Grieg Seafood Finnmark

Grieg Seafood Finnmark Miljøundersøkelse for settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport: 9108.01

Akvaplan - niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Frams enteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.ak vaplan.niva.no Rapporttittel / Report title Grieg Seafood Finnmark. Miljøundersøkelse for settefiskanlegg Adamselv, 2017. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Per - Arne Emaus Akvaplan - niva rapport nr / report no 9108.01 Dato / Date 1 6.01.2018 Oppdragsgiver / Client Grieg Seafood Finnmark Markedsgata 3 9510 Alta An tall sider / No. of pages 14 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsg. referanse / Client s reference Arvid Pedersen Sammendrag / Summary Det ble ikke påvist belastningseffekter i sediment eller bløtbunnsamfunn på to undersøkte stasjoner i resipienten for utslipp fra settefiskanlegget Adamselv i 2017. Organisk karbon (TOC) lå i klasse I og nitrogennivået var lavt. Nivåene av kobber, sink og fosfor i sedi mentene var lave og på bakgrunnsnivå. Økologisk klassif isering ga tilstandsklasse II "G od" for begge undersøkte bløtbunnsamfunn. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant de 10 mest forekommende artene. Oksygenmetningen i september var god gje nnom hele vannsøylen, med 90 % i bunnvannet. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per - Arne Emaus Hans - Petter Mannvik 2018 A kvaplan - niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (te kstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan - niva AS.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD............ 2 1 INNLEDNING......... 3 1.1 Bakgrunn og formål......... 3 1.2 Drift............ 3 1.3 Tidligere undersøkelser......... 3 2 MATERIALE OG METODE......... 5 2.1 Faglig program......... 5 2.2 Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering...... 5 2.3 Hydrografi og oksygen......... 6 2.4 Sedimentundersøkelse......... 6 2.4.1 Feltinnsamlinger......... 6 2.4.2 Total organisk materiale (TOM)... 6 2.4.3 Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse... 7 2.4.4 Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling... 7 2.4.5 Metallanalyser - kobber (Cu), sink (Zn) og total fosfor (Tot- P)... 7 2.4.6 Redoks - og ph målinger...... 7 2.5 Undersøkelse av bløt bunnfauna...... 7 2.5.1 Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn... 7 2.5.2 Innsamling og fiksering...... 8 2.5.3 Kvantitative bunndyrsanalyser...... 8 3 RESULTATER......... 9 3.1 Hydrografi og oksygen......... 9 3.2 Sediment......... 9 3.2.1 TOM, TOC, TN, kornfordeling og ph/eh...... 9 3.2.2 Total fosfor, sink og kobber i sedimenter...... 10 3.3 Bløtbunnfauna......... 10 3.3.1 Faunaindekser og økologisk tilstandsklassifisering... 10 3.3.2 Geometriske klasser......... 10 3.3.3 Clusteranalyser......... 11 3.3.4 Artssammensetning......... 11 4 SAMMENFATTENDE VUR DERINGER...... 13 4.1 Sammendrag......... 13 4.2 Konklusjoner......... 13 4.3 Miljøutvikling siden 2012...... 13 5 REFERANSER......... 14 6 VEDLEGG......... 15 Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister...... 15 Vedlegg 2. Analysebeviser......... 23 Vedlegg 3 - R esultater fra foregående undersøkelse i 2012... 26 Miljøundersøkelse Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport 9108.01 1

Forord Akvaplan - niva har gjennomført en miljøundersøkelse modifisert type C for s ettefiskanlegg Adamselv. Oppdragsgiver har vært Grieg Seafood Finnmark. Undersøkelsen inngår i selskapets mi ljøovervåking av bunnpåvirkningen fra anlegget. Følgende personer har deltatt: Per - Arne Emaus Akvaplan - niva Feltarbeid, rapport, prosjektleder. Roger Velvin Ru ne Palerud Jesper Hansen Andrey Sikorski Akvaplan - niva Identifisering bunndyr (Varia). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Akvaplan - niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Akvaplan - niva Identifisering bunndyr ( bløtdyr). Akvaplan - niva Identifisering bunndyr (børstemark). Hans - Petter Mannvik Akvaplan - niva Identifisering bu nndyr (pigghuder). KS r apport, faglige vurderinger og fortolkninger. Vera Remen Ingar H. Wasbotten Akvaplan - niva Koordinering av bunndyrsortering. Akvaplan - niva Koordinering av geokjemiske analyser. Akvaplan - niva vil takke Grieg Seafood Finnmark, Ar vid Pedersen, for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet : Undersøkelsen er utført av Akvaplan - niva AS med følgende underleverandører ALS Laboratory Group, Tsjekkia Akvaplan - niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for feltinnsamlinger av sedime nt og fauna, analyser av TOC, TOM, TN, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS - EN ISO/IEC 17025. Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkr editert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av kobber, sink og fosfor. Tromsø, 1 6.01.2018 Per - Arne Emaus Prosjektleder Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 2 www.akvaplan.niva. no

1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Med bakgrunn i ønske om økt produksjon og utslipp fra Adamselv Settefisk anlegg har Grieg Seafood Finnmark fått gjennomført en miljøundersøkelse for å dokumentere miljøtilstanden i resipienten som utslippspunktet fra settefiskanlegget ligger i. Et oversiktskart med s ettefiskanlegg Adamselv er vist Figur 1. Figur 1. Oversiktskart Landersfjorden med plassering av settefiskanlegg Adamselv merket med rød ramme. 1.2 Drift Adamselv Settefiskanlegg fikk i august 2015 tillatelse til økt produksjon ved sitt anlegg, fra 5 mill. stk smo lt til 10 mill. stk. Anlegget slipper ut organisk materiale fra produksjonen uten rensing, og anlegget ble gitt en utslippstillatelse på1015 tonn per år. I 2016 var det totale fôr - forbruket på ca 679 tonn, og i 2017 fram til prøvetakingstidspunktet var det ca 767 tonn. Det samlede fôr - forbruket fra januar 2016 til november 2017 var totalt 1 446 tonn (pers medd Odd Leknes). 1.3 Tidligere undersøkelser I 2012 ble det gjennomført en tilnærmet lik miljøundersøkelse i resipienten for utslipp fra settefiskanlegge t Adamselv (Velvin & Bye, 2013). Da ble det ikke påvist belastningseffekter i sedimenter eller bløtbunnsamfunn på de samme stasjonene som inngår i foreliggende undersøkelse. Miljøundersøkelse Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport 9108.01 3

Det er krav om å dokumentere miljøtilstanden rundt utslippspunktet og dette er gjort ved å bruke samme metodikk som for sjøbaserte oppdrettsanleggitt i NS9410, B - undersøkelse. En oversikt over tidligere gjennomførte B - undersøkelser for s ettefiskanlegg Adamselv er vist i Tabell 1. Tabell 1. Tidligere gje nnomførte B - undersøkelser ve d s ettefiskanlegg Adamselv. Dato prøvetaking Rapport nummer (Forfatter, år ) Produksjon inneværende generasjon (tonn) Lokalitetstilstand 15.06.2017 9108.02 (Emaus, 2017 a ) 423 tonn 12.09.2017 9108.03 (E maus, 2017 b ) 629 tonn 17.10.2011 5651.B01 (Bye, 2011) Ca 54 tonn 1 B - undersøkelsen i juni (9108.02) ble gjennomført rundt utslippspunktene til anlegget, mens B - undersøkelsen fra september (9108.03) ble gjennomført utenfor inntakspunktetil anlegget. Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 4 www.akvaplan.niva. no

2 Materiale og metode 2.1 F aglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er utført som en modifisert C - undersøkelse iht. NS 9410 :2016. En oversikt over det faglige pr ogrammet er gitt i Tabell 2. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO 5667-19 :2004: Guidance o n sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Water quality Guidelines f or quantitative sampling and sample processing of marine soft - bottom ma c ro fauna. NS 9410 :2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Interne prosedyrer. Kvalitetshåndbok for Akvaplan - niva. SFT (nå Miljødirektoratet ) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og M - 608/2016 (Miljødirektoratet, 2016). Veileder 02:2013 (revidert 2015). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til V annforskr iften. Veileder fra Direktorat - grupp en. M - 608/2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet, 2016. Tabell 2. Faglig program på stasjonene ved s ettefiskanlegg Adamselv, 2017. TOM = totalt organ isk materiale, TOC = t otal organisk karbon, N - Kjeldahl = totalt nitrogen, Cu = k obber, Zn = sink, Tot - P = total fosfor, Korn = k ornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial.. Stasjon /lokalitet Stasjon 3 Stasjon 4 Type undersøkelse Kvantitativ bunndyrsanaly se. TOM. TOC. Korn. N - Kjeldahl. Cu. Zn. Tot - P. Hydrografi/O, ph/eh. Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOM. TOC. Korn. N - Kjeldahl. Cu. Zn. Tot - P, ph/eh. Feltarbeidet ble gjennomført 08.09. 2017. 2.2 Resipientbeskrivelse og s tasjons plassering Settefis kanlegget med dets utslippspunkt ligger innerst i Landersfjorden i den innerste delen av Laksefjorden. Fra utslippspunktet skråner bunnen jevnt fra ca 25 meter ned mot det dypeste området i Landersfjorden på rundt 65 meter. Bunntopografien i området er jev n og lite kupert og har ingen terskler som skiller den fra ytre del av Landersfjorden. Stasjonsplasseringen de samme som ved forrige C - undersøkelse for st. 3 og 4 ( V elvin & Bye, 2013 ) og dermed sammenlignbare. I 2012 ble det tatt semi - kvantitative undersøkelse r ved St.1 og 2, disse ble ikke tatt i gjeldende undersøkelse. En oversikt over stasjonsdyp og GPS - koordinater er gitt i Tabell 3. Stasjonsplasseringene vist i Figur 2. Miljøundersøkelse Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport 9108.01 5

Tabell 3. Stasjonsdyp og - koordinater, Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Stasjon St. 3 St. 4 Dyp (m) 66 59 GPS 70 25,054 N 26 41,713 Ø 70 25,119 N 26 41,913 Ø Figur 2. Stasjonskart, Settefiskanlegg Adamselv, 2017. 2.3 Hydrografi og oksygen På stasjon 3 ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. 2.4 Sediment undersøkelse 2.4.1 Feltinnsamlinger Prøvene ble hentet med en 0,1 m 2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennom inspeksjonsluker etter at sedimentoverflaten var godkjent. Prøver for TOC, TOM, TN, Z n og Cu ble tatt av fra øverste 1 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium. 2.4.2 Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM - analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarb onat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen. Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 6 www.akvaplan.niva. no

2.4.3 Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i o verskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen m ellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat. 2.4.4 Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultaten er angitt som andel finstoff på t ørrvektbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstande n for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratet s veileder M - 608/2016. Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment. n TOC, mg/g < 20 I Svært g od 20-27 II God 27-34 III Mindre god 34-41 IV Dårlig > 41 V Svært dårlig 2.4.5 Metallanalyse r - kobber (Cu), sink ( Z n ) og total fosfor (Tot - P) Prøven for metallanalyse r ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP - SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved 105 C. Mengde tørrstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter dekompo nering av prøven bestemmes P2O5 ved hjelp av spektrofotometri. P - total beregnes fra P2O5. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu og Zn ble gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder M - 608/2016. Klassifisering av TOT - P inngår ikke i nevnte veileder. Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter. Cu mg/kg < 20 K lasse I 20-84 K lasse II 20-84 K lasse III 84-147 K lasse IV > 147 K lasse V Zn mg/kg < 90 Klass e I 90 139 Klasse II 139 750 Klasse III 750 6690 Klasse IV > 6690 K lasse V 2.4.6 Redoks - og ph målinger På begge stasjonene ble det utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. S urhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. 2.5 Undersøkelse av bløtbunnfauna 2.5.1 Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Ne gative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyranalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnener god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold Miljøundersøkelse Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport 9108.01 7

består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold i nærheten av utslippspunkt kan i st or grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. 2.5.2 Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment. 2.5.3 Kvantitative bunndyrsanalys er På b egge stasjonene ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2016). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvant ifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 (revidert 2015) benyttet. Følgende s tatistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenestruktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon - Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindek som inngår i NQI1 (AM BI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp- ti) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstands klassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI1 0.9-0.82 0,82-0.63 0.63-0.49 0.49-0.31 0.31-0 H 5.7-4.8 4.8-3.0 3.0-1.9 1.9-0.9 0.9-0 ES 100 50-34 34-17 17-10 10-5 5-0 ISI 2012 13-9.6 9.6-7.5 7.5-6.2 6.1-4.5 4.5-0 NSI 31-25 25-20 20-15 15-10 10-0 DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 8 www.akvaplan.niva. no

3 Resultater 3.1 H y drogra fi og oksygen Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning ved s ettefiskanlegg Adamselv, 2017 er vist i Figur 3. Profilene viser homogene vannforhold, uten sprangsjikt, i begynnelsen av september 2017. Temperaturen lå mellom 8 og 7 C fra overflate til bunn. Saliniteten lå jevnt på 34 gjennom vannsøylen, mens oksygenmetningen var 100 % i overflaten og 90 % ved bunnen. Figur 3. Vertikalprofiler. Temperatur, salth oldighet, tetthet og oksygen på stasjon ene ved s ettefiskanlegg Adamselv, 2017. 3.2 Sediment 3.2.1 TOM, TOC, TN, kornfordeling og ph/eh Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N - forholdet, kornfordeling og ph/eh i sedimentener presentert i Redoksmålingene (ph/eh) ga poeng 1 iht. Tillegg D i NS 9410:2016 for begge stasjonene. Tabell 4. TOM - nivåene var lave (3,2 og 2,2 %). TN - nivåene var også lave (1, 38 og 0,54 mg/g), og det samme var C/N - forholdene (7,6 og 7,8). TOC - nivåene var lave på begge stasjonene (til standsklasse I). Sedimentene var moderat grovkornet med pelittandel er på 50 og 32 %. Redoksmålingene (ph/eh) ga poeng 1 iht. Tillegg D i NS 9410:2016 for begge stasjonene. Tabell 4. Sedimentbeskrivelse, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/ g), C/N, kornfordeling (pelittandel% <0,063 mm) og ph/eh. Settefiskanlegg Adamselv, 2017. St. Sedimentbeskrivelse TOM TOC n TOC Tilst.kl.* TN C/N Pelitt ph/eh 3 4 Olivengrå siltig sand. Frisk lukt Olivengr å siltig sand. Frisk lukt 3,2 10,5 19,6 2,2 4,2 16,5 I S vært god I S vært god 1,38 7,6 50 7,3 / 21 0,54 7,8 32 7,3 / 6 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < 0.063 mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1- F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993). Miljøundersøkelse Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport 9108.01 9

3.2.2 Total fosfor, sink og k obber i sedimenter Nivåe ne er presentert i Tabell 5. Typiske ve r dier for fosfor i sediment ligger mel lom 700 og 1300 mg/kg. Konsentrasjonen var 910 mg/kg på st. 3 og 730 mg/kg på st. 4. Begge fosfor - nivåene må karakteriseresom naturlig lave. Sink - og kobbernivåene var lave på begge stasjonene ( tilstandsk lasse I). Tabell 5. Sedimentanalys er. Fosfor, sink og kobber, alle i mg/kg TS, Settefiskanlegg Adamselv, 2017 St. Tot - P Zn K lass e Zn Cu Klasse Cu 3 910 26,4 I 7,7 I 4 730 18,9 I 5,3 I 3.3 Bløtbunnfauna 3.3.1 Faunaindekser og økologisk tilstandsklassif isering Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysener presentert i Tabell 6. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. På St.3 var det 937 individer fordelt på 59 arter. På St.4 ble det registrert 928 individer og 55 arter. Samtlige faunaindekser viste økologisk tilstandsklasse II " G od" på begge stasjonene J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere me llom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var relativ jevn på begge stasjonene med indekser på 0,68 og 0,70. Tabell 6. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, H = Shannon - Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. A nt. ind. Ant. arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J 3 937 59 3,76 23,2 0,76 8,93 22,46 0,705 0,62 1,784 0,68 4 928 55 3,75 23,1 0,75 8,97 22,70 0,707 0,61 1,728 0,70 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig 3.3.2 Geometriske klass er Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antall et individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til V edlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av met oden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y - aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mo t høyere klasser. Kurven e hadde moderat høye startpunkter og strakk seg ikke nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Kurveforløpene ga ingen indikasjoner på faunaforstyrrelser Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 10 www.akvaplan.niva. no

Figur 4. Bløtbunn fauna vist som antall arter mot anta ll individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene ved s ettefiskanlegg Adamselv, 2017 (pr. 0, 2 m 2 ). 3.3.3 Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se me todebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dend r ogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts - og individfordeling vil få 0 ( 0 %) ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 ( 100 %) ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts - og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre even tuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Faunasammensetningen på St.3 og St.4 var 74 % lik. Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen ved Settefiskanlegg Adamselv, 2017. 3.3.4 Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti a rt sliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på v erdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På begge stasjonene var den nøytrale muslingen Ennucula tenuis mest tallrik med 29 og 27 %, etterfulg t av den tolerante børstemarken Galathowenia oculata og den sensitive muslingen Crenella d ecussata. Ellers var det en naturlig blanding av representanter fra de ulike økologiske grupper, unntatt forurensningsindikatorer, blant topp - ti på begge stasjonene. Miljøundersøkelse Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport 9108.01 11

Tabell 7. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Settefiskanlegg Adamselv, 2017. St 3 Ant. Kum. EG St 4 Ant. Kum. EG Ennucula tenuis 283 29 % II Ennucula tenuis 261 27 % II Galathowenia oculata 150 45 % III Galathowenia oculata 178 46 % III Crenella decussata 89 54 % I Crenella decussata 72 54 % I Thyasira sarsii 58 60 % IV Paradoneis eliasoni 45 58 % II Levinsenia gracilis 55 66 % II Thyasira gouldi 41 63 % I V Thyasira gouldi 44 70 % IV Levinsenia gracilis 36 66 % II Maldane sarsi 29 73 % IV Diaphana minuta 31 70 % ik Nuculana sp. juv. 25 76 % ik Thyasira sarsii 27 73 % IV Abra nitida 22 78 % III Pholoe assimilis 24 75 % III Diaphana minuta 22 80 % ik Mac oma calcarea 23 77 % IV *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, 2013. I k = ikke kjen t gruppe. Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 1 2 www.akvaplan.niva. no

4 Sammenfattende vurderinger 4.1 Sammendrag Resultatene fra miljø overvåkingen (type modifisert C) ved s ettefiskanlegg Adamselv, 2017, kan samme n holdes som følger: Det ble ikke registrert oksygenkritiske forhold i vannsøylen. Oksygenmetningen i bunnva net var 90 % i september 2017. TOC - nivået var lavt i sediment fra begge stasjonene (tilstandsklasse I ). TOM og TN var lave i sedimentene fra begge stasjonene og det samme var C/N - forholdet. Total fosfor var naturlig lavt, og sink - og kobberkonsentrasjonene lave ( klasse I ). Sedimentene var moderat grovkornet. Klassifisering av økologisk tilstand, basert på faunaindeksene i veileder 02:2013, viste klasse II " G od " for begge bløtbunnsamfunne ne. Det ble ikke registrert forurensnings - indikatorer blant topp - 10 på noen av stasjonene. 4.2 Konklusjoner Det ble ikke påvist belastningseffekter i sediment eller bløtbunnsamfunn på to undersøkte stasjoner i resipienten for utslipp fra settefiskanlegget Adamselv i 2017. Organisk karbon (TOC) lå i klasse I og nitrogen nivået var lavt. Nivåene av kobber, sink og fosfor i sedimentene var lave og på bakgrunnsnivå. Økologisk klassifisering ga tilstandsklasse II " G od" for begge undersøkte bløtbunnsamfunn. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant de 10 mest forekommende a rtene. Oksygenmetningen i september var god gjennom hele vannsøylen, med 90 % i bunnvannet. 4.3 Miljøutvikling siden 201 2 Resultatene fra en tilsvarende miljø undersøkelse (se Vedlegg 3) på de samme stasjonene i november 2012 (Velvin & Bye, 2013 ) viste at n iv åene av totalt organisk karbon (TOC) var lave på de to stasjonene (tilstandsklasse I - II). Laveste TOC - nivå ble funnet på stasjon 4 i fjernsonen. Innholdet av fosfor var relativt lavt. Zn - og Cu - nivåene var også generelt lave på de to stasjonene (tilsta ndsklasse I). De kvantitative bunndyrsanalysene, basert på diversitets - indeksene, ga den gang tilstandsklasse I. Det er imidlertid gjort en re - klassifisering ved bruk av dagens klassegrenser for diversitetsindeksene, som ga tilstandstandsklasse II " G od". På begge stasjonene ble samfunnene karakterisert ved relativt høye diversitetsindekser og naturlig individfordeling uten dominans av forurensningstolerante arter. Vurdert mot dagens resultater ( september 2017) er det ikke påvist vesentlige miljøendringer i sedimenter eller bløtbunnsamfunn siden 2012. Miljøundersøkelse Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport 9108.01 13

5 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B & Walday, M., 1993. Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør - Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport 1990-91. Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bye, B. E., 2011. Miljøundersøkelse type B, Adamselv oktober 2011. APN - 5651.B01 Direktoratgruppen, 2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02:2013 (rev. 2015). 263 s. Emaus, P - A., 2017 a. B - undersøkelse Adamselv Settefisk, juni 2017. APN - 9108.02 Emau s, P - A., 2017 b. B - undersøkelse Adamselv Settefisk, s eptember 2017. APN - 9108.03 ISO 5667-19: 2004. Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665:2014. Water quality Guideline s for quantitative sampling and sample processing of marine soft - bottom macrofauna. Miljødirektoratet, 2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M - 608/2016. 24 s. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, 2013. Nor wegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO 6475-2013. 48 p. Velvin, R. & B - E. Bye, 2013. Grieg Seafood. C undersøkelse i resipienten for utslipp fra Adamselv settefiskanlegg, 2012. Akvaplan - niva rapport 6153. 23 s. Pers. medd. Odd Leknes, biologisk controller, Grieg Seafood Finnmark Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 14 www.akvaplan.niva. no

6 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre - og plantesamfunnet på e n lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på in dividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art b lir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon - Wieners indeks (Shannon& Weaver, 1949) er gitt ved formelen: der n i = antall individer av art i i prøven N = tota l antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon - Wieners indeks Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversit eten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i total antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. er forventet antall ar ter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder total N individer og s arter og har følgende formel: der N = total antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delpr øve (av de N ) s = total antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x =0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis ant all arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt indivi dantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, asym m etrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log - normal fordelingskurve. Miljøundersøkelse Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport 9108.01 15

Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfat tige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log - normalfordelingen. Derfor kan avvik f ra log - normalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log - normalfordelin gskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stas jon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons - og ordinasjons - analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater ell er stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons - og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot - transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed reduser e eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray - Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): der n = antall arter sammenlignet X ki = antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts - og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group- average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NS I) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - 1: sensitive arter, EG - II: indifferente ar ter, EG - III: tolerante arter, EG - IV: opportunistiske arter, EG - V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsi ndeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Samm ensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst - atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (No r wegian quality status, vers i on 1) = [0.5* (1 - AMBI/7) + 0.5*(SN/2. 7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 16 www.akvaplan.niva. no

Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, 1957. An o rdination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27:325-349. Hurlbert, S.N., 1971. The non - consept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52:577-586. Pielou, E. C., 1966. Species - diversity a nd pattern - diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, 370-383. Rygg, B., 2002. Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO 4548-2002. 32 p. Shannon, C.E. & W. Weaver, 1949. The Mathematical Theory of Communication. Un iv Illinois Press, Urbana 117 s. Miljøundersøkelse Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport 9108.01 17

Statistikk resultater, Settefiskanlegg Adamselv, 2017 : Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. St3 St4 no. ind. 1865 937 928 no. spe. 73 5 9 55 Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. St3_01 St3_02 St4_01 St4_02 no. ind. 1865 539 398 519 409 no. spe. 73 48 42 45 39 Shannon - Wiener: 3,8 3,7 3,7 3,8 Pielou 0,68 0,69 0,68 0,71 ES100 23 23 23 23 SN 2,11 2,09 2,08 2,04 ISI - 2012 9,42 8,43 8,93 9,00 AMBI 1,846 1,722 1,883 1,573 NQI1 0,75 0,76 0,75 0,76 NSI 22,5 22,4 22,6 22,8 DI 0,682 0,550 0,665 0,562 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. St 3 St 4 Shannon - Wiener: 3,76 3,75 Pielou 0,68 0,70 ES100 23,2 23,1 SN 2,10 2,06 ISI - 2012 8,93 8,97 AMBI 1,784 1,728 NQI1 0,76 0,75 NSI 22,46 22,70 DI 0,62 0,61 Tilstandsklasse neqr *) 0,705 0,707 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI Geometriske klasser int. St3 St4 1 20 18 2,3 14 9 4-7 9 10 8-15 5 6 16-31 5 6 32-63 3 3 64-127 1 1 128-255 1 1 256-511 1 1 512-1023 0 0 Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 18 www.akvaplan.niva. no

Artsliste Miljøundersøkelser Adamselv Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Stasjonsnr.:St3 PLATYHELMINTHES NEMERTINI Platyhelminthes indet. 1 1 NEMATODA Nemertea indet. 1 1 2 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Cossurida Spionida Capitellida CRUSTACEA Malacostraca Cumacea Nematoda indet. 1 1 2 Scoloplos sp. 1 1 2 Levinsenia gracilis 35 20 55 Paradoneis eliasoni 4 3 7 Cossura longocirrata 6 2 8 Dipolydora socialis 1 1 Malacoceros sp. 1 1 Spi o limicola 1 1 Chaetozone sp. 8 1 9 Capitella capitata 2 1 3 Heteromastus filiformis 1 1 Chirimia biceps 2 1 3 Maldane sarsi 16 13 29 Euclymene affinis 3 3 Praxillella praetermissa 4 4 8 Euclymeninae indet. 3 2 5 Maldanidae indet. 1 1 Opheliida Ophelina acuminata 2 2 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Phyllodoce groenlandica 1 1 2 Harmothoe imbricata 1 2 3 Enipo torelli 1 1 Pholoe assimilis 5 2 7 Pholoe inornata 1 1 Syllis sp. 1 1 Nephtys ciliata 7 10 17 Nephtys incisa 1 1 Nephtys paradoxa 1 1 Eunicida Lumbrineris mixochaeta 2 2 Oweniida Galathowenia oculata 88 62 150 Owenia sp. 5 5 Flabelligerida Diplocirrus glaucus 1 1 Terebellida Cistenides hyperborea 2 2 Laphania boecki 1 1 Leaena ebranchiata 3 3 Eudorella sp. 1 3 4 Diastylis rathkei 1 1 Amphipoda Miljøundersøkelse Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport 9108.01 19

Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum MOLLUSCA Caudofoveata Podoceridae indet. 1 1 Caudofoveata indet. 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Diaphana minuta 10 12 22 Cylichn ina sp. 1 5 6 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis 161 122 283 Nuculana sp. juv. 12 13 25 Yoldiella lenticula 7 4 11 Yoldiella lucida 1 1 Yoldiella nana 5 5 Yoldiella solidula 2 4 6 Mytiloida Crenella decussata 55 34 89 Dacrydium vitreum 1 1 Myti lus edulis 1 1 2 Veneroida Thyasira dunbari 2 2 Thyasira flexuosa 10 7 17 Thyasira gouldi 16 28 44 Thyasira sarsii 38 20 58 Astarte sp. juv. 1 1 Parvicardium pinnulatum 3 2 5 Macoma calcarea 8 4 12 Abra nitida 11 11 22 Kelliella miliaris 1 1 Myo ida Mya sp. juv. 1 1 Pholadomyoida Thracia sp. juv. 1 1 BRYOZOA ECHINODERMATA Ophiuroidea TUNICATA Ascidiacea Stasjo nsnr.: St4 FORAMINIFERA Bryozoa indet. - 1-1 Ophiuroidea indet. juv. 1 1 Ascidiacea indet. (solit) 1 1 2 Maks: 161 122 283 Antall: 52 47 66 Sum: 967 CNIDARIA Hydrozoa NEMERTINI Foraminifera indet. - 1-1 Hydrozoa indet. - 1-1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Nemertea indet. 1 1 Scoloplos sp. 10 4 14 Levinsenia gracilis 20 16 36 Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 20 www.akvaplan.niva. no

Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum CRUSTACEA Copepoda P aradoneis eliasoni 40 5 45 Cossurida Cossura longocirrata 4 4 Spionida Laonice cirrata 1 1 Prionospio cirrifera 2 2 Spio limicola 7 3 10 Chaetozone sp. 3 7 10 Capitellida Heteromastus filiformis 1 1 Chirimia biceps 1 1 Maldane sarsi 5 5 Euclyme ne affinis 1 1 Praxillella praetermissa 2 2 4 Euclymeninae indet. 5 3 8 Phyllodocida Eteone flava/longa 7 2 9 Harmothoe glabra 2 2 Pholoe assimilis 18 6 24 Pholoe baltica 1 1 Goniada maculata 1 1 2 Nephtys ciliata 12 9 21 Nephtys paradoxa 1 1 2 Amphinomida Paramphinome jeffreysii 1 1 Eunicida Abyssoninoe scopa 1 1 Lumbrineris aniara 1 1 Lumbrineris mixochaeta 4 4 Oweniida Myrioglobula malmgreni 1 1 Galathowenia oculata 131 47 178 Myriochele olgae 1 1 Owenia sp. 3 3 6 Flabelligerida Di plocirrus glaucus 2 1 3 Terebellida Cistenides hyperborea 1 1 Amphictene auricoma 1 1 Laphania boecki 2 2 Leaena ebranchiata 1 1 Calanoida Calanoida indet. 1 1 Malacostraca Cumacea Diastylis rathkei 1 1 2 Amphipoda Hippomed on sp. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 1 1 Opistobranchia Pyramidellomorpha Ondina divisa 1 1 Cephalaspidea Diaphana minuta 11 20 31 Cylichnina sp. 1 5 6 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis 128 133 261 Nuculana pernula 3 2 5 Nucu lana sp. juv. 6 16 22 Yoldiella lenticula 2 4 6 Yoldiella lucida 1 1 Yoldiella nana 1 8 9 Miljøundersøkelse Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport 9108.01 21

Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum ECHINODERMATA Asteroidea Mytiloida Veneroida Myoida Yoldiella solidula 3 3 6 Crenella decussata 33 39 72 Mytilus edulis 2 2 Thyasira flexuosa 2 2 Th yasira gouldi 19 22 41 Thyasira sarsii 6 21 27 Astarte sp. juv. 1 1 Parvicardium pinnulatum 2 3 5 Macoma calcarea 14 9 23 Abra nitida 3 18 21 Mya sp. juv. 1 1 Asteroidea indet. juv. 1 1 Maks: 131 133 261 Antall: 49 43 62 Sum: 952 TOTAL: Maks: 283 Sum: 1919 Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 22 www.akvaplan.niva. no

Vedlegg 2. Analysebeviser Miljøundersøkelse Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport 9108.01 23

Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 24 www.akvaplan.niva. no

Miljøundersøkelse Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport 9108.01 25

Vedlegg 3 - R esultater fra foregående undersøkelse i 201 2 Stasjonsdyp og - koordinater, Adamselv Landersfjorden 2012. Stasjon St. 3 St.4 Dyp (m) 66 67 GPS N 70 2 5,054 Ø 26 41,713 N 70 25,119 Ø 26 41,913 Stasjonsplassering og plassering av utslippspunkter for settefiskanlegg Adamselv. Utslippspunkten er markert med flagg. Sedimentanalyser. TOC og kornfordeling, Adamselv, Landersfjorden, 14.11.2012. St. Sedi mentbeskrivelse TOC, mg/g N - TOC Tilstandskl. Pelitt= % <0,063 mm ph/eh 3 Gråbrun silt med grønnskjær. Ingen lukt 4 Gråbrun silt med grønnskjær. Ingen lukt 13,0 23 II - God 44,5 6,4 19 I Meget god 31,2 Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 26 www.akvaplan.niva. no

Sedimentanalyser. Total fosfor (P- total), si nk (Zn) og Kobber (Cu), alle i mg/kg TS, Adamselv, Landersfjorden, 14.11.2012. St. P - total Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.klassif. Cu 3 1510 26,8 I Bakgrunn 11,7 I Bakgrunn 4 1860 18,7 I Bakgrunn 7,0 I Bakgrunn I 2012 ble det benyttet klasseg renser fra Molvær m.fl., 1997). En re - klassifisering iht. dagens klassegrenser viste at Cu og Zn havnet i samme tilstandsklasse som sist. Antall arter og individer (pr. 0,2 m 2 ), diversitetsindekser og jevnhet (snitt av to replikater) i bløtbunnsamfunnene, Adamselv, Landersfjorden 14.11. 2012. H = Shannon - Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Forventet artstall i en tilfeldig stikkprøve på 100 individer fra stasjonen. J = Pielous jevnhetsindeks. Klassifisering av miljøtilstand er vist ved tilstand s klasser (i p arentes) og fargekoder. St. Individtall Ant arter H ES 100 J 3 1861 71 3,9 (II God) 27 (I I God ) 0,66 4 1754 76 3,9 (I I God ) 26 (I I God ) 0,66 I 2012 ble det benyttet klassegrenser iht. Veileder 01:2009. Det er derfor gjort en reklassifisering med bruk av dagens klassegrenser for diversitetsindeksene og tilsta n d ble nedklassifi sert fra klasse I til klasse II. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene, Adamselv, Landersfjorden 14.11.2012 (pr. 0,2 m 2 ). Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen, Adamselv L andersfjorden, 14.11.2012 Antall individer og kumulert prosent for de 10 dominerende artene på stasjonene ved Anderselv, Landersfjorden, 14.11. 2012. Stasjon 3 Ant. Kum. Stasjon 4 Ant. Kum. Galathowenia oculata 691 37 % Galathowenia oculata 619 35 % Enn ucula tenuis 274 52 % Ennucula tenuis 229 48 % Praxillella praetermissa 73 56 % Thyasira gouldi 110 55 % Scoloplos acutus 57 59 % Spio arctica 86 59 % Thyasira gouldi 55 62 % Owenia polaris 85 64 % Spio arctica 45 64 % Diplocirrus glaucus 58 68 % Dipl ocirrus glaucus 44 66 % Praxillella praetermissa 46 70 % Paradoneis eliasoni 40 69 % Crenella decussata 45 73 % Yoldiella solidula 38 71 % Lumbrineris mixochaeta 42 75 % Retusa obtusa 36 72 % Macoma calcarea 37 77 % Miljøundersøkelse Settefiskanlegg Adamselv, 2017. Akvaplan - niva AS Rapport 9108.01 27

Nivåene av totalt organisk karbon ( TOC) var noe forhøyet på stasjon 2 (tilstandsklasse III) og re l ativ lave på de øvrige stasjonene (tilstandsklasse I - II). Laveste TOC nivå ble funnet på stasjon 4 i fjernsonen. Innholdet av fosfor var relativt lavt på stasjon 2, 3 og 4. Høyeste nivå ble fun net på stasjon 1 mens laveste nivå ble målt på stasjon 3. Både Zn og Cu nivåene var generelt lave på stasjonene. Med unntak av noe forhøyet kobbernivå på stasjon 1 (tilstandsklasse II) ble alle sedimentene klassifisert til tilstandsklasse I. De kvalitative (semikvantitative) bunndyrsvurderingene på viste at bunndyrsamfunnet lokalt ved utslippsledningen på stasjon 1 var noe påvirket (miljøtilstand 2 iht. NS 9410 klassifisering ). Bunndyrsamfunnet på stasjon 2 ( ved nytt utslippspunkt ) fikk miljøtilstand 1, men forekomster av tolerante arter og relativ høy artsrikdom og individtetthet viste at samfunn et var preget av god tilgang på organisk materiale (stimuleringsfase). De kvantitative bunndyrsanalysene ga tilstandsklasse I for bunndyrssamfunnene på stasjon 3 o g 4. På begge stasjonene ble samfunnene karakterisert ved relativt høye diversitetsindekser og naturlig individfordeling uten dominans av forurensningstolerante arter. Det er gjennomført en miljøundersøkelse (typer C) i resipienten for utslipp fra Adamsel v settefiskanlegg. Resultatene viste små lokale belastningseffekter i sediment og bunndyrsamfunn på stasjon 1 og 2 (nærsonen). Det ble ikke påvist tilsvarende effekter på stasjon 3 og 4 i fjernsonen. Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 28 www.akvaplan.niva. no