Hvilken rolle spiller inputfrekvens i tilegnelse av ordstilling i underordnede setninger hos norske barn? Marit Westergaard og Kristine Bentzen Universitetet i Tromsø, CASTL marit.westergaard@hum.uit.no, kristine.bentzen@hum.uit.no 1. INTRODUKSJON Underordnede setninger med Neg/Adv og underordnede hv-spørsmål er lavfrekvente i input. Norske barn overgeneraliserer hovedsetningsordstillingen til underordnede setninger med Neg/Adv (produserer V Neg/Adv), men ikke til underordnede hv-spørsmål (produserer ikke V Subjekt). Vi argumenterer for at inputfrekvens spiller en rolle i tilegnelsen av ordstilling, men kun i kombinasjon med andre faktorer. 2. ORDSTILLING I NORSK Norsk har V2 i hovedsetninger, (1) (2), men generelt ingen verbflytting i underordnede setninger, verken forbi Neg/Adv (), eller forbi subjektet (4): (1) Ifjor så John en llama. (Tromsø/StN) (2) John liker ikke tog. () Har du hørt [hvorfor John {*liker} ikke {liker} tog]? (4) Har du hørt [hvorfor {*liker} John {liker} tog]? Nordnorsk som barna i undersøkelsen tilegner seg har valgfri V2 i hovedsetningsspørsmål med kem, ka, kor (se Westergaard 200). Verbet står også etter Neg/Adv i ikke- V2-kontekster, (6): (5) Kem {like} han John {like} best? (Tromsø/*StN) (6) Kem han {*lånte} ikke {lånte} penga til?. BARNESPRÅK.1 Tidligere tilegnelsesstudier av ordstilling i underordnede setninger Clahsen og Smolka (1986): Tyskspråklige barn plasserer verbet korrekt til slutt i underordnede setninger helt fra de begynner å produsere slike setninger. Gawlitzek-Maiwald et al. (1992): Tysktalende barn produserer av og til ugrammatikalske verbflyttinger i underordnede setninger (sml. lignende funn hos svensktalende barn, Håkansson og Collberg 1994, og tospråklige tysk-engelsktalende barn, Döpke 1998). Schönenberger (2001): To sveitsertysktalende jenter (fra Luzern) overgeneraliserer verbflytting til underordnede setninger nesten helt frem til 5-årsalderen. 1
MONS 11, BERGEN, 24.-26. NOVEMBER, 2005.2 Data fra svært små norske barn Tromsøkorpuset: 70 én time lange opptak av norsktalende barn, alder ca. 1;9. 1 Få underordnede deklarative setninger med finitt verb og Neg/Adv: 4 har grammatisk ordstilling Neg/Avd V, (7) 9 har ordstillingen V Neg/Adv, (8) (7) bare når dem ikke hold på da dette dem xxx. (Ina, ;.18) (8) det er ho mamma som har også tegna. (Ina, ;2.05) Grammatikalsk form: Det er ho mamma som også har tegna. Kun ett hovedsetningsspørsmål med negasjon, med ordstillingen V Neg: (9) kem som vil ikkje være ilag med han? (Ina, ;1.08) Grammatikalsk form: Kem som ikkje vil være i lag med han? 108 underordnede spørsmål, alle med grammatikalsk ikke-v2 ordstilling Subjekt V: (10) se her ka Ina gjør. (Ina, 1;11.22) (11) Ann vet ikke kor han er henne. (Ann, 2;2.19) (12) skal æ vise # korsen man trøkke på knappen? (Ole, 2;10.15). Undersøkelser av eldre barn Sporadiske opptak og dagboknotater fra to barn, Iver (1;8.10 5;9.15) og Henning (2;4.4 8;0.17) (Bentzen 200). Pilotstudie: Et eksperiment med de samme to barna ved alderen 5;9.18 og 8;0.20. Ordstillingen V Neg/Adv påvises i flere ikke-v2-kontekster: (1) æ like alt som er ikke sterkt og alt som er sterkt. (Henning 4;2.7) (14) æ må ta på ullæsta for at æ skal ikke bli så kald. (Iver 4;11.29) (15) kem som var ikke helt i form? (Henning 4;5.0) Ingen tilfeller av V Subjekt i underordnede hv-spørsmål: (16) vet du ka det her er, tante? (Henning ;11.12) (17) æ vet korsn dem lage et hus sånn her. (Iver 4;7.10) Eksperimentet i pilotstudien var designet for å fremdrive underordnede hv-spørsmål med Neg/Adv. Vi leste en historie med barna, deretter ble de bedt om å spørre flodhesten Hårek hvor mye han husket av historien. Barna fikk vite at de måtte spørre med Husker du...? for å få Hårek til å svare: (18) INV: Så, Karsten var ikke i barnehagen idag, og det var fordi han var syk. Derfor var han ikke i barnehagen. Vi husker at det var derfor, men spør Hårek om han husker hvorfor. BARN: Husker du hvorfor Karsten ikke var i barnehagen idag? 1 Dette korpuset er samlet inn av Merete Anderssen, med unntak av 10 filer der opptak og transkripsjon er gjort av en av forfatterne (Westergaard). 2
MARIT R. WESTERGAARD OG KRISTINE BENTZEN Resultater: Det eldste barnet: Neg/Adv V i alle de 11 spørsmålene han produserte (19)-(21). Det yngre barnet: V Neg/Adv i 7 av de 8 spørsmålene han produserte (22)-(24). (19) huske du koffer han Karsten ikke var i barnehagen? (Henning 8;0.20) (20) huske du koffer ho ikke ville kjøpe den potta? (21) huske du koffer en mann ikke fikk kjøpe Løveungen? (22) huske du koffer han Karsten var ikke i barnehagen? (Iver 5;9.18) (2) huske du koffer dama ville ikke kjøpe en nattpotte? (24) huske du koffer Løveungen var ikke til salgs? Ingen tilfeller av V Subjekt hos noen av barna i disse underordnede hv-spørsmålene. 4. BARNAS SPRÅKLIGE INPUT Noen tilfeldig utvalgte deler av språkmaterialet fra de voksne i Tromsøkorpuset: Belegg for V2 er svært frekvent (60-70%), se tabell 1 (tall fra Westergaard 2005); lignende funn for svensk barnespråksinput er beskrevet i Josefsson (2004). Belegg for ordstilling uten V2 har svært lav frekvens i input (0.5-2.5%): Underordnede setninger med negasjon/setningsadverb (Neg/Adv-V), sml. (8), (1)-(14). (25) pass på at den ikkje faller over. (INV, fil Ole.14) Hv-spørsmål uten V2 med negasjon/setningsadverb (Neg/Adv-V), sml. (9) og (15). (26) kem som ikkje får kjøre? (INV, fil Ole.14) Underordnede hv-spørsmål (S-V), sml. (10)-(12), (16)-(17): (27) vet du ka slags farge det er? (INV, fil Ole.14) Tabell 1: Oversikt over belegg for V2 og ikke-v2-ordstilling i et utvalg av spontantale fra en voksen i Tromsøkorpuset, INV i fil Ole.14 (N=561, alle fullstendige setninger). Belegg for V2 Belegg for ikke-v2 Spørsmål og ikkesubjektsinitiale deklarativer Subjektsinitiale deklarativer m/neg, Adv Underordnede setninger m/neg, Adv Ikke-V2 hvspørsmål m/neg, Adv Underordnede hvspørsmål 7 (60.1%) 4 (7.7%) (utgjør 5% av alle subjektsinitiale deklarativer N=12) 6 (1.1%) 1 (0.2%) 6 (1.1%) TOTAL 67.8% TOTAL 1.% TOTAL 1.1%
MONS 11, BERGEN, 24.-26. NOVEMBER, 2005 Tabell 2: Oversikt over belegg for ikke-v2-ordstilling i spontantale fra to voksne i Tromsøkorpuset, INV i filene Ole.15-22 (N=651, alle ytringer) og MOT i filene Ann.01-21 (N=8860, alle ytringer). Underordnede setninger m/neg Ikke-V2 hv-spørsmål Total m/neg INV 2 (0.5%) 0 2 (0.5%) 66 (1.04%) MOT 9 (0.44%) 41 (0.46%) 80 (0.9%) 224 (2.5%) Underordnede hvspørsmål Liten forskjell mellom de to konstruksjonene med ikke-v2-ordstilling (Adv/Neg-V og S- V) når det gjelder inputfrekvens. 5. TEORETISK RAMME FOR ANALYSEN 5.1 Syntaktisk modell Split-CP setningsstruktur (Rizzi 1997, Westergaard og Vangsnes 2005, Westergaard 2005). (28) CP[ (Int Pol Top ) Foc [ (Wh ) Fin IP[InTop T Ikke alle funksjonelle hoder er til stede i alle setninger; setningstype bestemmes av det øverste hodet, f. eks. IntP er et hv-spørsmål, TopP en deklarativ setning osv. V2 er resultat av verbflytting til forskjellige hoder i CP-feltet utløses av trekket [X EPP ]. Dette kan gjøre rede for forskjellige typer V2-grammatikker, f.eks. engelsk (V2 i spørsmål, men ikke deklarativer) eller norske dialekter uten V2 i hv-spørsmål (f.eks. Nordmøre). Deklarative underordnede setninger er FinP, underordnede spørsmål er WhP. Disse hodene mangler [X EPP ]-trekket derfor ingen verbflytting i underordnede setninger i norsk. 5.2 Modell for språktilegnelse Strukturbygging (Clahsen, Eisenbeiss og Penke 1996, Safir 199, Westergaard 2005). Barn bygger setningsstruktur basert på - UG (et universelt utvalg av kategorier) - input Strukturell økonomi innebærer at - barn bygger kun så mye struktur som det er belegg for i input - barn foretar flyttinger i strukturen bare når det er klart belegg for det i input 6. ANALYSE Verbet i alle norske hovedsetninger flytter til den høyeste hodeposisjonen, Int i hvspørsmål, Pol i ja/nei-spørsmål og Top i alle deklarativer. Tidlig barnespråk: Verbet flytter til de relevante hodeposisjoner i spørsmål og tematiserte setninger (Int, Pol og Top ). Ikke klart belegg i input at subjektsinitiale hovedsetninger også involverer verbflytting til Top, men likevel belegg for verbflytting over Neg/Adv (5% av alle relevante konstruksjoner, se tabell 1). Barn produserer tidlig grammatikalsk ordstilling i subjektsinitiale deklarativer, V Neg/Adv, se (29). 4
MARIT R. WESTERGAARD OG KRISTINE BENTZEN På grunn av strukturell økonomi velger de den laveste hodeposisjonen som gir denne ordstillingen, nemlig InTop i IP-feltet, se (0), sml. (1) som tilsvarer setningsstrukturen hos en voksen. (29) æ vet ikkje. (Ann, 1;9.18) (0) FinP (Struktur i barnespråk) Fin InTopP æ i InTop [+top] vet j TP ikkje TP # t i t j (1) TopP (Struktur hos en voksen) æ i Top [+top] vet j... FinP Fin InTopP t j InTop TP t j ikkje TP # t i t j Verbflytting til InTop i barnespråk resulterer også i V Neg/Adv ordstilling i underordnede setninger og hv-spørsmål uten V2, se f.eks. (8) og (9). Mangel på verbflytting over Neg/Adv i underordnede setninger og ikke-v2 hv-spørsmål i input er indikasjon ( cue ) for at verbet i hovedsetninger (hos voksne) må flytte til Top, ikke InTop. På grunn av lav inputfrekvens for dette vil barn produsere ugrammatikalsk ordstilling (V- Neg/Adv) i underordnede setninger relativt lenge (helt til seksårsalderen?). Underordnede spørsmål er ikke ordentlige spørsmål (mangler interrogative force ) og barn vil derfor ikke projisere IntP i disse setningene. Det blir derfor ingen overgeneralisering av [X EPP ]-trekket og dermed ikke verbflytting i underordnede spørsmål i barnespråk. Dette er kunnskap gitt av UG mangel på input er derfor irrelevant i dette tilfellet. Barnas tilsynelatende uøkonomiske ordstillingsmønster i underordnede setninger (som involverer flytting uten at det er belegg for det i input) er dermed et resultat av en økonomisering av flyttinger i en annen setningstype (deklarative hovedsetninger). 5
MONS 11, BERGEN, 24.-26. NOVEMBER, 2005 7. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Norske barns tidlige subjektsinitiale setninger inneholder mindre struktur enn hos voksne. Barn flytter verbet til den laveste hodeposisjonen som gir ordstillingen V Neg/Adv, nemlig InTop i IP-feltet. Barna overgeneraliserer denne ordstillingen til underordnede setninger og hv-spørsmål uten V2 pga. lav inputfrekvens for denne strukturen. En tilsvarende mangel på input for ordstilling i underordnede spørsmål (S V) fører imidlertid ikke til lignende overgeneraliseringer. Grunnen er at hoved- og underordnede setninger ifølge UG ikke har samme funksjonelle struktur i CP-feltet. Referanser: Bentzen, Kristine. 200. V-to-I Movement in the Absence of Morphological Cues: Evidence from Northern Norwegian. Nordlyd: Proceedings from the 19 th Scandinavian Conference of Linguistics 1., University of Tromsø. Clahsen, Harald and Klaus-Dirk Smolka. 1985. Psycholinguistic evidence and the description of V2 phenomena in German. In Hubert Haider and M. Prinzhorn (eds.) Verb Second Phenomena in Germanic Languages. Dordrecht: Foris. Clahsen, Harald, Sonja Eisenbeiss and Martina Penke. 1996. Lexical learning in early syntactic development. In Harald Clahsen (ed.), Generative Perspectives on Language Acquisition: Empirical Findings, Theoretical Considerations and Crosslinguistic Comparison. [Language Acquisition and Language Disorders 14], pp. 129-159. Amsterdam and Philadelphia: John Benjamins. Döpke, Susanne. 1998. Competing language structures: The acquisition of verb placement by bilingual German-English children. Journal of Child Language 25, pp. 555-584. Gawlitzek-Maiwald, I, Rosemary Tracy and A Fritzenschaft. 1992. Language acquisition and competing linguistic representations: The child as arbiter. In Jürgen Meisel (ed.) The Acquistion of Verb Placement. Dordrecht: Kluwer. Håkansson, Gisela and S. Dooley Collberg. 1994. The preference for Modal + Neg. An L2 perspective applied to L1 acquisition. Second Language Research 10:2, pp. 95-124. Josefsson, Gunlög. 2004. Input and Output: Sentence patterns in Child and Adult Swedish. In Gunlög Josefsson, Christer Platzack and Gisela Håkansson (eds.), The Acquisition of Swedish Grammar [Language Acquisition and Language Disorders ], Amsterdam and Philadelphia: John Benjamins. Rizzi, Luigi. 1997. The fine structure of the left periphery. In Liliane Haegeman (ed.), Elements of Grammar: Handbook of Generative Syntax, pp. 281-7. Dordrecht: Kluwer. Safir, Ken. 199. Perception, selection, and structural economy. Natural Language Semantics 2, pp. 47-70. Schönenberger, Manuela. 2001. Embedded V-to-C in Child Grammar: The Acquisition of Verb Placement in Swiss German. Studies in Theoretical Psycholinguistics. Dordrecht: Kluwer. Westergaard, Marit R. 200. Word Order in wh-questions in a North Norwegian Dialect: Some Evidence from an Acquisition Study. Nordic Journal of Linguistics 26.1, pp. 81-109. Westergaard, Marit R. 2005. The Development of Word Order in Norwegian Child Language: The Interaction of Input and Economy Principles in the Acquisition of V2. Dr. philos. dissertation, University of Tromsø. Westergaard, Marit R. and Øystein A. Vangsnes. 2005. Wh-questions, V2, and the left periphery of three Norwegian dialects. Journal of Comparative Germanic Linguistics 8, pp. 117-158. 6