Rapport fra del 1 av organiseringsprosjekt i Oslo Journalistklubb 1. Bakgrunn På årsmøtet i OJ 12/10 2011 ble det vedtatt en tilføying til handlingsplanen med tittel «Verving og organisasjonsbygging». Punktet inneholdt to elementer: OJ skal kartlegge organisasjonsgrad og tariffdekning i Oslobaserte mediebedrifter. OJ skal lage en plan for å øke organisasjonsgrad og tariffdekning. Med bakgrunn i dette vedtaket søkte styret i OJ om midler fra NJs landsstyre til å gjennomføre et prosjekt for rekruttering og organisasjonsbygging. Laget fikk bevilget midler til til sammen to ukers frikjøp for å gjennomføre prosjektet. Styret vedtok å gjennomføre prosjektet i to deler: En uke med kartlegging, etterfulgt av styrebehandling av resultatene, og deretter en uke med iverksetting av tiltak. Første del av prosjektet ble gjennomført av Pål Hellesnes uka 20-24/8 2012. 2. Metode og utvalg Styret i OJ sendte våren 2012 ut spørsmål til alle klubbledere om organisasjonsgrad ved bedriftene. Responsen, selv etter purring, var mager, og svarene til dels vanskelig å tolke (trolig grunnet for lite spesifikk spørsmålsstilling). For å sikre godt grunnlagsmateriale ble derfor første uke av prosjektet satt av til å kontakte NJs lokale tillitsvalgte i Oslo. I alt ble det samlet inn informasjon fra 64 av 71 klubber. Klubbene ble bedt om å svare på følgende: 1 Hvor mange organiserbare personer - altså folk som kan være med i NJ - jobber det hos dere? (journalister, deskmedarbeidere, fotografer, mellomledere) 2 Hvor mange mellomledere har dere, og hvor mange av dem er medlemmer? 3 Hvor mange midlertidig ansatte / prosjektansatte har dere? Og hvor mange av dem er medlemmer? 4 Hvor mange vikarer har dere? Og hvor mange av dem er med? I tillegg ble de bedt om å si noe om hvem som ikke var medlemmer, og hva slags grunner de hadde for ikke å være med. De ble også spurt om de hadde innspill til hvilke grupper OJ/NJ burde prioritere når man legger planer for rekruttering og organisasjonsbygging. Det varierte hvor detaljert informasjon klubbene satt på, men det viktigste elementet forholdstallet mellom organiserte og uorganiserte var det mulig å finne for alle som svarte. Det er åpenbare feilkilder i denne rapporteringen, siden man bare har tilgang til informasjonen klubbleder sitter på, men det er god grunn til å tro at funnene gir et relativt sannferdig inntrykk av situasjonen. Sju klubber fikk man ikke svar fra i løpet av uka: NRK Dagsrevyen (145 medlemmer), NRK Kultur (69), NRK Ung (56), Bonnier Media AS (28), IDG Magazines Norge (11), Cappelen Damm (2) og DG Communications (1). Til sammen utgjør disse 312 av i alt 2769 medlemmer i registrerte klubber i Oslo, eller 11 prosent.
3. Funn Funnene fra undersøkelsen kan oppsummeres i denne tabellen: Klubb Medlemmer Uorganiserte Organisasjonsgrad VG- VERDENS GANG 252 10 96,2 AFTENPOSTEN 248 10 96,1 Egmont Hjemmet Mortensen 185 25 88,1 DAGBLADET 142 18 88,8 Aller Media 140 25 84,8 NRK Dagsnytt 124 10 92,5 NTB 111 1 99,1 DAGENS NÆRINGSLIV 107 35 75,4 NRK Dok og Samfunn 106 7 93,8 NRK Mellomleder 93 100 48,2 NRK Sporten 64 8 88,9 NRK Super 64 5 92,8 NRK ØSTLANDSSENDINGEN 62 5 92,5 NRK Kringkaster 60 20 75,0 VÅRT LAND 43 10 81,1 NRK Underholdning 42 8 84,0 DAGSAVISEN 39 10 79,6 KLASSEKAMPEN 36 5 87,8 NRK Foto/Klipp 36 2 94,7 NRK Sentralredaksjonen 33 5 86,8 LO MEDIA 32 4 88,9 Teknisk Ukeblad Media AS 26 1 96,3 NETTAVISEN AS 25 2 92,6 Radio Norge 24 9 72,7 NATIONEN 23 4 85,2 TVNORGE AS 22 10 68,8 EGMONT- SERIEFORLAGET 22 5 81,5 Mastiff 19 1 95,0 NRK Arkiv/Research 19 0 100,0 Lokalavisene Oslo 18 2 90,0 P5 Radio Halve Norge AS 17 6 73,9 MORGENBLADET 16 1 94,1 Tun Media 14 8 63,6 Aller Internett 14 7 66,7 AVISENES NYHETSBYRÅ 13 3 81,3 dn.no 12 10 54,5 FAGBLADET 12 1 92,3 ABC Nyheter 12 0 100,0 DINE PENGER AS 10 6 62,5 Schibstedforlagene 10 3 76,9 SYKEPLEIEN 10 1 90,9 Redaksjonsklubben Tek 9 10 47,4 E24.no 9 5 64,3 UTDANNING 9 1 90,0 KOMMUNAL RAPPORT 9 0 100,0 Fora Medier AS 7 4 63,6 JOURNALISTEN 7 0 100,0 DAG OG TID 6 1 85,7 NRJ Norge 5 6 45,5 Klar Tale 5 0 100,0 NRK Kompetanse 5 0 100,0
DAGENS MEDISIN 4 1 80,0 EUROPOWER AS 4 1 80,0 DØVES MEDIA 4 0 100,0 FINANSAVISEN 3 40 7,0 BIOINGENIØREN 2 1 66,7 MOTOR ANS 2 1 66,7 FYSIOTERAPEUTEN 2 0 100,0 MUSIKK-KULTUR AS 2 0 100,0 NORSK HUSFLID 2 0 100,0 NY TID 2 100,0 HM Fagmedia AS 1 6 14,3 YRKESTRAFIKK 1 0 100,0 Sum 2457 480 83,7 Den totale organisasjonsgraden de stedene vi har organisering er altså 83,7 prosent. Dette tallet er en del lavere enn det som vanligvis oppgis i debatter om organisasjonsgrad. Ansatte som er organisert i andre fagforbund regnes ikke blant de uorganiserte. Særlig for NRKs del dreier det seg om relativt mange, av historiske årsaker. I tillegg til de bedriftene som her er nevnt, kommer en rekke mindre mediebedrifter der NJ har 1-2 medlemmer, men ingen aktiv klubb og ofte ikke tariffavtale. Den reelle organisasjonsgraden i hele vårt område kan derfor vise seg å være lavere enn denne undersøkelsen viser. 12 klubber oppgir å ha 100% organisasjonsgrad. 16 har en organisasjonsgrad mellom 90 og 100. Seks bedrifter har en organisasjonsgrad på under 60%: dn.no (54,5%), NRK Mellomleder (48,2), Redaksjonsklubben Tek (47,4), NRJ Norge (45,5), HM Fagmedia AS (14,3) og Finansavisen (7). I tillegg kommer studentene, som har eget medlemskap, og egen organisering ved studiestedene. I alt har vi 326 studentmedlemmer i Oslo. Av disse er 145 registrert som tilhørende Høgskolen i Oslo og Akershus. 42 er registret som tilhørende Norges Kreative Fagskole, og 146 står i medlemsregisteret oppført under «Diverse Oslo Journalistklubb». Høgskolen har i alt 240 studenter. Organisasjonsgraden der er med andre ord 60,4%. NKF har 103 studenter, og vi har da en organisasjonsgrad der på 40,8%. 4. Hvem er ikke med? Klubbene oppgir følgende grunner til at ansatte ikke er NJ-organiserte: Mellomledere Den trolig største gruppa uorganiserte i mediebedriftene i Oslo er mellomledere. Gjennomgående forsvinner folk ut av NJ dersom de blir mellomledere. I stor grad er dette et resultat av en bevisst politikk fra bedriftenes ledelse. Selv om det er ulovlig i Norge å nekte folk fagorganisering, eller å sette organsasjonsmessige vilkår ved ansettelser, oppgir klubbene at det mange steder er en klar forventning at mellomledere melder seg ut av NJ, og gjerne inn i Norsk Redaktørforening. I tillegg opplever en del personer selv at det kan være en konflikt mellom å være mellomleder og å være i samme klubb som dem man er sjef for. Nyansatte Mange bedrifter opplever en viss gjennomstrømming i staben. De som kommer som nyansatte, gjerne rett fra studier, er ofte ikke medlemmer av NJ, og har gjerne heller ikke noen etablert kultur eller forståelse for fagorganisering. En rekke klubbledere opplyser at de forsøker å ha rutiner på å verve alle
nye, men at man ikke alltid rekker over alle. Organisasjonsprosenten blant journaliststudenter underbygger dette. Midlertidig ansatte Gjennomgående ser det ut til at midlertidig ansatte og vikarer i mindre grad enn fast ansatte er med i NJ. Samtidig oppgir mange klubber at de arbeider aktivt med å rekruttere og inkludere vikarer og midlertidige i klubbarbeidet, og bevisstheten rundt viktigheten av å verve midlertidig ansatte synes høy i mange klubber. Ingen klubber oppgir at de ikke mener det er noe poeng i å organisere de midlertidige. Politiske motstandere Ved en rekke bedrifter er det enkelte ansatte (stort sett veldig få enkeltpersoner) som av prinsipielle årsaker ikke ønsker å være fagorganiserte. Flere av disse har vært ansatt lenge, og klubbene har i stor grad gitt opp å verve disse. Folk med annen yrkesbakgrunn Mange ansatte i mediebedrifter har annen fagbakgrunn enn journalistikk, og en rekke klubbledere oppgir at det kan være et hinder for fagorganisering. Disse har gjerne sin identitet knyttet til ulike profesjonsutdanninger eller akademiske utdanninger, som for eksempel økonomi. Siden de ikke har gått journalistutdanning har de gjerne også lite kjennskap til NJ som organisasjon. Frilansere Mange redaksjoner benytter seg ekstensivt av frilansere. Disse er ikke med i klubbene, og er også ofte ikke med i Frilansjournalistene. Klubbene har lite oversikt over organisasjonstilknyttingen til frilansere. 5. Hvem mener klubbene bør prioriteres? Under samtalene med klubbene ble de også spurt om hvilke grupper OJ burde prioritere når vi skal utarbeide planer for rekruttering og organisering. Under følger en oppsummering av svarene. Mellomledere Mange klubbledere uttrykte at det bør jobbes med å få større andel av mellomlederne inn i NJ, eller å beholde dem i NJ når de blir mellomledere. Flere peker også på at dette krever avklaring internt i NJ om hvordan man skal organisere mellomledere. Midlertidige Klubbene mener fortsatt at det er viktig å satse på midlertidig ansatte, både for å sikre deres vilkår og rettigheter, og for å hindre at de brukes til å legge press på våre vilkår. Nyutdannede og studenter En rekke klubber mener det bør være en selvfølge for journaliststudenter å bli med i NJ. På den måten vil det også være lettere å opprettholde høy organisasjonsgrad når de kommer ut i yrkeslivet. Nye yrkesgrupper Som følge av omorganisering og teknologisk utvikling har det kommet en del folk inn i redaksjonene som jobber på felt som ikke defineres som klassisk journalistikk, men som like fullt har journalistisk innhold. Som eksempel kan nevnes folk som designer nyhetsgrafikk eller lager online-løsninger. Disse har gjerne annen utdanning enn journalistikk, og er dermed ikke automatisk med i NJ.
6. Problemstillinger I samtalene med klubblederne kom det opp flere interessante problemstillinger som det kan være nyttig å diskutere i NJs organer, om man skal formulere en helhetlig organiseringsstrategi: Mellomledernes posisjon Den største enkeltgruppa blant de uorganiserte i redaksjonene er mellomlederne. Videre er denne situasjonen i stor grad resultat av en bevisst politikk fra arbeidsgivernes side. Det at det finnes et så vidt stort sjikt av uorganiserte mellomledere har flere problematiske sider ved seg for NJ som fagorganisasjon: Når mellomlederne ikke er organisert betyr det også i praksis at en ikke ubetydelig del av lønnsmassen i medie-norge er unntatt fra vår innflytelse. Eksistensen av et relativt stort, uorganisert mellomledersjikt medfører en betydelig reduksjon av NJs slagkraft ved konflikt. Særlig i en del mellomstore redaksjoner er mellomledersjiktet stort nok til at arbeidsgiverne vil kunne holde drifta i gang selv ved streik, bare ved bruk av mellomledere. Mellomlederne selv er gjennom å være «pålagt» å ikke være fagorganisert fratatt styrken organisering innebærer, både når det gjelder bistand ved konflikter, og i forhandlingssituasjoner. NR er ikke en fagorganisasjon, og gir ingen slike tilbud. Ved å definere stillinger som sjefsstillinger kan ledelsen i praksis redusere fagorganiseringen i bedriften. Om NJ skal satse sterkere på organisering av mellomledere må man avklare hvilke former det skal ta. I NRK har man valgt å skille mellomlederne ut i en egen klubb NRK Mellomleder. Per i dag organiserer de litt under halvparten av mellomlederne i systemet, og etter eget utsagn fungerer dette godt. Forventede konflikter mellom å være NJ-organisert og samtidig ha personalansvar har i liten grad materialisert seg, ifølge klubben. Er dette en modell som det er ønskelig å overføre til andre redaksjoner? Eller skal man heller ha som regel at mellomlederne inngår i det ordinære klubbfellesskapet. Må man i såfall gjennomføre grensedragninger på hvordan de skal delta i klubbarbeidet? Eller ønsker man egentlig å ikke organisere mellomledere? Serviceorganisering eller kamporganisering En rekke klubbledere opplyser at mange av de nye ansatte har lite kunnskap om både hva fagorganisering er, og hva som er tariffbestemt kontra hva som er lovbestemt. I tillegg ser mange på fagorganisering i lys av ren individuell nytte. Dermed blir det en avveiing mellom hva man får igjen rent personlig, opp mot hva man må betale for det. Samtidig er mange av fordelene ved fagorganisering både økonomisk og rettighetsmessig fundert i kollektiv solidaritet. Det er den kollektive forhandlingsmakten som også danner grunnlaget for mange av de individuelle fordelene. I arbeidet med rekruttering må man drøfte om man skal fokusere primært på hva den enkelte kan få ut av medlemskap, kontra å drive mer ideologisk propaganda for betydningen av organisering. Begge sider er relevante. 7. Videre arbeid Styret i OJ må utarbeide en plan for det videre arbeidet med rekruttering og organisering. For å kunne gjøre det må man ta en del valg:
Skal man ha en konkret målsetting for arbeidet? (For eksempel å øke organisasjonsgraden til 90%?) Hvem skal være de primære målgruppene for arbeidet? Studenter? Mellomledere? Midlertidige? Andre? Hvordan skal arbeidet koordineres med klubbene, studentlagene, frilanserne og fotojournalistene? Skal man rette seg inn mot helt konkrete bedrifter? Hvilke? I tillegg må arbeidet koordineres med NJ sentralt sitt arbeid med rekruttering.