Kristiania Kronikken 22.Desember 1938 nr. 356 50 øre Redaktørens hjørne Tiden mellom 1918 og 1938 har vært preget av mange historiske begivendeheter. En lang og håpløs verdenskrig tok endelig slutt og alle soldatene på frontene kunne reise hjem til sine kjære. Samtidig har kommunismen i nabolandet blomstret og flere revolusjoner har ført til en uventet maktovertakelse. Så skjedde det. Det som ikke bare skulle påvirke et land, men også resten av verden. På den andre siden av Atlanterhavet, I New York, USA, ble det et fullstendig børskrakk. Økonomien i USA falt drastisk, og flere millioner har måttet lide. Krisen nådde Europa, og parallelt med den har både fascismen og nazismen spist seg større og sterkere. Adolf Hitler har lovet tyskerne mange nye reformer og folkets forventninger er skyhøye. Ikke bare har han lovet nye reformer, men han har også gikk tyskerne et håp etter det brutale tapet etter første verdenskrig. Som et lite land i Europa har også Norge måttet bøte for den økonomiske krisen. Samtidig har også demokratiet blitt utfordret. Radikale og revolusjonære partier har oppstått, men heldigvis forsvunnet. Ikke helt, men ikke like sterkt. På den andre siden har flere småpartier blitt grunnlagt med fascistiske tanker. Nå er det vinter og mørketiden er på det kraftigste. Jula står på dør, og ett nytt og forventningsfullt år er rett rundt hjørne. Da passer det perfekt med godt lesestoff som bringer historiske og politiske nyheter fra de siste 20 årene. Kristiania Kronikken er en avis man rett og slett ikke kan være foruten. Adolf Hitler og Tyskland s. 7 Komunistene tar makten i Russland s. 2 Arbeiderpartiet legger om s. 9 1
Utenriks Kommunistene tar makten i Russland Da første verdenskrig brøt ut i 1914 var forholdene i Russland allerede spente. Under krigen ble tapene på fronten enorme, prisene steg og folket ble lei av krig, samtidig som det ble matmangel i byene. Tilslutt ble misnøyen så stor at den første revolusjonen ble satt i gang i mars 1917, og som etterhvert førte til at Bolsjevikene kom til makten. Dette skulle senere vise seg å bli starten på kommunismen i Russland. Journalist: Viktoria L. Eidsvold Med kuppet oppløste partiet den grunnlovgivende forsamlingen som ble valgt til tross for at de selv bare hadde fått en fjerdedel av stemmene. Nå gikk de over til å kalle seg kommunister, som er en ideologi som bygger på Karl Marx sine tanker, og en borgerkrig ble brutt ut hvor kommunistene kjempet mot sine antirevolusjonære fiender. Tilslutt seiret kommunismen i 1921. I 1922 ble Sovjetunionen opprettet hvor den virkelige makten lå i Russland. Kommunistpartiet var det eneste partiet som var tillatt og for å opprettholde enhet og kontroll ble det også forbudt å danne undergrupper innenfor partiet. Mange politiske motstandere ble fengslet, drept eller sendt til arbeidsleirer. Tankene om en verdensrevolusjon for å spre kommunismen gjorde at en organisasjon ble opprettet Komintern. Det var revolusjoner og revolusjonsforsøk i andre land, men alle mislyktes, og den såkalte verdensrevolusjonen kom aldri. Det kommunistiske symbolet Tsaren abdiserte som en følge av den såkalte februarrevolusjonen(russerne brukte den julianske kalenderen som lå 13 dager etter den gregorianske) og det flere hundreårs keiserdømmet gikk i oppløsning. Regjeringen skulle styre inntil det kunne velges en grunnlovgivende forsamling som skulle gi landet en ny forfatning, og det så ut som om Russland skulle gå i retningen til å bli demokrati. Samtidig ble det også opprettet sovjeter. En ny revolusjon brøt ut et halvt års tid senere hvor Bolsjevikene med Lenin i spissen utgjorde en væpnet maktovertakelse. Det var det eneste partiet som gikk inn for å trekke Russland ut av verdenskrigen, noe et flertall av de krigsstøtte massene ønsket. I tillegg lovet de at rikets mange nasjonaliteter skulle få selvstendighet eller selvstyre. 2
Mørke tider i USAs økonomi Ett tragisk børskrakk Vi gjennomgår et av de mest tragiske børskrakkene i historien. Panikken har nå brytet ut for alvor og alle prøver å selge seg ut av aksjemarked samtidig. Mange frykter at dette innleder en stor depresjonstid framover, spesielt med tanke på Wall Street. Journalist: Ayan Hassan & Ronja Revilla De siste par årene før børskrakket handler flere og flere aksjer på børsen, men de fleste handlene er finansiert med å låne penger. Det vil si at de nå låner mer og mer for å kunne kjøpe aksjer på børsen. Aksjene blir nå solgt i panikk. Folk har plutselig ikke tillitt til børsen. Dette fører til at aksjene er nå lite verdt, og folket ender med stor gjeld og null-verdi aksjer. Kun 1% av amerikanerne eier aksjer, og det kraftige fallet i aksjekursene får dramatiske konsekvenser. Finansieringen av næringslivet forsvinner nærmest som dugg for solen, og verken investorer eller bedrifter kan betjene sine låneforpliktelser. Næringslivet opplever en konkursbølge helt utenom det vanlige. Den negative utviklingen blir forsterket, og det fører til enda flere konkurser og eskalerende arbeidsløshet i hele USA. Wall street under børskrakket 3
The New Deal Virker det? Den store depresjonen har ikke bare påvirket Amerika økonomisk, men også Europa. President Franklin D. Roosevelt foreslo en plan som skulle redde økonomien i USA, men hvor stor innvirkning har denne planen egentlig hatt? Journalist: Viktoria L. Eidsvold 13 millioner ble arbeidsløse og flere banker ble stengt som en følge av børskrakket i New York 1929. Planen Roosevelt hadde foreslått ble kalt The New Deal en ny giv. Lettelse, gjenvinning og reform sto i fokus. Det vil si lettelse for arbeidsløse og fattige, gjenvinning av økonomien til normale nivå og en reform i det økonomiske systemet for å hindre et økonomisk tilbakefall. The New Deal skulle også føre til bedring av næringslivet og landbruket og lettelse til de som var i fare for å miste hjemmet og gården. Arbeidsløse fikk oppgaver av staten som å bygge veier, bruer og offentlige bygninger. I tillegg ble det opprettet arbeidsleirer for ungdommer, der de plantet skog og tørrla myrer. For å få til billig strøm og mer arbeid til folket, bygde staten en rekke store demninger og kraftverk i Tennessee-dalen, noe som også førte til en positiv økonomisk utvikling. I løpet av 1935 hadde nasjonen oppnådd en viss grad av bedring og de var på den rette veien for å redde økonomien. På den andre siden begynte business- og bankmenn å mislike Roosevelts plan. De ble heller skremt av hans eksperimenter fordi planen hadde ført USA bort fra gullstandarden og tillot underskudd i budsjettet, samtidig som de mislikte bevilgningen til arbeidskraften. Roosevelt ristet på hodet og svarte med nye reformer. Han innførte trygdeordninger som ga arbeidsløse, gamle og uføre et minimum av hjelp, økte skatten for de velstående og innførte strengere kontroll over banker og offentlige tjenester. Børs og banker fikk ikke lenger opptre fritt som før. Virksomheten ble strammet inn, og det offentlige garanterte for folkets bankinnskudd. Hvis bankene skulle gå over ende, gikk dermed pengene ikke tapt. Presidenten viser tiltakslyst og en optimisme som bringer håp blant det amerikanske folk. Han er veldig aktiv i bruken av radioen og har kontinuerlig møter med pressen for å gjøre rede for sin politikk og å holde folket oppdatert. Ved valget i 1936 fikk han flere stemmer enn det han hadde fått ved forrige valg og fire nye år er dermed sikret. Dette beviser at han har klart å vinne folkets tillit, men vil problemene bli løst uten Roosevelts reformer? Det har gått bedre for økonomien i USA, men også i Europa er det blitt fremgang til tross for at landene ikke fører en New Deal-politikk. I 1937 ble det et tilbakefall da den amerikanske produksjonen hadde tatt seg opptil 1929-nivået igjen. Bare én gang mellom 1930 og 1938 lå tallet på arbeidsløse under 8 millioner, og i dag er fortsatt hver femte arbeider uten arbeid. Franklin D. Roosevelt er en populær president. Landet har fortsatt en lang vei å gå for å få økonomien tilbake, men det har blitt gjennomført en stor fremgang. 5 millioner har fått jobb, samt at trygden har hjulpet til å bringe hjelp. Det er fortsatt en depresjon, men Roosevelt er flink til å appellere til folket. Folk har fått følelsen av at myndighetene bryr seg, og at krisen ikke bare får løpe sitt eget løp. På denne måten blir demokratiet styrket, og radikale og udemokratiske styreformer blir heller viket unna. Derfor er det ingen tvil om at Roosevelt har vunnet folket, og sammen som en nasjon skal det mye til for å knekke landet og demokratiet. Pressident Franklin D. Roosevelt introduserte The New Deal 4
Europa krisen Tiden var 1929, og datoen var 29. oktober, og det skjedde i New York. Dette er datoen som skulle gjøre at hele verden skulle endre seg. Tiden har gått, og det er hele 10 år siden alt begynte. Tunge tider har gått og mye har endret seg. Norge er ikke det eneste landet som har fått kjenne på denne påkjennelsen som krigen har gitt oss. Gjennom disse årene har Europa endret seg mye både i styre form, i landegrenser og i økonomi. Journalist: Ninni Birkedal I Italia er det Benito Mussolini som er i makten, og i Tyskland er det Adolf Hitler. Mussolini har brakt fram fascismen og Hitler ber til Nazismen. Disse er to menn som i dag viser at de er veldig klare for å ta og få mer makt. Og dette kan uroe enhver borger. Vi får bare håpe at dette ikke vil føre til noe mer kriser og slag i verden. Vi får bare håpe at verden i dag roer seg etter hvert og at den igjen vil bli som den en gang var. Et rolig og stille sted der man kunne gå i gatene uten å være redd. Lenge leve freden og livet på jord! Endringene har vært forskjellige fra land til land. Noen har fortsatt det samme politiske styreformen men sliter kraftig med økonomien. Noen har byttet styreform og sliter med økonomi. Andre land har gått i tap og måtte slå seg sammen med andre land for å kunne overleve. Tunge tider har gått og vi sitter fortsatt igjen med noen spor av det som har skjedd. Både Tyskland og de nye statene i Sentral- og Øst-Europa har fått nye grunnlover, valgt nasjonalforsamlinger, alminnelig stemmerett og flerpartisystemer. Til og med kvinner har i flere land fått stemmerett. Det vi kanskje kommer til å legge mest merke til i tiden fremover er endringene som har skjedd i Italia og Tyskland. Her har det kommet ny makt med nye makt menn. STOR MAKT: Til venstre på bildet står Benito Mussolini og hilser folket med Adolf Hitler på sin venstra hånd. 5
Facismen Etter den første verdenskrig lider også Italia, som konsekvensene av krigen og den økonomiske krisen i verden. Sosial uro og vold sprer seg, og i byene streiker industri og transport. Arbeiderne krever å kontrollere fabrikkene, men arbeiderledere nekter å godta det. Regjeringen klarer ikke å gjøre noe for å forebygge volden og den sosiale uroligheten. Folket mister respekten og troen på parlamentet og den ustabile og skiftende regjeringen. Mussolini, grunnleggeren av fascismen hevder at Fascismen er født på grunn av behovet for handling. Journalist: Ayan Hassan & Ronja Revilla Den kjente nasjonalisten Benito Mussolini grunnlegger fascismen, og med sine tilhengere understreker han nasjonal lov og orden og eiendom. De som har eiendom og penger frykter at en revolusjon som den Sovjetiske revolusjonen skal skje i Italia også. Rike og velstående mennesker søker beskyttelse hos fascistbevegelsen og er dessverre villige til å gi økonomisk støtte til fascismen. Mens middelklassen, som har blitt ødelagt av den økonomiske krisen, kan ikke finne vern hos sosialist bevegelser og fagforening. Tilhengere av fascismen gjør det ikke enkelt, «Black-shirted- bevegelsen» bruker vold mot motstandere, og det er fryktet at 26 er omkommet etter de voldelige opptøyene. Sosialistiske og kommunistiske ordførere er jaget bort, og det meldes hærverk på de offentlige næringskontorene. Mussolini danner en koalisjonsregjering og blir statsminister, med fullmakt fra parlamentet i ett år for å gjenopprette lov og orden og innføre reformer. Det ser ut til at fascistene vinner valget, som betyr at Mussolini kommer helt lovlig til makt. Det går rykter om at han skal redusere det italienske parlamentet til et uviktig organ, ødelegge fagforeningen, forby retten til å streike og avskaffe alle politiske partier bortsett fra Fascist partiet. Mussolini erklærer demokratiet umoden og ubrukelig og erklærer videre at demokratiet øker klassekampen, som fører til egoisme og ustabilitet. Han nevner at det folket og landet trenger er en sterk leder som kan handle fort, løse konflikter, skape nasjonal solidaritet og styre landets økonomi. Italias økonomiske problemer skyldes verdensdepresjon, hevder han. Det ser ut til at fascismen klarer å skape en følelse av at landet holder på å gjennomgå en nasjonal gjenopplivelse, og for å støtte denne følelsen bruker Mussolini militære og imperialistiske eventyrer. Fascismen har ikke fornøyde etterfølgere i resten av Europa. Likevel støtter velstående Benito Mussolini forran sitt folk 6
Nasjonalistisk ånd Tyskland forblir stolte og naive Den tyske nasjonalismen beundrer ideer om en rasistisk overlegenhet, og Tyskland tror nå på en enestående skjebne for den germanske rasen. Journalist: Ayan Hassan & Ronja Revilla Nasjonalismen i Tyskland er preget av følelsen av felleskap av et folk, basert på avstamning, språk og felles religion. Derfor fremstår jødene for Tyskland som en ikke- nasjonal religiøs minoritet, skittent, urent og mindreverdig. Antisemittismen er uunngåelig. Idealet om raserenhet har preget hele Tyskland, mye på grunn av Richard Wagner og Heinrich von Treitschke, som åpent støtter antisemittisme. Dette gir dem enestående respekt. De betrakter den jødiske rasen som «den naturlige fienden av menneskeheten». Adolf Hitler For Adolf Hitler gjennomgår verden rystende endringer i det siste. Revolusjonen har seiret i Russland, der de har installert en politisk doktrine som Hitler avskyr. Den antikke og forfalne Østerriksk-ungarske riket har forsvunnet som følge av nederlaget i første verdenskrig, og hans beundret og stolte Tyskland har lidd et ydmykende nederlag. Hitler kommer til makten: En tidslinje I 1920 blir Adolf Hitler medlem av Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti, også kjent som nazipartiet. Målet med nazistene er å forene alle tyskerne i en nasjon, selv de som bor i utlandet. De ønsker å installere en sterk sentral regjering. Hvor langt er de villige til å gå? 1919. Hitler infiltreres i det tyske arbeiderpartiet. 1920. Hitler konverterer partiet til «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti» 1921. Han tar kontroll over partiet og grunnlegger Sturmabteilung (SA), den paramilitære gruppen. 1923. Hitler forsøker et statskupp mot Weimarrepublikken og mislykkes. 1924. Han er dømt til ni måneder i fengsel, hvor han skriver «Mein Kampf». 1925. Han gir opp sin østerrikske statsborgerskap og konsoliderer makten i det nazistiske partiet. 1929. Den store depresjonen starter og Hitlers nasjonalistiske diskurs får flere tilhengere. 1931. Nazistpartiet er den andre største politiske kraften i Tyskland. 1932. Han blir tysk statsborger. 1933. Hitler blir kansler og Reichdag blir brent. Hitler anklager kommunistene, suspenderer sivile rettigheter og garantier, og blir Fuhrer av Det Tredje Rike. Hitlers analyse av den tyske situasjonen er at nederlaget var på grunn av en kombinasjon av faktorer, der de fremste faktorer er resultatet av partisystemet i Tyskland og tapet av de tradisjonelle verdiene som Hitler verdsetter. Nå har i tillegg bevegelser som bolsjevismen og anti-arianismen spredd seg i Europa, bevegelser som motstrider Hitlers ideologier om en ny verden. For å gjøre vondt verre, har slutten av første verdenskrig satt han i en tilstand av hjelpeløshet: I hæren, i kamp, følte Hitler seg verdsatt og identifisert med sine kommandanter og nøt krigen. Utenfor hæren følte han seg uten mål, uvesentlig. Men nå har Hitler skaffet seg et skremmende nytt mål: Å løfte Tyskland og den germanske rasen over hele verden. Adolf Hitler 7
Innenriks Den økonomiske krisen i Norge Den økonomiske krisen og nedgangstidene i Norge begynte med at prisene falt kraftig i 1920, og på 13 år ble de redusert med 67 %. Journalist: Kristel Andrea Blix Storeide Årsakene for krisen er at vi, forbrukerne, ventet med å kjøpe varer og tjenester til prisene falt litt mer. Da tjente bedriftene mindre, en rekke banker måtte stenge, og flere kommuner slet med høy gjeld og var nær med å gå konkurs. Mange bedrifter måtte se slaget tapt, og måtte legge ned driften, og en del måtte si opp arbeidere. Norge slet med arbeidsløshet, og den ga ikke slipp selv om det i slutten av 1920-årene begynte å gå bedre, men krisen rammet allikevel hardest i 1930-årene. Arbeidsløsheten var på sitt verste. På landsbygda for eksempel ble krisen så ille at bønder ikke kunne betale renter og avdrag på lånene sine når prisene på varene deres sank. Bøndene risikerte å få gårdene sine eller andre eiendeler «under hammeren», altså tvangsauksjonert. Landsbygda var også hardt rammet av arbeidsløshet, spesielt blant skogs- og jordbruksarbeiderne. Arbeidsgiverne ville redusere utgiftene sine og prøvde seg på å senke lønningene, noe som førte til at arbeiderne streiket i raseri. Det var ikke bare arbeiderne som tok til slike løsninger for å føre sin sak, men også arbeidsgiverne gikk til drastiske løsninger som lockout der de ikke slapp inn noen arbeidere. Ikke alle arbeiderne valgte, eller hadde mulighet til å streike, de så kalte streikebryterne. Dette har ført til at det har utviklet seg regulære slagsmål mellom streikerne og streikebryterne. 8
Forbudssaken er over I 1919 ble det avholdt en folkeavstemning om salg av sterkvin og brennevin i Norge. Denne avstemningen resulterte i, som nesten alle vet, at stortinget vedtok en lov som skulle forby alt salg av brennevin og sterkvin i landet. Journalist: Kristel Andrea Blix Storeide Dette vedtaket har skapt mye aktivitet av smugling av vin over landegrensene, og det har vært livlig ved norskekysten over en lang periode. Det har vært utallige sjøslag mellom tollere og smuglere i hurtiggående båter. Men dette er ikke de eneste konsekvensene som kom av forbudssaken. Fiskerinæringen ble hardt rammet siden vinlandene Frankrike, Spania og Portugal nektet å kjøpe norsk fisk. Grunnen deres var at siden vi ikke ville kjøpe deres vin, ville ikke de kjøpe fisk av oss. Dette løste seg relativt for da forbudet mot salg av sterkvin ble opphevd i 1923, og det ble avholdt en ny folkeavstemning i 1926 der brennevinsforbudet også ble oppgitt. Arbeiderpartiet legger om Endelig har Arbeiderpartiet slått fra seg tanken på revolusjon, men holder heldigvis fast ved sosialismen og har det sosialistiske samfunnet som fremtidsmål. De har bestemt seg for å satse på demokrati i stedet for kommunisme, noe som har gjort vår politikk mer stabilt og har bidratt til å dempe de politiske motsetningene og økonomien ser lysere ut for landet. Journalist: Kristel Andrea Blix Storeide Arbeiderpartiet har opp igjennom tidene vært et parti som har vært lite likt av Norges befolkning. Partiet fra venstre fløy vedtok på landsmøter i 1918 og 1920 at de skulle gå inn for revolusjon. Partiet har oppfattet seg selv som en kommunistisk og revolusjonær bevegelse. Den har blant annet vært medlem i Komintern fra 1919 til 1923, og gjorde at politikken gikk fra å være tredelt til å være todelt. På denne tiden økte frykten for kommunisme og revolusjon flere mente at Arbeiderpartiet og kommunistpartiet burde forbys. Arbeiderpartiet innså nå at for å trekke til seg flere velgere måtte partiet framstå mer som et bredt folkeparti og legge fra seg tankene om revolusjon og kommunisme. Derfor utviklet Arbeiderpartiet seg til å bli et demokratisk sosialistparti og brukte demokratiet til å sette i gang tiltak for å forbedre den økonomiske krisen. Partiet prøvde også å avverge en fascistisk utvikling ved å appellere til velgerne og lansere øyeblikkelige reformer mot krisen. I 1933 vant Arbeiderpartiet valget og inngikk kriseforlik med Bondepartiet. Forliket gikk ut på at Arbeiderpartiet skulle få støtte av Bondepartiet til å danne regjering i bytte mot at Arbeiderpartiet satte i gang reformer på landsbygda og ga hjelp til bønder og fiskere. Regjeringen fikk blant annet vedtatt i 1936 at alle over 70 år fikk rett til trygd om de ikke hadde penger til å forsørge seg selv, i tillegg til at arbeidervernlovgivningen, som bare hadde dekket gruve- og industriarbeidere, nå skulle gjelde for nye hundretusener. I 1938 ble det vedtatt en lov om arbeidsløshetstrygd, og bevilgninger til tiltak som skulle skape nye arbeidsplasser ble økt. Under hele perioden til Arbeiderpartiet ble det også bygd mye veier, jernbaner, kraftverk og boliger, og har vært en suksessfull utvikling for nasjonen. 9
Kultur Knut Hamsun fikk Nobelprisen i litteratur I 1920 skjedde det en stor begivenhet i Knut Hamsuns liv. Han fikk nemlig Nobelprisen for romanen «Markens Grøde» som ble utgitt i 1917. Journalist: Viktoria L. Eidsvold - Jeg er blitt tykk av ære og rikdom i kveld javel, men jeg mangler det viktigste, det eneste, jeg mangler ungdom. Uansett hva jeg burde nu uansett hva som passer best jeg tømmer mitt glass for alt ungt, for Sveriges ungdom, for all Ungdom! (Fra talen ved nobelprisbanketten). Verket er en bred episk fortelling om Isak Sellanraa, som bryter ny mark i utkanten et sted i Nord-Norge. Han er et menneske som styres av elementære livsbehov, og som får sine evner satt på prøve ettersom utfordringene tårner seg opp. Han ble også nominert for den samme romanen i 1919, men da gikk prisen til sveitseren Carl Spittelers. Under prisutdelingen i Stockholm 10. desember holdt Hamsun en kort, personlig takketale der han hyllet ungdommen og alt ungt i livet. Arnulf Øverland tiltalt for blasfemi Arnulf Øverland tiltalt for blasfemi Den 21. januar 1933 holdt Arnulf Øverland foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Studentersamfundet i Oslo. Journalist: Viktoria L. Eidsvold Dette vakte stor oppsikt og mange mente han spottet Gud. Professor Hallesby ved Menighetsfakultet rapporterte Øverland til politiet og han ble tiltalt for retten. Han ble frifunnet, og hittil etter dette har ingen blitt tiltalt for blasfemi i Norge. Han gikk kraftig ut mot den katolske kirken og sammenlignet blant annet nattverden med «kannibalisk magi» 10
Quiz 1. Når var børskrakket i New York? 2. Hvem introduserte The New Deal? 3. Hvilket parti tilhører Adolf Hitler? 4. Hvem seiret den russiske borgerkrigen? 5. Når døde Vladimir Lenin? 6. Hvilken ideologi bygde Bolsjevikene på? 7. Når ble Sovjetunionen opprettet? 12. I hvilket år meldte Arbeiderpartiet seg ut av organisasjonen i spørsmål 11? 13. Hvilket parti ble stiftet i 1933 ble Vidkun Quisling som leder? 14. I hvilket år ble forbudet mot salg av sterkvin opphevet? 15. Hvor mange prosent ble prisene i Norge redusert på 13 år? 8. Hva legger Stalin mest vekt på? 9. Kan Stalins styre karakteriseres som et demokrati? 10. Når ble det italienske fascistpartiet stiftet, og hvem er føreren for partiet? 11. Hva heter organisasjonen som har hovedsete i Moskva for å fremme revolusjonære krefter i utlandet? Svar: 1. 29. oktober 1929. 2. Franklin D. Roosevelt 3. Det nasjonalistiske tyske arbeiderparti 4. Bolsjevikene 5. 21. januar 1924 6. Kommunismen 7. 1922 8. Han legger mest vekt på å industrialisere Russland ettersom at Karl Marx tanker mente at en revolusjon bare kunne lykkes i et industrisamfunn 9. Nei. 10. 23. mars 1919 med Benito Mussolini som fører. 11. Komintern 12. 1923. 13. Nasjonal Samling 14. 1923. 15. 67 prosent. 11