I N F O R M A S J O N S B L A D F O R N O R S K R E N H O L D S V E R K S- F O R E N I N G U T G I T T A V N O R S K R E N H O L D S V E R K S - F O R E N I N G Kamp om avfallet Økt velferd gir mer avfall. Søppelberget vokser, men i mange land øker interessen for å spise av søppellasset. Skjerpede regler for deponi har ført til at stadig mer avfall blir gjenvunnet eller utnyttet til energi. Søppel er en stor ressurs. Dermed er kampen om avfallet i gang. AV ERIK LARSEN Direktør Håkon M. Dahl i Norsk renholdsverks-forening (NRF) er glad for at ISWA-konferansen i Stavanger 3. 5. september 2001 satte søkelys på avfall i et globalt konkurransesamfunn. Dahl er meget godt fornøyd med både den faglige og tekniske gjennomføringen av konferansen. Han framhever temaene på konferansen som strategisk viktige. Store internasjonale selskap har gjort sitt inntog på avfallssektoren. For at de mindre selskapene skal overleve i den kommende konkurransen, må de samarbeide, sier Dahl. NRF opplever at stadig flere konsern blir opptatt av at de har en utslippsside, og at denne ikke bare er et problem, men også kan være en ressurs for noen. Internasjonale konsern kan gjøre avtaler om avfallshåndtering som gjelder mange land. Både for det enkelte konsern og den som får oppdraget med å håndtere avfallet, kan det dreie seg om betydelige summer og gevinster. For at de små selskapene skal kunne være med i konkurransen, er det nødvendig med et internasjonalt og nasjonalt samarbeid, mener Dahl. Til ISWA-konferansen kom deltakere fra mer enn 40 land. En delegasjon kom for eksempel fra Kina. Store nasjoner ser at økt velstand gir store utfordringer med hensyn til avfallshåndteringen. Bare i Norge økte mengden husholdningsavfall fra 174 kilo per person i 1974 til 314 kilo per person i 1999. Husholdningene bidrar med 1,4 millioner tonn avfall, mens næringsavfallet er på over 4 millioner. På få år er material- og eller energigjenvinning blitt en stadig viktigere del av avfallsbehandlingen. I Norge i dag går noe over 50 prosent av avfallet til materialgjenvinning eller forbrenning/energiproduksjon, mens litt under 50 prosent havner på deponier. Mange nasjoner har som mål å redusere andelen som går til deponi, men ikke alle er kommet like langt som mange europeiske land. Noen har muligheter for å ligge foran i kampen om avfallet. Mer informasjon: Direktør Håkon M. Dahl e-post: haakon-dahl@nrfo.no Daværende miljøvernminister Siri Bjrke sammen med direktør Håkon M. Dahl i NRF på ISWA-konferansen i Stavanger i begynnelsen av september.
Direktørens spalte Et nytt hakk videre... Overskriften er et uttrykk for at NRF er kommet et nytt steg videre i utviklingen. Jeg håper medlemmene har det samme inntrykket.vi begynner nå etter hvert å få plass viktige funksjoner for å kunne yte et bedre tilbud til medlemmene gjennom blant annet oppbygging av kurs- og seminarvirksomhet. I 2001 har NRF hatt i overkant av 400 personer som deltakere på kurs og seminarer. Flesteparten av disse er ansatte hos våre medlemmer.vi ser imidlertid at antallet deltakere fra andre etater som ikke er medlemmer hos oss er økende. Noe vi tar som et tegn på at våre kurs og seminarer har tema og innhold som treffer markedet. En annen stor begivenhet dette året var gjennomføringen av Avfallskonferansen i tilknytning til den internasjonale ISWA-kongressen i Stavanger tidligere i høst. Dette var en stor utfordring for NRF som vertskap. Tilbakemeldingene fra deltakere er gode.til sammen var det over 700 deltakere på konferansen.til neste år er vi tilbake til gammelt gjenge med den årlige avfallskonferansen i Tromsø. Programmet blir meget spennende med dagsaktuelle tema. Så sett av 4. til 6. juni neste år for konferansedager i Tromsø. Årets generalforsamling fattet viktige beslutninger med hensyn til ny medlemsstruktur i NRF. Dette betyr at NRF tilpasser utviklingen innen avfallssektoren uten å gi avkall på identiteten. Utviklingen går imidlertid fort og medlemsbegrepet vil nok være tema i framtide strategi- og utviklingsdiskusjoner i foreningen - noe som er et sunnhetstegn... Alle medlemmer og lesere ønskes en avstressende julehelg og et nytt spennende år. Utfordringene blir mange i 2002.Var det noen som nevnte nye emballasjeavtaler, utslippsavgift, konkurranseutsetting... God jul og godt nytt år! Håkon M. Dahl Null kunnskap om PCB Kunnskapen om PCB-haldige vindauge er lik null blant innbyggjarane, viser meiningsmålinga utført for NRF av MMI. Dette trass i at PCB har vore totalt forbode i 21 år. Her har altså både avfallsbransjen og offentlege styresmakter ein kjempejobb å gjera. I kampanjen vert dette ein av dei fraksjonane det vert fokusert på. Eit behandlingssystem av isolerglasvindauge produsert mellom 1965 og 1975 er no på plass i Noreg. Dei fleste kommunar og renovasjonsselskap har vel også fått på plass eit mottakssystem. SFT reknar likevel at heile 50 kg PCB går på fylling og til forbrenningsanlegg kvar dag! Det står att ca 2000 kg PCB berre i isolerglasvindauge. Når 250 kg er nok til å forureine heile Oslofjorden, forstår ein at PCB-vindauge er ei tikkande miljøbombe. Staten har sett av 12 millionar kroner neste år til dette. Sjølv om dette er altfor lite, er det svært viktig at renovasjonsbransjen får på plass gode innsamlingssystem og informerer både innbyggjarar og bedrifter om denne saka. Risikoen er stor for enorme oppryddingskostnader dersom PCB-vindauge også i framtida går på fyllinga. NRF er mellom anna oppteken av at denne ordninga ikkje skal påføre kommunane ekstra kostnader. Hotellavtalen med Rica NRF har som kjent inngått en hotellavtale med Rica Hotels som gjelder fra 1. august 2001. Hotellavtalen gjelder alle NRFs medlemmer og ansatte i medlemskommunen eller bedriften. Foruten overnatting gjelder avtalene også kurs og konferanser med gunstige priser. Rica Hotels er Norges eneste landsdekkende hotellkjede.vi har fått tilbakemelding om at dette er en bra avtale og at brukerne er veldig fornøyde. Gratis avis følger med, og i tillegg opererer mange av hotellene med gratis parkering. Skulle det være spørsmål om avtalen, så vennligst kontakt NRFs sekretariat. Marianne Rica Hotel Bygdøy Allé, Oslo 2
Endring av sluttbehandlingsavgiften Finansdepartementet foreslår i St.prp. 1 en radikal omlegging av sluttbehandlingsavgiften til en utslippsavgift ved forbrenning og en avgift som er differensiert etter standard på deponiet for avfall til deponi. NRF er positiv til denne omleggingen, men krever å få være med i det utredningsarbeidet som må igangsettes før utslippsavgiften innføres, sier direktør Håkon M. Dahl i NRF. Forbrenning Finansdepartementet har evaluert sluttbehandlingsavgiften for avfall. I St.prp. 1 2001-2002 Statsbudsjettet gjengis deler av denne evalueringen. Finansdepartementet foreslår at avgiften på forbrenning omgjøres til en utslippsavgift. Finansdepartementet skriver: «Arbeidsgruppen anbefaler at sluttbehandlingsavgiften for avfallsforbrenningsanlegg blir lagt om til en utslippsavgift basert på kontinuerlige målinger for enkelte parametre, og løpende prøvetaking for andre. Gruppen anbefaler at anlegg som forbrenner mindre enn en bestemt mengde avfall pr. år og hvor målekostnadene kan bli uforholdsmessig store, kan velge et alternativ med en beregnet avgift som fastsettes ut fra antatte utslippskoeffisienter. Et alternativ vil være at disse anleggene betaler en avgift målt pr. tonn avfall som forbrennes.avgiftene skal prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall.arbeidsgruppen har ikke vurdert et konkret nivå for en utslippsavgift. Gruppen presiserer at et endelig forslag til en utslippsavgift vil kreve ytterligere utredning både med hensyn til hvilke stoffer som bør inngå, hvilke stoffer som måles, hvor høye avgiftssatsene skal være og hvor stor forskjell det bør være mellom det presumptive alternativet og en ren utslippsavgift.videre må provenyvirkningene, konsekvensene for anleggene og for avgiftsmyndighetene utredes nærmere. Det vil kreve ytterligere utredning før et konkret forslag til en utslippsavgift kan legges frem for Stortinget.» NRF er positive til Finansdepartementets forslag. NRF vil derfor be om å få være med i det utredningsarbeid som departementet vil sette i gang for å kunne foreslå en utslippsavgift. Det er viktig at en slik avgift utformes på en slik måte at den er praktisk gjennomførlig for forbrenningsanleggene. Deponering For deponi foreslår departementet at avgiften gjøres avhengig av deponiets standard. Departementet skriver: «Med dagens teknologi er det ikke mulig å innføre en utslippsavgift for deponier. En differensiering etter miljømessig standard på deponiene vil imidlertid være mer treffsikker enn dagens utforming av avgiften. En eventuell differensiering av sluttbehandlingsavgiften for deponier vil måtte baseres på objektive kriterier, som i størst mulig grad kan knyttes til faktisk miljøstandard ved deponiet. En eventuell todeling av avgiften kan vurderes basert på om deponiet oppfyller kravene som stilles i EUs deponeringsdirektiv eller ikke. Kravene vil uansett gjelde fra 2009, men en avgiftsdifferensiering vil gi eksisterende anlegg incentiv til å fremskynde den nødvendige oppgraderingen. Det er imidlertid flere forhold som må vurderes nærmere før det kan legges frem et konkret forslag om en differensiering av sluttbehandlingsavgiften for deponier.» Også til dette forslaget er NRF positiv. NRF kunne også tenke seg å finne fram til flere kriterier for å differensiere avgiften. Selv om det innføres ny forskrift om deponering, vil det være muligheter å drive deponier med høyere standard enn det som kreves i forskriften. Dette bør belønnes i form av lavere sluttbehandlingsavgift. Framdrift Utredningen av den nye utslipsavgiften skal være klar til statsbudsjettet for 2003 framlegges høsten 2002. Satsene i 2002 Inntil videre foreslås det at avgiften blir videreført uten andre endringer enn en ordinær prisjustering av avgiftssatsene. Satsene for 2002 foreslås som i tabellen nedenfor: Avgiftssats 2002 kr pr. tonn. Avfall levert til deponi 320 Avfall levert til forbrenningsanlegg: Grunnavgift 80 Tilleggsavgift 1 240 1 Tilleggsavgiften reduseres etter energiutnyttelsesgrad NRF ønsker VELKOMMEN som nye medlemmer: Asplan Viak Miljø og Sikkerhet AS Norsk Varme AS Reknes AS Veidekke Gjenvinning AS 3
Spesialavfall ve To spørjeundersøkingar viser at ordet spesialavfall er problematisk. Både hushald og bedrifter meiner i stor grad at plast, glas og papir er spesialavfall, då det skal takast hand om på ein spesiell måte. Styringsgruppa for kampanjen har teke konsekvensen av dette, og foreslår å døypte om storsatsinga til NRF til kampanje for farleg avfall. AV JON HALSTEIN TJORE Dette gjer det og lettare å ta med eeavfall i kampanjen i mai. Dette er og naturleg då problema med malingrestar, olje, kjemikaliar og PCB-vindauge i stor grad er dei same som med eeavfall.alle desse produkta inneheld farlege stoff som fører til problem for deponieigarar og eigarar av forbrenningsanlegg dersom produkta vert levert som restavfall. «Pakke» til kommunar Arbeidsgruppa for kampanjen er no i gang med å utvikle framlegg til tiltak i kommunar og interkommunale selskap i mai. Dette vert ein «pakke» med alt frå framlegg til kommunikasjonsstrategi, framlegg til tekstar til annonsar, artiklar, brosjyrar, pressemeldingar, lesarinnlegg og bilete. Det skal vere lettast mogleg å ta materiellet i bruk, og framlegga er basert på funna i spørjeundersøkingane. I tillegg til eit hefte, vert «pakken» distribuert via e-post og vert tilgjengeleg på www.nrfo.no. Kommunen er avsendar Det er likevel svært viktig at det er kommunar og interkommunale selskap sjølv som er avsendarar. Dei har opparbeidd ein kommunikasjon med sine innbyggjarar, og informasjonen derifrå vert lese, lytta til og trudd i større grad enn med ein meir perifer avsendar. Stoffet må difor tilpassast lokale tilhøve og «pakkast inn» i kvart selskap og kommune sine malar. 4 Prosjektleiar Jon Halstein Tjore er godt nøgd med oppslutninga om kampanjen så langt. TV-reklame Det vert produsert ein TV-reklame til kampanjen. Denne skal etter planen sendast på «Fulle fem», NRK, i mai. I tillegg arbeider vi med å få finansiert sending på riksdekkande reklame-tv. Filmen kan og lånast av dei som vil kjøpe plass på lokal-tv og kinoar. I tillegg har vi gode høve til å få redak- Det står dårleg til når det gjeld handsaming av farlig avfall i små og mellomstore bedrifter, viser ei fersk undersøking utført av Interconsult/NORSAS. Svært mange leverer ikkje spesialavfall i det heile og ingen hadde kjennskap til lovverket. NORSAS prøvde å gjennomføre 49 telefonintervju i bedrifter i Rogaland, men 29 av desse var ikkje ein gong villige til å svare på spørsmåla. Undersøkinga vart utført på oppdrag frå Avfallsforum Rogaland og NRF.At det stod dårleg til på dette området, har vel lenge vore kjent. Men no er det altså dokumentert. Dette viser at ein står framfor eit omfattande arbeid. Kontrollar av bedrifter Med så store manglar nyttar det ikkje med informasjonstiltak åleine. Skal ein sjonelle oppslag i riksdekkande media. Eit døme på dette er oppslaget i Forbrukerinspektørene, NRK1, onsdag 12. desember. Dette er eit høgt profilert program med opptil 600 000 sjåarar. Den viktigaste jobben er likevel den som vert gjort i avfallsselskap og kommunar. Riksdekkande tiltak er ein god måte å få merksemd om eit tema, men det er ikkje dette som er målet med kampanjen. Målet er å få folk flest til å levere alt spesialavfall til godkjent mottak. Den jobben er det berre kommunar og avfallsselskap som kan gjere. Men riksdekkande markeringar kan gje viktig draghjelp. Store manglar i spesialavfallssystemet få gjort noko med problemet må styresmaktene på bana med kontrollar. Lovverket er for lengst på plass, men vert i liten grad følgd opp.telefonrunden til NORSAS vart seinare oppfølgd med personleg oppmøte og intervju i fem bedrifter.alle desse hadde hatt fleire arbeidsmiljøtilsyn og fleire hadde hatt branntilsyn, men ingen hadde hatt kontroll av kva dei gjer med avfallet sitt. Ein kan og nemne at ingen av bedriftene som ikkje hadde levert spesialavfall var villige til å ta imot besøk av intervjuaren. Ikkje ein gong på nøytral grunn og mot betaling. God marknadsføring Alt tyder no på at styresmaktene kjem til å gjennomføre kontrollar av små og mellomstore bedrifter neste år. Då vil grunnlaget vere tilstades for å nå fram med informasjon og marknadsføring frå private og offentlege spesialavfallsaktørar. Det er viktig at desse utnyttar den merksemda det vert om farleg avfall i mai neste år. Dei som får best gjennomslag hjå kundane er truleg dei
rt farleg avfall FARLE G AVFALL 2002 aktørane som kjem med eit heilskapleg tilbod.tilbodet bør innehalde alt frå opplæring av tilsette i bedriftene, oppsamlingsutstyr, utfylling av deklarasjonsskjema og henting av avfallet. Kombinasjonen av kontrollar og god marknadsføring gjer at ein vil kome langt på veg i oppryddingsarbeidet. Sjekk plikter Undersøkinga avdekkar også at det enkelte stader er litt uklar ansvarsfordeling mellom kommunar og interkommunale selskap når det gjeld pliktene i høve spesialavfallsforskrifta. Dette gjeld særleg plikta kommunen har til å syte for eit tilstrekkeleg tilbod for bedrifter som har mellom 1 og 400 kg spesialavfall i året. Eit tips er alle sjekkar i sitt selskap om denne ansvarsfordelinga er klar. Kommunen treng ikkje løyse det praktiske sjølv, men har ansvar for at det finst eit tilstrekkeleg tilbod. Dette tilbodet må vere slik at avfallet vert deklarert og kjem inn i ordna formar. Det er ikkje tilstrekkeleg å gje same tilbodet til bedrifter som til hushald, anten det gjeld ein miljøstasjon eller ein raudboks. Og sist men ikkje minst: Bedriftene må få god informasjon om kva tilbod som finst. Etter kontrollane til våren vil denne informasjonen bli lagt merke til. Stor interesse for kampanjen Interessa for kampanjen mot farlig avfall er stor både blant NRF sine medlemmer og blant andre aktørar innan sektoren.til no har 40 interkommunale selskap og kommunar sagt at dei vil delta i kampanjen med eigne tiltak i mai 2002. Dei 40 dekkar godt over halvparten av innbyggjarane i Noreg. Det er lenge til mai, og det bør difor vere fullt mogleg å nå mellom 3,5 og 4 millionar innbyggjarar gjennom kommunar og interkommunale selskap. Nye kommunar og avfallsselskap som vil vere med kan ta kontakt med NRFsekretariatet. Også private spesialavfallsaktørar som er assosierte medlemmer i NRF er velkomne til å delta. I tillegg til NRF og LOOP har no NOAH og Norsk Spesialavfallsforening (NSAF) gått inn som medeigarar i prosjektet. Hvitevareretur/LOOP, RENAS, NOAH/NSAF og Miljøheimevernet har engasjert seg i arbeidsgruppa for kampanjen.vi har også god kontakt med SFT, PCB-sanering, Byggnæringens landsforening og GRIP, maling, lim lakk. NORSAS har vore ansvarleg for ei kvalitativ undersøking av små og mellomstore bedrifter i Rogaland, eitt av grunnlagsdokumenta for kampanjen. Dette er altså i ferd med å utvikle seg til eit av de største samarbeidsprosjekt nokon gong i avfallssektoren. Eit felles mål for alle desse aktørane er å få samla inn meir av dei 30000 tonn med spesialavfall som er på avvegar. I tillegg kjem farlege stoff i ee-avfall, som også er eit mål å få vekk frå deponi og forbrenningsanlegg. Spesialavfall er foreslått omdøypt til farleg avfall. 5
NTNU vil ha innspill fra NRFs arbeidsgrupper Institutt for vassbygging ved NTNU i Trondheim ønsker å få i gang et faglig samarbeid med arbeidsgruppene i NRF. Målet er å utvikle det faglige innholdet i undervisningen og forskningen ved NTNU knyttet til avfall. NTNU har et omfattende undervisningstilbud, men mangler studenter. En sterkere tilknytning til praksisfeltet, vil forhåpentlig bidra til å øke studentenes interesse for faget. Helt konkret ber NTNU arbeidsgruppene i NRF om å gi svar på følgende momenter: Hva er arbeidsgruppens faglige fokus. Hva er de viktigste faglige utfordringene på dette feltet framover? Hvor er kompetansebehovet størst inn mot disse utfordringene, og hvordan bør NTNU prioritere i sin undervisning og forskning de neste tre årene? Forslag til mulige tiltak som kan følges opp i løpet av 2002 innen studentrekruttering, tema og problemstillinger for studentarbeid, fordypning eller diplomoppgave, kompetansebehov i forhold til vanlig undervisning, kompetansebehov i forhold til etterutdanning og viktige oppgaver innen forskning. Arbeidsgruppene har friste til fredag 18. januar 2002 for å gi korte og konkrete svar på disse momentene. Innspillet fra NTNU kommer som et ledd i samarbeidsavtalen som er inngått mellom NTNU og NRF tidligere i 2001. Mer informasjon: Direktør Håkon M. Dahl e-post: haakon-dahl@nrfo.no - Nytt 5-6/01 Har dere en artikkel her? NTNU rekruttering: Felles innsats for å få flere studenter NTNU og NRF har besluttet å gjøre en felles innsats for å få flere studenter til fagfeltet. NTNU har et omfattende studietilbud innen avfallsfeltet, men få studenter. Nå vil NTNU gå sammen med NRF for å trekke til seg nye studenter. I første omgang skal Institutt for vassbygging ved NTNU finne ut hvilke studenter i 7.semester som kan ha interesse for feltet. Disse vil bli tilbudt en reise til NRF eller til et avfallsselskap i Oslo, Bergen eller annet sted i landet umiddelbart over nyttår. _ Det er viktig at studentene føler seg etterspurt av praksisfeltet. Kontakten med bransjen vil også gi dem lettere tilgang til prosjekter og fordypningsemner som vil være nyttige for både studenter og bransjen, mener direktør Håkon M. Dahl i NRF. Mer informasjon: Direktør Håkon M. Dahl e-post: haakon-dahl@nrfo.no 6
Styret i NRF på vellykket studiebesøk i Brussel I slutten av november besøkte styret i NRF Brussel for å få informasjon om EU og EØS og hvordan institusjoner innenfor disse organisasjonene arbeider, blant annet med spørsmål som er viktige for våre medlemmer. AV ERIK STEENSRUD Åse Erdal, som er stedlig representant for Kommunenes Sentralforbund, hadde lagt opp et tett og godt program for vårt besøk, og skal ha ros for dette. Heidi K. Jakobsen fra KS ga oss først en introduksjon til EU og en grundig orientering om EUs institusjoner og oppbygning som ga oss et innblikk i de omfattende prosesser som ligger bak alle nye direktiver som blir styrende også for vår bransje. Pål Frisvold, som driver eget firma for rådgivning og tjenester for norske interesser overfor EU/EØS, ga oss deretter et levende bilde av hvordan Norge gjennom EØS-avtalen i det alt vesentlige må følge de direktiver og forordninger som blir arbeidet fram gjennom de ovennevnte prosesser. Her får Norge bare i deler av prosessene anledning til å følge med på hva som skjer, og må som følge av EØS-avtalen følge bestemmelsene i de direktiver som blir vedtatt. Gjennom et godt nettverk med kontakter til de sentrale personer i de faglige miljøer som deltar i prosessene, lar det seg likevel gjøre å holde seg orientert om hva som skjer, selv om man ikke kan påvirke beslutningene. Etter en god lunsj, som vi inntok på et sted som tydeligvis ble frekventert av ansatte i EU/EØS-byråkratiet, bar det tilbake til KS-kontoret, som for øvrig deler lokaler med tilsvarende organisasjoner i Sverige, Danmark og Nederland. Her ga Åse Erdal oss en grundig orientering om EØS-avtalens konsekvenser spesielt for norsk kommunal sektor. Hun påpekte at denne sektoren berøres av EØS-avtalen i kraft av følgende viktige roller: Arbeidsgiver, Innkjøper, Bedriftseier, Forurenser, NæringsutviklingogTilsyn. Brusselkontoret til KS har som hovedoppgave å være kontaktledd for medlemmene i Brussel (som vi erfarte ble ivaretatt på en utmerket måte), følge utviklingen i EØS-avtalen som berører kommunal sektor og å samarbeide med KS sine medlemsorganisasjoner i Europa - CEMR (Euro-KS) og CEEP (Euro- KS-Bedrift). Kontoret har også som oppgave å være lyttepost vedrørende utviklingen i «Regionenes Europa». Siste post på programmet denne tettpakkede dagen var et besøk hos organisasjonen FEAD, eller European Federation of Waste Management and Environmental Services. Sammen med de ansatte ved orgaisasjonens kontor møtte vi også presidenten, som viste seg å være Dominique PIN, som mange av våre medlemmer vil huske som den franske innlederen under plenumssesjonen ved ISWA-arrangementet i Stavanger i høst. Etter en orientering om Styret 2001. organisasjonen, som omfatter 17 organisasjoner av samme type som NRF i 15 land, deriblant RVF i Sverige, fikk vi høre litt om hvordan FEAD arbeidet inn mot EU-systemet. Det synes som om de har svært gode kontakter til sentrale personer som arbeider med avfallspolitiske spørsmål og får gi uttrykk for sine synspunkter tidlig i beslutningsprosessene.vi fikk med oss FEADs vedtekter, og et løfte om et anslag på hva et medlemskap i FEAD vil koste for NRF. FEAD utgir regelmessige nyhetsbrev, og på deres internettsider finnes det masse informasjon, som delvis er tilgjengelig for alle, delvis bare for medlemmer.ta gjerne en titt selv: www.fead.be. Vi kan også anbefale å søke på www.ks.no/internasjonalt for å finne hva KS-kontoret i Brussel legger ut av informasjon. Det ble også tid til å avholde årets siste styremøte i NRF da vi var samlet i Brussel, og en felles middag på et annet av Brussels mange spisesteder. For å holde reisebudsjettet på et minimum var turen lagt opp med rimelige Apex-billetter, som medførte at også litt av helga gikk med. Dette ga anledning til å se litt nærmere på Brussel som er en spennende gammel by, og som også byr på museer av varierende type, som tegneseriemuseum, sjokolademuseum og bryggerimuseum. Ellers kan det rapporteres at det krever karakterstyrke å gå forbi de utallige butikker som byr på en av de belgiske spesialitetene - kunstferdig sjokolade og marsipan.at den også er velsmakende kan en karaktersvak forfatter av denne reiserapport bekrefte. Per Andreas Bjørgan, en av flere nordmenn som arbeider i ESA, som er EFTAs kontrollorgan, orienterte sammen med sin kollega Alexandra Antoniadis om de oppgavene dette organet har. Dets viktigste oppgave er å overvåke at alle de regler som skal sikre de 4 friheter (fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital), blir fulgt av de statene som omfattes av EØS-avtalen. 7
Nytt år nye muligheter for kompetanseutvikling Også i 2002 vil det bli arrangert en rekke kurs, seminarer og konferanser i NRFs regi. I 2001 har vi gjennomført ISWA-konferansen i Stavanger med vel 700 deltakere, vi har arrangert 5 fagseminarer med til sammen ca. 250 deltakere og 10 kurs med ca. 150 deltakere. Planene for neste år er også store slik det fremgår av tabellen under. Men vi er ikke fornøyd med dette. Har du som leser dette behov eller ønsker om at NRF skal utforme og gjennomføre et kurs, nøl ikke med å ta kontakt med Håkon Jentoft på tlf 22 42 67 10 haakon.jentoft@nrfo.no - Nytt 5-6/01 NRF RAPPORTER 2001: 2001: Evaluering av for- og etterbehandlingsutstyr for våtorganisk avfall Rapport nr. 1/2001 SBN 82-8035-005-5 2001: Kvalitetsskring ved konsesjonsmålinger, forbrenningsanlegg (ikke til salgs) Rapport nr. 2/2001 2001: Anbefalings- og merkeordning for biologisk nedbrytbare matavfallposer Rapport nr. 3/2001 2001: Veileder for utforming av ombruksguide (ferdig januar 2002) Rapport nr. 4/2001 2001: Undervisning om miljø og avfall Rapport nr. 5/2001 2001: Behandling av slagg/bunnaske fra forbrenningsanlegg Rapport nr. 6/2001 Bildet er fra NRFs kurs Ny lov om offentlige innkjøp i Trondheim 22.-23. november. Kurs- og seminaroversikt 2002 NRF Navn på kurs/seminar Dato Sted Drift av deponigass anlegg 22.-23. Jan Haugesund Ut å selge renovasjonstjenester Februar Gardermoen Seminar for informasjonsmedarbeidere - 6.-7. Mars Gardermoen Fagseminar om behandling av organisk avfall 18.-19.April Lillehammer Avfallskonferansen 2002 4.-6. Juni Tromsø Energiutnyttelse av avfall - seminar sept Bodø/Tromsø Hvordan informere riktig - grunnleggende opplæring for informasjonsmedarbeidere i avfallsselskap og kommuner 25.-26. Sept Oslo Drift av deponigass anlegg okt Verdal Fagseminar om spesialavfall okt Oslo Driftsforum kompostering nov Jevnaker Fagseminar om deponering nov Stjørdal 2001: Risikoanalyser ved avfallsforbrenningsanlegg (begrenset distribusjon) Rapport nr. 7/2001 2001: Kartlegging av kvikksølvholdig utstyr på skoler og sykehus (ferdig januar 2002) Rapport nr.8/2001 2001: Innsamling og gjenvinning av tekstiler Rapport nr. 9/2001 Rapportene kan bestilles hos NRF s sekretariat - Nytt Redaktør: Håkon M. Dahl Journalister: Håkon Jentoft og Erik Larsen Opplag: 1500 Sideutforming: Reklametjeneste Hedmark AS Trykk: Flisa Trykkeri Papir: Trykt på returpapir 8