innhold Forord Bokens innhold, struktur og oppbygging... 14

Like dokumenter
Last ned Historiedidaktikk - Erik Lund. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Historiedidaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi

Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

Innhold. Forord... 11

Innhold Forord Kapittel 1 Kunnskap og læring om samfunn Kapittel 2 Skolefaget og samfunns vitenskapene bak faget Kapittel 3 Verdier og formål

Last ned Lærebokforskning - Njål Skrunes. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Lærebokforskning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE

Innledning: historiekultur, historie bevissthet og historisk kompetanse Historieforståelse og holocaust i Kunnskapsløftet

Last ned Hvorfor havnet de her? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hvorfor havnet de her? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR SAMISK GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7. Samisk 1 og 2

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord Innledning Om forfatterne... 15

HØGSKOLEN I FINNMARK FAGPLAN. Sjøsamisk kultur og historie. Coastal Sámi culture and history 15 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/14

Last ned Å lese fortiden - Jan Bjarne Bøe. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å lese fortiden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Samfunnsfag

LÆREBOK I HISTORIE FOR VG2 OG VG3. I ettertid. Forslag til årsplan: historie påbygging

Last ned Den europeiske rettens historie - Erik Anners. Last ned

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Uteskole: partistands

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Tema: argumentasjon og debatt

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Læreplan i historie og filosofi - programfag

Forord Kapittel 1 Hva skal vi med et Felles religionsfag i skolen? Kapittel 2 på tide å si Farvel til verdensreligionene?

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Samfunnsfag 1. Samfunnsfag 1. Meny. Generell beskrivelse av studiet. Studieprogramkode: Omfang: 30 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng)

del 1: om å finne mening i litteratur og kultur

Historiedidaktikk - masterstudium - deltid

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE

INNHOLD. Forord... 11

Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen

Utvikling av informasjonskompetanse hos elever på barnetrinnet

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Historieundervisning i den videregående skolen

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET

Tema: argumentasjon og debatt

Lærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?

Områdestudier og historie

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner

Innhold. Forord... 11

Last ned Å fortelle om fortiden - Jan Bjarne Bøe. Last ned

Vision Conference Onsdag 18. mai kl

UNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017

Grip teksten Lærerressurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

Last ned Thrane - Magnus E. Marsdal. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Thrane Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Oppgave. Hva skal vi lære bort om 22. juli?

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

Studieplan 2011/2012

kapittel 8 fremtidens skole Å se bakover i historien Å se inn i fremtiden Å se med hjertet litteratur...

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 8. trinn 2017/18

HØGSKOLEN I FINNMARK FAGPLAN. SAMFUNNSFAG 1 og 2

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

Årsplan Samfunnsfag

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk. Klasse: 8. trinn Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Kapittel 1 Innledning Om boka Om kommunikasjon Et utvidet relasjonsperspektiv... 23

2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 4. årstrinn

FAGPLAN. SAMFUNNSFAG 1-7 og 5-10

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Oppgave. Fortellinger om 22. juli Arbeid med kilder. Historiebevissthet og kildekritikk

Innhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen

Last ned Tilpasset opplæring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tilpasset opplæring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

DEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON... 41

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål Lærestoff/Kilder Arbeidsmetoder/aktiviteter Vurderingsformer

Innhold KAPITTEL KAPITTEL

Del I Lesing en sammensatt kompetanse

Innledning Elementer fra skolens historie

Læreplan i samfunnsfag samisk

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Studieplan 2017/2018

Innhold. Forord til andre utgave Innledning... 13

Transkript:

Forord 11 Bokens, struktur og oppbygging 14 Kapittel 1 Innledning 19 Forholdet mellom vitenskapsfaget og skolefaget historie 20 Historiefagsdidaktikk eller historiebruksdidaktikk? En foreløpig innramming 23 Lærere og elever i tiden 25 Forholdet mellom fagdidaktikk og pedagogikk 29 Historiedidaktikk fra 1970-tallet til i dag 30 Vurdering i historie 32 Prøvespørsmål: på jakt etter sammenhenger 34 Historielæreren som ekspert 35 Historiedidaktikk i praksis: Hvordan bli en bedre historielærer? 38 Behovet for kontinuerlig faglig oppdatering 38 Lærerressurser på Internett 38 Loggskriving 39 Faglige ressurser på nett 39 Å kjenne elevene og hvordan de tenker historie 41 Grunnlag for vurderinger 41 Prøveprøve 42 En dansk oppsummering av hva den gode og kvalifiserte historielærer er 43 5

Kapittel 2 Historie som erfaringsrom, samtidsorientering og forventningshorisont 44 Historiebevissthet, historiekultur og historiebruk 44 Historiebevissthet i teorien 45 Historiebevissthet i skolen 49 Å trekke linjer så direkte at det oppstår kortslutninger 51 Historiebruk: et stykke krigshistorie på sokkel 54 Historiekultur og historiebruk i teorien 55 Historieløse mennesker? 57 Historiebevissthet og historiebruk i praksis 61 Refleksjoner over fenomenet TID 61 Tidslinjer 62 Refleksjonsoppgave: Hva er de viktigste hendelsene i historien? 68 Kartlegging av historiebruk i nyhetene 70 Kapittel 3 Historie som myndiggjøring 72 Tolkning og tekstkritikk 72 Kildekritikk 74 Eldre og nyere kildekritikk 76 Utvalg og relevans 79 Digital kompetanse for «Google-generasjonen» 82 Myndiggjøring i praksis 84 Prosjektoppgave eksempel: «Hverdagsliv i mellomkrigstiden» 84 Prosjekt: «En historisk person» 85 Argumentasjon som læringsstrategi 86 Hvorfor reiste nordmenn til Amerika på 1800-tallet? 87 Kapittel 4 Historie som identitet 89 Individ, samfunn og nasjon 89 Norsk identitet 91 NORGE, eller et lite land i verden? 93 Identitet bortenfor eller innenfor den nasjonale identiteten? 94 Private identiteter? 96 Individ, identitet og historie 98 6

Identitet i praksis 103 Fellesskap som tidsbestemte og kontekstuelle enheter 103 Museumsbesøk 105 Kapittel 5 Historie som demokratifostring 106 Fra objekt til subjekt 106 Historiefagets mulige bidrag til demokratiopplæringen 107 Historiens aktører og strukturer, individer og grå masser 109 Overgripere og ofre 111 Helter og tilskuere 113 Signifikans 119 Da kvinnene fikk stemmerett: konsensus eller kontrovers? 122 «Kvinnekuppet» i 1971 126 Demokratisk fostring i praksis 130 Tilskuerne 130 Betydningsfulle hendelser i historien 132 «Kvinnens dilemma» 133 Valgplakater som historisk kilde 134 Kapittel 6 Historie som kategorisering 142 Vi og Dem i historien og historiefaget 142 Marginalisering, kategorisering, orientalisme 143 To nasjoner, én stat: et mørkt kapittel i norsk historie 146 Offer- og overgrepshistorie i norsk-samisk kontekst 147 Alternative fortellinger 149 Historiske preferanser i den flerkulturelle skolen 151 Historieundervisning i flerkulturelle klasserom 152 Museumsutstillinger 155 Norske folkemuseer, norsk kulturarv 156 Kategoriseringer i praksis 159 Tolkninger av 11 september 159 Diskusjoner om romfolk i Norge 159 Romanifolk på utstilling 159 Norsk døvemuseum 160 «Folkeforflytning» 160 7

Vi og de andre gjennom historien 160 Læreboken 160 Homogenitet i klasserommet? 160 Kapittel 7 Historie som fortelling 162 Struktur, sjangre og begreper 162 Fortellingen som faglig ramme 163 Fugleperspektiv versus historie «nedenfra»: makro- og mikrohistorie 165 Periodisering og syntetisering 166 Historiefortellinger som litterære sjangre 169 Språk og virkelighet 171 Begrepshistorie 172 Etymologi 174 Fortelling i praksis 176 Den europeiske historiekonkurransen 176 Begrepshistorie 177 Veiledet lesing 178 Kapittel 8 Historie som prosess og sammenheng 181 Årsaker og alternative forløp 181 Forklaringer 181 Forklaringer og skoleungdom 182 Det kontrafaktiske 184 Hva kan (ny)fortelles? 186 Motstanderne 189 Kontrafaktisk historie en form for skjønnlitteratur? 191 Kontrafaktisk historie, historikere versus elever 192 Prosesser og sammenhenger i praksis 194 Storyline 194 Årsaksforklaring: Hvorfor dro nordmennene i viking? 196 Kategorisering av begreper om middelalderen 198 8

Kapittel 9 Historie som sted på kartet 200 Tid, rom og lokalisering av hendelser 200 Hus 204 Drabantbyen 205 Det norske 206 Minnested 207 Minnestedet som materialitet 208 Minnestedet som immaterialitet 211 22/7: et minnested under konstruksjon 212 Stedet i praksis 216 Bruk ressurser i nærmiljøet 216 Gatenavn 217 Kapittel 10 Historie som materiell kultur 219 Ting og teknologier i historien og historiekulturen 219 Hva skrives i lærebøkene om teknologiutvikling? 221 Er det teknologi som driver samfunnet fremover? 222 Modernisering, teknologi og hverdagsliv 224 Kulturarv: fastfryst fortid? 226 Ting på utstilling: En samling artefakter eller (egne) historier? 227 Monumenter i ulike utgaver 229 Teknologiske fortellinger om fortid, samtid og fremtid: science fiction 237 Teknologi, kultur og vår egen historie 239 Materiell kultur i praksis 241 «Si nei til hver en mann som ikke har innlagt vann» 241 Hva er de viktigste teknologiene i historien? 244 Etterord 247 Litteratur 250 Sluttnoter 259 Stikkord 273 9