av meldingene har blir henlagt uten at det har vært iverksatt undersøkelse, mot 23 % tidligere. En stor andel av undersøkelsene som er avsluttet er gjennomført innen 3 mnd og det er langt færre undersøkelser som det er brukt mer enn 6 mnd på, 8 % mot tidligere 20 %. 21

Sammenlignet med 2018 mottar 42 flere barn forebyggende hjelpetiltak i hjemmet i 1. halvår 2019. Plasseringer utenfor hjemmet, frivillig og under omsorg er ganske stabil. Derimot er det en liten øking på antall ungdommer som mottar ettervern. Antall institusjonsplasseringer og akuttplasseringer er noe redusert. I tråd med de satsningsområder som fremkommer i kvalitets- og utviklingsrapporten vil barnevernet fremover se på alternative løsninger fremfor plasseringer. Løsninger som vil vurderes er: Mobilt akutt-team Spesialisert veiledning i hjemmet - eget team som er tilgjengelig 24/7 Tilrettelagt treningsbolig for hele familien i en begrenset periode for særskilt opplæring i foreldrefunksjoner Alternativ omsorgsbase i kommunal regi bofellesskap/alternativ bolig for enkeltbarn/-ungdom for en kort periode Barneverntjenesten vil fortsatt ha økt fokus på å gjennomføre arbeid med meldinger og undersøkelser i henhold til frister. Bruk av familieråd i alle deler av saksbehandlingen vurderes kontinuerlig, og det antas at dette vil gi positive gevinster for barnets- og familiens totale situasjon. Kommunedirektøren anbefaler at rapporteringen fra barnevernstjenesten pr 1. halvår 2019 tas til orientering. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke vurdert Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Ikke vurdert 22

37/19 Oppstartsnotat - Gjennomgang av ordningen med startlån. Arkivsak-dok. 19/05996-1 Saksbehandler Kjersti Helene Haugen Garberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse 2016-2019 03.09.2019 37/19 Saksordførersak. Saksordfører: Roy Ole Axelsen (H) Medsaksbehandlere: Sissel Gjerlaugsen, Robin Brynildsen Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Dagens retningslinjer Sammendrag: Startlånene skal bidra til at personer med varige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg egnet bolig og beholde den. Utviklingen i boligmarkedet de siste årene har medført at det blir færre og færre boliger i den prisklassen som brukerne av startlån kan finansiere. I oppstartsnotatet skisseres det videre arbeidet med gjennomgangen. Ulike alternativer for å imøtekomme de utfordringene man ser i boligmarkedet vil bli vurdert, og det vil også bli vurdert om låneporteføljen er fleksibel nok til også å fange opp fremtidige endringer i boligmarkedet. Den ferdige utredningen vil inneholde et forslag til reviderte retningslinjer for kommunens håndtering av startlån, og en vurdering av størrelsen på lånet fra Husbanken. Utredning: Formål Kommunedirektøren orienterte om kommunens ordning med startlån og den utviklingen som har vært i boligmarkedet de siste årene i formannskapsmøtet 9. mai 2019. Med bakgrunn i dette har fordelingskomiteen besluttet å ha en saksordførersak med gjennomgang av ordningen. Bakgrunn I Forskrift om Startlån fra Husbanken står det at startlånene skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Husbanken gir lån til kommunene for videreutlån av startlån til enkeltpersoner. I håndteringen av startlånene følger kommunen Husbankens og egne retningslinjer. Kommunens retningslinjer er i tråd med retningslinjene til Husbanken og den veilederen Husbanken har utarbeidet for behandling av startlån. Kommunens retningslinjer ble sist behandlet i Komite for helse og sosial i 2011. Retningslinjene er vedlagt og definerer blant annet målgruppen for ordningen, hva det kan gis lån til, lånenes størrelse, rente- og avdragsvilkår og sikkerhet for lånet. Husbanken skal orienteres om kommunenes retningslinjer. Sarpsborg kommune har de senere årene lånt 160 mill. kr av Husbanken pr. år til videre utlån. Kommunens totale utlån pr utgangen av mai 2019 var ca. 1,1 mrd. kr, antall løpende 23

lån er ca. 1350. I 2018 hadde kommunen ingen tap på lånene. Ved utgangen av mai i 2019 hadde kommunen mottatt 351 søknader, innvilget 101 søknader, avslått 140 søknader og utbetalt 63 lån i samlet størrelsesorden 60,2 mill. kr. I Forskrift om startlån fra Husbanken fremkommer det hvem som kan få startlån: 3. Hvem kan få startlån Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner. Startlån skal tildeles etter en behovsprøving. I vurderingen skal kommunen legge vekt på om søkeren: a) forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig og har benyttet muligheten til sparing innenfor de økonomiske mulighetene søkerens inntekter og nødvendige b) utgifter til livsopphold gir. Søkeren må ha evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Uavhengig av vurderingene etter annet ledd kan kommunen gi startlån i alle disse situasjonene: husstanden har barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, og hensynet til å sikre en trygg, god a) og stabil bosituasjon innen kort tid taler for det, husstanden har problemer med å dekke boutgiftene, og refinansiering med startlån kan bidra til at husstanden b) kan bli boende i boligen sin, boligsituasjonen hindrer mulighetene til å opprettholde et arbeidsforhold, eller hindrer utvikling av det lokale c) næringslivet eller d) lånet bidrar til bedre utnyttelse av kommunalt disponerte boliger. Kommunen gjør grundige vurderinger av hver enkelt søker blant annet når det gjelder deres evne til å betjene lånet over tid. I disse vurderingene benyttes Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) sine satser. Dagens utfordringer Dagens retningslinjer har vært uendret siden 2011. De siste årene har det skjedd endringer i boligmarkedet som kommunens retningslinjer ikke tar hensyn til. Det har vært en betydelig økning i prisene på boliger i Sarpsborg. Gjennomsnittsprisen på boliger er nå ca. 2,6 mill. kr. Videre er mange av de billigste leilighetene i byen blitt oppgradert slik at felleskostnadene har økt betydelig. Samtidig har ikke inntektene til de som er i målgruppen for startlån økt tilsvarende. Nesten ingen av brukerne av startlån kan i dag finansiere en bolig innenfor gjennomsnittsprisen, og det blir stadig færre boliger i den prisklassen som disse brukerne kan finansiere. Sarpsborg kommune jobber med et paradigmeskifte for å legge til rette for at innbyggerne kan bo i hjemmet sitt og være selvhjulpne så lenge som mulig. En av forutsetningene for å få dette til er at innbyggerne flytter i egnede lettstelte boliger og leiligheter. Mange eldre bor i gjeldfrie, store eneboliger, men kan få en utfordring med å flytte til en leilighet både fordi mange leiligheter er dyrere enn eneboligene og fordi pensjonister med lav inntekt ikke får lån i ordinære banker til mellomfinansiering. Videre arbeid I prosessen frem til den ferdige utredningen vil kommunedirektøren vurdere ulike alternativer for å imøtekomme de utfordringene man ser i boligmarkedet og ha kontakt med Husbanken om de ulike alternativene som utredes. Det vil også bli gjort en vurdering av om låneporteføljen er fleksibel nok til også å fange opp fremtidige endringer i boligmarkedet. Det planlegges at prosessen skal resultere i et forslag til justerte retningslinjer for startlånsordningen i Sarpsborg kommune. Prosessen vil også omfatte en vurdering av størrelsen på lånet kommunen tar opp hos Husbanken til startlån. 24