Tidsskrift for Norges Offisersforbund Nr. 3 August 2011 Brenner for fremtidens befal side 12-13 1 Befalsbladet 2/2004 Terrorangrepet side 6-7 Avdelingsbefal side 8-9 Libya side 22-25
Ny langtidsplan - nye utfordringer Inneværende langtidsplan løper til utgangen av 2012. For Norges Offisersforbund vil arbeidet med nytt langtidsdokument (LTD) foregå i flere faser. Første fase er gjennom påvirkning av Forsvarssjefens råd. Etter dette vil arbeidet rette seg mot ledelsen i Forsvarsdepartementet (FD) og Regjeringen. Når Regjeringen har lagt frem sin anbefaling, tentativt i mars 2012, vil fokus bli på stortingspolitikerne som skal vedta planen senvåren 2012. Forsvarsjefen (FSJ) er godt i gang med å utarbeide sine anbefalinger, og NOF deltar i referansegruppen til dette arbeidet. Også i denne studien er økonomi den mest fremtredende faktoren for justeringer. Fasen vi er i nå, er på mange måter «upløyd mark» i forhold til det vi har vært igjennom tidligere. Et eksempel er FS 07, hvor vi hadde egne personer med fra arbeidstakerorganisasjonene på heltid. Samtidig som det legges frem en ny langtidsplan, har statsråden gjort det klart at vi nå skal over på en kontinuerlig langtidsplanlegging, mot tidligere planer for fire år. FSJs endelige produkt, som skal overleveres i begynnelsen av november, vil ikke være gjenstand for sentral drøfting, men organisasjonenes kommentarer skal følge dokumentet frem til politisk behandling. Arbeidet er omfattende, og vi må nok også denne gang påregne harde slag. Spesielt vil basestrukturen i Luftforsvaret bli en utfordring, og endringer i denne vil også medføre endringer for personell i INI og FLO. I tillegg ser vi konturene av mer splitting mellom Hæren og Heimevernet (HV), hvor det innenfor HV blir sett på distriktsstruktur og mer fokus på oppgavene her i Norge. Hæren dreies mer mot innsats utenfor kongeriket og blir mer profesjonalisert, noe som i stor grad vil kunne påvirke verneplikten. Forslagene vil medføre debatter basert på fornuft, men også med følelser involvert. I denne sammenhengen oppfordrer vi våre medlemmer og lokalavdelinger om å gjennomføre denne debatten med respekt og verdighet. Vi går nå inn i en mer intensiv fase av FSJs fagmilitære råd. Lokalt og gjennom DIF-sjefene bidras det ved å frembringe informasjon, fakta og anbefalinger. Jeg oppfordrer alle lokale tillitsvalgte om å be om å bli informert om i hvilken grad aktuell sjef er involvert, og videre kreve drøfting av de anbefalinger som fremsendes sentralt. Selv om verken FSJ eller FD til nå har hensyntatt vår anbefaling om å inkludere befalsordningen i det arbeidet som pågår med den nye langtidsplanen, så oppfatter vi positive signaler om vilje til å ta fatt i dette i neste runde. Dette arbeidet, som av respekt for de militært ansatte absolutt er påkrevd, må startes snarest uten tap av mer tid Norges Offisersforbund og mange med oss, krever å få på plass en ny helhetlig befalsordning! LEDER Evner vi å ta vare på enkeltindividet, gjør vi personellet i stand til å gjøre sin jobb.
1 Befalsbladet 2/2004 side 6-7 TidsskrifT for Norges offisersforbund Nr. 3 AugusT 2011 side 8-9 side 22-25 side 12-13 Befalsbladet_0311.indd 1 08.08.11 13.06 NR. 3 August 2011 Utgiver: Norges Offisersforbund post@nof.no Ansvarlig redaktør: Egil André Aas Redaktør: Margrethe Bratt Redaksjonskomité: Kennet Bergland, Jean-Bobér Rooseboom de Vries, Truls Erik Paulsen, Dennis Oxaas Redaksjonen: Redaksjonen avsluttet 9. august 2011 Annonsehenvendelser: Norsk Militærteknisk Forlag Fred. Olsens gate 1, 0152 Oslo Tlf 22 41 60 41, fax 22 41 60 11 E-post: knut.berg@mil-tek.no Redaksjonell og teknisk produksjon: Stiftelsen LO Media, Møllergt. 10, 0179 Oslo. post@lomedia.no Kristian Brustad - redaksjonell Sheila Hegge Olsen - grafisk Trykk: BK Grafiske, Sandefjord Befalsbladet er trykket i et Svane-merket trykkeri. ISSN 0332-9097 Meninger og opplysninger i signerte artik ler står for forfatterens egen regning og uttrykker ikke nødvendigvis redaksjonens syn. Brenner for fremtidens befal Terrorangrepet Avdelingsbefal Libya Innhold Forsiden: Befalsopptaket. Foto: Simen Aker Grimsrud Leder 3 Terrorangrepet 6 Helhetlig befalsordning 8 Befalsopptaket 10 Seksuell trakassering 16 Medflyttere taper 20 Libya - med fokus på risiko 22 TEMA: Libya og materiell 26 Barna i fokus 34 Ammunisjonskassen 36 NOFKA 38 NEON 39 Pensjonistspalta 42 Litt av hvert 43 Forbundskontoret Forbundsleder: Egil André Aas Tlf. 928 40 455 E-post: eaa@nof.no MIL: 510-5301 Forhandlingsleder: Eigil Jespersen Tlf. 928 40 452 E-post: ej@nof.no MIL: 510-5306 Forhandler: David Robert Coyle Tlf. 928 40 454 E-post: drc@nof.no MIL: 510-5310 Forhandler: Staale I. Reiten Tlf. 928 40 453 E-post: sir@nof.no MIL. 510-5308 Forhandler: Odd-Einar Eilertsen Tlf. 982 11 713 E-post: oee@nof.no Norges Offisersforbund Møllergata 10, 0179 Oslo Sentralbord tlf.: 982 83 310 Faks: 23 06 15 77 Militær linje: 510-5300 Internett: www.nof.no E-post: post@nof.no Forhandler: Jean-Bobér Rooseboom de Vries Tlf. 928 40 457 E-post: jbrdv@nof.no Områdetillitsvalgte Utvalg Troms og Finnmark I Pål B. Nygaard Tlf. 77 89 50 75/MIL: 580 5075 Mobil: 909 70 250 E-post: pbn@nof.no Troms og Finnmark II Jan Helge Andersen Tlf. 928 40 461 E-post: jha@nof.no Nordland Bjørn Tore Woll Tlf. 928 40 462 E-post: btw@nof.no Vestlandet Thor Manum Tlf. 928 40 460/MIL: 510-5303 E-post: tm@nof.no Midt-Norge Terje Sæterøy Tlf. 928 40 456 E-post: ts@nof.no Norges Offisersforbunds Elevorganisasjon (NEON) Såvi Stubseid, leder, FIH, Jørstadmoen E-post: neon@nof.no Utvalg Nestleder: Torbjørn Bongo Tlf. 928 40 451 E-post: tb@nof.no MIL: 510-5302 Leder markedsavd.: Chris Lindseth Tlf. 982 11 714 E-post: cl@nof.no MIL. 510-5311 Kontorsekretær/sentralbord: Elisabeth Lange Tlf. 934 64 952 E-post: el@nof.no Informasjonsmedarbeider: Margrethe Bratt Tlf. 934 64 953 E-post: mmb@nof.no Kompetansemedarbeider: Truls Erik Paulsen Tlf: 924 13 201 E-post: tep@nof.no Rekrutteringsmedarbeider: Dennis Oxaas Tlf: 901 53 685 E-post: dox@nof.no Økonomiansvarlig: Vigdis Berntsberg Lundahl Tlf: 934 64 951 E-post: vbl@nof.no Østlandet I Torbjørn Liestøl, Tlf. 23 09 93 38/MIL: 0510 9338 Mobil: 928 40 458 E-post: tl@nof.no Østlandet II Christian Huse Tlf. 928 40 459 E-post: ch@nof.no Østlandet III Sverre Mejlænder-Larsen Tlf. 928 11 712 E-post: sml@nof.no Omstillingstillitsvalgt/HTV FLO Kennet Bergland Tlf. 982 11 711 E-post: kb@nof.no Pensjonistutvalg (PU) Terje With Tlf. 415 31 789 E-post: pensjonist@nof.no Norges Offisersforbunds Kedettutvalg (NOFKA) Carl W. Wilhelmsen, leder E-post: nofka@nof.no
E-post: servicesenter@forsvarsbygg.no Det er vår oppgave å ivareta dine behov knyttet til eiendom, bygg og anlegg i Forsvaret, på en best mulig måte. For å få til dette er vi avhengig av god dialog med våre leietakere og brukere. Gjennom dialog ønkser vi å lytte til, forstå og følge opp det vi har lovet. La oss gjøre en avtale. Tlf: 815 70 445 www.forsvarsbygg.no SOM AVTALT
22. juli 2011 En mørk sky 22. juli 2011 ble en dag hele nasjonen vil være merket av for all fremtid. Terroren har vist sitt sanne ansikt. Norge blir aldri det samme! Vi er alle i sorg over de ufattelige handlingene som ble utført på en så kaldblodig måte, og gjennom media er det gitt skildringer av de grusomme opplevelsene i Oslo og på Utøya som vi alle har vanskeligheter med å forstå. Ondskapen som er utøvd er en grusom påminnelse om alvoret og ansvaret som påligger våre folkevalgte institusjoner når det gjelder vår sikkerhet både lokalt og sentralt. Handlingene er skildret som et mini Holocaust og kanskje er dette så nært en beskrivelse av noe sammenlignbart en kan komme! Oppi alt dette uforståelige har vår politiske ledelse, politi, helsevesen, Forsvaret, brannvesen, hjelpeorganisasjoner og frivillige gjort en fantastisk innsats. Hele nasjonen har stått oppreist gjennom dette grufulle og gitt klare meldinger om at vi vil hegne om våre ukrenkelige verdier: Trygghet, åpenhet og demokrati. Våre røtter er bunnsolide og vil vokse seg enda sterkere i årene som kommer. På vegne av Norges Offisersforbund fordømmer jeg de feige og grusomme handlingene på det sterkeste og overbringer vår dypeste medfølelse med de pårørende. Den mørke skyen vil passere, og tryggheten vi hadde skal vinnes tilbake! Tryggheten vi hadde skal vinnes tilbake. Sjefen for HV-02, Stein Erik Lauglo, måtte avbryte ferien; han var i jobb timen etter bomben gikk av. Bomben gjorde deler av hovedstaden om til en krigssone. 150 heimevernsoldater var klare til å bistå politiet i Oslo innen fredag kveld 22. juli. Margrethe Meyer Bratt (tekst) Stein Erik og familien var på handletur på CC Vest; Stein Erik ventet i bilen mens samboeren skulle gjøre et ærend. Jeg hørte smellet godt; så langt unna hørtes det ut som torden. Det var litt grått denne dagen, og det var naturlig at det kunne tordne og komme noen byger. Radioen i bilen ble avbrutt av en ekstra nyhetssending like over halv fire. Det gikk ikke lang tid før Stein Erik fikk telefon om at han måtte forbedrede eventuell innkalling av mannskaper. På Drammensveien inn til Oslo møtte jeg beredskapstroppen til politiet på vei ut av byen, sier Stein Erik. Da han kom på kontoret litt senere skjønte han hvorfor: beredskapstroppen var på vei til Utøya. Reaksjonsevnen til Heimevernet. Heimevernet (HV) har som ansvar å beskytte landets innbyggere, infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner. Før jeg hadde kommet til Lutvann, var det flere områdesjefer som hadde ringt meg; to hadde allerede møtt opp. At områdesjefene reagerer raskt er veldig betryggende for meg, da vet jeg at jeg har dedikerte folk med meg, sier sjefen for HV-02, Stein Erik Lauglo. En områdesjef har ansvar for sitt område og planlegging av objektsikring. HV-02 Oslo og Akershus 6 Befalsbladet 3/2011
HV på post Foto: Forsvaret Heimevernsdistrikt er delt inn i 25 områder. Områdene består av mannskaper som har lokalkjennskap til sitt område eller objekt. At områdene har lokalkunnskap til sitt ansvarsområde er avgjørende. Dette er en av Heimevernets styrker, sier Lauglo. I løpet av kvelden var 150 heimevernsoldater i Innsatsstyrken Derby klare til å løse oppdrag. I løpet av natten ble vaktholdet ved forsvarsbygget forsterket. Ved midnatt fikk vi melding om å ta over vaktholdet av Stortinget neste morgen. Samarbeid med Oslo politidistrikt. Politiet har hovedansvaret i slike situasjoner, de kan bruke Forsvaret og HV som verktøy etter anmodning ifølge bistandsinstruksen. HV-02 og Oslo politidistrikt har et meget godt samarbeid. Liaisonoffiserer fra HV-02 var tidlig på plass hos staben i Oslo politidistrikt. Oslopolitiet ba tidlig om støtte, og det ble formalisert i løpet av kvelden 22. juli, sier Stein Erik Lauglo. Sjefen for HV-02 kalte også inn avdelingens presse- og informasjonsoffiser for å ivareta avdelingens kommunikasjon utad. På vakt ble heimevernsoldatene briefet om hvordan de skulle møte publikum og hva de kunne gi av informasjon. Samfunnet fungerer også etter en slik katastrofe. Folk skal bevege seg og bruke byen, væpnede militære vakter kan skremme, sier Lauglo. Jeg er glad vi har voksne mennesker med militær trening, sivil erfaring og livserfaring. Dette gjør at vi har større forståelse og kan håndtere publikum bedre enn soldater inne til førstegangstjeneste. Krise og krig, innland og utland. Stein Erik Lauglo var nestkommanderende i RC-Nord i Afghanistan i 2009, og er glad for de erfaringene han fikk i den perioden. I Afghanistan er ansatte hele tiden forberedt på det som skjer, og logistikken er på plass. I Afghanistan var det enklere å håndtere ekstreme situasjoner fordi vi var bedre forberedt. I Afghanistan må vi lære å samarbeide med politi, sivile, hjelpeorganisasjoner og resten av samfunnet, på samme måte som dette var en viktig faktor i Oslo. Sjefen for HV-02 har noen dager igjen av en avbrutt ferie før han er tilbake på jobb. Det er mange tanker som har blitt fordøyd i ferien, og hans tanker har gått til ofrene, pårørende og alle som er berørt av denne tragedien. Etter jeg avsluttet oppdraget har jeg tenkt mye, og terroren er ennå litt uvirkelig, men jeg gleder meg til å komme på jobb. Jeg ser fram til å skryte av folkene for innsatsen de viste disse dagene, det meget betryggende. Jeg håper det går bra med alle og at vi kan dra gode erfaringer for vår gjennomføring på tross av den tragiske hendelsen, sier Stein Erik. Heimevernet har 45 000 soldater fordelt på 11 distrikter og har til sammen 245 områder over hele Norge. Vi må ikke glemme dem som ikke var på jobb disse dagene. Heimevernet står sammen om et godt utdanning- og treningssystem, og utviklingen av Heimevernet. Denne situasjonen har vist at Heimevernet er relevant, har reaksjonsevne og utholdenhet til å løse oppdrag i krisesituasjoner. For at vi skal kunne løse denne type oppdag i fremtiden må vi sørge for at Heimevernet blir gitt rammer for årlig trening. Heimevernet 45 000 soldater Land-, sjø- og luftkapasiteter 11 distrikter 1 sjøheimevernskommando 15 innsatsstyrker 245 områder over hele landet Opprettet 6. desember 1946 Heimevernet (HV) er bindeleddet mellom Forsvaret og det sivile samfunn, og en viktig del av totalforsvaret. HV samarbeider med mange offentlige sivile instanser. Hvert HV-distrikt har nær kontakt med politimyndighetene i sitt ansvarsområde. De mannskapene og offiserene er til daglig sivilister. Heimevernet har som ansvar å beskytte landets innbyggere, infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner gjennom sine oppdrag. Disse kan være: styrkebeskyttelse uttak og rullering av forhåndslagret materiell -sikring av infrastruktur, nøkkelpersonell og materiell -overvåkning og kontroll -HV skal støtte forsvarsgrenene og totalforsvaret i fred, krise og krig -HV skal bidra med støtte til det sivile samfunn, paragraf 13-operasjoner Befalsbladet 3/2011 7
Stopp kompetansesløsingen! Avdelingsbefal Krever ny helhetlig befalsordning Helt fra Stortinget vedtok avdelingsbefalsordningen i 2004, har Norges Offisersforbund krevd at denne må erstattes. Nå krever Landsstyret en ny helhetlig befalsordning, og hvor hovedkravet er at aldersgrensen for avdelingsbefal på 35 år må fjernes. Torbjørn Bongo (tekst) Avdelingsbefalshistorikk. Det er sju år siden Stortinget vedtok å innføre avdelingsbefalstilsetning for en del av befals- og offiserskorpset. Mange av de uheldige sidene som NOF og BFO advarte mot den gang, ser ut til å bli en realitet. Norges Offisersforbund advarte mot at det ville være både umoralsk å holde personell midlertidig ansatt i 15 år, og sløsing med kompetanse å skulle si opp personell på toppen av sin karriere. Forsvarssjefen ser ut til å være enig, og ønsker en endring. Hovedutfordringen ser ut til å være knyttet til at personellet gis en tilsetning kun frem til 35 år. Denne tilsetningen gir ikke et livslangt perspektiv og nødvendig forutsigbarhet, etter de første årene i tjeneste. Noe som resulterer i at en stor andel av personellet slutter lenge før 35-årsalderen. Forsvaret evner ikke å gi personellet karriereveiledning, planlegging og forutsigbarhet utover tre år. For personellet som står ut hele avdelingsbefalsperioden og ønsker å fortsette og som Forsvaret trenger, virker porten for ordinær yrkesbefalstilsetning å være altfor trang. Dette ser igjen ut til å være knyttet til en for streng praktisering av krav om Grunnleggende Offisers Utdanning (GOU) for å anbefale tilsetning. Tilbakemeldingene viser at det er forskjell i erfaringer mellom de ulike forsvarsgrenene og DIF-ene. Både Sjøforsvaret og særlig Luftforsvaret, evner i større grad å gi yrkestilsetning til det personellet de ønsker og behøver, selv om disse forsvarsgrenene også ønsker føringer fra sentralt nivå som gir rom for flere yrkestilsatte og på et tidligere stadium. Befalsordningen. Ansettelsesregimet er en del av befalsordningen. Befalsordningen i helhet består i tillegg av utdannings-, grads-, avansements-, disponerings- og lønnssystemene. Disse elementene er gjensidig avhengige av og påvirker hverandre. Vi er i disse dager i ferd med å sluttføre arbeidet med et befalsordningsdirektiv som beskriver alle lover, forskrifter, vedtak og avtalte ordninger som påvirker disse forholdene. Hærens spesiallistbefalsutredning. Hæren har laget en egen utredning, spesialistbefalsutredningen, som beskriver en modell hvor avdelingsbefal hvis de yrkestilsettes, døpes om til yrkestilsatt spesialistbefal. Videre at yrkestilsatt befal splittes i to kategorier: generalister og spesialister, at det innføres et Non Commission Officer (NCO)/underoffisers gradssystem, egne utdanningsordninger og baserer seg på nye regler om pensjon i Forsvaret. Hovedutfordringen er at denne modellen ikke representerer noe nytt ansettelsesregime i forhold til dagens modell, ved av avdelingsbefalstilsetning videreføres. Og det er uklart hvor mange som vil få tilbud om yrkestilsetning. Dermed bidrar den ikke til å løse det som fremstår som hovedutfordringen med å sikre forutsigbarhet i livslangt perspektiv for personellet. Det er ikke gjort vurderinger av positive og negative Hærens modell: Prinsippskisse for ansettelse i Hærens modell. sider ved splitting av yrkesbefalet og innføring av NCO-systemet. Og disse forslagene fremstår heller ikke som forutsetninger for å løse utfordringene med ansettelse. I tillegg har forbundet fått signaler i det pågående arbeidet med nytt langtidsdokument at antall avdelingstilsatte i Hæren, skal øke på bekostning av yrkestilsatte. Dette er en utvikling som ikke virker hensiktsmessig relatert til utfordringene med å øke forutsigbarheten for personellet. NOF-modell for befalsordning. Forbundet har arbeidet med en modell for en ny helhetlig befalsordning, hvor vi ønsker å ha forslag på alle områdene som påvirker befalsordningen. I forhold til ansettelse ønsker vi en modell som medfører at personellet får en avklaring på yrkestilsetning senest i alderen 8 Befalsbladet 3/2011
Avdelingsordningen Avdelingsbefalsordningen ble innført i 2005 som en del av lov om personell i Forsvaret. Loven innførte avdelingsbefalstilsetning som en ny kategori, i tillegg til yrkesbefal og kontraktsbefal. Avdelingsbefal skulle ha samme rettigheter som yrkesbefal, men kun være midlertidig tilsatt frem til 35 år, med mulighet for tre ekstra år. Begrunnelsen var behov for å holde en gitt alderspyramide i Forsvaret. Restriksjoner i gradsopprykk, mulighet til å søke stillinger mv., er innført senere som egne selvpåførte restriksjoner. Ny modell ansettelse NOF: Forslag fra NOF fra hvordan kontrakts- og ansettelsesmodellen kan være. FD har etter innføring gitt pålegg om å øke antall avdelingsbefalstilsatte, på bekostning av yrkestilsatt befal, i tillegg til at avdelingsbefal skulle erstatte kontraktsbefal. Kontraktsbefal skulle kun nyttes i ekstraordinære tilfeller. Revisjon av ordningen NOF har de senere årene ved flere anledninger tatt opp at Forsvaret bør lempe på sine egne føringer for ordningen, og argumentert for at antall yrkestilsatte økes. Karriere: Forslag til flere lønnsrammer på hvert gradsnivå. Med denne modellen vil ogsåden som står lengere i grad få lønnsutvikling. 26 28 år, som samsvarer med nivået hvor vi dag mister mange. I forhold til lønn og særlig for å hensyn ta horisontalkarriere, ønsker vi å etablere nye tilleggs lønnsrammer på hvert gradsnivå. Dette for å sikre de som står lenge på ett gradsnivå, en ny og bedre lønnsutvikling. Det vil og være naturlig at lang erfaring på et gradsnivå synliggjøres gjennom årsstriper, merker eller annet tillegg på uniformen. Landsstyret peker ut retningen. I juni staket Landsstyret i NOF ut kursen for dette arbeidet. I første runde må Forsvaret ta ansvar selv, og rydde opp i de pålegg og begrensninger som er selvpåført. Det må bli lettere å gi yrkestilsetning, utdanningsplaner må lages og følges og lønnssystemene må justeres for å belønne horisontal karriere. I neste runde, og med forankring i regjering og storting, må det iverksettes et arbeid med justering av hele befalsordningen. Hovedkravet er aldersgrensen på 35 år må fjernes. Dette arbeidet må starte snarest, dagens sløsing med kompetansen kan ikke fortsette. FSJ uttalte på landsmøte i NOF høsten 2010 at avdelingsbefalsordningen ikke fungerte og inviterte til revisjon av ordningen. Hovedproblemet var at befalet sluttet for tidlig. FSJ nedsatte sitt utvalg vinteren 2011. Mandatet la til rette for en revisjon av ordningen. Utvalget legger frem sin rapport høsten 2011. Hæren har laget en egen utredning spesialistbefalsutredningen. Denne medfører splitting av de yrkestilsatte i generalister og spesialister og innføring av NCO/underoffiserskorps. Utredningen foreslår ikke en ny ansettelsesmodell, men en ny yrkestilsatt befalskategori. (NCO = Non Commission Offisers) Befalsbladet 3/2011 9
FOS Sommerens vakreste eventyr HOPPER I DET: Kandidatene lurer på hvor mange grader det er i vannet. Varmt nok, er svaret de får av befal Vegard Hermansen (t.h.). Så må de hoppe uti og legge på svøm. Blod, svette og tårer. Samhold og kameratskap. I slutten av juni gikk sommerens vakreste eventyr av stabelen på Kjevik utenfor Kristiansand. Simen Aker Grimsrud (tekst) Tor Erik Schrøder (foto) Det er varmt nok, er svaret Vegard Hermansen (19) gir til alle som spør. Kandidatene ser skeptiske ut. Hermansen står på brygga nedenfor flyplassen på Kjevik og sender grupper på fem og fem uti vannet. Det er første dag av Fellesopptak og seleksjon (FOS), og håpefulle kandidater blir testet i svømmeferdigheter, kondisjon og styrke. Mens andre nettopp har kommet på jobb, har fremtidens befalselever vært i aksjon i flere timer allerede. Friskt i vannet Hermansen blir 1. juli offisielt sersjant. På FOS får han for første gang brukt det han har lært om lederskap i praksis. FOS er for befalet sommerens vakreste eventyr. I flotte omgivelser på Sørlandet samles befal fra alle grener. Fra hele landet. Det er lærerikt å stå på den andre siden. Jeg husker jo godt at jeg selv var her som kandidat, sier Hermansen. Tåka ligger tjukk som grøt over fjorden og det er regn i lufta. Gradestokken viser 14 grader. I vannet er det friskt. Jeg må jo bare fortelle kandidatene at det er varmt nok, men jeg misunner dem ikke. Hadde det vært fint vær, hadde jeg nok kasta meg uti selv, smiler 19-åringen. Gode minner FOS er en spesiell begivenhet for alt befal. Ekstra spesielt er det imidlertid for de nygraduerte sersjantene. Det blir sagt at FOS er kos for befalene, og det er sant. Men når jeg tenker tilbake på da jeg kom hit som kandidat, er det bare positive minner. Det er de tre ukene jeg husker best av mitt liv, fastslår Ole Skjæret. Selv om det er en uke siden gradueringsfesten, må han vente noen dager før han blir sersjant. Det er noe han ser fram til. Jeg går vesentlig opp i lønn 1. juli, og det skal bli en deilig forandring, mener det unge befalet. Blir sett opp til Puljefører Skjæret har et stramt tidsskjema å følge for å få kandida- 10 Befalsbladet 3/2011
SLITSOMT: Kandidatene ble testet i løping og svømming ved stranden på Kjevik. DISIPLIN: Christian Engø (i uniform) ser for seg en framtid i Forsvaret. Han setter pris på orden og disiplin. tene i puljen rundt til de forskjellige postene. Han synes jobben er spennende og utfordrende. Vi har jo vært i kandidatenes sko selv, og sett opp til befalene. Det er stas å være en de ser opp til, mener han. I tre uker skal rundt 1300 kandidater kjempe om en plass på en av befalsskolene i Forsvaret. De håpefulle skal testes, veies og måles. Kun de beste kommer inn. Stemningen er spent og nervøs. Guttene og jenta i pulja mi har det bra, men de er litt nervøse. Jeg merker at de er veldig ivrige og vil vise sitt beste i øvelsene, men jeg prøver å roe dem litt ned og motivere dem, forteller Skjæret. Ivrige kandidater Tåka har begynt å lette, men tunge skyer ligger fortsatt over militærbasen på Kjevik. Ved porten til det militære flyområdet står flere titalls kandidater og tripper på startstreken, i håp om å komme ned på 10-tallet på 3000 meter. Det er gøy å få jobbe med de som skal inn på befalsskolen for luftforsvaret, siden jeg har gått der selv, mener Christian Engø, puljefører og nygradert sersjant. Kandidatene i Engøs pulje fyker ut av startblokkene og parkerer harene som løper i gule og oransje vester allerede i den første svingen. Mange har tydeligvis store forhåpninger om å komme godt under kravet. Det er alltid noen som går alt for hardt ut, så er de kjørt etter tre minutter, fastslår befalet i start- og målområdet. Liker disiplin For Engø har den første dagen på FOS vært en fin erfaring. Han ser fram til tre uker som puljefører i felten. Det har vært annerledes å stå på denne siden. Jeg har hele opplegget klart for kandidatene mine, så de vet hele tiden når det er spisepauser og når de skal på neste test. Casene kan jeg imidlertid ikke fortelle dem om. Engø går på en treårig flyteknisk utdanning. Han har ett år igjen, pluss et pliktår. Sersjanten er ikke i tvil om at han ønsker en framtid i Forsvaret. Han setter pris på orden og disiplin. Med sommerjobb på FOS får han vedlikeholdt kunnskapen han lærte på befalsskolen. I og med at jeg er ferdig med felt, og har gått over til teknisk, er det fint å få frisket opp, mener Engø. Her får jeg brukt det jeg har lært, fastslår han. Befalsbladet 3/2011 11
god overtalelsesevne? «Kanskje jeg har en
Helge Larsen Bjerke (19) utmerket seg som en ledertype på Luftforsvarets befalsskole på Kjevik. I sommer fikk han NOFs bestemannspris.» Simen Aker Grimsrud (tekst og foto) Beviset har han hengende på veggen. Et diplom som viser at han, sammen med en medelev, var flinkest i årets kull. Den gjeve prisen kunne en stolt Helge Larsen Bjerke motta under gradueringsfesten i slutten av juni. Det var skikkelig kult, gliser Bjerke. A i ledelse Så veldig mye mer har ikke Helge rukket å tenke på kåringen. Rett etter gradueringsfesten ventet nemlig tre uker som puljefører på FOS. Det er rart å sitte her og tenke på at jeg har gått her i ett år allerede. Jeg har utviklet meg mye, mener den sympatiske 19-åringen. Gjennom hele året har han og de andre elevene blitt testet i ledelse, fysiske og militære øvelser. Helge fikk en høythengende A i ledelse. Selv blir han brydd når han får spørsmål om hva som gjør han til en god leder. Nei, si det. De andre elevene har sagt til meg at «så lenge du sier at vi skal gjøre noe, så bare gjør vi det uten å tenke over det». Kanskje jeg har en god overtalelsesevne, undrer den ferske sersjanten og smiler lurt. Rolig og streng Bjerke fremstår som sindig og reflektert. Han påpeker at han stort sett prøver å holde hodet kaldt. Det er unødvendig å stresse hvis man ikke må, mener 19-åringen, som påpeker at han på ingen FEM TIL: Selv om årets bestemann er en blid fyr, fikk kandidatene merke at han også kan være streng. Helge Larsen Bjerke mener de fremtidige befalselevene må få vite at disiplin er viktig i Forsvaret. måte er for snill som leder. Det har også puljen hans på FOS fått merke. Jeg har nok vært litt streng med pulja mi, spesielt med tider. Det er viktig at de forstår at det må være litt disiplin i Forsvaret. Vurderer Krisgsskolen På videregående gikk Lillehammergutten to år på data og elektronikklinja. Etter jul reiser Bjerke til Bodø for å ta fatt på lærlingtiden som fører til fagbrev som dataelektroniker. Om to år er han ferdig med både lærlingtid og pliktår. Jeg ser på en karriere i Forsvaret som en kjempemulighet. Jeg har vært inne på tanken om å gå på Krigsskolen og kanskje ta en ingeniørutdanning, forteller Bjerke. Å dra på utenlandsoppdrag er imidlertid den ferske sersjanten mer skeptisk til. I hvert fall på nåværende tidspunkt. Det er noe jeg har tenkt på, men det er mye å ta hensyn til. Jeg har både familie og venner hjemme, og jeg føler meg ikke klar for å dra nå. Men det hadde så klart vært en kjempeerfaring, mener årets bestemann på Kjevik. Hva bestemannsprisen vil ha å si for en videre karriere i Forsvaret, vil han ikke spekulere så mye i. Det er selvfølgelig status å bli kåret til bestemann, men det er vanskelig å si om det vil bety noe mer. Det gir meg selvtillit, og navnet mitt er blitt kjent i Forsvaret. I tillegg til heder, ære og diplom, vanket det et reisegavekort pålydende 10.000 kroner fra GIL til årets bestemann. Det kommer godt med når de tre ukene på FOS er unnagjort. Da har jeg fire uker ferie. Det blir nok en tur til Syden, smiler Bjerke. Befalsbladet 3/2011 13
I hjertet av FOS HEKTISK: Dagene på operasjonssentralen er varme og hektiske, forteller Kjell Henning Boye (t.v.). Her er han i aksjon sammen med operasjonsbefalene Per Kristian Kirkbakk og Tara Müller. Telefonene ringer i ett sett. Utenfor døra til operasjonssentralen er køen lang. Her ligger hjertet av FOS. Simen Aker Grimsrud (tekst og foto) På operasjonssentralen sitter fire operasjonsbefal med ansvar for de forskjellige skolene. Inne på det varme kontoret står ikke telefonene stille. Det prates høyt og skrives så blekket spruter. Her sørger de for at det stramme tidsskjemaet blir fulgt til punkt og prikke. Alle uforutsette hendelser skal meldes inn til «opsen». Det er ganske hektisk. Vi må forholde oss til mange forskjellige folk, forteller Kjell Henning Boye, operasjonsbefal for KIIT, HVBS, FTBS og BSES, idet han tar en kort kaffepause. Stram timeplan. Operasjonssentralen er det koordinerende leddet på FOS. Med rundt 1300 kandidater og en stram timeplan, er det viktig å holde tunga rett i munnen. Timeplanene ble satt opp lang tid i forveien. Nå må vi sørge for at den blir fulgt, sier Boye. Det er dessuten hit de kommer, alle som har blitt skadet, vil trekke seg eller har andre problemer. Operasjonssentralen sørger for at alt og alle blir tatt hånd om. Vi er mellomleddet for alt. Du kan kanskje si at vi er kulelageret i hjulet. Hjertet på FOS, smiler operasjonsbefalet. Døgnbemanning. Boye er med på FOS for første gang. Han merker at dagene i operasjonssentralen blir lange. Vi har døgnbemanning, og sover i opsen. Etter en uke på Kjevik, skal FOS videre til Evje for feltøvelser. Da flytter operasjonssentralen etter. Det er greit å ha kjente fjes å forholde seg til. Vi går på tvers av forsvarsgrener. Alle kontakter oss hvis det er noe, og alt som er viktig, blir loggført hos oss. Du kan si at vi fikser alt, forteller Boye. Som en liten festival. Operasjonsbefal Per Kristian Kirkbakk jobber i operasjonssentralen for fjerde gang. Selv om det er mer enn nok å gjøre, setter han pris på ukene han får jobbe på FOS. Det er jo gøy når det står på, for det er litt av et sirkus, mener han. Selv om det er mye jobb, er det også en fin anledning til å treffe nye og gamle kjente, og utveksle erfaringer med andre befal. Det blir som en liten festival, fastslår Kirkbakk. 14 Befalsbladet 3/2011
Forsvarets framtid Sivile jobber kan lokke med høyere lønninger, men trygghet, fleksibilitet og et godt arbeidsmiljø gjør at en framtid i Forsvaret frister for unge sersjanter. Simen Aker Grimsrud (tekst og foto) Jørgen Lillegård (19), Martin Rabstad (19), Marius Krey (20), Thomas Nordangen (20) og Tor Egil Langård (19) er nygraduerte sersjanter. I sommer jobbet de som puljeførere på FOS. Nå må de begynne å tenke på framtida. Det er status for meg å si at jeg jobber i Forsvaret. Det er noe folk ser opp til, mener Martin Rabstad. Å gå med uniform med flagg på, bringer fram en stolthetsfølelse. Helt siden jeg var liten, har jeg drømt om Forsvaret, sier Jørgen Lillegård. Trygghet. De fem guttene skal alle ta fatt på lærlingtida etter utdanningen på Kjevik. Lillegård, Krey, Nordangen og Langård sikter mot et fagbrev som flyteknikre, mens Lillegård får fagbrev i dataelektronikk. Grunnen til at jeg vil bli i Forsvaret, er at det er en sikker arbeidsplass, sier Langård, som til høsten reiser til Ørland for å jobbe med F16-system. Men det er ingen hemmelighet at man ikke blir rik som flytekniker i Forsvaret. Sivile jobber kan lokke med langt høyere lønninger, men det er andre faktorer som gir guttene lyst til å satse på Forsvaret. Etter lærlingtiden vil vi ligge mellom 50.000 og 100.000 kroner under snittet for flyteknikere. Men det er et veldig godt arbeidsmiljø, og en sikker arbeidsplass med mange muligheter for å søke seg rundt, sier Krey. For lav lønn. For Thomas Nordangen (20) betyr lønna mer når han skal velge arbeidssted. Han har gått befalsskolen på Kjevik, og skal ta lærlingtiden som flytekniker på Rygge. KARRIERE I FORVARET: Marius Krey (f.v.), Tor Egil Langård, Jørgen Lillegård og Martin Rabstad vurderer alle en framtid i Forsvaret. I sommer jobbet de på FOS. Forsvaret lønner etter grad, og ikke utdanning. Lønnsgapet mellom å jobbe som flytekniker i Forsvaret og sivilt er for stort, mener han. Nordangen ser mulighetene for å kunne søke seg til nye tjenestesteder rundt om i landet som et godt argument for å satse på en videre militær karriere, men har ikke bestemt seg for hvor han vil jobbe i framtida. Han erkjenner at lønna spiller en viktig rolle. Treffer du ei jente fra Bergen, kan du søke deg dit. Det er det fine med Forsvaret. Likevel er nok lønna viktigst for meg. Men hvis miljøet er godt, kan det hende jeg fortsetter i Forsvaret, sier Nordangen. Vil bli ingeniør. Martin Rabstad skal til høsten reise til Lofoten for å ta fatt på lærlingtiden. Der skal han jobbe med radarsystemet Sindre 2. Han har planer om å ta en ingeniørutdanning etter det. Hvis Forsvaret støtter meg, ser jeg for meg at jeg tar dataingeniørutdanning i Forsvaret. Hvis ikke, blir jeg nødt til å slutte. Men jeg satser på at det går greit, sier 19-åringen. Rabstad gikk data-/elektronikklinja på videregående. Det var lærlingtiden som var den største motivasjonen til å søke seg til Forsvaret, forteller han. Utenlandstjeneste frister. Det er ikke bare en trygg arbeidsplass og godt arbeidsmiljø som gjør at guttene ser for seg en framtid i Forsvaret. Mulighetene for å dra på utenlandstjeneste frister noen av dem. Jeg håper å kunne dra på utenlandstjeneste. Det høres spennende ut, sier Lillegård. Risikoen det medfører, er ikke noe han går og tenker på. Som flytekniker anser han det som relativt trygt: Jeg skal sitte på hangaren og reparere helikopter, så det er ikke så stor fare for meg. Å søke utenlandstjeneste er også økonomisk gunstig, uten at det synes å være det viktigste for guttene. Det handler ikke bare om å tjene gode penger. Jeg tenker vel mest at det er en opplevelse, fastslår Marius Krey. Befalsbladet 3/2011 15
Kvinner Sa fra til sjefen fikk dårlig tjenesteuttalelse Tonje Andreassen føler at hennes mannlige sjef er blitt for nærgående. Han snakker vulgært til henne. Det føles ubehagelig. Simen Aker Grimsrud (tekst og foto) En dag tar han tak i buksehempene til sin unge, kvinnelige underordnede og løfter henne opp. Andreassen gir klar beskjed om at hun ikke liker sjefens oppførsel. Det ender med at hun får en dårlig tjenesteuttalelse. Historien er ikke unik. I 2008 avdekket en helse- og medarbeiderundersøkelse i Forsvaret at én av ti kvinner under 36 år har opplevd seksuell trakassering på jobb det siste halvåret. Det er tre ganger så mange som ved andre arbeidsplasser i samfunnet. Skulle meldt fra. I dag jobber Andreassen som kullsjef for andre klasse ved ingeniørutdanningen på Jørstadmoen, hvor hun stortrives. Det har gått mange år siden 36-åringen selv fikk et ubehagelig møte med seksuell trakassering i Forsvaret. Sjefen min misbrukte sin stilling. Da jeg sa fra til ham, førte det til at jeg fikk en dårlig tjenesteuttalelse, forteller hun til Befalsbladet. Men hun meldte aldri fra til en sjef høyere opp i systemet. Det turte hun ikke. UROVEKKENDE: I 2011 bør kvinner være en naturlig del av kollegiet. Når over 10 prosent av unge kvinner i Forsvaret er blitt utsatt for seksuell trakassering, er det tydeligvis ikke sånn i alle ledd, mener oberstløytnant Liv Judith Olsen. Nå hadde jeg tatt det opp med en gang, uten tvil. Jeg angrer på at jeg ikke meldte fra den gangen. Det er viktig at sånt blir tatt med en gang, så det ikke går utover andre senere, sier hun. Voldtekt. Gjennom sine mange år i Forsvaret har hun sett flere tilfeller av seksuell trakassering. Også et grovt tilfelle. En ung, kvinnelig soldatkollega ble voldtatt av troppssjefen. Det var ille. Og det var hun som måtte flytte. Mitt inntrykk er at når det skjer grove tilfeller i Forsvaret, er det den som blir utsatt for det som må flytte. Det er noen som misbruker stillingen sin som befal, mener Andreassen. At det først og fremst er unge kvinner som opplever seksuell trakassering i Forsvaret, synes hun ikke er rart. Jeg tror erfarne damer er flinkere til å si fra og stoler mer på seg selv og sine egne analyser. Spesielt som ung kan det hende du tror du må være grei mot sjefen, og at mannen mistolker signalene. Da må man si fra, mener hun. Skeptisk til rapporteringssystem. Fra høsten av skal alle alvorlige saker bli etterforsket av politiet, og ikke internt i Forsvaret. Det mener Andreassen er et riktig steg å gå. Når slike saker kjøres internt i Forsvaret, kan man risikere at saken blir behandlet av venner av den som har gjort det. Er det mistanke om brudd på norsk lov, må det gå til det sivile rettsvesen, fastslår Andreassen. Det nye rapporteringssystemet som skal innføres, er hun imidlertid mer skeptisk til. Andreassen minner om at det kan se fint ut på papiret, uten å fungere i praksis. Hun tror en viktigere faktor vil være å øke kvinneandelen. Det ville gitt større sikkerhet. Vi 16 Befalsbladet 3/2011
BLE TRAKASSERT: Tonje Andreassen ble utsatt for seksuell trakassering i Forsvaret for mange år siden. I dag angrer hun på at hun ikke meldte fra til en sjef høyere opp i systemet. ville hatt flere å diskutere med og ville ikke blitt så aleine, påpeker hun. Urovekkende. Liv Judith Olsen er en av få kvinnelige oberstløytnanter i Forsvaret. At én av ti unge kvinner i Forsvaret har blitt utsatt for seksuell trakassering, overrasker den tidligere sjefen for Luftforsvarets Befalsskole. Det er veldig urovekkende. I 2011 bør kvinner være en naturlig del av kollegiet. Når over 10 prosent av unge kvinner i Forsvaret er blitt utsatt for seksuell trakassering, er det tydeligvis ikke sånn i alle ledd, mener hun. Etter mange år i Forsvaret, kjenner hun seg igjen i at det er mye vitsing. Også av seksuell karakter. Men vi som er litt eldre kan kanskje slå mer tilbake. Det er nok ikke like lett for de unge, mener Olsen. Kvinner må bli naturlig del. Hun er redd slike tall skader Forsvaret, og kan være negativt for rekrutteringen av kvinner. Det er viktig at vi får flere kvinner i viktige posisjoner. Det må bli naturlig at kvinner er en del av Forsvaret, mener oberstløytnanten. Olsen synes det er positivt at det nå settes fokus på å få bukt med seksuell trakassering. Hun er imidlertid usikker på om et nytt rapporteringssystem er veien å gå. Jeg tror ikke en handlingsplan er nok. Det blir fullt fokus, men det blir så unaturlig. Jeg mener man må begynne med holdningsarbeid fra bunnen av. At alle, uavhengig av kjønn, har en plass i Forsvaret, må innarbeides fra rekrutt til befal. Alle sjefer må slå hardt ned på seksuell trakassering i egne rekker, fastslår Olsen. Befalsbladet 3/2011 17
Skal få bukt med seksuell trakassering Fra høsten av skal alle sjefer i Forsvaret månedlig rapportere om seksuell trakassering i sin forsvarsavdeling til departementet. Alle alvorlige saker skal bli behandlet i sivil rett. Simen Aker Grimsrud (tekst og foto) I 2008 avdekket en undersøkelse at én av ti kvinner under 36 år i Forsvaret har opplevd seksuell trakassering. Etter forespørsel fra Norges Offisersforbund, ble det i mai 2011 nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på hvordan man kan kvitte seg med seksuell trakassering i Forsvaret. Staale I. Reiten i Norges Offisersforbund (NOF) sitter i utvalget som la fram sin innstilling til Forsvaret 1. juni. Han er representant for de militære organisasjonene i Forsvaret. Det skal være nulltoleranse for seksuell trakassering i Forsvaret. Undersøkelsen fra 2008 viste i overkant av 10 prosent av kvinner under 36 år har opplevd seksuell trakassering. Det er veldig bekymringsfullt, fastslår Reiten. Rapporteringsplikt. Nå vil arbeidsgruppen at alle sjefer i Forsvaret skal være pliktet til å rapportere om det finnes seksuell trakassering og mobbing i deres avdeling. Rapportene skal til slutt ende på departementets bord. Sjefene skal også fortelle hva de har gjort for å forebygge at slike hendelser finner sted. Nå vil sjefene bli pliktige til å rapportere. Dette medfører at den enkelte sjef i Forsvaret må ha det på dagsordenen hele tiden. Sjefene i Forsvaret må ha en klar holdning til at seksuell trakassering ikke er akseptabelt, og det må forplante seg nedover i systemet, sier Reiten. Etter planen skal det nye rapporteringssystemet tre i kraft 1. september i år. Reiten forteller at den videre prosessen kun er en formalitet, og at rapporteringen mest sannsynlig vil skje månedlig. Han tror det vil føre til en holdningsendring blant forsvarsansatte. Vi håper at dette skal gjøre det lettere å være kvinne i Forsvaret, sier Reiten. Alvorlige saker ut. Arbeidsgruppa kom også fram til at det nå skal bli slutt på at alvorlige saker blir behandlet internt i Forsvaret. I et møte med Krigsadvokaten fikk gruppa vite at over ti saker har vært så alvorlige at de havnet på Krigsadvokatens bord. Ingen av sakene skal ha blitt sendt videre til politiet. Da må vi tro at sakene ikke var så alvorlige. For de alvorligste sakene har ingenting i Forsvaret å gjøre. Det er politiet som er gode til å etterforske disse, fastslår Reiten. NOF er redd for at det kan bli sådd tvil om straffeavgjørelser som tas internt i Forsvaret. TRYGGHET: I løpet av sine to år i Forsvaret har Alexandra Ves ringssystem i Forsvaret, hvor alle sjefer må være mer bevisst Hvis du vet at sjefen din er pålagt å ta det videre, og at det Men det går begge veier. Du må være sterk og si ifra hvis du Vi ønsker ikke at Forsvaret kommer i en stilling hvor de prøver å dysse ned saker fordi den mistenkte kjenner folk. I alvorlige saker som håndteres internt, vil det i ettertid alltid kunne bli sådd tvil om dommen, mener Reiten. Vil ha flere kvinner. Han tror mye av årsaken til de høye tallene er at For- 18 Befalsbladet 3/2011
tergaard (t.v.) og Mariell Halstensen, som jobber med rekruttering og opptak på Haakonsvern, selv aldri blitt utsatt for seksuell trakassering. De er positive til et nytt rapportepå seksuell trakassering. blir tatt på alvor, er det en trygghet, mener jentene. De legger ikke skjul på at det er en del spøking og mye gutteprat i Forsvaret. mener noen går for langt. Men det er nok noen det går sterkere inn på, mener Vestergaard. svaret er en svært mannsdominert arbeidsplass. Kun rundt åtte prosent er kvinner. Forskning har vist at når andelen menn på en arbeidsplass er så høy, vil man få flere slike saker. Derfor er det viktig å jobbe mer med holdningsarbeid i bedrifter som er så mannsdominerte, påpeker Reiten. Han erkjenner at en slik trend ikke kan snus over natten, men påpeker at målrettet, langsiktig holdningsarbeid er nøkkelen. NOF er heller ikke i tvil om at en høyere andel kvinner i Forsvaret vil hjelpe mot kvinnesynet mange har i Forsvaret. Den langsiktige målsettingen til departementet er en kvinneandel på 25 prosent. Saker om seksuell trakassering hjelper ikke på rekrutteringen av kvinner, og er nok også noe av årsaken til at mange kvinner slutter tidligere enn menn. Dessuten gir det Forsvaret dårlig omdømme og tar fokus bort fra det vi skal gjøre i hverdagen, mener Reiten. Befalsbladet 3/2011 19
Medflyttere Beordring til arbeidsledighet Forsvarsansatte som blir beordret til nye tjenestesteder, taper store summer fordi medflytter må si opp jobben. Eiving Myklebostad mener dagens ordning er ødeleggende for familielivet. 20 Befalsbladet 3/2011