Endringssøknad for 132 kv Ålfoten Deknepollen

Bakgrunn for vedtak Endringssøknad for 132 kv Ålfoten Deknepollen Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fylke

Tiltakshaver SFE Nett AS Referanse 201104378-342 Dato 29.10.2018 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Øistein Løvstad Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir SFE Nett AS tillatelse til å bygge og drive 132 kv Ålfoten Deknepollen etter ny trasé mellom Ålfoten transformatorstasjon og Blålid i Bremanger kommune. NVE gir samtidig SFE Nett samtykke til ekspropriasjon av grunn- og rettigheter til bygging og drift av ledningen der det gis konsesjon til endringer. Vedtakene forutsetter at Olje- og energidepartementet fatter endelig konsesjonsvedtak om en ny 132 kv-kraftledning mellom Ålfoten og Deknepollen transformatorstasjoner. Hva gir NVE konsesjon til? Tillatelsen er en endring av tidligere konsesjonsvedtak av 15. juni 2015 for å bygge og drive den ca. 28 km lange 132 kv-kraftledningen Ålfoten Deknepollen. Delstrekningen det nå gis tillatelse til å endre er på ca. 12,6 km. Kraftledningen vil gjenbruke eksisterende master og liner for 132 kv Svelgen Ålfoten fra Ålfoten transformatorstasjon til vest for Langevatnet. Fra Langevatnet vil den nye kraftledningen bygges parallelt med eksisterende 66 kv Svelgen Rugsund. Av hensyn til forsyningssikkerhet og driften av kraftsystemet, utsettes riving av denne til etter at den nye 132 kv-ledningen er satt i drift. NVE gir i tillegg SFE Nett tillatelse til å ikke rive 66 kv Svelgen Rugsund på strekningen mellom Bortne og Olsbø, slik som tidligere vedtatt. Ledningen vil i stedet nedgraderes til 22 kv, og erstatte dagens 22 kv-ledning på samme strekning. 22 kv-ledningen vil da rives istedenfor 66 kv-ledningen. Samtykke til ekspropriasjon NVE gir samtidig SFE Nett ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til bygging og drift av kraftledningen der den endres sammenlignet med tidligere konsesjonsgitte trasé. Det forventes at SFE Nett forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere. Hvorfor gis det konsesjon til endringer av tidligere konsesjonsgitte løsning? NVE har tidligere vurdert at en ny kraftledning mellom Ålfoten og Deknepollen transformatorstasjoner er viktig for å øke forsyningssikkerheten i Måløyområdet. Dagens strømnett tilfredsstiller ikke det stadig økende overforingsbehovet, og det foreligger flere konkrete planer for økt forbruk og produksjon av kraft. NVE vurderer det som viktig at SFE Nett forsterker kraftledningsnett i området og mener at behovet har økt ytterligere siden konsesjonsvedtak av 15. juni 2015. Dette vedtaket er påklaget og ligger i Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse. Bygging av ny 132 kv-kraftledning mellom Ålfoten og Svelgen, gjør at deler av den eksisterende kraftledningen kan benyttes til ny 132 kv kraftledning fra Ålfoten til Deknepollen. Alternativet er samfunnsøkonomisk noe mer lønnsomt enn tidligere konsesjonsgitt alternativ og vil etter NVEs vurdering samlet sett gi minst ulemper og berøre mindre nytt areal. Nytt traséalternativ imøtekommer også klage fra Myklebust grunneierlag på tidligere konsesjonsgitt alternativ. For å opprettholde en sikker strømforsyning i området, mener NVE at det er viktig å kunne holde 66 kv Svelgen Rugsund i drift under byggingen av ny 132 kv mellom Ålfoten og Deknepollen. Selv om sannsynligheten for et lengre utfall i regionalnettet er relativt liten, mener NVE at konsekvensene ved et slikt utfall vil være store. Fra Bortne til Olsbø mener NVE det er hensiktsmessig å beholde den relativt nye 66 kv-ledningen og drifte denne på 22 kv. Dette vil gi en bedre samling av kraftledningene i området og det er mindre areal som blir båndlagt eller inneklemt av ledninger.

Side 2 Hvordan redusere de negative virkningene av kraftledningen Ved å gjennomføre anleggsarbeidet på en skånsom måte og begrense vegetasjonsryddingen, mener NVE at konsekvensene av kraftledningen vil være akseptable. NVE har tidligere satt flere vilkår for bygging av ledningen, som tiltak for å redusere synligheten, skånsom skogrydding i ledningstraseen og merking av ledningen for fugl. Disse vilkårene videreføres i ny konsesjon.

Side 3 Innhold Sammendrag... 1 Innhold... 3 1 Søknaden... 4 1.1 Søknad etter energiloven... 4 1.2 Søknad etter oreigningslova... 4 1.3 Bakgrunn og beskrivelse av omsøkte tiltak... 4 2 NVEs behandling av søknadene... 5 2.1 Høring av konsesjonssøknader og søknad om ekspropriasjon... 5 2.2 Høring av tilleggssøknad... 5 2.3 Innkomne merknader... 5 3 NVEs vurdering av søknader etter energiloven... 5 3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold... 6 3.1.1 Systemløsning... 6 3.1.2 NVEs tekniske vurdering av anleggene... 8 3.1.3 NVEs vurdering av samfunnsøkonomi... 9 3.1.4 NVEs vurdering av tilleggssøknad om å beholde 66 kv mellom Bortne og Olsebø... 12 3.1.5 Konklusjon... 12 3.2 Vurdering av visuelle virkninger, arealbruk og konsekvenser for friluftsliv... 13 3.2.1 Vurdering av ny trasé ved Langevatnet... 13 3.2.2 Vurdering av å bygge ny 132 kv før riving av eksisterende 66 kv Svelgen Rugsund og beholde 66 kv mellom Bortne og Olsbø... 14 3.2.3 Konklusjon... 15 3.3 Vurdering av naturmangfold... 16 3.4 Vurdering av virkninger for kulturminner og kulturmiljø... 17 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven... 18 4.1 NVEs vedtak... 18 5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse... 20 5.1 Hjemmel... 20 5.2 Omfang av ekspropriasjon... 20 5.3 Interesseavveining... 20 5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé... 21 5.3.2 Vurdering av alternative løsninger... 21 5.3.3 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade... 21 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon... 21 5.5 Forhåndstiltredelse... 22 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess... 23 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser... 25 Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Innkomne merknader til endringssøknaden og tilleggssøknaden

Side 4 1 Søknaden 1.1 Søknad etter energiloven SFE Nett AS har i medhold av energiloven 3-1 søkt om et nytt traséalternativ for tidligere konsesjonsgitte 132 kv Ålfoten Deknepollen ut fra Ålfoten transformatorstasjon. Det nye alternativet går ut på å gjenbruke eksisterende trasé for 132 kv Svelgen Ålfoten på strekningen fra Ålfoten transformatorstasjon til vest for Langevatnet. Fra enden av Langevatnet er kraftledningen søkt i en ny 2,4 km lang trasé parallelt med 66 kv-kraftledningen mellom Svelgen og Rugsund fram til vinkelpunkt nord for Nibbevatnet. Samtidig med søknaden om nytt traséalterneativ, søkte SFE Nett om å kunne holde 66 kv Svelgen Rugsund i drift under byggingen av 132 kv Ålfoten Deknepollen, og heller bygge den nye ledningen parallelt med denne. I tilleggssøknad av 30. juli søkte SFE Nett om å beholde 66 kv Svelgen Rugsund på strekningen mellom Bortne og Rugsund, og drifte denne på 22 kv. 1.2 Søknad etter oreigningslova SFE Nett søker om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova 2 nr. 19 for nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive 132 kv Ålfoten Deknepollen som nå omsøkt. SFE Nett søker samtidig om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt. 1.3 Bakgrunn og beskrivelse av omsøkte tiltak NVE gav den 15. juni 2015 konsesjon og ekspropriasjonstillatelse til SFE Nett AS for å bygge og drive en ny ca. 28 km lang 132 kv-kraftledning mellom Ålfoten og Deknepollen transformatorstasjoner. Vedtaket ble påklaget, og i forbindelse med Olje- og energidepartementets (OED) behandling av klagene, har SFE Nett søkt om et nytt traséalternativ ut fra Ålfoten transformatorstasjon. Endringssøknaden omtaler det nye alternativet som alternativ 2 og tidligere konsesjonsgitte alternativ, med parallelføring med 66 kv Svelgen Ålfoten mellom Nibbevatnet og Blålid, som alternativ 1. En forutsetning for det nye traséalternativet er at den tidligere konsesjonsgitte 132 kv Ålfoten Svelgen bygges, slik at eksisterende 132 kv-kraftledning Ålfoten Svelgen kan gjenbrukes vestover fra Ålfoten transformatorstasjon. I følge SFE Nett kan både master, isolatorer og liner gjenbrukes uten at det er vesentlig behov for investering. Fra Langevatnet er kraftledningen søkt om å skulle gå parallelt med 66 kv Svelgen Rugsund i 2,1 km fram til den møter opprinnelig konsesjonsgitte trasé nord for Nibbevatnet. Nytt traséalternativ er ønsket av Myklebust grunneigarlag. Fra enden av Langevatnet er ledningen planlagt med H-master i tre. Totalt vil det nye traséalternativet være ca. 9,2 km langt mellom Ålfoten transformatorstasjon og Nibbevatnet. Trasélengden for det opprinnelig konsesjonsgitte alternativet på denne strekningen er ca. 7,1 km, men det nye traséalternativet fører til mindre nybygging. Totalt er alternativ 1 ca. 10,5 km og alternativ 2 ca. 12,6 km mellom Ålfoten transformatorstasjon og Blålid. I tidligere saksbehandling og vedtak i saken, ble det lagt til grunn at 66 kv-ledningen Svelgen Rugsund skulle rives, bortsett fra ca. 1 km mellom Langevatnet og Nibbevatnet som nedgraderes til 22 kv. Samtidig skulle den nye 132 kv-ledningen Ålfoten Deknepollen benytte den frigitte traseen fra nord for Nibbevatnet og fram til Blålid. Nye analyser viser at 66 kv-ledningen er avgjørende for forsyningssikkerheten, og at den nye 132 kv Ålfoten Deknepollen må bygges før 66 kv-ledningen

Side 5 kan rives. SFE Nett har derfor søkt om å utsette rivningen og i stedet bygge 132 kv parallelt med 66 kv-ledningen på denne strekningen. Den 30. juli 2018 søkte SFE Nett om å beholde 66 kv-ledningen på strekningen mellom Bortne og Olsbø og nedgradere spenningen på denne til 22 kv. I stedet for planlegger SFE Nett å rive eksisterende 22 kv-kraftledning. SFE Nett begrunner dette med at 66 kv-ledningen er nyere og har lenger restlevetid, noe som gjør det mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å beholde denne. Å rive dagens 22 kv-ledning vil ifølge SFE Nett også gjøre at man unngår inneklemt areal forbi Blålid. 2 NVEs behandling av søknadene NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Høring av konsesjonssøknader og søknad om ekspropriasjon NVE sendte endringssøknaden på høring den 17. april 2018. Frist for å sende inn høringsuttalelse var 6. juli 2018. Søknaden ble kunngjort to ganger i avisene Firda og Firdaposten. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. NVE befarte traseene 3. juli 2018 sammen med SFE Nett. 2.2 Høring av tilleggssøknad Tilleggssøknaden om å beholde 66 kv-ledningen ble sendt på høring den 21. august 2018 med frist for å avgi høringsuttalelse den 24. september 2018. NVE ba SFE Nett om å orientere berørte grunneiere og rettighetshavere om høringen av søknaden. Grunnet forsinket orientering om dette, ble frist for å avgi høringsuttalelse utsatt til 5. oktober. 2.3 Innkomne merknader NVE mottok til sammen 6 uttalelser i forbindelse med høringen av søknadene. NVE mottok ingen høringsuttalelser ved høring av tilleggssøknaden. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. SFE Nett kommenterte uttalelsene til søknaden den 25. juni. Uttalelsene til søknaden handler i hovedsak om konsekvensene av den nye ledningen i området rundt Blålid. Grunneierne på Blålid skriver at de ikke ønsker tre høyspentledninger gjennom Blålid, og at ledningene vil båndlegge store deler av enkeltes eiendom og legge føringer for bruken av disse. 3 NVEs vurdering av søknader etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.

Side 6 I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. Videre vurderes tiltakenes påvirkning på landskap, friluftsliv og arealbruk, naturmangfold og kulturminner. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. 3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold 3.1.1 Systemløsning NVE gav den 15. juni 2015 konsesjon til SFE Nett for prosjektet Ålfoten-Rugsundøy-Deknepollen (132 kv). Dette vedtaket ble påklaget. Kart 1: Områdekart med tidligere konsesjonsgitte løsning (lilla) og omsøkte endringer (grønt) i tilfelle Guleslettene vindpark bygges ut. Den grønne/røde stiplede linjen viser strekningen der eksisterende 132 kvledning er søkt om å gjenbrukes i stedet for å rives. SFE Nett har nå søkt om følgende endringer, avhengig av at ny 132 kv kraftledning bygges mellom Svelgen og Ålfoten. Dette er igjen avhengig av at Guleslettene vindkraftverk bygges ut. Alt. 1 - Om Guleslettene vindkraftverk ikke bygges ut: Utsettelse av rivningen av 66 kv mellom Svelgen og Rugsund, frem til det er etablert 132 kvring på Ålfoten Deknepollen Bryggja Ålfoten. Flytting av 132 kv-traseen fra nord for Nibbevatnet til Blålid, slik at ny 132 kv ledning kan bygges parallelt med Svelgen-Rugsund-ledningen.

Side 7 Alt. 2 - Om Guleslettene vindkraftverk bygges ut (se Figur 2): Utsettelse av rivningen av 66 kv mellom Svelgen og Rugsund, frem til det er etablert 132 kvring på Ålfoten Deknepollen Bryggja Ålfoten. Flytting av 132 kv-traseen fra Langevatnet til Blålid slik at ny 132 kv ledning kan bygges parallelt med Svelgen-Rugsund-ledningen. Gjenbruk av eksisterende 6,9 km av 132 kv-ledningen fra Ålfoten transformatorstasjon til vestsiden av Langevatnet, hvor ny ledning fortsetter nordover mot Blålid. 5,7 km av ledningsstrekket må reinvesteres etter ca. 20 år. Per oktober 2018 er statusen at Guleslettene vindpark har tatt investeringsbeslutning, og planlegger utbygging. Investeringsfondet BlackRock har kjøpt vindparken fra Zephyr AS. Aluminiumsselskapet Alcoa har inngått avtale om å kjøpe 100 % av vindkraften fra Guleslettene i 15 år fremover for å forsyne sine norske fabrikker. Vindparken vil bygges ut med en ytelse på inntil 197,4 MW. Utvidelse av datasenter utløser nettinvesteringer Uavhengig av utbyggingen av Guleslettene vindkraftverk, søker SFE Nett om at rivning av eksisterende 66 kv-ledning mellom Svelgen og Rugsund utsettes, samt korrigering av traseen til 132 kv Ålfoten-Deknepollen mot Blålid. Den konsesjonsgitte løsningen betinger at 66 kv-ledningen Svelgen Rugsund rives før bygging av ny 132 kv. Bakgrunnen for endringssøknaden er delvis begrunnet i at en av SFE Netts kunder, Lefdal Mine Datacenter (LMD), skal utvides og forventer et økt effektbehov. LMD har i dag et effektbehov på 18 MW, og søknaden legger til grunn et fremtidig effektbehov på 60 MW. LMD er planlagt tilknyttet Bryggja transformatorstasjon og effektbehovet vil øke gradvis. Bryggja transformatorstasjon har i dag forbindelser til Ålfoten (132 kv), Svelgen via Rugsund (66 kv) og Åheim (66 kv). Begrunnelsen for at SFE Nett søker om utsettelse av rivningen, er at det ikke vil være tilstrekkelig redundans for kundene under Bryggja og Rugsund transformatorstasjoner før ringen Ålfoten Deknepollen Bryggja Ålfoten er bygget, dersom 66 kv Svelgen Rugsund rives. Ved feil på 132 kv-ledningen mot Ålfoten er forsyningen avhengig av begge 66 kv-forbindelsene for å dekke lasten under Bryggja og Deknepollen, som forsynes via Bryggja. SFE Nett skriver at det heller ikke er nok kapasitet til å dekke all lasten ved reserver i underliggende 22 kv-nett. Etter hvert som LMD øker sitt effektuttak, vil 66 kv-reservene bli enda viktigere. Ønsker å beholde 5 km av 66 kv-ledningen og drifte den som 22 kv SFE Netts tilleggssøknad av 30. juli 2018 går ut på å beholde 66 kv-ledningen på strekningen mellom Bortne og Olsbø (se kart 2), endre spenningen til 22 kv og drifte den under områdekonsesjonen. SFE Nett vil rive den gamle 22 kv-ledningen på samme strekning, som er knyttet mot 22 kv-nettet under Svelgen. SFE Nett skriver at det er et behov før økt overføringskapasitet mellom Svelgen og Rugsund, noe som er begrunnet i at Rugsund transformatorstasjon trenger økt reservekapasitet i 22 kv-nettet når 66 kvledningen Svelgen-Rugsund rives. SFE Nett har allerede planlagt å sikre redundansen gjennom en 22 kv-forbindelse mot Svelgen, hvor det har vært aktuelt å benytte samme ledningstrasé som 66 kv Svelgen-Rugsund etter at denne rives. Det er allerede bygget en forbindelse fra Svelgen til Bortne. Fra Bortne mot Rugsund er 22 kv-ledningen gammel og SFE Nett ser dermed muligheten for å bruke eksisterende 66 kv-ledning i stedet for å bygge en helt ny 22 kv.

Side 8 Kart 2: Lilla linje viser omsøkt 132 kv. Grønn linje er eksisterende 66 kv som er søkt driftet på 22 kv. Gul linje er eksisterende 22 kv-ledning som SFE Nett planlegger å rive og blå linjer viser nye 22 kv ledninger som må bygges. Røde linjer viser eksisterende 22 kv tilknytninger. 66 kv-ledningen ble sist bygget om i 1994 og har ifølge SFE Nett en restlevetid på 30 40 år (regnet fra i dag). Eksisterende 22 kv-ledning er bygget i 1964 og har en restlevetid på bare 5 10 år. SFE Nett regner med å måtte bygge om eksisterende 22 kv-ledning innen utgangen av 2025 grunnet aldring, og må da øke kapasiteten på denne strekningen, ettersom dimensjonen på dagens ledning ikke er tilstrekkelige for redundansen til Rugsund etter riving av 66 kv-ledningen. Eksisterende 66 kvledning har et tverrsnitt som kan driftes på 22 kv i fremtiden og har større kapasitet enn eksisterende 22 kv-ledning. SFE Nett mener at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å utnytte den relativt lange restlevetiden på 66 kv-ledningen. Bygging av ny 22 kv vil ifølge SFE Nett koste omtrent 10 MNOK, og ved å gjenbruke 66 kv-ledningen vil denne investeringen utsettes 30 40 år. 3.1.2 NVEs tekniske vurdering av anleggene Eksisterende 132 kv ledning har tilstrekkelig kapasitet med dagens lastprognoser 5,7 km av eksisterende 132 kv Svelgen Ålfoten er bygget i 1966 med liner av typen FeAl 150. FeAl 150 har en overføringskapasitet på ca. 139/208 MVA for sommer/vinter. SFE Nett antar at dette ledningsstrekket har en restlevetid på 15 20 år, og vil reinvesteres i FeAl 240 når levetiden er omme. Resterende 1,2 km er bygget i 2015 og er av typen FeAl 240. Kraftsystemutredningens lastflytberegningene for 2035 viser en tunglastbelastning på Ålfoten Bryggja på 126 MVA. Dette tyder på at forbindelsen Ålfoten Deknepollen vil være tilstrekkelig som reserve for denne forbindelsen gitt forventet lastutvikling. Ved oppgradering av den gamle ledningen slik at hele forbindelsen blir FeAl 240, vil dette ytterligere bedre reserven. Etter NVEs vurdering er de tekniske spesifikasjonene for ledningsstrekket det søkes om å beholde, tilstrekkelige for å takle det forventede effektbehovet.

Side 9 Traséendringen Ålfoten Nibbevatn er et akseptabelt alternativ Den omsøkte traséendringen mellom Ålfoten og Nibbevatn vil gå parallelt med eksisterende kraftledninger, noe som fra et beredskapsperspektiv kan være en ulempe. I tillegg vil ledningen ved alternativ 2 bli totalt ca. 2,1 km lengre. I et teknisk perspektiv ser traséendringen ellers ut til å være et akseptabelt alternativ til den tidligere konsesjonsgitte traseen. Rivning av 66 kv Svelgen Rugsund kan medføre N-0-punkter Overføringskapasiteten på 66 kv forbindelsen Svelgen Rugsund Bryggja er begrenset av linetype Cu-50 på deler av strekningen. Denne har en kapasitet på 29/43 MW for sommer/vinter. 66 kvforbindelsen Bryggja Åheim består hovedsakelig av FeAl 95, med en kapasitet på 52/78 MW. Dette gir en samlet 66 kv-reservekapasitet på 81/121 MW i Bryggja. Lastflytberegninger i kraftsystemutredningen for området viser at ved et utfall av 132 kv-forbindelsen Ålfoten Bryggja, må 66 kv-ledningene forsyne ca. 100 MW i dagens tunglastsituasjon, noe som tilsvarer summen av lastene under stasjonene Bryggja, Skorge, Deknepollen og Rugsund. Denne forenklede vurderingen av kapasitet ovenfor antyder at ingen av 66 kv-forbindelsene kan dekke lasten alene hvis 132 kv-forbindelsen mot Ålfoten er ute av drift under tunglast i området. Dersom en legger til den forventede økningen til 60 MW for LMD, vil tunglastbehovet være oppe i 142 MW, ekskludert lastøkning ellers i området. NVE mener at dette støtter SFE Nett sin påstand om at det er behov for økt overføringskapasitet mot dette nettområdet for å sikre redundans inntil ny 132 kv-ledning mellom Ålfoten og Deknepollen er idriftsatt. 3.1.3 NVEs vurdering av samfunnsøkonomi Søknadens økonomiske vurdering forutsetter samme løsninger for master og linetype som i konsesjonsgitte alternativ. SFE Nett har brukt en kalkulasjonsrente på 4 % og en analyseperiode på 25 år. De har antatt en økonomisk levetid på 40 år for nye kraftledninger, mens den eldste delen av 132 kv Svelgen Ålfoten har en antatt restlevetid på 20 år og reinvesteres i løpet av analyseperioden. Vurderingen viser at diskonterte investerings- og driftskostnader er beregnet til 23,9 MNOK for alternativ 1 og 19,4 MNOK for alternativ 2. Den lave kostnaden for alternativ 2 ser ut til å være på grunn av den høye restverdien på 10,9 MNOK for gjenbruk av eksisterende Svelgen Ålfoten. For å vurdere alternativene opp mot hverandre, har søknaden kun oppgitt kostnader for den delen av traseen som har to alternativer (mellom Ålfoten og Nibbevatn). I vår økonomiske vurdering av søknaden har også NVE brukt en rente på 4 % og antatt samme økonomiske levetid på 40 år for nye kraftledninger, men vi har brukt en analyseperiode på 40 år. Investeringskostnader Søknaden oppgir en merkostnad for parallellføring med 66 kv-ledningen på 0,05 0,1 MNOK/km. Traséjusteringen mellom Nibbevatnet og Blålid, som er felles for alternativ 1 og 2, er på ca. 3,4 km. Dette gir en total merkostnad på ca. 0,3 MNOK. Vi antar at disse parallellføringskostnadene er inkludert i kostnaden per km for alternativ 2 på strekningen som ikke er felles (2,4 km). Våre beregninger har ikke tatt hensyn til ulik kostnad per km for de forskjellige alternativene. NVEs egen beregning gir en kostnad, inkludert merkostnad for parallelføring på 0,1 MNOK/km, på ca. 3,2 MNOK/km for bygging av 132 kv-ledningen. Våre estimater for kostnad per km stemmer greit med søknadens utgangspunkt på 3,2 3,5 MNOK/km. Reinvesteringen av eksisterende ledningsstrekk etter 20 år er antatt å koste 5,2 MNOK/km. Kostnadene er ifølge SFE Nett hovedsakelig begrunnet i utfordrende terreng og tilkomst på deler av

Side 10 strekningene. I tillegg er det rimelig å anta at estimatet inkluderer riving av den gamle ledningen. NVE anser de oppgitte kostnadsestimatene per kilometer som realistiske. Restverdi av reinvestert ledning I søknaden oppgis en antatt restverdi for 132 kv Svelgen Ålfoten på 1,6 MNOK/km, altså totalt 10,9 MNOK. NVE har gjort et eget estimat av restverdien på dette ledningsstrekket, basert på investeringskostnaden. Vi har brukt en analyseperiode på 40 år, og en økonomisk levetid på 40 år. I realiteten er sannsynligvis levetiden lenger, slik at alle nye investeringer egentlig vil ha en restverdi etter analyseperioden på 40 år. NVE har kun beregnet restverdi for ledningsstrekket som reinvesteres etter 20 år. Dersom man antar at verdien er halvert i år 40 (14,7 MNOK) og diskonterer denne tilbake til år null, får man en restverdi på ca. 3 MNOK. Antakelig er dette estimatet lavt, ettersom faktisk levetid på slike ledninger ofte er høyere. I tillegg er denne beregningen kun basert på investeringskostnaden. Drifts- og vedlikeholdskostnader SFE Nett har antatt årlige drifts- og vedlikeholdskostnader på 1,5 % av investeringskostnadene for ny ledning og 4 % av den antatte restverdien for gammel ledning (10,9 MNOK). Dette mener vi er rimelige antakelser og har brukt disse i vår beregning. Vi har regnet med en analyseperiode på 40 år, hvor drifts- og vedlikeholdskostnadene for den gamle ledningen i alternativ 2 er satt til 4 % av antatt restverdi frem til reinvestering i år 20, hvor det videre er regnet med samme årlige kostnad per km som for alternativ 1. Årlige kostnader for alternativ 1 er marginalt høyere enn for alternativ 0 (tidligere konsesjonsgitt løsning) på grunn av parallellføringskostnader på 0,3 MNOK/km. Tabell 1. Oversikt over drifts og vedlikeholdskostnader for de ulike alternativene. Tapskostnader I søknaden er det antatt at nettapskostnader og avbruddskostnader er tilnærmet like for de to vurderte alternativene mellom Ålfoten og Nibbevatn, og har ikke blitt tatt med i videre vurdering. Trasélengdene er på 7,1 km for alternativ 1 og 9,2 km for alternativ 2, og NVE er enige i at forskjellen på 2,1 km har lite å si for tapskostnadene. Ledningsstrekket på Svelgen Ålfoten fra 1966 er over 50 år gammelt, og vil i teorien ha en høyere risiko for feil grunnet aldring på komponenter sammenliknet med en ny ledning. I tillegg har denne strekningen et lavere tverrsnitt enn resten av forbindelsen og gir dermed et litt større bidrag til nettap. NVE mener likevel at disse bidragene er små sammenlignet med investeringskostnadene. Sparte avbruddskostnader ved å utsette rivning av 66 kv-ledning For å vurdere verdien av redundansen ved å beholde 66 kv Svelgen Rugsund, ba NVE i e-post av 26. juni 2018 SFE Nett om tilleggsopplysninger. SFE Nett skriver at ved feil på 132 kv Ålfoten Bryggja

Side 11 er de avhengige av å ha begge 66 kv-forbindelsene for å dekke lasten. Det er ikke dekning for all lasten under Bryggja i underliggende 22 kv-nett. SFE Nett skriver at hvis Ålfoten Bryggja skulle få utfall uten reserve, vil de prioritere lokallast under Deknepollen. Med last som per 27.06.2018, vil SFE Nett få en utkoblingskostnad på 576 000 kr/døgn. Under Bryggja har SFE Nett en industrikunde med raskt økende effektuttak, som i løpet av byggetiden vil øke utkoblingskostnaden til 1 920 000 kr/døgn. Det er ikke ofte feil i 132 kv-nettet, men ved feil på vinterstid og høy last, vil konsekvensene være store. Mellom Ålfoten og Bryggja er det vanskelige reparasjonsforhold i fjellterreng, og på tidligere feil under utfordrende forhold i disse fjellene har det vært reparasjonstid på over 14 dager. Dersom en antar en feil med 1,92 MNOK/døgn med 14 dagers utetid vil en få en kostnad på ca. 27 MNOK. Søknadens estimerte merkostnader for parallelføring for å sikre redundans og unngå avbrudd, blir dermed små sammenliknet med en verst tenkelig feilhendelse. Oppsummering I tabell 2 har NVE oppsummert prissatte og ikke-prissatte virkninger for alternativ 1 og 2 sammenliknet med nullalternativet (konsesjonsgitt). Tabell 2: Tekninsk-økonomisk oppsummering som sammenlikner endringene i alternativ 1 og 2 med tidligere konsesjonsgitte alternativ (alternativ 0). Tabellen viser at summen av kostnader blir omtrent det samme, og at det prioriterte alternativ 2 havner på ca. 3 MNOK mer enn alternativ 1 og 0. Her er restverdien en avgjørende faktor for summen av prissatte virkninger, og etter NVEs beregning er summen av sammenliknede kostnader for alternativ 2 på samme nivå som de to andre når restverdien inkluderes. Som nevnt vil restverdien sannsynligvis

Side 12 være høyere enn det vi har beregnet, slik at alternativ 2 vil få en lavere sum av prissatte virkninger enn det som er vist i Tabell 2. I likhet med søknadens beregninger, tyder våre beregninger på at omsøkte endring med alternativ 2, sannsynligvis er det mest økonomisk lønnsomme alternativet. I tillegg kommer ikke-prissatte virkninger. NVE mener også at konsesjonsgitte løsning med rivning av 66 kv-ledningen før bygging av 132 kv-ledningen kan ha betydelige konsekvenser for redundansen i området. Uten 66 kvledningen er det ikke nok reservekapasitet til å dekke tunglast i området ved utfall av 132 kvledningen mellom Bryggja og Ålfoten. En slik situasjon kan oppstå på vinterstider hvor reparasjonsforholdene er utfordrende og avbruddsvarigheten dermed kan bli lang. NVE mener at gjenbruk av 5,7 km av ledningen fra 1966 kan medføre noe høyere tapskostnader på grunn av alder og lavere tverrsnitt, men dette vil ikke være et stort bidrag til kostnadene. 3.1.4 NVEs vurdering av tilleggssøknad om å beholde 66 kv mellom Bortne og Olsebø SFE Nett skriver at eksisterende 22 kv-ledning mellom Bortne og Olsbø har for liten kapasitet til å dekke redundansbehovet for Rugsund fra Svelgen, og sier samtidig at 66 kv-ledning har tilstrekkelig kapasitet til å fungere som 22 kv-ledning i fremtiden. SFE Nett opplyser per e-post at kostnadene knyttet til spenningsnedgradering av 66 kv-ledningen mellom Bortne og Olsbø vil koste omkring 0,5 og 0,7 MNOK. Dette kommer av behovet for å bygge noen korte ledningsstrekk og flytte noen transformatorer. I tillegg kommer rivningskostnader, hvor SFE Nett mener at kostnadene vil være omtrent de samme for 66 kv- og 22 kv-ledningen. SFE Nett oppgir at dette tiltaket vil utsette en investering på 10 MNOK i 22 kv nettet med 30 40 år, altså resterende levetid på 66 kv-ledningen. NVE mener det er fornuftig å utnytte den lange restlevetiden, særlig ettersom kapasiteten på 66 kv-ledningen er tilstrekkelig for 22 kv reserveforsyning fra Svelgen til Rugsund. NVE mener derfor at kostnadene forbundet med spenningsnedgraderingen er små sammenliknet med gevinstene med å oppnå ønsket reservekapasitet fra Svelgen, samt utsatte investeringer. 3.1.5 Konklusjon NVE mener at forsyningen i Bryggja og nabostasjonene er avhengig av 66 kv-forbindelsene mot både Åheim og Svelgen for å ha tilstrekkelig reservekapasitet. Konsekvensene av å ikke ha denne reserven kan være store selv om de er lite sannsynlige, og merkostnadene vil antakelig være små sammenliknet med de mulige avbruddskostnadene. NVE mener derfor at det ut ifra et teknisk og økonomisk perspektiv er en fordel at rivningen av 66 kv Svelgen Rugsund utsettes frem til 132 kv-ringen Ålfoten Deknepollen Bryggja Ålfoten er i drift. Angående valg av trasé mellom Ålfoten og Nibbevatn, mener NVE at omsøkte endring er et rimelig alternativ til konsesjonsgitte løsning, ettersom det er mulig å gjenbruke deler av eksisterende 132 kv Svelgen Ålfoten. De samfunnsøkonomiske beregningene viser at dette alternativet kan være noe billigere enn konsesjonsgitte alternativ. Når det gjelder tilleggssøknaden om å nedgradere 66 kv-ledningen mellom Bortne og Olsbø, mener NVE at kostnadene er små sammenliknet med gevinstene i form av økt forsyningssikkerhet og utsatte investeringer.

Side 13 3.2 Vurdering av visuelle virkninger, arealbruk og konsekvenser for friluftsliv 3.2.1 Vurdering av ny trasé ved Langevatnet Tidligere konsesjonsgitte alternativ innebærer bygging av en ca. 10,5 km luftledning på strekningen mellom Ålfoten transformatorstasjon og Blålid. Fra Ålfoten, langs Langesjøvatnet og videre mot Nibbevatnet, er ledningen tenkt å legges parallelt med eksisterende 66 kv-ledning fra Sigdestad til Nibbevatnet. Denne driftes i dag på 22 kv. Fra Nibbevatnet og fram til Blålid er det planlagt at ledningen skal gå i trasé til eksisterende 66 kv Svelgen-Rugsund. Mellom Ålfoten og Nibbevatnet vil ledningen krysse flere stier og et lysløypeanlegg, og gå i nærheten av et hyttefelt ved Langsjøvatnet. Ny ledning vil medføre et dobbelt ryddebelte, men NVE ser det som positivt at inngrepene samles. NVE mener at ledningen i hovedsak vil være synlig for dem som ferdes i nærheten av traseen eller krysser under ledningen. For en detaljert vurdering av alternativet viser NVE til dokumentet Bakgrunn for vedtak. Ny 132 kv Ålfoten Rugsundøy Deknepollen av 15. juni 2015 (NVE ref. 201104378-263). For det nå omsøkte traséalternativet, omtalt som alternativ 2 i endringssøknaden, gjenbrukes eksisterende trasé for 132 kv Svelgen Ålfoten fram til vestenden av Langevatnet. Videre frem mot Nibbevatnet vil det bygges en ca. 2,1 km lang 132 kv-ledningen parallelt med 66 kv Svelgen Rugsund. Gjenbruk av eksisterende trasé ut fra Ålfoten transformatorstasjon til enden av Langevatnet, gjør at ledningen på denne strekningen ikke kan rives slik som først planlagt. Samtidig vil en gjenbruk av traseen gjøre at det ikke blir noen nye inngrep fram til enden av Langevatnet. Det vil ikke være behov for vegetasjonsrydding på denne strekningen, bortsett fra ved etableringen av et nytt mastefeste ved enden av Langevatnet. Der hvor ledningen dreier nordvest i enden av Langevatnet, og går tett inn mot fylkesvei 614, mener NVE at ledningen vil bli godt synlig. Fra Langevatnet og nordover vil den nye 132 kv-ledningen bygges parallelt med eksisterende 66 kvledning, og vil derfor ikke gi noen inngrep i urørt landskap. Fra Langevatnet til Rugsund vil kraftledningen bygges med H-master i tre, slik som eksisterende 66 kv-ledning, men med større dimensjoner enn denne. Sør for Nibbevatnet vil Svelgen-Rugsund kobles sammen med 22 kvkraftledningen Sigdestad Nibbevatnet, og i fremtiden driftes på 22 kv. Videre nordover frem til Bortne, vil 66 kv-ledningen rives etter at 132 kv-ledningen er satt i drift Dagens ryddebelte må utvides når ny 132 kv bygges, noe som vil øke synligheten av den nye ledningen i områder med mye vegetasjon. I følge søknaden er ny ledning vurdert til å gi lite behov for skogrydding. Ved Langeløkken vil det bli to kraftledninger som krysser over fylkesveien, og etter NVEs vurdering bli godt synlige for de som ferdes langs veien. Et begrenset behov for skogrydding bidrar samtidig til å redusere de visuelle virkningene, ved at kraftledningsgaten blir mindre markant. Etter at 66 kv-ledningen er revet fra Nibbevatnet og nordover, vil ryddebeltet i denne traseen med tiden gro igjen og redusere synligheten av 132 kv-ledningen. Mastene på den nye 132 kv-ledningen vil bli noe større enn på dagens ledning. Etter at 66 kv-ledningen er revet, mener NVE at den nye 132 kv-ledningen likevel vil oppleves visuelt på omtrent samme måte som dagens kraftledning. Fjellområdene langs Sørdalen/Myklebustdalen er forholdsvis mye brukt til friluftsliv, og er i tidligere konsekvensutredning vurdert til å ha middels verdi for friluftsliv. Myklebustdalen er vurdert som et viktig friluftsområde og er mye brukt året rundt. I området drives det utleie av hjortejakt, noe som tiltrekker seg jegere fra mange steder i landet. Det er også flere hytter i området. NVE mener at både tidligere konsesjonsgitt og nytt traséalternativ vil berøre friluftsområder. Samtidig merker NVE seg at Myklebust grunneigarlag tillegger områdene nord for fylkesveien størst verdi for jaktbasert reiseliv, og samlet mener vi at konsekvensene for friluftsliv er noe større for det opprinnelig

Side 14 konsesjonsgitte alternativet. Nytt omsøkt alternativ medfører også en bedre samling av kraftledningstraseene i området. 3.2.2 Vurdering av å bygge ny 132 kv før riving av eksisterende 66 kv Svelgen Rugsund og beholde 66 kv mellom Bortne og Olsbø For å unngå å rive eksisterende kraftledning mens bygging av ny ledning pågår, har SFE Nett søkt om å bygge ny 132 kv-ledning tilnærmet parallelt med eksisterende 66 kv-ledning fram til Blålid. SFE Nett har også søkt om å utsette rivingen av 66 kv-ledningen til etter at 132 kv-ledningen er satt i drift. Avstanden mellom senterlinjen på de to ledningene vil kunne variere noe, men i snitt antas den å være ca. 18 meter. Det vil si at avstanden i snitt mellom ytterfasene på ny og gammel ledning vil være 10,5 meter i byggefasen. I etterkant av høringen av endringssøknaden, konkluderte SFE Nett med at det ville være mest hensiktsmessig å ikke rive 66 kv-ledningen på strekningen mellom Bortne og Olsbø, men heller rive den eldre 22 kv-ledningen. For en vurdering av behovet for ledningene, viser NVE til kapittel 3.1. Innerst i dalen i Bortnen gjør traséjusteringen at 132 kv-ledningen vil komme nærmere to driftsbygninger. Den ene bygningen vil ligge ca. 18 meter fra ledningen, mens den andre vil ligge ca. 2 meter i horisontal avstand fra nærmeste ytterfase på kraftledningen. Den aktuelle bygningen har en grunnflate på mindre enn 50 m 2, benyttes ikke til boligformål, og regnes derfor som en mindre viktig bygning. Fra kraftledningens nærmeste fase og ned til bygningskroppen er sikkerhetskravet at det skal være 5,7 meter for bygninger som regnes som mindre viktige. Kraftledningen kan derfor gå tett inntil bygningen, så lenge avstanden fra bygningens høyeste punkt og opp til nærmeste fase på kraftledningen er mer enn 5,7 meter. Norconsult har gjort en vurdering av avstanden mellom den nærmeste driftsbygningen og kraftledningen, og konkludert med at det ikke medfører behov for innløsning eller å begrense bruken av bygningen. Grunneierne i Blålid skriver i en felles uttalelse at de ikke uten videre vil godta den nye traseen parallelt med 66 kv-ledningen. Videre skriver de at en nye trasé for 132 kv-ledningen på østsiden av 66 kv-ledningen vil føre til at to av grunneierne får båndlagt en stor del av eiendommen sin, og spør om det er mulig å legge ledningen lenger mot nord slik at den ikke går via Blålid. Advokatfirmaet Tollefsen skriver at SFE Nett tidligere har sagt at ledningen er plassert slike den er fordi det skal ha blitt funnet rødlistede fuglearter i andre mulige traseer. De ber om at NVE tar stilling til dette. SFE Nett skriver i sin kommentar til uttalelsen at det i forbindelse med utredninger i en tidlig fase i saken kom frem troverdig informasjon om hekkeplasser til rødlistede fuglearter i dette området. NVE har tidligere gjort en vurdering av mulige alternative traseer forbi Blålid og ikke funnet grunnlag for å kreve at SFE Nett skulle søke om dette. Eventuelle alternative traseer forbi Blålid er en del av OEDs behandling av klager på konsesjonsvedtak av 15. juni 2015 og NVE vil derfor ikke kommentere dette nærmere. Flere grunneiere har tidligere uttalt at de ikke ønsker at en ny kraftledning kommer nærmere bebyggelsen enn det dagens 66 kv-ledning gjør. Dagens ledning går ca. 200 meter fra nærmeste bygning. Ved å bygge ny 132 kv-ledning på østsiden av dagens 66 kv-ledning, vil ny ledning komme noen meter nærmere bebyggelsen enn hvis den hadde blitt bygget i eksisterende trasé. I tillegg må ryddebeltet utvides, slik at dette etter NVEs vurdering blir mer synlig fra bebyggelsen på Blålid. I sin uttalelse påpeker grunneierne at en trasé for 132 kv-ledningen parallelt med 66 kv-ledningen, vil ødelegge dagens plantefelt sør for Blålidvatnet og muligheten for plantefelt her i fremtiden. NVE mener at traseen for 132 kv-ledningen vil ha en negativ virkning på plantefeltet i form av at dagens

Side 15 ryddebelte må utvides. Erstatningsutmåling for hogst av skog og eventuelle begrensninger kraftledningen legger på utnyttelsen av eiendommen, er et privatrettslig anliggende. Det vil ved en eventuell konsesjon og ekspropriasjonstillatelse være opp til skjønnsretten å fastsette dette, dersom det ikke blir inngått minnelig avtale. NVE har i tidligere vedtak vurdert at en riving av dages 66 kv-ledning vil kunne ha en positiv virkning på området. SFE Nett har nå søkt om å beholde 66 kv-ledningen, og heller rive 22 kvledningen. 66 kv-ledningen vil da bli nedgradert til 22 kv. SFE Nett skriver at alternativet til denne løsningen er å bygge ny 22 kv om noen år. Denne vil da bygges med tilnærmet samme mastestørrelse som 66 kv-ledningen. I følge SFE Nett vil 22 kv-ledningen ha en mastebeinsbredde på 5 meter, mens dagens 66 kv har en mastebeinsbredde på 6 meter. Den gamle 66 kv-ledningen vil dermed være noe større og litt mer synlig enn en ny 22 kv, men etter NVEs vurdering ville ledningene likevel ha vært visuelt relativt like. 66 kv-ledningen er nyere enn 22 kv-ledningen og samfunnsøkonomisk mer lønnsom å beholde enn å bygge ny 22 kv om noen år. I tillegg vil 66 kv-ledningen og 132 kv-ledningen gå parallelt fra Bortne til nord for Blålid. 22 kv-ledningen går i dag vest for 66 kv-ledningen, og ved riving av 22 kvledningen unngår man et inneklemt areal mellom ledningene på strekningen fra Bortnen til Blålid i perioden frem til ny 22 kv hadde blitt bygget, noe NVE mener at er positivt. NVE setter krav om når den eksisterende 22 kv-ledningen skal være revet og 66 kv ledningen nedgradert til drift på 22 kv innen to år etter at 132 kv Ålfoten Deknepollen er satt i drift. 3.2.3 Konklusjon NVE mener det er positivt at kraftledningene i området i stor grad kan samles. Gjenbruk av eksisterende kraftledning vestover fra Ålfoten medfører mindre nybygging og en bedre samling av kraftledningene i Myklebustdalen. Nytt traséalternativ for ledningen vil være lenger enn opprinnelig konsesjonsgitt løsning, men gjenbruk av eksisterende trasé gjør at det ikke blir noen nye inngrep fram til enden av Langevatnet. I NVEs vurdering vektlegges i tillegg ønsket fra grunneierne i Myklebust grunneigarlag om å bygge Ålfoten Deknepollen etter traseen det nå er søkt om sør for Langevatnet, og videre parallelt med 66 kv-ledningen i retning Nibbevatnet. Bygging av den ny 132 kv Ålfoten Rugsund parallelt med 66 kv-ledningen vil ha noe større negativ innvirkning på landskap og arealbruk enn det som var forutsatt i NVEs konsesjonsvedtak av 15. juni 2015, frem til 66 kv-ledningen er revet. Etter at 66 kv-ledningen er revet, mener NVE at konsekvensene av ledningen i all hovedsak vil være som lagt til grunn i tidligere konsesjonsvedtak. Ved Blålid vil ryddebeltet måtte utvides og 132 kv-ledningen kommer noen meter nærmere bebyggelsen, men avstanden er fortsatt ca. 180 meter. Endringen vil etter NVEs vurdering gjøre ledningen noe mer synlig fra bebyggelsen. Mellom Bortne og Olsbø er det søkt om å beholde 66 kv ledningen og heller rive eksisterende 22 kv. NVE mener at 66 kv-ledningen er litt mer synlig fra bebyggelsen ved Blålidvatna enn alternativet med en ny 22 kv-ledning ville ha vært. Samtidig mener NVE at denne forskjellen er så liten at merkostnaden på ca. 10 MNOK for å bygge en ny 22 kv-ledning for å samle inngrepene på tilsvarende måte, ikke kan forsvares.

Side 16 3.3 Vurdering av naturmangfold Naturmangfoldloven legger føringer for myndighetenes behandling når det vurderes å gi tillatelse til anlegg som kan få betydning for naturmangfoldet. I NVEs vurdering av søknaden legger vi til grunn bestemmelsene i 8-12. De omsøkte tiltakene skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til forsyningssikkerhet, muligheter for økt fornybarproduksjon og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies jf. Naturmangfoldloven 7, jf. 8-12. Naturmangfoldloven 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at naturmangfoldet blir skadet. Opprinnelig konsesjonsgitt traséalternativ for 132 kv Ålfoten Deknepollen er tidligere vurdert til å ha middels negativ konsekvens for naturmangfold på strekningen fra Ålfoten transformatorstasjon og fram til Nibbevatnet. Her er det store myrområder som gir gunstig habitat for vadefugler, som kan være utsatt for kollisjon med kraftledninger. Det er også registrert hekkelokaliteter for rovfugl, lomer og storfugl. For det nå omsøkte alternativet benyttes eksisterende 132 kv Ålfoten Svelgen fram til vestenden av Langevatnet. Den største ulempen med alternativet på denne strekningen er at man mister muligheten til å fjerne en av dagens kraftledninger, noe som til en viss grad ville redusert kollisjonsrisikoen for fugl med leveområde i tilknytning til vassdraget. Ved enden av Langevatnet, hvor ledningen dreier og møter dagens 66 kv-ledning, vil den krysse over vassdraget. Flere arter forflytter seg i lengderetningen til vassdrag, og en kryssing av dette vil etter NVEs vurdering kunne øke risikoen for kollisjon mellom fugl og kraftledningen. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at SFE Nett skal vurdere bruken av fugleavvisere der hvor ledningen krysser vassdraget i enden av Langevatnet. Kart 3: Lilla strek viser nytt traséalternativ videre fra enden av Langevatnet.

Side 17 Ved enden Langevatnet er den viktige naturtypen temperert kystfuruskog (EN) registrert. Her finnes flere sjeldne og truede arter som blant annet nipdraugmose (EN) og praktdraugmose (NT). Eksisterende kraftledninger gjennom lokaliteten er vurdert til å ikke påvirke miljøet i vesentlig grad, bortsett fra mindre inngrep rundt mastefestene. Så lenge det utvises aktsomhet under anleggsarbeidet, mener NVE at en gjenbruk av dagens trasé og en ombygging ved vestenden av Langevatnet ikke vil gi noen vesentlig ytterligere påvirkning på naturtypen enn hva som er tilfellet i dag, utover etableringen av et nytt mastepunkt. Ved Langeløkken finnes det en lokalitet av gammel furuskog. En ny trasé parallelt med dagens 66 kvledning vil gi behov for rydding av noe vegetasjon. Den nye kraftledningen vil passere på utsiden av området med registrert kystfuruskog og ifølge søknaden vurderes det at lokaliteten med gammel furuskog, vil bli lite hogstpåvirket. NVE legger likevel til grunn at man her, så langt det lar seg gjøre, gjennomfører en skånsom rydding av skogen. Nord for Nibbevatnet og frem til Blålid vil bygging av 132 kv-ledningen parallelt med 66 kvledningen etter NVEs vurdering gi en noe større påvirkning på vegetasjon og naturtyper enn å benytte eksisterende trasé som først planlagt, da det vil være behov for å anlegge nye mastefester og rydde noe vegetasjon. Utover dette mener NVE at kraftledningen i vesentlig grad ikke vil påvirke naturtyper i området utover det dagens 66 kv-ledning gjør. På strekningen hvor det nå er søkt om å beholde 66 kv-ledningen mener NVE at konsekvensen for naturmangfold vil være omtrent det samme som for tidligere konsesjonsgitt alternativ, da 22 kvledningen som går parallelt skal rives. Ryddebeltet til 66 kv-ledningen vil normalt være litt større enn det hadde vært for 22 kv-ledningen. Samtidig har 66 kv-ledningen større avstand mellom fasene, slik at faren for elektrokusjon av fugl som setter seg på ledningen vil være mindre enn det er for en 22 kv ledning. 3.4 Vurdering av virkninger for kulturminner og kulturmiljø Ved passering av Bortnedalen går eksisterende 66 kv-ledning gjennom et kulturmiljø. Dette er tidligere vurdert til å ha liten til middels verdi, og en ny kraftledning i samme trasé som eksisterende ble vurdert til å gi liten negativ konsekvens. I perioden frem til 66 kv ledningen rives, vil det være to ledninger som går gjennom kulturmiljøet, og gir en midlertidig økt påvirkning på dette. Når 66 kv ledningen er revet, mener NVE at 132 kv kraftledningen kun vil medføre små negative virkninger sammenliknet med i dag. Det er ikke registrert noen kjente automatisk fredede kulturminner langs noen av traéalternativene. Skulle SFE Nett i anleggsfasen støte på ukjente automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet skal alt arbeid øyeblikkelig stanses, jf. Kulturminneloven 8, annet ledd, og kulturminnemyndighetene varsles. NVE forutsetter at SFE Nett oppfyller kravene i kulturminneloven, og gjør oppmerksom på at det er tiltakshaver som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades.

Side 18 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVE har vurdert SFE Netts søknader om å få bygge 132 kv Ålfoten Deknepollen etter ny trasé ut fra Ålfoten transformatorstasjon, utsette riving av 66 kv Svelgen Rugsund til etter at den nye 132 kvledningen er satt i drift og beholde og drifte 66 kv Svelgen Rugsund på 22 kv mellom Bortne og Olsbø. NVE mener at traséendringen ut fra Ålfoten (alternativ 2) er et fornuftig alternativ til konsesjonsgitte løsning, da deler av eksisterende 132 kv-ledning Ålfoten Svelgen kan gjenbrukes og alternativet er noe mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn å bygge ledningen i tidligere konsesjonsgitte trasé. Av hensyn til forsyningssikkerheten er det viktig å kunne holde 66 kv Svelgen Rugsund i drift under byggingen av 132 kv Ålfoten Deknepollen. NVEs vurdering er at merkostnadene og konsekvensene av å justere traseen og å bygge den nye 132 kv-ledningen parallelt med 66 kv-ledningen er akseptable for å sikre redundans i kraftsystemet. Videre vurderer NVE det som samfunnsøkonomisk lønnsomt å utnytte resterende levetid på 66 kvledningen mellom Bortne og Olsbø, og dermed utsette reinvestering på samme ledningsstrekk i 22 kvnettet. Gjenbruk av ledningen vil bidra til ønsket reservekapasitet mot Rugsund trafosformatorstasjon, og kostnadene av tiltaket vurderes som små sammenliknet med gevinstene. NVE mener at alternativ 2 på sørsiden av Langevatnet vil være bedre enn tidligere konsesjonsgitt alternativ med tanke på landskap og arealbruk. Myklebust grunneigarlag ønsker alternativ 2, og NVE har i vurderingen vektlagt dette ønsket. Bygging av 132 kv-ledningen parallelt med 66 kv-ledningen vil for det meste ikke gi noen nye vesentlig negative virkninger for landskap og arealbruk etter at 66 kv-ledningen er revet. Ved Blålid kommer ledningen noe nærmere bebyggelsen og vil bli mer synlig. Både det opprinnelig konsesjonsgitte alternativet og det nå omsøkte, vil berøre viktige naturtyper og leveområder for fugl. Samtidig mener NVE at nye virkninger for naturmangfold er liten fordi kraftledningene for det meste bygges parallelt med annen eksisterende infrastruktur. En skånsom gjennomføring av anleggsarbeidet vil også være viktig for å redusere virkningene for verdifull vegetasjon. NVE mener at de omsøkte endringene medfører mindre inngrep enn tidligere konsesjongitte løsning og samtidig sikrer god forsyningssikkerhet i området gjennom hele anleggsperioden. NVE vil derfor gi SFE Nett konsesjon etter energiloven 3-1 til bygging og drift av anleggene som omsøkt. 4.1 NVEs vedtak I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fylke, ref. NVE 201104378-343 Bygging 132 kv Ålfoten Deknepollen etter nytt alternativ mellom Ålfoten transformatorstasjon og Blålid. Ledningen er ca. 12,6 km lang og skal bygges etter alternativ 2. Rett til å beholde eksisterende 66 kv Svelgen Rugsund over en strekning på ca. 5km mellom Bortne og Olsbø og nedgradere denne til 22 kv. Konsesjonen gis med følgende vilkår: 22 kv-ledningen mellom Bortne og Olsbø skal rives innen to år etter idriftsettelse av 132 kv Ålfoten Deknepollen.