AMFIBIEREGISTRERINGER I OPPLAND 2002 Del II Gran kommune

G R A N K O M M U N E F Y L K E S M A N N E N I O P P L A N D M I L J Ø V E R N A V D E L I N G A AMFIBIEREGISTRERINGER I OPPLAND 2002 Del II Gran kommune Leif Åge Strand November 2002

INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 AMFIBIENE: EN TRUET DYREGRUPPE... 4 3 METODIKK... 5 3.1 Lokalitetsutvalg og tidsperiode... 5 3.2 Registrering av dyr... 5 3.3 Registrering av vannkjemi... 5 3.4 Registrering av andre miljøbeskrivende faktorer... 5 3.5 Statistiske tester... 6 4 RESULTAT OG DISKUSJON... 7 4.1 Miljøbeskrivende faktorer... 7 4.2 Amfibiefunn i Gran kommune... 8 5 VERN OG FORVALTNING AV AMFIBIENE I GRAN... 9 6 DAMMEN SOM UNDERVISNINGSOBJEKT FOR SKOLEN... 10 6.1 Dammen som økosystem... 10 6.2 Dammen som ekskursjonsmål... 10 6.3 Håndtering og studier av det innsamlete materialet. 10 7 PRIMÆRTABELLER... 12 8 LITTERATUR... 14 1 INNLEDNING

Gran kommune omfatter de sentrale og nordlige deler av Hadeland i Oppland. Kommunens 2 areal er 758 km² og innbyggertallet er 3602 (1998). Landskapet domineres av skogkledde åser i vest for Randsfjorden og i øst, med Lushaugen som høyeste punkt 810 m o.h. Landskapet i mellom åsene er preget av bakkete kulturlandskap. Berggrunnen er kalkrik. Denne rapporten omfatter 40 dammer og tjern i kommunen undersøkt i år 2002. Fortrinnsvis mindre vannforekomster som kunne tenkes å være ynglebiotoper for amfibier ble valgt ut fra kartblad i M711-serien, Statens kartverk, og/eller i samråd med miljøvernleder, og undersøkt med standardisert metodikk (se kap. 3). Undersøkelsen er avgrenset til den delen av kommunen som ligger øst for Randsfjorden. De undersøkte vannforekomstenes arealer varierte fra 45 m² til 35 000 m², med median areal på 1200 m². Prosjektet er utført med tilskudd fra Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Oppland og kommunen. Hensikten med prosjektet var i første rekke å kartlegge amfibienes utbredelse i kommunen og gi en oversikt over mulige verneverdige yngledammer. Lokaliteter som synes velegnet i naturfagundervisning ble avmerket. En rekke miljøbeskrivende faktorer for vannforekomstene ble registrert: Vannkjemi (ph, humus- og ioneinnhold), areal og dybde, dekningsgrad av makrovegetasjon på bunn og overflate, dominerende invertebratfauna og forekomst av fisk. Sistnevnte faktor er trolig den viktigste med hensyn til en lokalitets egnethet som yngledam for amfibier: Med unntak av padde foretrekker amfibiene å yngle i mindre, fisketomme vannforekomster, da fisken spiser amfibienes larver og egg. Av stor betydning er også ph, da myrdrenering (i forbindelse med skogplanting) og sur nedbør mange steder har ført til forsuring. De norske amfibieartene er funnet reproduserende i vann så surt som ph 4,43-4,8 (Dolmen 1981, Dolmen & Blakar 1989, Strand 1996 og 1997a, Strand & Paulsen 2001). For surt vann fører bl.a. til ionetap over amfibielarvenes gjeller. 2 AMFIBIENE: EN TRUET DYREGRUPPE I Norge finnes fem amfibiearter med større eller mindre utbredelse: Liten salamander Triturus vulgaris, stor salamander T. cristatus, vanlig frosk Rana temporaria, spissnutet frosk

R. arvalis og padde Bufo bufo. I tillegg er damfrosk Rana lessonae nylig påvist i Aust-Agder 3 (Dolmen 1996). Se forøvrig mer om utbredelse og biologi i Dolmen (1992a, 1993) og Semb- Johansson (1992). Amfibiene er fredet iht. Viltloven av 1981. I Norge regnes stor salamander som truet, liten salamander som sårbar, spissnutet frosk som sjelden, mens padde og vanlig frosk vurderes som henholdsvis mindre vanlig og vanlig. (Dolmen 1986; Corbett 1989). I Bernkonvensjonens Appendix II står stor salamander og spissnutet frosk oppført, og er dermed underlagt strenge fredningsbestemmelser i alle land tilsluttet Europarådet, og i Finland. Amfibiepopulasjoner rundt om i verden viser en kraftig nedgang. Mange arter er forsvunnet fra store områder hvor de tidligere forekom i store antall, og mange arter er utdødd. Fra hele verden rapporteres det om en stille vår : Hvor man tidligere hørte kvekking fra frosk og padde, er det nå blitt helt tyst. Den nedgangen man nå observerer kan ikke forklares ut fra naturlige svingninger i bestandene. Amfibienes globale tilbakegang har mange årsaker: Avskoging, drenering av vann og våtmarker, bruk av pesticider og gjødsel, samt introduksjon av fiender er velkjente årsaker. Det bisarre er at tilbakegang også skjer i områder som er tilsynelatende uberørte av mennesket, som for eksempel i Yosemite nasjonalpark i USA. Som mulige årsaker er nevnt virus- og soppinfeksjoner, parasitter, klimaendringer, og økt innstråling av ultrafiolette stråler som følge av et redusert ozonlag. De gjennomsiktige amfibieeggene er trolig svært ømfintlige for slik stråling. Amfibienes "dobbeltliv" gjør dyra svært sårbare. De er avhengige av både akvatiske og terrestriske miljøer for å overleve, samtidig medfører metamorfosens fysiologiske og anatomiske endringer økt sårbarhet. I Norge regnes amfibienes tilbakegang som en direkte følge av menneskelige aktiviteter. De viktigste årsakene til at amfibiebestandene går tilbake er ødeleggelse av yngledammene, ved at de fylles igjen, gror igjen, eller at fisk settes ut. På Sørlandet har forsuring grunnet sur nedbør ødelagt ynglebiotopene (se Dolmen 1987). 3 METODIKK 3.1 Lokalitetsutvalg og tidsperiode De undersøkte vannforekomstene ble i hovedsak valgt ut fra kartblad 1815-1 i M711-serien (målestokk 1:50.000), Statens Kartverk. Enkelte dammer ble inkludert etter ønske fra

kommunens miljøvernrådgiver. Feltarbeidet ble utført i perioden mai/juni år 2002 av 4 forfatteren. 3.2 Registrering av dyr Registreringer av amfibier ble foretatt ved hjelp av standardiserte prøvetak med finmasket håv fra bredden (som beskrevet i Skei 1991; Dolmen 1992b), i alt 10 slike i hver lokalitet. Fisk ble registrert ved at yngel/småfisk havnet i håven, ved visuell observasjon i vannet, vak, og/eller meddelelser fra lokalkjente. Rumpetroll som ikke lot seg artsbestemme i felt, ble konservert på 70% etanol for senere identifikasjon. 3.3 Registrering av vannkjemi Konduktivitet (spesifikk ledningsevne) ble målt med et "Delta Scientific mod. 1014" konduktivitetsmåler og avlest som μs/cm ved 25 C (K 25 ). Konduktiviteten måler vannets ionekonsentrasjon (hardhet) og indikerer vannets bufferkapasitet (syrebindingsevne). Normalt dominerer kalsium- (Ca ++ ) og magnesiumionene (Mg ++ ), gjerne i forholdet 5:1 (i sjøer med bløtt vann, Økland 1983). Kloakktilførsel og avrenning fra dyrka mark fører til forhøyete verdier for konduktivitet. Vannets fargetall (Pt-verdi) ble kolorimetrisk målt med en "Hellige" komparator med Nesslerrør. Metoden gir et godt mål på vannets humusinnhold (Økland 1983). Surhetsgraden (ph) ble målt elektrisk med et "Jenway 3150" ph-meter, med kombinert elektrode elektrode beregnet på ionefattig vann. 3.4 Registrering av andre miljøbeskrivende faktorer Lokalitetenes maksimums- og gjennomsnittsdyp ble anslått og kategorisert innenfor intervallene "<0,125 m", "0,125-0,25 m", "0,25-0,5 m", "0,5-1 m", "1-2 m" og ">2 m". Dekningsgrad av makrovegetasjon på overflata, og, der det var mulig også på bunnen, av lokalitetene ble anslått. Resultatene er oppført i % av arealene. Økende dekningsgrad gjenspeiler grovt sett økende trofigrad. Soleksponeringsgraden ble subjektivt vurdert, og lokaliteten ble benevnt solrik, middels eksponert eller skyggefull. Kulturpåvirkning: Dammene er delt inn i tre typer som gjenspeiler graden av påvirkning fra menneskelige aktiviteter (jf. Dolmen et al. 1991): Type 1: Skogs- og myrdammer. Disse mottar avrenning fra skogs- og myrområder og er, med unntak av evt. myrdrenering og gjødsling av skog, upåvirket av menneskelige aktiviteter. Type 2: Hage-, tun- og skogkantdammer. Dette er dammer som befinner seg i hager, i parker, på gårdstun eller i utkanten av dyrka mark. Med tilsig som hovedsakelig kommer fra lite gjødslete arealer som grasplener eller fra både skog og dyrka mark utgjør disse lokalitetene en mellomsituasjon i forhold til type 1 og 3. Type 3: Åkerdammer. Dammene befinner seg ute på åkrer, beitemark eller i utkanten av slike, og avrenning kommer hovedsakelig fra arealer som regelmessig gjødsles og biocidbehandles. 3.5 Statistiske tester

Korrelasjonsanalyser er benyttet for ph, konduktivitet, Pt og høyde over havet for å se 5 hvordan disse påvirker hverandre (tabell 4.1). Resultatene er uttrykt ved Pearsons korrelasjonskoeffisient (r p ). Verdiene kan variere mellom 1 og -1. Positive verdier betyr at når A øker, øker også B, mens negative verdier betyr at når A øker, avtar B. Verdier nær eller lik 0 betyr at faktorene varierer uavhengig av hverandre. For testene er p-verdien ("propability", sannsynlighet) oppgitt. Uttrykket p<0,05 vil si at sannsynligheten for at de oppgitte sammenhenger skyldes tilfeldigheter, er mindre enn 5%. Sammenhengene er statistisk signifikante (lat. significare: vise, bety). I tabell 4.2 er gjennomsnittsverdier for de samme faktorene innenfor ulike grupper beregnet. For konduktiviteten er også median verdi beregnet. Median er den midterste verdi når alle er rangert fra lavest til høyest, og man unngår at få men høye verdier forskyver resultatet. For eksempel er gjennomsnittet av verdiene 1, 2, 3, 4, 5, 7, og 30 lik 13,1, mens medianen er 4. 4 RESULTAT OG DISKUSJON 4.1 Miljøbeskrivende faktorer

Tabell 4.1 Korrelasjoner 6 (samvariasjoner) mellom N=38 M o.h. Pt Kondukt. Areal konduktivitet, humus, ph, høyde Pt 0,20 over havet og overflatevegetasjon uttrykt ved Pearsons Kondukt. -0,25-0,21 korrelasjons-koeffisient (r p ). Areal 0,08-0,06-0,14 Siden ph følger en logaritmisk skala er de øvrige faktorene Surhetsgrad -0,15-0,19 0,12 0,48 logaritmisk (log 10 ) overførte før plotting mot denne. Den eneste statistisk signifikante (ikke-tilfeldige) korrelasjonen (p<0,05) er mellom surhetsgrad og areal (uthevet). Konduktivitet ble målt fra 55 til 600 μs/cm, med et gjennomsnitt på 369 μs/cm. Dette er svært høyt! De høye verdiene skyldes dels avrenning fra arealer som gjødsles og kalkes, og dels områdets geologi. Berggrunnen er svært kalkrik, med kalkårer som stedvis kommer opp i overflata. Vannet blir dermed svært ionerikt. Humusinnholdet varierte mellom 10 til 125 mg Pt/l. I følge Åberg & Rohdes (1942) klassifisering av humusinnhold er kun én lokalitet humusfattig (Pt <15), 22 middels humusholdige (Pt fra 15 t.o.m. 40) og de resterende 17 kan benevnes som humusrike (Pt >40). De til dels høye verdiene skyldes i første rekke at de undersøkte vannforekomstene i dette arbeid er relativt små, slik at humusstoffer tilført fra nedbørsfeltet blir oppkonsentrerte. Surhetsgraden (ph) varierte mye, fra ph 4,64 målt i en liten og grunn andedam på Flaagen (lok. nr. 13) til ph 9,33 i Raknerudtjern (lok. nr. 2). ph-verdiene var stort sett svært høye, da 35 av lokalitetene (88%) hadde basisk vann (ph høyere enn 7,0) hvorav 9 hadde ph 8,0 eller høyere. Ofte viser ph en positiv samvariasjon med konduktiviteten, da høyt ioneinnhold betyr høy bufferkapasitet mot forsuring (syrebindingsevne). I Gran er et slikt forhold ikke påvist (se tabell 4,1), dette skyldes at verdiene for ioneinnhold så høye at de ikke lenger har betydning for surhetsgraden. Kulturpåvirkning: Kun tre dammer er omgitt av skog og/eller myr og tilhører Type 1. De andre er påvirket av kulturlandskapet i ulik grad, hvorav 20 vurderes som noe kulturpåvirket (Type 2), og 17 som sterkt kulturpåvirket (Type 3). I tabell 4.2 ses at Type-1-dammene har lavere verdier for ioneinnhold og ph enn de kulturpåvirkete. Tabell 4.2 Minimum-, maksimum- og middelverdier for vannkjemi og høyde over havet for alle lokaliteter, for damtypene og for lokaliteter med de ulike amfibieartene, samt for alle lokalitetene. For konduktiviteten er også median beregnet. M o.h. ph Pt mg/l Konduktivitet μs/cm N Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Med. Alle lok. 40 190 470 319 4,64 9,33 7,62 15 125 48 55 600 369 377

7 Damtype 1 3 200 460 350 6,49 7,34 6,93 20 100 57 55 275 132 65 Damtype 2 20 190 470 319 6,79 9,33 7,81 10 100 43 120 600 341 325 Damtype 3 17 220 460 313 4,64 8,26 7,51 15 125 54 210 570 445 456 Liten salamander 8 210 390 290 6,49 8,15 7,47 20 100 56 55 600 348 365 Vanlig frosk 10/11* 210 390 298 6,79 8,04 7,51 20 125 51 120 550 424 444 Spissnutet frosk 1 250 7,80 70 530 Padde 3 200 470 310 6,96 7,91 7,45 25 90 49 65 450 255 253 4.2 Amfibiefunn i Gran kommune Totalt ble det funnet amfibier i 20 (50%) av de undersøkte lokalitetene. Fire arter ble funnet: Vanlig frosk (11 finnesteder), liten salamander (8 finnesteder), padde (tre funn), og spissnutet frosk (kun ett funn) (se nedenfor). Artene virker tilfeldig fordelt i forhold til vannkjemi. Det er vanlig å påvise at dammer med liten salamander har gjennomgående høyere verdier for ph og ioneinnhold enn froskedammene, f. eks. i kulturlandskapet på Romerike Tabell 4.3 Amfibienes forekomst i de forskjellige damtypene Damtype Antall Dammer Liten salamander Vanlig frosk høyt at denne forskjellen ikke blir synlig. Spissnutet frosk Padde 1 3 1 - - 1 2 20 4 4-3 3 17 3 6 1 - (Dolmen et al. 1991). Dette fordi salamanderen er rovdyr både som larve og voksen og krever en viss produksjon av næringsdyr, mens froskerumpetrollene er vegetarianere. Høy ph og ionerikt vann indikerer høy produksjon av næringsdyr for salamanderen. I Gran ligger verdiene for disse faktorene gjennomgående så Det ene funnet med spissnutet frosk baserer seg på noen få og relativt små rumpetroll, og det kan ikke fastslås med 100% sikkerhet at arten forekommer her. Lokaliteten bør sjekkes neste sesong for å med sikkerhet konstatere at arten virkelig forekommer her. Arten er vanlig i kulturlandskapet på Romerike og spredt nordover i søndre del av Hedmark, hvor det nordligste finnested er ved Rena i Åmot (Strand 1997b). 5 VERN OG FORVALTNING AV AMFIBIENE I GRAN Alle amfibier er fredet i henhold til Viltloven av 1981. Her definerer 2 vilt som "...alle viltlevende landpattedyr, fugler, amfibier og krypdyr." Som kjent innen viltforvaltningen har fredning av en art lite for seg hvis ikke leveområdet også sikres. Her sier Viltloven at "alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet", videre at "ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til

viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse" ( 3, fredningsprinsippet). 8 Dette betyr at de her 20 omtalte yngledammene er å betrakte som fredete. Den vestre dammen på Hole søndre, hvor spissnutefrosk sannsynligvis forekommer, må undersøkes en gang til. Dette for med sikkerhet å kunne fastslå om arten holder til her. Hvis så er tilfelle, må dammen skjøttes slik at den eller landområdet rundt ikke endrer karakter i negativ retning. Dette betyr i praksis status presens må opprettholdes. Fisk ikke må settes ut, og det må ikke gjøres inngrep i form av bolig- eller veiutbygging inntil dammen, og vegetasjonsbeltet må fortsette å eksistere. Spissnutefrosken er vanlig i kulturlandskapet for eksempel på Romerike (arten kalles på svensk for åkergrodan), men lokaliteten i Gran er flere mil unna nærmeste kjente forekomst av arten. De 11 forekomstene med liten salamander er verdifulle, da arten regnes som sårbar. De samme hensyn må tas til disse som nevnt ovenfor. Videre bør også dammer uten funn tas vare på. Grunnen er at amfibiene kan fluktuere mht. bruk av dammer, de bruker ikke alltid de samme dammene hvert år (Strand 2001). Dessuten er amfibiene avhengig av at avstanden mellom egnete yngledammer ikke blir for stor, de må være i stand til å vandre i mellom flere dammer. Etter at kulturlandskapsdammer ble liggende brakk når gårder og husstander ble tilkoblet kommunale vannverk, har mange blitt fylt igjen. Dette har vært et problem f. eks. på Romerike (Dolmen et al. 1991, Strand 2001), og vil på sikt føre til at populasjonene blir isolerte. Genetisk utveksling stopper opp, og hvis bestanden tilhørende en dam av en eller annen grunn dør ut, vil rekolonisering ikke skje. Forvaltning av amfibier innebærer hensyn til at dyra utenom larvestadiet og reproduksjonsfasen er landlevende dyr. Særlig viktig landhabitat er dammens nærområde, fra bredden og 50-100 m ut. Inngrep i form av utbygging eller intensivt skogbruk må unngås. 6 DAMMEN SOM UNDERVISNINGSOBJEKT FOR SKOLEN 6.1 Dammen som økosystem Mindre, fisketomme vannforekomster har gjerne et rikt og variert dyreliv og vil således være av stor pedagogisk interesse og verdi. Dammen utgjør et lite økosystem, hvor det foruten eventuelle amfibier finnes en rekke invertebrater som f.eks. vannbiller (Dytiscidae m.fl.), øyenstikkere (Odonata), teger (Heteroptera), igler (Hirudinea), og individtettheten kan være svært høy.

Utvelgelse av dammer til undervisningsbruk kan foretas utfra opplysningene i primærtabellene 9 (Kap. 7). 6.2 Dammen som ekskursjonsmål Å gå ut i naturen for å lære om planter og dyr kan gjøres på stort sett alle trinn, men er kanskje mest formålstjenlig fra tredje klasse. Det første læreren må gjøre er å undersøke om den utvalgte lokaliteten er egnet for barneføtter, det vil i første rekke si om bredden er noenlunde fast og ikke består av hengemyr. I tillegg bør dammen ikke ligge for langt unna skolen, slik at man enkelt kan foreta oppfølgingsturer utover våren om dette skulle bli nødvendig. Husk å klarere med eventuell grunneier. Ikke oppsøk dammen hvor spissnutet frosk (trolig) yngler. Når velegnet lokalitet er funnet bør elevene forberedes godt på hva som skal skje og hva som er målet med prosjektet. Læreren bør understreke viktigheten av forsiktighet og respekt for naturen, og informere om egnete klær (dvs. støvler og ekstra skift om uhell skulle skje). Når elevene har klart for seg hva som skal skje og hvordan de skal oppføre seg, er de klare for feltekskursjonen. Framme ved dammen begynner innsamling av materiale. Med finmasket håv samler elevene inn diverse småkryp. Innholdet i håvposen tømmes i en hvit sorteringsbakk (for eksempel en toliters isboks) hvor uønsket grums fjernes. Innsamlet materiale kan studeres i felt, og bringes med tilbake til klasserummet. Av amfibier er det kun tillatt å samle inn egg og rumpetroll av vanlig frosk. Frosken legger sine egg i klaser ved dambredden så snart isen forsvinner i månedsskiftet april-mai. Ta aldri med en hel klase, men riv av noen få egg. Dette for å hindre overbeskatning av bestanden samt at rumpetrolltettheten blir for høy. En hel klase inneholder opptil 4000 egg, og i fravær av naturlige fiender vil klekkesuksessen bli tilnærmet 100%. 6.3 Håndtering og studier av det innsamlete materialet Tilbake i klasserommet plasseres det innsamlete materialet i for eksempel plastakvarier. La froskeeggene få sitt eget akvarium, da mange av invertebratene (som øyenstikker- og vannkalvlarver) er rovdyr som kan forsyne seg av froskens egg og rumpetroll. For froskeakvariet må disse regler gjelde: 1. Unngå direkte sollys. Vekst og utvikling er temperaturavhengig innen visse grenser, for varmt vann vil være ugunstig. Bl.a. kan vannets O 2 -innhold bli for lavt. Akvariepumpe er normalt ikke påkrevet. 2. Rumpetrollene er nærmest altetende, men planter utgjør en stor del av kosten. Derfor bør noe vannvegetasjon medbringes. Ikke fjern all grønske som dannes da algene også spises. Imidlertid kan små kjøttbiter benyttes som kosttilskudd. 3. For å fjerne avfallsstoffer bør vann skiftes, f.eks. én gang i uka. Bruk aldri vann fra springen pga. klorinnholdet. Kloret vann er giftig for gjelleåndende dyr! Elevene kan nå følge med i utviklinga i akvariene og føre loggbok hver uke der de skriver om utvikling og forandring. Skolens bibliotek bør også brukes flittig til utfylling å innhente kunnskap om artene og illustrasjoner som skal danne en veggavis eller en rapport laget av

elevgrupper bestående av opptil fire personer. Når rumpetrollene er i ferd med å bli til 10 småfrosker må man tilbake til dammen for å frigjøre dyrene tilbake til sitt rette element (de må settes ut der hvor de ble funnet, å sette dem ut et annet sted er ulovlig!). Dette bør igjen føre til etterarbeid i klasserommet med for eksempel en oppsummering av prosjektet og kanskje en stil om hvordan det gikk med frosken Frida når hun kom tilbake til familien sin i dammen. Bruk av dammer i undervisningsøyemed vil også komme forvaltningen tilgode, både ved å vise at dammene har nytteverdi og bør tas vare på, og ved å følge amfibienes utvikling over tid (monitoring). Et slikt prosjekt, med årlige besøk av dammer i kulturlandskapet, er foretatt av elever ved Vesong Ungdomsskole på Kløfta i Ullensaker. 7 PRIMÆRTABELLER Tabell 7.1 Lokalitetenes navn og beliggenhet, samt opplysninger om areal, dybde og vegetasjonsforhold i vannet. UTM-koordinatene henviser til kartblad i M711-serien, Statens Kartverk. kartene har blått rutenett. Dette er noe forskjøvet i forhold til det svarte rutenettet på forrige utgave av kartene. Koder brukt i tabellen: Damtype 1, 2, 3 (jf. kap. 3.4), k: kunstig. Dyp: 1="<0,125 m", 2="0,125-0,25 m", 3="0,25-0,5 m", 4="0,5-1 m", 5="1-2 m" og 6=">2 m". Det er skilt mellom maksimal og gjennomsnittlig dybde. Nr. Lokalitet Damtype anlagt år m² Maks./sn. Bunn/ o.fl. Kunstig UTM-koord. M o.h. Areal Dyp Veg.dekn. 1 Bjørge, skogkantdam N f. 2 k NM 802 899 330 1300 6 6 85 50 2 Raknerudtj. 2 NM 851 902 399 35000 6 6 2 2 3 Espen, skogkantdam NV f. 2 NM 824 887 450 500 3 3 90 90 4 Grimsrudbakken, skogsdam 1 NM 821 889 460 350 5 3 70 10 5 Engertjernet 2 NM 822 892 470 3400 6 6 1 1 6 Torgersrud, skogsdam N f. 2 NM 812 891 430 1600 6 5 70 70

11 7 Grymyr, beitedam 2 k NM 778 900 210 360 4 2 0 100 8 Fjordvang, bekkedam 2 k NM 778 902 190 350 6 5 10 10 9 Lønntjernet 2 NM 802 925 270 5000 6 6 2 2 10 Breidgata, tundam 2 k NM 813 943 270 320 5 4 50 5 11 Østen, "takrørdam" Ø f. 2 NM 812 950 250 2300 6 6 10 10 12 Kolkinn, fiskedam 2 k NM 887 899 340 220 6 5 1 1 13 Flaagen, andedam 3 k NM 881 900 400 120 3 3 1 1 14 Flaagen, grøftedam 3 k NM 883 898 390 45 2 2 90 90 15 Vinholom, vatningsdam 3 k NM 881 922 300 120 5 3 5 5 16 Læren, vatningsdam 3 k NM 881 925 290 260 5 4 5 50 17 Lyngstad V., åkertj. 3 NM 845 913 460 3500 6 6 5 5 18 Ulverud, bekkedam SV f. 2 k NM 834 909 320 220 4 3 5 5 19 Gamkinn, åkervatningsdam 3 1990 NM 828 913 310 2200 6 5 30 20 20 Nordlund, åkervatningsdam 3 1997 NM 835 924 310 1300 6 5 5 5 21 Tokerud, åkervatningsdam V f. 2 1985 NM 839 917 400 3500 6 5 1 1 22 Granåsen, åkerdam 3 k NM 847 926 370 500 5 3 70 40 23 Stadstad, åkerdam S f. 2 NM 843 950 290 2200 6 6 2 2 24 Majors-Alm, beitedam 3 k NM 838 956 370 500 5 3 30 30 25 Røysamtunet, takrørtj. 3 NM 841 959 310 4000 6 6 10 10 26 Dvergstein, tundam 2 k NM 836 974 280 750 6 5 90 5 27 Blinkeputten 2 NM 823 978 240 2200 6 6 5 5 28 Hole S., V. takrørdam 3 NM 802 954 250 1100 5 3 75 75 29 Hole S., Ø. takrørdam 3 NM 804 954 250 900 5 3 75 75 30 Hole Ø., "Holeputten" 3 NM 809 964 220 6000 6 6 5 5 31 Hole Ø., "Nordtj." 3 NM 809 966 220 7500 6 6 5 5 32 Hadeland folkemuseum, hagedam 2 k NM 833 965 320 500 5 4 1 1 33 Prestegården, beitemarkdam 2 k NM 839 934 330 1500 5 5 1 1 34 Granavollen, åkerdam 3 k NM 841 932 330 300 4 3 80 40 35 Melbustad, vatningsdam 2 k NM 831 927 300 3200 6 6 2 2 36 Melbustad, åkerkantdam 2 NM 825 928 290 350 6 5 80 10 37 Smedsrudtj. S. 3 NM 808 942 290 8000 6 6 2 2 38 Skreberg, takrørtj. 3 NM 811 952 250 6000 6 6 2 2 39 Bleikenbråtan, skogsdam Ø f. 1 NN 840 038 390 900 6 5 5 5 40 Eggemoen, skogsdam NV f. 1 NN 829 019 200 1300 6 5 5 5 Tabell 7.2 Vannkjemiske og biologiske data fra de undersøkte lokalitetene. Soleksponering: 3 er solrikt, 2 er middels soleksponert og 1 er skyggefullt. Amfibiene er oppført med forkortelser for de latinske navnene (se nedenfor). Klamme [..] betyr funn av kun voksne dyr. I anførsel er (ikke verifiserte) opplysninger fra eier/lokalkjente. rsv=ryggsvømmer, vk=vannkalv Tv = Triturus vulgaris - liten salamander; Rt = Rana temporaria - vanlig frosk; Ra = R. arvalis spissnutet frosk; Bb = Bufo bufo - padde Nr. Soleksp. Pt ph Kond Amfibier Fisk Dominerende invertebrater mm. mg/l µs/cm 1 2 20 7,97 320 Øyenst., stor rsv 2 3 30 9,33 220 Damsnegl, tårnsnegl, øyenst. 3 2 80 7,47 250 Fattig. Skrottipp, drensgrøft 4 2 20 7,34 275 Fattig. Kan tørke ut 5 3 90 7,40 150 Bb "Fisk" Fattig 6 2 100 7,19 240 Karuss Damsnegl, tårnsnegl, øyenst. 7 2 100 6,79 120 [Tv], Rt Stinn av rumpetroll! Korsandemat. PED! 8 3 40 8,01 330 3-p. stingsild Damsnegl+++, skivesnegl, øyenst. PED

12 9 3 25 7,91 355 Bb Karuss Tårnsnegl, øyenst. 10 2 15 7,93 315 "oppdr. tidl." Fattig 11 3 35 7,43 470 Tårnsnegl 12 3 10 7,40 340 Oppdrett, bekkeørret Damsnegl 13 3 40 4,64 550 Ender, fattig 14 2 125 7,08 550 Rt Fattig 15 1 40 6,88 415 Fattig, varierende vannstand 16 2 15 7,47 475 Fattig, varierende vannstand 17 3 80 7,71 210 Karuss Øyenst., skivesnegl 18 2 30 7,98 425 Rt 19 3 20 8,04 440 Rt Damsnegl, stor vk, øyenst. 20 3 30 7,46 380 Rt Damsnegl, stor rsv, øyenst. 21 3 20 8,03 305 Damsnegl, øyenst. 22 3 25 7,32 345 [Tv], Rt Tårnsnegl++, stor rsv. PED! 23 3 30 7,49 550 Rt Asellus, skivesnegl, stor vk, stor rsv 24 3 70 8,14 440 Skivesnegl, kulemusling 25 3 50 7,98 570 [Rt]terr Fattig 26 3 40 9,24 230 Karuss Skivesnegl, øyenst., stor rsv 27 3 40 7,67 600 [Tv] Tårnsnegl, skivesnegl, øyenst. 28 3 70 7,80 530 Rt, Ra 29 3 85 7,70 510 [Tv] 30 3 50 8,26 375 "Karuss" Tårnsnegl 31 3 50 7,62 447 Rt Fattig 32 3 20 8,00 385 [Tv] Karuss Fattig. Nyrestaurert. PED! NB! Se salamanderen i vannet - ikke bruk håv 33 3 70 7,77 455 Ender, gjess. Skivesnegl, stor rsv 34 3 30 7,61 510 Tårnsnegl, stor rsv 35 3 30 7,53 450 Rt, Bb Damsnegl, tårnsnegl, stor vk 36 3 25 7,61 300 Tv Øyenst., skivesnegl 37 3 80 7,82 345 Karuss Øyenst., tårnsnegl 38 3 50 8,15 465 [Tv] Karuss Tårnsnegl 39 3 100 6,49 55 Tv Øyenst., kulemusling 40 3 50 6,96 65 Bb Fisk obs. Skivesnegl, damsnegl 8 LITTERATUR Corbett, K. 1989. Conservation of European reptiles and amphibians. Christopher Helm, London. Dolmen, D. 1981. Distribution and habitat of the smooth newt, Triturus vulgaris (L.), and the warty newt, T. cristatus (Laurenti), in Norway. I Coburn, J. (red.): Euro. Herp. Symp. 1980, Abstracts. Cotswold W.L. Park, Burfold. 12 s. Dolmen, D. 1986. Norwegian amphibians and reptiles; current situation 1985. Roček, Z. (ed.). Studies in Herpetology. Charles University, Prague: 743-746. Dolmen, D. 1987. Hazards to norwegian amphibians. Gelder, J.J. van, H. Strijbosch, & P.J.M. Bergers (red.). Proc. Fourth ord. gen. meet. S.E.H., Nijmegen 1987: 119-122.

Dolmen, D. 1992a. Norges Dyr Fiskene 1. Cappelen, Oslo: 29-48. 13 Dolmen, D. 1992b. Dammer i kulturlandskapet - makroinvertebrater, fisk og amfibier i 31 dammer i Østfold. NINA Forskningsrapport 20: 63 s. Dolmen, D. 1993. Feltherpetologisk guide. Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet. Dolmen, D. 1996. Damfrosk Rana lessonae Camerano, oppdaget i Norge. Fauna 49, 178-180. Dolmen, D. & I. Blakar 1989. Amphibians in Norway and acid precipitation; the occurence of Rana temporaria in an acidified and a not acidified region. Halliday, T., J. Baker & L. Hosie (red.). First World Congress of Herpetology, 11-19 sept. 1989, abstracts. University of Kent, Canterbury. Dolmen, D., L.Å. Strand & A. Fossen 1991. Dammer på Romerike. En registrering og inventering av dammer i kulturlandskapet, med hovedvekt på amfibier. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavd. Rapport nr. 2/91: 46 s. Semb-Johansson, A. 1992. Norges Dyreliv Fiskene 1. Cappelen, Oslo: 49-62. Skei, J.Kr. 1991. Habitatpreferanse hos akvatisk fase av stor salamander Triturus cristatus og liten salamander T. vulgaris i Midt-Norge. Hovedoppgave i ferskvannsøkologi, Zool. inst., AVH, Universitetet i Trondheim. 137 s. Strand, L.Å. 1996: Amfibier i Åmot, Hedmark. Rapport til Åmot kommune. Strand, L.Å. 1997a: Amfibier i Aurskog-Høland kommune, del 1: Aurskog og Setskog. Rapport til Aurskog-Høland kommune. Strand, L.Å. 1997b. Ny nordgrense for spissnutet frosk i Norge. Fauna 50 (3): 117-118. Strand, L.Å. 2001: Dammer på Romerike. Endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode. Rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelinga. Strand, L.Å. & B.N. Paulsen 2001: Amfibienes utbredelse i Nordfjord, Sogn og Fjordane. Rapport til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga. Økland, J. 1983. Ferskvannets verden 1. Universitetsforlaget, Oslo. Åberg, B. & Rohde, W. 1942 Über die Milieufaktoren in einigen südscwedischer Seen. Symp. Bot. Upsal. 5 (3): 1-256.

G R A N K O M M U N E 14 F Y L K E S M A N N E N I O P P L A N D M I L J Ø V E R N A V D E L I N G A AMFIBIEREGISTRERINGER I OPPLAND 2003 Del 6 Gran vest for Randsfjorden Leif Åge Strand September 2003

INNHOLD 15 1 INNLEDNING... 3 2 METODIKK... 3 3 RESULTAT OG VURDERINGER... 4 4 FORVALTNING AV AMFIBIELOKALITETER... 5 5 PRIMÆRTABELLER... 6 6 LITTERATUR... 7

16 1 INNLEDNING I år 2002 ble det foretatt systematiske kartlegginger i Gran kommune (se Strand 2002a). Undersøkelsen omfattet 40 dammer og tjern beliggende øst for Randsfjorden. Tre amfibiearter ble med sikkerhet påvist, liten salamander Triturus vulgaris, vanlig frosk Rana temporaria og padde Bufo bufo. I tillegg ble det funnet et par rumpetroll med spissnutefroskens (R. arvalis) kjennetegn, men rumpetrollene var for små til at de kunne artsbestemmes med sikkerhet. Funnet ble gjort i lok. 28 Vestre dam på søndre Hole. UTM-referanse er 32VNM802954. Hensikten med inneværende prosjekt var å sjekke den eventuelle forekomsten av spissnutefrosk på nytt, samt å kartlegge amfibieutbredelsen på Randsfjordens vestside. 2. METODIKK OG TIDSPERIODE Arbeidet ble foretatt vår og sommer 2003. Dammen på søndre Hole ble besøkt fire ganger i perioden 26. april til 20. juni. Til sammen 15 dammer og tjern vest for Randsfjorden ble kartlagt i månedsskiftet juni-juli. Lokalitetene ble valgt ut fra kartblad M711-serien, statens kartverk. Ved søndre Hole ble det ved de to første besøk lett etter voksne dyr i parringsleken, ved de to siste ble håv benyttet for fangst av rumpetroll. De 15 lokalitetene på Randsfjordens vestside ble undersøkt med standard metodikk som beskrevet i rapporten for arbeidet i Gran i 2002 (Strand 2002a), og gjentas kun kortfattet her: Amfibier (og fisk) ble registrert ved 10 standardiserte håvprøver i hver lokalitet. Miljøbeskrivende faktorer som vannkjemi (ph, humus- og ioneinnhold), areal og dybde, dekningsgrad av makrovegetasjon på bunn og overflate, dominerende invertebratfauna og eventuell forekomst av fisk ble registrert. Vannkjemi for lokaliteter på øst- og vestsida av Randsfjorden blir sammenlignet i tabell 3.1. 3 RESULTATER OG VURDERINGER

17 Etter å ha besøkt lok. 28 på søndre Hole flere ganger, ble 12 rumpetroll funnet ved siste besøk den 20. juni. Alle er spissnutefrosk, og funnet fra 2002 er herved verifisert. De 15 lokalitetene befant seg mellom 210 og 390 m o.h. Arealene varierte fra 100 m² (lok 8 myrdam nord for Rovtjern) til 3500 m² (lok. 6 myrtjern nord for Rovtjern). Median areal, det vil si den midterste verdi når alle er rangert fra lavest til høyest, er 1350 m². Ut fra de vannkjemiske målingene kan vannforekomstene betegnes som sure, humøse og ionefattige. Surest vann hadde lok. 15 myrdam nordøst for Kroktjernhaugen. Lokalitetene på Randsfjordens vestside har en helt annen vannkjemi enn de på østsida. De er langt surere, er mye mer humuspåvirket, og ioneinnholdet er i gjennomsnitt kun en tjuendedel! Denne store forskjellen skyldes delvis at dammene på vestsida er påvirket av myr og skog og er av Type 1, mens de øvrige mottar avrenning fra landbruksområder (Type 3). Den viktigste forskjellen skyldes geologi: På østsida er berggrunnen svært kalkrik, med kalkårer som stedvis kommer opp i overflata. Vannet blir dermed svært ionerikt, noe som igjen påvirker surhetsgraden. Amfibier ble funnet i fem av de 15 undersøkte lokalitetene. Kun salamander ble funnet. Liten salamander forekom i fire av lokalitene og den store arten i én. Liten salamander ble funnet i vann med ph 5,20 (lok. 1 skogsdam sørøst for Åbortjernet), dette er surt, men arten tolerer faktisk langt surere vann og er funnet helt ned til ph 4,55 (Strand 2002b). Den ene forekomsten av stor salamander ble registrert i den sørvestre myrdammen nordøst for Kroktjernhaugen (lok. 14), hvor ph ble målt til 5,70. Om lag 300 m i nørdøstlig retning ligger lok. 15, en myrdam som utseendemessig er svært lik salamanderdammen. Her ble salamander ikke funnet, og grunnen er trolig det sure vannet, med ph 4,62. Dette er for surt for stor salamander, som trolig er den mest syrefølsomme av våre hjemlige amfibiearter(strand 2002b). Tabell 3.1 Sammenligning av vannkjemi og høyde over havet for vannforekomster på Randsfjordens østside (2002) og vestside (2003). M o.h. ph Pt mg/l Konduktivitet μs/cm N Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Med. Gran øst (2002) Alle lok. 40 190 470 319 4,64 9,33 7,62 15 125 48 55 600 369 377 Liten salamander 8 210 390 290 6,49 8,15 7,47 20 100 56 55 600 348 365 Gran vest (2003) Alle lok. 15 210 390 330 4,62 6,50 5,54 45 200 109 14 38 19 17 Liten salamander 4 210 390 300 5,20 6,21 5,86 90 140 116 15 21 18 18 Stor salamander 1 370 5,70 90 15 4 FORVALTNING AV AMFIBIELOKALITETENE

18 Verifikasjonen av spissnutet frosk samt funnet av stor salamander betyr at alle de fem utbredte amfibieartene i Norge forekommer i Gran, samt viten om at de to mest truete av våre amfibier finnes her. I rapporten for kartleggingsarbeidet i Gran i år 2002 refereres det til amfibienes vernestatus, disse gjentas kort her: Amfibiene er fredet iht. Viltloven av 1981. I Norge regnes stor salamander som truet, liten salamander som sårbar, spissnutet frosk som sjelden, mens padde og vanlig frosk vurderes som henholdsvis mindre vanlig og vanlig. (Dolmen 1986; Corbett 1989). I Bernkonvensjonens Appendix II står stor salamander og spissnutet frosk oppført, og er dermed underlagt strenge fredningsbestemmelser i alle land tilsluttet Europarådet, og i Finland. Den beste beskyttelsen amfibielokalitetene har, er at inngrep ikke forekommer i dammenes nærområde. Drenering av myra rundt dammen med stor salamander vil kunne gjøre vannet for surt, da surt myrvann tilføres i større grad, samt at vannstanden kan bli redusert. Hogst i dammens nærområde må unngås. Lokaliteten med spissnutet frosk ligger på åkerland og er sterkt tilgrodd. Restaurering i form av utgraving ved hjelp av gravemaskin kan bli påkrevet. Fisk må ikke settes ut i amfibiedammer! Stor salamander er mest sårbar i så måte, da den utryddes helt (Dolmen 1987)! 5 PRIMÆRTABELLER

19 Tabell 5.1 Lokalitetenes navn og beliggenhet, samt opplysninger om areal, dybde og vegetasjonsforhold i vannet. UTM-koordinatene henviser til kartblad i M711-serien, Statens Kartverk. kartene har blått rutenett. Dette er noe forskjøvet i forhold til det svarte rutenettet på forrige utgave av kartene. Koder brukt i tabellen: Damtype 1, 2, 3 (jf. kap. 3.4), k: kunstig. Dyp: 1="<0,125 m", 2="0,125-0,25 m", 3="0,25-0,5 m", 4="0,5-1 m", 5="1-2 m" og 6=">2 m". Det er skilt mellom maksimal og gjennomsnittlig dybde. Tabell 5.2 Vannkjemiske og biologiske data fra de undersøkte lokalitetene. Soleksponering: 3 er solrikt, 2 er middels soleksponert og 1 er skyggefullt. Amfibiene er oppført med forkortelser for de latinske navnene (se nedenfor). rsv=ryggsvømmer, vk=vannkalv. Odo=Odonata = Øyenstikkere (Odonata betyr at dammen har arter fra alle de tre "hovedgruppene" av øyenstikkere vn=vannymfer Zygoptera, lib=libeller Libellulidae, og ae=aeschnidae de store ). Amfibier: Tv = Triturus vulgaris - liten salamander; Tc = T. cristatus stor salamander. Nr. Lokalitet Damtype anlagt år m² Maks./sn. Bunn/ o.fl. Kunstig UTM-koord. M o.h. Areal Dyp Veg.dekn. G1 Åbortj., skogsdam SØ f. 1 NN 656 097 210 750 6 5 5 5 2 Draget, Ø. myrdam S f. 1 NN 654 091 210 1500 6 5 5 5 3 Draget, V. myrdam S f. 1 NN 651 090 210 2400 5 4 2 2 4 Bålerud, myrdam Ø f. 1 NN 628 114 250 2300 5 4 5 5 5 Langtj., myrdam N f. 1 NN 643 106 210 250 6 5 5 5 6 Rovtjern, SV. myrtj. N f. 1 NN 670 036 390 3500 6 6 1 1 7 Rovtjern, NØ. myrtj. N f. 1 NN 671 037 390 3000 6 6 1 1 8 Rovtjern, myrdam N f. 1 NN 670 037 390 100 4 3 25 25 9 Rovtjernhytta, myrdam Ø f. 1 NN 669 028 390 1350 6 5 5 5 10 Gjørsbråtåberga, skogstj. Ø f. 1 NN 690 042 390 3000 6 6 1 1 11 Gjørsbråtåberga, skogsdam Ø f. 1 NN 688 044 390 1600 6 5 2 2 12 Vestland, skogsdam V f. 1 NN 683 038 390 600 6 5 2 2 13 Vestland, skogsmyrdam V f. 1 NN 682 036 390 650 6 5 10 10 14 Kroktjernshaugen, SV.myrdam NØ f. 1 NM 735 986 370 1000 6 5 10 10 15 Kroktjernshaugen, NØ.myrdam NØ f. 1 NM 736 988 370 750 6 5 5 5 Nr. Soleksp. Pt ph Kond Amfibier Fisk Dominerende invertebrater mm. mg/l µs/cm G1 3 140 5,20 18 Tv Odo, vk 2 3 90 6,21 21 Tv Odo 3 3 45 6,50 22 Vak Fattig 4 3 50 6,48 38 Vn, lib 5 3 200 4,72 22 Fattig 6 3 110 5,50 16 Odo, rsv 7 3 125 4,95 14 Odo, rsv 8 3 100 5,12 16 Odo, rsv, vk 9 3 120 4,72 16 Odo, rsv 10 3 160 5,32 19 Odo, rsv, vk 11 3 90 6,00 17 Odo, rsv, stor vk 12 3 125 6,06 18 Tv Odo, rsv, vk 13 3 110 5,95 15 Tv Odo, vk 14 3 90 5,70 15 Tc Odo, rsv 15 3 80 4,62 15 Odo, rsv

20 6 LITTERATUR Corbett, K. 1989. Conservation of European reptiles and amphibians. Christopher Helm, London. Dolmen, D. 1986. Norwegian amphibians and reptiles; current situation 1985. Roček, Z. (ed.). Studies in Herpetology. Charles University, Prague: 743-746. Dolmen, D. 1987. Hazards to norwegian amphibians. Gelder, J.J. van, H. Strijbosch, & P.J.M. Bergers (red.). Proc. Fourth ord. gen. meet. S.E.H., Nijmegen 1987: 119-122. Strand, L.Å. 2002a. Amfibieregstreringer i Oppland 2002. Del 2. Gran kommune. Rapport til Gran kommune og Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelinga. Strand, L.Å. 2002b. Reproduksjon hos amfibier i vann med ekstreme ph-verdier. Fauna 55 (3): 108-114.