ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019

Like dokumenter
Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser.

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

Akutte sykdomssymptomer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

Satsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

Alfa og O 2 mega i akuttmedisinen. Harald Lystad og Ståle Onsgård Sagabråten

Koronar hjertesykdom

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Akuttmedisin på skadested

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

SATS Norge 4.0 praktisk guide for legevakt, ambulanse og akuttmottak

TRAUMEPASIENTEN SKADE PÅ TO ELLER FLERE ORGANSYSTEMER

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 1. juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

Eksamen. 23. mai AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 29. mai AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Akuttmedisin for allmennleger

Noen betraktninger. Og tips

Styresak Status ProAct og PedSafe

Læringsmål: Kva er «Simulering»? Kjenne på meistringslyst Kvifor simulerer vi. Roald Skår SimArena 26. november 2018

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Stasjon 7. Informasjon til studenten

Grunnkurs i førstehjelp

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Erfaringer med RETTS prehospitalt

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

Enkle prinsipper i moderne traumebehandling. Vurdering av traume- Tenk energi. Systematisk tilnærmig på skadested

Når sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten

Evaluering av undervisningsopplegg FFR Respirasjon før undervisningen:

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderingsog prioriteringsverktøy

Anfallsobservasjon og praktiske råd

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Anfallsobservasjon og praktiske råd. SSE, 13. sept. 2019, Iren K. Larsen

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Eksamen AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid

Logo XX kommune. Delavtale f)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

Kristian Lexow, overlege Spesialist i anestesiologi Undervisningsavdelingen Stavanger Universitetssjukehus

Traumepasienten. Legevaktkonferansen Dampsaga Kulturhus, Steinkjer. Johan-Arnt Hegvik

Pasientveiledning Lemtrada

I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder. Karina Egge- Co- prosjektleder. Eilen Smaadal- Måleansvarlig

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

RASK Vestfold. RASK Vestfold

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

LUNGEDAGENE Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Eksamen AMB2003 Ambulanseoperative emne/ambulanseoperative emner. Programområde: Ambulansefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid

Eksamen. 24. november AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Tverrfaglig møte i førstehjelp. Progresjon over 3 år i bachelorutdanning i sykepleie. Institutt for Helse- og Omsorgsfag Campus Hammerfest

Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude

Årshjul førstehjelpstrening

Kvalifisert nivå førstehjelp

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

Kompetanseprogrammet ABCDE, Systematisk observasjon og kommunikasjon i kommunehelsetjenesten

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

KOMMUNE-BEST. Geir Jøran Sara ambulansefagarbeider. Stiftelsen BEST: Bedre & systematisk traumebehandling.

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

Rusmiddelforgiftninger på legevakt

Brann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår?

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

Enhetsleder Birte Aagedal Rafoss

1. Observer pasienten etter ABCDE prinsipper. Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder

Eksamen AMB2001 Grunnleggjande helsefag / Grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Nasjonal standard for triagering

Transkript:

ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! ABCDE Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019 NEWS ISBAR Bård Søilen Fagkonsulent / Intensivsykepleier 1

Akuttmedisinen har lært av luftfarten viktige faktorer for å unngå feil! CRM: Crew Resource Management Ha overblikk og situasjonsforståelse Prioritere oppgavene planmessig Fordele oppgavene Ledelse og team-koordinering God og sikker kommunikasjon Mobilisering av tilgjengelige ressurser 2

Disposisjon ABCDE systematiske observasjoner/målinger NEWS Hva er NEWS og hvordan brukes dette i vurdering av pasienttilstand? ISBAR kommunikasjon i akutte og uoversiktlige situasjoner commons.wikipedia.org 3

ABCDE Hvorfor? Akutte situasjoner er ofte uoversiktlige og komplekse Akutte situasjoner oppstår brått, er avgrenset i tid og ofte dramatiske De fleste er ikke trente i håndtering av disse situasjonene I akuttmedisin er det nødvendig med en rask og systematisk undersøkelse av pasienten for å avdekke livstruende tilstander og svikt i vitale funksjoner Verdighetsenteret Viktig å få raskt overblikk over pasienten 4

ABCDE Redskap for å innhente nødvendig informasjon om vitale funksjoner og dermed kunne prioritere tiltak Bilder: wikipedia.org

Det er avgjørende for helsepersonell i akuttsituasjoner å ivareta ABCDE prinsippene ved å se, lytte og kjenne og sette i verk tiltak A Airway: Vurder luftveier B Breathing: Vurder respiratorisk status C Circulation: Vurder sirkulatorisk status D Disability: Vurdere nevrologisk status E Expose: Inspeksjon av pasienten og vurdering av omgivelser. Topp til tå undersøkelse Ved truet A, B eller C må tiltak settes i verk umiddelbart!

AIRWAYS se, lytt, kjenn Sikre frie luftveier! Vurder pasientens luftveier: Er luftveien åpen? fremmedlegeme? (løse tenner, oppkast, blod, matrester), hevelse/ødem? skader? Aspirasjonsfare Kjevegrep/svelgtube hos pasienter med nedsatt bevissthet/bevisstløse! NB! Ved nedsatt bevissthet kan det at tungen faller bakover være nok til å stanse respirasjonen og kjevegrep være nok til å starte den igjen! Stabilt sideleie dersom bevisstløs og normal respirasjon i 1 minutt Kontinuerlig revurdering av luftveier! commons.wikipedia.org 7

BREATHING se, lytt, kjenn, mål Tell respirasjonsfrekvens Vurder dybde : dyp/overfladisk Respirasjonsmønster: Sidelikhet? Paradoksal bevegelse? Cheyne Stokes respirasjon? Kussmauls respirasjon? Respirasjonslyder: Silent lung? Surkling? Knatring? Obstruktivitet? Vurder behov for oksygenbehandling, inhalasjon eller assistert ventilasjon Cyanose: perifer/sentral Mål SpO 2 Kontinuerlig revurdering av respirasjonen! commons.wikipedia.org 8

CIRCULATION se, kjenn, mål Vurder puls: frekvens?, kraftig/bløt?, regelmessig?, radialis/carotis? Ta BT Vurder hudstatus: kald? klam? Kaldsvett? Vurder perfusjon/kappilærfyllning perifert og sentralt Blødning: indre?/ytre? Intravenøs tilgang: vurder behovet for intravenøs væsketilførsel eller antibiotika EKG Blodprøver? Temperatur Diurese Kontinuerlig revurdering av sirkulasjonen! 9

DISABILITY se, lytt, kjenn Vurder nevrologisk Krampebehandling? Pupillreaksjon/størrelse Aktuelle metoder for vurdering: GCS, AVPU: GCS Glasgow Coma Scale AVPU A Alert (våken) V Verbal (reagerer på tiltale) P Pain (reagerer på smertestimuli) U Unresponsive (Reagerer ikke på stimuli) commons.wikipedia.org HUSK ALLTID BLODSUKKER VED ENDRET BEVISSTHET! Kontinuerlig revurdering av bevissthetsnivå! 10

EXPOSURE/ENVIRONMENT Topp til tå undersøkelse av pasienten Utslett? Endringer i hud? Hematomer? Kuttskader? Bruddskader? Infeksjonstegn? Hva har skjedd? Vurder omgivelser Skade? Fall? Tablettrester/esker? Hindre nedkjøling/oppvarming Trykkavlastning/leiring Lavt blodsukker? hjerneslag? hjerteinfarkt? eller falltendens? commons.wikipedia.org 11

NEWS tabell brukes for å vurdere vitale funksjoner og alvorlighetsgrad av funn Råd om hensiktsmessig håndtering av pasient

NEWS SCORE viktig å vite! Målinger må utføres korrekt Parametere må måles og dokumenteres minst to ganger daglig pasientsikkerhetsprogrammet.no NEWS erstatter ikke klinisk vurdering og skjønn hudfarge, klamhet, kvalme og smerte er ikke med Bruker må ha tilstrekkelig kunnskap i fysiologi og sykdomslære Alle punkter i skjema må vurderes pasientsikkerhetsprogrammet.no 13

OG SÅ.LITT OM KOMMUNIKASJON

Kommunikasjon God kommunikasjon sikrer at alle har samme situasjonsforståelse, plasserer ansvar og forebygger misforståelser Kommuniser tydelig Se på/ta på den du snakker til Bruk gjerne navn Snakk høyt og tydelig, men ikke rop eller kjeft Bekreft at du har mottatt beskjed «closed loop» «Kan du ta BT?...Jeg tar BT!

Vær din rolle bevisst..til EN VISS GRAD Det er lov å sette spørsmålstegn ved avgjørelser selv eksperter gjør feil!

ISBAR kommunikasjonsverktøy Strukturert kommunikasjon ISBAR er en modell for kommunikasjon mellom helsepersonell i et behandlingsteam Bidrar til tydelig kommunikasjon mellom faggrupper om pasientens tilstand Kommunikasjonsmetoden gjør det lettere for leger å prioritere hvilke pasienter som trenger tilsyn Leger kan enklere beslutte tiltak som kan forbedre pasientens tilstand, eller eventuelt overflytting til høyere nivå

ISBAR Identitet kort om hvem du er, hvor du ringer fra og hvilken pasient du ringer om Situasjon Hvorfor ringer du? Hva er situasjonen her og nå. Dersom FAST symptomer bør de legges frem nå Bakgrunn Innleggelsesdiagnose og kort sammendrag av forløp/hendelse Aktuell tilstand og funn parametere (målbare) og klinikk (klam?/kvalm?/smerter?) Råd Hva vil du ha hjelp til og hva er din vurdering av situasjonen pasientsikkerhetsprogrammet.no 20

Hvorfor ISBAR Vår fremstilling av informasjon til mottager er ofte formet av vår forståelse av situasjonen Dersom man først presenterer sin egen «diagnose» og hva man selv mener er situasjonen blir det vanskelig for mottager (lege, AMK, sykehus) å danne seg sitt eget bilde av hva som bør gjøres Derfor bør situasjonen beskrives objektivt og objektive data legges frem før vår egen tolkning av situasjonen 21

KOMMUNIKASJON ER VIKTIG I AKUTTMEDISIN SNAKKER VI SAMME SPRÅK? FORSTÅ OG GJØR DEG FORSTÅTT! 22

Kilder: Pasientsikkerhetsprogrammet 24/7: www.pasientsikkerhetsprogrammet.no Gulbrandsen, T., Stubberud, D.G. (2015) Intensivsykepleie. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Legevaktshåndboken www.lvh.no Film: www.youtube.com Bilder: Verdighetsenteret www.commons.wikipedia.org