Oppdragsgiver: Oppdrag: 609227-01 Gomsrud teknologipark Reguleringsplan Dato: 10.01.2017 Skrevet av: Sjur Huseby Kvalitetskontroll: Magne Kløve VA-PLAN INNHOLD 1 Bakgrunn...1 2 Vannforsyning...1 2.1 Ordinært vannforbruk...2 3 Spillvann...4 4 Overvann...4 4.1 Eksisterende situasjon...4 4.2 Ny situasjon...5 5 Konklusjon...7 1 BAKGRUNN Asplan Viak har vært engasjert av Handelsbygg AS for å ferdigstille reguleringsplan for Gomsrud Teknologi- og næringspark. I den sammenheng har vi utarbeida en plan for VA og overvann. Hovedformålet med planen er å legge til rette for en fremtidig Nærings- og Teknologipark på Gomsrud utover det som i dag er regulert. Planen skal være fleksibel med tanke på fremtidige etableringer, både i form av type virksomheter og utbyggingsrekkefølge. Det må tas høyde næring med opp opp til 1815 ansatte daglig. Det er ikke tatt høyde for industri med spesielle krav til prosessvann og -avløp. Det er ikke tilstrekkelig infrastruktur for vannforsyning og spillvann inne på området. Det må derfor legges nye ledninger inn til området. En bekkedal krysser området, og det er planlagt å fylle igjen denne. Bekken må legges i rør, først og fremst av hensyn til stabilitet i grunnen som beskrevet i geoteknisk utredning. 2 VANNFORSYNING Et næringsområde som planlegges på dette feltet vil måtte dimensjoneres for brannslokking, med mindre det foreligger planer om virksomhet som krevers prosessvann. Preakseptert ytelse i henhold til veileder for byggeforskrifter ligger på 50 l/s mot 1 bar trykk.
Side 2 av 7 I industriveien ligger det ledninger med stor diameter og høyt trykk, og med betydelig større kapasitet enn 50 l/s. Løsningen blir derfor legge en ledning opp herfra, som illustrert i Figur 2. Fra Industriveien og opp må det uansett legges overvannsledning for bekkelukkinga. For å øke forsyningssikkerheten kan det være aktuelt å anlegge en ringstruktur for å skire tosidig forsyning inne på området. Vi har beregnet slokkevannskapasitet og resttrykk ved uttak av ulike vannmengder inne på området (Figur 2). For å illustrere hvor mye av trykktapet som skyldes friksjon i ledninger som må bygges, har vi også vist trykket i uttakspunktet på eksisterende ledning. Som vist er det rikelig med trykk til å ta ut de 50 l/s som kreves i byggeforsrkriftene. Ny ledning kan enten legges i dimensjon 200 mm eller med tosidig forsyning i 150 mm uten at de nye ledningene innfører trykktap av betydning. Siden det er høyt trykk i her nede i dalen kan det aksepteres et trykktap på ledning inn til området. En slik løsning er sårbar for omlegginger av kommunalt forsyningssystem hvor trykkreduksjon er formålet. Dette kan på sikt løses med å anlegge tosidig forsyning. Figur 1 Trykk som funksjon av vannforbruk. Blå stipla linje viser trykket på eksisterende hovedledning i Industriveien. De øvrige linjene viser trykk på ledning inne på planområdet ved kote 162. De illustrerer ulike løsninger for ledningsdimensjon, og et alternativ med ringledning (2x150 mm). 2.1 Ordinært vannforbruk Ordinært vannforbruk kan beregnes etter Norsk Vanns retningslinjer (1). Denne tar utgangspunkt i 80 l/d pr ansatt for næringsvirksomhet uten spesielle vannbehov. Dette tilsvarer et gjennomsnittlig forbruk på om lag 145 m 3 /døgn ved 1815 ansatte. Samtidig må vi ta høyde for at etter som nettet eldes, vil lekkasjene øke. Vi har antatt en lekkasje på 0.2 l/s km ledning, og totalt 1.2 km ledningsnett.
Side 3 av 7 Tabell 1 Forutsetninger beregning av dimensjonerende ordinært vannforbruk Parameter Verdi Gjennomsnittlig forbruk virkedag 80 l/ansatt dag Maksimal døgnfaktor 1.5 Maksimal timefaktor 2, alternativt følge arbeidsdag 2.4 Lekkasjer 0.2 l/s km ledning Tabell 2 Dimensjonerende vannforbruk Gjennomsnittlig forbruk 80 l/s p x 1815 pe 145 m 3 /d 1.7 l/s u/lekk Lekkasjer 0.2 l/s km ledn x 1.2 km ledn 20 m 3 /d 0.24 l/s Totalt snitt døgnforbruk 145 m 3 /d + 20 m 3 /d 165 m 3 /d 1.9 l/s Maksimalt døgnforbruk 145 m 3 /d*1.5 + 20 m 3 /d 238 m 3 /d 2.7 l/s Snitt maks arbeidsdag (10t) 145m 3 /d*1.5 2.4 + 20 m 3 /d 6.3 l/s Figur 2 Forslag til hovedtrasé for Vann og avløp. A) Plasseringa overvannsledning er gitt siden den skal lukke eksisterende bekk. Vi foreslår derfor legge vann- og spillvannsledning i samme trasé. B) Dersom forsyningssikkerhet på sikt vil kreve tosidig forsyning av vann, kan det legges vannledning over området og inn til ledningen som forsyner kirka med vann.
Side 4 av 7 3 SPILLVANN Spillvannsproduksjonen vil i stor grad tilsvare vannforbruket, både med tanke på mengder og tidskurve. I selvfallsledninger vil det kunne lekke vann inn og ut, etter hvert som ledningsnettet eldes. Beregnet produksjon er vist i Tabell 4, med grunnlag i parametere vist i Tabell 3. Spillvann ledes med selvfall til industriveien og ned til pumpestasjon i enden av denne veien. Derfra pumpes det opp til renseanlegget. Tabell 3 Parametere for estimering av spillvannsmengder Parameter Verdi Gjennomsnittlig forbruk virkedag 80 l/ansatt dag Maksimal døgnfaktor 1.5 Maksimal timesfaktor 1.5 Infiltrasjonsvann 0.2 l/s km ledning Tabell 4 Estimerte spillvannsmengder Gjennomsnittlig 80 l/s p x 1815 p 145 m 3 /d 1.7 l/s spillvannsproduksjon u/infiltrasjon Infiltrasjon 0.2 l/s km x 1.2 km 20 m 3 /d 0.24 l/s Totalt snitt døgnproduksjon 145 m 3 /d + 20 m 3 /d 230 m 3 /d 1.9 l/s Maksimalt døgnforbruk 145 m 3 /d*1.5 + 20 m 3 /d 155 m 3 /d 1.8 l/s Snitt maks arbeidsdag (10t) 145 m 3 /d*1.5*1.5 s l/d m 3 +35m 3 /86.4 s/d 4.0 l/s 4 OVERVANN 4.1 Eksisterende situasjon Ut fra bebyggelse og asfalterte plasser på planområdet er det ikke registrert noen overvannsledninger. Grunnen består av permeable masser og vi antar det er brukt infiltrasjonsløsninger for å handtere overvann fra disse tette flatene. Normal avrenning fra utmark vil på grunn av drenerende grunnforhold også være liten. Det går en bekkedal tvers over området. Ei stikkrenne som trolig går under jernbanen og Gomsrudveien munner ut øverst i det som i dag er bekkedalen. Denne har en diameter på 800 mm ved utløpet. Nedenfor planområdet er det et inntak for bekkelukking over et næringsområde. Denne bekkelukkinga ender opp i Lågen. Denne er av dimensjon 400 mm. Det betyr at tverrsnittarealet, og dermed omtrentlig kapasitet ved likt fall, kun er en fjerdedel der nede i forhold til utløpet av stikkrenna lenger oppe skulle tilsi. Nå er ikke utløpet av den nedre bekkelukkinga innmålt, men ved høy vannstand i Lågen vil dette begrense trykkhøyden og dermed kapasiteten. Kapasiteten i denne bekkelukkinga ved fullt rør vil være avhengig av trykkhøyden over ledningen. I en dimensjonerende situasjon vil vannstand i Lågen være høyere enn i en normalsituasjon, men vannstand i Lågen og vannføring i bekk er ikke forårsaket av samme
Side 5 av 7 værforhold. Det betyr at ved f.eks 20-års vannføring i bekken, vil det ikke automatisk være 20-års-flom i Lågen. Hvis vi antar dimensjonerende vannføring i bekken skulle opptre samtidig som en flom med 10-års returperiode i Lågen vil det være en oppstuving foran inntaket. Med to meter oppstuving vil kapasiteten på bekkelukkinga være på ca 250 l/s. Med 3 meter høydeforskjell mellom vannspeil foran og bak bekkelukkinga vil kapasiteten kunne øke til ca 300 l/s. Vi kan ikke regne med noe større vannføring enn dette i en 400 mm ledning. Slik inntaksanordninga er konstruert i dag, vil det være betydelig fare for redusert kapasitet i bekkelukkinga pga av sand og grus kan renne uhindra inn i røret. 4.2 Ny situasjon Bekkedalen over området skal fylles igjen. Overvannshåndtering på området må ta utgangspunkt i krav fra geotekniker om av vann ikke bør infiltrere ned i grunnen da vannstrømmer i de permeable massene øker faren ustabil grunn. Bekken må derfor legges kontrollert i rør over hele området, og overvann fra flatene samles i denne. Vi må derfor dimensjonere systemet for at overvannet fra tette flater ledes i rør til bekkelukking og helt ut i Lågen. Når vann fra de nye tette flatene ledes i rør til bekkelukking og øker vannføringa i bekken betydelig. Overvannsystemet må derfor kunne håndtere overvann fra det nye området og det som kommer i kulverten ovenfra. Det vil være to prinsipper for å løse den økte vannføringa i overvannsledningen på: 1. Oppdimensjonere systemet helt ned til Lågen. Kapasiteten må være stor nok til å handtere hele det aktuelle området. 2. Holde igjen og fordrøye overvann i tette installasjoner og kun slippe videre mengder som er innafor kapasiteten til eksisterende overvannsledning ut til Lågen. Beregningene vist over peker mot at eksisterende bekkelukking ikke har mye restkapasitet til å ta noe betydelige mengder fra planområdet. Vi kan være optimistiske og anta at eksiterende ledning kan ta imot 200 l/s fra planområdet. Dette består av ca 57 Da med tette flater. Hvis vi setter en gjennomsnittlig avrenningsfaktor på 0.7 vil det kreve et volum for 600-700 m 3 fordrøyning for å begrense påslippet til 200 l/s. Da er dimensjonerende gjentaksintervall satt til 20 år og klimafaktor på 1.4. Et slikt volum med nedgravde rørmagasin vil tilsvare over 200 løpemeter med Ø 2000 mm rør. Alternativet er å øke kapasiteten til bekkelukkinga ut i Lågen. Det kan enten gjøre ved å skifte ut 400 mm ledningen eller anlegge en ny i tillegg. Avstanden er ca 160 m. Denne må dimensjoneres for å ta unna dimensjonerende spissavrenning. Trolig vil 20 års returperiode pluss klimafaktor være riktig kriterie. Spissavrenning for overvann fra det samme nedbørsfeltet uten fordrøyning og en konsentrasjonstid på ca 20 min (Figur 4), med 20 års returperiode, klimafaktor på 1.4 vil være på om lag 800 l/s. Det vil avhenge noe av hvor mye asfalterte flater og om mer inngående geotekniske vurderinger skulle tillate infiltrasjon på deler av området. Bekkelukking under området og ned til Lågen må dimensjoneres for denne mengden i tillegg
Side 6 av 7 til det som kommer ovenfra i stikkrenna under Gomsrudveien og jernbanen. Det er usikkert hvor mye som kommer fra områdene ovenfor, men vi veit at en 400 mm bekkelukking ikke har problemer med å handtere dette vannet i dag. Det kan tenkes at noe vann infiltrerer ned i grunnen i bekkeløpet i dag, og at vannføring ned mot Lågen øker når bekken legges i rør. I detaljprosjektering av bekkelukkinga bør fyllingsgrad ut av stikkrenne ved Gomsrudveien kontrolleres mot fylllingsgrad ved innløp av den nedre bekkelukkinga. Et nytt rør med innerdiameter på 800 mm og 10 fall har en kapasitet på 1350 l/s og dermed trolig kunne handtere alt overvann fra planområdet og det som måtte komme ovenfra. Overgangen mellom bratt og slakt rør må utformes for de hydrauliske forholda som kan oppstå. Dette må tas hensyn til i detaljprosjektering. Vi anbefaler at det dimensjoneres for å transportere vannet helt ut til Lågen uten fordrøyning. Trolig vil eksisterende 400 mm bekkelukking ikke ha tilstrekkelig kapasitet selv ved omfattende fordrøyningstiltak, slik at det likevel må legges ny overvannsledning ut til Lågen. Figur 3 Flomsonekart over Lågen. Ved storflom er hele området hvor den nedre bekkelukkinga ligger oversvømt. Det betyr at området må være sikra mot flom og at når bekkelukkingas kapasitet overstiges vil være konsekvensene være begrensa.
Side 7 av 7 Figur 4 Nomogram for beregning av konsentrasjonstid, basert på lengden på tilrenning, helning og avrenningskoeffisient. 5 KONKLUSJON Planen med den terrengbearbeiding som forutsettes vil sette rammene for overvannshåndtering inne på området, samt utløse et behov for en bekkelukking. Vi anbefaler at denne bekkelukkinga dimensjoneres for å handtere alt overvann fra planområdet. Traséen for bekkelukking bør også brukes for å koble området til kommunalt vann- og spillvannsnett. Det er god kapasitet til å forsyne området med slokkevann og spillvannsledningene det er aktuelt å koble seg på er av større dimensjon, med kort avstand til renseanlegg.