Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer oktober 212 238,7 Sum 276,2 Mer detaljert angivelse av forbruk er gitt i kapittel 6 og 7.
Vedlegg B Overvåking av laks i Vefsnaregionen I tabellene under er overvåkingsdata fra elvene i regionen presentert. Dette gjelder overvåking av laks, men antall ørret som er fisket er tatt med som en tilleggsopplysning som kan fortelle noe om forholdet mellom ørret og laks, og hvor stor innsats som er lagt i å få tak i et godt materiale. Det siste kan blant annet fortelle noe om hvor sannsynlig det var at elva inneholdt laks uten at den lot seg fange. Nesten alle laksunger er fanget gjennom el-fiske, men noe er også samlet inn etter rotenonbehandling, og dette angis i hvert enkelt tilfelle i tabellene. Det er angitt særskilt der G. salaris er påvist, i alle andre tilfeller har prøvene vært negative. Det tilstrebes å fange laksunger som er ett år (1+) eller eldre ved overvåkingsfiske, fordi årsyngel (+) ofte ikke er infisert. I en del tilfeller er årsyngel inkludert i materialet. Der opplysninger om dette foreligger, er antallet årsyngel av det totale materialet angitt i parentes. Dette gjelder da også for ørret. I en del tilfeller er opplysningene mangelfulle, og dette kan blant annet gjelde dato for innsamling eller antall fisk som er samlet inn og/eller undersøkt. I de tilfeller hvor det er avvik mellom antall fisk som er registrert i VIs prøvejournalsystem og opplysninger som bygger på opplysninger fra de som har foretatt el-fiske, er det førstnevnte tall som er lagt inn. Dette er gjort fordi forklaringen kan være at ikke all fisken som ble samlet inn har blitt undersøkt. Opplysningene er presentert så langt det har vært mulig å bekrefte riktigheten av dem, men det tas forbehold om mulige feil. Eventuelle feil i opplysningene vurderes imidlertid ikke som avgjørende for det bildet langtidsseriene gir. Vefsna I Vefsna har formålet med innsamlingene etter 2 vært å dokumentere fraværet av G. salaris oppstrøms Laksfors, samt å undersøke om harr i dette området kunne være infisert av parasitten (for harr se kapittel 4.1). Laksetrappa i Laksfors ble stengt i 1992. Fisket etter laks har foregått på ettersommeren på en rekke ulike lokaliteter. For undersøkelsene av røye (Unkervatnet) vises det til kapittel 4.2. Tabell B.1. Resultater av el-fiske ovenfor Laksfors i Vefsna fra og med 2. 2- Ingen innsamling. 23 24 22.8 17 9 lokaliteter. 2 11.8 126 26 14 27 8.8 144 28 August 431 29 6 21- Ingen innsamling. Fusta I likhet med Vefsna har overvåkingen de senere årene vært rettet mot å dokumentere fraværet av laksunger ovenfor stengt trapp (Forsjordforsen). Trappa ble stengt i 1992. I perioden 24-28 har det blitt gjennomført el-fiske på 11 ulike stasjoner med utpreget laksehabitat oppstrøms fisketrappa i Fustavassdraget (Morten Halvorsen pers. medd.), og det har blitt fisket spesifikt etter laks. Det har aldri blitt gjort funn av laksunger i forbindelse med dette fisket. Stasjonene ligger fordelt i alle de større elvestrekningene, som Luktvasselva, Hattelva, Straumanelva, Herringelva og Baåga. Fisket har blitt foretatt på ettersommeren (gjelder også de hvor dato ikke er oppgitt).
Tabell B.2. Resultater av el-fiske ovenfor Forsmoforsen i Fusta fra og med 1994. 1994 31.8.9 7 (7) 347 (21) Laksungene fanget i Engåselva (Baåga), som var utsettingsområde for laksunger til og med 1992. 199 1.9 Ca. 3 1996 1.6.8 Ca. 312 1997 13.4.8 ca. 227 1998 13.7 143 (19) 1999 9.9 12 (16) 23 Ingen data registrert, trolig ingen innsamling. 24 26.8 198 9 lokaliteter. 2 1.8 17 26 264 27 9.8 12 28 22 (16) 29- Ingen innsamling. Drevja I likhet med Vefsna og Fusta har overvåkingen de senere årene vært rettet mot å dokumentere fraværet av laksunger ovenfor stengt trapp (Forsmoforsen). Også denne ble stengt i 1992. I Drevja slapp det i 22 opp laks forbi sperret fisketrapp på grunn av sabotasje. Avkom etter gyting av disse laksene ble registrert i 24 og 2, dvs. to og tre år etter gytingen. Dette viser at selv en begrenset gyting er mulig å spore med el-fiske. Det ble ikke funnet G. salaris på laksunger innsamlet oppstrøms sperrepunktet. Tabell B.3. Resultater av el-fiske ovenfor Forsmoforsen i Drevja fra og med 1993. 1993 1.9 191 (121) 1994 1..9 11 (79) 199 8.9 Ca. 12 1996 13..8 18 (4) 1997 13.8 ca. 11 1998 14.7 89 () 1999 9.9 19 (12) 23 Ingen data registrert, trolig ingen innsamling 24 23.8 3 77 Sabotasje i trappa i 22, fisk ble sluppet opp. Fisket på 3 lokaliteter ovenfor fossen, og fanget laks på alle. Alle laksungene var ettåringer. 2 8.8 92 26 132 27- Ingen innsamling. Hundåla I Hundåla ble det foretatt fiske både ovenfor og nedenfor laksetrappa i enkelte år før stengingen i 24. I 29 ble det fisket ovenfor fossen for å kontrollere at det ikke var laksunger der (bekrefte effektiv stenging av trappa). Tabell B.4. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Hundåla. 1981 Mai 7 22 Nedenfor laksetrappa. Laksungene var ikke infiserte. 198 August 78 2 stasjoner, begge ovenfor laksetrappa. 1992 23.8 29 76 (41) Nedenfor laksetrappa. 24 av 26 undersøkte laksunger (27) 199 19.9 11 Ca. 11 (11) 23 1.8 46 Gyro påvist. 29 3.7 2 Fisket ovenfor trappa. var gyroinfiserte. Nedenfor laksetrappa. 4 av laksungene var gyroinfiserte, alle fanget nederst i vassdraget.
Leirelvvassdraget I Leirelvvassdraget, hvor parasitten har blitt påvist to ganger, har skillet mellom områdene ovenfor og nedenfor Sommersetforsen vært ansett som sentralt. Her er det nå fiskesperre. G. salaris har aldri blitt påvist ovenfor fossen. Tabell B.. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Leirelvvassdraget. 199 31.8 2 () 198 (27) 3 stasjoner nedenfor Sommersetforsen. 1991 Ingen innsamling. 1992 2.8 4 (3) 169 (24) 2 stasjoner nedenfor Sommersetforsen. «2.8 4 (11) 1 stasjon ovenfor Sommersetforsen. 1993 2.9 2 (2) 174 (33) 3 stasjoner nedenfor Sommersetforsen 1994 8.9 2 (2)? 231 (19) 3 stasjoner nedenfor Sommersetforsen. Noe uklart om det egentlig ble fanget laksunger. 199 9.9 Ca. 1 stasjon nedenfor Sommersetforsen. «9.9 Ca. 3 1 stasjon i utløpet av Storvatnet. «9.9 Ca. 3 1 stasjon i Litjvasselva, sideelv. 1996. 1 1 + 9 + 1 3 stasjoner mellom Sommersetforsen og munning. Laksen ble fanget på den øverste stasjonen, og var sterkt infisert av G. salaris. Rotenonbehandling 17. juni. «. 9 + 1 2 stasjoner mellom Sommersetforsen og munningen. «. 21 Litjvasselva, sideelv. «16.6 46 Litjvasselva, sideelv. Også 1 røye. Middels vannføring. «16.6 4 Sørelva og Nordelva, tilløpselver til Storvatnet. 1998 11.7 3 (1) 19 (9) Noe usikkerhet for antall årsyngel som er oppgitt. 1999 13.9 1 () 41 () Litjvasselva, sideelv. «13.9 113 (31) Stasjon nedenfor Sommersetforsen. 2 7 4 Mangler opplysninger om dato og sted for innsamling. 21 1 18 «22 17.9.8 11 186 Leirelva, hovedelv. «2.8 1 > Innløpselv til Storvatnet. «2.8 2 Litjvasselva 23 3 28 «Vassdraget friskmeldt før fiskesesongen. 24 1.7 62 39 Mistanke om gyroinfeksjon på 2 fisk. «24.7 4 48 Bekreftet infeksjon av G. salaris. «24.8 9 18 Innløpselv til Storvatnet. ««3 8 Leirelva nedstrøms Storvatnet. Rotenonbehandling 4. sept. Analyserte 7 rotenondrepte laksunger fra nedstrøms Storvatnet, og 39 fra Litjvasselva. G. salaris ikke påvist. 2 Rotenonbehandling. Skal ha vært el-fisket i Nordelva og Sørelva, som er innløpselver til Storvatnet. Opplysninger mangler. 26 Primo august 36 Dette var trolig årsyngel, siden elva ble rotenonbehandlet i 2. Nærmere opplysninger mangler. «27.8 11 Rotenondrepte laksunger, fra øvre, midtre og nedre del av elva. Trolig bare årsyngel, nærmere opplysninger mangler. «23.9 8 Trolig fanget i tilløpselver, nærmere opplysninger mangler. 27 11.11 4 Trolig årsyngel, nærmere opplysninger mangler. 28 28.4 3 Nedre del av elva. «8.7 3 ««2.8 31 ««8.9 4 Fisket både i øvre (1 stk.) og nedre (3 stk.) del av elva.
Leirelvvassdraget forts. 29 23.6 29 Innsamling i nedre del, mellom fiskesperra og sjøen. «.8 31 Stasjon oppe ved innsjøen. Ett gyroindivid på én laksunge. Artsbestemt til annen art enn G. salaris. ««3 Stasjon nedre del. «21.9 63 3 stk. i nedre del av elva, 28 stk. i øvre. 21 2.6 3 Stasjon nedre del, ved brua til den nye Toventunnelen. «16.8 3 «««32 Fisket i øvre del av elva. «11.9 3 Stasjon nedre del, ved brua til den nye Toventunnelen. ««3 Fisket i øvre del av elva. «.11 31 Innsamling like nedstrøms og like oppstrøms Sommersetbrua (nedenfor fossen). 211 18.4 3 Stasjon nedre del, ved brua til den nye Toventunnelen. «26.6 37 ««1.8 Opplysninger om dato, fiskested og antall fisk mangler. «14.1 «212 28.6 33 Stasjon nedre del, ved brua til den nye Toventunnelen. «7.8 Ca. 3 ««27.9 3 «213 19.7 3 ««3.7 3 «Ranelva I Ranelva har det stort sett i alle årene med innsamling vært fisket helt øverst på lakseførende strekning, nedenfor Storforsen, og i enkelte år også helt nederst mot munningen (delvis ovenfor og nedenfor Sjøforsen). Tabell B.6. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Ranelva. Der det har særlig interesse, er det spesifisert om det er fisket ovenfor eller nedenfor Sjøforsen. 199 31.8 112 38 (7) Ikke skilt mellom + og eldre for hele laksematerialet, men eldre laksunger dominerer. 1991 2.8 197 (99) 39 (9) 1992 Ingen innsamling. 1993 2.9 64 (1) () 1994 7.9 174 (8) 68 () 199 9.9 27 (1) Ca. 2 199 Opplysninger mangler. 1996. 4 4 Ovenfor Sjøforsen. «. 3 Nedenfor Sjøforsen. «16.6 96 29 Ovenfor Sjøforsen. «16.6 1 7 Nedenfor Sjøforsen. Strekningen rotenonbehandlet 17. juni. «11.82.8 6 3 Ovenfor Sjøforsen. «11.82.8 1 Nedenfor Sjøforsen. Rotenonbehandlet her 17. juni. 1997 24.7 9 () () 1998 11.7 2 (1) 7 () 1999 12.9 47 () 21 (9) 2 August 37 21 August 3 22 28.8 3 4 23 16.8 3 24 1.7 71 6 Både øverst og nederst i elva. «2.8 3 28 «4.9 7 Nedenfor Sjøforsen, rotenondrept 2 Rotenonbehandling fra Sjøforsen. Ingen innsamling. 26 3.8 33 G. salaris påvist (første og eneste påvisning i dette vassdraget). Rotenonbehandling av hele elva. 27 Trolig ingen innsamling, opplysninger mangler.
Ranelva forts. 28 28.4 3 «8.7 41 «2.8 3 «8.9 39 29 4.8 «4.1 43 21 1.7 4 «16.8 3 Fisket i nedre del. «11.9 3 ««.11 37 211 18.4 3 «26.6 36 «August Nærmere opplysninger mangler. «Oktober «212 28.6 «7.8 Ca. 3 «27.9 3 213 3.7 6 Fiske lot seg ikke gjennomføre tidligere i juli pga. høy vannføring, derfor dobbelt uttak i denne runden. Dagsvikelva I Dagsvikelva ble det de første innsamlingsårene brukt faste stasjoner, senere ble større deler av elva el-fisket i forsøk på å samle 3 laksunger. Tabell B.7. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Dagsvikelva. 1989 Usikkert om det ble foretatt innsamling dette året. 199-91 Ingen innsamling. 1992 2.7 3 (11) Stasjon 1 og 2. 199 1.9 Ca. 1-1 1996 12.8 Ca. 11 1997 24.7 1 Svært dårlig fangst, fisken rømte unna. 1997 12.8 ca. 1 1998 12.7 43 () Dårlig effekt (mye fisk rømte unna). 1999 3.9 9 (42) 2 8 21 43 22 24.8 1-6 23 3 62 24 2.8 3 11 2 Opplysninger mangler. 26 12.8 29 421 Antall ørret kan være sum for august og oktober. «24.1 11 27 Opplysninger mangler. 28 3.8 3 29 6.8 17 21 12.9 G. salaris påvist på 1 laksunge 21 4.1 4 Ca. 1 Laksunger kun fanget mellom munning og fossene ved Ottingbrua. Stor vannføring (flom). Smittebegrensende rotenonbehandling 17. november. 211 Ingen innsamling. Rotenonbehandling 1. juli. 212 28.6 16 Rotenondrepte laksunger. 213 3.8 Ingen laksunger fanget.
Nylandselva I Nylandselva har det, som i Dagsvikelva, først og fremst blitt tatt sikte på å fange 3 laksunger uten å fiske på faste stasjoner. Tabell B.8. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Nylandselva. 1989 Kun ørret. 199-91 Ingen innsamling. 1992 2.7 14 () 199 1.9 Ca. 1 1996 12.8 Ca. 2 1997 24.7 1 (1) «12.8 ca. 13 Liten vannføring. 1998 12.7 7 (6) 1999 13.9 1 () 73 (28) 2 1 1 21 82 22 22.8 1 23 24.8 37 97 24 2.8 3 98 2 Opplysninger om innsamling mangler. 26 12.8 32 21 Antall ørret kan være sum for august og oktober. «24.1 22 27 28 3.8 3 29.8 29 21 11.9 3 Fisket i nedre del. «.11 1 G. salaris påvist på 14 stk. Lav intensitet på de fleste, høyere på tre av dem (fra 1 opp mot 1 individer). Smittebegrensende rotenonbehandling 17. november. 211 18.9.4 63 To strekninger, 3 laksunger på hver. «3.6 6 laksunger fanget i forbindelse med rotenonbehandling. 212 Ingen innsamling. 213 3.8 29 Breilandselva I Breilandselva har det i en del år vært fisket på to stasjoner i henholdsvis øvre og nedre del, og i en del år bare på øvre del, da det stort sett er der det har latt seg gjøre å fange laksunger i noe antall. Tabell B.9. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Breilandselva. 199 1.9 1996 12.8 7 Ca. 1 1997 24.7 1 (1) 49 () Dårlig effekt (fisken svimte i overflata og mange rømte unna) 1998 12.7 133 (1) 1999 13.9 2 () 94 (4) 2 4 1 21 8 22 21.8 3 7 23 23.8 3 1 24 24.8 3 47 2 Mangler opplysninger om innsamling. 26 12.8 3 2 «24.1 32 Dato noe usikker. 27 Mangler opplysninger om innsamling. 28 2.8 3 29.8 3 21 Mangler opplysninger om innsamling.
Breilandselva forts. 211 April «Juni 26 «6.7 1 «21.8 31 212 Mangler opplysninger om innsamling. 213 3.8 3 Åselva I Åselva foreligger det opplysninger om innsamling én gang, i 1996, da det ble fanget 3 sjøørretsmolt ved el-fiske 16. juni. Disse hadde trolig opprinnelse i en av naboelvene, Leirelvvassdraget eller Ranelva. I praksis mangler elva gyte- og oppvekstområder. Halsanelva I Halsanelva er det de fleste årene samlet inn fisk på flere stasjoner, både ovenfor og nedenfor Halsanforsen og i sideelva Navarselva. Det er imidlertid noen uklarheter rundt stasjonsnummereringen, derfor er detaljopplysninger om innsamlingssted utelatt for de fleste år. Tabell B.1. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Halsanelva. 1993 16.9 69 () 11 (4) 1994 9.9 198 (14) 97 () 199 16.9 6 (6) Se merkn. Stort antall ørret fanget, antall ikke oppgitt. 1996 14.8 34 (1) Ca. 2 1997 2.7 9 (4) 6 () 1998 13.7 28 (1) 8 () 1999 14.9 1 (17) 37 (22) 2 38 14 21 3 22 23.8 6 14 G. salaris påvist. 23 16.8 4 1 Ble rotenonbehandlet i april, og dette må derfor være årsyngel (nærmere opplysninger mangler). 24 3.6 12 42 G. salaris påvist. «23.7 9 27 Oppfølgende undersøkelser etter påvisningen, fordelt på tre lokaliteter. Ikke påvist i øvre del av elva, men i midtre og nedre. Sterkest infeksjon i midtre del. 2 Mangler opplysninger om innsamling. 26 «27 Sept./ okt. 24 Alle laksungene fanget før aluminiumsbehandlingen, nedenfor Halsanforsen, i tidevannspåvirket område. 21 av 24 var infiserte, de fleste med moderat intensitet. Ikke funnet laksunger lenger opp i vassdraget. 28 9.7 6 «11.9 6 1 laksunger ved hver av seks stasjoner. Ved stasjon tre var seks av ti laksunger infisert med opptil flere tusen G. salaris. Parasitten ble ikke påvist ved de fem andre stasjonene. 29 3.7 6 1 laksunger ved hver av seks stasjoner. G. salaris på 12 av 3 på øverste 3 stasjoner, forholdsvis lav intensitet. På nederste tre stasjoner var samtlige infisert, med høy intensitet. 21 22.6 18 Alle samlet inn øverst på anadrom strekning. «24.6 6 Plukket nedenfor Halsanforsen under rotenonbehandling. G. salaris på én lakseunge. Lav intensitet (tre gyro). 211 Rotenonbehandling. Ingen innsamling. 212 Ingen innsamling. 213 31.7 6 Fordelt på tre lokaliteter. «7.9 3
Hestdalselva I Hestdalselva er det i de fleste år fanget fisk på to lokaliteter, én like ovenfor munningen og én ovenfor Øverjordvatnet. Tabell B.11. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Hestdalselva. 1993 16.9 4 (3) 6 (2) 1994 9.9 24 (49) 89 (4) 199 16.9 39 (3) Stort antall ørret fanget, antall ikke oppgitt. 1996 14.8 33 (3) Ca. 2 1997 2.7 34 (2) 11 () 1998 13.7 3 (4) () 22 av laksungene ble undersøkt for gyro. 1999 14.9 62 (17) 29 (17) 3 av laksungene ble undersøkt for gyro. 2 3 21 34 1 22 24.8 6 G. salaris påvist. 23 16.8 18 Ble rotenonbehandlet i april, og dette må derfor være årsyngel (nærmere opplysninger mangler). 24 3.6 63 31 «23.7 9 23 Oppfølgende undersøkelser etter påvisningen i Halsanelva fordelt på tre lokaliteter. «Uke 34 67 2 Det skal ha vært undersøkt fisk, uten å påvise gyro, men nærmere opplysninger om antall og dato mangler. 26 3.8 3 34 G. salaris påvist. 27 Sept./ okt. 22 Ovenfor Øverjordvatnet, før aluminiumsbehandling. Samtlige var infisert, moderat til sterk infeksjon. I nedre del ble det ikke funnet laksunger. 28 9.7 39 «11.9 68 29 3.7 68 To stasjoner, øverst og nederst i vassdraget. 21 21.6 28 Gjennomført umiddelbart før rotenonbehandling (gyro fortsatt ikke påvist). 211 Rotenonbehandling. Ingen innsamling. 212 Ingen innsamling. 213 4.8 4 To lokaliteter. «7.9 3 Grytåga I Grytåga har innsamling stort sett foregått fra munningen og oppover, til ønsket antall fisk er fanget. Tabell B.12. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Grytåga. 23 4 147 24 19.8 3 2 2 Opplysninger mangler. 26 3 36 27 22 28 Opplysninger mangler. 29 18.8 32 21 28.9 3 211 27.6 38 212 29.8 31 213 31.7 3
Aunelva I Aunelva er det i hovedsak fisket like nedenfor den nederste fossen, og enkelte år også ned mot tidevannspåvirket område. Tabell B.13. Resultater av el-fiske og gyroundersøkelser i Aunelva. 1993 16.9 34 (4) 3 (1) 1994 9.9 114 (2) 37 (14) 199 16.9 23 (3) Stort antall Også fanget én røye > +, som også ble undersøkt for gyro. 1996 14.8 31 () Ca. 1 1997 2.7 3 () 13 () 1998 13.7 23 (2) 14 (2) 1999 14.9 27 (14) 8 (43) 2 34 8 21 3 2 22 23.8 42 12 23 24.8 3 2 24 3.6 3 21 2 Innsamling planlagt, opplysninger mangler. 26 3.8 3 2 27 3 28 3 29 3 21 14.8 3 211 27.6 32 211 1.1 3 212 3 213 31.7 3 Sørfjordelva og Brennåga Brennåga ble el-fisket 19. august 24, uten å finne laksunger. Brennåga og Sørfjordelva ble el-fisket 27. juni 211, på hele lakseførende strekning. Laksunger ble ikke funnet. Det var moderat tetthet av ørret i Brennåga, og moderat til liten tetthet i Sørfjordelva. Storelva / Bøelva. Det ble fisket 3 laksunger 21. august 211, og disse ble undersøkt uten å finne Gyrodactylus. Fisket ble foretatt i nedre del av vassdraget.
4 3 - -6-3 - - 2 1 2 - http://www.seascan.no -6-7 -6-6 Vedlegg D
-6-9 http://www.seascan.no -6-7 -8-8 -7-9 -6 1-9 - 11-7 -9-7 -6-9 2-8 -7-8 --6 4-8 6-8 -7-7-6-8 -6-7 1-9 - 11-98 7 ---6 -...... -6-6. -7-7. -8-8. -9-9.. 1 1. 2 2.
http://www.seascan.no 2-4 - 4 - - 3-2 -6-6 -1-3221 -- -7