Kost-nytte- analyse, fase 1 Rapport nr.: 2003-016 Rev.: 01 Dato: 31.10.03
Prosjekt: Oppdragsgiver: Pilotprosjektet i Trondhei Havn Statens forurensningstilsyn Oppdragsreferanse: Tildelingsbrev fra SFT, ref 2000/532 Oppdragstakers prosjektansvarlig: Trondhei Havn v/ Wollert Krohn-Hansen Rapporttittel: Kost-nytte- analyse, fase 1 Rapporttype: Delrapport Ant. sider: 19 Rapport nr.: 2003-016 Tegn.nr.: Rev.nr.: - 0 Bilag nr.: - Dato første utsendelse: 31.10.03 Saendrag: Pilotprosjektet i Trondhei havn har so ål å utvikle etoder for å fjerne forurensede sedienter fra havneorådet og stabilisere disse i et egnet deponi i havneorådet. I denne rapporten er det utført en analyse av kostnader og nytteverdier fra fase 1 av dette prosjektet (udring, stabilisering og deponering av 10 800 3 forurensede sedienter). I tillegg til den åpenbare nytteverdien i for av bedre vannkvalitet og indre forurensede sedienter vil et deponi ed stabiliserte asser også føre til økte havnearealer, og dered ulighet for ekstra leieinntekter for Trondhei Havn. En del av prosjektet er å utvikle etoder for å benytte restprodukter fra industrien so tilsats i stabiliseringsprosessen, i tillegg til seent so vanligvis brukes til slik stabilisering. I pilotprosjektets fase 1 har det vært utprøvd å tilsette filteraske. På denne åten har et restprodukt blitt til en ressurs når det brukes til stabilisering av forurensede sedienter. Tilsats av filteraske har gitt en erkostnad i pilotprosjektet pga. transportkostnader, sat øket tidsforbruk ved stabilisering i forhold til bruk av bare seent. Man ser for seg at produksjonskapasiteten kan økes ved å odifisere stabiliseringsriggen og ved å utføre stabiliseringen direkte i deponiet. Utførende: DNV Consulting AS Intern prosj.ref.: Utarbeidet av: Marit Brånås Dato/sign.: 31/10.03/ Kontrollert av: Jens Laugesen Dato/sign.: 31/10.03/ Godkjent av: Jan Angelsen, Trondhei Havn Dato/sign.: 31/10.03/ Verifisert av: Jan August Myhrstad, DNV Consulting Dato/sign.: 31/10.03/ Dato denne revisjon: 31.10.2003 Rev. nr.: 01 Pilotprosjektet i Trondhei havn Rapport 2003-016
Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 2 3 BAKGRUNN... 2 3.1 Miljøtilstanden ved Trondhei Havn 2 3.2 Miljøtilstanden ved Fagervika-Ilsvika 3 4 BESKRIVELSE AV PILOTPROSJEKTETS FASE 1... 3 4.1 Mudring 3 4.2 Stabilisering 3 4.3 Deponering 4 5 FORVENTEDE KOSTNADER I PILOTPROSJEKTET... 4 6 REELLE KOSTNADER I PILOTPROSJEKTET... 4 6.1 Utførelse av tiltak 5 6.1.1 Mudring 5 6.1.2 Stabilisering og deponering 6 6.1.2.1 Stabilisering 6 6.1.2.2 Deponering 8 6.2 Saenstilling av kostnader for utføring av tiltak 10 6.3 Kostnader so ikke kan knyttes til utførelse av tiltak 12 6.3.1 Prosjektadinistrasjon 12 6.3.2 Forundersøkelser og kartlegging 12 6.3.3 Utvikling og inforasjon, inkl. rapportering 13 6.3.4 Oppfølging og overvåkning 13 6.4 Oppsuering av totalkostnader for pilotprosjektet i trondhei havn 14 7 NYTTEVERDI OG EFFEKT... 15 7.1 Miljøeffekt 15 7.2 Verdi av økt areal ved Trondhei havn (deponi) 15 8 ALTERNATIV DEPONERING VED NOAH LANGØYA... 16 9 KONKLUSJON... 17 10 VIDERE ARBEID... 18 11 REFERANSER... 18 Side i
1 SAMMENDRAG Pilotprosjektet i Trondhei havn har so ål å utvikle etoder for å fjerne forurensede sedienter fra havneorådet og stabilisere disse i et egnet deponi i havneorådet. I denne rapporten er det utført en analyse av kostnader og nytteverdier fra fase 1 av dette prosjektet (udring, stabilisering og deponering av 10 800 3 forurensede sedienter). I tillegg til den åpenbare nytteverdien i for av bedre vannkvalitet og indre forurensede sedienter vil et deponi ed stabiliserte asser også føre til økte havnearealer, og dered ulighet for ekstra leieinntekter for Trondhei Havn. En del av prosjektet er å utvikle etoder for å benytte restprodukter fra industrien so tilsats i stabiliseringsprosessen, i tillegg til seent so vanligvis brukes til slik stabilisering. I pilotprosjektets fase 1 har det vært utprøvd å tilsette filteraske. På denne åten har et restprodukt blitt til en ressurs når det brukes til stabilisering av forurensede sedienter. Totalkostnad for gjennoføring av tiltakene i pilotprosjektets fase 1 har vært 14 ill. og i dette er det inkludert etablering av deponi so er en kostnad på 7 ill.. Deponiet har iidlertid en kapasitet på 80 000 3. Det betyr at deponikostnaden for 10 800 3 er på ca. 1 ill.. hvis hele kapasiteten blir utnyttet. Kostnaden for udring og stabilisering i fase 1 har vært rett i underkant av 600 / 3 og det har vært udret 330 3 /døgn i gjennosnitt. Der er også beregnet en kostnad ved ideell fredrift på i størrelsesorden 300 / 3. Med ideell fredrift enes en fredrift slik den forutsettes å være i et større prosjekt (>100 000 3 ) hvor det udres ello 450-800 3 i døgnet. I et slikt prosjekt forutsettes at stabilisering foregår direkte i deponiet uten olasting og stabilisering i et ekstra betongtrau etc. Tilsats av filteraske i tillegg til seent ved stabiliseringen av sedientene har ført til en erkostnad på 43 / 3 saenlignet ed tilsats av bare seent. Hovedårsaken til erkostnaden er at ed det tilgjengelige utstyret var det kun ulig å blande inn et stabiliseringsiddel av gangen. I tillegg er filterasken eget lett slik at innblandingen er noe er koplisert. Hvis det bygges et blandingsutstyr hvor det er ulig å blande inn seent og filteraske satidig vil erkostnaden kunne nære seg 7 / 3 (transportkostnaden). Ved tilsats av avfallsstoffer i stabiliseringsprosesser, bør iniu denne erkostnaden dekkes av en avgift for slikt avfall. Ved videre utvikling og forbedring rundt prosessen ved å tilsette/blande inn filteraske, bør også udringskapasiteten kunne økes og dette vil også gi en positiv gevinst til økonoien i slike prosjekter. Levering til NOAH ville ha kostet er enn stabilisering og deponering av de 10 800 3 forurensede sedientene fra fase 1. De forurensede sedientene åtte uansett udres slik at kostnad for stabilisering og deponering vil ligge på i underkant av 6 ill. saenlignet ed en kostnad i overkant av 8 ill. for å få assene til Langøya. I tillegg har det stabiliserte deponiet også en salgsverdi. Totalt er det planlagt å opparbeide et nytt areal ved Pir II på 40 daa. 25 daa av dette vil bli etablert på stabiliserte forurensede sedienter i pilotprosjektet. Resten vil bli fylt ut ed annen asse. Fase 2 av udringen og stabiliseringen planlegges å starte opp i slutten av 2003. Når deponiet er fylt opp og stabiliseringen er avsluttet i 2004 vurderes det 25 daa nye arealet etablert på stabiliserte asser ha en salgsverdi på o lag 10-12,5 illioner NOK. Side 1
2 INNLEDNING Pilotprosjektet i Trondhei havn er ett av fe pilotprosjekter so er initiert og delvis finansiert av Statens forurensningstilsyn. Pilotprosjektet er et saarbeid ello Trondhei Havn, Scandiaconsult, Seler Skanska og DNV Consulting. Pilotprosjektet i Trondhei Havn er delt opp i følgende fire hovedaktiviteter: 1. Tiltaksanalyse (systeatisk vurdering og prioritering av tiltaksoråder) 2. Tiltaksgjennoføring (assestabilisering og rensing) 3. Økonoisk/juridisk analyse (kost-nytte analyse sat vurdering av tiltaksfond) 4. Overvåkning, dokuentasjon og inforasjon. Denne rapporten ohandler en kost-nytte analyse av udring, stabilisering og deponering av forurensede sedienter fra pilotprosjektets fase 1. I fase 1 er 10 800 3 sedienter udret i Ilsvika og stabilisert og deponert i det etablerte deponiet ved Pir II. Kostnader knyttet til de utførte tiltakene i pilotprosjektets fase 1 er analysert. Kostnader so ikke direkte kan knyttes til utførelse av tiltak er skilt ut. 3 BAKGRUNN 3.1 Miljøtilstanden ved Trondhei Havn Tidligere utførte analyser av innhold av iljøgifter fra Trondhei havn og ogivelser i Trondheisfjorden viser at sedientene i gjennosnitt er arkert forurenset (tilstandsklasse III etter SFTs klassifisering). Iidlertid er det svært store variasjoner i de ulike lokalitetene. I pilotprosjektet er det utarbeidet fire abisjonsnivåer (iljøål) for Trondhei Havn: Abisjonsnivå 0: Det foretas ikke noen tiltak i de forurensede sedientene i Trondhei havn og ogivelsene i Trondheisfjorden ( null-alternativet ). Eventuell forbedring av iljøtilstanden i sedientene vil være avhengig av at det foregår en tildekking av de forurensede sedientene so følge av sedientasjon. Abisjonsnivå 1: Spredning av iljøgifter til andre oråder fra de est belastede (forurensede) arealene skal ikke forekoe. Abisjonsnivå 2: Trondhei havn og ogivelser i Trondheisfjorden skal ha en iljøkvalitet so sier egnethet for fiske og fangst. Dette sies ved at alle kostholdsråd skal kunne opphves innen 10 år etter at tiltak for å nå dette ålet er utført. Abisjonsnivå 3: Tilstanden i Trondheis havn og ogivelser i Trondheisfjorden skal forbedres slik at iljøgifter i fjorden ikke har noen økologisk effekter på biota (fisk, skalldyr, alger etc.) I tiltaksanalysen for Trondhei havn og ogivelser (rapport 2003-012 fra pilotprosjektet, utarbeidet av DNV) frekoer det at i delorådet Fagervika-Ilsvika er sedientene forurenset. Side 2
3.2 Miljøtilstanden ved Fagervika-Ilsvika Delorådet Fagervika-Ilsvika er forurenset av både tungetaller og organiske iljøgifter. Lokaliteten har nylig fått innført kostholdsråd for konsu av blåskjell på grunn av høye PAHkonsentrasjoner i blåskjell (PAH = Polysykliske aroatiske hydrokarboner). Den viktigste kilden for tungetallforurensning antas å være tidligere utslipp/duping fra Killingdal Grubeselskap. Forurensingsnivået fra tungetaller varierer fra tilstandsklasse II til V i sedientene. Ved Ilsvika so ligger i sør på lokaliteten er sedientene hovedsakelig forurenset ed organiske iljøgifter, spesielt PAH, PCB (polyklorerte bifenyler) og TBT (tributyltinn). PAH og PCB ligger i tilstandsklasse III til V, de høyeste verdiene er ved Ila Pir. TBT ligger til dels svært høyt (opp ot 200 ganger over grensen til tilstandsklasse V). Også for TBT er de høyeste verdiene funnet ved Ila Pir. I pilotprosjektets fase 1 ble det vurdert at Ilsvika var et egnet sted å starte udringen av forurensede sedienter. 4 BESKRIVELSE AV PILOTPROSJEKTETS FASE 1 4.1 Mudring Til udringen i Ilsvika er det benyttet en spesiell lukket grabb so er utviklet for udring av forurensede sedienter. Grabben er lukket for å unngå spredning av forurensning når sedientene tas opp fra sjøbunnen. Grabbudring har den fordel at sedientene kan tas opp ed et lavere vanninnhold enn ved for eksepel sugeudring. Med den grabben so er brukt i Trondhei fjernes lag ed en tykkelse på ca. 50 c av gangen. Grabben styres ed GPS so gir nøyaktig posisjonering og ulighet for selektiv udring av forurensede sedienter. Oppudrede sedienter ble lastet i en tett lekter so fraktet assene til Pir II ved deponiet. Det har i fase 1 blitt udret 10.800 3 forurensede sedienter fra Fagervika-Ilsvika over et areal på ca. 10.000 2, dvs. at gjennosnittlig udringsdybde har vært ca. 1. 4.2 Stabilisering Ved Pir II har sedientene blitt stabilisert før de er blitt deponert. Stabiliseringen gir en aftig reduksjon av utlekking av iljøgifter og gir satidig en økt bæreevne. Den økte bæreevnen gjør det ulig å seinere etablere for eksepel et containeroråde eller enklere bygninger på sedientene. Stabiliseringen av de forurensede sedientene er utført i egne blandekar før sedientene plasseres i deponiet. Ved stabilisering benyttes seent og eventuelt et annet tilslagsateriale og blandingsforholdet ello disse tilpasses aterialet so skal stabiliseres. I pilotprosjektet har det vært fokus på å undersøke uligheten for å anvende lokalt tilgjengelig produksjonsavfall so en del av tilslagsaterialet. Filteraske fra Norske Skog på Skogn har vært testet ut so aktuelt tilslagsateriale. Side 3
4.3 Deponering Trondhei Havn har etablert et strandkantdeponi ved Pir II. Tillatelse til å deponere forurensede sedienter er gitt i tillatelse fra Fylkesannen i Sør-Trøndelag, datert 6. april 2001. Deponiet består av en steinfylling ytterst, etterfulgt av sandfilter og fiberduk so holdes på plass av et steinlag på innsiden. Deponiet ble etablert i 2001. Deponering av sedienter fra Ilsvika i pilotprosjektets fase 1 startet i deseber 2002 og ble sluttført i februar 2003. Deponiets volu er på totalt på 40 000 3 ed nåværende tillatelse so tillater fylling opp til LAT (laveste astronoiske tidevann) og 80 000 3 hvis det gis tillatelse til å fylle helt opp. 5 FORVENTEDE KOSTNADER I PILOTPROSJEKTET I forkant av pilotprosjektet er det satt opp estiat av forventet kostnad for udring, transport, stabilisering og deponering av forurensede sedienter. Kostnadene har vært basert på erfaringer fra tilsvarende tiltak utført i Norge, eller når slike tiltak ikke er utført i Norge kostnader i utlandet. For det aktuelle orådet ved Ilsvika har følgende kostnader vært anslått: Ca. 150,- / 3 sedient for udring i Ilsvika og transport til deponi ved Pir II. Det er da regnet i faste (teoretiske) 3. Ca. 150,- / 3 sedient i tilleggskostnad for stabilisering, dvs. ekstra kostnad i forhold til o sedientene deponeres direkte etter udring. Det vil si at den totale kostnaden for udring, transport, stabilisering og deponering er anslått til ca. 300 / 3 sedient. I tillegg koer etablering av strandkantdeponi. Trondhei havn har oppgitt en kostnad på 7 illioner for etableringen av deponiet (se kapittel 6.1.2.2). 6 REELLE KOSTNADER I PILOTPROSJEKTET Pilotprosjektet har so forål å utvikle nye og forbedre eksisterende etoder for stabilisering av forurensede sedienter. I forhold til et noralt tiltak i forurensede sedienter ed konvensjonell teknologi og utprøvde etoder, har pilotprosjektet hatt vesentlig større kostnader innen etodeutvikling, prosjektplanlegging, dokuentasjon og adinistrasjon. For beregning av reelle kostnader har det derfor vært vesentlig å skille ut de kostnader so vil edgå i et noralt tiltak og de ekstra kostnader so pilotprosjektet har edført. Side 4
6.1 Utførelse av tiltak Totalt er det blitt tatt opp 10 800 3 forurensede sedienter i fase 1. Totalkostnaden for utførelsen av tiltaket har vært 7 ill. (se figur 2, side 12). 6.1.1 Mudring Salet kostnad for udring av 10 800 3 i fase 1 har vært 1,9 ill.. Kostnader for etablering av udringsrigg vil variere fra sted til sted, eksepelvis vil kostnaden være avhengig av transportavstanden for udringsriggen. Siden etableringskostnaden er usikker ht en saenligning ed andre prosjekter, sat at den utgjør en liten del av totale udringskostnader ved store udringsengder (utgjør ca. 2% ved udring av 100 000 3 asse), er denne ikke tatt ed i beregning av udringskostnad per 3 forurenset sedient. Driftskostnader for udringsanlegget er faste kostnader so påløper, uansett o det utføres udring eller ikke. Driftskostnaden har vært 198 000 for 33 dagers drift i fase 1. 198 000 Døgnskostnad for drift av udringsanlegg blir da: 33 dager = 6 000 døgn Det presiseres at i de 33 arbeidsdagene so legges til grunn for beregning av døgnskostnad for drift av udringsanlegget, er også 5 dager udringsstopp inkludert. Denne stansen skyldtes tekniske probleer vedrørende tilsats av filteraske i stabiliseringsprosessen. Kostnadene for selve udringsaktiviteten (eksklusive etablering) har vært 1,26 ill. for udring av 10 800 3, det betyr en fast kostnad på 117 / 3 udret asse. Mudringskostnaden er beregnet so suen av døgnskostnad for drift av udringsanlegget og fast kostnad per 3 sedient so udres (117 / 3 ). Mudringskostnad ved udringskapasitet 800 3 /døgn: 6 000 800 døgn 117 3 3 125 døgn + = 3 Mudringskostnad ved udringskapasitet 450 3 /døgn: 6 000 450 døgn 117 3 3 130 døgn + = 3 Side 5
6.1.2 Stabilisering og deponering Kostnader knyttet til stabiliseringsprosessen er besevet i kapittel 6.1.2.1 og kostnader knyttet til etablering av deponiet er besevet i kapittel 6.1.2.2. 6.1.2.1 Stabilisering Tabell 1 viser fordelingen av kostnadene på 4,5 ill. knyttet til entreprenørens arbeid i stabiliseringsprosessen. Tabell 1 Fordeling av kostnader i stabiliseringsarbeidet Besivelse Andel av kostnad i % Forberedende arbeider og rigg (inkl. etablering av betongtrau) 10 % Stedlig arbeidsledelse 3 % Etablering og frakt 5 % Nedrigging og frakt 5 % Stabilisering 27 % Produksjonskontroll 2 % Seent (inkl. va) 16 % Transport/olasting av filteraske 2 % Innkvartering av personell 2 % Maskiner, duper, graver 28 % Su (100 %) Postene Etablering og frakt og Nedrigging og frakt er stedsavhengige da de innebærer fraktkostnader, sat etablering av selve stabiliseringsutstyret. For stabilisering av en indre engde sedienter so i pilotprosjektet blir kostnadsandelen for rigg og frakt høy. Posten Stabilisering (1,21 ill. ) ofatter kostnader knyttet til personell, askiner, diesel etc. i selve stabiliseringsprosessen og vil være direkte saenlignbar ed andre tilsvarende prosjekter og er derfor tatt ed videre i kost-nytte analysen. Ut fra denne posten kan an beregne en døgnskostnad for stabiliseringsriggen. Produksjonskontroll har vært en selvpålagt kvalitetskontroll fra utførende entreprenør so ikke nødvendigvis er saenlignbar i andre lignende prosjekter. Denne kvalitetskontrollen vil også være relativt uavhengig av engde so udres. Utfyllende kvalitetskontroll i regi av Scandiaconsult er ikke edregnet i denne posten. Side 6
1 210 000 Døgnskostnad for stabiliseringsprosessent blir da: 33 dager = 36 700 døgn I pilotprosjektet har tilsats av filteraske fra Norske Skog vært en ekstrakostnad i stabiliseringsprosessen. Prosjektet har hentet filterasken kostnadsfritt fra Norske Skog på Skogn, en hvert lass ed aske innebærer en transportkostnad på 3 000. Forbruket har vært ett lass per døgn, og dette gir en døgnkostnad på 3 000 /døgn. Tilsats av filteraske i tillegg til seent har ført til driftsprobleer under stabiliseringsprosessen ved pilotprosjektet. På grunn av at filterasken har lavere egenvekt har innblåsningshastigheten vært betydelig lavere enn for seenten. Dette har resultert i at udringsarbeidet har hatt et tak på 450 3 /døgn for å få det ønskede forhold ello sedienter/seent og filteraske. Ved tilsats av kun seent var ikke innblanding i sedientene noe proble og udringskapasiteten økte til 800 3 /døgn. Driftskostnad for stabilisering ved udringskapasitet 800 3 /døgn (kapasitet so oppnås ved tilsats av kun seent): 36 700 døgn = 46 3 3 800 døgn Driftskostnad for stabilisering ved udringskapasitet 450 3 /døgn (kapasitet so oppnås ved tilsats av seent og filteraske): 36 700 døgn = 82 3 3 450 døgn Ved tilsats av filteraske har so nevnt ovenfor udringskapasiteten åtte reduseres til 450 3. Med en transportkostnad på 3 000 per lass filteraske gir dette følgende ekstrakostnad ved tilsats av filteraske: 3000 = 450 3 7 3 Iidlertid har tilsats av filteraske vært et viktig eleent i dette prosjektet, sett ut fra et forsknings- og utviklingsperspektiv. I fratiden vil det iidlertid være aktuelt at eier av slikt avfall vil bli pålagt en deponiavgift for å levere slikt avfall. Dette vil gi stor innvirkning på økonoien for å bruke filteraske so tilsatsstoff i en stabiliseringsprosess. Side 7
Ved innblanding av filteraske har blandingsforholdet vært: 80 kg seent + 40 kg filteraske 3 forurensede sedieenter Seenten koster 820 /tonn. Seentkostnad per 3 forurenset sedient blir da: 820 tonn 0,08 tonn = 66 3 3 Totalkostnad for stabiliseringsprosesser er suen av aterialkostnad, seent og evt. filteraske, og driftskostnader for stabiliseringsprosessen. Total stabiliseringskostnad ved udringskapasitet 800 3 /døgn (tilsats av kun seent): 66 seent + drift = 3 ( ) 46 3 ( ) 112 3 Total stabiliseringskostnad ved udringskapasitet 450 3 /døgn (tilsats av seent og filteraske): 66 3 ( seent) + 7 3 ( filteraske) + 82 3 ( drift) 155 3 = Dette viser at tilsats av filteraske har ført til en erkostnad på 43 / 3 i fase 1. Hovedårsaken til erkostnaden er at ed det tilgjengelige utstyret var det kun ulig å blande inn et stabiliseringsiddel av gangen. I tillegg er filterasken eget lett slik at innblandingen er noe er koplisert. Hvis det bygges et blandingsutstyr hvor det er ulig å blande inn seent og filteraske satidig vil erkostnaden kunne nære seg 7 / 3 (transportkostnaden). Ved tilsats av avfallsstoffer i stabiliseringsprosesser, bør iniu denne erkostnaden dekkes av en avgift for slikt avfall. Ved videre utvikling og forbedring rundt prosessen ved å tilsette/blande inn filteraske, bør også udringskapasiteten kunne økes og dette vil også gi en positiv gevinst til økonoien i slike prosjekter. 6.1.2.2 Deponering Trondhei havn har etablert deponiet på Pir II og dette arbeidet er estiert til en kostnad på 7 illioner oner, so besevet i revidert søknad til SFT, ref. /3/. Deponiet på Pir II ble etablert av Trondhei Havnevesen allerede i 2000 og det ble lagt in 20 000 3 forurenset asse i deponiet i ai/juni 2001. Denne assen er ikke stabilisert. Dette representerer en kostnad på o lag 2 illioner og dette er inkludert i de 7 illionene so er besevet ovenfor. Side 8
I tillegg ble det under fase 1 nødvendig å forsterke deponiet. Arbeidet bestod bl.a. i å legge inn ekstra geotekstil ed filter. Noe avvanningsutstyr ble også ontert for å føre vann fra udringslekteren inn i deponiet. Arbeidet ble utført av eksterne entreprenører på oppdrag av Trondhei Havn og edførte kostnader på 0,4 ill.. Det ble deretter ikke lagt inn asse i noe særlig grad før pilotprosjektet ble etablert i 2002 og i løpet av 2003 blir olag 20 000 3 forurenset asse lagt inn i deponiet og 10 800 3 av dette er stabilisert i fase 1 av pilotprosjektet. I neste fase av pilotprosjektet vil det bli utført forsøk på stabilisering av asser direkte i deponiet. Side 9
6.2 Saenstilling av kostnader for utføring av tiltak Det er ulig å sette opp en saenstilling av kostnadsfordelingen for utføring av tiltak i pilotprosjektets fase 1. Dette er vist i Figur 1 og Figur 2 nedenfor. Fordelingen er basert på tall fra utførende entreprenør (tall for udring og stabilisering) og Trondhei Havn (tall for deponi). Posten annet på 0,2 ill. inneholder kostnader til øter og reiser, sat bruk av spisskopetanse hos konsulenter. Saenstilling av kostnader for utføring av tiltak inkl. etablering av deponi Annet 0,2 ill. (1 %) Mudring 1,9 ill. (14 %) Deponi 7,4 ill. (53 %) Stabilisering 4,5 ill. (32 %) Figur 1 Kostnadsfordeling for utføring av tiltak i fase 1 (10 800 3 ), inklusive kostnad for etablering av deponi (totalt 14 ill. ). Man ser her at kostnad til etablering av deponiet utgjør en svært stor del av det totale kostnadsbildet hvis en isolert ser på de 10 800 3 so ble udret i fase 1. En å iidlertid huske på at deponiet har en kapasitet på 80 000 3. Det betyr at deponikostnaden for 10 800 3 er på ca. 1 ill.. hvis hele kapasiteten blir utnyttet. Deponiet på Pir II ble etablert før pilotprosjektet startet og kan derfor holdes utenfor kostnadsbildet for å få et bedre bilde av fordelingen ello udrings- og stabiliseringsarbeidet. Dette er vist i Figur 2. Kostnader i forbindelse ed forsterkning av deponiet er iidlertid edtatt fordi disse påløpte under pilotprosjektet. Side 10
Totale kostnader for gjennoføring av tiltakene i fase 1 er 14 ill., inklusive etablering av deponi (se figur 1). Totale kostnader for gjennoføring av tiltakene i fase 1 eksklusive etablering av deponi er 7 ill. (se figur 2). Saenstilling av kostnader for utføring av tiltak ekskl. etablering av deponi Mudring 1,9 ill. (27 %) Ekstra kostnad deponi 0,4 ill. (6 %) Annet 0,2 ill. (3 %) Stabilisering 4,5 ill. (64 %) Figur 2 Kostnadsfordeling for utføring av tiltak i fase 1, eksklusive kostnad for etablering av deponi (totalt 7 ill. ). Side 11
6.3 Kostnader so ikke kan knyttes til utførelse av tiltak I tillegg til kostnader til selve utførelsen er det også kostnader til Prosjektadinistrasjon Forundersøkelser og kartlegging Utvikling og inforasjon, inkl. rapportering Oppfølging og overvåkning Fordelingen av disse kostnadene er vist i figur 3. Kostnader so ikke er knyttet til utførelse av tiltak Oppfølging og overvåking 0,8 ill. (24 %) Prosjektadinistrasjon 0,3 ill. (9 %) Forundersøkelser og kartlegging 0,8 ill. (24 %) Utvikling og inforasjon, inkl. rapportering 1,4 ill. (43 %) Figur 3 Kostnadsfordeling for kostnader so ikke kan knyttes til utførelse av tiltak (totalt 3,3 ill. ). 6.3.1 Prosjektadinistrasjon Prosjektadinistrasjon innbefatter øter, prosjektledelse etc. Til dette har edgått 0,3 ill.. 6.3.2 Forundersøkelser og kartlegging Forundersøkelser har bl.a. bestått av laboratorietester hvor en har testet ut forskjellige blandinger av sedient og stabiliserende tilsatser (seent, filteraske og iosilika). Det er utført Side 12
ofattende tester både på stabilitet og utlekking hvor alle relevante koponenter er analysert på akeditert kjeisk laboratoriu. Kartleggingsarbeidet i pilotprosjektet har i stor grad basert seg på data hentet fra NGUs rapport o forurenset grunn og sedienter, ref. /5/. Det er kun tatt noen få prøver i tillegg i Ilsvika for å få en bedre oversikt over forurensningen i sedientene. Av denne grunn vil ikke kostnaden forbundet ed kartleggingsarbeid egentlig gjenspeile den ressursbruken en slik kartlegging vil edføre. Erfaringen fra gjennoføring av pilotprosjektets fase 1 viser at an ed fordel kan legge ytterligere vekt på kartleggingsarbeidet før udringsarbeidet starter. Dette vil gi økte kostnader for kartlegging, en vil øke kvaliteten på udringsarbeidet slik at en unngår å udre i rene oråder eller dypere enn det forurensede laget. Spesielle faktorer so er viktig å kartlegge i detalj og so kan forbedres er: - Dybde av forurensningene - Konsentrasjon av forurensningene - Kotekart for havbunnen Til forundersøkelser og kartlegging er det edgått 0,8 ill.. 6.3.3 Utvikling og inforasjon, inkl. rapportering Det er brukt ressurser på å utvikle en optial stabilisering i Trondhei havn. De enkelte koponentene (stabiliseringsutstyr, blandekar etc.) har vært forholdsvis standardisert. Utfordringen har frest vært å kobinere de enkelte koponentene slik at de blir en fungerende helhet. Inforasjon har vært prioritert. Det er laget en egen inforasjonsbrosjyre på både norsk og engelsk o prosjektet. En inforasjonsstrategi er også utarbeidet. Flere rapporter er laget: Tiltaksanalyse (hvor trengs tiltak i Trondhei havn) Kost-nytteanalyse (denne rapporten) Juridisk utredning o tiltaksfond for å finansiere opprydding i Trondhei havn I denne posten inngår også verifikasjon, dvs. overordnet kvalitetskontroll av arbeider og dokuenter. Til utvikling og inforasjon, inkl. rapportering er det edgått 1,4 ill.. 6.3.4 Oppfølging og overvåkning Oppfølgingen har bl.a. bestått i kontroll av stabiliserte asser i deponiet og opptak av prøver fra deponiet for testing på laboratoriu. Laboratorietestene har i prinsipp vært de sae so i forundersøkelsen, dvs. tester av stabilitet og av utlekking. Side 13
Overvåkningen har bestått av: Turbiditetsålinger i udringsoråde og utenfor deponiet Sedientfeller Seipereable ebraner Sedient- og vannprøvetaking Overvåking har vært utført både i udringsorådet og utenfor deponiet. Prøver er analysert på akeditert laboratoriu. Kostnader i forbindelse ed overvåkning foreslås ligge på et slikt nivå so de har gjort i pilotprosjektet. Overvåkningen bør ha et slikt ofang for å sie kvaliteten på det arbeidet so gjøres og for å ved behov raskt få iverksatt korrigerende tiltak. Til oppfølging og overvåking er det i fase 1 edgått 0,8 ill.. 6.4 Oppsuering av totalkostnader for pilotprosjektet i Trondhei havn Figur 4 viser kostnadsfordelingen for de totale kostnadene i pilotprosjektets fase 1, inkludert etablering av deponi. Kostnadsfordeling pilotprosjektet Trondhei havn Fase 1 inkl. etablering av deponi Utvikling og Forundersøkelser inforasjon, inkl. og kartlegging rapportering* 0,8 ill. 1,4 ill. (5 %) (8 %) Prosjektadinistrasjon 0,3 ill. (2 %) Oppfølging og overvåkning 0,8 ill. (5 %) Utførelse av tiltak 14 ill. (80 %) *Inkludert tiltaksanalyse, kost-nytteanalyse og verifikasjon Figur 4 Kostnadsfordeling av totalkostnader for pilotprosjektet i Trondhei Havn i fase 1, inkl. etablering av deponi (totalt 17,3 ill. ). Side 14
7 NYTTEVERDI OG EFFEKT 7.1 Miljøeffekt Pilotprosjektets fase 1 har hatt en klar iljøeffekt i orådet rundt Ilsvika so i utgangspunktet var relativt hardt belastet ed forurensning, spesielt tungetaller, PAH og PCB. Tabell 2 viser engde iljøgifter so er blitt tatt opp ved udring i Ilsvika i fase 1 basert på sedientkjerner so ble tatt opp og analysert i forkant av udringen. Tabell 2 Mengde iljøgifter tatt opp ved Ilsvika i fase 1 (basert på prøvetaking før udring). Stoff Middelverdi av konsentrasjon i sedient [g/kg] Mudret engde [ 3 ] Egenvekt [kg/ 3 ] Tørrvekt av sedientene [%] Mengde [kg] Cd 1,0 10 800 1 800 60 11 Cu 137,7 10 800 1 800 60 1 607 Pb 155,8 10 800 1 800 60 1 817 Hg 0,6 10 800 1 800 60 6 PAH (EPA 16) 2,9 10 800 1 800 60 34 PCB-7 0,1 10 800 1 800 60 0,6 Det har også blitt fjernet noe TBT, en tallene her er noe usie og er derfor ikke tatt ed i denne rapporten. Det er vanskelig å gi noen direkte tall på nytten av å fjerne forurensede sedienter i Ilsvika. Orådet forventes iidlertid å bli er attraktivt for bading (strandsonen kan tas i bruk av beboere) og fiske. 7.2 Verdi av økt areal ved Trondhei havn (deponi) I tillegg til den åpenbare iljøeffekten ved å fjerne forurensede sedienter i havneorådet, vil tiltaket også indirekte ha en nytteverdi for Trondhei havn. Denne nytteverdien vil være i for av økte havnearealer i deponiorådet og dered en ulighet for økte leieinntekter for disse arealene. Totalt er det planlagt å opparbeide et nytt areal ved Pir II på 40 daa. 25 daa av dette vil bli etablert basert på stabiliserte forurensede sedienter i pilotprosjektet. Resten vil bli fylt ut ed annen asse. Orådet er regulert til godshåndteringsoråde i den kounale reguleringsplan og er ent brukt til containeroråde. I følge Trondhei Havn er det vanskelig å estiere en eksakt verdi av dette, i for av leieinntekter. Før orådet kan tas i bruk, å det etableres fast dekke sat et Side 15
overvannssyste. Det er også planlagt å etablere et ottaksanlegg for gass i deler av orådet, en dette prosjektet er ikke ferdig vurdert. Et slikt gassanlegg vil føre ed seg visse restriksjoner på annen aktivitet og eventuell bebyggelse i nærheten. Hvis orådet ikke var regulert til godshåndtering, kunne toten selges fritt på det private arked til lager eller industriforål. I følge Meglerhuset Nylander kan verdien til et slikt oråde (25 dekar havneoråde uten direkte tilknytning til kai) estieres til 400-500 / 2. Dette vil kunne gi en salgsinntekt på o lag 10-12,5 illioner oner. Det å iidlertid understrekes at det i Trondhei finnes svært lite referansesalg i dette orådet og at denne salgssuen derfor å betraktes so et grovt estiat. Derso assene ikke stabiliseres vil orådet fortsatt kunne brukes til enklere typer av godshåndtering, en et slikt deponi vil bestå av relativt løs innfylling so vil ha store setninger i flere år. Dette betyr at legging av fast dekke å avventes i lengre tid (antagelig flere år), sat økte vedlikeholdskostnader pga sprekker i asfaltdekke forårsaket av setninger. 8 ALTERNATIV DEPONERING VED NOAH LANGØYA Et alternativ til stabilisering og deponering ved Pir II kan være å levere sedientene til NOAH (Norsk Avfallshåndtering) til deponering på Langøya utenfor Holestrand. NOAH Langøya har erfaring fra deponering av forurenset asse og har bl.a. ottatt forurensede sedienter fra Operatota i Oslo. For ottak av sedienter, tilsvarende det so er udret i dette prosjektet, gir NOAH et estiat på o lag 350 /tonn. Med udringsvolu på 10 800 3 og en typisk egenvekt på 1,8 vil dette gi en deponeringskostnad på o lag 6,8 illioner oner. På grunn av høyt vanninnhold i sedienter, vil slik transport åtte edføre enten ekstra investeringer i for av et ekstra skott i en lekter for å kunne håndtere en såpass flytende asse (eller bruke selvlossende båt), eller investering i for av avvanningsutstyr for å avvanne sedientene før de transporteres til Langøya. Av denne grunn vil transport av slik asse fra Trondhei edføre forholdsvis store ekstrakostnader, estiert til i størrelsesorden 75-100 /tonn, ref. /6/. Dette gir en total kostnad på 425-450 /tonn forurenset sedient (765-810 / 3 ) so skal deponeres på NOAH Langøya. Det betyr at salet kostnad for transport på lekter fra Trondhei og deponering på NOAH Langøya for 10 800 3 sedienter vil være i størrelsesorden 8,3 til 8,7 illioner. Side 16
9 KONKLUSJON Totalkostnad for gjennoføring av tiltakene i pilotprosjektets fase 1 er på 14 ill. og i dette er det inkludert etablering av deponi so er en kostnad på 7 ill.. Bare en liten del av deponiet er fylt opp i fase 1 og etableringskostnadene vil derfor være en stor del av kostnadene til gjennoføring av tiltak. En å iidlertid huske på at deponiet har en kapasitet på 80 000 3. Det betyr at deponikostnaden for 10 800 3 er på ca. 1 ill.. hvis hele kapasiteten blir utnyttet. I tabell 3 er enhetskostnader for udring og stabilisering saenstilt (etablering av deponi inngår ikke). Kostnadene er presentert so ideell fredrift og reell fredrift. Ideell fredrift er antatte enhetskostnader for et større prosjekt (>100 000 3 ) ed stabilisering direkte i deponiet, dvs. at en ikke trenger olasting og ekstra betongtrau etc. Reell fredrift er de reelle enhetskostnadene for pilotprosjektet (10 800 3 ) so inkluderer blanding i kar, transporter og olastinger på land, prøving og feiling etc. Tabell 3 Oppsuering av enhetspriser for udring og stabilisering i fase 1. Ideell fredrift* Reell fredrift Koentar i pilotprosjektet Fredrift 450-800 3 /døgn 330 3 /døgn Lavere reell fredrift pga. stopp og diverse udring plunder. Mudringskostnad Stabiliseringskostnad 139-144 / 3 (total udringskostnad 125-130 / 3 i henhold til kap. 6.1.1 + stedlig arbeidsledelse 14 / 3 ) 176 / 3 I kostnad for ideell fredrift saenlignet ed reell fredrift er følgende poster ikke ed: Hensyn til lavere fredrift Rigg/etablering 155-198 / 3 413 / 3 I kostnad for ideell fredrift saenlignet total stabiliseringskostnad 112-155 / 3 i ed: ed reell fredrift er følgende ikke tatt henhold til kap. 6.1.2.1 Hensyn til lavere fredrift + stedlig arbeidsledelse Rigg/etablering + nedrigging + frakt 14 / 3 + va for Betongtrau +rigging seent 13 / 3 + produksjonskontroll 6 / 3 + innkvartering personell 10 / 3 Olasting/transport på land (Maskiner, duper, graver) 294-342 / 3 589 / 3 Su kostnad * Ideell fredrift viser hva kostnaden vil kunne tenkes å bli i større prosjekter (>100.000 3 ), laveste pris er for innblanding ed seent (800 3 /døgn udres) og høyeste pris er for innblanding ed seent og filteraske (450 3 /døgn udres). Kostnader for udring og stabilisering pr. 2 sjøbunn vil otrent være sae beløp so pr. 3 da gjennosnittlig udringsdybde har vært ca. 1, dvs. at ca. 10.000 2 sjøbunn er sanert. Side 17
Hvis levering av filteraske til deponi i fretiden blir belagt ed en deponiavgift, vil dette kunne føre til at alternativ bruk/gjenbruk av slikt avfall, f. eks. so tilslagsstoff ved stabilisering av forurensede sedienter. Hvis det er ulig å utvikle et blandingsverk so tilsetter seent og filteraske satidig under stabiliseringsprosessen, vil erkostnad ved tilsats av filteraske kunne reduseres fra 43 / 3 til nærere 7 / 3 (transportkostnaden). Levering til NOAH, Langøya ville ha kostet er enn stabilisering og deponering av de 10 800 3 forurensede sedientene. De forurensede sedientene åtte uansett udres slik at kostnad for stabilisering og deponering vil ligge på i underkant av 6 ill., saenlignet ed en kostnad i overkant av 8 ill. for å få assene til Langøya. I tillegg vil det stabiliserte deponiet også ha en salgsverdi når det er ferdigstilt. 10 VIDERE ARBEID I slutten av 2003 starter fase 2 av pilotprosjektet. Deponiet planlegges da fylt helt opp ed stabiliserte forurensede sedienter. I fase 2 skal stabiliseringen foregå direkte i deponiet. Deponiet skal avsluttes og klargjøres til godshåndteringsoråde eller lignende. Det vil bli laget en rapport ed kost-nytte analyse fra fase 2 hvor oppnådd iljøforbedring av hele tiltaket vil inngå, og hvor totalkostnaden for arbeidene blir analysert opp ot den økte eiendosverdien. 11 REFERANSER /1/ Pilotprosjektet i Trondhei havn; Tiltaksanalyse for opprydding i forurensede sedienter i Trondhei havn og ogivelser. Delrapport nr.: 2003-012, rev. 01 /2/ Pilotprosjektet i Trondhei havn; Årsrapport nr.: 2003-01, rev. 01. /3/ Opprydding i forurensede sedienter i Trondhei havn, Revidert søknad o pilotprosjekt, 07-06-2002 /4/ Seler Skanska AS; Pilotprosjekt Trondhei, kostnader etter fase 1, 04.05.03 /5/ NGU; Forurenset grunn og sedienter i Trondhei koune: Datarapport, Rapport nr. 200.115 /6/ Pers. ed. Kajsa Onshuus, NOAH Langøya - o0o Side 18
Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2003-10-31 64501506 Godkjent av: Organisasjonsenhet: DNV Consulting, SHE Erling Svendby Manageent, Trondhei og Høvik Oppdragsgiver: Trondhei havn Oppdragsgiver ref.: Jan Angelsen DET NORSKE VERITAS AS DNV Consulting Veritasveien 1 1322 HØVIK, Norge Tel: +47 67 57 99 00 Fax: +47 67 57 99 11 http://www.dnv.co Org. No: NO945 748 931 MVA Saendrag: Pilotprosjektet i Trondhei havn har so ål å utvikle etoder for å fjerne forurensede sedienter fra havneorådet og stabilisere disse i et egnet deponi i havneorådet. I denne rapporten er det utført en analyse av kostnader og nytteverdier fra fase 1 av dette prosjektet (udring, stabilisering og deponering av 10 800 3 forurensede sedienter). I tillegg til den åpenbare nytteverdien i for av bedre vannkvalitet og indre forurensede sedienter vil et deponi ed stabiliserte asser også føre til økte havnearealer, og dered ulighet for ekstra leieinntekter for Trondhei Havn. En del av prosjektet er å utvikle etoder for å benytte restprodukter fra industrien so tilsats i stabiliseringsprosessen, i tillegg til seent so vanligvis brukes til slik stabilisering. I pilotprosjektets fase 1 har det vært utprøvd å tilsette filteraske. På denne åten har et restprodukt blitt til en ressurs når det brukes til stabilisering av forurensede sedienter. Tilsats av filteraske har gitt en erkostnad i pilotprosjektet pga. transportkostnader, sat øket tidsforbruk ved stabilisering i forhold til bruk av bare seent. Man ser for seg at produksjonskapasiteten kan økes ved å odifisere stabiliseringsriggen og ved å utføre stabiliseringen direkte i deponiet. Rapport nr.: Enegruppe: 2003-0763 Forurensede sedienter Indekseringsterer Rapporttittel: Pilotprosjektet i Trondhei Havn - Kost-nytte - analyse, fase 1 Utført av: Marit Brånås, DNV Trondhei ed bistand fra Henrik Linders, Seler Skanska Verifisert av: Jens Laugesen, DNV Høvik Forurensede sedienter Kost-nytte analyse Mudring Massestabilisering Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet, dvs. fri distribusjon innen DNV etter 3 år Strengt konfidensiell Dato for denne revisjon: Rev. nr.: Antall sider: 31.10.2003 01 19 Fri distribusjon