KOMMUNER MED IT-LØSNINGER FRA ITET FÅR MER TID TIL SINE INNBYGGERE

Næringsliv, muligheter, folk og fritid i Hamarøy, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal, Beiarn, Bodø, Gildeskål og Meløy. Ni rause kommuner fra fjord til fjell! Salten

KOMMUNER MED IT-LØSNINGER FRA ITET FÅR MER TID TIL SINE INNBYGGERE For oss i itet er det derfor viktig å huske at informasjonsteknologi handler om mennesker. Det er menneskene som driver verden fremover, og en bedrift er bare så bra som de medarbeiderne som jobber der og de løftene de innfrir. Derfor feirer vi når våre kunder når sine mål. Dette gjør vi fordi vi har vært med på kundens reise mot målet. Vi har snakket med de som jobber foran maskinen hver dag, de som vil ha hjelp raskere, de som vil jobbe hjemmefra, de som vil kommunisere enklere og de som vil nå målene sine. Våre IT-løsninger gjør det mulig å effektivisere, spare tid og kostnader. itet.no Hver dag løser vi små og store oppgaver, for at våre kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere skal nå sine mål. Hvilke mål trenger DU hjelp til å nå?

I magasinet Salten kan du lese om blant annet: Internasjonale Hamarøy Side 6 Havet er Gildeskåls hage Side 34 Hovedkontor i Steigen, filial i Oslo Side 10 Kvalitet smitter Side 14 Dugnad? Ja takk! Side 18 Naturen arbeider for Meløy Side 40 Vilt og vakkert høyt og lavt Side 44 Salten sett med unge øyne Side 46 Bringer byen til Saltdal Side 22 Gode dager for de minste Side 48 Skape gagns mennesker Side 26 Vil doble universitetet Side 56 Fortid og framtid på Nyholmen Side 30 Snakk opp bygda di! Side 64 HAMARØY STEIGEN SØRFOLD FAUSKE SALTDAL BEIARN BODØ GILDESKÅL MELØY Salten Ni rause kommuner fra fjord til fjell Magasinet Salten Utgitt oktober 2012 av Fauske Næringsforum/ Partnerskap Salten Redaktør: Nils-Ole Steinbakk, nilsole@fauske.net Redaksjonskomite: Nils-Ole Steinbakk, Kyrre Didriksen og Hanne Løkås Veigård FYLKESKOMMUNE Forsidefoto: Connie Slettan Olsen Meløy kommune. Annonser: Nils-Ole Steinbakk Redaksjonelt innhold: Hanne Løkås Veigård og Erik Veigård Opplag: 15.000 Grafisk design og produksjon: Forretningstrykk AS, Bodø

Salten mulighetenes region Salten er en region med et velutviklet og mangfoldig arbeids og næringsliv. Bosettingen er spredt i bygder og små og mellomstore byer. En mangfoldig og variert natur gir muligheter for opplevelser som det er vanskelig å finne andre steder. Samtidig sørger Bodø lufthavn for at reisetiden til for eksempel hovedstaden er mindre enn to timer. Storbyer i Europa kan nåes på få timer. I Saltenregionen finnes store sjø og landarealer, samt natur og landskap med stor opplevelsesverdi. Regionen er rik på naturressurser, har samisk og norsk befolkning i tillegg til et stadig større innslag av mennesker med annen kulturbakgrunn. Dette gir et spennende og utviklende mangfold. Næringslivet i regionen baserer seg både på nedarvet kunnskap, og kunnskap hentet fra forsknings og utdanningsinstitusjonene i regionen. Universitetet i Nordland skal være et universitet for hele fylket, og vil ha en sentral rolle i å videreutvikle og skape nye kompetansearbeidsplasser i regionen. Nedleggelse av arbeidsplasser innenfor solcelleindustrien i Meløy og på flystasjonen i Bodø er utfordrende for hele regionen. Dette er store og viktige virksomheter med mange underleverandører i hele Salten. Nedleggelsene gjør at mange virksomheter må omstille seg. På tross av dette er det grunn til å se optimistisk på framtida. Nordområdepolitikken er den viktigste nærings og utenrikspolitiske satsingen i Norge i dag. Lokaliseringen av Forsvarets operative ledelse og Universitetet i Nordland gir Saltenregionen viktige fortrinn både når det gjelder sikkerhetspolitikk og som FoU region. Et mål for det regionale samarbeidet må være at Salten skal styrke og utvikle sin posisjon og sine muligheter innenfor nordområdesatsingen. Dette er i tråd med regjeringens ønske om at nordnorsk næringsliv, nordnorske kunnskaps og utdanningsinstitusjoner og politiske institusjoner, tar eierskap i utformingen av den nasjonale og internasjonale nordområdepolitikken. Utsiktene for Salten er lyse. Her er et vell av muligheter. Her gjelder det ikke minst å få synliggjort kvalitetene, og mulighetene i regionen både for egen befolkning og de som bor andre steder. Dette må vi alle bidra med, ved aktivt å framsnakke vår fantastiske region. Rolf Steffensen Leder i Salten regionråd Fruktbare partnerskap Partnerskap Salten har i en treårsperiode vært involvert i en rekke utviklingsprosjekter i regionen. Det er inngått samarbeidsavtaler for gjennomføring av ulike tiltak av varierende størrelse og innhold. Dette magasinet er eksempel på et slikt tiltak. Partnerskap Salten sin finansieringsandel i prosjektene har variert fra under femti tusen kroner til over to millioner kroner. Det er bevilget i overkant av 26 millioner kroner til prosjekter med en samlet verdi på over 93 millioner kroner. Ordningen med regionale partnerskap kom i gang ved at Nordland fylkeskommune tildelte alle regionene i fylket en pott med utviklingsmidler til bruk ut fra egne prioriteringer. En av føringene fra fylkeskommunen var at det skulle etableres partnerskap med næringslivet, kompetansemiljø og kultur/frivillig sektor. For Salten regionråd passet dette godt da det var sammenfallende med saltenstrategiene. Sentral i prosjektutviklingen har vært programrådene for kompetanse (Salten kompetanse) og tilrettelegging for nærings utvikling (næringsnettverket i Salten) samt programråd for profilering og rekruttering. Endelige beslutninger er tatt i styret hvor både næringsliv, kultur og kompetansemiljø var representert. Partnerskap Salten har i prinsippet, og i praksis, vært et åpent partnerskap hvor hvem helst kunne foreslå prosjekt. Det har også skjedd. Prosjektene er realisert etter initiativ fra programrådene og ved innspill fra enkeltpersoner samt kommuner og andre organisasjoner. Tilbakemeldingene fra samarbeidspartnere, både de som har gjennomført prosjekt, og partnere i styret/programråd, er positive. I Salten er det fra tidligere utviklet samarbeid på mange områder, og blant kommunene er det et godt samarbeidsklima. Med partnerskapsmodellen tas samarbeidet videre ved at ulike sektorer inviteres til et nært og forpliktende samarbeid for både utvikling og gjennomføring. Nordland fylkeskommune har også konkludert med at ordningen har vært vellykket, og fylkestinget har gjort vedtak om at ordningen med regionale partnerskap videreføres. Salten regionråd har svart positivt på dette ved å forlenge ordningen med Partnerskap Salten til ut 2015. Vedtakene i Nordland fylkesting og Salten regionråd gjør at det utviklingsklimaet som er i tilknytting til Partnerskap Salten videreføres. Nordland fylkeskommune har stilt regionale næringsfond til regionrådets disposisjon. Prioritering av midler skal skje med bakgrunn av saltenstrategiene, som alle kommunene har behandlet både i egne kommunestyremøter og på Saltentinget. Dette bidrar til fortsatt positiv dialog og samarbeid på tvers av sektorer og kommunegrenser for gjennomføring av gode tiltak til nytte og glede for Salten. Kyrre Didriksen, prosjektleder Partnerskap Salten 4 SALTEN Leder

Bodø er Nordlands viktigste kommunikasjonssenter. Fauske og Bodø er knutepunkter på nasjonale transportlinjer både når det gjelder båt, jernbane, bil og fly. I utstrekning er Salten like omfangsrik som fylkene Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo til sammen. Regionen består av ni kommuner: Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Uansett hvor i Salten du bor, er du tett på ren, vakker og variert natur. Og selv om du ikke bor i en av Saltens to byer, har du aldri lang vei til byliv og shopping. Kom til Salten! Velkommen til Salten den mest folkerike regionen i Nordland. Bodø er den raskest voksende byen i Nord-Norge. Også i de andre Salten-kommunene skjer det mye spennende. Les mer på www.salten.no Kulturlivet i Salten blomstrer som aldri før, med høy hverdagsaktivitet i foreningslivet, og stadig nye festivaler som trekker publikum langveisfra. Salten har nærmere 78.700 innbyggere. 2/3 av disse bor i byene Bodø og Fauske. Salten har store kraft- og mineralressurser og et variert næringsliv som stadig er på jakt etter de beste hodene og hendene. I alle Salten-kommunene kan du få boligtomter med flott utsikt ofte med større armslag og lavere pris enn andre steder. Salten grenser til Helgeland i sør, Ofoten i nord og Sverige i øst. Salten ligger omtrent midt i Norge. Avstanden Fauske-Oslo er den samme som Fauske-Nordkapp. Fra 1. januar 2011 fikk Høgskolen i Bodø status som universitet Universitetet i Nordland. KOM TIL SALTEN 5

Internasjonale Hamarøy Hamarøy er mitt hjem. Her blir jeg værende! sier Fared Salem. Han er en av mange enslige mindreårige flyktninger som er blitt bosatt i Hamarøy, og som er med på å gjøre kommunen pulserende og internasjonal. Tekst og foto: Hanne Løkås Veigård Fared Salem (21) kom til Nord Norge fra en millionby i Irak. Da han skulle velge bosted etter transittmottak i Salangen, stod valget mellom Tromsø, Harstad, Salangen og Hamarøy. Her blir jeg! Jeg valgte Hamarøy fordi jeg ønsker å bo på et lite sted, hvor det er lett å få venner på sin egen alder, sier han. Hit kom han for fire år siden. Han snakker norsk tilnærmet flytende. Spar butikken på Oppeid, som drives av indiske Kuldeep Singh, tar imot flyktninger for språk og arbeidspraksis. Mange av dem, som Fared, får etter hvert deltidsjobb i butikken. De siste tre årene har han kombinert butikkjobb med skolegang. Snart blir han lærling hos K. Thorbergsen Mekaniske. Jeg håper på fast jobb der etter hvert. Jeg vil svært gjerne fortsette å bo i Hamarøy, sier han. Systematisk Ordfører Rolf Steffensen er stolt av å vise fram Hamarøy kommunes systematiske satsing på bosetting av unge flyktninger. Kommunen har ca. 1.800 innbyggere, og har allerede bosatt 75 80 mindreårige flyktninger. Vi har tatt imot denne flyktningegruppen siden år 2000, og fra 2010 har vi gjort en offensiv satsing, blant annet gjennom Bolyst ordningen. Vi tar imot enslige flyktninger i aldersgruppen 13 til 17 år, og tilrettelegger både skoletilbud, leksehjelp, språkopplæring, fritid og bolig fram til de blir 20 år. Innen de når denne alderen er tanken at de skal ha funnet Ordfører Rolf Steffensen er på fornavn med mange av de unge flyktningene kommunen har tatt imot. Fared Salem er en av dem. sin plass i lokalsamfunnet og klare seg selv, sier Steffensen. På lik linje Ordføreren understreker at kommunen ikke har fokus på «å ta seg av flyktninger i nød». Vi tenker ikke asylmottak. Vi betrakter flyktningene som innbyggere på linje med alle andre hamarøyværinger. Hamarøy har dessuten veldig mye igjen for dette arbeidet. Vi er i ferd med å bli et spennende internasjonalt miljø. På Hamsun videregående skole er 13 nasjonaliteter inkludert. Det merkes godt i vår lille bygd, sier han. Hamarøy Internasjonale Senter har 19 årsverk fordelt på 25 personer, og er dermed en betydelig arbeidsplass finansiert med statlige midler. Kafé, rocke binge og ungdomsklubb i senterets lokaler brukes av alle. Satsingen er også på andre måter med på å opprettholde infrastrukturen. Hjem til Hamarøy Både Steffensen og Jan Morten Andreassen, som er daglig leder for Hamarøy Internasjonale Senter, understreker at ungdommene ofte er svært ressurs sterke, selv om mange har en tøff forhistorie. Tiltaksrekken er først å beherske nåsituasjonen, deretter orientere seg mot fremtiden, og til sist bearbeide fortiden. Det ser ut til at dette er en god modell, sier Andreassen. Bernth Christian Leivseth er prosjektleder i halv bolyst stilling, og har en fristilt «libero» rolle. Han skal ha oversikt over 6 SALTEN Internasjonale Hamarøy

Fared Salem trives godt i Spar-butikken, og har blitt kjent med mange gjennom deltidsjobben her. tilbud og etterspørsel innen både bolig, jobb, utdanning og fritidsaktiviteter, og legge til rette slik at flest mulig av de bosatte flyktningene blir værende i Hamarøy. Vi vil at de skal trives så godt som mulig. Språk er nøkkelen til mye, men ikke alt. Heldigvis ser vi allerede at mange ønsker seg «hjem til Hamarøy» etter å ha gjennomført studier andre steder, sier han. Hans beste råd til andre flyktninger er å lære seg norsk raskt, og å være sosiale. Selv har han spilt både fotball og fiolin, og dessuten blitt kjent med mange over disken på Spar. Takket være bosetting av flyktninger har Hamarøy blitt et åpent samfunn. Det gjør noe med oss å ha denne nærheten til verden. Det er ikke slik at Hamarøy har alle svar, men vi er underveis, sier Rolf Steffensen. Verden på nært hold Fared Salem er svært fornøyd med den mottakelsen han har fått i lokalmiljøet. Folk på Hamarøy er veldig vennlige, sier han. «Vi tenker ikke asylmottak. Vi betrakter f lyktningene som innbyggere på linje med alle andre hamarøyværinger.» På Hamarøy Internasjonale Senter legger daglig leder Jan Morten Andreassen (t.h.) og Bernth Christian Leivseth grunnlaget for at flest mulig av flyktningene blir værende i Hamarøy. Internasjonale Hamarøy SALTEN 7

Engasjement og kreativitet Spontanitet og pågangsmot Stå-på-vilje - og en anelse galskap Velkommen til Æventyrlandet! www.hamaroy.kommune.no 8 SALTEN Navnet på saken inn her

Velkommen til Steigen! Vil du røre på deg, flytte tilbake, etablere deg på et nytt sted? Kanskje du vil finne tilbake til røtter eller bryte opp der du er? I Steigen er det rom for folk som vil, som har nye ideer, har engasjement og ønsker å finne ro. www.steigen.kommune.no Tlf: 75 77 88 00 mail: postmottak@steigen.kommune.no

Hovedkontor i Steigen, filial i Oslo Marit Holmvaag Hansen er utkantkommunens drøm: Godt utdannet, 25 år gammel, hjemvendt til barndomsbygda og i ferd med å bygge nytt hus. Hun har traineestilling og gode karriereutsikter hos Mainstream i Steigen. Tekst: Hanne Løkås Veigård Foto: Mainstream Norway as og Hanne Løkås Veigård Oppdrettsbedriften Mainstream Norway har hele tiden behov for fagfolk, og satser bevisst på kompetanseutvikling og trivsel på arbeidsplassen. Vi har et godt miljø. Vi tar vare på folk i det daglige, og har også ekstra tiltak for å sveise staben sammen, sier HMS ansvarlig Torbjørn Hjertø. Travel laks Ordfører Asle Schrøder er strålende fornøyd med at den store oppdrettsbedriften har hovedkontor i Nordfold i Steigen, og «et lite distriktskontor i Oslo» som driver med salg. Det er musikk i ørene for en utkantordfører, sier han. Han understreker at oppdrett er viktig for Steigen og flere av nabokommunene. Det gir kjærkomne arbeidsplasser, også for høyt utdannede, og det kompenserer for nedgang i jordbruk og fiske. I tillegg til de som er direkte ansatt i Mainstream gir virksomheten aktivitet i tilstøtende næringer, som teknologi, VVS, elektro, slip og transport, sier Schrøder. På stikkordet transport skyter Hjertø inn: Ingen har det så travelt som en død laks. Den må ut i Europa i full fart. Mainstream vektlegger miljø, og bruker minst mulig biltransport. All fisken lastes over på tog så raskt som mulig, sier han. 35 ulike yrker På hovedkontoret i Nordfold jobber 35 personer, av totalt 100 Mainstreamansatte i Steigen. Bedriften sysselsetter 30 35 personer i nabokommunen Hamarøy og ca. 50 i Vesterålen. Ledelsen er forholdsvis ung, og består av lokale folk fra Nordfold. Av kompetanse trenger vi det meste. Staben rommer 35 ulike yrkestitler, alt fra fiskehelse til regnskap. Vi rekrutterer fra hele landet, og fra utlandet, forteller Hjertø. Nyutdannede Marit Holmvaag Hansen startet i en toårig traineestilling i september 2011. Halvparten av tiden er hun ute på anleggene for å lære alt det praktiske, resten av tiden er hun på hovedkontoret i Nordfold hvor hun primært jobber opp mot fiskehelsesjefen. Mange på min alder drømmer om å flytte hjem. De roser vår beslutning, og synes det er bra at noen gjør alvor av drømmen, sier Marit Holmvaag Hansen. «Oppdrett er ei næring i vekst, og jeg har aldri en kjedelig dag på jobb.» Tilhørighet Hun studerte i Trondheim, hvor hun tok en master i marin biologi, akvakultur. Det var godt å bo i by noen år, men jeg ønsket å flytte nordover igjen. Forutsetningen var en attraktiv jobb. Nå 10 SALTEN Hovedkontor i Steigen filial i Oslo

Mainstream har hele tiden behov for fagfolk. Fra venstre Marit Holmvaag Hansen, Torbjørn Hjertø, Svein Pedersen og Håvard Robertsen. Mainstream Norway en av hjørne steinene i Steigen. Fra venstre ordfører Asle Schrøder, trainee Marit Holmvaag Hansen og HMSansvarlig Torbjørn Hjertø utenfor bedriftens hovedkontor i Nordfold. er jeg kjempefornøyd med å ha fått en fot innenfor hos Mainstream, som er en stor bedrift. Jeg liker at hovedkontoret ligger i Steigen. Ledelsen er åpen for mine innspill, og jeg ser for meg fortsatt store utfordringer i bedriften. Oppdrett er ei næring i vekst, og jeg har aldri en kjedelig dag på jobb, sier hun. Hvorfor flytte hjem igjen? Her kjenner jeg folk. Det gir en følelse av tilhørighet. Jeg trives veldig godt i Steigen. Og selv om Steigen ikke skal være som en by, liker jeg godt at vi har fått kaffebar og en svært oppegående klesbutikk, sier hun. Hjørnestein Både ordføreren og Mainstream er naturligvis fornøyde med at Marit velger som hun gjør. Det er viktig å tiltrekke seg unge folk. De hiver seg med i politikk og frivillig arbeid, og skaper liv i bygdene, sier Schrøder. Uten Mainstream hadde jeg sett mørkt på Steigens framtid. Dette er i høyeste grad en hjørnesteinsbedrift, konstaterer ordføreren. Torbjørn Hjertø forsikrer at bedriften ikke har noen planer om å forlate Steigen. Nord-Salten er et av de ypperste områdene for oppdrett. Vi har store systemer av dype fjorder. Det er godt tilsig av ferskvann, mye vær og vind, god utskifting i fjordene og lite sykdom på fisken. Dette er indrefileten for oppdrett, sier han. Hjertø ser for seg fortsatt vekst. Ja, vi vokser sakte men sikkert. Jeg er også ubetinget optimist på Steigens vegne, med nærhet til Fauske og Bodø, og alle våre flotte, uberørte områder, sier han. Trainee Marit Holmvaag Hansen tilbringer halve arbeidstiden ute på oppdrettsanleggene, for å lære seg alt det praktiske. Hovedkontor i Steigen filial i Oslo SALTEN 11

IRIS SALTEN IKS RETURA IRIS IRIS PRODUKSJON IRIS SERVICE KUNNSKAP OG KOMPETANSE Iris Produksjon AS har medarbeidere med solid kunnskap og høy kompetanse, som kreves for å håndtere alle typer avfall. Selskapet tar imot avfall fra eksterne kunder, og fra Retura Iris og Iris Service. En stor del av avfallet blir behandlet og sendt videre til gjenvinning eller forbrenning. Vi driver et utstrakt FOU-arbeid blant annet for å forbedre rensing av sigevann og kompostering av matavfall og slam. KUNDER FOU PRODUKSJON INTERNASJONALT Mottak av avfall fra eksterne og interne kunder Leveranse av avfall til gjenvinning og energiutnyttelse hos eksterne kunder Prøvetaking og rensing av sigevann Behandling av forurensede jordmasser Deponiavslutning Utvikling av gode komposteringsløsninger Kompostering Sortering Behandling Produksjon av metangass til oppvarming Syv nasjoner jobber sammen ved hovedanlegget på Vikan. Samarbeidsprosjekt i Kina og USA. 75 50 75 50 www.iris-salten.no Iris-Selskapene er siden 2009 sertifi sert etter krav i NS-EN-ISO 9001:2008, NS-EN-ISO 14001:2004 og OHSAS 18001:2007. Vi arbeider aktivt for å utvikle kvalitet i alle ledd av vår virksomhet.

Eirik Stendal sammen med samboer Gerd Pedersen og sønnen Viljar (1). Etter 10 år i Oslo ville jeg nordover. I Sørfold fikk jeg jobb i omsorgstjenesten, og fant hus med nær tilgang til skog og fjell. Her trives jeg med hund og katt. Marita Einarsen, sykepleier. For meg var det godt å komme hjem til Sørfold etter mange år ute, og vi er begge blitt godt tatt i mot her. Da vi har en liten sønn er det viktig med trygge og gode oppvekstvilkår, med nærhet til barnehage og skole. Eirik Stendal, ingeniør Marita Einarsen med hunden Eddi. Velkommen til Sørfold kommune Byggeklare utsiktstomter 40.000 til boligkjøpere under 40 år Full barnehagedekning Næringsliv med mange muligheter Lønnshopp for nyutdannede i kommunen 50.000 til alle som bygger www.sorfold.kommune.no Tlf. 75 68 50 00 Navnet på saken inn her SALTEN 13

Kvalitet smitter Sørfold er en næringssterk kommune, med industri, oppdrett og kraft. I nordenden av kommunen sørger kvalitetsbevisste kvinner for arbeidsplasser og pulserende lokalsamfunn. Tekst: Hanne Løkås Veigård Foto: Hanne Løkås Veigård, Kobbelv Vertshus, Kjell Fredriksen og Lars Magnus Kvamme Sørfold har 2.000 innbyggere. Når ordfører Lars Kr. Evjenth får muligheten til å vise fram én stolthet i hjemkommunen, lander valget på Kobbelv Vertshus. Ansikt utad Valget er ikke lett. Sørfold har mye å by på. Men for et lokalsamfunn er det veldig viktig å ha et vertshus og et spise sted som er et godt ansikt utad. Når jeg som ordfører er vertskap er det godt å ta gjestene med til Kobbelv. Her kan jeg senke skuldrene og være sikker på at alt er i de beste hender. Vi får alltid gode tilbakemeldinger, ikke minst på maten som serveres, sier Evjenth. Hans personlige favoritter er elgkarbonader med soppsaus, vertshusets fiskesuppe og andre fiskeretter. Alt er skikkelig og ordentlig tvers igjennom, skryter han. Lokalt særpreg Kobbelv Vertshus har 50 senger fordelt på 26 rom de aller fleste med utsikt mot Leirfjorden og en kafé/restaurant som rommer opp til 180 personer. God seng. God opplevelse. God mat. Det er hva vi byr på. Jeg regner med at andre turister er omtrent som meg selv, og ønsker å oppleve det som er særegent for regionen de besøker, sier daglig leder Hege Ruud. Vertshuset har jobbet systematisk med menyen. Vi er med i matnettverket Arktisk Meny og satser på lokale råvarer så langt vi klarer. I soppsausen til elgkarbonadene inngår for eksempel alltid kantarell plukket i nærområdet. Mat er viktig! poengterer hun. Natur og kultur I tillegg legger vertshuset til rette for opplevelser bygd rundt historie, natur og kultur, som for eksempel middag i et tunnelinnslag fra den påtenkte Polarjernbanen fra krigens dager. Gjerne med underholdning. Vi liker å være arena for lokal kultur, for eksempel Kraftfestivalen, og har også huset kulturskolekafé. Vi har et godt samarbeid med kommunens kulturetat, og det vil vi videreføre, sier Hege Ruud. Spennende prosjekter knyttet til tur stier og naturopplevelser er under utvikling. Vi arbeider med en infrastruktur som gjør det enda mer fristende for gjestene å bruke naturen. Som bedrift ser vi også på hvordan markedet av turgåere kan kommersialiseres, ved å tilby seng, mat og kanskje niste med termos, sier Ruud. Kvalitetsfokus Ordføreren har stor sans for måten vertshuset drives på. Turstier og naturopplevelser er et viktig innslag ved Kobbelv Vertshus. Daglig leder Hege Ruud og ordfører Lars Kr. Evjenth utveksler gjerne turtips. 14 SALTEN Sørfold kvalitet smitter

«...for et lokalsamfunn er det veldig viktig å ha et vertshus og et spise sted som er et godt ansikt utad.» Hege og staben har et bevisst fokus på kvalitet og samarbeid, og det smitter, sier ordføreren. Han legger til: Det er morsomt å se hvordan nordbygda har fått flere gode bedriftsetableringer som samarbeider seg imellom. Vi kan nevne Nyeng Hage som lager naturlig hår og hudpleie, Bjørklund Gård/ Borghild Wingan med produksjon av bær og grønnsaker, og illustratør Sissel Horndal med bokmakeriet Rabarbra. Flotte bedrifter som tar over der primærnæringene etter hvert har forsvunnet. Et pulserende lokalsamfunn er også viktig for de få gårdbrukerne som er igjen, sier Evjenth. Tunnelmiddag er et ettertraktet tilbud ved Kobbelv Vertshus. Alt er på Kobbelv Vertshus er tvers igjennom skikkelig, skryter ordfører Lars Kr. Evjenth God, lokal mat er i fokus på Kobbelv Vertshus. Torsketunger er en populær rett. Kaféen rommer opptil 180 personer. Sørfold kvalitet smitter SALTEN 15

Den ville og rause nordnorske naturen har gitt næring og livsgrunnlag til nordlendingen i flere tusen år. I SKS lever vi av fornybar vannkraft produsert av våre naturgitte ressurser. Nord-Norges største kraftprodusent Kraftkonsernet SKS har 12 kraftstasjoner i Nordland og er Nord-Norges største produsent av fornybar energi. Vi har en gjennomsnittlig kraftproduksjon på 1,8 TWh/år, eller omtrent forbruket til 90 000 hustander. SKS er i tillegg en betydelig kompetansebedrift, utviklingsaktør og arena for kompetansearbeidsplasser i regionen. Selskapet utøver også et direkte samfunnsansvar ved å yte vesentlig støtte til idrett, kultur og utdanning/fou. Vi skaper muligheter! www.sks.no

Telefon: 75 60 40 00 E-post: postmottak@fauske.kommune.no www.fauske.kommune.no

Dugnad? Ja takk! Dugnadsviljen gjør Fauske til en bedre kommune å bo i. Det mener ordfører Siv Anita Johnsen Brekke. En av innbyggerne som trofast sier ja til frivillig arbeid, er Siv Værnes. De som vegrer seg vet ikke hva de går glipp av, tror begge. Tekst og foto: Hanne Løkås Veigård De to Siv ene finner raskt tonen når de begynner å snakke om frivillig arbeid. De har begge vokst opp med foreldre som var aktive foreningsfolk, og er selv flittige dugnads mamma er. Blir kjent For meg er det helt naturlig å bidra. Mange spør «ja men orker du det?» Jeg synes faktisk dugnad er kjempeartig og veldig sosialt, og så har man noe felles å være stolt av etterpå. Jeg har gjort alt mulig på dugnad fra å koke kaffe og steike vafler til rundvask og søppelplukking, sier Siv Værnes. Da hun kom flyttende fra Sandnessjøen til Fauske var hun helt bevisst på at frivillig arbeid var en bra måte å bli kjent med folk på. Ikke minst er det en viktig del av det å følge opp sine egne unger. Og ved å gjøre dugnad på ungenes arenaer blir man også kjent med deres venner og vennenes foreldre. Store dugnadsløft Siv Anita Johnsen Brekke er stolt av de mange store dugnadsløft som foregår i kommunen i løpet av et år. Ordføreren skulle gjerne vist fram alle ildsjelene i kommunen, men Siv Værnes får representere dem. 2012 er jo et spesielt år for Fauske, i og med at vi har huset både NM på ski og VM i dans. Dette er begivenheter som ikke ville vært mulig uten masse frivillig innsats. Men året rundt legges det ned massevis av dugnadstimer, slik at publikum får oppleve både Mons Petter, Kulturdagan i Valnesfjord, bluesfestival og Uten frivilligheten stopper samfunnet opp, mener ordfører Siv Anita Johnsen Brekke og ja-menneske Siv Værnes. Begge takker gjerne ja til dugnad. andre kulturarrangementer. I tillegg kommer alle løpende aktiviteter innen idrett og kultur, som drives av ildsjeler, sier hun. Kjøpe seg fri? Siv Anita Johnsen Brekke er opptatt av at kommunen kan legge til rette for lag og foreninger, ikke bare i form av direkte tilskudd. Vi bygger og driver anlegg, løyper og turstier, og setter også ut jobber til lagene, slik at de har mulighet for å tjene penger. Gaterydding og betjening av svømmehallen er to eksempler, sier hun. Hvorfor er dugnad så viktig? Uten frivilligheten stopper samfunnet opp. Dessuten sveiser dugnad folk sammen. Jeg håper det ikke skal bre om seg med å betale seg fri fra dugnadsplikter, slik vi ser en begynnende tendens til. Det blir et fattigere samfunn, sier ordføreren. Frivillige i kø Å bidra med frivillig arbeid fører til at man kommer tettere inn på begivenhetene. Det gir også mulighet til å oppleve kultur uten å måtte betale dyre billetter, eller til å bli med selv om billettene er utsolgt. Mange festivaler har frivillige som står i kø, sier Siv Værnes. Hun var frivillig under NM på ski hvor arrangøren opplevde at særlig mange unge meldte seg til innsats på arenaen 18 SALTEN Fauske Dugnad? Ja takk!

NM på ski var et stort løft for det frivillige Fauske. Her fra Dans Fauskes opptreden under åpningsshowet på torget. og var også i sving under VM i dans. Det mest spesielle dugnadsoppdraget var imidlertid som ordensvakt på en russefest. Jeg meldte meg frivillig, fordi jeg som sagt synes det er viktig å følge opp egne barn. Jeg må si det ga et overraskende innblikk i ungdommers festkultur. Jeg ble litt sjokkert, medgir hun. Også ordføreren har opplevd frivillig arbeid som gjør inntrykk. Da det var varslet storflo var jeg og sønnen min ute om natten og inspiserte sammen med VVA-folkene. Kanskje ikke akkurat klassisk dugnad, men et frivillig arbeid som gjorde inntrykk på oss begge, sier hun. «...ved å gjøre dugnad på ungenes arenaer blir man også kjent med deres venner og vennenes foreldre.» Siv Værnes (t.h.) tok sin tørn både under NM på ski og VM i dans. Her under åpning av NMkontoret sammen med Jørn Jonassen (t.v.) og Petter Grønås. Foto: Lars Antonsen/AN Fauske Dugnad? Ja takk! SALTEN 19

A/L Hegreveien 1 Fauske Borettslag KOMMER! Leiligheter Vestmyra Borettslag: 2- og 3- roms leiligheter Byggeadresse: Hegreveien 9, 8207 Fauske Salgstart: 2012 Nøkkelferdige 4-roms leiligheter Trinnvis utbygging Familieleiligheter Parkett på gulv Carport Utebod Livsløpsstandard Balansert ventilasjon Sentralstøvsuger Nærhet til skole, barnehage og idrettshall Sørvestvendt med gode sol- og lysforhold Egen inngang Klargjort for bredbånd Plan 1. etg Plan 2. etg Antall, størrelser og beliggenhet: 8 stk leiligheter BTA 84 m2 BRA-P 76 m2 Tomtestørrelse ca. 2.565 m2 Hegreveien, Gnr 104 Bnr 794/795 Boligen ligger på Vestmyra nord for Fauske sentrum, solrikt og vendt mot Klungsetvika. Priser: Leilighetene finansieres av Husbanken, samt innskudd (egenkapital) Innskudd pr. leilighet Totalkostnader pr. leilighet 1. etg: 520.000,- 1. etg: 1.885.000,- 2. etg: 650.000,- 2. etg: 2.015.000,- Månedlige kostnader Andel av fellesgjeld, samt øvrige fellesutgifter før rentefradrag 5.285,-. Netto kostnader 4.170,- Vi bygger boliger for vekst og utvikling i Salten! Forutsatt finansiering gjennom Husbanken (3,5% rente pr. andre kvartal 2010) og avdragsfrihet i 5 år. Andel fellesgjeld: Husbanklån kr. 1.365.000,- pr. enhet. Totalt 25 års løpetid. Omkostninger: Medlemsskap ISBBL kr. 500,-. Andel i borettslag kr. 5.000,-. Registrering mv. kr. 10.000,- tbygger: lungset - 8200 Fauske - For trygghet og kvalitet Interesserte bes kontakte: Besøksadresse: Storgata 56, 8200 Fauske Postadresse: Postboks 194, 8201 Fauske Tlf: 75 64 46 00 Fax: 75 64 11 48 Saltenposten AS

Saltdal kommune Tlf. 75 68 20 00 www.saltdal.kommune.no Saltdal Mulighetenes kommune

Bringer byen til Saltdal Slipen Scene på Rognan illustrerer hva som kan skje når frivillige krefter backes opp av kommunen. Norges råeste industriscene bringer byen til Saltdal. Tekst: Hanne Løkås Veigård Foto: Slipen Scene og Hanne Løkås Veigård Gjestfrihet Kjelleren tar 270 publikummere, kaféscenen 100, hovedscenen 1.000 (på enkeltkonserter inntil 1.300) publikummere. I øverste etasje er det administrasjonsfløy med kontor og flotte backstagelokaler for artistene. Vi vil være kjent for vår gjestfrihet. Managementene vet at vi ikke sparer på noe, sier Holthe. Det er viktig å ha noe helt spesielt. Saltdal er heldige i så måte. Vi har Slipen, Blåfrost, sykkelprosjektet og båtbyggertradisjonen, og sikkert enda mer. I tillegg skjer det et imponerende arbeid i alle bygdas lag og foreninger. Mye handler om ildsjeler, sier ordfører Finn Obert Bentsen. På knappe to år er det solgt 15.000 20.000 billetter til konserter og arrangementer på Slipen. Fingeravtrykk «Alle» vil til Slipen. Å bygge opp arrangør kompetanse er en svær prosess, men nå er det topp klasse på alt vi tilbyr. Det har også skjedd mye med konsertkulturen. Både saltdalinger og resten av regionen har lært seg å gå på konsert, - Et industribygg som Slipen midt i sentrum er en gavepakke, mener ordfører Finn-Obert Bentsen og ildsjel Øivind Holthe i Saltdal. sier primus motor bak Slipen Scene, Øivind Holthe. Den tidligere båtslipen er blitt et all sidig brukshus, med flere scener. Samtidig som sikkerheten er ivaretatt, har Slipen beholdt sitt tøffe, industrielle fingeravtrykk. I hvilket annet konsertlokale er du vel omringet av opplyste gassrør, en enorm bardisk av mur, løftekraner og stolt industri historie, sier Øivind Holthe. Lett å be Øivind Holthe glemmer aldri sitt første styremøte i Blåfrost, hvor han ble med i 2009. Vi fikk utdelt hver vår loddbok med beskjed om å selge lodd for å dekke inn mest mulig av underskuddet på 150.000 kroner. Underskudd, enda alle billettene var solgt... Skulle festivalen bli bærekraftig måtte vi ha en egen scene, hvor vi kunne tjene penger på servering i tillegg til billetter. Våre øyne falt på betongfabrikken like utenfor sentrum, forteller Holthe. Iherdig dugnad måtte til for å spa ut 40 tonn med sand og sette lokalet i stand. Det ble vellykket, men ikke stort nok. Vi så at Blåfrost hadde et mye større potensial. Vi lånte nøkkel, tok Slipen i øyesyn og ble begeistret! Utrolig nok klarte vi å motivere til enda en dugnadssjau. Etter at Slipen ble tatt i bruk går Blåfrost festivalen med solid pluss, forteller Holthe. 22 SALTEN Bringer byen til Saltdal