SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: M11 Arkivsaksnr.: 03/03958-025 Dato: * FELLES HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING 2005-2020 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR BYUTVIKLING / BYSTYRET: Saksordfører: Jon Arnold Bjerke Nils Fr. Wisløff rådmann Arild Eek kommunaldirektør kultur og byutvikling
Saksutredning: Bakgrunn Internasjonale, nasjonale, regionale og lokale hensyn tilsier at vannforsyning er en regional oppgave. Kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken (glitrekommunene) etablerte for 25 år siden Glitrevannverket, som har ansvaret for å levere eierkommunene nok vann av høy kvalitet. Behovet for økt langsiktighet i regionens drikkevannforvaltning, mer effektiv ressursbruk, større gjennomføringskraft og økt kundeorientering er felles for glitrekommunene. Dette har resultert i et samarbeide om en felles hovedplan for vannforsyning. Planen har en tidshorisont frem mot 2020, men legger opp til at glitrekommunene skal sikres tilgang på naturlig rent og ubehandlet drikkevann også for neste generasjons innbyggere. Hensikt Hensikten med dette notatet er å orientere om: samarbeidsprosessen hva planen innebærer høringsuttalelser rådmannens vurdering Samarbeidsprosessen Hensikten med samarbeidsprosessen har først og fremst vært å legge tilrette for politisk innsikt og forankring på et tjenesteområde der det lokalpolitiske handlingsrommet fortsatt er relativt stort. Et utvalg på til sammen 12 politikere fra de fire samarbeidskommunene har i perioden februar-juni i år gjennomført 4 drøftingsmøter, der signalene fra disse møtene er lagt til grunn ved administrasjonens utarbeidelse av foreliggende felles hovedplan. Drøftingsmøtene er forberedt av en prosjektorganisasjon, satt sammen av ansatte i de fire kommunene og Glitrevannverket. Prosjektsamarbeidet har hatt faglig støtte av sivilingeniør og rådgiver Christen Ræstad. Hva innebærer planen? Planen har et gjennomgående fokus på en mer effektiv utnyttelse av regionens vannressurser, og innebærer en tydeligere, større og mer systematisk satsing på fornyelse av vannledninger med stort lekkasjetap. Det er lagt opp til utstrakt prosjektsamarbeide mellom samarbeidskommunene og Glitrevannverket, i realiseringen av innholdet i planen. Vannkvaliteten er idag meget tilfredsstillende, og hovedplanen gjør et poeng av verdien av å kunne levere naturlig rent vann med behov for minst mulig rensing også i fremtiden. Strategien for håndtering av mangan i vann levert fra Glitre er endret fra en kostnadskrevende forbehandling ved vannbehandlingsanlegget på Landfalltjern, til mer systematiske og behovsprøvede spyleprogrammer for ledningsnettet. Dagens hovedlinje for fremtidig reservevannforsyning fra Holsfjorden opprettholdes og forutsettes styrket med reservevannforsyning innen 2010 også for innbyggerne i Røysjø-sonen. Dagens linje med hensyn til kriseberedskap er tilfredsstillende, og opprettholdes. Egne prosesser i samarbeide med bl.a. Mattilsynet som godkjenningsmyndighet og Politiet inngår i dette.
Planen innebærer et fortsatt lavt fokus på å koble eiendommer med privat vannforsyning til kommunalt nett. Tillatelse til nyetablering av privat vannforsyning til boliger og hytter vurderes særskilt med utgangspunkt i muligheter for å forebygge lokal forurensing Behovet for å modernisere kommunenes leveringsavtaler og gebyrregulativ i forhold til abonnentene har egne kapitler i planen. Mer kundevennlige leveringsvilkår, med muligheter for gebyrreduksjoner ved mangler i leveransene, og økt fokus på brukerundersøkelser og informasjon er elementer i dette. Bedre tilrettelegging for frivillig innstallasjon av vannmålere også i boliger fra før 1976, samt innføring av en ny, 2- delt årsgebyrmodell for alle abonnenter, er konkrete virkemidler for å øke bevisstheten om eget vannforbruk. 15% av gebyrgrunnlaget er forutsatt fordelt som et fast årsgebyr ( 300 kr/år) på alle boligenheter og næringsabonnenter. 80% av gebyrgrunnlaget skal fordeles ut på solgte kubikkmeter vann, og finansieres etter målt forbruk. Det resterende gebyrgrunnlaget (3-5%) forutsettes dekket tilknytningsgebyr som idag. Hvordan sørge for nok vann Halvparten av vannet som leveres fra Glitrevannverkets kilder når ikke frem til forbrukerne. Årsaken til dette er at det kommunale og private ledningsnettet i enkelte områder er i svært dårlig forfatning. Dersom befolkningsveksten i regionen blir som forventet, må regionen senest innen 30 år fremskaffe en ny hovedvannkilde. Alternativt kan en redusere lekkasjene fra det kommunale og private ledningsnettet så mye at en slik betydelig investering kan utsettes. I planen har glitrekommunene samlet seg om en felles strategi, der målet er at det samlede vannbehovet - det vil si summen av forbruk og lekkasjetap - ikke skal øke frem mot 2020. Dette innebærer at befolkningsvekst og økt forbruk skal møtes med en tilsvarende reduksjon i lekkasjene i ledningsnettet fra 50 % i 2004, til 30 % i 2020. Planen vektlegger derfor en samordnet regional innsats i vannforsyningsnettet. Systematisk tilstandsdokumentasjon og lekkasjekontroll er lagt til grunn for en effektiv ressursbruk og høy måloppnåelse. Bruk av ny teknologi for ledningsfornyelse er lagt til grunn for å redusere behovet for gravearbeider. Godt vann Glitrevannverkets kilder leverer naturlig rent drikkevann, med minimalt behov for behandling av vannet før det sendes ut på nettet til forbrukerne. I planen er det en uttalt målsetting å beholde denne kvaliteten i alle deler av nettet, uten å måtte investere i kostbare, nye rensetiltak i regi av Glitrevannverket. For å sikre kvaliteten helt ut til forbrukerne legges det derfor opp til større innsats i systematisk og behovsprøvet spyling og rengjøring av ledningsnettet. Sikker vannforsyning Når muligheter for gjensidig reservevannforsyning mellom Glitre og Holsfjorden er etablert i 2007, vil hele glitreregionen med unntak av Røysjø forsyningsområde være sikret reservevannforsyning fra vannverk som er i daglig drift. Med dette vil også dagens lokale reservevannkilder fullt ut kunne frigis til bade- og friluftsaktiviteter. Det er videre forutsatt at Røysjøsonen skal sikres reservevannforsyning fra Glitre innen 2010.
Glitrevannverket og kommunene har tilfredsstillende rutiner og planer for håndtering av ulike kriser i vannforsyningen. Disse inngår som grunnlag for det statlige Mattilsynets godkjenning av og tilsyn med vannforsyningen i regionen. Privat vannforsyning Ca 6.000 boligeiendommer i de fire samarbeidskommunene - derav ca 4.000 i Lier har privat vannforsyning. Disse eiendommene ligger stort sett i områder med spredt bebyggelse, der det vil være kostbart å knytte eiendommene til kommunal vannforsyning. Noen ligger også i boligområder der kommunal vannforsyning er etablert. Planen innebærer et fortsatt lavt fokus på å koble eiendommer med privat vannforsyning til kommunalt nett. Tillatelse til nyetablering av privat vannforsyning til boliger og hytter vurderes særskilt med utgangspunkt i muligheter for å forebygge lokal forurensing (godkjente, private avløpsløsninger). Tilknytnings- og leveringvilkår Den som er tilknyttet offentlige vann- og avløpstjenester, er også part i et juridisk avtaleforhold mellom kommune og abonnent. Glitrekommunene har allerede i dag sammenfallende tilknytnings- og leveringsvilkår på 90% av punktene. Slike vilkår er et viktig ledd i kommunens samlede strategi for vannforsyning og avløpstjenester. I foreliggende plan er det derfor foreslått enkelte, prinsippielle endringer. I hovedsak innebærer disse endringene en tydeligere ansvarfordelingen mellom kommune og abonnent, med mer forutsigbare konsekvenser, og økt fokus på abonnentens rett til informasjon. Gebyrreduksjon ved vesentlige mangler ved levert kvalitet på drikkevannet er et av flere tiltak for å gjøre tjenestetilbudet mer kundevennlig. Felles, reviderte tilknytnings- og leveringsvilkår - bygget på prinsippene i hovedplanen - er under utarbeidelse, og vil bli lagt frem for politisk behandling 1. halvår 2005, med forventet virkning fra 1. januar 2006. Reviderte tilknytnings- og leveringsvilkår blir et viktig grunnlag for en omforent serviceerklæring for vann- og avløpstjenester for de fire samarbeids-kommunene. For eiendommer med private avløpsløsninger vil det paralelt bli utarbeidet forslag til felles, lokal forskrift for godkjenning og tilsyn av slike anlegg. Felles overvåking av lokale vassdrag som verktøy for å vurdere behov for tiltak i private avløpsanlegg er et ledd i dette godkjennings- og tilsynsarbeidet. Planen innebærer et forslag om at eiendommer med private avløpsanlegg skal betale et gebyr som finansierer kommunens godkjennings- og tilsynsrolle, slik Nedre Eiker gjør i dag. Tilknytnings- og årsgebyr Gjeldende gebyrvilkår har i tre av de fire samarbeidskommunene ikke vært gjenstand for en helhetlig politisk debatt siden 70-tallet. Ca 97% av gebyrene dekkes inn over årsgebyrene (90% i Røyken), dvs gebyr basert på målt forbruk, eller stipulert forbruk etter boligareal. Resten av kostnadsgrunnlaget (3%/10% Røyken)) dekkes inn av tilknytningsgebyr for nye bolig- og næringsbygg. Denne inntektsfordelingen vil variere med varierene byggeaktivitet. Det er små forskjeller mellom årsgebyrene de fire kommunene, som alle har innført krav til vannmåler i alle næringsbygg, og boligbygg oppført etter 1976. Andelen abonnenter som går over fra stipulert forbruk til
målt forbruk er økende. En av årsakene er at stipulert forbruk er beregnet høyere enn reelt forbruk. For de aller fleste husstander er det derfor lønnsomt å innstallere vannmåler. Foreliggende høringsutkast foreslår å legge bedre tilrette for frivillig innstallering av vannmålere. Målet er at 90% av boligeiendommene skal ha innstallert vannmålere innen 2010, og at så godt som alle boligeiendommer skal ha vannmåler i 2013. Det foreslås videre å innføre et årlig fastledd på 300 kr for hver bolig og næringsvirksomhet for vann. Fastleddet innebærer at: ca 15% av gebyrgrunnlaget vil bli fordelt på alle boligenheter, og næringsabonnenter og finansiert av et årlig fast gebyr ca 80% av gebyrgrunnlaget vil bli fordelt på antall solgte kubikkmeter vann, og finansiert etter målt forbruk (evt. stipulert for boliger fra før 1976, inntil disse også har innstallert vannmåler) ca 5% finansiert av tilknytningsgebyr Modellen innebærer at: Regionens behov for bedre husholdering av drikkevannsressursene reflekteres Abonnentene betaler en betydelig andel av drikkevannsgebyret etter forbruk Kubikkmeterprisen dempes med ca 15% for storforbrukerne Modellen vurderes å være relativt enkel å administrere. Gitt et fastledd for vannforsyningen på 300 kr/år, og et inntektsbidrag på 3% av tilknytningsgebyrene, er kubikkmeterprisen beregnet å øke fra i ca 10 kr/m3 i 2005 til ca 14 kr/m3 (2004 kroner), i løpet av planperioden. For en husstand med forbruk 150 m3 pr år vil gebyrbelastningen med dette øke med tilsammen kr 600 i løpet av de nærmeste 15 årene (i gjennomsnitt kr 40/år). For en bedrift med et årlig forbruk 100.000 m3 f.eks Aass Bryggeri - vil økningen bli på ca kr 400.000, eller ca kr 27.000 kr/år. Dersom fastleddet settes til kr 0, vil storforbrukernes vanngebyr øke med 15 %, på grunn av høyere kubikkmeterpris. Et høyere fastledd enn 300 kr/år reduserer storforbrukernes vanngebyr, og øker gebyrnivået for boliger og næringsdrivende med lavt/moderat vannforbruk. Planen tar ikke stilling til størrelsen på et evt. fastledd for avløpstjenesten. Dette forutsettes belyst i sammenheng med felles, revidert forslag til forskrift for tilknytnings- og årsgebyr for samarbeidskommunene, som vil bli fremmet som egen sak 1. halvår 2005, og gjort gjeldende fra 1.januar 2006. Læring og fornyelse Glitrekommunene har i dag hver for seg store utfordringer knyttet til å møte de utfordringer som er nedfelt i både allerede vedtatte hovedplaner og foreliggende plan. For å styrke kommunenes gjennomføringskraft
og evne til måloppnåelse - med lavest mulig bruk av ressurser, foreslås de tyngste oppgavene derfor organisert som et prosjektsamarbeide mellom kommunene. Det største og mest utfordrende samarbeidsprosjektet gjelder lekkasjereduksjon. Samarbeidsprosjektene forutsettes rekruttert blant kommunenes egne ansatte, supplert med ekstern bistand der dette er nødvendig. Økonomiske konsekvenser for abonnentene Figuren under viser de økonomiske konsekvensene for vanngebyret målt i 2004 kr for ulike typer abonnenter. Den fete linjen illustrere forventet utvikling av kubikkmeterpris, og leses med utgangspunkt i vertikal akse til høyre. For 2004 viser figuren at kubikkmeterprisen for vann relativt sett går ned, som følge av omlegging fra dagens gebyrmodell til 2-delt modell. Det understrekes at ny gebyrmodell først vil kunne gjøre gjeldende fra 2006. Det er lagt til grunn at 3% av inntektsgrunnlaget vil være tilknytningsgebyr. Alle priser er eks. mva: Gebyr, kr./år 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Drammen. Fastledd= kr. 300 pr. år 16 14 12 10 8 6 4 2 vannpris, kr./m3 Stor bolig/husstand med 250 m3/år målt forbruk Typisk enebolig med150 m3/år forbruk Leilighet med forbruk110 m3/år Liten husstand med 50 m3/år målt forbruk 0 2004 2004 Ny mod. 2005-6 2007-10 2011-14 2015-18 0 m3-pris Fakturering av minstegebyr (i Drammen 60 kbm/år) og vannmålerleie (i Drammen kr 154,- pr år for bolig) foreslås avviklet i ny modell. Bruk av boligareal som grunnlag for fakturering av vann- og avløpsgebyr foreslås avviklet i takt med innstallasjon av vannmålere også i eldre boliger. Høring Det har kommet inn uttalelse fra i alt 15 av 99 inviterte adressater. I tillegg har en privatperson avgitt uttalelse. En oppsummering av høringsuttalelsene følger som trykket vedlegg 2. En kopi av samtlige høringsuttalelser følger saksmappen som utrykket vedlegg. Det generelle inntrykket er at både kommunesamarbeidet om planen og innholdet i planen blir godt mottatt. Rådmannen har derfor ikke funnet grunnlag for å foreta vesentlige endringer i planens hovedlinjer. Enkelte presiseringer er gjort, for å styrke planens faglige profil. Rådmannens vurdering Etter rådmannens vurdering er foreliggende felles hovedplan for vannforsyning et styringsdokument som både peker på utfordringer i regionens samlede drikkevannforvaltning, og i kommunenes behov for en kundevennlig tilnærming til sine abonnenter. Begge perspektiver står sentralt i realiseringen av kommunenes og regionens ønsker og muligheter for både bolig og næringsvekst.
Planen favner en rekke, politiske veivalg der adminstrativt og faglig forarbeide, kombinert med politiske forhåndsdrøftinger har gitt dokumentet en tydelig profil; - Mer effektiv bruk av regionens samlede drikkevannsressurser. En av de mest sentrale avveiningene i forarbeidene til planen og i mediene den siste tiden har vært spørsmålet om fastleddets størrelse. Fastleddet står sentralt i forhold til hvilken kostnads-fordelingsprofil kommunene ønsker mellom de små/mellomstore og de virkelig store vannforbrukerne. Rådmannen vil understreke at kommunene formelt sett ikke har anledning til å innvilge kvantumsrabatt for storforbrukere av vann. Enkelte kommuner omgår dette ved å inngå særavtaler med hjørnestensbedrifter. Slike særavtaler endrer ikke krav om selvkost, og fører derfor til høyere gebyrer for øvrige bolig- og næringsabonnenter. Lovverket åpner imidlertid for 2 ulike modeller, som kan benyttes for å redusere gebyrnivået for storforbrukerne, og øke dette tilsvarende for de små og mellomstore forbrukerne: Innføre et fastledd der fastleddets størrelse i praksis gir storforbrukere "rabatt" på kubikkmeterprisen Innføre eget gebyrregulativ for storforbrukere Rådmannen vil fraråde å etablere eget gebyrregulativ for enkelte forbrukergrupper det være seg storforbrukere eller andre. Hovedinnvendingen er først og fremst at så lenge kravet om de samlede gebyrinntekter skal finansiere de samlede kostnader må man likevel må foreta en avveining med hensyn til fordelingen av de totale kostnader mellom ulike abonnentgrupper i prinsippet den samme diskusjonen som fastsettelse av fastleddets størrelse. I tillegg vil en slik modell kunne slå utilsiktet uheldig ut for den enkelte abonnent f.eks. vil to bedrifter med tilnærmet likt vannforbruk kunne ende opp med å betale ulike satser, avhengig av hvilken forbrukskategori den enkelte tilhører. En økning av fastleddets størrelse vil i større grad enn hovedplanens forslag imøtekomme storforbrukernes uttalte krav om lavere drikkevannsgebyrer. Ulempen er at små- og mellomstore forbrukere med dette vil få økt sine gebyrer ytterligere, samtidig som sammenhengen mellom eget forbruk og fakturert gebyr blir svekket. Rådmannen vil derfor anbefale at man slutter opp om planens foreslåtte gebyrmodell, som er fleksibel i forhold til en fremtidig opp- eller nedjustering av fastleddets størrelse - vurdert opp mot utviklingen av kubikkmeterpris. Rådet for Drammensregionen har i sin sak 82/04 definert regionens vannressursforvaltning som et felles, regionalt satsingsområde. Sentralt i dette står en samordning av regionens strategiske og faglige kraft når det gjelder forvaltning av vann og vassdrag, med utvikling av Drammensregionen som nasjonalt senter for vannrelatert kompetanse. Rådmannen vil i denne sammenheng påpeke de muligheter som ligger i oppfølging og realisering av foreliggende felles hovedplan. Blant annet vurderes potensialet for markere regionen gjennom utvikling av nye nettverk og samarbeidsformer og bruk av moderne anleggstekniske løsninger som svært interessante. Samarbeidskommunene og Glitrevannverket bør derfor legge til rette for at flere kommuner i Drammensregionen som måtte ønske dette innlemmes helt eller delvis i samarbeidsprosjektene som forutsettes etablert for å realisere hovedplanens ambisjonsnivå. Trykkede vedlegg:
Vedlegg1: Vedlegg 2: Godt Vann! Felles hovedplan 2005-2020 for vannforsyning i Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken i samarbeide med Glitrevannverket IKS Oppsummering av høringsuttalelser