Forvaltning av rypeterreng Ane M. Lyng og Per Kåre Sky, HiB, 5. september 2013 Kjernen i undersøkelsen har vært å få kunnskap om beslutningsprosesser i forbindelse med forvaltningen av jaktterreng for rype. To forskningsspørsmål: a) Forvaltes jaktområdene for rype ulikt av private grunneierlag og statsallmenningene ved fjellstyrene? b) På hvilken måte responderer forvalterne på endring i rypebestand? Hva forventet vi å finne?
Posisjonering i forhold til annen forskning Et prosjekt* i regi av NINA slo fast at kunnskap om rettighetshavere er viktig for en bedre forståelse av hvordan de ser på forvaltning av småvilt på egen eiendom opp mot andre næringsinteresser. Vi ønsker å gå mer i dybden på forskjellen mellom offentlig og privat forvaltning. Aanes m.fl. (2002)** konkluderte med at det er få begrensninger på rypejakt i Skandinavia *Andersen, O., Kaltenborn, B.P., Pedersen, H.C., Storaas, S., Solvang, H., Moa, P.F. og Hagen, B.R. (2010). Undersøkelse blant jaktrettighetshavere i Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011. NINArapport 433. ** Aanes, S., Engen, S., Sæther, B-E., Wilebrand, T. og Mareström, V. (2002). Sustainable Harvesting Strategies of Willow Ptarmigan in a Fluctuating Environment. Ecological Applications, Vol. 12. No. 1, 281-290. Ecological Society of America.
Hvilke naturtyper snakker vi om? - snaut høyfjell for fjellrypa
Hvilke naturtyper snakker vi om? - vier og fjellbjørkeskog for lirypa
Fjellrypa (Lagopus muta)
Lirypa (Lagopus lagopus)
Rypejaktas omfang og popularitet 50 000 60 000 rypejegere Felte ryper 312 000 i 2006/2007 Reduksjon til 195 000 i 2010/2011 Kilde: http://ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/srjakt/_attachment/131801?_ts=14058d250e8
Fjellstyrer vs. private grunneierlag (Våre respondenter) Statsallmenning Luster Austre fjellstyre (SF) Aurland fjellstyre (SF) Årdal fjellstyre (SF) Nesset fjellstyre (MR) Sunndal fjellstyre (MR) Vågå fjellstyre (OP) Lom fjellstyre (OP) Øystre Slidre fjellstyre (OP) Eidfjord fjellstyre (HO) Ullensvang fjellstyre (HO) Rendalen fjellstyre (HE) Private grunneierlag Bergsdalen jordbrukslag (HO) Fortun grunneierlag (SF) Vik grunneierlag (SF) Halne sameige (BU) Hovland gård (SF) Kårvatn (Surnadal) (MR) Blåfjellakortet (Halsa og Surnadal) (MR) Jordalen grunneierlag (HO) Skjåk allmenning (OP) (Bygdeallmenning)
Metode og omfang Kvalitativ metode Besøks (5)- og telefonintervju (15) Åpne og lukkede spørsmål Noe arkivgransking (årsmeldinger, forvaltningsplaner,..) Undersøkelsen omfatter terreng hvor ca. 8,5 % av antall rypejegere i Norge jakter 6 326 km² statsallmenning 3 284 km² private terreng
Organisering Fjellstyre / Statsallmenning Private grunneierlag Fjelloven (1975) Sameieloven (1965) Fjellstyre (5 medlemmer hvorav 2 bruksberettigede) Politisk valgt for 4 år Fjelloppsyn (saksbehandling for fjellstyret) Grunneierlag og underutvalg Vedtekter
Grunnlag for beslutninger Fjellstyrene Private grunneierlag Taksering (4 av 11) Taksering (2 av 9) Egne observasjoner (fjelloppsyn) Egne observasjoner (grunneierne) Fangstrapportering (0 --- 70 %) Fangstrapportering (0 --- 95 %) Samtaler med jegere Tilfeldig innrapportering fra jegere og andre fjellfolk (8 av 9)
Tidspunkt for beslutning Fjellstyrene Private grunneierlag Fjellstyremøte i første halvår (5 av 11) Årsmøtet februar / mars (5 av 9) Fjellstyremøte sommer (6 av 11) Grunneierlagsmøter forut for jaktstart (4 av 9) Lovverket åpner for å kunne ta raske beslutninger under jakt, men ikke benyttet Sjelden endringer etter jaktstart
Mulige interessekollisjoner med andre utnyttelsesformer Statsallmenning Hensynet til å tilrettelegge jakt for allmennheten ( Private grunneierlag Hensynet til allmennheten Lokal næringsvirksomhet (3 av 11) Rypebestanden er førende (7 av 9) Utleie av egne hytter (2 av 9)
Samarbeid med naboterreng Statsallmenning 7 av 11 har uformell / formell kontakt med naboterreng Private grunneierlag 7 av 9 har uformell / formell kontakt med naboterreng
Økonomi (brutto) Statsallmenning Private grunneierlag 0,02 0,91 kr pr dekar 0,05 1,00 kr pr dekar (Opp til 6,50 kr pr dekar for eksklusivt terreng)
Ulike tiltak for å begrense jakten SVAKE STERKE Oppfordring til begrensning Reduksjon av jakttid Delvis fredning Total fredning Kvoter Begrensing i salg av jaktkort
Tiltak gjennomført i perioden 2006-2010 Statsallmenning Private grunneierlag 7 av 11 har iverksatt tiltak 5 av 9 har iverksatt tiltak (Totalfredning, endringer i jakttid, kvoter, ingen vinterjakt) Langt perspektiv på tiltakene (Utsatt jaktstart, stoppet salg av jaktkort, fredet deler av terrenget, ingen vinterjakt, begrense antall jegere) Kort perspektiv på tiltakene
Konklusjoner Overraskende små forskjeller mellom privat og offentlig forvaltning Ulike beslutningsprosesser, men Fjellstyret fikk i 2010 mulighet til å fatte hastevedtak som trer i kraft 1 uke etter vedtak mot normalt 4 uker. Begge mangler solid beslutningsgrunnlag, men mer systematisk hos fjellstyrene og da spesielt lirypebestand Liten eller ingen oversikt over fjellrypebestanden Mer fagkompetanse og flere møter i fjellstyrene ( Fjelloppsynet) Bedre kvalitet på fangstrapportering hos private grunneierlag Liten bruk av fangstrapportene Publisert i: Lyng, A. M., and P. K. Sky. "Managing grouse hunting grounds." Spanish Journal of Rural Development (SJRD) 4.2 (2013): 31-38.
Videre arbeid (bacheloroppgave / masteroppgave) Det å skaffe seg oversikt over bestanden av spesielt fjellrype er vanskelig og taksering er kostbart! Utvikle metode slik at fjellfolk kan registrerer ryper i forbindelse med turer i fjellet Registrere «spillende stegg» Dokumentere, kartfeste, tidfeste og telle