Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1
Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2010-2011 Prosjektledere: Christian Sesseng og Karolina Storesund 2
Delprosjekt 1: Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Hvor god er kvaliteten? Oversikt over regelverk Definere kvalitet Kartlegging Evaluering 3
Hypoteser: 1. Høy kvalitet = færre branner 2. Høy kvalitet = mindre skadeomfang 3. Interkommunale selskap (IKS) gir høyere kvalitet Ill: Frits Ahlefeldt, HikingArtist.com 4
Hva er kvalitet i forebyggende arbeid? Innhold i tilsynet? Myndighetsutøvelse etter tilsyn? Færre branner? Informasjonskampanjer? Målbar? Foto: Aksjon boligbrann / Norsk brannvernforening 5
Definisjon på kvalitet (NS-ISO 8402): Kvalitet er helheten av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille krav eller behov. 6
Kvalitetsindikatorer Kvalitet i Struktur Prosess Produkt Resultat 7
Spørreundersøkelse 8
Spørreundersøkelse Dimensjonering av innsatsen Kvalifikasjoner og kompetanse Planlegging Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Tilsyn med særskilte brannobjekter Feiervesenets tilsyn Informasjons- og motivasjonskampanjer 182 svar 9
Vekting av svarene 10
Resultater -Strukturkvalitet De fleste brannvesen har god nok bemanning av det forebyggende arbeidet. 11 % av de som jobber med forebyggende arbeid mangler formell kompetanse. Nesten ¼ av disse har lang erfaring i stedet. 11
Resultater - prosesskvalitet IKSer gjennomfører oftere kvalitetssikring av tilsyn Kommunale brannvesen har best samarbeid med byggesakskontoret IKSer har best kjennskap til ROS-analysen for brannvernregionen 12
Resultater - Totalkvalitet 15 Poeng 10 5 0 Kommunalt Interkommunalt 13
Resultater - Totalkvalitet 15 Poeng 10 5 0 Midt- Norge Nord- Norge Sørlandet Vestlandet Østlandet 14
Resultater - Totalkvalitet 60 50 Kommunalt Interkommunalt Antall brannvesen 40 30 20 10 Midt- Norge Nord- Norge Sørlandet Vestlandet Østlandet 15
Resultater - Totalkvalitet 20 Kommunalt Interkommunalt 15 Poeng 10 5 0 Midt- Norge Nord- Norge Sørlandet Vestlandet Østlandet 16
Antall 13-branner per 10 000 innbyggere 30 Kommunalt Interkommunalt Totalkvalitet 20 10 0-10 0 5 10 15 20 25 Antall 13-branner 17
Forsikringsutbetalinger per brann 30 Kommunalt Interkommunalt Totalkvalitet 20 10 0-10 0 200 400 600 800 Utbetalte knok per brann 18
Stemmer hypotesene våre? 1. Høy kvalitet = færre branner 2. Høy kvalitet = mindre skadeomfang 3. Interkommunale selskap (IKS) gir høyere kvalitet Ill: Frits Ahlefeldt, HikingArtist.com 19
Konklusjoner IKS har bedre kvalitet i sitt forebyggende arbeid enn kommunale brannvesen. Det kan ikke påvises noen sammenheng mellom kvalitetsnivå og antall branner eller branners omfang. Samarbeid mellom brannvesen og byggesakskontor virker å være uformelt og personavhengig. 11 % av de som utfører forebyggende arbeid mangler formell kompetanse. 20
Anbefalinger Fordelaktig å organisere brannvesen i IKS. Samarbeid mellom brannvesen og byggesakskontor bør formaliseres. Brannvesenene bør måles på andre faktorer enn innrapporterte tall. SINTEF foreslår at man tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorene foreslått i denne studien. Myndighetene bør vurdere utdanningstilbudet ved Norges brannskole. 21
Delprosjekt 2: Kompetanse og opplæring av ansatte i brannvesenet Problemstilling: Er utdanningen dekkende: - For dagens arbeidsoppgaver? - For de arbeidsoppgaver brannvesenet møter de nærmeste 10-15 årene? Hva må endres? 22
Hypoteser: Dagens utdanningstilbud: 1. Gjenspeiler ikke innholdet i dagens eller framtidens oppgaver 2. Er ikke tilstrekkelig for å håndtere utfordrende aksjoner Ill: Frits Ahlefeldt, HikingArtist.com 23
Utdanning for oppgaven Forebyggende avdeling Feieravdeling Beredskapsavdeling 110-sentral 24
Prosjektbeskrivelse Arbeidsbeskrivelse: 1. Kartlegging av oppgaveportefølje og utdanningstilbud 2. Workshop med brannvesenets ledelse 3. Analyse av oppgaver og hendelser 25
Kartlegging av oppgaveportefølje og utdanningstilbud Kartlegging av: 1. Oppgaver i dag og mulige oppgaver i fremtiden Metode: Litteraturstudie (lover og forskrifter, undersøkelse av utrykningsstatistikk) 2. Utdanningstilbud Metode: Studiebesøk brannskolen, litteraturstudie 3. Fremtidens samfunnsutfordringer som kan få betydning for brannvesenet Metode: Litteraturstudie (Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport 2011) 26
Brannvesenets hovedoppgaver Gjennomføre motivasjons- og informasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann og andre akutte ulykker Gjennomføre brannforebyggende tilsyn Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner Være innsatsstyrke ved brann Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg 27
Utrykningsstatistikk Gruppering av statistikk 1995-2009: Branner Bygningsbrann Pipebrann Annen brann Brannhindrende tiltak Brann i bil, campingvogn og båt Bilbrann Brann i campingvogn (og telt) Brann i fritidsbåt Skogbrann og brann i gress / kratt Skogbrann Brann i gress / kratt Trafikkulykke Vannskade Akutt forurensning Ambulanseoppdrag (kun akutte utrykninger, ikke avtalt syketransport) Trygghetsalarm 28
Utrykningsstatistikk 45000 Antall utrykninger 1995-2009 Antall utrykninger 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Branner Skogbrann og brann i gress / kratt Brann i bil, campingvogn og fritdsbåt Trafikkulykke Vannskade Akutt forurensning Ambulanseoppdrag År Trygghetsalarm 29
Branner 23 % 14 % 2 % 2 % 3 % 3 % 1 % 3 % 7 % 4 % 14 % 44 % Skogbrann og brann i gress / kratt Brann i bil, campingvogn og fritdsbåt Trafikkulykke Vannskade 18 % Akutt forurensning 52 % 6 % 4 % Ambulanseoppdrag Trygghetsalarm Utrykninger i 1995 Utrykninger i 2009 30
Terrorisme Sikkerhetspolitikk Fjellskred Atomulykker Framtidige samfunnsutfordringer Pandemi Ekstremvær Skipsulykker Cyberangrep Farlige stoffer Foto: Adressa.no tipser 31
Utdanningstilbud Dimensjoneringsforskriften med veiledning Studiebesøk Norges brannskole 32
Brannskolen i fremtiden Kompetansesenter heller enn kunnskapsleverandør Oppgradering og modernisering av øvingsfasiliteter Bedre samhandling mellom brannskolen og DSB Faglig inkludering Større engasjement 33
Workshop med brannvesenets ledelse Oppgaver Kompetanse Utdanningssystemet 34
Workshop med brannvesenets ledelse Konklusjoner i korte trekk: Varierende oppgaveporteføljer, blant annet pga varierende ROS-analyser Tilgang til spesialistkompetanse er og vil bli en utfordring Ildsjeler er pådrivere for utviklingen i "brann-norge" Kompetansen til deltidsbrannvesenet er for lav og det er dårlig med resurser til kompetanseheving Formell utdanning (fagskole/høgkole) ønskes, men i til tillegg til dagens system (Norges brannskole). Samme utdanningssystem som samfunnet forøvrig Heve generell kompetanse Realistisk utdanningstilbud for deltidsbrannvesen 35
Analyse av oppgaver og hendelser 5 intervjuer av beredskapspersonell involvert i 4 krevende hendelser Utvalg basert på aktuelle hendelser Brann ombord hurtigruteskipet MS Nordlys, 2011-09-15. Brann i snøoverbygg og togsett ved Hallingskeid stasjon på Bergensbanen, 2011-06-16. Flom i Holtålen, 2011-08-16. Bussulykke i Verdal, 2007-11-24. Foto: Frank Almås, NRK 36
Analyse av oppgaver og hendelser Foto: Bjørn Fladmark, nrk.no Realistiske øvelser og mengdetrening er viktig. Brannskolen i stor grad teoretisk, kan øke innholdet av praktisk trening Vanskelig å dekke trening på store, komplekse hendelser internt i hvert enkelt brannvesen. Viktig å sikre god kommunikasjon Samme virkelighetsoppfatning Felles nødalarmeringssentral kan bidra til bedre koordinering av innsatser Beredskapsplan for komplekse hendelser Beredskapsplaner kan endres og anpasses i noen situasjoner ( f eks store trafikkulykker) I andre situasjoner kan evnen å improvisere være avgjørende 37
Konklusjoner - oppgaveportefølje Styrke Bred kompetanse Vilje å yte bistand Svakhet Høye forventninger til hva brannvesenet skal kunne håndtere Organisering i større enheter kan være fordelaktig nå det gjelder å avgrense tilleggsoppgaver. 38
Konklusjoner spesialkompetanse og utvikling Dagens organisering: For dårlig tilgang til spesialkompetanse, bygger på direkte kontakt mellom den som rekvirerer og den som tilbyr Mer sentral styring av nødvendig spesialkompetanse og utstyr kan minske sårbarheten 39
Konklusjoner Utdanning Det forventes at klimaskapte hendelser (flom, ras, etc.), risiko for ulykker ifm. transport av farlige stoffer samt trafikkulykker vil øke i omfang. Det er derfor viktige områder å styrke utdanningen på. Grunnutdanning (heltid og deltid) generelt god nok kvalitet. Ikke alle har gjennomført deltids grunnutdanning ennå. Kurser av høyere nivå ved brannskolen må spisses: Lederutdanning Praktiske, realistiske øvelser tilpasset samfunnsutviklingen 40
Stemmer hypotesene? 1. Utdanningstilbudet slik det ser ut i dag, samsvarer delvis med oppgaveporteføljen. 2. Brannvesenets ressurstilgang avgjør om mannskapene får nødvendig mengdetrening og spesialkompetanse gjennom internutdanningen. Ill: Frits Ahlefeldt, HikingArtist.com 41
Anbefalinger Styrking av kunnskaps og erfaringsutveksling God tilgang til realistiske øvingsfasiliteter Fokus på lederrollen Sterkere krav til forkunnskaper sikrer god læring Regional spesialkompetanse Opplæring og vedlikehold av kompetanse i deltidsbrannvesenet 42