Konjunkturbarometeret 2013. SpareBank 1 SMN

Konjunkturbarometeret 2013 SpareBank 1 SMN 1

Konjunkturbarometeret 2013 Konjunkturer Verden/Europa/Norge Trøndelag og Nordvestlandett 1 Utvalgte bransjer 1. Landbruk 8. Bank/Finans 2. Havbruk og fiskeri 9. Offentlig sektor 3. Bygg og anlegg 4. Varehandel 5. Teknologi 6. Offshore 7. Olje og gass 3 Bransjebarometer regionen Hvilke bransjer ser befolkning, bedriftsleder og politikere som fremtidens bransjer Bedriftslederbarometeret Ansettelser, omsetning, lønnsomhet, forventninger 2 Økonomi, regnskap Endringer fra 2012 Lønnsomhet og driftsmargin Utvikling i bransjer og geografi Andelen lønnsomme bedrifter 4 2

Vi forventer en opphenting i verdensøkonomien. Europa vil sannsynligvis gå i positiv vekst i 2014, men vi antar at veksten i norsk økonomi vil dempes noe Verden/Europa Positiv utvikling i BNP, noe svakere takt i Europa enn øvrige verdensdeler. Fremvoksende økonomier som Kina og India vil opprettholde en høy veksttakt. Fortsatt høye nivåer på offentlig gjeld i de større landene. Redusert kapitalflyt mellom land, finansinstitusjoner fokuserer på hjemmemarkedet og trekker inn kapital fra utlandet. Norge Veksttakten i økonomien ser ut til å ha tatt en pause og vi ser svakere veksttall på en rekke områder. BNP viser en avtagende trend inn mot 2014. Noe økning i antall konkurser og arbeidsledighet. Bedriftsledere har et noe mer dempet fremtidssyn enn tidligere, men vi skal merke oss at det er flere positive enn negative selv om tendens peker mot en avdemping. Trøndelag og Nordvestlandet God og stabil utvikling i befolkningsvekst, boligbygging og lave nivåer på arbeidsledigheten. Tendensen de siste månedene går mot en avdemping med en viss vekst i antall konkurser, noe vekst i ledighet og et noe mer anslag for vekst i 2014 fra bedriftsleder i regionen. Trondheim og Sunnmøre har et sterkere utgangspunkt enn øvrige deler av regionen og forventer å vokse noe sterkere. 3

Økonomiske prognoser tilsier at BNP globalt får en positiv utvikling i årene fremover BNP utvikling globalt 2008-2012 BNP utvikling prognose 2013-2018 5,2% 2,8% 4,0% 3,2% 3,3% 3,8% 4,4% 4,5% 4,5% -0,6% 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 4 Kilde: IMF.org, World Outlook

Det er spesielt fremvoksende økonomier som vurderes å bidra til en positiv utvikling for verdensøkonomien 2009 2013 2018 USA -3,1% 1,9% 2,9% Industrialiserte land -3,5% 1,2% 2,5% Utviklings land 2,7% 5,3% 6,2% 5 Kilde: OECD

Fremvoksende økonomier antas å få den sterkeste veksten i årene frem mot 2060. Norge på nivå med industrialiserte land som USA og England Vekst 2011-2060 4,0 3,6 3,2 2,8 2,4 2,0 Kina India Brasil Russland OECD anslår veksten i fremvoksende økonomier til å holde en stabilt høyere takt enn i industrialiserte land. Gjennomsnitt i et langt perspektiv anslår at Kina og India samt Brasil og Russland vil ha en høyere vekst per år enn eksempelvis USA og Norge. 1,6 1,2 Japan Tyskland UK Norge USA 0,8 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Produktivitet indeksert med USA som 100 6 Kilde: OECD

Gitt at fremtidige vekstprognoser slår til vil Kina og India øker andelen av BNP til nesten 50% og ha en større verdiskaping i 2060 enn USA Verdens BNP i perioden 1900 til 2060 anslått av OECD Verdens BNP fordelt historisk Prognose BNP fordelt 2010-2060 Verden ellers 30% 19% Verden ellers India Kina 5% 12% 18% India 28% Kina Vesten ellers 31% 18% Vesten ellers USA 22% 16% USA 1900 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 7 Kilde: OECD

Forventet positiv vekst i 2014 der USA og Kina bidrar til å trekke opp. Europa forventes å gå i positiv vekst, der Tyskland bidrar noe sterkere enn snittet Prognose EU-sonen (15 land) Tyskland 1,9% 1,1% 0,9% 0,4% -0,5% -0,6% 2012 2013 2014 2012 2013 2014 USA Kina 7,8% 7,8% 8,4% 2,2% 1,9% 2,8% 2012 2013 2014 2012 2013 2014 8 Kilde: OECD, Economic Outlook, juni 2013, årlig prognose

Offentlig gjeld i prosent av BNP: Økende offentlig gjeld bidrar til å holde innenlandsk økonomi i gang 2007 2010 2013 36,3% 61,3% 96,9% 103,1% 118,6% 127,8% 64,2% 82,3% 92,1% 43,7% 75,0% 93,9% 67,2% 98,6% 111,7% 107,4% 144,5% 181,8% 65,4% 82,4% 81,5% 9 Kilde: OECD, Economic Outlook, juni 2013, årlig prognose

Strukturelle budsjettunderskudd: Offentlige budsjettunderskudd driver økonomien, underskuddene reduseres noe fra 2010-nivå 2007 2010 2013 1,9% -9,4% -5,7% -1,6% -4,5% -1,8% -2,8% -7,1% -3,5% -2,8% -9,9% -7,3% -2,7% -11,2% -7,3% -6,8% -10,5% -4,7% 0,2% -4,1% -0,4% 10 Kilde: OECD, Economic Outlook, juni 2013, årlig prognose

Til tross for bedring på en rekke områder er det enkelte finansielle forhold som gir signaler om at verdensøkonomien ennå har noen utfordringer Kontraksjon? Eller nye muligheter? 60% nedgang i kapitalflyt mellom land siden 2007 32% av kapitalflyten går til utviklingsland (opp fra 5% i 2000) $3,7 billioner i nedgang i grensekryssende aktivitet for bankene i Europa siden 2007? $1,4 billioner i nye obligasjonslån til bedrifter siden 2009 $15,4 billioner i økt offentlig gjeld siden 2007 30% nedgang i gjeldsoppbygging som andel av BNP 11 Kilde: McKinsey Global Institute, Financial globalization: Retreat or reset? 2013

Historisk BNP og arbeidsledighet for Euro-området og USA: Europa har fått en hardere medfart etter finanskrisen enn USA BNP Indeksert for USA og Euro-området med 2008 som 100 104,0 102,0 100,0 98,0 96,0 Arbeidsledighet for USA og Euro-området i prosent 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 94,0 4,0 92,0 2,0 90,0 2008 2009 2010 2011 2012 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 12 Kilde: Perspektivmeldingen 2013

Anslagene for BNP-vekst hos våre handelspartnere synliggjør en positiv vekst i BNP for disse landene i området rundt 2% til 3% BNP handelspartnere og prognose frem mot 2016 6,00 Prognose Handelsbalanse Norge 2008-2012 4,00 2,00 0,00 449 301 321 390 428-2,00-4,00-6,00 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2008 2009 2010 2011 2012 Utvikling i BNP for handelspartnere (de 25 viktigste landene) samt prognose frem mot 2016. Handelsbalansen er positiv for Norge i perioden 2008-2012. Noe ned i 2009 og 2010, positiv utvikling siste to år selv om totalnivåene fortsatt er noe lavere enn i 2008. 13 Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/2013

Indekser for aksjeavkastning: Aksjer er på vei opp, godt hjulpet av store mengder likviditet skutt inn fra sentralbankene Aksjeindekser for Nord-Amerika, Europa og Aisa indeksert med 1999 lik 100 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 Nord- Amerika Europa Asia/ Oseania 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 14 Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/2013

Olje og gassprisene holder seg på et høyt nivå. Gir grunnlag for oljeinvesteringer Oljepris i USD 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Gasspris i USD 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 15 Kilde: OECD/IEA

Gradvis bedring av vekstutsiktene for verdensøkonomien Det er større sannsynlighet for bevegelse oppover enn nedover I USA fortsetter bedringen i arbeidsmarkedet. Det er vekst i privat etterspørsel, og boligmarkedet har bedret seg gradvis. Forventet positiv BNP-vekst i årene fremover. Noe usikkerhet om effektene ved nedtrapping av likviditetstilførsel fra Federal Reserve, tilførselen antas å reduseres når økonomien er sterkere. I euroområdet har fallet i aktiviteten stoppet opp. Arbeidsledigheten har vært stabil den siste perioden, men er fortsatt høy. Makroøkonomiske indikatorer kan tyde på at veksten vil ta seg opp, men finanspolitiske innstramminger vil kunne dempe aktiviteten også fremover. Avdemping av veksttakten i kinesisk økonomi, men fortsatt høy vekst i området 7% til 8%. Industriproduksjon og forventninger stabiliseres. Kontroll på kredittveksten og prisstigning er sentralt for fortsatt stabil utvikling. Positiv utvikling i verdensøkonomien forventes. Noe nedsiderisiko knyttet til kapitalflyten til land i fremvoksende økonomier, blant annet India, Indonesia og Brasil. Press på råvarepriser og valuta er risikofaktor for land med høy råvareeksport. 16

LØNN LEDGIHET BNP Norge: Antatt positiv BNP-vekst,stabil ledighet, vekst i total sysselsetting og forholdsvis høy lønnsvekst, men avtagende boligpriser 3,1% 1,7% 2,7% 2,7% 2,8% 2012 2013 2014 2015 2016 Produktivitet 2012* 2013 2014 2015 2016 Bruttonasjonalprodukt 3,1 1,7 2,7 2,7 2,8 Fastlands-Norge 3,4 2,4 3 3,3 3,2 Industri og bergverk 2,4 2,2 2,9 3,8 3,7 3,2% 2012 3,6% 2013 3,5% 2014 3,5% 2015 3,4% 2016 Arbeidskraft 2012* 2013 2014 2015 2016 Timeverk 1,9 0,6 1,5 1,9 1,9 Sysselsatte personer 2,2 1,2 1,2 1,6 1,5 Yrkesandel over 15 år 71,5 71,5 71,5 71,7 71,8 Arbeidsledighet AKU 3,2 3,6 3,5 3,5 3,4 4,0% 3,7% 3,8% 3,8% 4,0% 2012 2013 2014 2015 2016 Prisutvikling 2012* 2013 2014 2015 2016 Årslønn 4 3,7 3,8 3,8 4 KPI-JAE 1,2 1,4 1,9 2,1 2,2 Boligpris 6,7 5,3 4,3 3,4 2,9 17 Kilde: SSB Prognoser mot 2016

Utviklingen de siste kvartalene viser at konjunkturoppgangen foreløpig har tatt en pause. Lavere vekst siste år BNP-utvikling Norge 0,2 0,8-0,5-0,1 Q3-12 Q4-12 Q1-13 Q2-13 BNP-utvikling Fastlands-Norge 0,8 0,1 0,6 0,2 Q3-12 Q4-12 Q1-13 Q2-13 18 Kilde: Nasjonalregnskap 2. kvartal 2013

2000 2001 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2010 2011 2012 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2011 2012 2013 Avtagende produktivitet og økte lønnskostnader per produsert enhet i Norge. Konkurransekraften svekkes Produktiviteten i Norge har en svakere veksttakt, og lønnskostnadene per produsert enhet øker Produktivitet: Bruttoprodukt per timeverk Lønnskostnad per produsert enhet indeksert med 2000 som 100 Big Mac-indeks Norge nest dyrest 125 120 115 110 105 100 95 90 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 Tyskland Norge Island Norge 6,67 6,06 Sveits 4,93 Danmark 4,49 Sverige Jordan 4,28 3,66 UK 3,32 USA 3,15 Veksten i produksjonen har avtatt siden 2008. Produktiviteten er nesten uendret de siste tre kvartalene. Lønnskostnaden per produsert enhet stiger kraftigere i Norge enn eksempelvis Tyskland. Siden år 2000 har Tyskland økt med 10% mot 60% for Norge. New Zeland 3,08 Tyrkia 3,07 Pris i dollar per Big Mac 19 Kilder: Norges Bank, Nationmaster.com

Lavere produktivitetsvekst i Norge enn hos handelspartnere, men i løpende priser har Norge en god utvikling da vi har evnet å øke prisene på det vi produserer Produktivitetsvekst mot handelspartnere Produktivitetsvekst løpende og faste priser Noe lavere produktivitetsvekst i industrien enn hos våre handelspartnere. Kraftig økning i 2009 da Norge ble mindre rammet av finanskrisen enn de fleste av våre handelspartnere. Målt i løpende priser ser vi at Norge tar ut sterkere prisvekst på norske industriprodukter enn hva våre handelspartnerne gjør (noe som kan være en utfordring å opprettholde på sikt) 20 http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/nouer/2012/nou-2012-11/4/4.html?id=681223

Arbeidsinnsats Norge: Forholdsvis lavt antall arbeidstimer per sysselsatt. Noe av svaret kan være høy sysselsettingsandel med store andeler av befolkningen i arbeid Med synkende produktivitet, høy lønn per produsert enhet og lavt antall timer per sysselsatt må norske bedrifter arbeide smartere for å øke total produktivitet Arbeidstimer per sysselsatt 2.100 2.000 1.900 1.800 1.700 1.600 1.500 1.400 Polen Ungarn Italia Hellas Estland Irland Spania Korea Tsjekkia Frankrike Danmark 1.300 Nederland 50% 55% 60% 65% 70% 75% 80% USA Finland Tyskland Sverige Norge Sysselsetting i % av befolkning 15-64 år 21 Kilde: Perspektivmeldingen 2013

Høy verdiskaping per ansatt i Norge med en sjetteplass på verdensbasis BNP per arbeidstager i USD 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Luxemborg 89.772 USA 72.624 Irland 74.266 Italia 65.755 Beliga 63.815 Norge 59.443 Frankrike 59.438 Danmark 58.027 Østerike 57.718 Canada 57.038 Til tross for avtagende konkurransekraft, økende lønninger og færre arbeidstimer per sysselsatt har Norge en høy verdiskaping per arbeidstager. Mye takket være oljen og teknologisk smarte måter å arbeide på evner norsk økonomi å produsere høy verdiskaping per årsverk. 22 Kilde: Nationmaster.com

1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Todelingen i økonomien blir tydelig når vi ser på BNP-utvikling over en lengre tidsperiode. Her BNP indeksert for oljevirksomhet mot Fastlands-Norge BNP indeksert for olje og maritim mot Fastlands-Norge med 1970 som utgangspunkt Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0-23 Kilde: SSB statistikkbanken

Olje/gass utgjør ca 60% av eksporten i 2012. Verdien på eksporten fra Norge utgjør nå nesten 1000 milliarder kr mens importen er på 500 milliarder kr Eksport i mrd NOK Import i mrd NOK +77% 936 +150% 530 307 570 Olje/gass 212 Olje/gass 89 223 366 123 170 +78% 303 +68% 508 Andel olje/gass 1990 2000 2012 42% 70% 60% 1990 2000 2012 Volumet knyttet til olje/gass, skip utgjør 14 milliarder 24 Kilde: SSB statistikkbanken, Nasjonalregnskapet

Konsentrert eksport/import mot et fåtall land. 80% av eksporten og 65% av importen går mot 10 land Eksport og import i 2013 80% eksporteres til 10 land 935.718 935.718 188.580 Resten 10 største land 507.650 428.068 747.138 507.650 172.809 334.841 Eksport Import Handelsoverskudd Eksport Import 10 største 80% 65% 25 Kilde: SSB statistikkbanken, Nasjonalregnskapet

Eksport og import går mot land som ligger nært Norge geografisk og kulturelt. Forholdsvis lav eksport mot fremvoksende økonomier som Kina og India Norge: Eksport i mrd NOK Norge: Import i mrd NOK England 248 Sverige 69 Nederland 115 Tyskland 63 Tyskland 112 Kina 47 Sverige 59 Danmark 32 Frankrike 56 Storbritannia 31 USA 46 USA 27 Danmark 39 Nederland 20 Belgia 27 Frankrike 16 Sør-Korea 26 Polen 15 Italia 21 Canada 15 26 Kilde: SSB statistikkbanken, Nasjonalregnskapet

1930 1933 1936 1939 1942 1945 1948 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020 2023 2026 2029 2032 2035 2038 2041 2044 2047 2050 2053 2056 2059 Nedgangen i primærnæringene forventes å fortsette, prognosene antar at bare 0,9% av sysselsatte personer skal arbeide i primærnæringer per 2060 Sysselsatte personer i Norge fordelt på hovednæring Tertiærnæringer Primærnæringer Sekundærnæringer 100 % 90 % Sekundær 80 % 70 % 60 % 50 % Primær 40 % 30 % 20 % 10 % Tærtier Reelle tall Prognose 0 % 27 Kilde: SSB statistikkbanken

1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022 2026 2030 2034 2038 2042 2046 2050 2054 2058 Andelen over 67 år vil øke til 40% av befolkningen frem mot 2060 Relativt sterk økning over 80 år kan føre til høyere behov for helse og omsorg Andel av befolkningen over 67 år i prosent 1970 til 2060 Antall i alder 20-66 per person over 67 år Andelen eldre øker hurtig fra 2010 45,0 40,0 67-70 år 80 år+ 1950 7,5 35,0 30,0 25,0 2010 4,5 20,0 15,0 10,0 5,0 Reelle Prognose tall 2040 2,8 0,0 Høy belastning på den delen av befolkningen som er i arbeidsfør alder etter hvert som antall eldre øker 28 Kilde: Perspektivmeldingen 2013

Offentlige utgifter utgjør nesten 60% av BNP. Offentlig sektor sysselsetter en av tre sysselsatte i Norge Offentlige utgifter i % av BNP Fastlands-Norge Andelen sysselsatte i offentlig sektor Kommunen Staten 61% +45% 56% 58% 27% +56% 31% 32% 32% 40% 21% 12% 19% 23% 25% 21% 8% 8% 8% 7% 12% 1970 1990 2000 2011 1970 1980 1990 2000 2011 29 Kilde: SSB statistikkbanken

Statens Pensjonsfond Utland: Verdi på rundt 4000 milliarder kr ved utgangen av året, og prognose på 7000 milliarder i 2020 Verdiutvikling Statens Pensjonsfond Utland Prognose 4.913 4.511 +9% 6.410 6.041 5.667 5.296 6.800 387 619 605 847 +22% 1.783 1.390 1.012 2.019 3.308 3.081 2.642 2.280 3.825 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Finansdepartementet har gitt et anslag på Oljefondet for 2014 på 4730 mrd kr. Å bruke 4% av dette medfører at oljepengebruken kan øke fra 125 mrd kr i år til 190 mrd neste år. Det gir et handlingsrom på 65 mrd kr ekstra. Med samme nivå som i år (3,3%) kan bruken øke til 155 mrd kr neste år, eller rundt 30 mrd ekstra. Gitt neddemping av økonomisk vekst har regjeringen noe å gå på. 30 Kilder: Norges Bank, SpareBank 1 Markets, månedsrapport makro oktober 2013

Regjeringen kan øke pengebruken med 45 milliarder kr i 2014 og så øke med 15 milliarder hvert år om de legger seg helt opp mot 4%-regelen Mulig pengebruk i Statsbudsjettet fra oljefondet basert på 4%-regelen 4% regelen Brukt 153 29 180 45 197 212 +9% 227 242 256 272 124 135 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Noe lavere anslag på fremtidig utvikling hos NBIM/Norges Bank enn i Finansdepartementets anslag på utvikling i fondet i statsbudsjettet for 2014. 31 Kilder: Norges Bank, SMN beregning

Veksten i nasjonal økonomi forventes å være positiv, men noe dempet veksttakt Norge: Veksten for BNP for Fastlands-Norge i 2014 anslås å dempes noe i forhold til veksten fra 2008 og legge seg i området rundt 2%. Ut fra prognoser og forventninger hos arbeidstakerorganisasjonene antar vi at det fortsatt vil være forholdsvis sterk lønnsvekst i Norge. Kan komme opp mot 4%. Privat forbruk vil fortsatt ha en positiv vekst, men dempes noe i forhold til de siste årene. Samtidig antar vi at spareraten holder seg høy i området 8% til 10%. Boliginvesteringene ventes å vokse mindre i årene fremover enn vi har sett de siste par årene. Utsikter til en demping eller forsiktig reduksjon av boligprisene neste år. Aktiviteten vil trolig fortsatt holde seg høy i oljerelaterte næringer. Samtidig vil fortsatt svak vekst hos våre handelspartnere og ytterligere svekkelse av konkurranseevnen holde veksten nede i øvrige eksportnæringer. 32

Konjunkturbarometeret 2013 Konjunkturer Verden/Europa/Norge Trøndelag og Nordvestlandet 1 Utvalgte bransjer 1. Landbruk 8. Bank/Finans 2. Havbruk og fiskeri 9. Offentlig sektor 3. Bygg og anlegg 4. Varehandel 5. Teknologi 6. Offshore 7. Olje og gass 3 Bransjebarometer regionen Hvilke bransjer ser befolkning, bedriftsleder og politikere som fremtidens bransjer Bedriftslederbarometeret Ansettelser, omsetning Lønnsomhet, forventninger 2 Regnskapsdata/Økonomi Endringer fra 2012 Lønnsomhet og driftsmargin Utvikling i bransjer og geografi Andelen lønnsomme bedrifter 4 33

Trøndelag og Nordvestlandet (regionen) er her definert som Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag med åtte økonomiske regioner for analyseformål Det som i konjunkturbarometeret benevnes som Trøndelag og Nordvestlandet eller regionen er de tre fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Som igjen er delt inn i åtte økonomiske regioner som har geografisk og økonomisk sammenheng Romsdal Sunnmøre I den regionale analysen ser vi på: Befolkningsvekst Boligbygging Sysselsetting Utdanningsnivå Arbeidsledighet Nyetableringer Vekst i antall bedrifter Konkurser 34

BNP Trøndelag og Nordvestlandet: Sterkere økonomisk vekst de siste fem årene, industri er samlet største bransje men olje/gass har sterkest vekst siste fem år BNP for næringer i regionen BNP for utvalgte bransjer i regionen samlet 2010 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 45% Industri 31.581 51% 225 Vare handel 17.707 61% 38% 155 91 Tjeneste yting 16.030 44% 112 59 Bygg og anlegg 15.546 109% 45 48 19 2000 71 25 2005 100 34 2010 Jordbruk, fiske 10.099 Hotell og restaurant 3.520 Olje og gass 2.935 49% 65% 479% Utvalgte bransjer eksklusiv offentlig sektor, forsvar, helse og undervisning som utgjør ca 115 mrd kr 35 Kilde: SSB, statistikkbanken BNP Fylkesfordelt

BNP bransjer i regionen: Bygg og anlegg har blitt viktigere, varehandel og tjenester øker i verdi, mens olje og gass har en sterk utvikling (fra lave nivåer) BNP for utvalgte bransjer i regionen i 2010 Endring i BNP fra 2000 Industri 31.581 Varehandel 17.707 Tjenesteyting 16.030 Bygg og anlegg 15.546 Jordbruk, fiske 10.099 Hotell og restaurant 3.520 51% 61% 44% 109% 49% 65% Olje og gass 2.935 479% Geografiske variasjoner: Jordbruk er relativt størst i NT, verft, bygging av skip og møbelindustri er størst i Møre og Romsdal mens varehandel og bygg og anlegg er størst i Sør-Trøndelag/Trondheim. 36 Kilde: SSB, statistikkbanken BNP Fylkesfordelt

BNP Offentlig sektor: Betydelig verdiskaping i offentlig sektor, offentlig forvaltning er større enn industrien, helse og sosial nesten like stor som industrien BNP offentlig sektor for regionen i 2010 Endring i BNP for regionen fra 2000 Offentlig forvaltning 54.921 88% Helse og sosial 30.654 122% Undervisning 16.361 71% Offentlig administrasjon/forsvar 13.867 88% Geografiske variasjoner: Stor offentlig sektor i Trondheim med St. Olav og NTNU (helse og utdanning) som motorer. 37 Kilde: SSB, statistikkbanken BNP Fylkesfordelt

Variasjon i næringsstruktur mellom fylkene: Sterk industri i Møre og Romsdal, mens bygg og anlegg, varehandel og finans er tyngdepunkt i Trøndelag BNP for bransjer i 2010 fordelt på fylker Største fylke Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romdal Industri 3.160 9.762 18.659 Varehandel 2.676 8.121 6.910 Bygg og anlegg 2.554 9.509 5.599 Finans 827 6.217 3.495 Jordbruk 1.315 953 826 Olje og gass 869 1.420 646 38 Kilde: SSB, statistikkbanken BNP Fylkesfordelt

Trondheim er en attraktiv region: 69% kan tenke seg å flytte til Trondheim Undersøkelse viser at Trondheim er den storbyregionen i Norge som flest mennesker kan tenke seg å flytte til Trondheim 69% Kort om kunnskap og utdanning i Trondheim Trondheim har ca 30.000 studenter der hovedtyngden er innenfor teknologiske fag (NTNU og HiST) Stavanger Bergen Kristiansand 47% 44% 49% NTNU har ca 4700 ansatte NTNU er rangert som et av Europas ledende universitet for industriell forskning og utdanning Sintef er Europas fjerde største oppdragsforskningsinstitutt og har ca 2000 ansatte Oslo 33% 79% av de spurte mener at Trondheim har attraktive jobber for de med høyere utdanning. 85% av norsk næringsliv oppgir NTNU og SINTEF som foretrukken samarbeidspartner. 39 Kilde: http://www.molga.no/bransjekart-2/

Innbyggere: Vi er nå nesten 700 000 innbyggere i regionen, med en snittvekst på ca 1% siste fem år som er på nivå med nasjonale veksttall Antall innbyggere i regionen i tusen Innbyggere fordelt på regioner 664,6 +1% 671,5 678,7 686,5 694,9 698,1 Under 50.000 50.000 til 100.000 Over 100.000 35 99 49 222 55 64 32 2008 2009 2010 2011 2012 2013 140 40 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Befolkningsveksten fra 2008 ligger i snitt på 4,3% for regionen (noe under nasjonale tall). Sunnmøre og Trondheim og omegn drar opp snittet Befolkningsvekst fra 2008 til 2012 viser at vi fortsatt får en sentralisering der befolkningstette områder øker mer enn distriktene Under 2% 2% til 5% Over 5% 5,8% 3,9% 2,6% 3,2% 7,6% 2,0% 2,3% 3,4% Befolkningsvekst i perioden fra 2008 frem til Q2-2013 Befolkning Endring 08-13 Sunnmøre 5,8 % Romsdal 3,9 % Nordmøre 2,6 % Sør-Trøndelag Kysten 3,2 % Trondheim og omegn 7,6 % Sør-Trøndelag Innlandet 2,0 % Namdalen 2,3 % Innherred 3,4 % Møre og Romsdal 4,7 % Sør-Trøndelag 6,2 % Nord-Trøndelag 3,1 % Regionen samlet 5,0 % Norge 6,5 % Endring i boligbygging første to kvartaler 2013 sammenlignet med snittet siden 2008 41 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Befolkningsvekst: Stabilt stigende vekst i regionen. Sør-Trøndelag har den sterkeste veksten gjennom vekst i Trondheim. Sunnmøre trekker opp Møre og Romsdal Akkumulert befolkningsvekst 2007-2013 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag 2008 2009 2010 2011 2012 6,2% 4,7% 3,1% Vekst på 6,2% i Sør-Trøndelag ligger på nivå med den nasjonale veksten. Vekst i Trondheim på 7,6% bidrar til å trekke opp snittet for fylket Møre og Romsdal ligger noe under nasjonale vekst tall, her er de Sunnmøre som bidrar til å trekke opp snittveksten med en vekst på 5,8% Nord-Trøndelag har en noe svakere utvikling og det er namdalsregionen som trekker ned snittet med en vekst på bare 2% 42 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Befolkningsvekst mot 2020 Størrelse på sirkel angir befolkningsmengde for hver økonomisk region, posisjon angir befolkningsmengde og befolkningsvekst Sterk befolkningsvekst i Trondheim og på Sunnmøre frem mot 2020. Trondheim i en særstilling og vil vokse til over 200.000 innbyggere Befolkning 2013 og anslag på vekst i de økonomiske regionene fra 2013 til 2020 15% 12% 9% NAMDALSREGIONEN NORDMØRE SUNNMØRE TRD OG OMEGN ROMSDAL INNTRØNDELAG 6% Sør-Trøndelag INNLANDET Sør-Trøndelag KYSTEN 3% 0% Innbyggere 2013 0 40.000 80.000 120.000 160.000 200.000 240.000 43 Kilde: SSB. Befolkningsvekst høyt anslag, inndeling av markedsområder på geografi SMN Data. Grønn indikerer sterk vekst, hvit nøytral vekst, rød svak vekst Befolkning 2013

Befolkningskonsentrasjon: 55% av befolkningen bor i de 10 største kommunene i regionen, her vil også den største veksten komme i årene fremover Fordeling av folketall for 83 kommuner i regionen Befolkning 10 største kommuner 100% Trondheim 179.692 Ålesund 45.033 55% 45% Molde 25.936 Stjørdal 22.379 Steinkjer 21.392 Levanger 19.078 Melhus 15.679 Verdal 14.539 10 største kommuner 73 neste kommuner Sum Malvik 13.085 Namsos 12.988 De 10 største tettstedene/kommunene i Trøndelag og Nordvestlandet utgjør 55% av innbyggertallet og har de siste 10 årene vokst med 13% mot 10% for de øvrige 73 kommunene i regionen. I 1950 var det 43% av befolkningen som bodde i de 10 største kommunene. 44 Kilde: SSB, kommuner i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Boligbygging: Antall igangsatte boliger har økt med over 50% det siste året sammenlignet mot snittet for de fire siste årene Sterk økning i boligbygging siste år i forhold til snittet siste fire år. Trondheim, Nordmøre og Inntrøndelag har sterkest vekst. 12% 27% 155% 41% 78% 31% 1% 113% Det bygges et økt antall boliger, spesielt i Trondheim med nær dobling. Igangsatte boliger Snitt Q2.08 Q2.12 Q2.12 Q2.13 Endring Sunnmøre 813 913 12 % Romsdal 336 427 27 % Nordmøre 175 271 55 % Sør-Trøndelag Kysten 213 300 41 % Trondheim og omegn 1.095 1.953 78 % Sør-Trøndelag Innlandet 103 134 31 % Namdalen 100 101 1 % Inntrøndelag 309 659 113 % Møre og Romsdal 1.323 1.611 22 % Sør-Trøndelag 1.411 2.387 69 % Nord-Trøndelag 409 760 86 % Regionen samlet 3.143 4.758 51 % Norge 23.886 30.674 28 % 45 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Boligbygging: Sterk utvikling i antall boliger som bygges, spesielt i Sør- Trøndelag hvor vi anslår opp mot en tredobling fra nivåene i 2009 til 2011 Antall boliger per fylke 2008-2012 3.500 3.000 Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag 2.500 2.000 1.500 1.000 Sterk økning i boligbygging i Sør-Trøndelag, utflating i Møre og Romsdal på et forholdsvis høyt nivå, mens Nord-Trøndelag utvikler seg noe mer moderat 500-2008 2009 2010 2011 2012 46 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Vekst i boligbygging 2000-2012 Størrelse på sirkel angir befolkningsmengde for hver økonomisk region, posisjon angir befolkningsvekst og vekst i boligbygging. Boligbygging/befolkningsvekst: Folketallet har vokst sterkere i Sør-Trøndelag enn boligbyggingen de siste 12 årene. Det må bygges mer bolig spesielt i Trondheim Vekst i befolkning og boligbygging fordelt på fylker 200-2012 40.000 35.000 Flere boliger enn befolkningsvekst Folketallet i Sør-Trøndelag har økt med 35.000 personer, mens det bare er bygd 21.000 boliger i samme periode. 30.000 25.000 20.000 Bedre balanse i Nord-Trøndelag der folketallet har økt med 6500 og antall boliger med 7100 og i Møre og Romsdal der folketallet har økt med 16.000 og antall boliger med 15.600 15.000 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 10.000 5.000 0 Nord-Trøndelag 0 5.000 10.000 15.000 20.000 25.000 30.000 35.000 40.000 Befolkningsvekst 2000-2012 Færre boliger enn befolkningsvekst Fylke Folkevekst Boligvekst Møre og Romsdal 15.925 15.647 Sør-Trøndelag 35.098 21.113 Nord-Trøndelag 6.471 7.105 47 Kilde: SSB Befolkningsvekst og igangsatte boliger

Sysselsettingsandel: Høy andel i Trondheim og omegn med 55%. Lavest sysselsetting finner vi på Innherred med 43% Antall sysselsatte i forhold til befolkning. Sysselsatte/Befolkning Andel 2012 Under 45% 45 til 50% Over 50% 50% 47% 47% 47% 55% 46% 43% 49% Sunnmøre 47 % Romsdal 50 % Nordmøre 47 % Sør-Trøndelag Kysten 47 % Trondheim og omegn 55 % Sør-Trøndelag Innlandet 46 % Namdalen 49 % Innherred 43 % Møre og Romsdal 48 % Sør-Trøndelag 53 % Nord-Trøndelag 43 % Regionen samlet 49 % Norge 51 % Nordal, Sykkylven og Sula har høyest sysselsettingsandel. Meråker og Verran har høyest andel arbeidsledige. Verran og Leka har høy andel pensjonister med 33%. Bykommuner og kommuner rundt byene har den største andelen under utdanning med ca 10% av innbyggerne i eksempelvis Malvik, Klæbu og Trondheim. 48 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Sysselsetting: Sør-Trøndelag har den høyeste andelen sysselsatte av fylkene med 53% av befolkningen. Trondheim på topp med 55% Andel sysselsatt av befolkningen fylkesvis 54,00% 52,00% 50,00% 48,00% 46,00% 44,00% 42,00% Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Økende andel av befolkningen er sysselsatt i Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag, Møre og Romsdal viser en stabil utvikling. Sør-Trøndelag har den høyeste andelen av befolkningen sysselsatt med 53%. Nord-Trøndelag har en lavere andel med 43% 40,00% 2009 2010 2011 2012 49 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Vekst i sysselsetting 2009-2012 Størrelse på sirkel angir befolkningsmengde for hver økonomisk region, posisjon angir vekst i sysselsetting og befolkningsvekst Sysselsetting: Lavere vekst i de fleste områdene i regionene enn for Norge samlet. Trondheim og omegn trekker opp snittet for regionen 8% Sysselsatte 2009 2012 Endring Sunnmøre 63.276 65.866 4 % 6% 4% 2% TRD OG OMEGN NAMDALSREGIONEN INNTRØNDELAG SUNNMØRE NORDMØRE ROMSDAL Romsdal 31.649 32.248 2 % Nordmøre 25.785 26.262 2 % Sør-Trøndelag Kysten 22.340 22.859 2 % Trondheim og omegn 115.196 122.024 6 % Sør-Trøndelag Innlandet 14.941 14.817-1 % Namdalen 16.554 17.156 4 % Inntrøndelag 40.874 42.535 4 % Sør-Trøndelag KYSTEN 0% Sør-Trøndelag INNLANDET Befolkningsvekst 2009-2013 -2% 0% 2% 4% 6% Møre og Romsdal 120.710 124.376 3 % Sør-Trøndelag 152.477 159.700 5 % Nord-Trøndelag 57.428 59.691 4 % Regionen samlet 330.615 343.767 4 % Norge 2.464.527 2.568.904 4 % Befolkning 2013 50 Kilde: SSB Sysselsetting og folkemengde per kommune.

Ledigheten som andel av befolkningen mellom 15-74 år er under 2% for hele regionen. Problemet er i større grad å sikre kompetent arbeidskraft Lav ledighet sammenlignet med nasjonale tall. Noe økning i ledighet siste periode, men fra lave nivåer. 1,8% 1,5% 1,5% 1,6% 1,8% 1,4% 1,5% 1,8% Ledige som andel av befolkningen Q2 2013 Befolkning ledige 15-74 år Andel Sunnmøre 1.807 90.480 1,8 % Romsdal 710 47.238 1,5 % Nordmøre 607 41.244 1,5 % Sør-Trøndelag Kysten 594 36.194 1,6 % Trondheim og omegn 3.040 168.288 1,8 % Sør-Trøndelag Innlandet 342 23.615 1,4 % Namdalen 392 25.459 1,5 % Innherred 1.243 68.326 1,8 % Møre og Romsdal 3.124 190.661 1,6 % Sør-Trøndelag 3.976 228.097 1,7 % Nord-Trøndelag 1.635 93.785 1,7 % Regionen samlet 8.735 512.543 1,7 % Norge 74.585 3.771.653 2,0 % Ledige som andel av befolkningen mellom 15-74 år 51 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Det er noe variasjon mellom statistikk fra NAV og SSB på ledighet. Avvikene fremgår av grafene under Ledige i regionen Ledige Møre og Romsdal AKU Registrerte ledige AKU Registrerte ledige 2,5 % 2,5 % 2,0 % 2,0 % 1,5 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ledige Sør-Trøndelag Ledige Nord-Trøndelag 2,5 % AKU Registrerte ledige 2,5 % AKU Registrerte ledige 2,0 % 2,0 % 1,5 % 1,5 % 1,0 % 1,0 % 0,5 % 0,5 % 0,0 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0,0 % 2008 2009 2010 2011 2012 2013 52 AKU = Arbeidskraftundersøkelse (SSB) / Andel av befolkning mellom 15-74 år Registrerte ledige = Registrerte ledige (NAV) / Andel av befolkning mellom 15-74 år

Utdannelse: Andelen med høyere utdannelse i regionen ligger like i underkant av nasjonale tall. Trondheim og omegn trekker opp og ligger over nasjonalt snitt. Andelen med høyere utdanning er spesielt høy i Trondheim Andelen med høyere utdannelse i gruppen 16-67 år 26% Høyere utdannelse Andel av 16-67 Under 25% Under 30% Over 30% 29% 29% 25% 22% 40% 23% 29% Sunnmøre 29 % Romsdal 29 % Nordmøre 25 % Sør-Trøndelag Kysten 22 % Trondheim og omegn 40 % Sør-Trøndelag Innlandet 23 % Namdalen 26 % Innherred 29 % Møre og Romsdal 28 % Sør-Trøndelag 36 % Nord-Trøndelag 28 % Regionen samlet 32 % Norge 34 % Andelen med høyere utdannelse i % av befolkning i alder 16-67 år 53 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Nyetableringer: Høy vekst i antall nyetableringer på Sunnmøre og Namdalen Antall nyetableringer 2012 i forhold til snittet for 2008-2011 Over 15% Mellom 0% til 15% 0% 16% 0% 11% 11% 11% 16% 39% 15% Økning i nyetableringer 12% i regionen mot 13% i Norge. Konkurser Snitt 08 12 2012 Endring Sunnmøre 958 1.110 16% Romsdal 433 435 0% Nordmøre 366 404 11% Sør-Trøndelag Kysten 336 337 0% Trondheim og omegn 2.118 2.357 11% Sør-Trøndelag Innlandet 221 256 16% Namdalen 210 292 39% Inntrøndelag 624 715 15% Møre og Romsdal 1.757 1.949 11% Sør-Trøndelag 2.675 2.950 10% Nord-Trøndelag 833 1.007 21% Regionen samlet 5.265 5.906 12% Norge 45.135 50.899 13% 54 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Nyetableringer: Stabilt og økende antall nyetableringer i regionen. Alle fylker viser en liten økning siste år Antall nyetableringer per fylke 2008-2012 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag 2008 2009 2010 2011 2012 Forholdsvis høyt antall nyetableringer per år for regionen. Sør-Trøndelag ligger i området 3000 og økning på 500 fra 2009. Møre og Romsdal ligger med ca 2000 nyetableringer og en økning siste periode. I Nord-Trøndelag etableres det ca 1000 bedrifter per år, en svakt stigende trend siden 2009. 55 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Vekst i bedrifter: Regionen har hatt en økning i antall bedrifter på 9% mot en økning nasjonalt på 11%. Sterkest er veksten i Trondheim og Inntrøndelag. Vekst i antall bedrifter 2009 og 2012 Mellom 0 6% Mellom 6-10% Over 10% 8% 7% 6% 5% 12% 7% 13% 6% Antall bedrifter Antall bedrifter 2009 Antall bedrifter 2012 Endring i % Sunnmøre 12.315 13.306 8 % Romsdal 6.270 6.686 7 % Nordmøre 5.653 5.996 6 % Sør-Trøndelag Kysten 5.572 5.846 5 % Trondheim og omegn 16.582 18.505 12 % Sør-Trøndelag Innlandet 4.240 4.538 7 % Namdalen 4.316 4.561 6 % Inntrøndelag 9.493 10.692 13 % Møre og Romsdal 24.238 25.988 7 % Sør-Trøndelag 26.394 28.889 9 % Nord-Trøndelag 13.809 15.253 10 % Regionen samlet 64.441 70.130 9 % Norge 464.678 513.641 11% Vekst i bedrifter vil være en kombinasjon av antall nyetableringer og overlevelsesgrad for bedriftene 56 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Antall bedrifter og sysselsatte i regionen har hatt en vekst fra 2009 til 2012, som er noe lavere enn den nasjonale veksten Antall bedrifter Antall sysselsatte +4% 64.441 24.238 +9% 70.130 25.988 330.615 120.710 152.477 343.767 124.376 159.700 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 26.394 13.809 28.889 15.253 57.428 59.691 2009 2012 2009 2012 Vekst i regionen sammenlignet med nasjonale tall Antall bedrifter Antall sysselsatte 10,5% 8,8% 4,2% 4,0% Norge Midt Norge Norge Midt Norge 57 Kilde: SSB Bedrifter

Vekst i sysselsetting 2009-2012 Størrelse på sirkel angir antall bedrifter for hver økonomisk region, posisjon angir vekst i antall bedrifter og vekst i sysselsetting Vekst i bedrifter og sysselsetting: Trondheim evner å skape økt antall bedrifter og sysselsettingsandel. I innlandet går antall bedrifter opp, men sysselsettingsandelen ned 7,5% 6,0% TRD OG OMEGN 4,5% 3,0% 1,5% NAMDALSREGIONEN Sør-Trøndelag KYSTEN NORDMØRE ROMSDAL SUNNMØRE INNTRØNDELAG 0,0% Sør-Trøndelag INNLANDET -1,5% 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% Vekst i antall bedrifter 2009-2012 58 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Konkurser: Forholdsvis jevn utvikling siden 2008. Veksten ligger på minus 2% som den gjør for Norge. Antall konkurser Q2 2012 Q2 2013 i forhold til snittet for Q2 2008 Q2 2012 Under 0% Mellom 0% til 10% Over 10% -4% 18% 16% 13% -8% 20% -53% 5% En liten nedgang i antall konkurser fra 2008 Konkurser Snitt Q2.08 Q2.12 Q2.12 Q2.13 Endring Sunnmøre 120 116-4 % Romsdal 44 52 18 % Nordmøre 38 44 16 % Sør-Trøndelag Kysten 32 36 13 % Trondheim og omegn 182 167-8 % Sør-Trøndelag Innlandet 21 25 20 % Namdalen 30 14-53 % Inntrøndelag 77 81 5 % Møre og Romsdal 203 212 5 % Sør-Trøndelag 234 228-3 % Nord-Trøndelag 107 95-11 % Regionen samlet 544 535-2 % Norge 4.420 4.327-2 % Men, vi skal merke oss at antall konkurser har tatt seg opp den siste perioden og har de siste tre månedene en sterkere vekst enn data for siste år viser i snitt 59 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Vekst i antall konkurser mot snitt siste 4 år Størrelse på sirkel angir antall bedrifter for hver økonomisk region, posisjon angir vekst i antall bedrifter og konkurser Konkurser/bedriftsvekst: Høy vekst i antall bedrifter for Trondheim og omegn og Inntrøndelag samtidig som veksten i antall konkurser er lav, gir netto tilvekst av bedrifter 30% NORDMØRE Sør-Trøndelag KYSTEN ROMSDAL Sør-Trøndelag INNLANDET INNTRØNDELAG 0% SUNNMØRE TRD OG OMEGN -30% NAMDALSREGIONEN -60% 0% 5% 10% 15% Vekst i antall bedrifter 2009-2012 60 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Vekst i antall konkurser mot snitt siste 4 år Størrelse på sirkel angir antall konkurser for hver økonomisk region, posisjon angir antall konkurser og vekst mot snitt siste 4 år. Antall konkurser fordelt på regionen: Størst antall i Trondheim og på Sunnmøre, men antallet er synkende i forhold til snittet siste fire år 30% Sør-Trøndelag INNLANDET 15% ROMSDAL 0% NORDMØRE Sør-Trøndelag KYSTEN INNTRØNDELAG SUNNMØRE -15% TRD OG OMEGN -30% -45% NAMDALSREGIONEN -60% 0 50 100 150 200 Antall konkurser i regionen siste år 61 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Vekst i antall konkurser mot snitt siste 4 år Størrelse på sirkel angir antall konkurser for hver økonomisk region, posisjon angir antall konkurser og vekst mot snitt siste 4 år. Konkurser/bransjer: I antall er det flest konkurser innen bygg og anlegg og varehandel. Relativt er det størst andel konkurser innen industri, jordbruk og undervisning 40% 20% Vann og renovasjon Bergverksdrift Jordbruk Undervisning Forretning Bygg og anlegg 0% Annen tjenesteyting Vitenskapelig Overnatting Varehandel -20% Kultur Industri Fast eiendom Transport -40% Informasjon og kom. Helse- og sosial -60% 0 40 80 120 160 Antall konkurser i regionen siste år 62 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Konkurser: Stabil utvikling av antall konkurser. Fremdeles noe under nivåene fra 2008 på årsbasis. Noe økende trend i andre kvartal 2013. Antall konkurser fordelt på fylke 2008-2013 Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag 350 300 250 Forholdsvis stabil utvikling i antall konkurser de siste årene etter finanskrisen. 200 150 Nivåene ligger fortsatt under nivåene vi så i 2008. 100 50 0 K2.2008 - K2.2009 K2.2009 - K2.2010 K2.2010 - K2.2011 K2.2011 - K2.2012 K2.2012 - K2.2013 Noe økende tendens i Q2-2013 isolert kan gi signaler om økt konkurstakt ut året. 63 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Møre og Romsdal har en betydelig andel av Norges eksport. Noe lavere i Sør- og Nord Trøndelag. Stor økning i Nord-Trøndelag i 2013 grunnet en stor leveranse på plattform-understell fra Kværner Verdal i juni måned. Tall i mrd Hordaland 67 Rogaland 36 Møre og Romsdal 32 Vest-Agder 27 Vestfold 24 Nordland 22 Telemark 16 Østfold 14 Buskerud 12 Sør-Trøndelag 11 Sogn og Fjordane 10 Nord-Trøndelag 9 Oslo 7 Akershus 6 Troms 5 Finnmark 5 Oppland 5 Aust-Agder 5 Hedmark 4 Møre og Romsdal Tall i mrd 35 35 34 32 28 2009 2010 2011 2012 E2013 Nord-Trøndelag Tall i mrd 9 4 4 4 4 2009 2010 2011 2012 E2013 Sør-Trøndelag Tall i mrd 8 8 9 2009 2010 2011 9 11 2012 E2013 64 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Norges Bank rapporterer en utflating av forventninger fra bedrifter i regionen. Norges Bank regionale nettverk region Midt, august 2013 Moderat nedgang i produksjon Utflating av investeringer Moderat vekst i sysselsetting Stabil utvikling i lønnsomhet 65 Kilde: Norges Bank, Regionalt Nettverk, region Midt august 2013

Regionalt nettverk Trøndelag og Nordvestlandet: Oppsummert melder bedriftene i region Midt om avtagende vekst, og at utsiktene er mer moderate enn vurderingen for ett år siden Produksjonen har økt svakt i Trøndelag og Nordvestlandet siste tre måneder. Markedsutsiktene indikerer at veksten fremover vil bli moderat. Industrien rapporterte om moderat vekst i produksjonen. Hjemmemarkedsindustrien ventet uendret vekst fremover, mens eksportindustrien ventet at veksten tiltar og blir moderat. Oljeleverandørnæringen ventet avtakende vekst fremover. Bygg og anleggsnæringen melder om moderat vekst. Varehandelen rapporterte om moderat fall i produksjonen Tjenesteyting har avtatagene vekst fra forrige runde, og rapporteres nå å ha vært moderat. Bedriftene melder om avtagende vekst og mer moderate framtidsutsikter enn på samme tid i 2012 Driftsmarginene var noe bedre enn i tilsvarende periode i fjor. Kun varehandelen rapporterte om fallende marginer. Eksportindustrien, oljeleverandørnæringen og tjenesteyting rapporterte om bedret lønnsomhet. 66 Kilde: Norges Bank regionalt nettverk august 2013, region Midt

Ut fra tallmateriale for økonomiske indikatorer og mer negative forventninger fra bedriftsledere, antar vi at veksten i økonomien i regionen dempes noe i tiden fremover Norge: På nasjonalt nivå ser vi at stadig flere indikatorer peker på at veksten er i ferd med å bremse opp. Bedriftene melder om svakere utsikter, og undersøkelse blant norske bedrifter viser at optimismen er avtagende. Antall konkurser i Norge har så langt i år økt med vel 16 % sammenlignet med samme periode i fjor. Husholdningene er forsiktige og sparer mer. Det gjør at detaljomsetningen blir svak, med fare for konkurser blant handelsbedrifter. Fra juli til august steg detaljhandelen med kun 0,2%, etter et fall på hele 1,3% i juli måned. Den forsiktige adferden gjør også at de er mer avventende til å kjøpe bolig, samtidig som bankene har økt boliglånsrenten. Boligprisene har begynt å falle noe og vi forventer fortsatt dempet/avtagende prisvekst. Fortsetter den svake utviklingen i norsk økonomi vil det være behov for lave renter i lang tid fremover. Regionen Trøndelag og Nordvestlandet: Kombinert med avtagende veksttakt for regionale tall og en mer dempet optimisme fra bedrifter og næringslivsledere antar vi at veksttakten i den regionale økonomien dempes noe inn i 2014. Regionen vil fortsatt ha positiv BNP-vekst, men på et noe lavere nivå enn vi har sett i perioden siden 2008. 67

Oppsummert: Det går godt i regionen og trenden er positiv på de fleste parameterne, men vi forventer en avdemping av den økonomiske veksten Parametere Befolkningsvekst Nettoinnvandring Sysselsetting Arbeidsledighet Utdanningsnivå Konkurser Nyetablerte bedrifter Boligbygging Prisutvikling bolig Det går godt i regionen, men vi forventer en avdemping av veksten Utviklingen siste periode sammenlignet med snittet siste fire år viser en positiv utvikling på de fleste parametere. Men, det har siste periode (3-6 måneder) kommer et trendskifte i dataene som peker på en avdemping og mer moderat vekst. Forventningene fra regionalt nettverk for Trøndelag og Nordvestlandet peker også på en avdemping og mer moderate vekstutsikter enn tidligere. For prisutvikling bolig viser vi til avsnittet om bygg og anlegg 68

Konjunkturbarometeret 2013 Konjunkturer Verden/Europa/Norge Trøndelag og Nordvestlandet 1 Utvalgte bransjer 1. Landbruk 8. Bank/Finans 2. Havbruk og fiskeri 9. Offentlig sektor 3. Bygg og anlegg 4. Varehandel 5. Teknologi 6. Offshore 7. Olje og gass 3 Bransjebarometer regionen Hvilke bransjer ser befolkning, bedriftsleder og politikere som fremtidens bransjer i regionen Bedriftslederbarometeret Ansettelser, omsetning Lønnsomhet, forventninger 2 Regnskapsdata/Økonomi Endringer fra 2012 Lønnsomhet og driftsmargin Utvikling i bransjer og geografi Andelen lønnsomme bedrifter 4 69

Bransjebarometer: Kartlegging av en rekke spørsmål knyttet til sentrale bransjer i regionen og hvordan disse bransjene bidrar til å skape verdi for regionen og kommunene Bransjebarometeret er en undersøkelse der vi har stilt en rekke spørsmål vedrørende et utvalg bransjer som er sentrale for verdiskaping og bosetting i regionen. Utvalget er totalt 3100 privatpersoner 675 bedriftsleder og 119 i politiske lederposisjoner (ordfører og rådmenn) i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Analysen kan brytes ned på ulike variabler for nærmere studie av geografiske områder eller bransjer Bransjene som er kartlagt er: Bygg og anlegg Varehandel Offentlig sektor Havbruksnæringen Maritim industri Olje og gass Jordbruk Alle spørsmål og bransjer kan brytes ned på geografi, regioner, befolkning, bedriftsledere, leverandører, politikere og alder Spørsmålene dekker: Hvilke bransjer vil vokse flere eller færre ansatte? En bransje som blir viktig for min bostedskommune? En bransje som blir viktig for Trøndelag og Nordvestlandet? En bransje som skaper verdier på sikt? En bransje som det er lønnsomt å investere i? En bransje som tar hensyn til miljøet? En bransje der ansatte tjener godt? En bransje som tiltrekker seg høyt utdannet arbeidskraft? En bransje som får folk til å flytte til regionen? En bransje jeg vil anbefale til mine barn/barnebarn? Utdypende analyse er laget som vedlegg for interesserte 70

Vekstforventninger: Tror du følgende bransjer vil vokse, minke eller være stabil i forhold til antall ansatte de kommende fem årene? Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk 50 60 81 Stor tro på havbruk som vekstnæring i regionen. Olje- og gass 56 59 70 Sterk forventning til økt antall arbeidsplasser innen olje og gass Landbruk -60-70 -59 Få har tro på at landbruk vil øke antall arbeidsplasser i årene fremover, sannsynligvis fortsatt nedgang Bygg og anlegg 22 36 35 Flere tror på vekst innen bygg og anlegg enn nedgang Maritim industri 46 37 53 Forventninger om økt vekst og arbeidsplasser innen maritim industri Offentlig sektor -19-17 -7 Negativ forventing til vekst og arbeidsplasser innen offentlig sektor Varehandel 14 21 33 Forsiktig optimisme og et forholdsvis lavere antall som tror på vekst innen varehandel enn andre bransjer 71 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Havbruk: Ansatte og bedriftsledere har stor tro på videre vekst. Samme gjør kommuneledelsen Tror du havbruk vil vokse, det vil si flere eller færre ansatte i årene fremover Befolkning Midt-Norge 50 Ansatt i bransjen 79 Ansatt hos leverandør til næringen 60 Bedriftsleder Midt-Norge 60 Bedriftsleder ansatt i næringen 85 Bedriftsleder leverandør til næringen 65 Kommuneledelse 81 72 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Olje og gass: Ansatte og leverandører har stor tro på videre vekst. Samme gjør kommuneledelsen Tror du olje og gass næringen vil vokse, det vil si flere eller færre ansatte i årene fremover Befolkning Midt-Norge 56 Ansatt i bransjen 75 Ansatt hos leverandør til næringen 66 Bedriftsleder Midt-Norge Bedriftsleder ansatt i næringen 59 60 Bedriftsleder leverandør til næringen 74 Kommuneledelse 70 73 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Bygg og anlegg: Ansatte og politisk ledelse har større tro på bygg og anlegg de neste 3-5 årene enn bedriftsledere i næringen og leverandører til næringen Tror du bygg og anlegg vil vokse, det vil si flere eller færre ansatte i årene fremover Befolkning Midt-Norge Ansatt i bransjen 36 38 Ansatt hos leverandør til næringen 33 Bedriftsleder Midt-Norge 22 Bedriftsleder ansatt i næringen 15 Bedriftsleder leverandør til næringen 10 Kommuneledelse 35 74 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Maritim industri: Sterk tro på videre vekst hos ansatte i næringen samt hos kommunal ledelse. Positiv, men noe svakere forventing hos ledere i næringen Tror du maritim industri vil vokse, det vil si flere eller færre ansatte i årene fremover Befolkning Midt-Norge 46 Ansatt i bransjen Ansatt hos leverandør til næringen 53 57 Bedriftsleder Midt-Norge Bedriftsleder ansatt i næringen 37 35 Bedriftsleder leverandør til næringen 46 Kommuneledelse 53 75 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta Ø 47

Varehandel: Mer positiv forventning i befolkningen enn hos ledere og ledere hos leverandører til næringen Tror du varehandel vil vokse, det vil si flere eller færre ansatte i årene fremover Befolkning Midt-Norge Ansatt i bransjen Ansatt hos leverandør til næringen 33 33 36 Bedriftsleder Midt-Norge Bedriftsleder ansatt i næringen 14 14 Bedriftsleder leverandør til næringen 18 Kommuneledelse 21 76 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Landbruk: Samstemt negativ holdning til videre vekst i antall arbeidsplasser innen landbruket. Hverken ansatte, leverandører eller politikere har tro på vekst Tror du landbruket vil vokse, det vil si flere eller færre ansatte i årene fremover Befolkning Midt-Norge Ansatt i bransjen Ansatt hos leverandør til næringen -60-57 -60 Bedriftsleder Midt-Norge Bedriftsleder ansatt i næringen Bedriftsleder leverandør til næringen -75-70 -70 Kommuneledelse -59 77 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Offentlig sektor: Negativ forventning til vekst og antagelse om færre arbeidsplasser i alle spurte grupper. Mer negativ forventning hos politisk ledelse enn i befolkningen Tror du offentlig sektor vil vokse, det vil si flere eller færre ansatte i årene fremover Befolkning Midt-Norge -7 Ansatt i bransjen Ansatt hos leverandør til næringen -5-3 Bedriftsleder Midt-Norge -19 Bedriftsleder ansatt i næringen -9 Bedriftsleder leverandør til næringen -37 Kommuneledelse -17 78 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Vil bli viktigere for min bostedskommune Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk 67 86 97 Store geografiske forskjeller, ved kysten oppfattes havbruk ikke uventet som meget viktig Olje- og gass 101 84 91 Spesielt i Trondheim og på Sunnmøre oppleves betydningen av olje og gass som stor fremover Landbruk 70 67 91 Landbruket oppfattes som viktig i distriktet, men har en lavere andel som tror på næringen fremover Bygg og anlegg 123 140 186 Bygg og anlegg oppleves som viktig for kommunene, spesielt på Ørlandet ser vi en sterk positiv tendens Maritim industri Offentlig sektor 71 101 93 91 93 93 Ikke uventet er det geografiske forskjeller der spesielt Sunnmøre ser denne næringen som viktig for kommunen Negativ forventning til nye arbeidsplasser, en offentlig sektor oppleves som viktig for kommunen Varehandel 109 110 136 Varehandel oppleves som viktig for kommunene i alle geografiske områder 79 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Vil bli viktigere for Trøndelag og Nordvestlandet Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk Olje- og gass Landbruk 54 42 31 136 139 156 143 146 238 En større andel av befolkningen antar at havbruk blir viktigere for Trøndelag og Nordvestlandet Olje og Gass vurderes som den sektoren som vil få størst fremtidig betydning for Trøndelag og Nordvestlandet Landbruket har betydning for kommunene, men for regionen antas den å ha mindre betydning Bygg og anlegg 81 116 132 Bygg og anlegg er viktig for regionen men fikk sterkere utslag på betydning for lokale økonomier Maritim industri 122 152 156 Maritim industri forventes å øke betydningen for regionen Offentlig sektor 35 31 61 Offentlig sektor antas ikke å ha sterk betydning for regionen som helhet Varehandel 6 68 55 Varehandel er viktig for kommunene, men i mindre grad viktig på et regionalt nivå 80 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Skaper verdier for Trøndelag og Nordvestlandet Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk 148 147 160 Havbruk vurderes til å være en viktig sektor for å skape verdier Olje- og gass 142 141 210 Olje og gass får sammen med havbruk og maritim sektor høyest utslag på verdiskaping Landbruk 65 65 83 Landbruket oppfattes som å skape verdi, men i mindre grad enn andre bransjer Bygg og anlegg 60 89 118 Noe ulik oppfatning av hvilken verdiskaping bygg og anlegg bidrar med Maritim industri 136 141 145 Maritim industri forventes å bidra med verdiskaping for regionen fremover Offentlig sektor 33 29 30 Offentlig sektor får lavest uttelling i forhold til antatt verdiskaping Varehandel 30 60 59 Varehandel vurderes i mindre grad enn andre bransjer å skape verdi 81 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Lønnsomt å investere i Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk 164 177 189 Havbruk vurderes som en lønnsom bransje å investere i Olje- og gass 163 186 256 Olje og gass vurderes som den mest lønnsomme bransjen å investere i fremover Landbruk 29 14 24 Få har tro på at landbruk vil være en lønnsom investering fremover Bygg og anlegg 49 93 92 Bygg og anlegg ligger på snittet i forhold til antatt lønnsomhet fremover Maritim industri 157 184 164 Maritim industri vurderes sammen med Havbruk og olje/gass å være en lønnsom sektor å invester i Offentlig sektor 14 21 Offentlig sektor får lavest uttelling i forhold til fremtidig lønnsomhet på investeringer Varehandel 18 57 49 Varehandel scorer forholdsvis lavt på investeringspotensial fremover 82 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Base: Totalt Tar vare på miljøet Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk 95 105 104 Havbruk havner på gjennomsnittet i forhold til miljøet og ser ut til å ha styret sin miljøprofil Olje- og gass 52 40 83 Olje og gass får sammen med varehandel laveste score på miljøhensyn Landbruk 177 187 216 Landbruket vurderes å være den bransjen som best ivaretar miljøet Bygg og anlegg 62 78 105 Bygg og anlegg kommer ut noe under snittet og bør arbeide med sin miljøprofil Maritim industri 78 89 90 Maritim industri vurderes ikke til å ligge i forkant av miljø og får en score noe under snittet Offentlig sektor 121 121 125 Offentlig sektor vurderes til å være god på å ivareta miljøaspektet Varehandel 60 64 49 Varehandel scorer lavt på miljøaspektet og bør vurdere sin profil her 83 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Tiltrekker seg utdannede folk til Trøndelag og Nordvestlandet Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk 76 87 77 Scorer noe under gjennomsnittet på tiltrekningskraft av høyt utdannede Olje- og gass 236 227 308 Vurderes å være en magnet på å tiltrekke seg høyt utdannede Landbruk 14 7 12 Lav andel Bygg og anlegg 42 76 80 Noe under snittet Maritim industri 208 220 202 Viktig bransje for å tiltrekke høyt utdannet arbeidskraft Offentlig sektor 69 73 59 Til tross for høyt utdanningsnivå får ikke offentlig sektor uttelling, forholdsvis store geografiske forskjeller Varehandel 7 21 Varehandel scorer på nivå med landbruk og vurderes ikke som en kompetansenæring 84 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Ansatte tjener godt Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk 106 114 125 Næringen antas å betale sine ansatte godt Olje- og gass 251 236 326 Får den høyeste scoren Landbruk 7 7 Forventet lavt lønnsnivå i landbruket Bygg og anlegg 65 86 88 Noe under snittet Maritim industri 198 215 178 Er sammen med olje/gass den næringen der man antar at man betaler sine ansatte best Offentlig sektor 26 27 Får en forholdsvis lav score Varehandel 26 13 6 Lav forventning til lønnsnivå i varehandel 85 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Får folk til å flytte til Trøndelag og Nordvestlandet Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk 108 111 119 Havbruk er viktig for å tiltrekke seg innflyttere Olje- og gass 202 194 275 Olje/gass vurderes som den viktigste bransjen for å tiltrekke seg arbeidskraft og innflytting Landbruk 7 22 19 Lavest andel av bransjene Bygg og anlegg 38 101 104 Bygg og anlegg vurderes som viktig for å tiltrekke seg innflyttere Maritim industri 173 187 181 Maritim industri er den nest viktigste bransjen for å tiltrekke seg innflyttere til regionen Offentlig sektor 58 62 50 Offentlig sektor vurderes ikke som attraktiv nok til at man flytter for å få jobb her Varehandel 19 36 35 Nest laveste andel etter landbruk 86 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Ville anbefalt mine barn/barnebarn Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk 108 108 133 Vurderes som en fremtidsbransje for barn/barnebarn Olje- og gass 144 162 202 Får igjen den største andelen som vil anbefale bransjen Landbruk 38 36 48 Noe høyere andel som vil anbefale enn det vi har sett på andre spørsmål om landbruk som bransje Bygg og anlegg 69 100 115 En bransje der man ser det som positivt for barn/barnebarn Maritim industri 138 162 173 Sammen med olje/gass den bransjen som flest ville ha anbefalt sine barn Offentlig sektor 92 79 86 Til tross for lav score på en rekke av spørsmålene er offentlig sektor en bransje som blir anbefalt Varehandel 38 43 27 Varehandel komme forholdsvis dårlig ut og ligger faktisk noe under landbruket 87 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

Konjunkturbarometeret 2013 Konjunkturer Verden/Europa/Norge Trøndelag og Nordvestlandet 1 Utvalgte bransjer 1. Landbruk 8. Bank/Finans 2. Havbruk og fiskeri 9. Offentlig sektor 3. Bygg og anlegg 4. Varehandel 5. Teknologi 6. Offshore 7. Olje og gass 3 Bransjebarometer regionen Hvilke bransjer ser befolkning, bedriftsleder og politikere som fremtidsbransjer i regionen Bedriftslederbarometeret Ansettelser, omsetning 2 Regnskapsdata/Økonomi Endringer fra 2012 Lønnsomhet og driftsmargin Utvikling i bransjer og geografi Andelen lønnsomme bedrifter 4 Lønnsomhet, forventninger 88

Norge: Optimismen flater ut blant ledere i norsk næringsliv. Forventningsindikatoren ligger på nivå med 2010/2011 Tidsserie for ansatte - Norge Tidsserie for omsetning - Norge Tidsserie for lønnsomhet - Norge Forventningsindikator 89 Kilde: Sparebank 1 Bedriftsbarometer, Sentio Research, sept 2013

Ansatte: Bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet har en noe avdempet vurdering av behovet for økt arbeidskraft i perioden vi går inn i "Tror du din bedrift i løpet av de neste 12 månedene vil ha flere ansatte enn i dag, færre ansatte eller like mange? Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 70 71 70 62 74 78 2012 2013 27 23 26 31 22 19 3 5 4 7 4 2 Flere ansatte Like mange Færre ansatte Flere ansatte Like mange Færre ansatte Flere ansatte Like mange Færre ansatte 90 Kilde: SpareBank 1 Bedriftsbarometer, Sentio Research, sept 2013

Omsetning: Færre ledere tror på økt omsetning neste 12 måneder, men totalt sett en positiv holdning til fremtiden Tror du omsetningen i din bedrift i løpet av de neste 12 måneder vil øke, reduseres eller forbli uforandret? Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 2012 58 52 35 39 61 54 34 35 55 48 39 43 2013 5 8 5 11 6 8 Øke Uendret Redusert Øke Uendret Redusert Øke Uendret Redusert 91 Kilde: SpareBank 1 Bedriftsbarometer, Sentio Research, sept 2013

Lønnsomheten: Forventes av et flertall lederne å øke eller holde seg stabilt på dagens nivåer, men mindre positivt enn for et år siden "Tror du lønnsomheten i din bedrift i løpet av de neste 12 månedene vil bedre seg, bli dårligere eller forbli uforandret? Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 2012 2013 50 44 43 46 44 43 48 42 48 38 42 52 5 9 6 13 7 8 Øke Uendret Redusert Øke Uendret Redusert Øke Uendret Redusert 92 Kilde: SpareBank 1 Bedriftsbarometer, Sentio Research, sept 2013

Oppsummering for regionen: Forholdsvis lave forventinger til økt sysselsetting, noe mer positivt i forhold til økt omsetning Indekser for forventning fordelt på fylker og regionen samlet Flere ansatte Økt omsetning Økt lønnsomhet Forventning Møre og Romsdal 20,0 46,2 35,1 33,8 Sør-Trøndelag 24,9 43,5 34,8 34,4 Nord-Trøndelag 17,4 42,4 29,2 29,7 Hele regionen 20,8 44,0 33,0 32,6 93 Kilde: SpareBank 1 Bedriftsbarometer, Sentio Research, sept 2013

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Langtidstrenden for forventingene synker noe, men er fremdeles på er relativt høyt nivå. Noe lavere fremtidstro i regionen enn gjennomsnittet nasjonalt Forventing Møre og Romsdal 70 60 50 40 30 20 10 0-10 Forventing Sør-Trøndelag 70 60 50 40 30 20 10 0-10 Forventing Nord-Trøndelag 70 60 50 40 30 20 10 0 Forventing Norge 70 60 50 40 30 20 10 0-10 94 Kilde: SpareBank 1 Bedriftsbarometer, Sentio Research, sept 2013

Total forventningsindikator for fylkene i regionen er lavere enn i 2013 og lavere enn gjennomsnittet nasjonalt. Vi er blitt noe mer pessimistiske til fremtiden Total fremtidsindikator basert på svarene i forhold til de som forventer økning eller nedgang i sysselsetting, omsetning og lønnsomhet 136 122 122 110 101 103 105 89 2012 2013 Sterkest nedgang i Møre og Romsdal fra 2012. Relativt lavere nivåer i Nord- Trøndelag enn i resten av regionen. Ledere i regionen har en noe lavere forventning til det neste året enn ledere nasjonalt Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge 95 Kilde: SpareBank 1 Bedriftsbarometer, Sentio Research, sept 2013

Konjunkturbarometeret 2013 Konjunkturer Verden/Europa/Norge Trøndelag og Nordvestlandet 1 Utvalgte bransjer 1. Landbruk 8. Bank/Finans 2. Havbruk og fiskeri 9. Offentlig sektor 3. Bygg og anlegg 4. Varehandel 5. Teknologi 6. Offshore 7. Olje og gass 3 Bransjebarometer regionen Hvilke bransjer ser befolkning, bedriftsleder og politikere som vekstbransjer og vurdering av viktige spørsmål for bransjene Bedriftslederbarometeret Ansettelser, omsetning Lønnsomhet, forventninger 2 Regnskapsdata/Økonomi Endringer fra 2012 Lønnsomhet og driftsmargin Utvikling i bransjer og geografi Andelen lønnsomme bedrifter 4 96

Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og gass 9 Offentlig sektor 97

Variert næringsstruktur danner fundamentet for fremtidig verdiskaping. Regionen har fire av de ti øverste plassene i NHOs Nærings-NM Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 NHOs Nærings-NM Stavangerregionen Dalane Trondheimsregionen Bergen Øvre Romerike Søre Sunnmøre Kystgruppen Ålesundregionen Oslo Midtre Namdal Plasseringer på NHOs Nærings-NM for regioner 98 Kilde: NHO Nærings NM

Med landsdelens desidert størst rådgivningsmiljø for næringslivet har SpareBank 1 SMN bygd opp seks unike kompetansesentre i Trøndelag og Nordvestlandet Bygg/Anlegg/ Eiendom Bygg o Fiskeri/Havbruk Forskningsbasert industriutvikling Kunnskap om bransjer og sektorer Analyser og bransjerapporter Landbruk Olje/Offshore Offentlig Dialog med kunder og samarbeidspartnere 99

Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 100

Det er nå 9400 jordbruksbedrifter i regionen, en nedgang på 35% siste 12 år. Størst antall som driver med storfe med ca 4000 bruk Landbruksbedrifter i Trøndelag og Nordvestlandet 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag -35% 14.410 fordelt på type landbruksbedrift 2012 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 4.092 4.825 10.957 1.390 4.696 3.487 3.567 9.375 2.882 3.079 1.289 2.322 1.063 4.889 3.903 3.414 1.413 735 524 432 378 68 109 72 292 132 137 2000 2006 2012 Storfe Sau Svin Høner 101 Kilde: SSB, Strukturstatistikk

Nord-Trøndelag er en betydelig leverandør av kjøtt, og er nest største fylke i total kjøttproduksjon, Sør-Trøndelag på femte plass og Møre og Romsdal på niende Total kjøttproduksjon i tonn Total svin i tonn Total storfe i tonn Rogaland Nord-Trøndelag Hedmark Østfold Sør-Trøndelag Oppland Vestfold Nordland Møre og Romsdal Akershus og Oslo Sogn og Fjordane Hordaland Buskerud Telemark Vest-Agder Troms Romsa Aust-Agder Finnmark 34.331 21.968 18.384 14.320 10.983 10.613 7.887 6.421 5.064 4.866 3.877 3.408 2.355 1.613 1.519 1.278 1.084 319 Rogaland Nord-Trøndelag Hedmark Østfold Vestfold Oppland Nordland Akershus og Oslo Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Aust-Agder Troms Buskerud Vest-Agder Finnmark 19.254 9.179 8.409 5.020 4.851 4.605 3.314 2.703 1.317 1.283 1.039 930 785 498 496 474 470 38 Rogaland Oppland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nordland Sogn og Fjordane Hedmark Hordaland Buskerud Vgder Akershus og Oslo Østfold Troms Telemark Vestfold Aust-Agder Finnmark 6.434 5.087 4.269 3.535 3.432 2.857 2.578 2.429 1.714 908 853 847 730 634 545 518 306 255 102 Tabell: 04181: Offentleg kjøtkontroll. Slakt godkjende til folkemat (tonn) (F)

Nest størst på fjørfe: Nord-Trøndelag er nest største leverandør av kjøtt fra fjørfe nasjonalt Produksjon av fjørfe - 2012 Østfold 8.542 Nord-Trøndelag 8.371 Rogaland Hedmark 7.862 7.339 Sør-Trøndelag 5.958 Vestfold 2.495 Akershus og Oslo Buskerud Oppland 1.263 739 473 Hordaland Telemark 284 182 Aust-Agder 92 Vgder 92 Møre og Romsdal Sogn og Fjordane 76 0 Nordland 0 Troms 0 Finnmark 0 I 1992 spiste hver nordmann ca 4 kyllinger i året I 2012 spiser hver nordmann 12-13 kyllinger i året 103 Tabell: 04181: Offentleg kjøtkontroll. Slakt godkjende til folkemat (tonn) (F)

Prognose kjøtt og egg 2013: Underskudd på storfe og sau, mens det er overproduksjon av svin og egg Prognose for 2013, produksjon og salg Produksjon Anslag import Salg Markedsbalanse Storfe/kalv 80 700 7 600 98 500-10 200 Sau/lam 23 400 1 350 25 600-850 Gris 132 000 2 000 128 800 + 5 200 Egg 59 900 58 900 + 1 050 Prognosene antyder forholdsvis stor ubalanse med underskudd for storfekjøtt og til en viss grad overskudd for gris. 104 Kilde: Nortura

Produksjon og prognose melk, sterk økning i produsert volum 2012. Holdes på omtrent samme nivå også i 2013 og inn mot 2014 Utvikling i mill. liter melk Økning i melkeproduksjon 1560 1540 1520 1500 1480 Meierileveransen til og med oktober 2012 var ca 41 mill. liter mer enn tom. oktober 2011. Årsaken var mulighet til å produsere 3% mer av kvoten, økt avdrått og noe økt antall melkekyr. For kvoteåret 2013 forutsettes det uendrede kvoter og produksjon inntil 4% over kvoten uten overproduksjonsavgift. 1460 1440 Etter drøftinger med jordbruksorganisasjonene har Landbruks- og matdepartementet vedtatt endringer i kvoteordningen, som innebærer at melkeprodusentene i 2012 kunne øke produksjon med 3 prosent 105 Kilde: Tine.no

1969 1979 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Tusener Nedbygging og automatisering i landbruket, større bruk, færre bønder og økt automatisering forskning og utvikling gir effekter i landbruket 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Landbruksbedrifter i Norge Fra kroppsarbeid til melkeroboter Siden 1950-årene har gjennomsnittlig bruksstørrelse økt, mens det er blitt færre bruk. norsk jordbruk har blitt så å si fullstendig mekanisert. Og antall personer beskjeftiget i jordbruket er sterkt redusert Nedbyggingen i landbruket er en utvikling vi ser over hele landet, og den er størst utbredt i sentrale strøk. På landsbasis var det for 20 år siden mer enn 100.000 gårdsbruk i Norge. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil antallet være nede i 20.000 bruk om et par tiår. 106 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 107

Fisk totalt OECD antar at produksjonen av fisk totalt vil øke med ca 1,3% per år der oppdrett vil vokse med 2,5% og øke sterkere enn fangst Produksjon av fisk globalt i millioner tonn på verdensbasis 2004-2013 og prognose mot 2022 Fangst Oppdrett 104,5 59,6 44,9 161,9 93,6 68,3 +54,9% +51,9% 165,9 94,2 71,7 173,9 95,5 78,4 181,1 95,9 85,1 Ca 25 kilo fisk per innbygger globalt. Fordelt med ca 13 kilo fra fangst og 12 kilo fra oppdrett. Land i Asia konsumerer ca 1/3 av fisken i verden 2004 2013 2014 2018 2022 Gitt prognosene fra FNs matorganisasjon (FAO) skal produksjonen av fisk fra oppdrett øke med 24% mot 2022, en økning på nesten 20 millioner tonn. Oppdrett står nå for 47% av verdenes fiskeproduksjon. 108 Kilde: OECD, Agriculture

Trøndelag og Nordvestlandet står for 40% av den totale fiskemengden i landet. Nedgang i bestand på ca 6 millioner, tapt antall fisk nasjonalt på ca 43 millioner Endring i antall fisk i Norge i 2012 - i millioner fisk Oppdrett Regionen Resten av Norge 303 93-266 81 210 185-43 401 30 12 395 114 113 287 282 Beholdning 01.01.2012 Tilgang (utsatt) Uttak Tap Beholdning 31.12.2012 Alle fiskearter (laks står for ca 94% og ørret for ca 6%). Tap beregnes i forhold til gjennomsnittlig beholdning i løpet av året og utgjorde i 2012 ca 11% 109 Kilde: SSB, Beholdning av levende matfisk 2012

Oppdrett Antall matfisktillatelser ligger nå nasjonalt på ca 1100, hvor 35% ligger i Trøndelag og Nordvestlandet. Med et begrenset antall matfisktillatelser vil prisnivået på eksisterende tillatelser kunne stige Antall tillatelser i Norge 1994 til 2012 Fordeling 2012 Midt-Norge Resten av Norge 1.148 Trøndelag og Nordvestlandet 297 297; 35 % 851 851; 65 % Resten av Norge 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 110 Kilde: SSB, antall tillatelser i drift

Store fiskebeholdninger i regionen: Beholdningen størst i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Laks er effektiv utnyttelse av ressursene for å produsere mat Oppdrett Beholdning av fisk i regionen 2012 Effektiv matproduksjon Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 38.298 46.016 Laks krever bare 1,2 kilo biomasse for å produsere 1 kilo mat, mens ku krever 8 kilo og gris 3 kilo Biomasse for å produsere 1 kilo mat: Nord-Trøndelag 28.929 1,2 kilo 3 kilo 8 kilo Hele regionen 113.243 Laks Regnbueørret Torsk Kveite 111 Kilde: SSB

Oppdrett Trøndelag på topp: 6 av 10 kommuner på topp 10-listen av beholdning av fisk. God utnyttelse av kapasitet i oppdrettsanleggene Færre foretak mer fisk 10 på topp i beholdning av fisk Frøya 15,4 Hitra 12,6 Nærøy Austevoll Flatanger Finnøy Rødøy Vikna Kvinnherad Roan 9,4 8,1 7,8 7,7 6,6 6,4 6,3 6,2 Antall foretak og millioner fisk per 31.12 Millioner fisk, trøndelagskommuner i blått 112 Kilde: SSB

Oppdrett Sterk vekst i eksport av laks. Prisen på fersk laks har gått ned i 2013 grunnet overskudd av laks. Vi tror prisen øker frem mot juletider grunnet økt etterspørsel. Eksport av laks (tonn) Kiloprisfersk laks 1000000 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 35,7 Sterk økning i eksport av laks siste 12 år. Økning fra like over 200.000 tonn til nesten 800.000 tonn. Noe variasjon i laksepriser, men har holdt seg i båndet 30 til 45 kr i de siste årene. 113 Kilde: SSB Eksport av laks

Sterk vekst i eksport av laks spesielt til Russland. Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010 bidro til 330 millioner kr i tapt lakseeksport Oppdrett Største eksportland oppdrettsfisk i mill NOK og endring i prosent fra 2008 Russland 4.522 94 Frankrike Polen 4.130 3.254 28 67 Eksport av oppdrettsfisk fra Norge til Kina i millioner kr 639-52% Danmark Sverige Japan 1.904 1.462 1.437 17 52 53 249 354 309 429 Spania 1.410 43 Storbritannia 1.257 20 Tyskland Nederland 1.102 957 28 22 2008 2009 2010 2011 2012 Kinesiske myndigheter meldte reaksjoner på at Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010. Preger eksporttallene av oppdrettsfisk. 114 Kilde: EFF, Seafood.no

Oppdrett Store aktører innen havbruk i Trøndelag og Nordvestlandet bidrar til utvikling av næringen og verdiskaping i regionen Salmar Farming: Driftsinntekt: 1,7 mrd Lerøy Midnor: Driftsinntekt: 1,1 mrd SinkabergHansen: Driftsinntekt: 0,7 mrd Lerøy Hydrotech AS Driftsinntekt: 0,7 mrd Midt-Norsk Havbruk Driftsinntekt: 0,4 mrd Fjordlaks Aqua Driftsinntekt: 0,3 mrd 115 Kilde: Ravninfo regnskapstall 2012

Verdikjeden i fiskeri fra hav til bord gir betydelig verdiskapingseffekt Fiskeri Fiskefartøy Fabrikktråler Fiskeeksport/-salg Havbruk Fiskeforedling Fangst av fisk Bearbeiding av fisk Salg/eksport Fiskebåtredere Havfiskeflåte Kystfiskeflåte Havbruksselskap Fabrikktrålredere Fiskeforedlingsbedrifter Pelagisk Hvitfisk Laks/ørret Skalldyr Fiskeeksportører Frittstående Integrert med bearbeiding/ fangst 116

Fiskeri Redusert fangstvolum totalt i Møre og Romsdal og Trøndelag. Relativt sterk nedgang i antall fartøy i Møre og Romsdal siden år 2000 Utvikling i fangstvolum M&R (i tonn) Utvikling i fangstvolum Trøndelag (i tonn) 900.000 800.000 700.000 600.000 500.000 400.000 300.000 200.000 100.000 - Antall fartøy Fangstvolum (i tonn) 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 200.000 180.000 160.000 140.000 120.000 100.000 80.000 60.000 40.000 20.000 - Antall fartøy Fangstvolum (i tonn) 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Redusert fangstvolum i fiskerier i Møre og Romsdal og Trøndelag. Antall fartøy har relativt gått mest ned i Møre og Romsdal, mens det i Trøndelag har blitt noe flere fartøy siden starten på 2000-tallet. Ca 10 ganger så høyt fangstvolum i Møre og Romsdal som i Trøndelag. 117 Kilde: Fiskeridirektoratet, statistikkbanken

Lavere antall tillatelser og fiskere de siste årene. Volum per fartøy har økt, men lavere fangstvolum totalt siden år 2000 Fiskeri Antall fiskere (hovedyrke) Antall registrerte fartøy -33% 4.105 3.989 3.149 2.928 2.764 2.387 1.799-50% 1.317 1.202 1.187 2000 2003 2006 2009 2012 2000 2003 2006 2009 2011 Fangstvolum (i tonn) Antall tillatelser 809.186 657.818-27% 637.142 636.587 593.828 2.558 2.230-17% 2.184 2.161 2.118 2000 2003 2006 2009 2011 2007 2008 2009 2010 2011 118 Kilde: Fiskeridirektoratet, statistikkbanken

Eksport av norsk fisk går hovedsakelig til europeiske land. Forholdsvis lav andel eksport til land i nye vekstøkonomier i Asia. Totalt fisk Eksport av norsk fisk (tall i mill): Type fisk: Russland Frankrike Polen Danmark Sverige Storbritannia Japan Kina Tyskland Portugal Spania Nederland Ukraina Italia Litauen USA Brasil Finland 5.927 4.871 3.834 3.264 2.387 2.363 2.166 2.143 2.102 1.939 1.704 1.603 1.418 1.311 1.222 1.214 1.105 1.010 Laks Torsk Sild Annen fisk Makrell Sei Ørret Hyse 5.620 4.155 3.421 3.006 1.791 1.794 1.456 29.563 Eksport til øvrige land ikke nevnt i graf: 9.225 119 Kilde: SSB, Eksport av fisk, etter land/handelsområde/verdensdel

Totalt fisk Møre og Romsdal har et stort antall fiskeeksportører og evner å gjøre internasjonal forretning ut av havbruk/fiskeri, noe lavere eksportvolum fra Trøndelag Fastlandseksport av fisk (mill) Utvikling i eksport av fisk (mill) Møre og Romsdal Nordland 6.707 6.650 Hordaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Troms Finnmark Rogaland Nord-Trøndelag Oslo Vest-Agder Østfold Telemark Vestfold Hedmark Buskerud Akershus Aust-Agder Oppland 4.807 4.299 3.946 2.705 2.462 1.430 103 103 86 35 8 4 3 1 1 0 14.348 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 120 SSB: Fastlandseksport, etter produksjonsfylke og varegruppe

Fiskeri Et bredt spekter fartøy spesialtilpasset for ulike typer fiske Fartøytype Redskap Fiskerier Sjark Kystfartøy Garn, line, juksa, teine, not, reketrål Not, line, garn, trål, snurrevad Torsk, sei, hyse, krabbe, brisling, makrell, reke Sei, hyse, torsk, lodde, makrell, sild, brisling Ringnotfartøy Ringnot Sild, makrell, lodde, brisling Tråler/ringnot Pelagisk trål, ringnot Lodde, sild, makrell, brisling, kolmule Industritråler Pelagisk trål Sild, tobis, øyepål, kolmule, sei som bifangst Reketråler Trål Reke Fabrikktråler Torske- og reketrål Torsk, sei, hyse, reke, blåkveite som bifangst Ferskfisk-/frysetråler Torske-, sei- og reketrål Torsk, sei, hyse, reke, blåkveite som bifangst Autolinefartøy Line, garn Torsk, hyse, lange, brosme, blåkveite 121 Kilde: Fiskeridirektoratet: Oversikt over ulike fiskefartøy og fangstredskap

Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 122

Bygg og anlegg Positiv utvikling, spesielt innenfor boligmarkedet siste år Veksten i bygge- og anleggsinvesteringene stoppet tilnærmet helt opp i 2008 og falt kraftig i 2009 og 2010. I løpet av 2011 snudde trenden og det var igjen vekst i bygge- og anleggsnæringen. Dette forsterket seg i løpet av 2012, og vi ser nå at det er store ordrereserver innenfor både bygg- og anleggssektoren Aktiviteten forsetter å øke spesielt innenfor boligutbygging i sentrale strøk. Alle større aktører har høy aktivitet og solide ordrereserver Men, bransjen er fortsatt preget av konkurser. Statistikken viser at det er en økning i antall konkurser de siste to årene. Kraftigst er veksten i antall i Møre og Romsdal og i Sør-Trøndelag 123

Bolig Det bygges for få boliger i Norge i forhold til befolkningsveksten. Dette er en av driverne bak boligprisutviklingen Boligbygging og befolkningsvekst i Norge 124 Kilde: Norges Bank

Bolig Boligbygging: Høy vekst i antall iverksatte boliger i regionen Antall iverksatte boliger i perioden 2. kvartal 2008 til og med 2. kvartal 2013 M&R +17% ST NT +31% 2.973 +10% 3.277 +24% 4.060 1.557 4.758 1.611 2.261 1.153 1.500 1.082 842 337 1.416 1.376 404 401 2.009 494 2.387 760 K2 2008 - K2 2009 K2 2009 - K2 2010 K2 2010 - K2 2011 K2 2011 - K2 2012 K2 2012 - K2 2013 125 Kilde: SSB, Iverksatte boliger

Bolig Historisk sterk boligprisutvikling i regionen. Høyest snittpris per kvm i Trondheim. Sterkere vekst i antall husholdninger mot antall boliger forklarer noe av prisveksten. Snittpris per kvm siste 10 år Møre- og Romsdal SNITT Trondheim Resten av Trøndelag 35,0 30,0 Endring i antall boliger og husholdninger 2006 2013 Endring antall boliger Endring i antall husholdninger 99% 25,0 20,0 14% 17,4 15,0 10,0 5,0 - jan. 02 jan. 03 jan. 04 jan. 05 jan. 06 jan. 07 jan. 08 jan. 09 jan. 10 jan. 11 jan. 12 10,5 9,2 M&R 8,7 ST 2% 4,1 4,2 NT Alle boligtyper per august 2013 126 Pris per kvadrat: http://www.nef.no/xp/pub/topp/boligprisstatistikk Antall boliger og husholdninger: SSB

Sterk befolkningsvekst og relativt lav vekst i boligbygging bidrar til prispress på boliger i Trondheim Bolig Årlig vekst i befolkning og boligbygging Tall i tusen Vekst i befolkning Vekst boligbygging 1,6 1,6 1,9 1,6 2,3 2,1 2,3 1,8 2,9 1,9 3,5 1,1 3,9 0,7 3,5 0,6 3,3 1,0 3,1 0,9 3,6 2,5 15 2002 2003 Pris pr m2 16 19 2004 2005 21 2006 23 2007 25 2008 24 2009 24 2010 27 2011 30 2012 32 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 127 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Nordmenn har større tro på boligmarkedet de neste fem årene enn på verdipapirer eller andre investeringer. Antar at risikoen er lavere i boligmarkedet Bolig Stor tro på avkastning av bolig Historisk utvikling OBEX og boligpriser Norge 63% Avkastning Risiko 46% 39% 26% 55% 32% 29% 59% 600,00 500,00 400,00 300,00 OSEBX Boligpriser Norge 16% 16% 200,00 100,00 Egen bolig Eiendom Høyrentekonto/ Aksjefond Enkeltaksjer utenom rentefond bolig - Nordmenn tror boliger i fremtiden vil gi høyere avkastning og lavere risiko enn aksjer. Opinion utførte nylig en undersøkelse for VFF som viser at nordmenn flest tror boliger vil stige mer enn aksjer de neste fem årene. Samtidig svarer de at boligmarkedet ikke har nevneverdig høyere risiko enn høyrente, og vesentlig lavere risiko enn aksjer og aksjefond. Årsaken til at bolig oppleves som så attraktivt kan være belåningsgraden der giring av boligen gir meget høy avkastning i forhold til den egenkapitalen som legges inn. 128 Kilde: VFF.no forventningsundersøkelse, SSB Boligprisutvikling og Oslo Børs OBEX indeks 1995-2012

Næringsbygg: Økt igangsetting av næringsbygg i 2012, noe økte leiepriser og en liten nedgang i ledig areal Næringsbygg Næringsbygg: Økt igangsetting av næringsbygg i regionen, spesielt i trøndelagsfylkene Trøndelag og Nordvestlandet: +8,5 prosent Landet som helhet: 0 prosent Kontoreiendom: Fra 2007 har leieprisnivået på kontoreiendommer i Trondheim holdt seg stabilt på i overkant av 1600 kr. per m 2 per år, men økte fra 1 650 til 1700 kr. fra 2011 til 2012 (+3%) Arealledigheten i Trondheim har gått noe ned i det siste. Det forventes at arealledigheten holder seg stabil I CBD-området i Trondheim er leieprisen mellom 1400 og 2000 kr. Arealledigheten i Trondheim har gått noe ned i det siste året, fra 6,2% i august 2012 til 5,8 % i januar i år Yield-nivået innenfor næringseiendom har flatet ut og kanskje også økt noe. I distriktene er yieldnivået høyere. Yield på kontoreiendom sentralt i Trondheim vurderes å ligge på mellom 6,5-7%, mot 6-6,5% 129 Kilde: SMN

Næringsbygg Bygging: Totalt ble det registrert igangsatt bygging av 605 000 kvm til næringsbygninger i regionen i 2012 Igangsatt bruksareal til næringsbygninger (m2 i tusen) Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 344 297 261 219 224 241 193 175 138 133 115 92 Høy andel i regionen I 2012 ble 15 prosent av igangsatt næringsareal i Norge igangsatt i Trøndelag og Nordvestlandet Sammenlignet med 2011 var det en økning i samlet igangsettingen av næringsbygg på 8,5 prosent i Trøndelag og Nordvestlandet 2009 2010 2011 2012 130 Kilde: SSB, byggeareal. Bruksareal til annet enn bolig.

Bygg og anlegg Økning i antall konkurser innen bygg og anlegg de siste årene. I Møre og Romsdal er veksten sterkest, men tar seg opp også i Sør-Trøndelag Utvikling i antall konkurser Økt antall konkurser siste periode 80 70 60 Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Sterk økning i antall konkurser gjennom finanskrisen, både for landet og i vår region. Nedgang i antall konkurser fra 2009, men har økt i siden. 50 40 30 Særlig Møre og Romsdal har hatt en sterk økning de siste to årene, men også tiltagende økning i Sør-Trøndelag. 20 10 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 E2013 E2013 er en framskriving av konkurser basert på at man får like mange konkurser resten av året som første halvår 131 Kilde: SSB Åpnede konkurser etter næring og fylke

Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 132

Varehandel Norsk varehandel omsatte for 423 mrd kr i 2012 (unntatt motorvogner). I regionen ble det omsatt for 58 mrd kr. Det omsettes detaljhandel uten motorvogner for 58 mrd i regionen, 14% av nasjonal omsetning Omsetning i mrd og prosent Fordelt på fylker i regionen i mrd 11,1 58,3 58,3 14 % 26,4 365,1 86 % 20,8 Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Sum region 133 Kilde: SSB

Varehandel utgjør i antall bedrifter og sysselsatte en noe høyere andel av nasjonale tall enn omsetningen, flere mindre bedrifter og mange ansatte Varehandel 8500 bedrifter i varehandel Bedrifter i tusen 8,5 Regionen 44.700 ansatte i varehandel Ansatte i tusen 44,7 Regionen Andel 13% Andel 12% Norge 65,6 Norge 367,3 15 mrd kr i lønnsutbetalinger 150 mrd kr i omsetning Lønn i mrd 14,9 Regionen Omsetning i mrd 150,6 Regionen Andel 11% Andel 11% Norge 135,1 Norge 1385,2 134 Kilde: SSB

Varehandel Fylkesfordeling: Varehandel utgjør en betydelig andel av sysselsetting og verdiskaping i regionen med 150 mrd kr i omsetning og nesten 45.000 ansatte Antall varehandelsbedrifter Antall sysselsatt i varehandel 3.359 3.482 1.669 8.510 16.744 20.253 7.686 44.683 M&R ST NR Regionen M&R ST NR Regionen Omsetning i mill Bruttoinvesteringer i mill 59,2 73,2 18,2 150,6 439 657 139 1.235 M&R ST NR Regionen M&R ST NR Regionen 135 Kilde: SSB

Varehandel Historisk sterk vekst i varehandelen: sterkere vekst enn BNP for Fastlands-Norge. Siden 2008 har veksten vært i snitt 3% per år Varehandelsindeks fra 1995 til 2012 (2005 =100) Omsetningsutvikling i regionen i mrd og % 2,6% 51,5 52,8 3,3% 3,2% 54,6 56,3 +4% 58,3 20,1 20,8 19,5 M&R 18,6 19,1 S-T 23,4 23,9 24,7 25,5 26,4 N-T 9,5 9,9 10,3 10,7 11,1 2008 2009 2010 2011 2012 Varehandel unntatt motorvogner 136 Kilde: SSB

Omsetningsnivå og vekst i detaljhandel. Netthandel har hatt en vekst på 28% fra 2008 til 2012, men fortsatt relativ lav omsetning. Også høy vekst i dagligvarehandelen med en vekst på 17% Omsetning 2012 (mill) 200.000 Varehandel 160.000 Dagligvarehandel 120.000 80.000 Klær, sko, apotek, kosmetikk, blomster og gullsmed Hjemtekstil, utstyr, elektronikk, møbel og jernvarer 40.000 Bøker, musikk, sport og leker Spesialforretning innen mat Netthandel og postordre 0 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Vekst i omsetning 2008-2012 137 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

Varehandel Bransjer: Omsetningsvekst for de fleste segmenter, men avtagende veksttakt. Drivstoff/brensel viser nedgang Salgsinntekter per segment i mrd kr Omsetningsvekst per segment 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 20,5 12,8 Salgsinntekt 2010 Salgsinntekt 2011 Salgsinntekt 2012 3,4 2,8 2,7 1,8 1,8 1,6 2,5 Dagligvarer er største segment med 20,5 mrd kr etterfulgt av motor og drivstoff/brensel. Klær/sko og byggevarer er ca like store med 3,4 mrd og 2,8 mrd, etterfulgt av møbler, elektro, fritid som ligger rundt 1,8 til 1,6 mrd. 138 Kilde: Ravinfo, SMN Analyse

Varehandel Bransjer: Redusert lønnsomhet for de fleste segmentene. Fritid og drivstoff har økt driftsmarginene Resultatmarginer før skatt for segmenter i regionen 6% Resultatmargin før skatt 2010 Resultatmargin før skatt 2011 Resultatmargin før skatt 2012 5% 4% 4,5 % 4,5 % 3% 2% 1% 2,7 % 2,5 % 2,5 % 2,4 % 2,1 % 1,3 % 1,2 % 0% 139 Kilde: Ravinfo, SMN Analyse

Resultatmargin før skatt 2012 Bransjer: Høy vekst i omsetning innen elektro og motor, men noe lave marginer. Høyest marginer innen klær/sko og bransjen øvrig. Varehandel segmentenes omsetning, vekst og lønnsomhet - 2011 til 2012 Varehandel 5,0 % 4,5 % Tekstiler/klær/sko Øvrig 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % Nærings-/nytelsesmidler Trelast/byggevarer Motor Elektro 2,0 % 1,5 % Drivstoff/brensel mv Fritid Møbler/husholdn/ jernvarer 1,0 % 0,5 % 0,0 % -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% Vekst i omsetning 2012 140 Kilde: Ravinfo, SMN Analyse

Geografi: Trondheim og Sunnmøre står for 51% av varehandelsomsetning i regionen. Innherred på tredjeplass Regionenes andel av salgsinntekter fra varehandel 2012 Salgsinntekt varehandel per region Salgsinntekt 2010 Salgsinntekt 2011 Salgsinntekt 2012 Romsdal; 9% Sør-Trøndelag Kysten; 10% Sør-Trøndelag Innlandet; Nordmøre; 5% 6% Namdalen; 6% Trondheim og omegn; 36% 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 17,8 8,0 6,2 5,2 4,2 3,1 2,8 2,3 Innherred; 13% Sunnmøre; 16% 141 Kilde: Ravinfo, SMN Analyse

Geografi: Sterkest vekst i omsetning for virksomheter på Nordmøre etterfulgt av Romsdal. Nedgang i resultatmarginer for de fleste geografiske områdene Vekst i salgsinntekter for varehandel per region Resultatmargin for varehandel per region 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% 18,4 % Salgsvekst 11 14,6 % Salgsvekst 12 11,3 % 8,2 % 8,4 % 8,3 % 6,9 % 7,4 % 7,4 % 6,3 % 6,1 % 5,6 5,4 % % 4,9 % 3,3 % -6,7 % 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 4,2 % 2,7 % 1,7 % 1,6 % 1,5 % 1,4 % 1,2 % 0,6 % 142 Kilde: Ravinfo, SMN Analyse

Resultatmargin 2012 Geografi: Sterk vekst i omsetning på Nordmøre, men marginene er noe lave. Trondheim og omegn har de beste marginene, men noe lavere samlet vekst Varehandel: Regionenes omsetning, vekst og lønnsomhet 5,0 % Trondheim og omegn 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % Sunnmøre 2,5 % 2,0 % 1,5 % Sør-Trøndelag Innlandet Namdalen Sør-Trøndelag Kysten Romsdal Nordmøre 1,0 % 0,5 % 0,0 % Innherred -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% Vekst i omsetning 2012 143 Kilde: Ravinfo, SMN Analyse

Varehandel Geografi: Snittomsetning per innbygger viser at vi bruker mye penger på varehandel. Sterk vekst i enkelte kommuner siste tre år 10 på topp snittomsetning varehandel 10 på topp endring i snittomsetning siste 3 år Ålesund Namsos Molde 112.893 108.405 104.643 Rindal 34% Ørskog 18% Malvik 17% Oppdal 100.648 Rennebu 17% Orkdal 100.417 Volda 13% Røros 99.448 Frøya 12% Ulstein 94.515 Agdenes 12% Steinkjer 92.966 Norddal 12% Trondheim 92.545 Halsa 11% Ørland 88.635 Hareid 11% 55.518 144 Kilde: SSB

Varehandel Trondheim: Kjøpesenterkrigen er forsterket. Sju av de åtte største kjøpesentrene hadde nedgang i handelen per april sammenlignet med samme periode i fjor. Sterk vekst i areal for kjøpesentere Omsetning april 2013 til april 2013 City Syd 443 419-5% Sirkus Shopping 0 306 Trondheim Torg 294 289-2% Solsiden kjøpesenter 250 209-16% Omsetning per april 2012 Omsetning per april 2013 145 Kilde: Adresseavisen, estate.no

Varehandel Grensehandel: Nordmenn la igjen ca 11,5 mrd kri grensehandel i 2012. Trøndere handler for nesten 1 milliard kr i Sverige Utvikling i grensehandel Trøndelag Grensehandel 2012 tall i millioner 1.000 900 800 700 600 500 400 300 200 100-2008 2009 2010 2011 2012 Sør-Østlandet Oslo og Akershus Hedmark og Oppland 1.202 Trøndelag 831 Nord-Norge 725 Agder og Vestlandet 591 3.311 4.935 146 Kilde: SSB

Handelen på nett øker: Vi ser en sammenheng mellom de butikkbransjene som har nedgang i omsetning og de bransjene der kundene handler på internett Varehandel Endring i omsetning fordelt på bransjer Juli 2012-juli 2013 Andel av varekjøp på nett i 2013 Datautstyr -2,7% 8,6% Bøker -4,6% 8,9% Sko -8,3% 12,7% Internetthandel øker 10,4% 1 av 2 handler på nett hver 14. dag eller oftere. Total e-handel i perioden mai, juni og juli var på 27,2 mrd kr. Av dette utgjør varer ca 38 prosent, mens tjenester utgjør ca 62 prosent. Hver person brukte i gjennomsnitt 6930 kr på netthandel i perioden. periode. 147 Kilder: SSB vareomsetning, Virke: norsk E-handelsbarometer mai-juli 2013

Netthandel: Undersøkelse om netthandel i regionen viser at spesielt reiser handles på nett, etterfulgt av bøker og småelektronikk Gjennomsnittlig andel som handles på internett per bransje i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Reiser 71% Bøker Småelektronikk 30% 29% Tall for regionen samlet. Klær og sko Sportsutstyr Kontorutstyr Brune/hvitevarer Møbler, interiør Gull, ur, optikk Byggevarer 14% 12% 11% 8% 6% 5% 3% Undersøkelsen gir mulighet for å bryte ned på geografi, alder og intensjon om å kjøpe mer/mindre det neste året og hele analysen ligger som eget vedlegg. Se smn.no eller ta kontakt med en av bankens rådgivere innen næringsliv 148 Kilde: Netthandelsundersøkelse SMN/Norfakta september 2013, 3.100 spurte i regionen

Varehandel Konkurser varehandel. Antall konkurser i varehandelen peker oppover, spesielt i Sør-Trøndelag Utvikling i antall konkurser Økt antall konkurser i varehandel 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 2008 2009 2010 2011 2012 E2013 Antall konkurser øker i varehandel. Forholdsvis sterk vekst i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Stabil utvikling i Nord- Trøndelag *2013 er tall til og med august 2012, antatt prognose er en framskriving av antall konkurser basert på at man får like mange konkurser resten av året som første halvår 149 Kilde: SSB Åpnede konkurser etter næring og fylke

Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 150

1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Norge: Næringslivet investerer ca 20 mrd kr i forskningsaktiviteter, mens Universitetene ligger på ca 14 mrd og instituttene på 11 mrd FOU i Norge: i løpende priser 1970 2011 (mill NOK) Femdobling i faste priser siden 1970 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 Næringsliv Institutt Universitet/Høgskole Investeringer i forskning og utvikling er femdoblet i faste priser siden 1970. I løpende kroner er veksten 50 ganger. Spesielt næringslivet investerer i FoU aktiviteter og står for 44% av total FoU, Universitetene har en god utvikling, mens instituttsektoren har en noe lavere veksttakt i sine FoU-investeringer Fordeling 2011 6000 4000 2000 Universitet 32% 44% Næringsliv 0 24% Institutt 151 Tabell: 03009: FoU-personale, FoU-årsverk og FoU-utgifter, etter sektor for utførelse.

1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Norge: Nesten 37.000 årsverk fordelt på 68.000 ansatte arbeider med FoU i Norge. Den største andelen av ressursene befinner seg i næringslivet FOU i Norge: Årsverk knyttet til FoU virksomhet Firedobling siden 1970 35000 30000 25000 20000 Næringsliv Institutt Universitet/Høgskole Antall årsverk som arbeider med FoU er nesten firedoblet siden 1970. Næringsliv har den største andelen årsverk knyttet til FoU med 42% av årsverkene, mens universitet har ca 33% Fordeling 2011 15000 10000 5000 Universitet 33% 42% Næringsliv 0 25% Institutt 152 Tabell: 03009: FoU-personale, FoU-årsverk og FoU-utgifter, etter sektor for utførelse.

Norge: Små bedrifter står for en forholdsvis høy andel av FoU investeringene i Norge med 22%, men de store med over 500 ansatte står for 8 mrd kr (40%) Fordeling av FoU-utgifter på bedriftsstørrelse 2011 Endring siste år fordelt på bransjer 7.992 Industri 10,8% 4.473 Tjenesteyting 10,1% 3.429 2.205 1.967 Olje og gass -6,8% Andre næringer -11,2% 10-49. 50-99 100-199 200-499 Over 500 Virksomheter med under 50 ansatte står for en forholdsvis stor andel av FoU med 4,5 mrd (22%) Industri og tjenesteyting har den største veksten siste år. Olje og gass ned. 153

Norge: Største aktør innen FoU i næringslivet i Norge er faktisk en bank Største norske FoU-bedrifter Største norske FoU-bedrifter Med de definisjoner som er benyttet i rangering av forskningsinnsats er DNB største aktør i Norge, foran Statoil. På listen over de ni største finner vi fire aktører som man kanskje ikke forbinder med forskning i det daglige DNB Telenor Visma Orkla Norsk FoU-virksomhet havner på en 17. plass av 26 land i 2012 (korrigert for næringslivets størrelse havner vi på 11. plass) 154 http://www.regjeringen.no/upload/kd/kampanjer/forskningsbarometeret/

Sør-Trøndelag ligger som nummer to i midler brukt på forskning, forholdsvis lave beløp i resten av regionen. Sør-Trøndelag har nest høyest FoU per innbygger i Norge Totale FOU-utgifter per fylke i milliarder og per innbygger i kroner Oslo 14.584 Sør-Trøndelag 6.989 Akershus 6.184 Hordaland 5.207 Rogaland 2.117 Troms 2.051 Buskerud 1.612 Vestfold 1.289 Agderfylkene Østfold Telemark Møre og Romsdal Oppland Nordland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Hedmark Finnmark 981 805 757 749 614 549 329 231 180 102 11.332 10.754 12.280 13.016 6.173 5.515 3.472 2.928 4.475 2.948 3.302 2.312 10.754 1.747 941 102 24.338 23.767 155 Kilde: NIFU, statistikkbank, SMN Beregninger

Teknologibedrifter i Trondheimsregionen har en positiv utvikling. Over 500 bedrifter som sysselsetter over 10.000 arbeidstagere Teknologibransjen i trondheimsregionen 2012 502 bedrifter (+4%) i regionen 10.000 ansatte (+4%) 12,7 mrd kr i omsetning i 2011 (+14%) 600 mill kr i driftsresultat (+116%) Bedrifter 502 Omsetning 12,7 mrd Ansatte 10.000 Resultat 0,6 mrd Totalt 246 nyetableringer siste åtte år 31 24 24 23 28 26 48 42 246 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sum 156 Kilde: Impello-analysen 2012

IKT dominerer teknologibransjen i Trondheim med 39% og det er også her økningen er størst i antall nye selskaper Antall selskaper per sektor Dynamic Rock Support IKT Olje og gass 79 183 Etablert i 2008 som en knoppskyting fra NTNU og leverer utstyr til gruveindustrien. Omsetningen økte med mer enn 40 ganger fra 2010 til 2011. Annen industri Tjenesteyting Energi og miljø Helse Maritim Mekanisk Marin 44 42 34 31 23 20 13 Aptomar Snittvekst på 265 % de siste fem årene (per 2011). Leverer datasystemer for kartlegging av oljeutslipp, og systemer for søk og redning ARM Norway Fikk i 2011 en driftsmargin på 61 % av sin omsetning på 162 mill. kr. ARM designer blant annet CPU-arkitekturen til smartmobiler og nettbrett. 157 Kilde: Impello-analysen 2012

Nøkkeltall for teknologiselskaper i trondheimsregionen. Fortsatt positiv utvikling i antall selskaper, arbeidsplasser og økonomiske nøkkeltall Antall selskaper Omsetning 20% 16% 420 422 469 502 10.970 11.178 12.707 Ikke tilgjengelig 2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2012 Antall ansatte Driftsresultat 14% 880% 8.633 8.906 9.448 9.872 598 61 277 Ikke tilgjengelig 2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2012 158 Kilde: Impello-analysen 2012

De største selskapene målt i antall ansatte bidrar med et høyt antall arbeidsplasser i regionen Største teknoselskap i trondheimsregionen Antall ansatte Teekay Petrojarl Production AS 454 Autronica Fire And Security AS 364 Atmel Norway AS 216 Bredero Shaw Norway AS 187 CGlen Dimplex Nordic AS 183 Største underavdelinger i trondheimsreg. Antall ansatte Statoil ASA avd. Forskningssenter Ranheim 564 Aker Solutions MMO AS avd. Trondheim 354 Rambøll Norge AS avd. Trondheim 252 EVRY AS avd. Trondheim IT 222 COWI AS avd. Trondheim 195 159 Kilde: Impello-analysen 2012

NTNU og SINTEF er sentral drivkraft for å bidra til utvikling av gode ideer som danner spiren til nye selskaper Selskaper fra NTNU og SINTEF 160 Kilde: Impello-analysen 2012

Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 161

Oljeprisen har steget forholdsvis kontinuerlig siden slutten av 1990-tallet Oljepris per fat olje i faste 2013-kroner 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 CAGR: Snittvekst per år for tiårsperiodene 1970-2010 +21% -7% +3% +6% 162 Kilde: OECD

Produksjon av olje på verdensbasis har en flat utvikling siste fem år Verdens oljeproduksjon i mrd tonn Produksjon fordelt geografisk i verden 0,3% 3,96 3,99 3,90 3,97 4,01 2007 2008 2009 2010 2011 163 Kilde: Factbook 2012 - OECD 2012, Production of crude oil, World

Produksjonen i Norge synker noe, men forventes å stabiliseres på et nivå rundt 1,5 millioner fat per dag. Positive anslag for funn og reserveøkninger Oljeproduksjon 2008-2012 og prognose mot 2017 Hovedtrendene i for 2012 er: Millioner fat per dag 2,11 1,99-8% 1,80 1,68 1,53 1,47 1,52 Prognose Historisk produksjon +2% 1,56 1,55 1,57 Netto reserveøkning Erstatningsrate på 152 prosent Modning av ressurser i felt og funn God tilvekst fra letevirksomheten Full oppdatering av de uoppdagede ressursene De totale utvinnbare petroleumsressursene har økt med 445 millioner Sm 3. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 164 Kilde: NPD (Oljedirektoratet)

Makroøkonomiske indikatorer for oljesektoren 2012. Oljesektoren betyr mye for verdiskaping og statens inntekter Oljesektoren betyr mye for norsk økonomi 23% 30% 29% 52% Oljesektoren sin andel av BNP Oljesektoren sin andel av statens inntekter Oljesektoren sin andel av samlede investeringer Oljesektoren sin andel av samlet eksport 165 Kilde: regjeringen.no, Perspektivmeldingen 2013

Direkte og indirekte virkninger: Menon anslår at oljesektoren indirekte sysselsetter 250.000 i Norge, tyngdepunktet ligger ut mot havet Direkte virkninger: Design, konstruksjon, vedlikehold med 60.000 ansatte fordelt på plattformer/landanlegg (45.000) og subseaanlegg (15.000). Det er 40.000 ansatte knyttet til offshore maritim næring (offshorefartøy og borerigger) Operatørselskapene sysselsetter drøyt 27.000. Virksomheter som leverer varer og/eller tjenester direkte relatert til leting og utvinning Til slutt er det drøyt 25.000 ansatte knyttet til ulike former for støttefunksjoner. Indirekte virkninger: Innenlands sysselsettingseffekt på 250.000 arbeidsplasser knyttet til oljesektoren. 166 http://www.norskoljeoggass.no/global/2013%20dokumenter/publikasjoner/iris%20rapport%20nr %2031%202013%20Industribyggerne.pdf

Sterk økning i aktivitet i olje og gass sektoren siden 2007, sterk vekst i landbaserte arbeidsplasser i perioden. Fylker i regionen tar en posisjon i sektoren. Olje og gass-sektoren Norge Antall bedrifter 2007 og 2012 +74% 1.694 972 2007 2012 Antall sysselsatte i tusen Offshore Landbasert 85 17 68 2007 +48% 126 22 103 2012 Arbeidsplasser fylkesfordelt Rogaland 34.781 Hordaland 20.441 Møre og Romsdal 8.517 Akershus 7.979 Buskerud 5.690 Vest-Agder 5.311 Sør-Trøndelag 4.760 Oslo 3.506 Vestfold 3.349 Aust-Agder 1.976 Sogn og Fjordane 1.413 Telemark 1.386 Nord-Trøndelag 1.251 Østfold 1.121 Nordland 762 Finnmark 595 Troms 318 Hedmark 100 Oppland 57 Antall bedrifter 725 452 196 151 66 112 116 124 85 46 51 73 25 32 52 39 33 8 5 167 http://www.norskoljeoggass.no/global/2013%20dokumenter/publikasjoner/iris%20rapport%20nr %2031%202013%20Industribyggerne.pdf

Relativt har Møre og Romsdal den nest største andelen av sysselsatte innen olje og gass, etter Rogaland. Nord-Trøndelag kommer relativt ut sterkere enn Sør-Trøndelag Andel av sysselsettingen i fylket knyttet direkte opp mot oljesektoren Møre og Romsdal 17% Nord-Trøndelag 7% 10% av sysselsetting i Norge er direkte knyttet opp mot oljesektoren Sør-Trøndelag 5% 168 http://www.norskoljeoggass.no/global/2013%20dokumenter/publikasjoner/iris%20rapport%20nr %2031%202013%20Industribyggerne.pdf

Investeringer og letekostnader: Oljedirektoratet forventer en jevn økning i investeringer fra 195 mrd kr i 2012 til 230 mrd i 2017 Investeringer og letekostnader, faktiske tall og prognose mot 2017 Leting og konseptstudier Rør og landanlegg Nye bunnfaste og flytende innretninger Nye undervannsinnretninger Eksisterende innretninger Borekostnader 130 31 11 25 45 9 9 +16% 150 31 10 25 12 24 48 175 29 14 31 18 29 54 Prognose 194 205 36 37 18 23 33 29 11 12 33 32 63 72 +4% 211 37 21 32 13 34 74 220 37 19 39 16 34 75 229 36 21 37 21 36 78 Prognose vekst 2012-2017 24% 50% 19% 17% 24% 44% Leting Rør/landanlegg Nye innretninger Nye bunnfaste innretninger Eksisterende innretninger Borekostnader 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 169 Kilde: NPD (Oljedirektoratet)

Totalmarkedet for olje og gass anslått til 235 mrd kr i Norge i 2011 Anslag på totalmarkedet for olje og gass i Norge Lønninger, avgifter, skatt, interne transaksjoner, trekkes fra kjøp i markedet. Totalmarkedet fra oljeselskaper Kjøp fra leverandører knyttet til olje og gasssektoren i Norge Operasjonelle kostnader på 56 mrd kr, generelle kostnader på 5 mrd, ikke operasjonelle kostnader på 19 mrd. Av dette er 44 mrd kr kjøp fra leverandører. 228 81 45 183 44 235 52 235 Investeringer i lisenser, avgifter, rørledning, terminaler osv. 139 mrd kr er kjøp fra ulike leverandører. 147 139 Kostnad oljeselskaper Lønn, skatt Totalmarked Norge Kjøp fra leverandører Totalmarked 170 Kilde: Rystad Energy, Offshore Market Report 2011

Maritim, offshore og olje og gass er næringsklynger der vi tror verdiskapingen vil tilta ytterligere i årene fremover Utvikling av sterke næringsklynger gir fundament for videre utvikling Olje og gass i regionen : Økning i omsetning 2005-2012 Omsetning 65 mrd. kr 29 700 arbeidsplasser. 654 virksomheter Nord-Trøndelag: 54 bedrifter Sør-Trøndelag: 241 bedrifter Møre og Romsdal: 359 bedrifter +161% 65 25 2005 2012 Gjelder maritim leverandørindustri, offshore og olje og gass. Tallene inkluderer ikke Statoil og Shell som rapporterer tall nasjonalt 171 Kilde: Impello/MOLGA analysen 2013, Olje og Gassbransjen i Trøndelag og Nordvestlandet

Olje/gass i regionen: 654 selskap, der 359 ligger i Møre og Romsdal. Stor bredde i sektorer og fagområder som dekkes av bedriftene innen olje og gass i regionen. Olje og gass-selskap fordelt på størrelse Olje og gass-selskap fordelt på sektor 359 18 50 Ingen ansatte Store over 100 Mellomstore 20-99 Små 0-19 Komponenter og utstyr 170 Teknisk konsulentvirksomhet 112 Støttetjenester 93 Verft og mekanisk 93 120 241 28 29 54 Logistikk og supply Programvare og tjenester Subsea Vedlikehold 27 21 18 60 171 Møre og Romsdal 130 Sør-Trøndelag 54 8 12 34 Nord- Trøndelag Borring og brønn Leting og seismikk Oljeselskap Annet FoU 15 14 14 11 6 172 Kilde: Impello/MOLGA analysen 2013, Olje og Gassbransjen i Trøndelag og Nordvestlandet

OMSETNING ANSATTE Over 30.000 arbeidsplasser er antatt knyttet til olje og gass i regionen. Sterk vekst i antall arbeidsplasser i alle fylkene. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Største selskaper +20% 15.032 18.050 8.922 +26% 11.283 2.930 +17% 3.440 2007 2012 2007 2012 2007 2012 34,4 +37% 47,1 12,2 +13% 13,8 3,3 +21% 4,0 2007 2011 2007 2011 2007 2011 173 Kilde: Impello/MOLGA analysen 2013, Olje og Gassbransjen i Trøndelag og Nordvestlandet

Regionen har kunnskapen. Evner vi å utvikle olje/gass ytterligere slik at regionen når kritisk masse og kan utvikle sterke næringsklynger som skaper verdier her? Mange gode initiativ og samarbeid mellom private, offentlige og organisasjoner. Regionen begynner å nå kritisk masse og har i Møre og Romsdal et sterkt utgangspunkt. Regionen har et fremtidig potensial innen olje/gass. 174

Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 175

Økt aktivitet offshore: Det forventes fortsatt vekst i offshore. Både investering og drift forventes å utvikle seg positivt Drivere for fortsatt økt aktivitet: 176 Oljeselskapene sliter fortsatt med å nå produksjonsmål og må investere Høy forventet oljepris øker lønnsomheten av nye prosjekter Asia/Australia og Sør-Amerika (Brasil) er de sentrale driverne for veksten Nye spennende funn på norsk sokkel Offshore investeringer forventes å øke med 12% årlig fram til 2016. Herav er 4-5% ren aktivitetsvekst Driftskostnader offshore forventes å øke med 8% årlig fram til 2016 Økt vedlikeholdsmarked som følge av undervannsinstallasjoner særlig Nordsjøen 176 Kilde: IHS EOMO Sep 2012

Markedssegmenter innenfor Oljeservice Oljeservice Supply Subsea/ konstruksjon Standby / rescue Seismikk Brønnintervensjon Rigg AHTS PSV MPSV Spesial -fartøy Offshore servicefartøy (OSV) 177

Prognose for offshoremarkedet viser en økning fra 410 mrd kr i 2013 til i overkant av 540 mrd i 2018, en økning på nesten 6% årlig Prognose for omsetning innen offshore servicefartøy I mrd NOK Drivkrefter: 412 436 461 5,7% 487 515 544 1. Global etterspørsel etter olje og gass (og fortsatt høy oljepris) 2. Økt leteaktivitet offshore 3. Økt antall plattformer som skal betjenes 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Markedet for offshore servicefartøy forventes å gå fra 410 mrd kr i omsetning til 540 mrd frem mot 2018. En snittvekst på 5,7% årlig mot 2018. Økt fokus på leting offshore på dypere vann. 178 http://www.researchandmarkets.com/reports/2588246/offshore_support_vessel_market_global_trends Omregningskurs på 5,95 per USD

Betydelige funn på dypt vann: Vil bidra til å drive etterspørsel etter offshore tjenester og kunnskap der Norge har komparative fortrinn Europa/Nordsjøen Greater Nom Are, 1.354 ft Knarr, dubde 1.320 ft Esperanza, dybe 297 ft US GoM Big Foot, dybde 5.330 ft Jack/St. mao, dybde 7.042 ft Lucius, dybde 7.168 ft Asia/Pacific Benjarong, dybde 10.625 ft Laverda, dybde 2.640 ft Janglau, dybde 10,761 ft Sør Amerika Tupi, dybde 7.965 ft Marim Leste, dybde 6.336 ft Barracuda, 3.630 ft Afrika Narnia, dybde 3.772 ft Jupiter, dybde 21.335 ft Makore, 4.646 ft 179 Kilde: bearbeidet fra http://www.marinemoney.com//houston12/presentations/osv_outlook%20clarksons.pdf

Økt aktivitet på dypere vann og mer krevende områder antas å være positivt for norske offshoreselskap med sterk kompetanse på krevende farvann Land Antall felt Snitt dybde Meter Avstand fra land Kilometer Angola 10 1.657 156 USA 25 1.584 173 Brasil 30 1.171 156 Nigeria 7 685 63 Malaysia 8 390 99 Norge 18 761 141 Andre 83 200 90 Sum 181 630 126 Estimat 2011 15% 85% Estimat 2014 22% 78% Dypt vann Grunnt vann Ut fra prognoser for etterspørsel i offshoremarkedet forventer man økt leting på større havdyp og i mer krevende farvann. Dette forventes å gi en økning i etterspørsel etter offshore tjenester der operatøren har høy kompetanse og erfaring fra større dyp. Her vil norske selskaper kunne posisjonere seg og utnytte den erfaring og kunnskap de har bygd opp i Nordsjøen gjennom mange år. 180 Kilde: Clarkson Capital Market, Overview of the Offshore Supply Vessel Industry May 2012

Markedet for offshoreskip er fragmentert med mange mindre aktører som deler på markedet. Størst konsentrasjon i markedet utenfor USA ATHS PSV ATHS PSV Verdensdel 5 største Resten 5 største Resten Store aktører Store aktører USA Sør-Amerika 97 % 3 % 48 % 52 % 39 % 61 % 22 % 78 % Seacor, Edison, Tidewater Tidewater, Bourbon, Deep Sea Edison, Hornbeck, Tidewater Edison, Tidewater Vest-Afrika Midt-Østen Nordsjøen 55 % 45 % 19 % 81 % Tidewater, Bourbon Tidewater, Bourbon 32 % 68 % 6 % 94 % Zamil, Tidewater, Halul 29 % 71 % 22 % 78 % Solstad, Havila, Siem Tidewater, Halul Island Offshore, Havila, Rem Markedet er fragmentert og det er et stort antall aktører som deler på markedene. I USA er markedet noe mer konsentrert for ATHS, der fem av selskapene har 97% av markedet for ATHS. PSV-markedet er mer fragmentert og den største andelen for de fem største er også her i USA. (ATHS: Anker Tug Handling Supply, PSV: Plattform Supply Vessel) 181 Kilde: Clarkson Capital Market, Overview of the Offshore Supply Vessel Industry May 2012

Verden: Fem av de elleve største offshore-rederiene i verden ligger i Møre og Romsdal Offshorerederier AHTS PSV Nybygg Land Edison Chouest 20 86 34 140 Tidewater 21 79 18 118 Bourbon Offshore Gulf Offshore Mærsk 19 10 40 48 50 21 6 64 7 5 62 80 Farstad Shipping 30 20 6 56 DOF 20 23 6 49 Hornbeck 30 18 48 Swire 18 10 20 48 Deep Sea Supply 15 13 12 40 Solstad Offshore 15 9 2 26 182 Kilder: Selskapenes Hjemmesider, per september 2013

Norge: De ti største offshore selskapene i Norge omsetter for 21,6 mrd kr og utgjør ca 75% av omsetningen til offshoreselskap. Variasjon i omsetningsutvikling siste to år Driftsinntekter 2012 Endring 2009 til 2012 DOF 6.503 50% Farstad Solstad 3.049 3.672 13% 21% Siem 1.874 85% Olympic 1.384 24% Havila Island 1.372 1.255 44% 52% Eidesvik 1.000-17% Østensjø 757 41% Bourbon 742-18% 183 Kilde: Ravnifo, regnskapstall 2012

Markedsutsikter per segment: Sterkt i subsea svakere i supply Markedssegment Rigg/brønnintervensjon Subsea/ konstruksjon Supplyfartøy (AHTS/PSV) Seismikk Utsikter Vesentlig aktivitetsøkning forventes, noe som er positivt for supplyflåten (både AHTS og PSV) IHS (tidl. ODS Petrodata) forventer full utnyttelse (95%) i perioden fram mot 2016 Sterk vekst i krevende utbyggingsområder (Nord-Europa, Afrika, Brasil og øvrige vanndyp > 100m) Prognose til 2016 på 16% årlig vekst i etterspørsel vs. 10% årlig tilbudsvekst tilsier økt behov for nye fartøy reallokering av fartøy fra mindre krevende områder og/eller fra supplyflåten og potensial for nybygg (eller modifikasjoner på eksisterende fartøy) State-of-the-art flåten er mer enn doblet på seks år og teller ca 1220 fartøy (ca. 1.580 inkl. nybygg) Vekst utenfor Europa bedrer markedsbalansen i Nordvest-Europa, men markedet er likevel svakt Økt etterspørsel, men overkapasitet fram til 2015 innenfor SV. Forventet bedring innen AHTS pga få nye fartøy inn i markedet Gjennomgående lavere utnyttelse av AHTS-flåten enn PSV flåten Økende etterspørsel etter seismikk gjennom 2012. Markedsutsiktene ser ifølge IHS brukbare ut, men seismikk er gjennomgående basert på korte kontrakter. Derfor vanskelig å estimere utnyttelsesgrad framover Seismikk er tidlig i offshoresyklusen og har historisk vært det området som blir rammet tidligst og hardest av en eventuell nedgang i aktivitet 184

Markedssyn om rater og utnyttelse. Forventning om økte rater ut fra aktivitetsnivå og byggeaktivitet Rater PSV AHTS Subsea/ konstruksjon Spot Lang kontrakt Samme nivå som 2012 Forventing om noe lavere rater enn slutningene i 2012 Forventing om økte rater pga aktivitetsøkning kombinert med få nybygg Hovedsakelig spotaktivitet. Rater for lange kontrakter ventes å øke pga få nybygg Hovedsakelig lange kontrakter. Fortsatt høye rater pga økt aktivitet innenfor subsea Fortsatt høye rater (nybygg absorbert av økt aktivitet) Seismikk Forventning om økte rater i 2013 Forventning om økte rater i 2013 Utnyttelsesgrad: Utnyttelse i spotmarkedet er ikke forventet å endres noe særlig i PSV-markedet, mens det forventes forbedret utnyttelse i AHTS-markedet 185

Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 186

Det norske bankmarkedet er forholdsvis stabilt, og kundene opplever på overordnet nivå liten forskjell mellom bankene 67% Har vært kunde i mer enn 10 år i samme bank Kunder i det norske bankmarkedet 55% Bruker bare en bank 63% Har ikke fått rådgiving siste år 2 banker i snitt per nordmann 55% har personlig Rådgiver 37% Fikk rådgiving via telefon og e-post Har i hovedbank: Lønnskonto 88% Nettbank 88% Bankkort 87% 80% Opplever ikke noen fordel med fordelsprogram 5% av kundene begynte å bruke en ny bank i 2012, 8% begynte å bruke en tilleggsbank 187 Kilde: Finansbarometeret FNH, TNS Gallup, 2012

Kundeadferd: Økende antall kunder benytter bare digitale kanaler 850.000 kunder benyttet ikke bankkontoret i 2012 Kunder som bare benytter digitale kanaler Antall i tusen +42% 850 600 250 20% av bankkundene sier de nå bare benytter digitale kanaler Brukte ikke kontor 2011 Endring 2012 Brukte ikke kontor i 2012 Besøker kontoret sjeldnere enn halvårlig Aldri og sjeldnere enn ½ årlig i prosent 67 % sier de er innom nettbanken hver uke eller oftere. Til sammenligning sier kun 5% at de er innom filialen hver 14. dag eller oftere. 49 2002 65 77 2008 2012 77% av bankkundene sier de besøker et bankkontor sjeldnere enn hvert halvår 188 Kilde: Dagligbankundersøkelsen 2013, TNS Gallup, Finans Norge

Strukturen i finansmarkedet i forhold til forvaltningskapital viser at DNB og SpareBank 1 utgjør ca 45% av det norske markedet Forvaltningskapital i prosent 2012 Forvaltningskapital i prosent 2012 Utenlandsk eid 15% Nordea 10% DNB 32% I det norske bankmarkedet er DNB størst, etterfulgt av SpareBank 1-alliansen. Utenlandske banker utgjør 25% av forvaltningskapitalen i det norske markedet. Forsikringsselskaper utgjør ca 11% Øvrige 27% 12% 4% SpareBank 1 Eika Følgende forretningsområder inngår: Bank, kredittforetak og finansieringsselskaper, Verdipapirfond samt skade- og livsforsikring 189 Kilde: Finanstilsynet, Resultatrapport for finansinstitusjoner, 2012

Norske banker 2012. Eika er størst i antall, men mindre i total forvaltningskapital og inntekter. Antall banker Forvaltningskapital Sum inntekter Kostnader Resultat DNB 1 1.737 64.027 26.391 13.319 Selvstendig 19 374 17.328 9.349 2.716 SpareBank1 16 489 23.938 12.017 4.023 Eika 74 192 9.822 4.827 1.368 190 Kilde: FNH, Årsregnskap for norske banker, 2012. SMN Analyse

Sterk vekst i utlån og innskudd de siste årene, utlånsveksten har dempet seg i 2013, mens spareraten og innskuddene ser ut til å være på vei opp Totale utlån i Norge er på 1400 mrd kr Utlån i millioner 1.450.000 1.400.000 1.350.000 1.300.000 1.250.000 1.200.000 1.150.000 2009M05 2010M05 2011M05 2012M05 2013M05 Totale innskudd i Norge er på 670 mrd kr Innskudd i millioner 700.000 680.000 660.000 640.000 620.000 600.000 580.000 560.000 540.000 520.000 2009M05 2010M05 2011M05 2012M05 2013M05 191 Kilde: SSB, Finansinstitusjoner

Gjelden øker: Gjeld i forhold til nasjonens BNP er snart 200%. Husholdningenes gjeld i forhold til disponibel inntekt har allerede nådd 200% Gjeld ift. BNP er nær 200% 200,00 Husholdningens gjeld ift. disponibel inntekt 200,00 180,00 180,00 160,00 160,00 140,00 140,00 120,00 120,00 100,00 100,00 80,00 1976 1981 1986 1991 1996 2001 2006 2011 80,00 1992 1997 2002 2007 2012 Samlet gjeld i Norge er nå ca 5000 mrd kr. Snittvekst på nesten 8% siden midten av 80-tallet. Ca 20-30% av foretaktens gjeld er i obligasjonsmarkedet. 192 Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/2013

1979 1981 1983 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2007 2009 2011 Boligprisene stiger sterkere enn disponibel inntekt, men boligprisene viser avtagende veksttakt i 2013, forventninger om avdemping i boligprisveksten fremover Boligpriser ift. disponibel inntekt 160,00 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 Boligpriser 12 måneders utvikling 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 2010 2011 2012 2013 193 Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/2013

I forhold til lønnsveksten har boligprisene en forholdsvis moderat utvikling. Rentebelastningen i forhold til disponibel inntekt har gått ned for husholdningene Boligpriser deflatert med prisvekst/lønnsvekst Rentebelastning over disponibel inntekt 12 10 Nominell 8 Mot KPI Mot lønnsutvikling 6 4 2 0 Når vi ser på boligprisveksten og dekomponerer for prisvekst (KPI) og lønnsvekst ser vi at prisutviklingen er mer moderat. Justert for lønn er eksempelvis den nominelle veksten fra 2007 på 32% redusert til 7,9% og veksten på 460,7% fra 1992 blir dekomponert til 101,6 194 Kilde: Finanstilsynet Finansnæringens dag, Norges-Bank, Finansiell stabilitet 2/12

Utlån i regionen på ca 270 mrd kr i 2011, en snittvekst på 9,5% per år siden 2005. Sør-Trøndelag har den største andelen med 114 mrd kr Utlån fra banker og kredittinstitusjoner fordelt på fylker 2005 til 2011 samt prognose for 2012 Møre og Romsdal 2012 er prognose basert på 7,5% kredittvekst Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 166 146 60 53 70 79 188 68 89 +9,2% 204 217 76 82 94 100 234 89 107 252 96 114 271 103 123 24 27 31 34 36 39 42 45 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 195 Kilde: SSB Finansinstitusjoner, fylkesfordelt

1979 1981 1982 1984 1985 1987 1988 1990 1991 1993 1994 1996 1997 1999 2000 2002 2003 2005 2006 2008 2009 2011 2012 Rentenivå: Liten forskjell på rentenivået mellom bedrifter og husholdninger i Norge, samtidig som rentemarginene historisk er på et moderat nivå Rentenivå bedrifter og husholdninger Norge Rentemargin norske banker 2002 til 2013 Bedrifter Husholdninger 7 9 8 7 6 5 4 3 6 5 4 3 2 1 0 Ulik risiko knyttet til bedrifter og privatpersoner Reflekteres ikke tilstrekkelig i prising av lån Rentemarginene for utlån/innskudd er på et historisk forholdsvis moderat nivå 196 Kilde: https://www.ssb.no/statistikkbanken

Vekst: Norsk banksektor har hatt en sterkere vekst enn global banksektor i perioden fra 2000 til 2012 Global banksektor Norsk banksektor SpareBank 1 SMN Kapital i trillioner Kapital i milliarder Kapital i milliarder +89% 225 +158% +200% 4.040 108 119 1.568 36 2000 2012 2000 2012 2000 2012 Veksten i forvaltningskapital banksektoren fra 2000 har vært god både globalt, nasjonalt og for SpareBank 1 SMN med sitt regionale markedsområde 197 Kilde: McKinsey Global Institute, Financial globalization: Retreat or reset?, Mars 2013 SSB, Finansforetak balanser

Effektivitet: Norske banker er kostnadseffektive også sammenlignet med den globale banksektoren, og størrelse gir skalafordeler i Norge Kostnadsprosent 2011: Norske banker er kostnadseffektive Sammenligning av C/I for globale og norske banker Og de største bankene i Norge er mer kostnadseffektive enn de minste Kostnadsprosent fordelt på størrelse Norge 60% 56% 55% 57% 58% Global banksektor Norske banker Største Mellomstore Minste 198 Kilde: McKinsey Global Institute, Financial globalization: Retreat or reset?, Mars 2013, Kredittilsynet, Resultatrapport for finansinstitusjoner, helårsrapport 2011

Prosentpoeng Effektivitet: En produktiv finansnæring styrker konkurransekraften i norsk næringsliv Produktivitet 1990 til 2012 Bruttoprodukt per timeverk 2005-priser Rentemarginer 1990 til 2012 Rentemargin alle utlån 120000 6 100000 5 80000 4 60000 3 40000 2 20000 1 0 0 Økt produktivitet og fallende rentemarginer 199 Kilde: FNO

Regulatoriske forhold: En tsunami av regler treffer bankene. Kan bli krevende for bankene å opprettholde dagens nivå på kredittgiving gitt nye kapitalkrav Høyt trykk i forhold til implementering og fortolkning av regulatoriske pålegg EU-Krav Nasjonale krav ICAAP Høyere kapitalkrav Risikostyring IFRS Stresstester LLL IRB AIRB Med og uten gulv BASEL III RECOVERY PLAN Likviditets indikatorer CRD-IV Flere buffere Rating Markedsrisiko MIFID SOLVENCY II 200

Norges Bank anslår økt rentebanke for årene mot 2016, hvilket anslag som treffer er krevende å vurdere, men antagelsen er et skift opp i rentenivå i perioden mot 2016 Anslag på rentebane fra Norges Bank for perioden mot 2016 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 Øvre 30% Base line 2,00 1,00 0,00 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 201 Kilde: Pengepolitisk rapport 3/2013

Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 202

Offentlig sektor er forholdsvis arbeidsintensiv med en av tre sysselsatte 2.568.904 sysselsatte i Norge 813.500 i offentlig forvaltning Dvs: En av tre jobber i offentlig forvaltning 203 Kilde: SSB Kvartalsvis nasjonalregnskap

Regionen: Over 80.000 ansatte i offentlig sektor i regionen Antall sysselsatte i regionen i kommune og stat TRD OG OMEGN 14 17 31 SUNNMØRE 9 4 14 INNTRØNDELAG 7 4 10 ROMSDAL 5 3 8 NORDMØRE 5 1 6 Sør-Trøndelag KYSTEN 4 1 5 NAMDALSREGIONEN 3 1 4 Antall i kommune Antall i stat Sør-Trøndelag INNLANDET 3 3 204 Kilde: SSB

333.000 jobber i kommunal sektor i Norge. Dvs 13% av alle sysselsatte. I regionen jobber ca 50.000 i kommunal sektor., 14% av sysselsatte. Årsverk i kommunene 2005-2012 Andel av kommunale ansatte fordelt på økonomiske regioner Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag 25.000 20.000 17.133 20.235 18.998 19% 15.000 10.000 5.000 14.461 8.269 9.948 17% 15% - 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Gjennomsnittlig årlig vekst i antall årsverk på 3% i Norge. Sør-Trøndelag: 2%. Møre og Romsdal: 4%. Nord- Trøndelag:3% 13% 16% 17% 11% 18% 11 13% 13 16% Over 16% 205 Kilde: SSB Sysselsatte i kommunal sektor

I Norge 290.000 arbeidsforhold i staten. Utgjør 10% av alle arbeidsforhold. I regionen er andelen 9%. Høyest i Trondheim med 14%. Andel av sysselsatte i hovedarbeidsforhold som jobber i staten Andel av statlige ansatte fordelt på økonomiske regioner 6% 8% 6% 6% 8% 4% 14% 3% 0 6% 6 8% Over 8% 206 Kilde: SSB Statlige ansatte

Trondheim har en stor andel av sysselsettingen knyttet til offentlig sektor, der spesielt St. Olavs Hospital, NTNU og kommunen er store arbeidsgivere Antall ansatte ved utvalgte institusjoner i Trondheim over 28.000 arbeidsplasser Gir betydelige ringvirkninger for lokalt næringsliv Trondheim Kommune sst Olavs Hospital NTNU 4.700 9.700 13.000 Betydelig ringvirkninger fra lønninger, sysselsettingseffekter og kjøp fra lokalt næringsliv I tillegg finner vi effekter som spinoff og utvikling av nye bedrifter fra NTNU og i miljøet rundt studier knyttet til helse, forskning og teknologi HiST 650 207 Kilder: Institusjonenes nettsider

Konjunkturbarometeret 2013 Konjunkturer Verden/Europa/Norge Trøndelag og Nordvestlandet 1 Utvalgte bransjer 1. Landbruk 8. Bank/Finans 2. Havbruk og fiskeri 9. Offentlig sektor 3. Bygg og anlegg 4. Varehandel 5. Teknologi 6. Offshore 7. Olje og gass 3 Bransjebarometer regionen Hvilke bransjer ser befolkning, bedriftsleder og politikere som vekstbransjer og vurdering av viktige spørsmål for bransjene Bedriftslederbarometeret Ansettelser, omsetning Lønnsomhet, forventninger 2 Regnskapsdata/Økonomi Endringer fra 2012 Lønnsomhet og driftsmargin Utvikling i bransjer og geografi Andelen lønnsomme bedrifter 4 208

Omsetning fordelt på bransje: Varehandel og industri var i 2012 største bransjer med til sammen 40% av omsetningen Andeler av totale inntekter på bransje 3 % 3 % 4 % Varehandel Industri ellers 4 % Bygg & Anlegg 4 % 4 % 5 % 7 % 8 % 22 % 18 % Fiskeindustri/-eksport Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting Skipsverft Eiendomsdrift Transport ellers Elektrisitet/kraft 8 % 10 % Offshore Service Fartøy Fiskeri/havbruk Øvrig Varehandel dominerer i antall bedrifter 3150 bedrifter innenfor varehandel 30% av omsetningen fra de 20 største 1170 bedrifter innenfor industri som ikke er verft eller fiskeindustri Rolls-Royce Marine stod alene for 13% av omsetningen 45% av omsetningen fra de 20 største 2.290 bedrifter innenfor bygg og anlegg De to største (Hent og Reinertsen) står for 9% av omsetningen De 20 største bedriftene utgjorde 16% av omsetningen Helseforetakene dominerer innenfor offentlig tjenesteyting Innenfor skipsverft utgjorde Vard 13% av omsetningen Inkluderer verft utenfor Møre og Romsdal Eksklusiv bransjen finans/forsikring 209 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012

Mrd. NOK Driftsinntekt per bransje tre siste år. Alle bransjene med unntak av fiskeri/havbruk og kraft har økte inntekter Driftsinntekter utvikling siste tre år Kommentarer 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Driftsinntekt 2010 Driftsinntekt 2011 Driftsinntekt 2012 89,6 72,9 42,0 33,9 30,8 30,2 19,6 17,016,514,6 13,112,6 7,1 6,0 3,1 Vekst i 2012 for alle bransjer unntatt: Fiskeri/havbruk og fiskeindustri/-eksport pga lavere fiskepriser; både for villfanget fisk og oppdrett Elektrisitet/kraft pga. redusert kraftpris i 2012 vs. 2011 I nominelle kroner kommer de største bidragene til veksten fra de tre største bransjene Varehandel Industri (unntatt fiskeindustri og verft) Bygg og anlegg Eksklusiv bransjen finans/forsikring 210 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012

Endring bransjer fra 2011: Størst relativ vekst innenfor bygg og anlegg og eiendomsdrift samt informasjon/kommunikasjon Endring i omsetning per bransje -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% Bygg & Anlegg Eiendomsdrift Informasjon og kommunikasjon Privat tjenesteyting Transport ellers Hotell/rest. Industri ellers Skipsverft Offshore Service Fartøy Offentlig tjenesteyting Øvrig Varehandel Fiskeri/havbruk Fiskeindustri/-eksport Elektrisitet/kraft -12,3 % -2,6 % -4,4 % 13,9 % 13,3 % 11,5 % 11,2 % 11,0 % 10,5 % 8,0 % 7,8 % 6,7 % 6,1 % 5,6 % 19,2 % Eksklusiv bransjen finans/forsikring 211 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012

Lønnsomhet bransjer 2012: Eiendomsdrift, kraft og privat tjenesteyting mest lønnsomme bransjer Lønnsomhet i forhold til omsetning Kommentarer lønnsomhet 30% 25% Resultatgrad FS 2010 Resultatgrad FS 2011 Resultatgrad FS 2012 28% Forbedret resultatgrad før skatt spesielt for Privat tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Industri ellers 20% 15% 15% Positiv, men svekket lønnsomhet for 10% 5% 0% 12% 10% 10% 8% 8% 6% 5% 5% 4% 4% 4% 0% 6% Fiskeri/havbruk Skipsverft Fiskeindustri/eksport Spesielt fiskeindustri/- eksport hadde et svakt år pga. fallende fiskepriser Marginalt positivt resultat før skatt Eksklusiv bransjen finans/forsikring 212 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012

Mrd. NOK Big is beautiful? Samlet resultatmargin før skatt er høyest for de minste bedriftene. Skalaeffekter ser ikke ut til å eksistere i særlig grad. Inntekter gruppert på størrelse Resultatmargin gruppert ut fra størrelse 180 160 Driftsinntekt 2011 Driftsinntekt 2012 162,5 12% 11,3 % Resultatmargin før skatt 2011 Resultatmargin før skatt 2012 140 120 100 80 78,9 95,4 10% 8% 6% 8,4 % 6,0 % 5,8 % 6,5 % 60 40 38,8 45,2 4% 20 2% 0 Under 10 mill. 10-50 mill. 50-100 mill. 100-500 mill. Over 500 mill. 0% Under 10 mill. 10-50 mill. 50-100 mill. 100-500 mill. Over 500 mill. Bedriftene i regionen gruppert ut fra størrelse og resultatmargin før skatt for de samme selskapene viser at størrelse ikke nødvendigvis henger sammen med økt lønnsomhet. De minste har høyest resultatmargin. 213

Resultatmargin før skatt 2012 Posisjonskart bransjer: Bransjenes vekst og lønnsomhet i 2012. Bygg og anlegg har sterk vekst, men noe lav lønnsomhet, eiendom har høy lønnsomhet Bransjenes omsetning, vekst og lønnsomhet i 2012 35% 30% Eiendomsdrift Eiendomsdrift med solid vekst og svært god resultatmargin (tar ikke hensyn til giring/finanskostnader) 25% 20% 15% 10% 5% 0% Elektrisitet/kraft Fiskeri/havbruk Fiskeindustri/- eksport Privat tjenesteyting Offshore Service Fartøy Informasjon og Skipsverft kommunikasjon Varehandel Offentlig tjenesteyting Transport ellers Hotell/rest. Industri ellers Bygg & Anlegg -5% -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% Vekst i omsetning 2012 Bygg og Anlegg har god vekst, men bare 5% resultatmargin Andre bransjer med vekst over 10% og resultat større enn 5%: Industri eks. verft/fiskeind. Transport Info/komm. Privat tjenesteyting Fiskeindustri/-eksport med tilbakegang og svak lønnsomhet 214 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012

Regionens omsetning: Trondheim og omegn og Sunnmøre har 62% av omsetningen for virksomheter i regionen Regionenes andel av samlede driftsinntekter 2012 Omsetning i regionen Innherred 13% Namdal 3% Sunnmøre 31% Trondheimsregionen og Sunnmøre er største regioner både ut fra at de har det største antall bedrifter og at de største bedriftene befinner seg i disse regionene. Trondheim og omegn 31% Sør- Trøndelag Innlandet 3% Sør- Nordmøre Trøndelag 5% Kysten 7% Romsdal 8% Samlet har Trondheim og Sunnmøre 62% av omsetningen fra virksomheter som har avgitt regnskap for 2012. Namdal har den minste andelen med 3% av omsetningen 215 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012

Vekst i alle geografiske områder: Størst relativ vekst i Innherred og Romsdal. Alle regioner med unntak av Sunnmøre har redusert veksttakt i forhold til 2011 Driftsinntekter for bedrifter per region 2012 Endring i omsetning per region 2011/2012 Størst bidrag i absolutt vekst fra de store regionene Trondheim og Sunnmøre. Veksten i Trondheim skyldes primært bygg og anlegg som vokser med 3,0 mrd kr. Største bidragsyter til veksten på Sunnmøre er industri med 3,2 mrd kr. Industri vokser også i Innherred med 1,5 mrd kr. En stor del av årsaken til at Sunnmøre opplevde økt vekst i 2012 sammenlignet med 2011 er knyttet til Rolls-Royce Marine. Selskapet er stort og hadde tilbakegang i 2011, men vekst i 2012. 216 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012

Lønnsomhet geografi: Fire av regionene på omtrent samme nivå på lønnsomhet Namdal, Sunnmøre, Trondheim og Romsdal Resultatmargin per region 2012 Kommentarer Namdalen, Sunnmøre, Trondheim og Romsdal har alle bedrifter som i snitt hadde resultatgrad rundt 8% Sunnmøre var den eneste av disse som hadde svakere lønnsomhet enn i 2011 bl.a. fordi de fleste av bedriftene innenfor fiskeri og fiskeindustri befinner seg i denne regionen. Svakest lønnsomhet var det i Innherred og innlandet i Sør- Trøndelag. 217 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012