Plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster

Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 67 2010 Plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 post@bioforsk.no Bioforsk Jord og miljø Frederik A. Dahls vei 20 1432 Ås Tlf: 03 246 Faks: 63 00 94 10 jord@bioforsk.no Tittel: Plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster Forfatter(e): Roger Roseth Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: 19.04.10 Lukket 2110279 Arkivnr Rapport nr.: ISBN-nr.: Antall sider: Antall vedlegg: 67/2010 28 4 Oppdragsgiver: Mattilsynet Seksjon nasjonale godkjenninger Stikkord: Blomster, veksthus, import, avfall plantevernmidler Kontaktperson: Roger Holten Fagområde: Landbruksforurensning Sammendrag På oppdrag fra Mattilsynet og som en del av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler har Bioforsk i 2009 utført undersøkelser for å klarlegge innhold av plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster. Dette er gjort gjennom innkjøp og analyse av blomster, både potteplanter og roser, som selges i store volumer av de største blomster- og hagekjedene i Norge. Analyserte blomster omfatter både norske og importerte produkter. Tilsvarende plantemateriale vil havne på lokale deponier utenfor gartnerier og bedrifter som driver med produksjon og import av blomster, eller leveres som avfall til deponi eller kompostproduksjon. Tilsvarende vil forbruker levere sitt blomsteravfall til deponi eller kompostering. Det ble også utført prøvetaking av avfalls- og komposthauger for lokal håndtering av avfall fra to større norske gartneribedrifter med produksjon av blomster, samt avrenning fra slik avfallshåndtering. Gjennomførte analyser viste funn av plantevernmidler i de fleste av blomstene som ble analysert. Importerte snittroser (Afrika) viste funn av mange plantevernmidler og i høye konsentrasjoner. Flere midler ble påvist i konsentrasjoner mellom 1 og 5 mg/kg. Potteplanter viste varierende innhold av plantevernmidler, men enkelte midler ble funnet i høye konsentrasjoner. I importerte planter ble det gjort funn av midler som ikke er tillatt i opprinnelseslandet, og heller ikke i Norge. Det ble funnet plantevernmidler i avfalls- eller komposthauger fra veksthus med blomsterproduksjon. Det ble også funnet plantevernmidler i avrenning fra disse haugene. Det bør utføres en nærmere vurdering av om slik avfallsbehandling kan være en trussel for lokalt grunnvann eller overflatevann, og om slikt avfall kan brukes til produksjon av jordblandinger for grøntanlegg. Gjennom den nye Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler vil Bioforsk og Mattilsynet arbeide videre med disse problemstillingene i 2010. Godkjent Prosjektleder Trond Mæhlum Roger Roseth

Forord Forprosjektet har blitt gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet Seksjon nasjonale godkjenninger, og inngår som et delprosjekt i Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Kontaktpersonen ved Mattilsynet, Roger Holten, har bidratt med nyttige innspill og vurderinger knyttet til innsamlede resultater. Analyser er gjennomført i samarbeid med Bioforsk Plantehelse, Fagseksjon Pesticidkjemi. Prosjektet er gjennomført med innspill fra Norges Gartnerforbud. To større veksthusgartnerier har velvillig stilt opp som feltverter ved prøvetaking av avfalls- og komposthauger fra veksthusproduksjon av blomster. Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 2

Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Innledning... 5 3. Metoder og lokaliteter... 6 3.1 Innkjøp av potteplanter og roser for analyse av plantevernmidler... 6 3.2 Prøver av avfalls- og komposthauger og avrenning fra disse... 6 3.3 Laboratorium og analysemetoder... 6 4. Resultater... 8 4.1 Potteplanter... 8 4.2 Roser...18 4.3 Avfalls- og komposthauger veksthus...23 4.3.1 Veksthusanlegg 1...23 4.3.2 Veksthusanlegg 2...23 4.4 Kompost fra husholdning og hageavfall Lindum AS...24 5. Sammenfattende vurderinger...25 6. Referanser...27 7. Vedlegg...28 Vedlegg 1 Søkespekter plantevernmidler multimetode M85...29 Vedlegg 2 Søkespekter plantevernmidler multimetode M75...30 Vedlegg 3 - Søkespekter for vannprøver, multimetode M60...31 Vedlegg 4 Plantevernmidler funnet i denne undersøkelsen...32 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 3

1. Sammendrag På oppdrag fra Mattilsynet og Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler har Bioforsk utført undersøkelser for å klarlegge restinnhold av plantevernmidler i avfall fra veksthusproduksjon av blomster, både norsk og import. Gjennomførte undersøkelser omfatter analyse av potteplanter og roser solgt gjennom de største blomster- og hagekjedene i Norge, samt analyse av prøver fra avfalls- og komposthauger fra veksthus med allsidig produksjon av blomster. Prosjektet omfatter analyse av til sammen 23 stikkprøver av plantemateriale fra potteplanter og blomster. Det ble gjort funn av plantevernmidler i 18 av disse prøvene. For de prøvene som viste flest midler eller høye konsentrasjoner ble det også utført analyse av pottejord. Dette ble gjort for tre prøver. Samlet ble det funnet 59 ulike stoffer, herunder 34 insektmidler og 25 soppmidler. I snittroser importert fra Afrika ble det funnet mange plantevernmidler og i høye konsentrasjoner. Fire buketter ble analysert, og i disse ble det påvist fra 8 til 21 ulike plantevernmidler. Plantevernmidlene som ble påvist var sopp- og insektmidler, og flere midler ble påvist i konsentrasjoner på 1 5 mg/kg. I buketten med høyest innhold av plantevernmidler ble det funnet 12 midler med en samlet konsentrasjon på 14 mg/kg. I importerte potteplanter ble det funnet midler som er faset ut av bruk både i moderlandet og i Norge. I en danskprodusert Solanum ble det forbudte midlet endosulfan funnet både i plante (3,9 mg/kg) og i pottejord (sum endosulfan 8,9 mg/kg). Ellers ble det funnet fipronil (godkjent som beisemiddel i EU). Prosjektet har også omfattet uttak av blandprøver fra avfalls- og komposthauger ved to større norske veksthusbedrifter med produksjon av blomster. Det ble tatt vannprøver av avrenningen fra de samme haugene. I prøvene fra avfalls- og komposthauger ble det funnet 9 ulike plantevernmidler og av disse 5 insektmidler og 4 soppmidler. Av insektmidlene ble det påvist lave konsentrasjoner av bifentrin og bromopropylat (0,01 mg/kg), som ikke lenger er godkjent til bruk i Norge. I avrenning fra haugene ble gjort funn av 11 ulike plantevernmidler, 6 insektmidler, 1 sneglemiddel og 4 soppmidler. midlene pirimikarb, imidakloprid og tiakloprid ble påvist i høye konsentrasjoner, dvs over 1 µg/l. Midlene ble påvist gjennom modifiserte utgaver av multimetodene M85 og M75, som ikke er akkreditert for analyse av vannprøver. Den kvantitative bestemmelsen vurderes derfor som noe usikker. Imidakloprid er kun godkjent til bruk innendørs i veksthus. Midlet er svært giftig for bier. Gjennom den nye Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler vil Bioforsk og Mattilsynet arbeide videre med disse problemstillingene i 2010. Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 4

2. Innledning Undersøkelsene knyttet til Plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster er en videreføring av prosjektet Avrenning av plantevernmidler fra veksthus gjennomført i 2007 og 2008. Deler av dette arbeidet har blitt publisert av Roseth og Haarstad (2010). Prosjektet Avrenning av plantevernmidler fra veksthus viste at avrenning fra veksthus kunne inneholde rester av plantevernmidler og høye konsentrasjoner av næringsstoffer, og at utslippene kunne påvirke vannkvalitet, fisk og andre organismer i små vassdrag nedstrøms veksthusene. Sammenlignet med undersøkelser av plantevernmidler i bekker fra nedbørfelt med annet landbruk i regi av JOVA-programmet (Ludvigsen og Lode 2008), ble det påvist høye konsentrasjoner av plantevernmidler i bekker nedstrøms veksthus. Rapporterte resultater fra prosjektet i 2007 ga støtet til tilsvarende undersøkelser knyttet til avrenning fra veksthus i Sverige. Disse undersøkelsene ble rapportert av Kreuger et al. (2009) og Løfkvist et al. (2009), og viste høye konsentrasjoner av plantevernmidler i avrenning fra to områder med omfattende veksthusproduksjon. Nesten alle prøvene fra disse lokalitetene viste restkonsentrasjoner av plantevernmidler som overskred svenske grenseverdier (Kemikalieinspektionen) for plantevernmidler i vann. I rapportert videreføring har vi fokusert på innhold av plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster, og i hvilken grad avfalls- og komposthauger med slikt materiale kan gi avrenning som kan bli en trussel for vannkvalitet mht lokalt grunnvann og mindre vassdrag. Vi har også ønsket å klarlegge om slikt avfall kan være problematisk i forhold til jordproduksjon ved større anlegg for kompostering og produksjon av jord. Av den samlede mengden blomster og prydplanter som selges gjennom norske hage- og blomsterkjeder synes omtrent halvparten å stamme fra import, mens resten er produsert i Norge. En større del av den produksjonen som foregår i Norge skjer med basis i importerte småplanter eller løker. Slik tilføres Norge vekster dyrket under et annet regelverk mht anvendelse av plantevernmidler. Roser og andre snittblomster utgjør en stor andel av samlet verdi av importerte planter. I 2009 ble det omsatt rundt 120 millioner snittroser i Norge, og rundt 100 millioner var importert. Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 5

3. Metoder og lokaliteter 3.1 Innkjøp av potteplanter og roser for analyse av plantevernmidler Det plantematerialet som bys fram for salg i stort volum hos de største hage- og blomsterkjedene vil være det samme materialet som havner som avfall ved norske veksthusanlegg som importerer og produserer blomster. Det vil også kunne dannes avfall knyttet til grossistlager for pakking og videre distribusjon av importerte planter. Hos forbruker vil snittblomster og utrangerte potteplanter havne i søpla som restavfall eller våtorganisk avfall. For en innledende klarlegging av potensielt restinnhold av plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster ble det derfor valgt å kjøpe inn planter fra normale utsalg knyttet til de største kjedene. Innkjøpene ble gjort slik at det skulle dekke opp blomster og potteplanter med store markedsandeler, men også kulturer som vurderes som problematiske mht sopp og insekter. For potteplanter med de høyeste funnene av plantevernmidler i plantematerialet ble det også utført analyser av jordklump. 3.2 Prøver av avfalls- og komposthauger og avrenning fra disse Etter avtale med daglig leder ble det tatt ut prøver av avfalls- og komposthauger i tilknytning til to større norske veksthus med produksjon av blomster. På den ene lokaliteten var avfallet lagt opp i større hauger på egnede områder rundt veksthusanlegget. Haugene var av varierende alder. Noen inneholdt ferskt materiale med lite omdannende torvklumper og planterester. Det ble tatt ut to blandprøver fra disse haugene. I begge blandprøver inngikk det en blanding av gammelt og mer ferskt materiale. Prøvene ble tatt ved å grave 15 hull på ulike steder langs haugen. I hvert hull ble det tatt ut en delprøve av omtrent samme størrelse med en mindre plantespade. Delprøvene ble blandet i en bøtte til en blandprøve. Fra blandprøven ble det tatt ut en 1 l prøve som ble levert til analyse. Prøven til analyse ble tatt i et 1 l medisinglass med lokk. På den andre lokaliteten ble avfallet fra planteproduksjonen rankekompostert i blanding med hestemøkk. Rankekomposteringen skjedde på et jorde et stykke fra veksthusanlegget. Avfallet fra hvert år med veksthusproduksjon ble lagt opp i en egen ranke, og det ble tatt prøver av rankene som representerte 07/08 og 08/09. Det ble ikke tatt prøve av det ferskeste avfallet som var lite omdannet. Prøvene ble tatt på samme måte som beskrevet ovenfor, dvs. en blandprøve fra ulike steder og dyp langs komposthaugen. Fra begge lokalitetene ble det tatt ut en vannprøve av avrenning fra hauger/kompost for å klarlegge hvilke plantevernmidler som ble vasket ut som følge av nedbør. 3.3 Laboratorium og analysemetoder Plantevernmidler i vann ble analysert av Bioforsk Plantehelse, Fagseksjon Pesticidkjemi. Alle prøver av blomster har blitt analysert i henhold til akkreditert multimetode M85 (Vedlegg 1). Dette er en multimetode basert på GC-MS som er i omfattende bruk for kontroll av innhold av plantevernmidler i vegetabilske matvarer og som omfatter 110 ulike stoffer. For prøver av blomster som ga funn av flere plantevernmidler eller høye konsentrasjoner ble det utført supplerende analyser med akkreditert multimetode M75 (vedlegg 2). Denne metoden er basert på LC- MS/MS, brukes også for kontroll av vegetabilske matvarer, og omfatter rundt 80 stoffer. I 2010 har denne multimetoden blitt revidert (M86) slik at den nå omfatter til sammen 158 ulike stoffer. Sammen med M85 dekker disse metodene nå 265 ulike stoffer. For noen blomsterprøver med mange funn eller høyt innhold av plantevernmidler har det også blitt utført analyser av pottejorda. Denne ble analysert med multimetode M85 og evt. M75. Ekstraksjon av Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 6

en representativ prøve av pottejorda ble utført på samme måte som for plantematerialet. Laboratoriet var ikke akkreditert for denne ekstraksjonen, men vurderer at den skal gi et tilfredsstillende resultat mht innhold av plantevernmidler. Nøyaktigheten kan bli noe redusert sammenlignet med planteprøvene. De samme metodene (M85 og M75) ble også brukt for å analysere innhold av plantevernmidler i avfallsog komposthauger utenfor veksthus samt prøver av husholdnings- og hagekompost fra Lindum AS. Vannprøvene av avrenning fra avfalls- og komposthauger ble i første omgang analysert med multimetode M60. Denne metoden er akkreditert for vannprøver, basert på GC-MS, og dekker 62 ulike stoffer. Søkespekteret til M60 er gitt i vedlegg 3. Siden avfalls- og kompostmaterialet ble analysert med M85 og M75, valgte vi også å analysere vannprøvene med disse metodene. Ekstraksjonen som ble utført er ikke i henhold til akkreditert metode. Resultatene vurderes derfor å gi dårligere nøyaktighet. Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 7

4. Resultater 4.1 Potteplanter I det følgende er det gitt en enkel framstilling av resultatene ved analyse av potteplanter samt utvalgte rotklumper fra disse plantene. For hver prøve er det vist et bilde av aktuell plante samt gitt analyseresultater for plantevernmidler i plantemasse og evt. rotklump. For noen planter angis det hvor plantene er produsert, men dette ble ikke alltid forsøkt klarlagt. I ettertid ser vi at dette hadde gitt viktig informasjon. Begonia kjøpt 08.06.09 Potterose 1 kjøpt 08.06.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 8

Potterose 2 kjøpt 08.06.09 Chrysanthemum kjøpt 08.06.09 For denne prøven ble det også utført analyser av jordklumpen med metode M85. Analysene viste et innhold på 0,4 mg penkonazol per kg. Metoden var ikke akkreditert for denne analysen. Den vurderes å gi en sikker påvisning av penkonazol i rotklumpen, men en større usikkerhet kvantitativt. Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 9

Pyntekål kjøpt 10.09.09 Chrysanthemum - kjøpt 10.09.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 10

Anthurium kjøpt 10.09.09 For denne planten ble det også utført analyser av pottejorda, både med metode M85 og M75. Tabellen under viser plantevernmidlene som ble funnet i pottejorda. M85 Metalaksyl 0,17 mg/kg Pirimifosmetyl 0,13 mg/kg Tiometoksam 0,77 mg/kg M75 Imidakloprid 0,05 mg/kg Spinosad 0,17 mg/kg Spathiphyllum kjøpt 10.09.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 11

Orkidé kjøpt 10.09.09 Tulipanløker (Nederland) kjøpt 11.09.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 12

Achimenes kjøpt 11.09.09 Zamioculas zansibar kjøpt 11.09.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 13

Solanum (Danmark) kjøpt 11.09.09 Her ble det også utført analyser av pottejorda, både med metode M85 og M75. Tabellen under viser plantevernmidlene som ble funnet. M85 Pyrimetanil 0,20 mg/kg Pirimikarb 0,17 mg/kg Pirimifosmetyl 2,2 mg/kg Endosulfan- alfa 6,2 mg/kg Endosulfan- beta 2,6 mg/kg Endosulfan- sulfat 0,05 mg/kg Sum endosulfan 8,9 mg/kg M75 Metomyl 0,07 mg/kg Imidakloprid 0,55 mg/kg Spinozad 0,22 mg/kg Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 14

Capsicum Annum kjøpt 11.09.09 Hibiscus kjøpt 11.09.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 15

Alpefiol (Norge) kjøpt 13.10.09 Ildtopp (Danmark) kjøpt 13.10.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 16

Spansk pepper kjøpt 13.10.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 17

4.2 Roser Rosebukett import Afrika kjøpt 08.06.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 18

Rosebukett import Afrika kjøpt 10.09.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 19

Rosebukett import Afrika kjøpt 13.10.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 20

Rosebukett import kjøpt 13.10.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 21

Norsk stilkrose kjøpt 13.10.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 22

4.3 Avfalls- og komposthauger veksthus To veksthusanlegg ble besøkt for uttak av prøver fra avfalls- og komposthauger, samt avrenning fra disse. Resultatene er gitt i tabellene nedenfor. 4.3.1 Veksthusanlegg 1 Avfallshaug veksthus, blandprøve 1 - prøve tatt ut 20.10.09 Avfallshaug veksthus, blandprøve 2 prøve tatt ut 20.10.09 Avrenning fra avfallshauger veksthus, prøve tatt ut 20.10.09 Konsentrasjonene av plantevernmidler er angitt som µg/l. 4.3.2 Veksthusanlegg 2 Kompost veksthus 07/08 prøve tatt ut 20.10.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 23

Kompost veksthus 08/09 prøve tatt ut 20.10.09 Avrenning fra komposthaug veksthus, prøve tatt ut 20.10.09 Konsentrasjonene av plantevernmidler er angitt som µg/l. 4.4 Kompost fra husholdning og hageavfall Lindum AS Lindum AS er en stor aktør innen kompostering av hageavfall og våtorganisk avfall. Her ble det tatt ut to blandprøver for analyser av innhold av plantevernmidler og resultatene er vist i tabellene nedenfor. Lindum våtorganisk kompost - 16.10.09 Lindum Hagekompost - 16.10.09 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 24

5. Sammenfattende vurderinger Ved analyse av til sammen 23 potteplanter ble det funnet rester av plantevernmidler i 18 prøver. De langt fleste av disse plantene ble kun analysert med metode M85, og det ville sannsynligvis vært flere funn ved rutinemessig bruk av M75 i tillegg. En samlet oversikt over plantevernmidler påvist i potteplanter, rosebuketter samt avfall og kompost fra veksthusanlegg er vist i vedlegg III. For de fleste av potteplantene ble det kun påvist plantevernmidler godkjent i Norge, og i relativt lave konsentrasjoner. For to planter ble det funnet høyere konsentrasjoner av plantevernmidler. I en ildtopp fra Danmark ble det påvist tre plantevernmidler, cyprodinil, iprodion og pirimikarb, hvorav bladlusmidlet pirimikarb ble påvist i en konsentrasjon på 2,6 mg/kg. I en Solanum (kunnskapens tre) fra Danmark ble det påvist en høy konsentrasjon av insektmidlet endosulfan (3,9 mg/kg), som er forbudt i Norge, EU og mange andre land. Undersøkelsene har vist at det kan forekomme høye konsentrasjoner av plantevernmidler i potteplanter, herunder også midler som det er forbudt å bruke. Pottejorda til den samme Solanum inneholdt 8,9 mg endosulfan per kg samt restkonsentrasjoner av insektmidlene metomyl, imidakloprid og spinosad. Begge multimetoder (M85 og M75) ble brukt for å analysere denne pottejorda. For en importert Anthurium ble det funnet tre insektmidler (pirimifosmetyl, deltametrin og imidakloprid) med en samlet konsentrasjon på 0,2 mg/kgc I pottejorda til den samme planten ble det funnet 4 insektmidler (pirimifosmetyl, tiometoksam, imidakloprid og spinosad) og et soppmiddel (metalaksyl). Av disse viste insekt- og beisemidlet tiometoksam den høyeste konsentrasjonen (0,77 mg/kg). For en Chrysanthemum ble det gjort funn av fire soppmidler i plantematerialet (boskalid, bupirimat, penkonazol og pyrimetanil). Disse midlene ble funnet i relativt lave konsentrasjoner på 0,01 0,07 mg/kg. Ved analyse av pottejorda med multimetode M85 ble det funnet 0,4 mg penkonazol per kg pottejord. Undersøkelsene har vist at pottejord kan inneholde andre plantevernmidler i tillegg til det som påvises i plantene, som beisemidler og systemiske soppmidler, og i relativt høye konsentrasjoner. Ved analyse av 4 ulike buketter med importerte roser ble det funnet mange insekt- og soppmidler. Flere av midlene ble påvist i høye konsentrasjoner. I en bukett ble det funnet 21 ulike midler, hvorav to i konsentrasjoner over 1 mg/kg. I buketten med det høyeste innholdet av plantevernmidler ble det funnet 12 midler med en samlet konsentrasjon på 14 mg/kg. midlet cypermetrin ble funnet i en konsentrasjon som potensielt kan gi ubehag (parestesi stikkende og brennende følelse)for eksponert hud ved håndtering. Konsentrasjonene var imidlertid ikke så mye høyere enn det som er tillatt i sitrusfrukter til konsum. En norskprodusert stilkrose inneholdt to plantevernmidler i relativt lave konsentrasjoner, men her burde det vært tatt flere prøver for å avdekke en eventuell systematisk forskjell mellom norskproduserte og importerte roser. Dette vil bli gjort i 2010. Undersøkelsene har vist at 4 ulike importerte buketter med roser inneholdt mange plantevernmidler, og flere midler ble påvist i relativt høye konsentrasjoner. I 2009 ble det omsatt rundt 120 millioner roser i Norge, og av disse var 100 millioner import og snaut 20 millioner produsert i Norge. Det antas at det importeres rundt 2000 tonn snittroser til Norge. Motivasjonen for gjennomførte undersøkelser har i hovedsak vært å klarlegge fare for avrenning av plantevernmidler fra lokale avfalls- og komposthauger i tilknytning til veksthusanlegg eller grossistlagre for import. Uttak av prøver fra avfalls- og komposthauger knyttet til to større veksthusanlegg med blomsterproduksjon, viste at avfallet inneholdt restkonsentrasjoner av plantevernmidler. Det ble også funnet plantevernmidler i avrenning fra disse avfalls- og komposthaugene. Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 25

I to prøver av avfall fra kasserte potteplanter og pottejord ble det funnet til sammen 9 plantevernmidler, herunder 5 insektmidler og 4 soppmidler. midlene som ble funnet var bifentrin, bromopropylat, imidakloprid, spinosad og tiakloprid. midlene som ble funnet var boskalid, penkonazol, propikonazol og azoksystrobin. Midlet som ble funnet i den høyeste konsentrasjonen var penkonazol (0,33 mg/kg), et systemisk soppmiddel mye brukt i produksjon av potte- og prydplanter. I avrenning fra disse avfallshaugene ble det påvist 6 plantevernmidler, herunder 4 insektmidler (imidakloprid, pirimikarb, tiakloprid og 2 soppmidler (azoksystrobin og boskalid). Beisemidlet imidakloprid og insektmidlet tiakloprid ble påvist i de høyeste konsentrasjonene, henholdsvis 0,75 og 1,2 µg/l. Påviste konsentrasjoner vurderes som noe usikker da det ble brukt modifiserte og ikkeakkrediterte analysemetoder basert på multimetodene M85 og M75. I to prøver av kompost (kompostert med hestemøkk) fra blomsterproduksjon knyttet til et annet veksthusanlegg, ble det også påvist rester av plantevernmidler. Knyttet til dette veksthusanlegget ble det i stor grad benyttet integrert bekjempelse for å redusere bruken av plantevernmidler. Komposten som ble analysert var henholdsvis 2 år og 1 år gammel. I den to år gamle komposten ble det kun påvist soppmidlet cyprodinil, og i en lav konsentrasjon (0,03 mg/kg). I den et år gamle komposten ble det påvist to soppmidler (cyprodinil og penkonazol) samt et beisemiddel mot insekter (imidakloprid). Beisemidlet ble påvist i en konsentrasjon på 0,14 mg/kg, mens soppmidlene ble påvist i lave konsentrasjoner (0,04 og 0,02 mg/kg). I avrenningen fra komposten ble det imidlertid påvist 6 plantevernmidler, men denne omfattet også avrenning fra en haug med nylig kastet plantemateriale og ny og lite omdannet kompost. Det ble påvist tre insektmidler (pirimikarb og metabolitter, imidakloprid og tiakloprid), et sneglemiddel (metiokarb) og to soppmidler (karbenazim og fluidoksonil). De høyeste konsentrasjonene ble påvist for insektmidlene pirimikarb og imidakloprid, henholdsvis 1,2 og 2,4 µg/l. Her er konsentrasjonen av pirimikarb langt over MF-grensen for vann (0,09 µg/l). Kvantitativt vurderes analysene som noe usikre da det ble brukt ikke-akkrediterte utgaver av multimetodene M75 og M85. Det ble ikke påvist midler i den samme prøven ved bruk av multimetode for vann (M60), men denne metoden dekker et langt mindre antall stoffer enn M85 og M75 gjør. Analyser av avfall og kompost fra veksthus har vist at disse kan inneholde rester av plantevernmidler. Analyser av avrenning fra haugene med avfall og kompost har vist at restmidler kan mobiliseres i avrenning. Avhengig av konsentrasjoner og avrenningsmengder kan avrenningen påvirke vannkvalitet i mindre bekker og evt. lokalt grunnvann. I husholdninger vil kasserte planter havne i våtorganisk avfall eller hagekompost. For å avdekke innhold av plantevernmidler i ferdige kompostprodukter ble det analysert blandprøver av ferdig våtorganisk kompost og hagekompost fra Lindum AS. Her ble det kun funnet spor (0,02 mg/kg) av soppmidlet imazalil i den våtorganiske komposten. Gjennomførte undersøkelser av plantevernmidler av avfall fra produksjon og import av blomster kan oppsummeres som følger: Avfalls- og komposthauger fra veksthusanlegg kan lekke plantevernmidler til avrenning. Slik avrenning vurderes å kunne påvirke vannkvalitet i grunnvann og mindre bekker, men dette må undersøkes nærmere. Importerte roser inneholdt mange plantevernmidler og i relativt høye konsentrasjoner. Det bør utføres oppfølgende undersøkelser av importerte og norskproduserte roser. Det ble påvist restkonsentrasjoner av plantervernmidler i de fleste av de analyserte potteplantene, men konsentrasjonene var for en stor del lave. For noen planter ble det påvist høyere konsentrasjoner. Det ble analysert tre prøver av pottejord som viste at denne kunne inneholde andre midler enn det som ble funnet i planta. Det bør gjøres oppfølgende undersøkelser knyttet til potteplanter, med vekt på analyser av pottejord. Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 26

6. Referanser Kreuger, J., Graaf, S., Patring, J. och Adielsson, S. 2009. Bekämpningsmedel i vattendrag från områden med odling av trädgårdsgrödor under 2008. Ekohydrologi 110, Avd. för vattenvårdslära, SLU. ISSN 0347-9307. Ludvigsen, G. H. og Lode, O. 2008. Oversikt over påviste pesticider i perioden 1995-2006. Resultater fra JOVA: Jord- og vannovervåking i landbruket i Norge. Bioforsk Rapport nr. 3(14)2008. Löfkvist, K., Hansson, T. och Svensson, S. A. 2009. Förluster av växtskyddmedel til omgivande mark och vatten vid användning i svenska vaxthus en genomgång av mojliga riskmoment. SLU Rapport 2009:6. ISSN 1654-5427: 47 s. Roseth, R. 2009. Avrenning av plantevernmidler fra veksthus. Bioforsk Rapport 4(9)2009: 23 s. Roseth, R. og Haarstad, K. 2010. Pesticide runoff from greenhouse production. Water Science & Technology 61.6 2010, 1373-1381. Roseth, R., Ludvigsen, G. H. og Aasen, R. 2007. Forprosjekt plantevernmidler i avrenning fra veksthus. Bioforsk Rapport 2(162) 2007: 27 s. Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 27

7. Vedlegg Oversikt over vedlegg Nr Emne 1 Søkespekter multimetode M85 2 Søkespekter multimetode M75 3 Søkespekter for vannprøver M60 4 Plantevernmidler funnet i potteplanter, blomster og avfall Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 28

Vedlegg 1 Søkespekter plantevernmidler multimetode M85 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 29

Vedlegg 2 Søkespekter plantevernmidler multimetode M75 Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 30

Vedlegg 3 - Søkespekter for vannprøver, multimetode M60 SØKESPEKTER FOR VANNPRØVER Pesticid Gruppe Godkjent i Bestemmelsesgrense Metode Norge Ψ Φ Aklonifen Ugrasmiddel Ja 0,02 µg/l GC-MULTI M60 Aldrin * middel Nei 0,02 " " Alfacypermetrin middel Ja 0,05 " " Atrazin Ugrasmiddel Nei 0,02 " " Atrazin-desetyl * Metabolitt 0,02 " " Atrazin-desisopropyl Metabolitt 0,02 " " Azinfosmetyl middel Ja 0,05 " " Azoksystrobin * middel Ja 0,05 " " Cyprodinil middel Ja 0,02 " " Cyprokonazol middel Ja 0,02 " " DDD- o,p * Metabolitt Nei 0,02 " " DDD- p,p Metabolitt 0,02 " " DDE- o,p * Metabolitt 0,02 " " DDE- p,p Metabolitt 0,02 " " DDT- o,p middel 0,02 " " DDT- p,p middel 0,02 " " Diazinon middel Ja 0,02 " " 2,6-diklorbenzamid (BAM)# Metabolitt Nei 2000 0,02 " " Dieldrin middel Nei 0,02 " " Dimetoat middel Ja 0,02 " " Endosulfan sulfat Metabolitt Nei 0,02 " " Endosulfan-alfa middel 0,02 " " Endosulfan-beta middel 0,02 " " Esfenvalerat middel Ja 0,05 " " Fenitrotion middel Nei 1997 0,02 " " Fenpropimorf middel Ja 0,02 " " Fenvalerat middel Nei 1997 0,05 " " Fluazinam middel Ja 0,02 " " Heptaklor middel Nei 0,02 " " Heptaklor epoksid Metabolitt 0,02 " " Iprodion middel Ja 0,02 " " Isoproturon Ugrasmiddel Ja/Nei 2005 0,02 " " Klorfenvinfos middel Ja/Nei 2004 β 0,02 " " Klorprofam Ugrasmiddel Nei 2002 0,05 " " Lambdacyhalotrin middel Ja 0,05 " " Lindan middel Nei 0,02 " " Linuron Ugrasmiddel Ja 0,05 " " Metalaksyl middel Ja 0,05 " " β ikke godkjent etter 2004, men dispensasjon (viktig bruk til 2007) Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 31

Vedlegg 4 Plantevernmidler funnet i denne undersøkelsen - og sneglemidler Acefat Acetamiprid Bifentrin Bromopropylat Cypermetrin Deltametrin Diflubenzuron Endosulfan Endosulfan-alfa Endosulfan-beta Endosulfan-sulfat Fenazakvin Fenpropatrin Fipronil Fluvalinat-tau Fluvalinat Heksytiaoks Imidakloprid Indoksakarb Klofentezin Lamdacyhalotrin Metamidofos Metomyl Pirimifosmetyl Pirimikarb Pirimikarb-desmetyl Pirimikarb-desmetyl formamido Profenfos Spinonsad Spirodiklofen Tiakloprid Tiometoksam Metiokarb Metiokarb-sulfoksid Snegle Snegle Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 32

midler Azoksystrobin Boskalid Bupirimat Cyprodinil Difenokonazol Dimetomorf Fedamidon Fenarimol Fenheksamid Fludioksonil Flusilazol Imazalil Iprodion Iprovalikarb Karbendazim Kreoksim-metyl Metalaksyl Metribuzin Penkonazol Pikoksystrobin Propikonazol Pyraklostrobin Pyrimetanil Spiroksamin Triforin Roseth, R. Bioforsk Rapport 5 (67) 2010 33