Rapport Juni Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2009

Transkript

1 Rapport Juni 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2009

2 Rapporten er utgitt av Mattilsynet og Bioforsk, juni 2010 Lise Gunn Skretteberg, Bioforsk Plantehelse, Seksjon Pesticidkjemi Børge Holen, Bioforsk Plantehelse, Seksjon Pesticidkjemi Marit Lilleby Kvarme, Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon Planter og vegetabilsk mat Birgitte Lyrån, Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon Planter og vegetabilsk mat Forsidefoto: Ragnar Våga Pedersen Utførlige resultater og beskrivelse av overvåkingsprogrammet er gitt i tidligere publiserte rapporter (se SNT-rapportene; nr , nr , nr , nr , nr , nr , nr , nr , nr , og Mattilsynets rapporter; desember 2004, mai 2005, juni 2007, august 2007, juli 2008 og juni 2009). Rapportene fra og med 1996 er tilgjengelig på Internett; Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

3 FORORD Rester av plantevernmidler i næringsmidler er blitt kontrollert i Norge siden Årlige overvåkingsprogram planlegges i forhold til de grenseverdier som er fastsatt. Det tas prøver av norsk og importert frukt og grønnsaker samt matkorn, ris og barnemat. Fra og med 2009 er animalske produkter (egg) også inkludert i overvåkningen. Resultatene fra rutineovervåkingen er et hjelpemiddel både for myndighetene og bransjen for å treffe effektive tiltak som kan redusere inntaket av plantevernmiddelrester. Som EØS-land deltar Norge i og bidrar med analyseresultater på linje med EU-landene til EUs årlige koordinerte overvåkingsprogram. Etter en langsiktig og rullerende plan blir prøver av utvalgte vareslag tatt ut for analyse av restinnhold av bestemte plantevernmidler. Resultatene publiseres årlig og er tilgjengelig via internett på EUs hjemmeside Mattilsynet har det overordnede ansvaret for planlegging og gjennomføring av overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i norske og importerte næringsmidler. Et utvalg av Mattilsynets distriktskontor tar årlig ut prøver fra ca varepartier av næringsmidler. Prøver av importert matkorn tas ut av Norsk Lossekontroll AS. Bioforsk Plantehelse, seksjon Pesticidkjemi, er ansvarlig for opparbeiding av prøver og analyser, de veileder i prøveuttak og utarbeider i samarbeid med Mattilsynet uttaksplaner og årsrapporter. Denne rapporten sammenfatter resultatene fra overvåkingsprogrammet i Den inkluderer også resultatene fra kartleggingsprosjekter som er gjennomført i perioden. Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

4 INNHOLD FORORD 3 SAMMENDRAG 5 SUMMARY 6 INNLEDNING 8 KONTROLL AV NÆRINGSMIDLER 10 GJENNOMFØRING 10 PRØVEUTTAK 10 VARESPEKTER 10 ANALYSEMETODER, KVALITETSSIKRING OG SØKESPEKTER 10 RESULTATOVERSIKT FOR KONTROLL OG KARTLEGGING 12 STATISTIKK OG RESULTATER FOR OVERVÅKNINGSPROGRAMMET TOTALE RESULTATER TILKNYTTET OVERVÅKNINGSPROGRAMMET 12 OVERSKRIDELSER PÅVIST I MISTANKE OM ULOVLIG BRUK I NORGE RESULTATER FRA STIKKPRØVER AV FERSK FRUKT, BÆR, GRØNNSAKER OG EGG 16 RESULTATER FRA MATKORN OG RIS 19 RESULTATER FRA ANALYSER AV BARNEMAT OG BARNEGRØT 19 RESULTATER AV ANALYSER AV ØKOLOGISKE PRODUKTER 20 NORSKE RESULTATER TIL NORDISKE KARTLEGGINGSPROSJEKTER INDIA/ KINA 20 PROSJEKT APPELSINJUICE 21 RESULTATOVERSIKT FOR BEREDSKAPSANALYSER 22 TE 22 PENTAKLORFENOL I GUARKJERNEMEL 23 RETTET KONTROLL 24 VURDERING AV RESULTATENE 24 VEDLEGG 25 VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER DELTAKENDE DISTRIKTSKONTOER I MATTILSYNET OG ANTALL PRØVEUTTAK 25 VEDLEGG 2: ANTALL PRØVER AV NÆRINGSMIDLER TIL ANALYSE AV RESTER AV PLANTEVERNMIDLER FRA FORSKJELLIGE LAND 26 VEDLEGG 3A: SØKESPEKTER OG FUNN RAPPORTERT FOR FRUKT OG GRØNNSAKER 27 VEDLEGG 3B: SØKESPEKTER OG FUNN RAPPORTERT I BARNEMAT 36 VEDLEGG 3C: SØKESPEKTER OG FUNN RAPPORTERT I EGG 45 VEDLEGG 3D: SØKESPEKTER OG FUNN RAPPORTERT I TE 46 VEDLEGG 3E: SØKESPEKTER OG FUNN RAPPORTERT I KORN OG RIS 54 VEDLEGG 4: RESULTATER FRA UNDERSØKELSER AV FRUKT, GRØNNSAKER, EGG, MATKORN OG RIS SORTERT PÅ VARESLAG 60 VEDLEGG 5: RESULTATER FRA UNDERSØKELSE AV ØKOLOGISKE PRODUKTER 90 VEDLEGG 6: PRØVER TATT UT TIL INDIA / KINA PROSJEKTET 91 Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

5 SAMMENDRAG Man vil kunne påvise rester av plantevernmidler ved analyse dersom vegetabilske næringsmidler blir behandlet med plantevernmidler. Bønder, næringsdrivende og importører er ansvarlig for mattrygghet på deres produkter, noe som inkluderer at grenseverdiene for rester av plantevernmidler ikke overskrides. Mattilsynet utfører kontroll med at regelverk knyttet til plantevernmiddelrester i næringsmidler overholdes. Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i næringsmidler (OK-programmet) har de senere år omfattet uttak av ca prøver av et bredt spekter av ulike slag frisk frukt, grønnsaker, korn/ris, egg og barnemat samt en del prosesserte næringsmidler. Prøveuttaket omfatter vareslag som er viktige i det daglige kostholdet, men også varer som konsumeres mer sporadisk. Det ble tatt ut 1499 prøver gjennom OK-programmet for plantevernmidler i 2009, inkludert prøver av importkorn og rettete kontroller (beredskap ved overskridelser). Av samtlige prøver var 66 % av prøvene importerte næringsmidler og 34 % norskproduserte næringsmidler. I alt ble 94 ulike vareslag av frukt, grønnsaker, barnemat, egg og korn/ris fra 66 forskjellige land analysert. Det totale søkespekteret for frukt og grønnsaker i 2009 inneholdt 272 stoffer. Det ble påvist rester av 101 ulike plantevernmidler. Av de analyserte prøvene av frisk frukt og grønnsaker var 54 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdier (MRL= Maximum Residue Level) ble overskredet i 0,8 % av prøvene. I 2009 ble det, som i 2008, ikke påvist overskridelser i norskproduserte produkter. Av de ordinære stikkprøvene var 38 % norskprodusert, mens 62 % var importert; av disse var 53 % fra EU og 47 % fra tredjeland. Av 126 analyserte korn- og risprøver var 71 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler, mens 29 % viste rester lik, under eller uten grenseverdi. Det ble påvist rester av plantevernmidler dobbelt så ofte i importkorn som i norskdyrket korn. Rester av insektmiddelet pirimifosmetyl ble oftest påvist. Ingen prøver hadde funn over gjeldende grenseverdi. Det ble analysert 103 prøver av økologiske produkter; 80 import og 23 norske. Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler i noen av de økologiske prøvene. Heller ikke i prøver av barnemat (30 prøver hvorav 28 import og 2 norske) ble det påvist rester av plantevernmidler. I 2009 ble 15 animalske prøver (egg) inkludert i overvåkningsprogrammet. Ingen rester av plantevernmidler ble påvist i disse. De nordiske land har tidligere utført kartleggingsprosjekter for rester av plantevernmidler i frukt og grønnsaker over bestemte kontinenter. For 2009 ble området India/Kina valgt ut. Det ble tatt ut 39 prøver til dette prosjektet. I tillegg var det i 2009 prosjekter der det ble tatt ut 20 prøver av appelsinjuice, fem prøver til analyse av guarkjernemel og 39 prøver av te. Det var totalt 15 overskridelser i 12 prøver tatt ut i OK programmet. Ingen av overskridelsene var så alvorlige at de kunne representere akutt helsefare. Mattilsynet publiserer fortløpende overskridelser på Andel undersøkte prøver med for høyt innhold av plantevernmidler - overskridelser av grenseverdiene (effektindikator) Andel undersøkte prøver med overskridelser i % Innenlands 0,6 0,9 0,5 0,0 0,0 Import 4,2 6,8 3,2 4,6 1,2 Mistanke om ulovlig bruk i Norge: Det ble gjort funn av plantevernmiddelrester som skyldes ulovlig bruk i en prøve. Dette var pyraklostrobin, boskalid og cypermetrin som ikke er tillatt brukt i spinat. Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

6 Ved høye overskridelser av grenseverdiene, ved funn der inntak kan medføre akutt helsefare eller ved gjentatte funn over grenseverdiene blir importører, grossister eller produsenter pålagt krav om at samme type vare ikke må omsettes før det foreligger tilfredsstillende analyseresultater fra rettet kontroll. Det ble gjort analyse av fire rettede kontroller i Alle de rettede kontrollene ble tatt av prøver fra Thailand. Ingen av prøvene gav nye overskridelser. Når overskridelser blir vurdert å medføre akutt helsefare, blir funnene rapportert via RASFF (Rapid Alert System for Food and Feed), det europeiske meldesystemet for helsefarlig mat- og fôrvarer. I 2009 ble ingen prøver fra Norge rapportert til RASFF. Resultatene for 2009 viser at det generelt er få funn av rester av plantevernmidler i næringsmidler som overskrider gjeldende grenseverdier i Norge. Ser vi bort i fra direkte importerte prøver i 2006 og 2008, har denne situasjonen vært stabil i flere år. Næringsmidler som omsettes i Norge har et lavt nivå av rester av plantevernmidler. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plantevernmidler i norskproduserte og importerte næringsmidler anses å representere liten helsefare. SUMMARY Consumers are exposed to pesticides because small amounts can be found on harvested crops. A maximum residue level (MRL) is the highest level of a pesticide residue that is legally tolerated in or on food or feed. Farmers, traders and importers are responsible for food safety, which includes compliance with MRLs. Authorities are responsible for control and enforcement of the MRLs. The Norwegian monitoring programme for pesticide residues in fresh fruit and vegetables, cereals, baby food, possessed foods and other vegetable products has the last years included approximately 1500 samples. The sampling includes products which are important in the Norwegian diet, but more sporadic products are included as well. A total of 1499 samples were analyzed in the monitoring programme in 2009, 66% imported and 66 % domestic samples. The samples came from 66 countries and indeeded 94 different commodities The number of samples of each commodity does not necessary reflect its share of the market, because more commodities suspected to contain residues are sampled. Trained inspectors from The Norwegian Food Safety Authorities were responsible for taking samples in accordance with a sample plan and the official guidelines for sampling (2002/63/EC). The samples were mainly taken at importers and wholesalers warehouses in different parts of Norway. Some samples were collected at retailers, farms or at market places. Of the samples of fresh fruit and vegetables 54 % were without detectable pesticide residues. It was search for 272 different pesticides including some isomers and breakdown products/metabolites. The MRLs (Maximum Residue Level) were exceeded in 0.8 % of the samples (none in domestic and 1.2 % in imported samples). Of the ordinary random samples, 38 % were produced domestically and 62 % were imported (53 % from EU and 47 % from 3 rd countries). Of a total of 126 samples of cereals about 71 % contained no pesticide residues. Organic samples (103 samples - 23 domestic and 80 imported) and baby food (30 samples- 2 domestic and 28 imported) were analysed. No residues were found in baby food or organic samples. In 2009 animal products were included in the monitoring programme. The Nordic countries have an annual common mapping project which focuses on residues in fruit and vegetables from different areas. The Asian countries Indian and China were chosen for the 2009 project. In 2009 twelve samples had residues above the MRLs. This is much lower than in The main reason for this is that fewer samples direct imported from third countries were included in 2009 compared with None of the exceedings were assessed to cause acute health risk. Norwegian Food Safety Authority publish exceedings of MRLs on Internet: _in_foods_68374 Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

7 Exceedings of MRLs Samples exceeding MRLs in % Domestic Import Illegal use of pesticides in Norway were found in only one sample; pyraklostrobin, boscalid and cypermetrin in spinach. In 2009 there were four follow-up samples, all from Thailand. Residues were not found. If pesticide residues are found at a level of concern for consumers, the information is circulated in EU's Rapid Alert System for Food and Feed (RASFF) and action are taken by the authorities to protect the consumer. No Norwegian samples were reported to RASFF in In conclusion, the results show that residues of pesticides in domestic and imported fruit, vegetables and cereals sold in Norway are low and represent a negligible health risk to the Norwegian consumer. Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

8 INNLEDNING Plantevernmidler brukes for å begrense avlingstap og hindre forringet kvalitet på landbruksvarer. Godkjent bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske og animalske produkter, men restnivået skal ikke overskride de grenseverdier som er fastsatt i gjeldende forskrifter. Forskrift av 21. desember 1993 nr om rester av plantevernmidler mv. i næringsmidler og fôrvarer ble i 2009 erstattet av Forskrift 18. august 2009 nr om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer og fikk kortnavnet: plantevernmiddelrestforskriften. De største endringene i den nye forskriften er at nasjonale grenseverdier ikke er gyldige lenger og at alle plantevernmidler som ikke tidligere hadde en spesifikk grenseverdi, fikk en nedre grense på 0,01-0,05 mg/kg. I henhold til EØS-avtalen er det norske regelverket harmonisert med EUs bestemmelser. MRL (maximum residue levels) eller grenseverdi er høyeste nivå av plantevernmiddelrester som er tillatt i mat og fôr. Ved fastsettelse av grenseverdier tas det utgangspunkt i rester som vil forekomme ved riktig bruk av plantevernmidlet. Riktig bruk av et plantevernmiddel og god landbrukspraksis ved dyrking gir en god effekt og langt lavere konsentrasjon av rester i produktene enn det som kan gi helsefare. Grenseverdier er altså ikke fastsatt med utgangspunkt i helsefare, men de må alltid være akseptable ut fra en samlet vurdering av helsefare for alle konsumenter av de matvarene som kan innholde de enkelte stoffene. Fordi grenseverdier ikke bare er satt ut fra helsevurderinger, vil overskridelser ikke nødvendigvis medføre helsefare, men det kan avdekke feil bruk av plantevernmidlet i forhold til godkjenningsvilkårene. Dersom det ikke foreligger et tilstrekkelig antall restanalyseforsøk av god kvalitet, blir grenseverdier satt ved stoffenes analytiske kvantifikasjonsgrense. Mattilsynet vurderer alle funn av rester av plantevernmidler over grenseverdiene. At et funn er vurdert å kunne medføre umiddelbar helsefare betyr ikke nødvendigvis at helseeffekter vil utløses hos forbruker, men at sikkerhetsmarginene for dette er redusert. Ved funn av flere stoffer i samme prøve tas dette med i vurderingen av helsefaren der det er relevant, ettersom flere stoffer i samme stoffgruppe kan ha lik virkningsmekanisme (f.eks. organofosfater). Vitenskapskomiteen for mattrygghet utfører uavhengige risikovurderinger for Mattilsynet. Ved fastsettelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler for ulike produkter skal det også tas hensyn til kroniske effekter som følge av totaleksponering. Det er svært viktig at grenseverdiene for rester av plantevernmidler respekteres i forhold til å forebygge risiko for at det kan oppstå akutte eller kroniske effekter. Det norske regelverket er harmonisert med EU-regelverket. Grenseverdiene til de forskjellige vareslag og plantevernmidler er derfor de samme i Norge som innen EU. På nettsidene til EUkommisjonen er det et søkeverktøy for å finne grenseverdier av plantevernmidler i næringsmidler. Det kan forekomme etterslep ved endringer av MRL i Norge ettersom alle nye forskrifter skal godkjennes innen EØS. I 2009 ble i alt 272 virksomme stoffer og nedbrytningsstoffer av plantevernmidler analysert og kvantifisert med de anvendte analysemetoder. Det er ingen økning fra Det skyldes arbeid mot en stor utvidelse av søkeprogrammet fra begynnelsen av Utvidelse og tilpasning av søkespekteret er en kontinuerlig prosess. Dette er påkrevd for å kunne ha en effektiv overvåking av nye, ofte mer virksomme stoffer, men også helse- og miljømessig tryggere plantevernmidler når gamle stoffer blir avviklet eller forbudt i det moderne plantevernet. Fordi gamle stoffer fortsatt vil bli brukt i deler av verden det importeres vegetabilske produkter fra, er det viktig at søkespekteret fortsatt fanger opp rester av slike stoffer. Det er produsenter/importører av næringsmidler som har ansvaret for at matvarer som bringes i markedet tilfredsstiller de krav som er fastsatt i norsk regelverk. Det offentlige fører tilsyn med at Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

9 regelverket etterleves og at det omsettes helsemessig trygge matvarer. I vårt land har vegetabilske landbruksprodukter rutinemessig blitt overvåket for rester av plantevernmidler siden Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler har følgende funksjoner: å bidra til at forbrukere ikke utsettes for rester som kan medføre helsefare å føre tilsyn med at gjeldende grenseverdier overholdes, og ved behov iverksette tiltak å avdekke problemområder som krever økt oppmerksomhet fra tilsynsmyndighetene å framskaffe resultater for å beregne inntak av plantevernmiddelrester å framskaffe dokumentasjon til bruk ved utvikling av regelverk å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i Norge å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i økologisk produksjon Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i næringsmidler er organisert med et tilnærmet landsdekkende prøveuttak av norskproduserte og importerte vegetabilske produkter. Uttaket avspeiler forbruksmønsteret i norsk kosthold kombinert med et forholdsmessig høyere uttak av vareslag der det erfaringsmessig påvises høye rester og overskridelser. Denne dreiningen av prøveuttaket mot mulige problemområder, medfører at prøvene som inngår i overvåkingsprogrammet ikke er fullt representative for norsk matvareforsyning. Dette, kombinert med at man hvert år i tillegg inkluderer spesielle varegrupper som prosjekter i overvåkingsprogrammet, gjør at man ikke kan sammenligne resultater fra ulike år direkte. Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

10 KONTROLL AV NÆRINGSMIDLER GJENNOMFØRING Prøveuttak Etter planer fastlagt av Mattilsynet tok 18 distriktskontorer (DK) i Mattilsynet ut stikkprøver av norske og importerte produkter i 2009 (jf. vedlegg 1). Prøvene ble hovedsakelig tatt ut hos importog engrossleddet, men også hos detaljister (torg- og butikksalg). Prøveuttaket var konsentrert til importsteder og/eller geografiske områder med betydelig lokal produksjon og omsetning. Prøver av importert matkorn ble tatt ut av Norsk Lossekontroll AS ved lossing. For første gang var også animalske prøver inkludert i overvåkningsprogrammet. Det ble tatt ut 15 prøver av norske egg. Prøvene ble tatt ut etter Mattilsynets Instruks for prøvetaking, som bygger på EU-direktiv 2002/63/EF av 11. juli Varespekter Vedlegg 2 viser prøveuttak fordelt på opprinnelsesland (66 land) for alle prøvene fra Hovedsakelig var valg av vareslag konsentrert om de vareslag som anses viktige i det norske kostholdet. Norskproduserte produkter svarte i gjennomsnitt for 38 % av prøveuttaket av fersk frukt, grønnsaker og egg (se fig. 5). Av de importerte prøvene var 53 % dyrket i EU-land, flest fra Spania (170 prøver), Italia (69) og Nederland (66). Av land utenom EU var de fleste prøvene fra Sør-Afrika (51), Brasil (36) og Costa Rica (36). Norge deltar hvert år i EUs koordinerte overvåkingsprogram, hvor utvalgte produkter blir analysert for rester av bestemte plantevernmidler. Disse prøvene inngår som en del av den ordinære overvåkningen. Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter Bioforsk Plantehelse, seksjon Pesticidkjemi har utført analysene av alle vegetabilske prøver, og Norges Veterinærhøgskole (NVH) har utført analysene på prøvene av egg. Begge laboratoriene er akkrediterte. Tabell 1: Metoder benyttet i overvåkningsprogrammet i Metode Navn Ant. analyser M05 Analyse av ditiokarbamater i vegetabiler 99 M19 GC/MS-analyse av polare herbicider i vegetabiler 20 M39 LC/MS-analyse for klormekvat og mepikvat i vegetabiler 44 M39B LC/MS-analyse for klormekvat og mepikvat i barnegrøter 5 M43 LC-MS/MS-analyse av dikvat og parakvat i vegetabiler 22 M47 LC/MS-analyse av propamokarb i vegetabiler 20 M49 GC/MS-analyse av glyfosat/ampa i korn 13 M49B GC/MS-analyse av glyfosat/ampa i barnemat grøter 5 M52 LC/MS-analyse av ditianon i vegetabiler 19 Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

11 Metode Navn Ant. analyser M55 LC/MS-analyse av akrinatrin, dinokap og ioksynil i vegetabiler og korn 120 M70T GC-MS-multimetode for analyse av pesticider i te 37 M75 LC-MS/MS-multimetode for analyse av pesticider 400 M75B LC-MS/MS-multimetode for analyse av pesticider i barnemat 22 M75E LC-MS/MS-multimetode for analyse av enkelt pesticider fra M75 5 M82 GC/MS-analyse av PCP I GUARKJERNEMEL 5 M85BK GC/MS-analyse, QUECHERS - BARNEGRØT 4 M85BV GC/MS-analyse, QUECHERS - BARNEMAT 26 M85K GC/MS-analyse, QUECHERS - KORN/FÔR 126 M85V GC/MS-analyse, QUECHERS - VEGETABILSK MAT 1286 M86 LC/MS MS multimetode 44 NVH1 Organofosforpesticider i animalske prøver 15 NVH2 Klorerte pesticider 15 NVH3 Pyretroider 15 Søkespektrene angir hvilke plantevernmidler og nedbrytningsprodukter som kan bestemmes ved de anvendte analysemetodene. Stoffene som inngår i søkespektrene er prioritert i forhold til hvor mye de anvendes, giftighet og om de er påvist ved tilsvarende undersøkelser i andre land. I tillegg har en tatt med de stoffene som inngår i EUs koordinerte overvåkningsprogram. Det totale søkespekteret ble ikke økt fra 2008 til Dette skyltes arbeid med en ny stor multimetode i 2009, som fikk oppstart i januar Alle funn av plantevernmidler over stoffenes analytiske kvantifikasjonsgrense er rapportert. Denne grensen ligger mellom 0,01 og 0,05 mg/kg for de fleste stoffer. Vedlegg 3 gir oversikt over søkespektrene, antall prøver som er analysert i rapporteringsperioden og hvor mange ganger stoffet ble påvist. Søkespektrene er delt opp i fem grupper i forhold til prøvematerialene: A) Frukt og grønnsaker, B) Barnemat, C) Egg, D) Te og E) Matkorn og ris. Se vedlegg 3A-3E. Bioforsk Plantehelse, seksjon Pesticidkjemi er referanselaboratorium for analyser av plantevernmiddelrester i vegetabilske næringsmidler. Laboratoriet arbeider kontinuerlig med å utvikle og akkreditere metodene som benyttes til overvåkningen. Som ett ledd i kvalitetssikringen analyseres regelmessig prøver som er tilsatt kjent mengde plantevernmiddel. Laboratoriet deltar også årlig på flere sammenlignende laboratorieprøvinger (ringtester). Fra den homogeniserte samleprøven tas det ut to laboratorieprøver (A- og B-prøve). A-prøven benyttes til screening. Dersom det blir påvist rester over grenseverdi, analyseres ekstraktet av A- prøven på nytt og B-prøven analyseres sammen med en referanseprøve. Alle analyseresultater av grenseverdiene, blir verifisert ved bruk av massespektrometer (MS). NVH har i 2009 analysert prøver av egg for overvåkningsprogrammet. De har benyttet tre metoder for analysene, se tabell 1 NVH1, NVH2 og NVH3. Se også vedlegg 3C. Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

12 RESULTATOVERSIKT FOR KONTROLL OG KARTLEGGING Figur 1: Utviklingen i prøveantall og søkespekter i perioden 1997 til Som figur 1 viser har antallet prøver som tas ut i overvåkningsprogrammet blitt redusert fra 1997 og frem til 2009, men i samme periode har antall plantevernmidler det analyseres etter, blitt doblet. I 2009 ble det søkt etter 272 forskjellige plantevernmidler inkludert noen metabolitter. STATISTIKK OG RESULTATER FOR OVERVÅKNINGSPROGRAMMET 2009 Totale resultater tilknyttet overvåkningsprogrammet I 2009 ble det analysert totalt 1499 prøver tilknyttet overvåkningsprogrammet. Tabell 2 viser det totale antallet prøver tilknyttet OK-programmet i Tabell 2: Totalt antall prøver tilknyttet overvåkningsprogrammet i 2009 FORDELING Fordeling av funn Vegetabilske og i forhold til grenseverdi animalske TOTALT Vegetabilske prøver Animalske prøver > Grenseverdi Grenseverdi Uten funn Totalt antall prøver Norsk EU land Totalt Av alle prøvene tilknyttet overvåkningsprogrammet i 2009 ble det påvist rester av plantevernmidler over analytisk kvantifikasjonsgrense i 42,9 % av prøvene, hvorav 0,8 % av prøvene hadde påviste Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

13 rester av plantevernmidler over grenseverdi. Det er ikke påvist overskridelser i norsk produkter i Se figur 2. Rester ble oftere påvist i importerte prøver enn i norskproduserte prøver. Figur 2: Resultatoversikt fra undersøkelser av samtlige prøver tilknyttet overvåkningsprogrammet i I 2009 ble rester av plantevernmidler påvist 329 ganger i norske matvarer, mens det i importerte varer var 1004 påvisninger. De fleste prøvene var uten påvisbare rester av plantevernmidler. Figur 3 viser hvilke plantevernmidler som hyppigst ble påvist i I importerte produkter var det soppmiddelene imazalil og deretter tiabendasol som oftest ble påvist. I norske produkter ble soppmidlene boskalid og fenheksamid oftest påvist. I importerte varer er det spisedruer som bidrar oftest til påvisning av rester av plantevernmidler. I norskproduserte prøver, er det jordbær som oftest har funn. I norske produkter ble det påvist rester av 28 forskjellige plantevernmidler, mens det i importerte varer ble påvist rester av 98 forskjellige plantevernmidler. Detaljerte opplysninger om vareslag med påviste rester finnes i vedleggene 4, 5 og 6. Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

14 Figur 3: Plantevernmidler som hyppigst ble påvist i overvåkningsprogrammet i Av prøvene inneholdt 19 % (289 prøver) rester av ett plantevernmiddel, mens 12 % (185) av prøvene inneholdt rester av to plantevernmiddel. Flere enn to plantevernmidler i samme prøve ble påvist i 11 % (169) av prøvene. Se figur 4. Det ble i 2009 påvist syv eller flere funn/prøve i seks prøver. To prøver av jordbær fra Belgia hadde ti funn/ prøve, videre var det spisedruer fra Italia (9 funn/prøve), te fra Japan (9 funn/prøve), spisedruer fra Chile (8 funn/prøve) og jordbær fra Norge (7 funn/prøve). Figur 4: Fordelingen av antall forskjellige plantevernmidler påvist pr. prøve i overvåkningsprogrammet i Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

15 Overskridelser påvist i 2009 Tabell 3 gir oversikt over hvilke vareslag som i overvåkningen overskred grenseverdiene, mens tabell 4 viser overskridelser i et prosjekt hvor prøver av te ble analysert. Som det fremgår av tabell 3 og 4 ble det totalt påvist 15 overskridelser av grenseverdi fordelt på 12 prøver. Tabell 3: Overskridelser i rutineovervåkningen av næringsmidler i 2009 Vareslag Land Plantevernmiddel MRL Aubergine Nederland Pyridaben 0,28 0,2 Erter med belg Guatemala Permetrin 0,15 0,05 Fiken Brasil Cypermetrin 0,12 0,05 Trifloksystrobin 0,03 0,02 Kinakål Spania Bifentrin 0,11 0,05 Kinakål Nederland Dimetoat 0,04 0,02 Klementiner Peru Karbaryl 0,07 0,05 Mynte Thailand Profenofos 0,25 0,05 Rambutan Vietnam Cypermetrin 0,26 0,05 Rambutan Vietnam Cypermetrin 0,17 0,05 Vårløk Italia Procymidon 0,23 0,02 Fire av prøvene med overskridelse var fra EU-land, mens de resterende seks prøvene var fra 3.land. Tabell 4: Overskridelser i te-prosjektet Vareslag Land Plantevernmiddel MRL Te Japan Acetamiprid 0,3 0,1 Tiakloprid 0,54 0,05 Metoksifenozid 0,06 0,05 Te Danmark Acetamiprid 0,16 0,1 Det ble funnet fire overskridelser fordelt på to prøver av te. Dette var et eget prosjekt i Se mer om te-prøvene under Resultatoversikt for beredskapsanalyser. Alle overskridelser blir vurdert i forhold til grenseverdier og i forhold til umiddelbar helsefare for forbruker. Den nye plantevernmiddelrestforskriften som ble gjeldene fra 1. september 2009 medførte at alle plantevernmidler som ikke tidligere hadde en spesifikk grenseverdi, fikk den nedre grensen 0,01-0,05 mg/kg. Resultatene før 1. september 2009 ble rapportert uten grenseverdi. Ved forvaltningsmessig oppfølgning av overskridelser, unntatt for barnemat, blir resultatet korrigert med analyseusikkerheten (inntil 50 %). Dette medfører at et resultat kan havne under grenseverdien når analyseusikkerheten er trukket i fra. Alle funn av plantevernmiddelrester blir fulgt opp av Mattilsynet, som vurderer videre forvaltningsmessig oppfølging. Overskridelser offentliggjøres fortløpende på Mattilsynets nettsider, Ved høye overskridelser av grenseverdiene, ved funn der inntak kan medføre helseskade eller ved gjentatte funn over grenseverdiene blir importører/grossister/produsenter pålagt krav om at samme type vare ikke må omsettes før det foreligger tilfredsstillende analyseresultater fra rettet kontroll. I 2009 ble fire varepartier stoppet for rettet kontroll (tabell 11). Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

16 Det er ikke tillat å omsette næringsmidler som inneholder rester over grenseverdiene, men artikkel 19 i forskrift av 22. desember 2008 nr om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverket om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) skiller på om produktet allerede er ute på markedet eller om det er stoppet på grensen. Dersom produktet er ute på markedet, er det ikke obligatorisk å trekke det tilbake, dersom det ikke er helsefare forbundet med produktet. Som en del av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å rapportere helsefarlige funn i importerte og eksporterte næringsmidler til EU via meldesystemet RASFF (Rapid Alert System for Food and Feed). RASFF utveksler informasjonsmeldinger om helsefarlig mat og fôr på det europeiske markedet mellom myndighetene i EU/EØS-landene. Systemet administreres av EU-kommisjonen og forutsetter rask oppfølging i de land som er involvert. Gjelder meldinger produkter fra land utenfor EU, følger Kommisjonen saken opp i forhold til angjeldende produsentland. Det ble ikke sent RASFF-melding fra Norge for funn gjort i OK-programmet i 2009, ettersom det ikke ble vurdert å være umiddelbar helsefare i noen av overskridelsene. Mattilsynet vurderer ukentlig informasjonsmeldingene, og ved behov tas det ut prøver for analyse av plantevernmidler, så kalte beredskapsanalyser. Mistanke om ulovlig bruk i Norge 2009 Et plantevernmiddel er kun tillat å bruke på de produkter det er godkjent for. Dersom dette plantevernmiddelet påvises i et annet produkt anses dette som ulovlig bruk. Ved mistanke om ulovlig bruk av plantevernmidler i vegetabilske produkter i Norge vurderer Mattilsynet om det kan være aktuelt med uanmeldt inspeksjon. Det sendes alltid brev til produsenten hvor det informeres om ulovlig bruk samt at journaler og informasjon om hendelsen etterspørres. Mattilsynet vurderer videre tiltak i hvert enkelt tilfelle. I 2009 ble det gjort funn av plantevernmiddelrester i tre prøver som medførte mistanke om ulovlig bruk. Dette var cyprodinil i vårløk, pyraklostrobin, boskalid og cypermetrin i spinat og fludioksonil og cyprodinil i salat. Ved inspeksjon foretatt av Mattilsynet viste det seg at to av prøvene med mistankene om ulovlig bruk var feilmerket ved det norske pakkeriet. Salaten var produsert i Italia, mens vårløken var tysk. Tabell 5: av plantevernmiddelrester i norske produkter som er ulovlig bruk i Norge. Lab. nr. Vareslag Dato Stoff MRL* V Spinat Boskalid 0,35 Cypermetrin 0, Pyraklostrobin 0, *MRL gjeldende for spinat produsert i andre land hvor middelet er tillatt å benytte. Resultater fra stikkprøver av fersk frukt, bær, grønnsaker og egg I den ordinære overvåkningen av fersk frukt, grønnsaker og egg (prosjekter, barnemat og korn er holdt utenfor) ble det tatt ut 1236 prøver. I disse ble det påvist rester av plantevernmidler i 45,5 % av prøvene. Bare 0,8 % av prøvene overskred gjeldende grenseverdi (se fig. 5A). I norske produkter var det ingen overskridelser i Rester av plantevernmidler ble oftere påvist i importerte produkter enn i norskproduserte produkter. Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

17 Figur 5A: Resultatoversikt fra undersøkelser av frisk frukt, grønnsaker og egg i Figuren viser antall prøver med påviste rester uten hensyn til at det i noen tilfeller blir påvist rester av flere plantevernmidler i samme prøve (prosjekter, barnemat og korn er holdt utenfor). Figur 5B: Resultatoversikt og forskjeller mellom EU-land og 3.land for importert frisk frukt og grønnsaker i 2009 (prosjekter, barnemat og korn er holdt utenfor). Som det fremgår av figur 5B ble det i den ordinære overvåkningen (prosjekter, barnemat og korn er holdt utenfor) tatt ut flere prøver av varer importert fra EU-land (53 %) enn varer importert fra tredjeland (47 %). Det ble påvist flere overskridelser i prøver fra tredjeland (1,7 %) enn prøver fra EU-land (1,0 %). I figurene 6A og 6B er resultatene fra den ordinære overvåkningen (prosjekter, barnemat og korn er holdt utenfor) blitt gruppert slik at forskjellene mellom frukt/bær og grønnsaker/urter er synliggjort. I den ordinære overvåkningen utgjorde frukt/bær 41,9 %, grønnsaker 56,9 % og egg 1,2 %. De 15 prøvene av egg er ikke tatt ut i egne diagram pga liten mengde. Alle de 15 eggprøvene var norskprodusert, og det ble ikke påvist funn. Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

18 Det ble påvist rester i 73,2 % av de analyserte fruktene og bærene, hvorav 0,2 % var overskridelser (fig. 6A). I norskprodusert frukt og bær ble det påvist rester i 63,8 % av prøvene, mens det ble påvist rester av plantevernmidler i 76,3 % i importerte produktene. Det ble ikke påvist overskridelser i norskproduserte produkter, mens de importerte prøvene av frukt og bær hadde 0,3 % overskridelser. Figur 6A: Resultatoversikt over frisk frukt og bær for Figuren viser forskjell mellom norske og importerte produkter (prosjekter og barnemat er holdt utenfor). I grønnsaker ble det påvist rester av plantevernmidler i 26,2 % av prøvene, hvorav 1,3 % var overskridelser av grenseverdi (se fig. 6B). påviste funn i grønnsaker er som tidligere år, langt færre enn i frukt og bær. overskridelser i grønnsaker (1,3 %) er prosentvis flere enn i frukt og bær (0,2 %). påvisninger i norskproduserte produkter var 16,6 %, mot 34,7 % påvisning i importerte produkter. Det ble ikke påvist overskridelser i norske varer, mens de importerte varene hadde 2,4 % overskridelser. Figur 6B: Resultatoversikt over grønnsaker for Figuren viser forskjell mellom norske og importerte produkter (prosjekter og barnemat er holdt utenfor). Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

19 Resultater fra analyser av matkorn og ris I 2009 ble det tatt ut prøver av totalt 126 partier av matkorn og ris. Totalt 98 importerte og 28 norske partier ble analysert (jfr. tabell 6). Tabell 6: Oversikt over prøveuttak av korn prøver Kornslag Norsk Import Totalt Bygg Havre Hvete Rug Ris Spelt Sum Som figur 7 viser, ble det påvist rester i totalt 28,6 % av korn- og risprøvene. Rester av plantevernmidler ble prosentvis påvist dobbelt så ofte i importkorn (32,7 %) som i norskdyrkede (14,3 %). Det ble ikke påvist overskridelser i korn- og risprøvene i Figur 7: Resultatoversikt fra overvåkningen av matkorn og ris. Det ble søkt etter inntil 201 forskjellige plantevernmidler og nedbrytningsprodukter i matkorn og ris i 2009, men kun påvist rester av åtte ulike plantevernmidler. Rester av insektmidlet pirimifosmetyl ble oftest påvist (Se vedlegg 3D og 4). Resultater fra analyser av barnemat og barnegrøt Fra 1. juli 2002 ble grenseverdiene for alle plantevernmidler i barnemat ferdig til konsum satt til 0,01 mg/kg. I ettertid er grenseverdiene for flere plantevernmidler ytterligere satt ned. Grenseverdiene er gjeldende i hele EU/EØS-området og er satt for å beskytte de minste barna for inntak av plantevernmidler. Det ble i overvåkingen 2009 tatt ut 30 prøver av barnemat. Av disse var to oppgitt som norskproduserte og 28 importerte. Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler i barnemat/barnegrøt i Tabell 7 viser hvilke varer som ble undersøkt i Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

20 Tabell 7: Oversikt over prøver av barnemat/-grøt i Vareslag Sortsnavn Land prøver Plantevernmiddel Barnegrøt, annet Mild grøt m/grønnsaker Tyskland 1 Ikke påvist Mild risgrøt m/mango, ananas, pære Sverige 1 Ikke påvist Barnegrøt, grøter 3-Kornsgrøt Tyskland 1 Ikke påvist Fullkornsgrøt med frukt Sverige 1 Ikke påvist Havregrøt Tyskland 1 Ikke påvist Havregrøt med banan/aprikos Sverige 2 Ikke påvist Havregrøt med eple Sverige 2 Ikke påvist Havregrøt med ris og hvete Sverige 2 Ikke påvist Kveldsgrøt, ris og pasta Sverige 1 Ikke påvist Mild fullkornsgrøt pære, eple, br. Sverige 1 Ikke påvist Müsligrøt med pære og banan Sverige 1 Ikke påvist Barnemat, annet Frukt/korn purè; havre, yogh., eple Norge 1 Ikke påvist Havregrøt m/eple, pære Sverige 1 Ikke påvist Barnemat, drikker Fruktdrikk pære/eple Tyskland 1 Ikke påvist Bringebær/epledrikk Tyskland 1 Ikke påvist Fersken Eple Sverige 1 Ikke påvist Tyskland 1 Ikke påvist Smoothie, gulrot, appelsin, havre Norge 1 Ikke påvist Smoothie banan, mango Sverige 1 Ikke påvist Sviskedrikk Tyskland 1 Ikke påvist Barnemat, middagsretter Bondegryte Finland 1 Ikke påvist Grønnsakspuré Finland 1 Ikke påvist Gulrøtter og mais m/kalvekjøt Tyskland 1 Ikke påvist Pasta med kylling Finland 1 Ikke påvist Barnemat, søteretter Eple-pære Frankrike 1 Ikke påvist Mangopuré Sverige 1 Ikke påvist Skogsbær med eplebiter Finland 1 Ikke påvist Resultater av analyser av økologiske produkter Det ble i 2009 tatt ut 103 økologiske produkter, derav 23 norskproduserte og 80 importerte. Fire av prøvene var av barnemat. Oversikten over alle økologiske prøver er vist i vedlegg 5. Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler i økologiske varer i Norske resultater til Nordiske kartleggingsprosjekter India/Kina De nordiske land har tidligere hatt felles prosjekter hvor resultatene av varer fra forskjellige kontinenter er sammenstilt. Danmark, Finland, Sverige og Norge er med på disse prosjektene for å bedre kunne kartlegge spesifikke områder. I 2009 ble det ikke valgt ut et kontinent, men to land i Asia; vegetabilske produkter fra India og Kina. Det ble tatt ut 39 prøver til dette prosjektet i Norge. Det ble påvist rester i 13 av prøvene. Ingen av funnene var over grenseverdi. Soppmidlet karbendazim ble oftest påvist. Det ble tatt ut flest prøver av hvitløk og ingefær. Når de nordiske land Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

21 samler dataene, vil alle prøver i overvåkningen fra India og Kina bli tatt med. Se vedlegg 6 for detaljert informasjon om prøvene øremerket til India/Kina-prosjektet. Prosjekt Appelsinjuice I 2009 ble det tatt ut 20 prøver av appelsinjuice. Appelsinjuice var en del av EU-koordinert program. Det er ikke grenseverdi på appelsinjuice, men regelverket sier at for behandlede produkter gjelder grenseverdien for det opprinnelige produktet. Det skal i tillegg tas hensyn til differansen i vekt etter ferdig produkt og endring i konsentrasjon ved produksjon. Det ble påvist funn i 10 av 20 prøver. Det var 17 påvisninger av rester av plantevernmidler fordelt på de 10 prøvene med funn. Tabell 8 gir detaljert informasjon om prøvene av appelsinjuice. I seks prøver ble det påvist rester av ett plantevernmiddel, mens to prøver hadde funn av to plantevernmidler. I en prøve ble det påvist rester av tre, og i en annen prøve fire forskjellige plantevernmidler. Imazalil ble oftest påvist og ble funnet i til sammen syv av prøvene. Tabell 8: Oversikt over prøver av appelsinjuice i 2009 Vareslag Land prøver Plantevernmiddel funn MRL* Appelsinjuice Cuba 1 Ingen - Danmark 4 Imazalil 2 0,04 5 0,05 5 Norge 5 Imazalil 1 0,19 5 Prokloraz 1 0,01 10 Tiabendazol 1 1,3 5 Spania 3 Imazalil 2 0,04 5 0,06 5 Tiabendazol 1 0,02 5 Sverige 1 Ingen - Tyrkia 1 Ingen - Uruguay 2 Fenylfenol-orto 2 0, ,05 10 Imazalil 2 0,07 5 0,11 5 Prokloraz 1 0,01 10 Pyrimetanil 1 0,02 10 Tiabendazol 1 0,05 5 Appelsinkonsentrat Brasil 2 Karbendazim 2 0,04 0,5 Cuba 1 Ingen - * MRL oppgitt gjelder for ubehandlet produkt. 0,44 0,5 Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

22 RESULTATOVERSIKT FOR BEREDSKAPSANALYSER Te Etter en RAFFS-melding fra Tyskland om funn av plantevernmiddelrester i grønn te ble det bestemt å analysere grønn te importert til Norge. Se søkespekter i vedlegg 3D. Det ble analysert 39 prøver av te i Det ble funnet rester av 18 forskjellige plantevernmidler. Det ble påvist 45 funn av rester av plantevernmidler fordelt på 21 prøver. Plantevernmidlene som oftest ble påvist i te var imidakloprid (12 prøver), acetamiprid (8), bifentrin (5) og karbendazim (5). Tabell 9 gir detaljert beskrivelse av te-prøvene. Det ble påvist fire funn over gjeldende grenseverdi fordelt på to prøver, se tabell 4. Tabell 9: Oversikt over prøver av te i 2009 Vareslag Land prøver Plantevernmiddel funn MRL Te Danmark 1 Acetamiprid 1 0,16 0,1 Imidakloprid 1 0,07 - England 1 Ingen - India 1 Ingen - Indonesia 1 Fluazifop-P-butyl 1 0,01 - Imidakloprid 1 0,03 - Japan 3 Acetamiprid 1 0,3 0,1 Difenokonazol 1 0,11 - Fenbukonazol 1 0,11 - Flufenoksuron Imidakloprid 1 0,13 - Metoksifenozid 1 0,06 0,05 Tebukonazol 1 0,64 - Teflubenzuron 1 0,14 - Tiakloprid 1 0,54 0,05 Tiametoksam 2 0,03-0,05 0,1 Kina 19 Acetamiprid 6 0,01 0,1 0,01 0,1 0,01 0,1 0,02 0,1 0,03 0,1 0,04 0,1 Bifentrin 3 0,04 5 0,12 5 0,18 5 Deltametrin 1 0,24 5 Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

23 Vareslag Land prøver Plantevernmiddel funn MRL Dimetoat 1 0,01 0,05 Fenpropatrin 1 0,15 - Imidakloprid 6 0,01 0,05 0,02-0,02-0,02-0,03-0,04 0,05 Karbendazim 3 0,01 0,1 0,02 0,1 0,02 0,1 Propargit 1 0,05 5 Triazofos 1 0,01 0,02 Sri Lanka 6 Bifentrin 2 0,04 5 0,08 5 Imidakloprid 1 0,01 0,05 Karbendazim 1 0,02 0,1 Storbritannia 1 Ingen - - Sveits 2 Ingen - - Taiwan, provins av Kina 1 Imidakloprid 1 0,01 - Tyskland 1 Ingen - - Vietnam 2 Imidakloprid 1 0,02 - Karbendazim 1 0,01 0,1 Pentaklorfenol i guarkjernemel Undersøkelser av guarkjernemel med opprinnelse fra India foretatt ved EUs referanselaboratorier de senere år, har vist en sammenheng mellom innhold av pentaklorfenol (PCP) og innhold av høye konsentrasjoner av dioksiner. Analyser for PCP i guarkjernemel kan derfor brukes som en screeningmetode for å unngå guarkjernemel med uakseptabelt innhold av dioksiner. Mattilsynet fastsatte 27. mai 2008 en forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av guarkjernemel fra India. Denne forskriften implementerer kommisjonsbestemmelse 2008/352/EF av 29. april Som oppfølging av prosjekt fra 2008 ble det i begynnelsen av 2009 analysert fem prøver av guarkjernemel. Det ble ikke gjort noen funn, se tabell 10. Tabell 10: Prøver analysert av guarkjernemel i Vareslag Land prøver PCP MRL Guarkjernemel India 3 Ingen - Marokko 1 Ingen - Pakistan 1 Ingen - Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

24 Rettet kontroll Ved alle overskridelser og ved funn av rester av plantevernmidler uten fastsatt grenseverdi blir det foretatt en vurdering av om funnet kan medføre akutt helsefare. Vurderingen er i samsvar med retningslinjer anbefalt av Verdens Helseorganisasjon og retningslinjer fra RASFF. Ved høye overskridelser av grenseverdiene eller ved gjentatte funn over grenseverdiene blir importører, grossister eller produsenter pålagt krav om at samme type vare ikke må omsettes før det foreligger tilfredsstillende analyseresultater fra rettet kontroll. I 2009 ble fire varepartier holdt tilbake for rettet kontroll, da mange importører etter en overskridelse velger å skifte leverandør. En prøve av mango var en oppfølging fra en overskridelse i Samtlige prøver med rettet kontroll var fra Thailand. Det ble ikke påvist funn i rettet kontroll prøver i 2009, se tabell 11. Tabell 11: Resultater fra rettet kontroll for overvåkningen i Vareslag Sort Land Plantevernmiddel MRL Koriander Thailand Ingen - Mynte Peppermynte Thailand Ingen - Mango Thailand Ingen - Rambutan Thailand Ingen - VURDERING AV RESULTATENE Man kan ikke uten videre sammenligne resultatene fra 2009 med tidligere års resultater fordi prøveuttak, analysespekter og bestemmelsesgrenser for analysemetodene samt regelverk endres fra år til år. Resultatene viser likevel at det, som tidligere år, ble påvist flere rester og overskridelser av grenseverdiene i importert frukt og grønnsaker sammenlignet med norske produkter. I 2009 ble det ikke funnet rester over gjeldende grenseverdi i noen norskproduserte produkter. Totalt antall prøver med overskridelser var 44 (2,9 %) i 2008 og 12 (0,8 %) i Nedgangen i antall overskridelser skyldes i hovedsak at det i 2008 ble det gjennomført et prosjekt med økt prøveuttak av direkteimporterte produkter fra Thailand. De fleste overskridelser er små og skyldes som oftest at grenseverdien er satt til stoffenes analytiske kvantifikasjonsgrense. Når grenseverdiene er satt lavt, skyldes dette manglende restforsøk og dokumentasjon fra produsentlandene. Disse overskridelsene representerer brudd på gjeldende regelverk, men vil som oftest ikke representere noen akutt helsefare for forbrukerne. I en prøve ble det påvist funn av plantevernmidler som i Norge ikke er tillat bruk i prøvetatte kultur. I forbindelse med prøveuttak av appelsinjuice ble det tatt ut prøver både av ferdig presset og ferskpresset appelsinjuice i butikk/kafé. Det ble ikke registrert i prosjektet om appelsinjuicen var ferdig presset fra fabrikk eller ferskpresset i butikk/kafé. Videre ble det heller ikke undersøkt om appelsinene som ble brukt var behandling etter innhøsting med plantevernmidler for å ivareta holdbarheten. Mattilsynet vil derfor se på mulighetene for å følge opp prosjektet og kartlegge eventuelle forskjeller i ulike juiceprodukter. Totalt viser resultatene at frukt og grønnsaker som omsettes i Norge har et lavt nivå av rester av plantevernmidler. Fra et helsefaglig synspunkt kan det generelt konkluderes med at restnivået i norskproduserte og importerte vegetabilske produkter anses å representere liten helsefare. Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

25 VEDLEGG Vedlegg 1: Oversikt over deltakende distriktskontoer i Mattilsynet og antall prøveuttak Distriktskontor Norsk Import Sum Aust-Agder Bergen Drammen Innherred Sunnmøre Hedmarken Indre Sogn Midt-Rogaland Oslo Romerike Søndre Vestfold Sør-Innherred Vestfold Ytre Østfold Øst Hedmark Ålesund Indre Østfold og Follo Valdres og Gjøvikregionen ANDRE Norsk Lossekontroll AS Ukjent, egg prøver Totalt Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

26 Vedlegg 2: prøver av næringsmidler til analyse av rester av plantevernmidler fra forskjellige land Land prøver Land prøver Argentina 17 Mexico 5 Belgia 27 Namibia 1 Brasil 38 Nederland 66 Bulgaria 2 New Zealand 2 Canada 3 Norsk 509 Chile 16 Pakistan 6 Colombia 8 Panama 4 Costa Rica 36 Peru 7 Cuba 2 Polen 15 Danmark 7 Portugal 9 Den dominikanske republikk 5 Russland 2 Ecuador 17 Saudi-Arabia 2 Egypt 14 Senegal 1 England 1 Spania 173 Etiopia 1 Sri Lanka 6 Finland 4 Storbritannia 4 Frankrike 29 Sveits 2 Ghana 1 Sverige 18 Guatemala 3 Swaziland 1 Hellas 3 Sør-Afrika 51 Honduras 5 Taiwan, provins av kina 1 India 17 Tanzania, den forente republikken 6 Indonesia 2 Thailand 27 Israel 33 Tyrkia 17 Italia 72 Tyskland 69 Japan 3 Ukraina 2 Kamerun 1 Ungarn 1 Kasakhstan 5 Uruguay 3 Kenya 19 USA 9 Kina 61 Vietnam 5 Kypros 3 Zambia 1 Latvia 1 Zimbabwe 4 Marokko 13 Østerrike 1 Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i

27 Vedlegg 3A: Søkespekter og funn rapportert for frukt og grønnsaker Søkespekter og funn - frukt og grønnsaker Plantevernmiddel Middel Best. Grense Metode prøver Norsk Import 2,4,5-T U 0, ,4-D U 0, Acefat I 0,05/0,01 85/ Acetamiprid I 0, Aklonifen U 0, Akrinatrin I 0, Aldikarb I 0, Aldikarb sulfoksid M 0, Aldikarb sulfon M 0, Aldrin I 0, Alfacypermetrin I 0, AMPA M 0, Ancymidol V 0, Atrazin U 0, Atrazin desetyl M 0, Atrazin desisopropyl M 0, Azinfosetyl I 0, Azinfosmetyl I 0, Azoksystrobin S 0,01 85/ BAM (2,6-diklorbenzamid) M 0, Benalaksyl S 0, Bentazone U 0, Bifentrin I 0, Binapakryl S 0, Bitertanol S 0,01 85/ Boskalid S 0, Bromofos I 0, Bromofosetyl I 0, Bromopropylat I 0, Bupirimat S 0, Bioforsk Mattilsynet 2010 Rester av plantevernmidler i næringsmidler i