Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1
Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale konjunkturer Rolf Langeland 2
Rolf Langeland 3
Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng M-3/2002 pkt 8.3 Ved verdiberegningen (avkastningsverdi) av skog skal det tas utgangspunkt i påregnelig fremtidig årlig salgbart hogstkvantum basert på et «utholdende skogbruk» Det er det langsiktige hogstkvantum bestemt på fornuftig skogfaglig grunnlag redusert for bark, topp, vrak mm som skal legges til grunn For prisen bør en legge dagens prisnivå vurdert i langsiktig sammenheng til grunn Driftspriser det skal tas utgangspunkt i den aktuelle driftsteknikk på stedet Til kostnadene hører også investeringene i skogkultur, veier og administrasjon Rolf Langeland 4
Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Rundskriv M-7/2002, kapitaliseringsrente for endres fra 5 % til 4% for skog (Norske Skog) Avkastningsverdi Netto pr m 3 * langsiktig hogstkvantum m 3 * 25 (4%) = Skogverdi Rolf Langeland 5
Kilder Skogplan/Skogoversikt ressurser Skogbruksleder driftskostnader Skogeierforeninger tømmerpriser Skogbrukssjef aktivtetsoversikt Skog og landskap kart (NB! Arealavvik) Norsk Skoghåndbok Rolf Langeland 6
Ressurser Skog Volum/Langsiktig hogstkvantum? Rolf Langeland 7
Rolf Langeland 8
Rolf Langeland 9
Rolf Langeland 10
Rolf Langeland 11
Rolf Langeland 12
Rolf Langeland 13
Hogstklasser Hogstklasse I: Snau skogsmark som skal forynges enten gjennom planting, såing eller naturlig forynging Hogstklasse II: Ungskog. Ungskogpleie Hogstklasse III: Yngre produksjonsskog. Skogen er blitt så stor at den gir nyttbare dimensjoner. Tilveksten er høy og økende. Tynning Hogstklasse IV: Eldre produksjonsskog. Tilveksten er høy - Tynning. Hogstklasse V: Gammel hogstmoden skog Lav tilvekst Rolf Langeland 14
Rolf Langeland 15
Rolf Langeland 16
Rolf Langeland 17
Rolf Langeland 18
Aktivtetsoversikt (Skogbrukssjef Landbrukskontor) Rolf Langeland 19
Aktivtetsoversikt (Skogbrukssjef Landbrukskontor) Rolf Langeland 20
Aktivtetsoversikt (Skogbrukssjef Landbrukskontor) Rolf Langeland 21
Eksempel Skog Avvirkning siden 2007 er ifølge skogbrukssjef 6.472 m 3. Dette er salgsvolum og for og få skogsvolum har takstmann økt dette med 15% som gir 7.443 m 3. Tilveksten i perioden har vært 4.640 m 3 slik at det er avvirket 2.803 m 3 mer enn tilvekst. Volumet i Hkl V var ved planutarbeiding 9.206 m 3. Det er avvirket ca. 7.443 m 3 slik at volum i Hkl V vil være begrenset og man kan få noen år uten hogstmoden skog inntil Hkl IV har vokst seg over i Hkl V. Rolf Langeland 22
Skog - hogstkvantum Det er ikke oppgitt noe årlig anbefalt hogstkvantum, balansekvantum eller kjørt avvirkningsprognoser i Skogplan. Basert på en tilvekst på ca. 900 m 3 og lite volum i Hkl V har takstmann lagt til grunn et hogstvolum på 700 m 3. Tommelfingerregel 3% av stående volum 26.509 m 3 7.443 m 3 + 4.640 m 3 = 23.706 m 3 * 3 % = 711 m 3. Rolf Langeland 23
Vern eller landskapsvernområde? Husk at eier får beholde jakta, men ikke videre skogsdrift Gode erstatninger Husk verneskoggrenser «Markaforskrifter» Oslo og omegn Rolf Langeland 24
Balansekvantum Det høyeste hogstkvantum som ved et bestemt kulturprogram kan avvirkes hvert år inntil den en gang i fremtiden kan økes. Balansekvantumet må reduseres for topp og avfall for å komme fram til nyttbart volum. Rolf Langeland 25
Kilder Skogplan/Skogoversikt ressurser Skogbruksleder driftskostnader Skogeierforeninger tømmerpriser Skogbrukssjef aktivtetsoversikt Skog og landskap kart (NB! Arealavvik) Norsk Skoghåndbok Rolf Langeland 26
27
Tømmerpris eks Gran Sagtømmer 60% prima 470 36 % 169 sekunda 390 24 % 94 Massevirke 40% 247 40 % 99 Sum kr/m3 362 Rolf Langeland 28
Prisutviklinga på tømmer i 2011- kroner. 1960-2011 Alt virke 1960/61 1 029 Bartretømmer Lauvtretømmer 1 040 694 Alt virke Prima Spesial skurtømm tømmer er Sekunda skutømmer GRAN FURU LAUV Sams skutømmer og Masse Annet Prima Spesial skurtøm Sekunda skutømm Annet Sams skutømmer og Masse Annet Spesial- og massevirke virke rundvirke tømmer mer er skurtømmer massevirk virke rundvirke skurtømmer Annet skurtømmer Masse virke 1970/71 697 1 178 830 704 753 704 642 649 1 248 816 697 760 690 551 669 732 516 1980/81 661 1 046 772 688 697 658 538 589 1 265 877 715 769 685 487 730 703 469 1990/91 553 769 699 584 595 556 471 514 1 047 784 547 535 515 368 454 619 338 1991/92 497 750 623 518 545 515 435 506 986 724 485 512 468 350 408 614 317 1992/93 411 609 506 411 447 450 345 360 905 637 398 406 434 283 357 574 288 1993/94 421 571 562 439 456 410 322 371 995 684 423 417 434 254 405 578 280 1994/95 522 838 698 539 500 499 373 761 1 153 822 528 517 539 336 406 606 318 1995/96 466 726 594 477 428 510 380 710 1 059 740 455 506 520 342 388 356 305 1996 450 725 587 465 406 410 358 865 1 039 725 441 505 480 326 352 571 302 1997 459 720 633 492 403 523 319 692 1 007 733 452 500 455 267 328 585 277 1998 443 678 592 455 415 481 339 649 1 026 713 443 519 451 261 346 597 282 1999 426 741 577 442 389 458 316 757 1 015 678 418 478 440 252 456 502 264 2000 398 709 553 426 378 430 290 544 988 619 397 435 391 235 447 472 248 2001 392 649 528 414 383 438 305 470 831 602 381 426 403 229 482 487 236 2002 356 513 483 386 372 353 281 625 739 542 351 383 373 199 432 478 238 2003 342 577 472 372 407 365 255 440 691 519 347 390 332 185 415 449 255 2004 351 669 493 398 428 360 253 482 697 539 367 414 325 200 435 442 246 2005 360 574 492 415 452 369 263 556 688 492 381 433 339 214 344 468 228 2006 347 511 509 411 456 369 251 400 686 504 374 439 339 208 318 460 222 2007 412 557 589 515 550 397 265 447 772 587 485 526 419 230 334 455 236 2008 386 531 538 463 482 375 291 442 738 517 418 478 400 273 373 419 246 2009 318 403 444 369 398 325 252 293 630 427 356 396 323 226 307 438 206 2010 359 490 484 430 452 357 255 396 675 494 415 452 331 236 316 394 209 2011 364 451 459 399 427 333 298 433 661 471 390 429 335 284 351 407 224 Rolf Langeland 29
Rotnettoutvikling Gjennomsnittlig tømmerpris i 1955 i 2012 kroner ca. 1.150,- Rotnetto i 1955 i 2012 kroner ca. 770,- Rolf Langeland 30
Aktivtetsoversikt (Skogbrukssjef Landbrukskontor) Rolf Langeland 31
Kilder Skogplan/Skogoversikt ressurser Skogbruksleder driftskostnader Skogeierforeninger tømmerpriser Skogbrukssjef aktivtetsoversikt Skog og landskap kart (NB! Arealavvik) Norsk Skoghåndbok Rolf Langeland 32
Netto kr 0,- i Hkl 3 Tynning Kan gi netto i Hkl 4 Har vært periodevis tynningstilskudd Rolf Langeland 33
Avkastningsverdi Skog Produksjonsinntekter (Tømmer) 335 - Skogavgift 10% 33 - Produksjonsutgifter (Variable) 110 + Produksjonsrelaterte tilskudd 0 = Dekningsbidrag (Rotnetto) 192 kr/m 3 - Faste kostnader 10 Administrasjon Regnskap = Driftsoverskudd 182 kr/m 3 Rolf Langeland 34
Avkastningsverdi Eksempel Skog Langsiktig hogstkvantum 700 m3 Salgsvolum 700 m3 * 0,85 = 600 m3. Kapitaliseringsrentefot 4% som gir faktor 25 Skogverdi = 182 kr/m3 * 600* 25 (4%)= 2.550.000,- Rolf Langeland 35
Skog Hva hvis vi ikke har skogplan eller annen konkret info og skogressursene relativt små? Høy bonitet kr 1.500-2000 pr daa Middels kr 750-1.000 pr daa Lav kr 500 pr daa Rolf Langeland 36
Boniteter Bonitet H40 23 20 17 14 11 8 Gran Hogstmodenhetsalder: 70 80 90 100 110 (120) Overhøyde i meter: 29 27 25 23 20 Produksjonsevne i m3/daa/år 1,20 0,95 0,75 0,55 0,35 0,20 Furu Hogstmodenhetsalder: 80 90 100 120 140 Overhøyde i meter: 27 25 22 19 16 Produksjonsevne i m3/daa/år: 0,90 0,70 0,50 0,35 0,20 Bjørk Hogstmodenhetsalder: 40 50 60 65 85 110 Overhøyde i meter: 22 21 20 17 15 13 Produksjonsevne i m3/daa/år: 0,85 0,65 0,50 0,35 0,25 0,15 Uproduktiv skog= Skog som produserer mindre enn 0,1 m 3 /daa pr år Rolf Langeland 37
Nedlagte bedrifter Tømmerindustri Follum. Peterson, Forestia Kvam, Sødra Folla, Sødra, Hellefos, Vafoss og Tofte 1.9 mill m 3 Tømmerforbruk 3,7 Mill m 3 Rolf Langeland 38
Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng M-3/2002 pkt 8.3 Tilleggs avvirkning Ved overvekt av gammel skog (HKL 5), er det skogfaglig aktuelt med en kortvarig tilleggs avvirkning utover den langsiktige årlige avvirkningen. Basert på at dette er skogfaglig riktig kan dette verdi beregnes for seg. Eksempel Tilleggs avvirkning 900 m 3 (salgsvolum) over 3 år 300 m 3 (salgsvolum) Årlig netto 150 kr/m 3 = 45.000 Kr 45.000 (Kap. Rente 4%, 3 år gir faktor 2.7751) * 2.7751 = 124.880,- Rolf Langeland 39
Skog M-7/2002 Tilleggsverdi ved kjøp Ved kjøp av tilleggs skog vil det kunne oppstå rasjonaliseringsgevinster Eksempel: En skogeier med mye hogstklasse 5 og lite ungskog hogstklasse (Hkl) 2 og 3 ønsker å kjøpe en ny skog eller teig med mye ungskog Hkl 2 og 3 Samlet utgjør dette at eieren kan øke hogsten slik at samlet verdi av skogen blir større enn summen av verdi av hver skog slik at det kan tillegges en merverdi Merverdien konkretiseres ikke Rolf Langeland 40
Skog A.) Skogen er kun bestående av Hkl IV? M-3/2002 pkt 8.3 Tilleggs avvirkning og så et langsiktig kvantum B.) Skogen er kun bestående av Hkl II og III? M-3/2002 pkt 8.3 Skogreisningsareal eller investeringen i skogarealet Rolf Langeland 41
Jakt Rundskriv M-3/2002 pkt. 8.4 Storvilt: Fellingstillatelser (elg, rådyr, hjort og rein) som faller på det aktuelle areal, vurdert over noe tid, skal legges til grunn for avkastningsberegningen. Videre må gjennomsnittlig felte dyr av fellingstillatelser også over noe tid legges til grunn når avkastningen fra jakt hviler på pris for fellingstillatelse pluss pris pr kjøtt Pris for hver fellingstillatelse og pr kg kjøtt bestemmes ut fra middels erfaringstall for det område eiendommen ligger Rådyr - ofte kort som selges Småviltjakt ofte kort som selges og erfaringstall Fiske - økonomisk avkastning for eksempel salg av kort Rolf Langeland 42
Jakt JAKTAREAL-STØRRELSE-SAMARBEID STOR- /SMÅVILT LAKS UTLEIE/SALG TRADISJON BELIGGENHET JAKTHYTTER ROVDYR NETTO SOM KAPITALISERES 4% Rolf Langeland 43
Jakt Eks Skogeiendom med 1 fellingsrett elg arealene varierer mye fra sted til sted fra 1.500 daa til 5.000 daa Gjennomsnittsvekt 140 kg Kr 60 pr kg eks mva 140 kg * 60 kr/kg = 8.400 Verdi 8.400 * 25 (4%) = 210.000 Rein ofte kort fra for eksempel kr 5.000 Samme prinsipp Hjort som elg, men mange ulike modeller for jakta for eksempel 2 prissystem Kap rente 4% Rolf Langeland 44
SmåviltJakt Harejakt lav betalingsvilje kr 0,25-1 pr daa Skogsfugl ca. kr 1 pr daa Rådyr varierer mye fra kr 500 til 3.000 pr kort Rypejakt kr 1-9 pr daa Lite rype p.t Revejakt Erfaringstall ofte kr 5 pr daa pr år for jakt. Spør eierne om hva han/hun får i jaktutbytte? Laks lokal veldig stor inntektskilde må gjøre konkrete vurderinger Rolf Langeland 45
Rolf Langeland 46
Egen forskrift Skogfond (Skogavgift) Skogeier trekkes automatisk fra 4-25% av brutto tømmeroppgjør Skogeier kan i hovedsak velge % sats Disse midlene tilhører eiendommen og saldo ligger på altinn Rente beregnes ikke renten går til felles tiltak i skogbruket Kan brukes til ulike skogkulturtiltak mm etter søknad til landbrukskontoret Kilde : http://www.skogfond.no Rolf Langeland 47
Miljøregistreringer (MiS) MiS- Miljøregisteringer i Skog Registeringer utført siden 2001 og legges inn som en del av Skogplan Kartleggingen gir skogeier informasjon om arealer med miljøer som er særlig viktige å ta vare på. Registeringene er knyttet til skogbrukets ansvar for Biologisk mangfold (Rio 1992 og Helsinki 1993) Registrerer alt fra Rikbarkstrør, hengelav, død ved, gamle trær, eldre lauvsuksesjon mm) Les mer på: http://www.skogoglandskap.no/temaer/miljoregistrering_i_skog Tømmeret som selges i Norge må være sertifisert Rolf Langeland 48
49
Skog M-7/2002 Tilleggsverdi ved kjøp Ved kjøp av tilleggs skog vil det kunne oppstå rasjonaliseringsgevinster Eksempel: En skogeier med mye hogstklasse 5 og lite ungskog hogstklasse (Hkl) 2 og 3 ønsker å kjøpe en ny skog eller teig med mye ungskog Hkl 2 og 3 Samlet utgjør dette at eieren kan øke hogsten slik at samlet verdi av skogen blir større enn summen av verdi av hver skog slik at det kan tillegges en merverdi Merverdien konkretiseres ikke Rolf Langeland 50