Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling og inkludering Hvem har ansvaret? Fakta Hva tenker dere er viktig? Hva fungerer. Lokale tiltak 1
Hva mener NSO: Det er et grunnleggende prinsipp for NSO at alle skal ha lik rett til utdanning. Akademia skal være et forbilde for god likestilling og en veiviser for samfunnet forøvrig. Akademia skal være i front for et bredt likestillingsperspektiv, med kjønn, legning, funksjonsnedsettelser, etnisitet, livssyn, kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn i fokus. Man skal utvikle positive særtiltak og verdsette utradisjonelle egenskaper og kompetanse. Høyere utdanning bør representere det samme for etniske minoriteter som for den etniske majoriteten. For den enkelte skal det være et middel til sosial mobilitet og til å realisere sine evner og talenter, og for nasjonen et middel til å ta i bruk hele befolkningens ressurser. Kvalitetsperspektiv Mangfold en verdi i seg selv Men også en rekke tilleggsgevinster 2
Rekruttering For å rekruttere en høyere andel minoritetsungdom til akademia er det nødvendig med God informasjon på et tidlig tidspunkt. Gode veiledningstjenester i grunnopplæringen og videregående. Gi informasjon om mulighetene i hele akademia, og fokuserer på muligheter utover de såkalte ALI-fagene (advokat, lege og ingeniør). Gode rollemodeller. Interesseorganisasjoner for minoriteter er en viktig ressurs i rekrutteringsarbeidet. I tillegg til overordnede tiltak for likestilling, er det nødvendig med positive særskilte tiltak for enkelte grupper. Særskilte tiltak rettes mot grupper for å oppveie særskilte systematiske og andre hinder disse møter i hverdagen, mens individuell tilrettelegging gis til enkeltstudenter etter deres behov. Bred rekruttering på både yrkesfaglig og studieforberedende videregående skoler kan sikre alle elever skal ha et reelt valg av studier. Mentorordninger som fokuserer på erfaringsutveksling mellom forskere og studenter er en god måte å skape økt interesse for videre akademisk karriere for studenter og stipendiater, og ved opprykk til professor. Sosioøkonomisk bakgrunn Høyt frafall i videregående og høyere utdanning. Sosial og økonomisk bakgrunn påvirker hvordan studenter velger høyere utdanning. Det er et viktig prinsipp for NSO at det jobbes for et akademia som motvirker reproduksjon av og økning i sosiale ulikheter. Sosioøkonomisk bakgrunn har også en påvirkning på gjennomføring og frafall i høyere utdanning. I tillegg til rekrutteringstiltak er det også nødvendig med tiltak som sikrer studenters mulighet til å gjennomføre studieløpet. Kjønnsperspektiv? 3
Veiledning God, tett og tilpasset veiledning! Det bør innføres en veiledningsordning om akademia som en del av voksenopplæringen, som innvandrere får et tilbud om når de kommer til Norge. Det bør legges til rette for studieforberedende kurs, samt gode ordninger for å få godkjent utenlandsk utdanning eller muligheter for å ta kvalifiserende kurs. Det skal være mulig å kombinere studiehverdag og religiøs utøvelse. Utdanningsinstitusjonene skal sørge for at studentene har tilgang til et eget livssynsnøytralt rom hvor det er mulig å praktisere sin tro. 4
Ansettelser Hva som vektlegges i ansettelses- og opprykksprosesser er ikke likegyldig i et likestillingsperspektiv. NSO mener at ansettelser ved høgskoler og universitet skal legge mest vekt på faglig og pedagogisk utviklingspotensial og kompetanse, og ikke for eksempel publiseringspoeng. Samtidig er det viktig å ha fokus på mangfold. Erfaringer, bakgrunn, formidlingsevne og evne til å tilegne seg kunnskap. Ansettelseskomiteer skal være representative. Hvem har ansvaret? Likestilling er et felles ansvar! Utdanningsinstitusjonene, departementene, studentsamskipnadene, vertskommuner og studentene selv. 5
Staten, gjennom Kunnskapsdepartementet (KD) og Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet (BLD), har det overordnede ansvaret. Utdanningsinstitusjonene er lovpålagt til å sørge for et godt læringsmiljø og arbeidsmiljø hvor alle er inkludert. Studentsamskipnadene har ansvar for å sikre at deres velferdstilbud er tilgjengelig for alle studenter, og sørge for god informasjon og god utvikling av sine tilbud. Vertskommunene har ansvaret for å sikre at kommunale hjelpe- og tilretteleggingstjenester gjøres tilgjengelig for enhver som har behov for det. Ansvarlige ved hver institusjon må ha et ansvar for å ta imot henvendelser som omhandler diskriminering og trakassering og følge opp dette studentombud? Studentene har et felles ansvar for å respektere og inkludere sine medstudenter, sørge for en studiehverdag fri for mobbing og trakassering og kreve evalueringer og endringer ved egen institusjon. Utdanningsstatistikk fra SSB tyder på at Det finnes skjevheter i høyere utdanning når det gjelder hvilke utdanninger innvandrere søker til, hvilket land disse har sin bakgrunn fra i og hvilken generasjon innvandrere de er. Over 25 % av befolkningen i Norge har fullført høyere utdanning, blant innvandrerbefolkningen er tallet 18 %. 33 % av masterstudentene i farmasi er innvandrere, 2 % lærerstudentene. 3 av 10 innvandrere avslutter videregående underveis. Størst andel norskfødte med innvandrerforeldre studerer. Jentene kommer totalt sett best ut. 6
Hva fungerer? Lokal forankring Både studenter, administrasjon og forelesere må føle ansvar for studiemiljøet Studentmedvirkning Frafall skyldes ofte at en ikke er sosialt inkludert. Sosiale møteplasser Gode og varierte muligheter til å delta i studentmiljø som studentdemokratiet og studentsosiale foreninger. De lokale studentmiljøene må tilrettelegge for deltagelse fra denne gruppen i deres egne rekrutteringsstrategier. Utfordringer Semesterstart og alkoholkultur Kan det å si flerkulturell i seg selv kan være stigmatiserende? Eller for redd for å stigmatisere? Opptakssystemer Gjennomføring Skjeve utgangspunkter Lokale utfordringer på HiØ? 7